NO20101103L

NO20101103L - Forbedret fremgangsmate for stromningsregulering samt autonom ventil eller stromningsreguleringsanordning

Info

Publication number: NO20101103L
Application number: NO20101103A
Authority: NO
Inventors: Haavard Aakre; Vidar Mathiesen
Original assignee: Statoil Asa
Priority date: 2008-01-04
Filing date: 2010-08-04
Publication date: 2010-09-27
Also published as: BRPI0821933B1; BRPI0821933A2; GB2468991A; US8820413B2; WO2009088292A1; CA2711365A1; GB201011942D0; NO343930B1; GB2468991B; NO20080082L; US20110017311A1; CA2711365C

Abstract

En fremgangsmåte for strømningsstyring samt en selvjusterende ventil eller strømningsstyreanordning, spesielt anvendelig i et produksjonsrørfor produksjon av olje og/eller gass fra en brønn i et olje- og/eller gassreservoar, hvilket produksjonsrør inkluderer et nedre dreneringsrør som fortrinnsvis er delt i minst to seksjoner som hver inkluderer en eller flere innstrømningsstyreanordninger som setter den geologiske produksjonsformasjonen i forbindelse med strømningsrommet til dreneringsrøret. Fluidet strømmer gjennom et innløp eller åpning (10') og videre gjennom en strømningsvei hos styreanordningen (21) som passerer et ikke- skiveformet bevegelig legeme (9') som er konstruert for å bevege seg i forhold til åpningen av innløpet og dermed reduserer eller øke gjennomstrømningsarealet (A2) ved å utnytte Bernoulli-effekten og stagnasjonstrykk skapt over legemet (9')3 idet styreanordningen, avhengig av fluidets sammensetning og dets egenskaper, automatisk justerer fluidstrømmen basert på en forhåndsdefinert strømningsdesign.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for selvregulering (autonom justering) av fluidstnammen gjennom en ventil eller sn-ønmmgsstyi-eanordning, samt en selvjusterende ventil eller sfrønmmgsstyeranordning, spesielt anvendelig i et produksjonsrør for produksjon av olje og/eller gass fra en brønn i et olje- og/eller gassreservoar, hvilket produksjonsrør inkluderer et nedre dreneringsrør som fortrinnsvis er delt i minst to seksjoner som hver inkluderer en eller flere sfrømmngsstyreanordninger som setter den geologiske produksjonsforrnasjoiien i forbindelse med shizrmningsrornmet til dreneringsrøret.

Mer spesifikt vedrører oppfinnelsen en forbedring av søkerens fremgangsmåte for sfrørnningssty-ring samt autonom ventil eller strørrmmgsstyreanordmng som beskrevet i norsk patentsøknad nr. 20063181 som ble trukket før publisering og i internasjonal søknad nr. PCT/NO2007/000204 som krever prioritet fra NO 20063181 og som ennå ikke var publisert på innleveiingsdatoen fol-den foreliggende søknad.

Anorfninger for utvinning av olje og gass fra lange, horisontale og/eller vertikale brønner er kjent fraUSpatentpublikasjonernr. 4,821,801, 4,858,691, 4,577,691 ogGBpatentpublikasjonnr. 2169018. Disse kjente anordningene omfatter et perforert dreneringsrør med for eksempel et filter for styring av sand rundt røret. En betydelig ulempe med de kjente anordningene for olje- og/eller gassproduksjon i sterkt permeable geologiske formasjoner er at trykket i dreneringsrøret øker eksponentielt i oppstrømsretningen som et resultat av sfrømnmgsfriksjon i røret. Fordi differensialtrykket mellom reservoaret og dreneringsrøret vil avta oppstrøms som et resultat, vil mengden av olje- og/eller gasstrøinning fra reservoaret inn i dreneringsrøret minske tilsvarende. Den sam-lede oljen og/eller gassen produsert med disse hjelpemidlene, vil derfor være liten. Med tynne oljesoner og sterkt permeable geologiske formasjoner er det videre en stor risiko for koning, dvs. strømning av uønsket vann eller gass inn i dreneringsrøret nedstrøms, der hastigheten til olje-strømningen fra reservoaret til røret er på det største.

Fra World OiL vol. 212, N. 11 (11/91), se side 73 - 80, er det tidligere kjent å dele opp et drene-ringsrør i avsnitt med én eller flere innsfrømningsbegrensende innretninger, så som glidende hyl-ser eller stmperinnretninger. Imidlertid dreier denne referansen seg hovedsakelig ombruken av strømriingsstyrhig for å begrense innstrømningsraten for opphullssoner og derved unngå eller redusere koning av vann og/eller gass.

WO-A-9208875 beskriver et horisontalt produksjonsrør som omfatter flere produksjonsavsnitt koplet av blandekamre som har en større innvendig diameter enn produksjonsavsnittene. Produksjonsavsnittene innbefatter en utvendig slisset kledning som kan betraktes som å utføre en filtre-rmgsfunksjon. Sekvensen av avsnitt med forskjellig diameter frembringer imidlertid strømnings-turbulens og forhindrer kjøringen av overhalings verktøyer.

Når det utvinnes olje eller gass fra geologiske produksjonsfoiniasjoner, produseres fluider i ulike mengder, dvs. olje, gass, vann (og sand) i avvikende mengder og blandinger avhengig av egen-skapen eller mengden i formasjonen. Ingen av de kjente anordningene nevnt over er i stand til å skjelne mellom og styre innstrømningen av olje, gass eller vann på grunnlag av deres innbyrdes sammensetning og/eller kvalitet.

Med den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en ventil eller strømrdngsslyreinnretning som er autonom eller selvjusterende og som enkelt kan avpasses i veggen til et produksjonsrør og som derfor legger til rette for bruk av overhalingsverktøy. Innretningen er utformet for å "skjelne" mellom oljen og/eller gass og/eller vann og er i stand til å styre innstrømningen av olje eller gass avhengig av for hvilke av disse fluidene en slik strømmngsstyring er påkrevet.

Inm^tningen som beskrevet i NO 20063181 og PCT/NO2007/000204 er robust, kan tåle store krefter og høye temperaturer, forhindrer "draw downs" (differansetrykk), trenger ingen energitil-førsel, kan motstå sandproduksjon, er pålitelig, men allikevel enkel og svært billig. Imidlertid kan allikevel flere forbedringer gjøres for å øke ytelsen og levetiden til ovennevnte anordning i hvilken i det minste de ulike utførelsesformer i NO 20063181 og PCTVNO2007/000204 beskriver en sleive som det bevegelige legemet til ventilen.

Et mulig problem med en sleive som det bevegelige legemet er erosjon på det bevegelige legemet. Delte skyldes en svært høy hastighet mellom det indre setet og det bevegelige legemet til ventilen. Fluidet endrer sin sfrømmngsretning med 90 grader oppstrøms av dette stedet og det vill all-tid være en betydelig mengde partikler i fluidstrørnmen selv om sandfiltre er installert, som forår-saker erosjonen. Erosjonsproblemet eksisterer både med og uten bruk av et stagnasjonskammer i ventilen, og med den foreliggende oppfinnelse vil også strømningsegenskapene forbedres.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnesen er kjennetegnet ved at fluidet strømmer gjennom et innløp eller åpning som dermed danner en strømningsvei gjennom styreanordningen som passerer et ikke-skiveformet bevegelig legeme som er konstruert for å bevege seg fritt i forhold til åpningen av innløpet og dermed reduserer eller øke gjermomstrøirmingsarealet ved å utnytte Bemoulli-effekten og eventuelt stagnasjonstrykk skapt over legemet, idet styreanordningen, avhengig av fluidets sammensetning og dets egenskaper, autonomt justerer fluidstrømmen basert på en forhåndsdefinert stxømningsdesign, som angitt i karakteristikken til det selvstendige krav 1.

Den selvjusterende ventilen eller styreanordningen i henhold til den foreliggende oppfinnelse er kjennetegnet ved at styreanordningen er en separat eller integrert del av fmidstrømningsstyrear-rangementet, inkludert et fritt bevegelig ikke-skiveformet styrelegeme tilveiebrakt i en forsenkning i rørveggen eller tilveiebrakt i et separat huslegeme i veggen, hvilket styrelegeme vender mot utløpet til en åpning eller hull i senter av forsenlcningen eller huslegemet og holdes på plass i forsenkningen eller huslegemet ved hjelp av en holdeiinnretning eller -arrangement, som dermed danner en steømningsvei hvor fluid entrer styreanordningen gjennom den sentrale åpningen eller innløpet og strømmer mot og langs med skiven eller legemet og ut av forsenkningen eller huset, som angitt i karakteristikken til det selvstendige krav 5.

De uselvstendige krav 2 - 4 og 6 - 7 angir foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen.

Den foreliggende oppfinnelse vil nå omtales ytterligere i det etterfølgende ved hjelp av eksempler og med henvisning til tegningene, i hvilke: Fig. 1 viser et skjematisk riss av et produserende rør med en slyreinmelinng i samsvar

med PCT/NO2007/000204 eller den foreliggende oppfinnelse.

Fig. 2 a) viser, i større målestokk, et tverrsnitt av styrehrmetrimgen i samsvar med

PCT/NO2007/000204, b) viser det samme i et toppriss.

Fig. 3 er et diagram som viser strørnnmgsvolumet gjennom en styreinnretning i samsvar med oppfinnelsen kontra differensialtrykket i sammenligning med en fast inn-strøninmgsinnretning. Fig. 4 viser innretningen fra Fig. 2, men med angivelsen av ulike trykksoner som påvir-ker utformingen av styreinnretmngen for forskjellige anvendelser. Fig. 5 viser en skjematisk presentasjon av en annen utførelse av styreinnretningen i samsvar med PCT/NO2007/000204. Fig. 6 viser en skjematisk presentasjon av en tredje utførelse av styreinnretningen i samsvar med PCT/NO2007/0002041. Fig. 7 viser en skjematisk presentasjon av en fjerde utførelse av styreinnretningen i samsvar med PCT/NO2007/000204. Fig. 8 viser en skjematisk presentasjon av en femte utførelse av styreirmretaingen i samsvar med PCT/NO2007/000204, i hvilken styreinnretriingen er en integrert del av et stt'ømningsarrangement. Fig. 9 viser en prinsippskisse av en første utførelsesform av den forbedrede styreanordningen i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Fig. 10 viser en prinsippskisse av en andre utførelsesform av den forbedrede styreanordningen i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Fig. 11 viser en prinsippskisse av en tredje utførelsesform av den forbedrede styreanordningen i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Fig. 12 viser en prinsippskisse av en fjerde utførelsesform av den forbedrede styreanordningen i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

I den etterfølgende beskrivelse benyttes et apostroftegn (') etter henvisningstall for å skille lik-nende eller like trekk ved den forbedrede styreanordningen i henhold til den foreliggende oppfinnelse fra den tidligere styreanordningen i henhold til PCT/NO2007/000204. Fig. 1 viser, som nevnt ovenfor, et avsnitt av et produksjonsrør 1 i hvilket det er tilveiebrakt en prototyp av en slyreiimretaing 2, 2' i samsvar med PCT/NO2007/000204 eller den foreliggende oppfinnelse. Fortrinnsvis er styreirrmetningen 2, 2' med sirkulær, forholdsvis flat utfonning og utstyrt med utvendige gjenger 3 (se Fig. 2) for å skrus inn i et sirkulært hull med tilsvarende inn-vendige gjenger i røret. Ved styring av tykkelsen kan inmemingen 2,2' avpasses etter tykkelsen til røret og passe innenfor dets ytre og indre omkrets. Fig. 2 a) og b) viser den tidligere kjente styreinnretningen 2 i samsvar med PCT/NO2007/000204 i større målestokk, innretningen består av et første skiveutformet huslegeme 4 med et ytre sylindrisk segment 5 og et indre sylindrisk segment 6 samt med et midtre hull eller åpning 10, og et andre skiveutformet holderlegeme 7 med et ytre sylindrisk segment 8, likeså en fritt bevegelig og fortrinnsvis flat skive eller legeme 9 anordnet i et åpent rom 14 tilformet mellom det feste og andre skiveutformede hus- og holderlegemet 4, 7. Legemet 9 kan for spesielle anvendelser og justeringer avvike fra den flate utformingen og ha en delvis konisk eller halvsirkulær utforming

(for eksempel mot åpningen 10). Slik det kan bli sett fra figuren, passer det sylindriske segmentet 8 av det andre skiveutformede holderlegemet 7 inne i og stikker ut i den motsatte retningen til det ytre sylindriske segmentet 5 av det første skiveutformede huslegemet 4, noe som derved tilforrner en strømningsbane, slik som vist med pilene 11, der fluidet går inn i styreinmetningen gjennom

det midtre hullet eller åpningen (innløpet) 10 og strømmer mot og radialt langs skiven 9 før sti-ømning gjennom den rmgformede åpningen 12 tilformet mellom de sylindriske segmentene 8 og 6 samt videre gjennom den ringformede åpningen 13 tilformet mellom de sylindriske segmentene 8 og 5. De to skiveutformede hus- og holderlegemene 4, 7 er festet til hverandre med en skruforbindelse, sveising eller andre hjelpemidler (som ikke er skildret ytterligere på tegningene) ved et forbindelsesområde 15 som vist i flg 2b).

Styreirnnetningen utnytter Bernoullis virkning som anviser at summen av statisk trykk, dynamo-isk trykk og friksjon er konstant langs en sfrørnningsledning:

Når skiven 9 utsettes for en flmdsurømning, noe som er tilfellet for den foreliggende styreinnretning, kan trykkforskjellen over skiven 9 uttykkes som følger:

På grunn av lavere viskositet vil et fluid, så som gass, "utføre vendingen senere" og følge videre langs skiven mot dens ytre ende 14. Dette bevirker et høyere stagnasjonstrykk i arealet 16 ved enden av skiven 9, noe som i sin tur gir et stort trykk over skiven. Skiven 9 som er flitt bevegelig innenfor rommet mellom de skiveutformede legemene 4, 7, vil bevege seg nedover og derfor avsmalne strømningsbanen mellom skiven 9 og det indre sylindriske segmentet 6. Således beve-ger skiven 9 seg nedover og oppover avhengig av viskositeten ril fluidet som strømmer gjennom, slik at prinsippet kan brukes for å styre, dvs. lukke eller åpne, strømningen av fluid gjennom styreinnretningen.

Videre vil trykkfallet gjennom en tradisjonell innstrømnrn<g>sst<y>reinnrehnng (ICD-"inflow control device") med fast geometri være proporsjonal med det dynamiske trykket:

Der konstanten, K, er hovedsakelig en funksjon av geometrien og mindre avhengig av Reynolds tall. I styreinm-etningen i henhold til den foreliggende oppfinnelse vil strømnrngsarealet avta når differensialtrykket øker, slik at mengden som strømmer gjennom styreinrrretningen, ikke vil, eller nesten ikke vil øke når tiykkfallet øker. En sanmiemigning mellom en slik styreinnretning som har en bevegelig skive, og en styreinnretning med fast gjennomstrømnmgsåpning er vist på Fig. 3, og gjemomstrømningsmengden er, slik som illustrert, for den foreliggende styreinnretning konstant over et gitt differensialtrykk. Dette representerer en hovedfordel som tillater at den samme mengden strømmer gjennom hvert avsnitt for hele den horisontale brønnen, noe som ikke er mulig med faste irmsfrømnmgsstyreinrrrem^

Når det produseres olje og gass, kan styreinnretningen ha to ulike anvendelser: bruk av den som en innsliømnmgsstyreinm^etriing for å redusere innstrømning av vann, eller bruk av den for å redusere irmstrømning av gass ved situasjoner med gassgjennombrudd. Når den foreliggende styre-hrm-etning utformes for de avvikende anvendelsene, så som vann eller gass som nevnt over, vil de ulike arealene og trykksonene, slik som vist på Fig. 4, få irmvu-kning på dens effektivitet og gjen-nomsfrømningsegenskaper. Med henvisning til Fig. 4 kan de forskjellige areal/trykksonene deles oppi: - Ai, P| er henholdsvis irmstrømningsarealet og trykket. Kraften (PrAi) frembrakt av dette trykket vil streve etter å åpne styreinnretningen (bevege skiven eller legemet 9 oppover). - A2, P2er arealet og trykket i sonen der hastigheten vil være størst og utgjør følgelig en dynamo-isk trykkilde. Den resulterende kraften til det dynamiske trykket vil streve etter å stenge styrednn-retningen (bevege skiven eller legemet 9 nedover etter hvert som strømningshastigheten øker). - A3, P3er arealet og trykket ved utløpet. Dette bør være det samme som brønntrykket (innløps-trykket). - A4, P4er arealet og trykket, dvs. stagnasjonstrykket, bak den bevegelige skiven eller legemet 9. Stagnasjonstrykket ved posisjon 16 (Fig. 2) frembringer trykket og kraften bak legemet. Dette vil streve etter å lukke styreinriretningen (bevege legemet nedover). Området bak legemet 9, ved posisjon 16, utgjør således et stagnasjonskammer.

Fluider med forskjellig viskositet vil gi ulike krefter i hver sone avhengig av utformingen til disse sonene. For å optimere effektivitets- og gjemiomstrømningsegenskapene til styreinnretningen vil utformingen til arealene være avvikende for ulike anvendelse, f.eks. strømning av gass/olje eller olje/vann. Følgelig må for hver anvendelse arealene balanseres omhyggelig og utformes med grundighet ved å ta i belxaktning egenskapene og de fysiske tilstandene (viskositet, temperatur, trykk, etc.) for hver situasjon som skal utformes.

Fig. 5 viser en skjematisk presentasjon av en annen utførelse for styreirm-etningen i samsvar med PCT/NO2007/000204 og som har en enklere utfomring enn versjonen skildret på Fig. 2. Styreirmretningen 2 består av, slik som med versjonen illustrert på Fig. 2, et første skiveutformet huslegeme 4 med et ytre sylindrisk segment 5 og med et midtre hull eller åpning, samt et andre skiveutformet holderlegeme 17 fastgjort til segmentet 5 av huslegemet 4, likeledes en fortrinnsvis flat skive 9 anbrakt i et åpent rom 14 tilformet mellom det første og andre skiveutformede hus- og holderlegemet 4, 17. Ettersom det andre skiveutformede holderlegemet 17 er åpent innover

(gjennom ett eller flere hull 23, etc.) og nå kun holder skiven på plass, og ettersom det sylindriske segmentet 5 er kortere med en avvikende strømningsbane enn den vist på Fig.2, skjer det imidlertid ingen oppbygning av et stagnasjonstrykk (P4) på baksiden av skiven 9, slik som forklart over i sammenheng med Fig. 4. Med løsningen uten noe stagnasjonstrykk er byggetykkelsen for innretningen mindre og kan tåle en stor mengde av partikler opptatt i fluidet.

Fig. 6 viser en tredje utførelse i samsvar med PCT/NO2007/000204 hvor konfigurasjonen er den samme som med eksempelet vist på Fig. 2, men i hvilken et fjærelement 18, i formen av en spiral eller en annen egnet fjærinnretning, er tildannet på en enkelt side av skiven og kopler skiven til en holder 7,22, en utsparing 21 eller et hus 4.

Fjærelementet 18 brukes for å balansere og styre innstiørnningsarealet mellom skiven 9 og inn-løpet 10, eller snarere den omgivende kanten eller setet 19 ved innløpet 10. Avhengig av fjær-konstanten og derved fjærkraften vil således åpningen mellom skiven 9 og kanten 19 være større eller mindre, og med en passende valgt fjærkonstant kan det, avhengig av innstrømnings- og trykkforholdene ved det valgte stedet der stvreinnretaingen er anbrakt, oppnås konstant masse-strømning gjennom innretriingen.

Fig. 7 viser en fjerde utførelse i samsvar med PCT/NO2007/000204 og som har en konfigurasjon som skildret på Fig. 6 over, men i hvilken skiven 9 på siden som vender mot innløpsåpningen 10, er utstyrt med en termisk reagerende inmetning, så som et bimetallisk element 20.

Når det produseres olje og/eller gass, kan tilstandene endre seg hurtig fra en situasjon i hvilken kun eller for det meste olje er produsert, til en situasjon i hvilken kun eller for det meste gass er produsert, dvs. gjennombrudd eller koning av gass. Med for eksempel et trykkfall til 16 bar fra 100 bar ville temperaturfallet svare til tilnærmet 20 °C. Ved å forsyne skiven 9 med et termisk reagerende element, så som et bimetallisk element som vist på Fig. 7, vil skiven bøye seg oppover eller beveges av elementet 20 for å ligge an mot det holdemtformede legemet 7 og derved avsmalne åpningen mellom skiven og innløpet 10 eller fullstendig stenge innløpet.

De ovennevnte eksempler på styreinmelriinger som illustrert på Fig. 1 og 2 samt 4 - 7, er alle knyttet til løsninger i hvilke styreirmretningen som sådan er en separat enhet eller apparat som skal tildannes i sammenheng med en fluidstrømriingssituasjon eller -arrangement, så som veggen i et produksjonsrør i forbindelse med produksjonen av olje og gass. imidlertid kan styreinnretningen, slik som vist på Fig. 8, utgjøre integrert del av fluidsfrønmingsan^angeinentet, slik at det bevegelige legemet 9 kan anbringes i en utsparing 21 som vender mot en åpning eller hull 10 i en vegg i et rør 1, for eksempel og slik som illustrert på Fig. 1, i stedet for å tildannes i et separat huslegeme 4. Videre kan det bevegelige legemet 9 holdes på plass i utsparingen ved hjelp av et passende hjelpemiddel, så som innover utstikkende stifter, en sirkulær ring 22 eller lignende, som er koplet til den ytre åpningen i utsparingen ved hjelp av skruing, sveising eller lignende.

Figurene 9,10 og 11 viser henholdsvis en første, en andre og en tredje utførelsesform av den forbedrede styreanordningen 2' i henhold til den foreliggende oppfinnelse i hvilken det bevegelige legemet 9' har en ikke-skiveform eller konstruksjon. Som det fremgår av figurene er bare en (den høyre) side av styreanordriingen 2' langs en langsgående svmmetrilinje vist. I fig. 9 har legemet 9' en fullstendig konisk form, i fig. 10 har legemet 9' en avskrånende form og i fig. 11 har legemet 9' en annen avskrånende form i hvilken den øvre omkretsdelen av legemet 9' vil kontakte huset 4' i en seteposisjon for legemet 9'. Andre former, eller kombinasjoner av former, for legemet 9', for eksempel halvkuleformet, er også tenkelig.

Fig. 12 viser en slyreanordning 2' i henhold til oppfinnelsen i hvilken et stagnasjonskammer 16' er tilveiebrakt bak det bevegelige legemet 9' i fig. 9. Imidlertid må ikke et stagnasjonskammer være tilveiebrakt i henhold til oppfinnelsen, og i slike tilfeller kan et (ikke vist) holderarrange-ment tilsvarende holder-22-arrangementet i den tidligere utførelsesformen vist i fig. 8 være tilveiebrakt.

Den foreliggende oppfinnelse som angitt i kravene er ikke begrenset til anvendelsen relatert til

innstrømning av olje og/eller gas fra en brønn som beskrevet ovenfor eller ved injisering av gass (naturgass, luft eller CO2), damp eller vann i en olje- og/eller gassproduserende brøntL Oppfinnelsen kan således benyttes i en hvilken som helst prosess eller prosessrelatert anvendelse hvor strømmen av fluider med ulike gass- og/eller væskesammensetriinger trenger å bli styrt.

Claims

1. Fremgangsmåte for autonom justering av fluidstrømmen gjennom en ventil eller sttønuiingssty-reanordning (2'), spesielt anvendelig for styring av fluidstrømmen, dvs. olje og/eller gass inkludert eventuelt vann, fra et reservoar og inn i et produksjonsrør til en brømi i et olje- og/eller gassreservoar, hvilket produksjonsrør inkluderer et nedre dreneringsrør som forteinnsvis er delt i minst to seksjoner (1) som hver inkluderer en eller flere strømningsstyreanordmnger (2') som setter den geologiske produksjonsformasjonen i forbindelse med strøirmingsrornmet til drene-ringsrøret, karakterisert ved at fluidet strømmer gjennom et innløp eller åpning (10') som dermed danner en strømningsvei (11') gjennom styreanordningen som passerer et ikke-skiveformet bevegelig legeme (9') som er konstruert for å bevege seg fritt i forhold til åpningen av innløpet og dermed redusere eller øke gjermomstrømningsarealet (A2 ) ved å utnytte Bernoulli-effekten og eventuelt stagnasjonstrykk skapt over legemet (9'), idet styreanordningen, avhengig av fluidets sammensetaing og dets egenskaper, autonomt justerer fluid-strømmen basert på en forhåndsdefinert steømningsdesign.

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at fluidet utgjøres av en eller flere gasser og /eller en eller flere væsker.

3. Fremgangsmåte i henhold til krav log2, karakterisert ved at fluidet er vann og olje, eller olje og natur- eller produsert gass og/eller CO2 .

4. Fremgangsmåte i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at legemet (9') er utformet som en kjegle, en halvkule eller en kombinasjon av ulike former.

5. Sel <y> justerende (autonom) ventil eller strønmingsstyreanordning (2 <*> ) for styring av strømmen av et fluid fra et rom eller område til et annet, spesielt anvendelig for styring av fluidstrømmen, dvs. olje og/eller gass inkludert eventuelt vann, fra et reservoar og inn i et produksjonsrør til en brønn i olje- og/eller gassreservoaret, hvilket produksjonsrør inkluderer et nedre dreneringsrør som fortrinnsvis er delt i minst to seksjoner (1) som hver inkluderer en eller flere strømningsstyreanord-ninger (2') som setter den geologiske produksjonsformasjonen i forbindelse med strømnings-rommet til dreneringsrøret, karakterisert ved at styreanordningen er en separat eller integrert del av fluidslrømmngsstyrearrangementet, inkludert et fritt bevegelig ikke-skiveformet styrelegeme (9') tilveiebrakt i en forsenkning (21) i rør-(l)-veggen eller tilveiebrakt i et separat huslegeme (4') i veggen, hvilket styrelegeme (9') vender mot utløpet til en åpning eller hull (10') i senter av forsenkningen (21') eller huslegemet (4') og holdes på plass i forsenkningen eller huslegemet ved hjelp av en holderinnretning eller -arrangement (7', 22), som dermed danner en steørnningsvei (11) hvor fluidet entrer slyreanordningen gjennom den sentrale åpningen eller innløpet (10') og strømmer mot og langs med legemet (9') og ut av forsenkningen eller huset.

6. Selvjusterende ventil eller styreanordning i henhold til krav 4, karakterisert ved at legemet (9') har form av en kjegle, en halvkule eller en kombinasjon av ulike former.

7. Selvjusterende ventil i henhold til krav 4, karakterisert ved at ventilen eller styreanordningen (2') er tilveiebrakt med eller uten et stagnasjonskammer (16') bak legemet (9').