NO20031641L - Forenklet proving av indikatorsiffer for kvalitet i et kommunikasjonssystem - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte og apparat i et kodedelt multippelaksess-kommunikasjonssystem for effektiv utprøving av den operative oppførsel av et kvalitetsindikatorsiffer (QIB). En mottaker (200) konfigureres for å motta signaler via en kommunikasjonskanal, ved full dataoverføringshastighet og sending av et signal fra en sender til mottakeren. Signalet "bærer" kommunikasjonskanalen ved en hastighet som ikke er så stor som den maksimale, men ved et effektnivå som tilsvarer denne. Følgelig vil mottakeren ikke motta signalene i kommunikasjonskanalen ved full hastighet. Et signal/støyforhold for det mottatte signal bestemmes, og en verdi av sifferet (QIB) finnes deretter ut fra det bestemte forhold. Verdien av sifferet overføres deretter til senderen.

Description

Denne oppfinnelse bygger på en tidligere innlevert patentsøknad i USA, nemlig USSN 60/239,775.

Oppfinnelsens bakgrunn

De enkelte utførelser av oppfinnelsen gjelder alle kommunikasjon. Særlig er foreslått et system for kommunikasjon i form av trådløs overføring og i samsvar med den CDMA-teknikk som er allment kjent innenfor faget (kodedelt multippelaksess) og som er beskrevet i forskjellige standarder som er publisert av TI A (the Telecommunication Industry Association). Fagfolk vil være kjent med slike standarder, og dette er standarder så som TIA/EIA/IS-2000, TIA/EIA/95A/B og WCDMA blant flere andre. En kopi av disse standarder kan skaffes ved å gå inn på internett ved adressen http://www.cdg.org, eller ved å skrive til TIA, Standards and Technology Department, 2500 Wilson Boulevard, Arlington, VA 22201, USA. De spesifikasjoner som generelt fremgår av WCDMA-standarden kan skaffes ved å kontakte 3GPP Support Office, 650 Route des Lucioles-Sophia Antipolis, Valbonne, Frankrike. En seksjon av en av disse standarder gjelder utprøving av apparatur som arbeider innenfor de krav som er spesifisert i hver standard. Forskjellige her beskrevne utførelser gir et forenklet og detaljert kvalitetsindikatorsiffer (QIB), idet bokstaven B står for sifferet (bit), for utprøvingsprosedyrer i en seksjon av slike standarder.

På denne bakgrunn og på annen bakgrunn er det ansett å være et behov for et forbedret kommunikasjonssystem.

Kort gjennomgåelse av oppfinnelsen

I et kommunikasjonssystem av typen kodedelt multippelaksess gir en bestemt fremgangsmåte og et tilsvarende apparat en mulighet for effektiv utprøving av driftsoppførselen for et kvalitetsindikatorsiffer. Fremgangsmåten og det tilhørende apparat omfatter det å konfigurere en mottaker til å forvente mottaking av signaler i en kommunikasjonskanal med full dataoverføringshastighet og sending av et signal fra en sender til mottakeren. Signalet fører kommunikasjonskanalen ved en overføringshastighet som imidlertid er en annen enn den maksimale og ved et sendereffektnivå som gir fullt nivå ved mottakingen av signalene ved full hastighet. Følgelig vil mottakeren ikke motta signalene i kommunikasjonskanalen ved full hastighet. Signal/støyforholdet på mottakersiden, for de mottatte signaler i mottakeren bestemmes først. Deretter bestemmes en verdi for kvalitetsindikatorsifferet, basert på det bestemte forhold. Den bestemte verdi av indikatorsifferet overføres til slutt til senderen.

Kort gjennomgåelse av tegningene

De enkelte trekk ved oppfinnelsen, mål og fordeler med denne vil fremgå av detaljbeskrivelsen nedenfor, og denne støtter seg til tegningene, hvor samme henvisningstall kan gå igjen fra figur til figur og hvor: Fig. 1 viser et kommunikasjonssystem som skal kunne arbeide i samsvar med forskjellige utførelser av oppfinnelsen, fig. 2 viser en mottaker i et slikt system, for bruk i en mobil radiostasjon og en basestasjon for å arbeide i samsvar med forskjellige utførelser av oppfinnelsen, og fig. 3 viser et flytskjema for å regulere sendereffekten for signaler som overføres i en kommunikasjonskanal mellom en mobil stasjon og en basestasjon, det hele i samsvar med forskjellige utførelser av oppfinnelsen.

Detalj beskrivelse av foretrukne utførelser

Generelt lanseres her en antatt ny og forbedret fremgangsmåte og et tilhørende apparat for effektiv utprøving av ytelse i en sender og en mottaker, tilhørende et CDMA-system for kommunikasjon. En eller flere typiske utførelser som her blir beskrevet er satt opp for datakommunikasjon ved trådløs overføring. Ved bruk innenfor denne sammenheng kan fordelaktige og forskjellige utførelser av oppfinnelsen inkorporeres i de forskjellige omgivelser eller konfigurasjoner. Generelt vil de enkelte systemer som er beskrives kunne utføres ved hjelp av programvarestyrte prosessorer, integrerte kretser eller diskret logikk. De data, instruksjoner, kommandoer, informasjonsgrupper, signaler, symboler, siffere og siffergrupper ("chips") som her gjennomgås for oppfinnelsen vil på fordelaktig måte kunne representeres av spenninger, strømmer, elektromagnetiske bølger magnetiske felt eller partikler, optiske felt eller partikler eller en kombinasjon av dette. I tillegg kan de enkelte blokker som er vist i hvert blokkskjema representere komponenter/maskinvare eller frem-gangsmåtetrinn.

Fig. 1 illustrerer et generelt blokkdiagram av et kommunikasjonssystem 100 som skal kunne arbeide i samsvar med en av de allerede gjennomgåtte kommunika-sjonssystemstandarder for kodedelt multippelaksess (CDMA) og dessuten i samsvar med forskjellige utførelsesformer. Generelt omfatter dette kommunikasjonssystem 100 en basestasjon (BS) 101 som setter opp kommunikasjonsforbindelse mellom flere mobile stasjoner, så som de mobile stasjoner 102-104, og mellom disse mobile stasjoner og et linjenett 105. Basestasjonen 101 kan innbefatte flere komponenter, så som en styreenhet for mobile stasjoner, en styreenhet for basestasjonen selv, og en sender/mottaker for å sende signaler ved høyfrekvens (RF). For enkelhets skyld er imidlertid ikke disse komponenter vist. Basestasjonen (BS) 101 kan også stå i kommunikasjon med andre basestasjoner (ikke vist). BS 101 kommuniserer med hver enkelt mobil stasjon 102-104 via det som her er kalt en foroverkanal. Denne kanal kan opprettholdes av et foroverlinksignal, her også kalt foroversignal, sendt fira denne basestasjon. Slike foroversignaler er rettet mot flere mobile stasjoner 102-104 og kan summeres opp slik at det dannes et komplett foroversignal 106. Hver av de mobile stasjoner 102-104 som mottar dette signal 106 dekoder det og trekker ut den informasjon som er rettet mot den aktuelle mobile stasjon og dennes bruker. På mottakersiden kan mottakeren behandle den del av det mottatte foroversignal 106 som er rettet mot andre brukere som interferens.

De mobile stasjoner 102-104 kommuniserer med basestasjonen 101 via en tilsvarende returkanal. Hver slik returkanal opprettholdes ved retursignaler, så som signalene 107-109 for de enkelte mobile stasjoner 102-104. BS 101 kan også sende ut en forhåndsbestemt rekke digitalsifre ("databit") via en pilotkanal som sammenholdes med foroverkanalen, til samtlige mobile stasjoner, i den hensikt å assistere hver av dem ved dekoding av foroversignalene 106. Hver av de mobile stasjoner 102-104 kan sende signaler i en pilotkanal, til BS 101. Signalene i pilotkanalen og som overføres fra en mobil stasjon kan brukes til dekoding av den informasjon som overføres som retursignaler og sendes fra denne mobile stasjon. Bruken og driften av en pilotkanal er allerede velkjent innenfor faget. En sender og en mottaker for kommunikasjon via forover- og returkanalen inkluderes i hver eneste mobil stasjon 102-104 og i basestasjonen BS 101.

Fig. 2 illustrerer et blokkskjema for en mottaker 200 som brukes for prosessering av CDMA-signaler. Denne mottaker sørger for demodulasjon av de mottatte signaler for å trekke ut informasjonen som føres i dem. Mottaker-sampler (Rx) blir da lagret i et arbeidslager (RAM) 204 og genereres i et RF/IF-system 290 for transponering og et antennesystem 292. Dette antennesystem mottar et RF-signal og overfører dette til transponeringssystemet 290. Dette system 290 kan være ethvert konvensjonelt RF/IF_system på en mottakerside. De mottatte RF-signaler blir der filtrert, nedtransponert og omformet til digital form slik at det dannes Rx-sampler ved basisbåndfrekvenser. Samplene videreføres til en demultipleksenhet 202 hvis utgang er koplet til en søkeenhet 206 og det som her er kalt fingerelementer 208. En styreenhet 210 er koplet til. En kombinasjonsenhet 212 kopler en dekoder 214 til fingerelementene 208. Styreenheten 210 kan være en mikroprosessor som er under kommando ved programvare og kan være lokalisert på samme integrerte krets eller på en separat slik krets.

Under driften overføres mottatte sampler til demultipleksenheten 202 som viderefører de behandlede sampler til søkeenheten 206 og fingerelementene 208. Styreenheten 210 konfigurerer fingerelementene 208 til å utføre demodulasjon av de mottatte signaler ved forskjellige tidsforskyvninger ("offsets"), basert på søkeresultatene fra søkeenheten 206. Resultatene fra demodulasjonen kombineres og overføres til dekoderen 214 som dekoder de aktuelle data og sender ut resultatet.

Søkerenheten 206 kan generelt for sin søking bruke ikke-koherent demodulasjon av en pilotkanal for å prøve de såkalte "timing-hypoteser" og faseforskyvninger tilsvarende forskjellige senderkilder og flerveisoverføringer. Den demodulasjon som utføres av fingerelementene kan utføres ved hjelp av koherent demodulasjon av andre kanaler så som styre/kontroll- og trafikkanaler. Informasjonen som trekkes ut av søkeenheten 206 ved demodulasjon av en pilotkanal kan brukes i fingerelementene 208 for demodulasjon av signalene i andre kanaler. Søkeenheten 206 og fingerelementene 208 kan tilveiebringe både pilotkanalsøking og demodulasjon av styre/kontroll- og trafikkanaler. Demodulasjonen og søkingen kan utføres ved forskjellige tidsforskyvninger. Resultatet av demodulasjonen kan kombineres i en kombinasjonsenhet 212 før dekodingen utføres for de data som overføres i hver enkelt kanal. Samling ("despredning") av signalene i kanalene utføres ved multiplika-sjon av de mottatte sampler, med den kompleks konjugerte av en kvasistøysekvens (PN-sekvens) og den tilhørende Walsh-funksjon som er hjelpende innenfor en enkel timinghypotese, og ved digital filtrering av de resulterende sampler kan man ofte bruke en integrerings- og dumping-akkumulatorkrets (ikke vist). Denne teknikk er allerede kjent innenfor faget. Mottakeren 200 kan brukes i BS 101 og de mobile stasjoner 102-104 for dekoding av informasjonen i henholdsvis retur- og foroverkanalen. BS 101 kan bruke flere mottakere 200 for dekoding av den informasjon som sendes fra flere mobile stasjoner, samtidig.

Mottakeren 200 kan også utføre interferenskansellering ved hjelp av en bestemt korrelasjonsprosess. De mottatte sampler vil etter å være lest fra lageret 204 føres gjennom en korrelasjonsprosess for hvert mottatt signal, og denne prosess kan kollektivt beskrives som det arbeid søkeenheten utfører, sammen med fingerelementet 208 og kombinasjonsenheten 212. Siden de mottatte sampler inneholder sampler fra de signaler som sendes fra mer enn én senderkilde kan korrelasjonsprosessen gjentas for hvert mottatt signal. Korrelasjonsprosessen for hvert mottatt signal kan være unik, av den grunn at hvert signal kan kreve forskjellige korrelasjonsparametre enn de parametre som ble funnet ved behandlingen i søkeenheten 206, fingerelementet 208 og kombinasjonsenheten 212. Hvert signal kan innbefatte en trafikkanal og en pilotkanal. Den PN-sekvens som er tilordnet hver trafikkanal og pilotkanal som føres av hvert signal kan være forskjellig. Korrelasjonsprosessen kan innbefatte kanalestimering, som innbefatter estimering av kanalsvekkings-karakteristikker basert på resultatet av korrelasjon med pilotkanal en. Kanalestimeirngsinfor-masjonen brukes til korrelasjon med trafikkanalen. Hver trafikkanal dekodes deretter.

Resultatet av hver korrelasjonsprosess kan videreføres via en dekodeprosess i dekoderen 214 vist på tegningen. Dersom den sendte kanal kodes via en konvolute- eller omhylningskodeprosess utføres dekodetrinnet i dekoderen 214 i samsvar med den brukte kode. Dersom den sendte kanal kodes via en såkalt turbokodeprosess utføres dekodetrinnet i dekoderen 214 i samsvar med den brukte turbokode.

Hvert signal kan dekodes for å tilveiebringe nok informasjon om det skal frem-bringes en passeringsindikator for hver syklisk redundanskontroll (CRC) som er tilordnet hver overført ramme med datainnhold. Driften og bruken av CRC i et kommunikasjonssystem tør også være velkjent. Dersom CRC passeres vil det dekodede resultat av kanalen som er tilordnet den passerte CRC kunne passeres videre for ytterligere mot-takerdrift. Et kvalitetsindikatorsiffer (QIB) kan også brukes for å gi en indikasjon på signalkvaliteten. Dette siffer QIB kan kommuniseres via en styresub kanal for returkanal ens nivå eller sendereffekt for å indikere signalkvaliteten i en særskilt avsatt styrekanal (DCCH) for foroverkanalen. Når foroverfundamentalkanalen er til stede kan sifferet QIB settes til å indikere det samme som et sletteindikatorsiffer (EIB). Et slikt siffer EIB kan indikere en slettet kanalramme og/eller at en kanalramme ikke er sendt.

Signalene som mottas av BS 101 kan tilføres mottakeren 200. Antennesystemet 292 og RF/IF-systemet 290 mottar signalene fra de mobile stasjoner for å frembringe sampler av de mottatte signaler. Disse mottatte signaler kan lagres i arbeidslageret 204. Mottakeren 200 kan inkorporere flere søkeenheter 206, flere fingerelementer 208, flere kombinasjonsenheter 212 og flere dekodere 214 for samtidig utførelse av korrelasjonsprosessen og dekodepro-sessen for samtlige signaler som mottas fra de forskjellige mobile stasjoner. Bare ett antennesystem 292 og ett RF/IF-system 290 kan imidlertid være tilstrekkelig.

Hver gang en korrelasjonsprosess startes kan søkeenheten 206 og fingerelementet 208 starte på ny for å bestemme ikke-koherent demodulasjon av en pilotkanal for å utprøve timinghypoteser og faseforskyvninger. Søkerenheten 206 eller fingerelementet 208 eller disse to i kombinasjon kan så bestemme signal/interferens-forholdet (SA) for hvert mottatt signal. Forholdet Eb/I kan være synonymt med forholdet S/I, idet Eb/I er et mål på signalenergien i forhold til interferensen per enhet for et datasymbol eller et siffer. Av denne grunn kan disse to forhold være utvekslbare i enkelte henseender. Interferensen I kan typisk fastlegges som effektspektralintensiteten for samlet bidrag fra interferens og termisk støy.

For å holde interferensen under kontroll vil systemet kunne regulere signalnivået fra de signaler som sendes ut fra hver senderkilde, eller dataoverføringshastigheten, eventuelt begge. Generelt vil hver enkelt mobil stasjon MS kunne bestemme behovet for effektnivå for signalene i returkanalen og således sendereffektnivået, for å kunne håndtere både trafikk- og pilotkanalen. Forskjellige effektreguleringsskjemaer for regulering av sendereffekt for de signaler som sendes ut fra en mobil stasjon i et kommunikasjonssystem er allerede kjent. Utgangsnivået fra hver MS reguleres således særlig i to uavhengige reguleringssløyfer, en åpen og en lukket. Reguleringen i åpen sløyfe baseres på behovet i hver mobil stasjon å opprettholde en tilstrekkelig god kommunikasjonsvei overfor basestasjonen BS. Av denne grunn vil en mobil stasjon relativt nær en basestasjon behøve mindre sendereffekt enn en lenger unna. Et kraftig mottakersignal i den mobile stasjon indikerer mindre utbredelsestap mellom MS og BS og således vil dette gi behov for en svakere sendereffekt via returkanalen. I reguleringen i åpen sløyfe setter den mobile stasjon sendereffektnivået for signalene i returkanalen ut fra uavhengige målinger av S/I for minst én mottatt kanal, så som pilotkanalen, en anropskanal, en synkroniseringskanal og trafikkanaler. MS kan utføre enkeltmålinger før effektreguleringssettingen for returkanalen.

Fig. 3 illustrerer et flytskjema 300 for en typisk reguleringsfremgangsmåte for en lukket sløyfe. Driften av denne lukkede sløyfe i skjemaet 300 starter når en mobil stasjon MS i kommunikasjonssystemet 100 fanger opp en forovertrafikkanal. Etter en innledende forsøkstilgang fra den mobile stasjon setter denne et bestemt effektnivå for returkanalen.

Denne effektnivåsetting innreguleres deretter under kommunikasjonsforbindelsen via den lukkede sløyfe for effektreguleringen i diagrammet 300. Reguleringen arbeider med kortere responstid enn i reguleringen med åpen sløyfe. Reguleringen i lukket sløyfe i diagrammet 300 gir korreksjon til reguleringen i åpen sløyfe, og den lukkede sløyferegulering arbeider sammen med reguleringen i åpen sløyfe i løpet av en trafikkanalkommunikasjonsvei for å gi returkanalens effektregulering med stort dynamisk omfang.

For å regulere sendernivået for returkanalsignalene fra en mobil stasjon via en regulering i lukket sløyfe slik det er vist i diagrammet 300 måler basestasjonen 101 i trinn 301 forholde S/I for returkanalsignalene som sendes ut fra denne mobile stasjon. Resultatet sammenliknes med et settpunkt S/I i trinn 302. Det målte forhold kan være i form av forholdet Eb/I, idet dette gjelder som nevnt sifferenergien i forhold til interferensen, og følgelig kan settpunktet være på samme form. Settpunktet velges for den mobile stasjon. Settpunktet kan innledningsvis baseres på en effektsetting for åpen sløyfe, av den mobile stasjon.

Dersom det målte forhold S/I er større enn settpunktet i trinn 303 vil basestasjonen beordre den mobile stasjon å regulere ned sendereffekten for signalene i returkanalen, og denne nedregulering kan være på et bestemt trinn, for eksempel 1 dB. Når det målte forhold S/I er over settpunktet indikerer dette at den mobile stasjon sender via returkanalen ved et signaleffektnivå som er mer enn det som trengs for å opprettholde en tilstrekkelig returkanalkommunikasjon. Som et resultat vil den mobile stasjon beordres til å senke signalnivået for disse signaler i returkanalen for å redusere den totale systeminterferens. Dersom nå det målte forhold S/I er under settpunktet i trinn 304 vil basestasjonen 101 beordre den mobile stasjon å regulere opp sendereffekten for returkanalen, også med en gitt størrelse, for eksempel 1 dB. Når det målte forhold er under settpunktet indikerer dette at den mobile stasjon sender signaler i returkanalen ved et signaleffektnivå som er under det som trengs for å opprettholde en tilstrekkelig returforbindelse. Som et resultat av økningen av sendereffekt kan den mobile stasjon kunne overvinne interferensnivået og gi en tilstrekkelig returkanalkommunikasj on.

De trinn som er utført i blokkene 302-304 på diagrammet kan kalles den indre sløyfes effektregulering, og denne regulering holder returkanalforholdet S/I ved basestasjonen BS 101 så nær som mulig til et målterskelnivå, nemlig et nivå som er fastlagt av settpunktet. Målforholdet S/I baseres på det settpunkt som velges for den mobile stasjon. Reguleringen opp eller ned av effekt kan utføres flere ganger i løpet av en tidsluke eller ramme. En slik ramme kan være delt opp i 16 effektreguleirngsgrupper som hver består av flere siffere (datasymboler). Effektreguleringen opp eller ned ifølge kommandoer kan over-føres 16 ganger per ramme, og dersom en ramme med data ikke er mottatt i trinn 305 i diagrammet vil effektreguleirngssløyfen fortsette å måle forholdet S/I for returkanalsignalet også under den neste effektreguleirngsgruppe, i trinn 301. Prosessen gjentas i trinnene 302-304 inntil minst én dataramme mottas fra den mobile stasjon.

Et enkelt settpunkt eller mål behøver ikke være tilstrekkelig for alle forhold, og av denne grunn kan settpunktet som brukes i trinn 302 også endre seg i avhengighet av en ønsket rammefeilhyppighet som et maksimum i returkanalen. Dersom en dataramme er mottatt i trinn 305 kan et nytt forhold S/I og dettes settpunkt beregnes i trinn 306, og dette nye settpunkt blir da det nye S/I-mål for den mobile stasjon. Det nye settpunkt kan baseres på flere faktorer, innbefattet rammefeilhyppigheten (FER). Som et eksempel kan denne hyppighet ligge over et forhåndsbestemt nivå, hvilket indikerer en uakseptabel tilstand. Settpunktet kan da heves til et høyere nivå, og ved å gjøre dette vil den mobile stasjon følgelig øke sendereffekten via returkanalen ved hjelp av sammenlikning i trinn 302 og en effektoppreguleringskommando i trinn 304. Dersom feilhyppigheten for rammen imidlertid ligger under et gitt nivå som indikerer en aksepterbar feilhyppighet kan dette settpunkt senkes til et lavere nivå. Ved å gjøre dette vil således den mobile stasjon redusere sendereffekten i returkanalen via sammenlikning i trinn 302 og effektregulerings-kommandoen retning nedover i trinn 303. De trinn som er utført i blokkene 305-306 og med tilbakesløyfing fra trinn 306 til trinn 302 for å indikere et nytt settpunkt og videre tilbakeføring til 301 for å måle det nye signal/interferensforhold for de nye rammer kan betraktes som den ytre sløyferegulering. Denne regulering kan utføre kommandoer hver eneste ramme, og effektreguleringen i lukket sløyfe kan gi en kommando en gang for hver effektreguleirngsgruppe. En ramme og en effektreguleringsgruppe kan henholdsvis være på en lengde 20 og 1,25 ms.

Systemet kan også bruke en effektregulering for foroverkanalen for å redusere interferensen. Den mobile stasjon kommuniserer med basestasjonen periodisk vedrørende tale- og datakvalitet, og feilhyppigheten i rammen og kvalitetsmålingene rapporteres til basestasjonen via en rapporteringsmelding for effektmåling. Denne melding inneholder antallet rammer som er mottatt i feil, dvs. med feil eller at de ikke har kommet, i foroverkanalen og i løpet av et intervall. Effektnivået for foroverkanalsignalene reguleres da inn basert på antallet rammefeil. Siden en slik tilbakekopling for kvalitetsmålingen baseres på rammefeilhyppigheten vil imidlertid en slik modus for forovereffektreguleringen være langt langsommere enn effektregulering i returkanalen. For en rask respons kan imidlertid et returkanalslettesiffer brukes til å informere basestasjonen om den tidligere ramme ble mottatt med eller uten feil. Kanaleffektøkningen eller -forsterkningen kan kontinuerlig reguleres inn under overvåking av meldingen eller slettesifferet, som en måte å styre effektreguleringen i foroverkanalen.

For datakommunikasjon kan foroverkanalen brukes for overføring til den mobile stasjon ved et fast effektnivå under regulering av den effektive dataoverføringshastighet i foroverkanalen, som et mål for den mobile stasjon. Dataoverføringshastighetsinnstillingen for foroverkanalen når denne betraktes for det totale system vil også være en form for interferenskontroll. Merk at effektreguleringen i foroverkanalen generelt gjelder regulering for å holde interferensen under kontroll innenfor et bestemt dekningsområde og/eller for å dele på begrensede kommunikasjonsressurser. Når tilbakekoplingskvalitetsmålingen indikerer dårlig mottaking kan dataoverføringshastigheten senkes, mens effektnivået holdes konstant, for å overvinne virkningen av interferens. Hastigheten kan også senkes for å tillate andre mobile stasjoner å motta foroverkanalkommunikasjon ved høyere hastighet.

I tillegg til skjemaene for effektregulering i åpen og lukket sløyfe kan den mobile stasjon også regulere utgangseffektnivået ved attributter tilhørende en kodekanal, slik det er spesifisert i standarden. Stasjonen kan sette utgangseffekten for en fremhevet aksesskanalhodedel, tilsvarende aksesskanaldata og returkanalen for fellesstyring, i relasjon til utgangseffektnivået i returpilotkanalen. Dette utgangsnivå settes av effektreguleringene i åpen og lukket sløyfe. Den mobile stasjon opprettholder et effektreguleirngsforhold mellom kodekanal ens effektnivå og returpilotkanalens. Forholdet kan deretter fastlegges av dataoverføringshastigheten som brukes i kodekanalen. Generelt brukes en tabell som fremkommer med verdiene for dette forhold ved forskjellige hastigheter. Forholdet øker generelt når hastighetene øker. Et forhold som er lik 1 eller mindre enn 1 kan også være mulig. Ved et forhold lik 1 vil effektnivået i pilotkanalen slik dette nivå settes av effektregu-leringssløyfen i diagrammet 300 være lik effektnivået for kodekanalen. Under transmisjon av data i en trafikkanal kan dataoverføringshastigheten og trafikkanalens effektnivå innreguleres. Det siste kan velges basert på den relative effekt i returkanalpilotsignalet. Når en tillatt hastighet er valgt brukes den tilsvarende kanalforsterkning når det gjelder returkanal-piloteffekten for å sette trafikkanalens effektnivå.

I såkalt datamodus kan en basestasjon etablere kommunikasjonsforbindelser til et stort antall mobile stasjoner og ved forskjellig dataoverføringshastighet. Har man for eksempel en slik mobil stasjon i en foroverkanaloppkoplet tilstand kan stasjonen motta data ved lav hastighet, mens en annen mobil stasjon kan motta informasjon ved høyere hastighet. I returkanalen kan basestasjonen motta flere returkanalsignaler fra forskjellige mobile stasjoner. En mobil stasjon som er basert på uavhengig måling kan bestemme og forespørre etter en ønsket datahastighet fra basestasjonen, og den ønskede hastighet i foroverkanalen kan kommuniseres til denne basestasjon via en spesialkanal DRC for dataoverføringshastig-hetsstyring. Basestasjonen søker å sette i gang en dataoverføring via foroverkanalen ved den ønskede overføringshastighet, og i returkanalen vil den mobile stasjon på selvstendig grunnlag velge en overføringshastighet ut fra flere mulige. Den valgte hastighet kan kommuniseres til basestasjonen via en indikatorkanal for returoverføringshastigheten. Hver mobil stasjon kan også være begrenset til en forhåndsbestemt tjenestegrad, En slik tjenestegrad kan begrense den maksimalt tilgjengelige hastighet for overføringen i foroverkanalen og/eller returkanalen. Videre kan kommunikasjon av data være avbrutt, slik at for eksempel taledata blir overført. En mottaker kan motta datapakker ved forskjellige intervaller, og intervallene for en annen mottaker kan være annerledes. Som et eksempel kan en mottaker motta data sporadisk, mens en annen mottaker kan motta datapakker innenfor korte tidsintervaller.

Datakommunikasjon ved store hastigheter krever et stort signalnivå ved sendingen, større enn ved lave hastigheter. Forover- og returkanalen kan ha tilsvarende hastig-hetsforhold når det gjelder talekommunikasjon, men dataoverføringshastighetene kan være begrenset til lave verdier siden frekvensspekteret for taleinformasjon er begrenset. Mulige hastigheter er allerede velkjente og beskrevet i standardene for CDMA, så som IS-95, IS-2000 og WCDMA. For ren datakommunikasjon behøver imidlertid ikke forover- og returkanalen ha samme eller tilsvarende dataoverføringshastighet. Som et eksempel kan en mobil stasjon motta en stor datafil fra en database, og i et slikt tilfelle vil kommunikasjonen over foroverkanalen stort sett være okkupert for sending av datapakker. Hastigheten kan gå opp til 2,5 Mb/s i en datamodus, og hastigheten i denne kanal kan være basert på en forespørsel fra en mobil stasjon. I returkanalen kan hastigheten være langt lavere, kanskje fra 4,8 til 153,6 Kb/s.

Generelt vil nytteforholdet i et kommunikasjonssystem 100 i samsvar med forskjellige utførelser av oppfinnelsen være bestemt i en kommunikasjonskanal, og denne kanals effektnivå vil være styrt ut fra den bestemte nyttesyklus. Hver enkelt transmisjon i kommunikasjonskanalen kan være i en tidsramme, for eksempel kan hver slik tidsramme ha en varighet på 20 ms. Hastigheten for hver slik tidsramme kan variere fra 1250 til 14400 b/s. Således kan antallet sifre i hver ramme være forskjellig, i avhengighet av hastigheten. Kanalen kan brukes til kommunikasjon for brukeren og signalering av informasjon i løpet av en forbindelse mellom brukeren og et bestemmelsessted. Brukeren kan være tilknyttet og bruke en mobil stasjon, så som de illustrerte mobile stasjoner 102-104 for en slik forbindelse. Enhver av disse stasjoner kan være en mobiltelefon i et områdenett med en rekke dekningsområder. Bestemmelsesstedet kan være en basestasjon 101.

I en av oppfinnelsens utførelsesformer kan kommunikasjonskanalen være en særskilt (dedikert) kontroll- eller styrekanal (DCCH). En slik kontrollkanal kan brukes til kommunikasjon med en bruker og signalering av informasjon for å opprettholde en trafikkdataoverføring mellom en bruker og et bestemmelsessted, så som for eksempel de mobile stasjoner 102-104 og basestasjonen 101. Antallet DCCH-rammer som sendes i løpet av en periode kan være forskjellig, i avhengighet av bruken. Således kan tiden mellom sending av slike rammer i løpet av overføringen være forskjellig, for eksempel vil det være slik at selv om trafikkdata blir kommunisert vil en transmisjon av en ramme i kommunikasjonskanalen, så som DCCH ikke nødvendigvis finne sted. I en annen situasjon kan flere tidsrammer i kommunikasjonskanalen, så som DCCH overføres i løpet av en kort tidsperiode. Av denne grunn vil nyttesyklusen for transmisjonen av rammer i kommunikasjonskanalen, så som DCCH være forskjellig ved forskjellige tidspunkter.

En utprøvingsprosedyre for kvalitetsindikatorsifferet (QIB) kan inneholde tre deler som kan overlappe hverandre. Forskjellige her viste utførelser gir en forenklet prosedyre. Oppførselen av dette siffer QIB for den foroveravsatte kontrollkanal kan utføres i denne kanal for mobile stasjoner som kan håndtere en kanalkonfigurasjon som ikke inneholder den foroverrettede fundamentalkanal. Forovertrafikkanalens effektregulering i lukket sløyfe i basestasjonen skal kunne frigis for aktivitet i løpet av denne utprøving. Når den mobile stasjon arbeider innenfor en modus FPC_MODE tilsvarende "100" og med en kanalkonfigurasjon som ikke inneholder den foroverrettede fundamentalkanal vil denne stasjon overvåke den foroveravsatte kontrollkanal og sende sifferet QIB. Når rammen er aktiv har dette kvalitetsindikatorsiffer samme verdi som EIB. Når rammen er inaktiv indikerer sifferet QIB kanalkvaliteten. I visse utprøvinger vil prosessen bekrefte at den mobile stasjon sender sifferet QIB med samme verdi som EIB for aktive rammer, og i andre utprøvinger verifiserer prosessen at den mobile stasjon sender QIB i samsvar med den mottatte signalkvalitet for inaktive rammer og bare med effektreguleringssiffere (dvs. uten nyttedata).

Målingene kan innbefatte:

Oppkopling av basestasjonen og en AWGN-generator til den tilkopling for den mobile stasjons antenne, som vist på fig. 6,5.1-4 i spesifikasjonen.

For hver båndklasse som den mobile stasjon kan arbeide i vil en konfigurering av stasjonen for å arbeide i denne båndklasse måtte finne sted, og utførelsen går da gjennom trinn 3-8.

Dersom den mobile stasjon kan greie demodulasjon av radiokonfigurasjon 3, 4 eller 5 settes opp enn forbindelse ved å bruke den såkalte "Dedicated Control Channel Test Mode 3", hvoretter trinnene 5-8 utføres.

Dersom den mobile stasjon kan håndtere demodulasjon av "Radio Configuration" 6, 7, 8 eller 9 settes opp en forbindelse ved å bruke "Dedicated Control Channel Test Mode 7", (se 1.3) og utføre trinn 5-8.

Oppsetting av utprøvingsparametere for Tests 1, 3, 5, 7, 9, 11 og 13 som spesifisert i tabell A.2.13.1-1 frem til A.2.13.1-7 og sending av vekselvis gode og dårlige 20 ms rammer med data, gjøres ved at de gode rammene sendes fra basestasjonssimulatoren ved en over-føringshastighet på 9600 eller 14400 b/s. De dårlige rammene sendes fra basestasjonssimulatoren på en av to måter: (1) Ved 1500 eller 1800 b/s hastighet som i foroverfundamentalkanalen i samme radiokonfigurasjon under utprøving eller, (2) ved samme hastighet 9600 eller 14400 b/s ved å bruke en forskjellig radiokonfigurasjon fra den som er under utprøving.

Kontroll av det mottatte siffer QIB i basestasjonen mot de tilsvarende rammer som mottas i den mobile stasjon, over minst 100 rammer.

Oppsetting av testparametere for Tests 2, 4, 6, 8, 10, 12 og 14 som spesifisert i tabell A.2.13.1-1 frem til A.2.13.1-7 og alternativ klargjøring og sperring av sendingen av en ramme med bare effektreguleirngssiffere i den foreoveravsatte kontrollkanal.

Kontroll av det mottatte QIB i basestasjonen over minst 100 rammer.

En minstestandard for visse tester eller utprøvinger kan innbefatte at QIB-resultatet følger det sendte rammemønster med vekselvis 0 og 1 for henholdsvis gode og dårlige rammer, med 95 % konfidens. I visse prøver kan minimumsstandarden innbefatte at QIB-resultatet følger det sendte rammemønster med vekselvis 0 og 1 for klarering henholdsvis sperring av sendingen av rammer, med 95 % konfidens.

Fagfolk vil innse at de forskjellige viste logiske blokker, moduler, kretser og algoritmetrinn som er beskrevet i forbindelse med de utførelser som her er vist kan implementeres som elektronisk maskinvare, datamaskinprogramvare eller kombinasjoner av dette. For klart og illustrere denne utvekslbarhet mellom maskinvare og programvare vil forskjellige illustrative komponenter, blokker, moduler, kretser og trinn beskrevet ovenfor være angitt generelt ved deres funksjonsdyktighet. Om slik funksjonsdyktighet implementeres som maskinvare eller programvare vil da være avhengig av den bestemte anvendelse og konstruksjonsbegrensninger som påligger det totale system. Fagfolk kan implementere den ønskede funksjonsdyktighet på forskjellig måte for hver bestemt anvendelse, men slik implementering vil innebære valg som likevel ikke skal bringe konseptet ut fra oppfinnelsens ramme.

De forskjellige illustrative logiske blokker, moduler og kretser som er beskrevet i forbindelse med de utførelser som er vist her kan implementeres eller utføres med en generell prosessor, en digital signalprosessor (DSP), en anvendelsesspesifikk integrert krets (ASIC), et feltprogrammerbart portarray (FPGA) eller andre programmerbare logiske innret-ninger, diskrete porter eller transistorlogikkretser, diskrete maskinvarekomponenter eller enhver kombinasjon av dette og innrettet for å kunne utføre de funksjoner som her er beskrevet. En generell prosessor kan være en mikroprosessor, men i et alternativ kan prosessoren være enhver konvensjonell prosessor, styreenhet, mikrokrets eller tilstandsmaskin. En prosessor kan også implementeres som en kombinasjon av kalkulatorinnretninger, så som en kombinasjon av en DSP og en mikroprosessor, flere mikroprosessorer, en eller flere mikroprosessorer i forbindelse med en DSP-kjeme eller enhver annen slik konfigurasjon.

De enkelte trinn tilhørende en fremgangsmåte eller algoritme og som er beskrevet i forbindelse med de utførelser som er beskrevet her kan være lagt direkte i maskinvare eller som komponenter, i en mykvaremodul som utføres av en prosessor eller en kombinasjon av dette. En mykvaremodul som ligger i et arbeidslager, flash-lager, leselager, et slettbart programmerbart leselager, et elektronisk slettbart leselager, forskjellige typer registere, i en masselagerstasjon, en uttakbar diskett eller plate, en kompaktplate av typen CD-ROM eller enhver annen form for lagringsmedium kjent innenfor teknikken. Et eksempel på et lagringsmedium er et som er koplet til prosessoren slik at denne kan lese informasjon fra og skrive informasjon inn i lagringsmediet. I alternativet kan lagringsmediet være integrert med prosessoren. Prosessoren og lagringsmediet kan ligge i en krets av typen ASIC. En slik krets kan ligge i en brukerterminal. I alternativet kan prosessoren og lagringsmediet ligge som diskrete komponenter i en brukerterminal.

Beskrivelsen ovenfor av de foretrukne utførelsesformer er lagt opp slik at enhver fagmann eller -kvinne som er bevandret i denne teknikk kan gjøre bruk av oppfinnelsen. De forskjellige modifikasjoner til disse utførelser vil lett fremkomme for fagfolk, og hovedprinsippene kan også brukes i andre utførelser uten bruk av oppfinnerisk virksomhet. Således er oppfinnelsen ikke ment å være begrenset til de utførelser som er vist her, men skal innrømmes videst mulig omfang i samsvar med prinsipper og nye trekk som her er gjennomgått.

Claims (16)

1. Fremgangsmåte for å bestemme den operative oppførsel av et kvalitetsindikatorsiffer (QIB), i et kommunikasjonssystem (100) av typen kodedelt multippelaksess (CDMA), karakterisert ved : a) oppsetting av en mottaker for å være klar til å motta signaler i en kommunikasjonskanal ved full dataoverføringshastighet, b) sending av et signal fra en sender til denne mottaker (200), nemlig et signal som "bærer" kommunikasjonskanalen ved en overføringshastighet som ikke er full over-føringshastighet, og ved et sendereffektnivå tilstrekkelig til å motta signalene ved full over-føringshastighet, c) utelatelse av å motta signalene via kommunikasjonskanalen i mottakeren og ved full overføringshastighet, d) bestemmelse av signal/støy-forholdet for de mottatte signaler i mottakeren, e) bestemmelse av en verdi av kvalitetsindikatorsifferet (QIB) basert på det bestemte signal/støyforhold, og f) kommunikasjon til senderen av den bestemte verdi av sifferet (QIB).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved repetisjon av trinnene b) - f).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved å bestemme den operative oppførsel av kvalitetsindikatorsifferet basert på den kommuniserte verdi av dette siffer.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at bestemmelsen av oppførselen utføres i en foroveravsatt kontrollkanal (FDCC) i kommunikasjonssystemet (100).

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at kommunikasjonskanalen er en foroverrettet avsatt kanal.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at mottakeren (200) er tilordnet en mobil stasjon (102,103, 104), og at senderen er tilordnet en basestasjon (101) i kommuni-kasj onssystemet (100).

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at full overføringshastighet er 9600 eller 14400 b/s for digital informasjon, og at overføringshastigheten som ikke er full overføringshastighet er enten 1500 eller 1800 b/s for digitale signaler.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at effektnivået for å motta ved full overføringshastighet er det som tilsvarer effektnivået i en effektreguleirngssubkanal.

9. Apparat for å bestemme oppførselen av et kvalitetsindikatorsiffer (QIB), i et kommunikasjonssystem (100) av typen kodedelt multippelaksess (CDMA), karakterisert ved : en mottaker (200) for å motta ved en full overføringshastighet for data, en første sender for å sende et signal til mottakeren ved en lavere overføringshastig-het og ved et effektnivå for å motta ved full overføringshastighet, en styreenhet i mottakeren og innrettet for å registrere svikting i mottakingen av signalet ved full overføringshastighet, idet mottakeren (200) i kommunikasjon med styreenheten videre er innrettet for å bestemme signal/støy-forholdet av det mottatte signal og bestemme en verdi av kvalitetsindikatorsifferet (QIB) basert på dette bestemte forhold, og hvor det videre er anordnet en andre sender som er innrettet for å kommunisere den fastlagte verdi av kvalitetsindikatorsifferet til den første sender.

10. Apparat ifølge krav 9, karakterisert ved at bestemmelsen av sifferet utføres i en foroveravsatt kontrollkanal i kommunikasjonssystemet (100).

11. Apparat ifølge krav 9, karakterisert ved at mottakeren er tilordnet en mobil stasjon, at den første sender er tilordnet en basestasjon, og at den andre sender er tilordnet den mobile stasjon i kommunikasjonssystemet.

12. Fremgangsmåte i et kommunikasjonssystem og karakterisert ved : oppkopling av en basestasjon og en AWGN-generator til en antenneforbindelse for en mobil stasjon, konfigurering av denne mobile stasjon for hver båndklasse som denne stasjon kan arbeide i, for å arbeide i denne båndklasse, og en radiokonfigurasjon, oppsetting av en forbindelse ved hjelp av en avsatt kontrollkanal, og sending av gode og dårlige datarammer vekselvis, idet de gode sendes fra basestasjonen ved 9600 eller 14400 b/s dataoverføringshastighet, mens de dårlige sendes fra samme basestasjon på minst én av den første og andre måte, idet den første måte innbefatter kommunikasjon ved 1500 eller 1800 b/s som i en foroverfundamentalkanal, mens den andre måte innbefatter kommunikasjon ved 9600 eller 14400 b/s ved bruk av en annen radiokonfigurasjon enn den konfigurerte radiokonfigurasjon under utprøving.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved kontroll av et mottatt kvalitetsindikatorsiffer (QIB) i basestasjonen, mot de tilsvarende rammer som mottas i den mobile stasjon, over minst hundre rammer.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved vekselvis klargjøring og sperring av sendingen av en ramme med bare effektreguleirngssiffere i den foroveravsatte kontrollkanal.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved forventning av å motta kvalitetsindikatorsifferet i et mønster som følger etter det sendte rammemønster med vekselvis 0 og 1 for henholdsvis gode og dårlige rammer.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert ved forventning av å motta kvalitetsindikatorsifferet (QIB) i et mønster som følger etter det sendte rammemønster med avvekslende 0 og 1 for henholdsvis klarering og sperring av sendingen av rammer.