NO20101386L

NO20101386L - Aktiverbar bronnsikringsventil og fremgangsmate

Info

Publication number: NO20101386L
Application number: NO20101386A
Authority: NO
Inventors: Walter S Going
Original assignee: Baker Hughes Inc
Priority date: 2008-03-17
Filing date: 2010-10-07
Publication date: 2010-10-07
Also published as: AU2009225805A1; GB2470526B; GB201015085D0; US20090229814A1; WO2009117297A3; WO2009117297A2; BRPI0909116A2; US8002042B2; GB2470526A

Abstract

Det blir her beskrevet et brønnhullsverktøy. Brønnhullsverktøyet innbefatter et rør, en tannprofil på røret, minst en første aktiverbar sperre som er komplementær i forhold til tannprofilen, minst en andre aktiverbar sperre som er komplementær i forhold til tannprofilen, som hindrer bevegelse av røret når de er aktivert, og minst en aktuator i operativ kommunikasjon med den minst ene første aktiverbare sperren slik at aktivering av den minst ene aktuatoren mens den minst ene første aktiverbare sperren er aktivert og den minst ene andre aktiverbare sperren er aktivert, forårsaker bevegelse av røret.

Description

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

Hydrokarbonutvinningsindustrien benytter brønnsikringsventiler for sikkert å kunne stenge strømning fra brønner hvor f.eks. altfor høyt undergrunnstrykk ellers kan forårsake uønsket høye strømninger til overflaten. Evnen til å fjernstyre aktiveringen av slike ventiler er et ønsket trekk. I tillegg er evnen til gjentatte ganger å åpne og lukke slike ventiler uten å hente opp ventilen til overflaten også en ønsket egenskap.

KORT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

Det blir her beskrevet et brønnhullsverktøy. Brønnhullsverktøyet innbefatter et rør, en tannprofil på røret, minst én første aktiverbar sperre som er komplementær i forhold til tannprofilen, minst én andre aktiverbar sperre som er komplementær i forhold til tannprofilen, som hindrer bevegelse av røret når den er aktivert, og minst én aktuator i operativ kommunikasjon med den minst ene første aktiverbare sperren slik at aktivering av den minst ene aktuatoren mens den minst ene første aktiverbare sperren er aktivert og den minst ene andre aktiverbare sperren ikke er aktivert, forårsaker bevegelse av røret.

Videre blir det her beskrevet en brønnsikringsventil. Brønnsikringsventilen innbefatter et hus, et rør som er bevegelig inne i huset, og i operativ kommunikasjon med en ventil, minst et første profilinngrepsorgan som kan bringes i inngrep med røret, minst ett annet profilinngrepsorgan som kan bringes i inngrep med røret, og minst én aktuator. Den minst ene aktuatoren er i operativ kommunikasjon med det minst ene første profilinngrepsorganet slik at aktivering av den minst ene aktuatoren mens det minst ene første profilinngrepsorganet er i inngrep med røret, forårsaker bevegelse av røret.

Videre blir det her beskrevet en fremgangsmåte for aktivering av en brønn-ventil. Fremgangsmåten innbefatter å aktivere en første aktuator for inngrep med minst én første sperre med et rør, å aktivere en andre aktuator for å bevege den minst ene første sperren og røret i en første retning, å aktivere en tredje aktuator for inngrep med minst én andre sperre med røret for å hindre bevegelse av røret. Fremgangsmåten innbefatter videre å deaktivere den første aktuatoren og den andre aktuatoren for derved å tillate bevegelse av minst den minst ene første sperren i en andre retning, hvor den andre retningen er motsatt av den første retningen, å aktivere den første aktuatoren for inngrep med den minst ene første sperren med røret, å deaktivere den minst ene tredje aktuatoren for å frigjøre minst én andre sperre fra røret, og å aktivere den andre aktuatoren for å bevege den minst ene første sperren og røret i den første retningen.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Den følgende beskrivelse skal ikke betraktes som begrensende på noen måte. Under henvisning til de vedføyde tegningene er like elementer nummerert likt: Fig. 1 skisserer et riss i delvis tverrsnitt av den solenoidaktiverte brønn-sikringsventilen som er beskrevet her, med solenoidene energisert;

fig. 2 viser skissen i delvis tverrsnitt av sikkerhetsventilen på fig. 1 med

solenoidene de-energisert;

fig. 3 viser en skisse i tverrsnitt av en første del av en alternativ utførelses-form av en aktiverbar brønnsikringsventil;

fig. 4 viser en skisse i tverrsnitt gjennom en andre del av den aktiverbare

brønnsikringsventilen på fig. 3;

fig. 5 viser tverrsnittsskissen gjennom den første delen av brønnsikrings-ventilen på fig. 3, vist i en alternativ aktiveringstilstand; og

fig. 6 skisserer tverrsnittsskissen gjennom den andre del av den aktiverbare

brønnsikringsventilen på fig. 4 vist i en alternativ aktiveringstilstand.

DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

En detaljert beskrivelse av én eller flere utførelsesformer av den angitte anordningen og fremgangsmåten blir presentert i det følgende ved hjelp av eksempler og uten begrensninger under henvisning til figurene.

Det vises til fig. 1 og 2 hvor en utførelsesform av den aktiverbare brønn-sikringsventilen 10 som beskrives her, er illustrert. Sikringsventilen 10 innbefatter et langsgående, bevegelig strømningsrør 14 posisjonert inne i et ventilhus 18. Strømningsrøret 14 kan beveges av tre aktuatorer 22, 24,26 som her er beskrevet som solenoider, og et forspenningsorgan 30 som her beskrives som en drivfjær. Selv om aktuatorene 22, 24, 26 er beskrevet her som solenoider, kan andre aktuatorer slik som motoriserte kuleskruer eller stempler kan f.eks. brukes i alternative utførelsesformer. Strømningsrøret 14 er i operativ kommunikasjon med en klaffventil, f.eks. som vist på fig. 4 og 6, som er kjent på området og som kan aktiveres ved langsgående bevegelse av strømningsrøret 14.

Den første aktuatoren 22, heretter kalt den første solenoiden, innbefatter en første spole 34, et første stempel 38 som også her blir referert til som et første anker, og et første trykkorgen 42 som også er blir referert til som en returfjær. Den første spolen 34 er fast festet til ventilhuset 18 og det første stempelet 38 støter mot et anslag 46 som er festet til huset 18. Det første ankeret 38 er forspent i en opphullsretning i denne utførelsesformen, ved hjelp av returfjæren 42 som er komprimert mellom det første ankeret 38 og anslaget 46. Som reaksjon på energisering av den første solenoiden 22 tvinger et magnetfelt som genereres av strøm som flyter gjennom den første spolen 34, det første ankeret 38 til å bevege seg i en langsgående retning, som i denne utførelsesformen er en nedhullsretning. Bevegelsen av det første ankeret 38 forårsaker at returfjæren 42 blir komprimert for derved å øke en forspenningskraft påført det første ankeret 38 fra returfjæren 42. Et fullstendig slag av det første ankeret 38 er definert av et gap 50 mellom det første ankeret 38 og en del 54 av anslaget 46.

Gapet 50 er innstilt til å være lite sammenlignet med en fullstendig førings-lengde for strømningsrøret 14 definert ved hjelp av bevegelen til strømningsrøret 14 fra en fullstendig lukket posisjon til en fullstendig åpen posisjon av ventilen 10. Solenoider genererer, på grunn av sin beskaffenhet, mer aktiveringskraft jo mindre deleres slaglengde er. Ved å ha en liten slaglengde, blir den første solenoiden 22 i stand til å skape store krefter. Disse store kreftene er tilstrekkelig til å overvinne krefter som tvinger strømningsrøret 14 i motsatt retning. Slike krefter kan innbefatte viskøs strømningsmotstand på strømningsrøret 14 på grunn av fluidstrømning gjennom dette, trykk som virker på oppstrømssiden av ventilen og forspennings-krefter som virker på strømningsrøret 14 på grunn av forspenningsorganet 30, f.eks. Siden slaglengden til den første solenoiden 22 er mindre sammenlignet med slaglengden til strømningsrøret 14, kan flere slaglengder av den første solenoiden 22 være nødvendig for fullstendig å gjennomføre slaglengden til strømningsrøret 14. Mekanikk som tillater den første solenoiden 22 å foreta slaglengder flere tommer for å aktivere ventilen 10 fullstendig, vil bli beskrevet nedenfor.

Det første ankeret 38 er i bevegelig inngrep med minst én første sperre 58, også her referert til som et profilinngrepsorgan som kan bringes i inngrep med tannprofilen 66 på en ytre overflate 62 av strømningsrøret 14. Selv om den første sperren 58 her er beskrevet som et profilinngrepsorgan, kan andre sperremetoder slik som friksjonsinngrep mellom den første sperren 58 og strømningsrøret 14 kunne brukes i alternative utførelsesformer. Den første sperren 58 har tenner 70 som er komplementære i forhold til tenner på tannprofilen 66 slik at når den første sperren 58 er i inngrep med tannprofilen 66, er strømningsrøret 14 posisjonsmessig låst med den første sperren 58. Når den første sperren 58 som sådan er i inngrep med tannstangen 66, forårsaker bevegelse av det første ankeret 38 i en nedhullsretning f.eks. en tilsvarende nedhullsbevegelse av strømningsrøret 14. Når den andre solenoiden 24 blir de-energisert, frigjøres derimot den første sperren 58 fra tannprofilen 66 på strømningsrøret 14 fullstendig for derved å eliminere bevegelses-begrensninger av strømningsrøret 14 av den første sperren 58.

En energiseringstilstand for den andre solenoiden 24 bestemmer om den første sperren 58 er aktivert og i inngrep med tannprofilen 66 på strømningsrøret 14 eller ikke. Den andre solenoiden 24 innbefatter en andre spole 74, et annet anker 78 og et forspenningsorgan 82 som her beskrives som en kompresjonsfjær. Det andre ankeret 78 er forspent ved hjelp av forspenningsorganet 82 i en opphullsretning, i denne utførelsesformen som kan bevege det andre ankeret 74 i en posisjon 84 oppe i borehullet, som vist på fig. 2. Energisering av den andre solenoiden 24 skaper et magnetisk felt på grunn av strøm som flyter gjennom den andre spolen 74, som tvinger det andre ankeret 78 i en nedhullsretning og derfor kan bevege det andre ankeret 78 til en nedhullsposisjon 85 som vist på fig. 1. En del 86 av det andre ankeret 78, når det er i den energiserte posisjonen, forskyver den første sperren 58 radialt innover for å komprimere et forspenningsorgan 94, her illustrert som en kompresjonsfjær, i prosessen og som dermed beveger den første sperren 58 i inngrep med strømningsrøret 14. De-energisering av den andre solenoiden 24 vil følgelig tillate fjæren 94 å bevege den første sperren 58 radialt utover for derved å frigjøre den første sperren 58 fra tannprofilen 66 på strømningsrøret 14. Når den første sperren 58 blir frigjort fra strømningsrøret 14, kan strømningsrøret 14 hindres fra bevegelse ved inngrep med en andre sperre 100, også her referert til som et profilinngrepsorgan, som selektivt kan bringes i inngrep med tannstangen 66 på strømningsrøret 14 som reaksjon på en energiseringstilstand av den tredje solenoiden 26. Selv om den andre sperren 100 her er beskrevet som et profilinngrepsorgan, kan andre sperremetoder slik som friksjonsinngrep mellom den andre sperren 100 og strømningsrøret 14, brukes i alternative utførelsesformer.

Den tredje solenoiden 26 innbefatter en tredje spole 104, et tredje anker 108 og et forspenningsorgan 112, her beskrevet som en kompresjonsfjær. Forspenningsorganet 112 tvinger det tredje ankeret 108 i en nedhullsretning, i denne utførelses-formen og kan dermed bevege det tredje ankeret 108 til en nedhullsposisjon 114 som vist på fig. 2. Energisering av den tredje solenoiden 26 skaper et magnetfelt som skyldes strøm som flyter gjennom den tredje spolen 104, som tvinger det tredje ankeret 108 i en opphullsretning i denne utførelsesformen, og kan derfor bevege det tredje ankeret 108 inn i en opphullsposisjon 115, som vist på fig. 1. Når delen 116 av det tredje ankeret 108 blir beveget til opphullsposisjonen 115, beveger den andre sperren 100 seg radialt innover. Radial innadgående bevegelse av den andre sperren 100 komprimerer et forspenningsorgan 120, her beskrevet som en kompresjonsfjær, og beveger tenner 124 i den andre sperren 100 i inngrep med tannprofilen 66 på strømningsrøret 14. Den andre sperren 100 er fiksert i langsgående retning i forhold til ventilhuset 18 ved hjelp av anslaget 46 og anslaget 152 som kan være endel av huset 18 eller en separat komponent som er fiksert i forhold til huset 18. Når den tredje solenoiden 26 derfor energiserer den andre sperren 100, kommer den i inngrep med strømningsrøret 14. Dette inngrepet hindrer opphulls-eller nedhulls-bevegelse av strømningsrøret 14 i forhold til ventilhuset 18. Når den tredje solenoiden 26 blir de-energisert, tvinger alternativt forspenningsorganet 120 den andre sperren 100 radialt utover for derved å frigjøre tennene 124 fra tannprofilen 66. En slik frigjøring fjerner enhver begrensning av bevegelse som påføres strømningsrøret 14 fra den andre sperren 100.

Aktivering av sikringsventilen 10 fra en fullstendig lukket til en fullstendig åpen posisjon blir utført som følger. Den andre solenoiden 24 blir energisert for derved å bringe den første sperren 58 i inngrep med strømningsrøret 14. Den første solenoiden 22 blir så energisert, noe som i denne utførelsesformen forårsaker langsgående nedhullsbevegelse av det første ankeret 38 og svarer til langsgående nedhullsbevegelse av den første sperren 58 og strømningsrøret 14 som er i inngrep med denne. Etter at fullstendig slag av det første ankeret 38 blir den tredje solenoiden 26 energisert for å bringe den andre sperren 100 i inngrep med strømningsrøret 14 for derved å holde strømningsrøret 14 i forhold til huset 18. Deretter blir den første solenoiden 22 og den andre solenoiden 24 de-energisert for derved å tillate tilbakestilling av det første ankeret 38 ved opphullsbevegelse av dette under en drivkraft fra returfjæren 42. Tilbakestillingen av det første ankeret 38 forårsaker en tilsvarende opphullsbevegelse av den første sperren 58. Når både den første solenoiden 22 og den andre solenoiden 24 er tilbakestilt i den oppadgående retningen, blir den andre solenoiden 24 re-energisert for å bringe den første sperren 58 i inngrep hvorved den tredje solenoiden 26 blir de-energisert for å frigjøre den andre sperren 100 som posisjonerer ventil 10 for et annet drevet slag ved energisering av den første solenoiden 22.

Ved repitisjon av den ovenfor beskrevne sekvensen blir ventilen 10 aktivert fra en fullstendig lukket til en fullstendig åpen posisjon. Ventilen 10 vil forbli åpen sålenge én av de to solenoidene 24 og 26 er energisert for derved å opprettholde sperreinngrepet til én av den første sperren 58 og den andre sperren 100 med strømningsrøret 14. En syklustid for å åpne ventilen 10, vil være en sum av driv-slagene, returslagene og tiden for å utføre kommandoer for å slå effekt på og av de tre solenoidene 22, 24 og 26.

Lukking av ventilen 10 fra en åpnet stilling blir utført ved ganske enkelt å de-energisere i det minste de to solenoidene 24 og 26. Når solenoidene 24 og 26 er de-energisert, får fjærene 94 og 122 henholdsvis sperrene 58 og 100 til å frigjøre seg fra strømningsrøret 14. Med sperrene 58,100 frigjort fra strømningsrøret 14, idet strømningsrøret 14 er fritt til å bevege seg, i den utførelsesformen i en opphullsretning på grunn av drivkraften som skapes av drivfjæren 30 posisjonert mellom en skulder 58 i strømningsrøret 14 og et anslag 144 som er fast festet til huset 18. En slik bevegelse av strømningsrøret 14 gjør det mulig å lukke ventilen 10. En syklustid for å lukke ventilen 10 fra en fullstendig åpnet stilling, vil være en funksjon av forholdet mellom kraften til fjæren 30 og vekten av strømningsrøret 14, hvis dette foregår i en vertikal orientering som beskrevet her. En slik syklustid bør være mindre enn ett sekund. Legg merke til at et dempningsorgan 148 kan være festet til bak-siden av skulderen 140 for å dempe støtet til strømningsrøret 14 mot anslaget 144 under lukking av ventilen 10.

Siden de-energisering av solenoidene 24, 26 får ventilen 10 til å lukke, vil en operatør vite om ventilen 10 er lukket ved å overvåke om solenoidene 24,26 er energisert eller ikke. Det å kjenne til om ventilen er fullstendig åpen, er imidlertid vanskeligere når flere sykluser for den første solenoiden er nødvendig for fullstendig åpning av ventilen 10. En fremgangsmåte for å tilveiebringe tilbakemelding til en operatør når ventilen 10 er fullstendig åpen, er derfor ønskelig. Strømflyt gjennom den første spolen 18 kan tilveiebringe nettopp slik tilbakemelding. Strømflyten gjennom den første spolen 34 blir påvirket av tilbakevirkende elektromagnetiske felter (EMF) i forhold til posisjonen til det første ankeret 38 i den første spolen 18. Ved å overvåke strømflyten til den første spolen 18, kan derfor en operatør fortelle om det første ankeret 38 opphører å bevege strømningsrøret 14 som har forflyttet seg over sin fullstendige bevegelseslengde, som korrelerer med at ventilen 10 er fullstendig åpen.

Det vises til fig. 3-6 hvor en alternativ utførelsesform av sikringsventilen 210 er illustrert. Trekk ved ventilen 210 som er maken til de for ventilen 10, er identifisert ved hjelp av de samme henvisningsbetegnelsene og vil ikke bli beskrevet på nytt her. Fig. 3 og 4 viser en klaffventil 214 i en åpen stilling med strømningsrøret 14. Klaffen 214 svinger inne i klaffhuset 218 omkring en hengseltapp 222 og tetter mot et ventilsete 226 når den er lukket.

En hovedforskjell mellom ventilen 210 og ventilen 10 er utformingen av den første sperren og den andre sperren. I ventil 10 har den første sperren 58 og den andre sperren 100 tenner 70 og 124 integrert i endel av henholdsvis sperren 58 og sperren 100.1 ventilen 210 er tenner 230 og 234 plassert på holdeklør, henholdsvis 238 og 242, som er posisjonert radialt ved hjelp av en første sperre 246 og en andre sperre 250. Tennene 230 blir derfor beveget inn i og ut av inngrep med tannprofilen 66 som reaksjon på at holdekloen 238 blir flyttet radialt innover og radialt utover ved hjelp av den første sperren 246, som er forspent radialt utover ved hjelp av et forspenningsorgan 254, her illustrert som en kompresjonsfjær. Tennene 234 blir likeledes beveget inn og ut av inngrep med tannprofilen 66 som reaksjon på at holdekloen 242 blir beveget radialt innover og radialt utover ved hjelp av den andre sperren 250, som er forspent radialt utover ved hjelp av et forspenningsorgan 258, her illustrert som en kompresjonsfjær. Som i ventil 10 blir i ventilen 210 den første sperren 246 og den andre sperren 250 beveget radialt innover ved hjelp av det andre ankeret 78 og det tredje ankeret 108. Fig. 3 skisserer den andre solenoiden 24 i en ikke-energisert tilstand, mens fig. 5 skisserer den andre solenoiden 24 i en energisert tilstand. Tennene 230 er derfor ikke i inngrep med tannprofilen 66 på fig. 3, mens tennene 230 er i inngrep med tannprofilen 66 på fig. 5.

Selv om oppfinnelsen er blitt beskrevet under henvisning til ett eller flere utførelseseksempler, vil vanlig fagkyndige på området forstå at forskjellige endringer kan gjøres og ekvivalenter kan erstattes med elementer i utførelsesformene uten å avvike fra oppfinnelsens ramme. Mange modifikasjoner kan i tillegg gjøres for å tilpasse en spesiell situasjon eller spesielle materialer til læren ifølge oppfinnelsen uten å avvike fra hovedrammen til denne. Det er derfor ment at oppfinnelsen ikke skal begrenses til den spesielle utførelsesformen som er beskrevet som den best tenkte måte for å utføre oppfinnelsen, men at oppfinnelsen skal innbefatte alle utførelsesformer som faller innenfor rammen av patentkravene.

Claims

1. Brønnhullsverktøy omfattende: et rør; en tannprofil på røret; minst én første aktiverbar sperre som er komplementær med tannprofilen; minst én andre aktiverbar sperre som er komplementær med tannprofilen, som hindrer bevegelse av røret når det er aktivert; og minst én aktuator i operativ kommunikasjon med den minst ene første aktiverbare sperren slik at aktivering av den minst ene aktuatoren mens den minst ene første aktiverbare sperren er aktivert og den minst ene andre aktiverbare sperren er ikke-aktivert, forårsaker bevegelse av røret.

2. Brønnhullsverktøy ifølge krav 1, hvor verktøyet videre omfatter en forspenning som motstår bevegelsen av røret.

3. Brønnhullsverktøy ifølge krav 1, hvor den minst ene aktuatoren er en solenoid.

4. Brønnhullsverktøy ifølge krav 1, hvor verktøyet videre omfatter en forspenning for minst én av den minst ene første aktiverbare sperren og den minst ene andre aktiverbare sperren.

5. Brønnhullsverktøy ifølge krav 1, hvor verktøyet videre omfatter en forspenning for å tvinge minst én av den minst ene første aktiverbare sperren og den minst ene andre aktiverbare sperren inn i inngrep med tannprofilen.

6. Brønnhullsverktøy ifølge krav 1, hvor verktøyet videre omfatter et hus inne i hvilket røret og den minst ene første aktiverbare sperren og den minst ene andre aktiverbare sperren befinner seg.

7. Brønnhullsverktøy ifølge krav 1, hvor røret er et strømningsrør for en sikringsventil.

8. Brønnhullsverktøy ifølge krav 1, hvor aktivering av minst én av den minst ene første aktiverbare sperren og den minst ene andre aktiverbare sperren blir styrt av en solenoid.

9. Brønnhullsverktøy ifølge krav 1, hvor aktivering av den minst ene aktuatoren blir styrt av en solenoid.

10. Brønnsikringsventil, omfattende: et hus; et rør som er bevegelig i huset og som er i operativ kommunikasjon med en ventil; minst ett første profilinngrepsorgan som kan bringes i inngrep med røret; minst ett annet profilinngrepsorgan som kan bringes i inngrep med røret; og minst én aktuator i operativ kommunikasjon med det minst ene første profilinngrepsorganet slik at aktivering av den minst ene aktuatoren mens det minst ene første profilinngrepsorganet er i inngrep med røret, får røret til å bevege seg.

11. Brønnsikringsventil ifølge krav 10, hvor aktuatoren er en solenoid.

12. Brønnsikringsventil ifølge krav 10, hvor inngrep mellom minst én av det minst ene første profilinngrepsorganet og det minst ene andre profilinngrepsorganet blir styrt ved hjelp av en solenoid.

13. Fremgangsmåte for å aktivere en brønnsikringsventil, omfattende: å aktivere en første aktuator for å bringe minst en første sperre i inngrep med et rør; å aktivere en andre aktuator for å bevege den minst ene første sperren og røret i en første retning; å aktivere en tredje aktuator for å bringe minst én andre sperre i inngrep med røret for å hindre bevegelse av røret; å deaktivere den første aktuatoren og den andre aktuatoren for derved å tillate bevegelse av i det minste den minst ene første sperren i en andre retning, hvor den andre retningen er motsatt av den første retningen; å aktivere den første aktuatoren for å bringe den minst ene første sperren i inngrep med røret: å deaktivere den minst ene tredje aktuatoren for å frigjøre den minst ene andre sperren fra røret; og å aktivere den andre aktuatoren for å bevege den minst ene første sperren og røret i den første retningen.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, videre omfattende å operere en ventil med bevegelse av røret.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, videre omfattende: å deaktivere minst den første aktuatoren og den andre aktuatoren; å bevege røret i den andre retningen med et forspenningsorgan; og å lukke en ventil ved bevegelse av røret i den andre retningen.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 13, hvor aktivering av én av den første aktuatoren, den andre aktuatoren og den tredje aktuatoren videre omfatter å energisere en solenoid.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 16, hvor energiseringen av solenoiden videre omfatter å bevege et anker for å forskyve minst én av den første sperren og den minst ene andre sperren i en radial retning.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 16, videre omfattende å tilbakestille solenoiden som reaksjon på fjerning av energi fra solenoiden.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 18, hvor tilbakestillingen videre omfatter å bevege ankeret som reaksjon på frigjøring av energi som er lagret i et forspenningsorgan.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 18, hvor tilbakestillingen videre omfatter å bevege den minst ene første sperren og den minst ene andre sperren i en radial retning.