NO180123B - Fremgangsmåte for fremstilling av varmeklebende stoffovertrekk, samt varmeklebende stoffovertrekk - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et varmeklebende stoffovertrekk samt en fremgangsmåte for fremstilling av samme.

Det er kjent å fremstille varmeklebende stoffovertrekk ved anvendelse av et tekstilunderlag som påføres et belegg i form av et plettvis fordelt sjikt av termoklebende polymerer.

Disse stoffovertrekk er bestemt for å lamineres på annet tekstilmateriale, f.eks. en duk, slik at det dannes en materialsammensetning hvis fysiske egenskaper, såsom fasthet, styrke, fleksibilitet, grep, volum etc, kan kontrolleres.

Disse egenskaper hos materialsammensetningen er et resul-tat av dukarten, typen av tekstilunderlag for stoffovertrekket samt arten av materialsammensetningen og måten hvorpå det varmeklebende lag er påført.

Etter å være tilvirket, må det varmeklebende stoffovertrekk kunne lagres ved omgivelsestemperatur. Det er derfor nødvendig at de forskjellige lag av dette produkt, som vanligvis lagres i ruller, ikke sammenklebes. Det varmeklebende stoffovertrekk må ikke være klebrig.

Det varmeklebende stoffovertrekk blir senere laminert på tøyene, for frembringelse av den ønskete materialsammensetning.

Lamineringen gjennomføres vanligvis ved hjelp av en pres-se som drives ved temperaturer av 100 - 180°C og ved trykk mellom noen få desibar og noen få bar i relativt korte tidsrom av 10 - 3 0 sekunder.

Under denne fase må de termoklebende polymerer i stoffovertrekket ihvertfall delvis gjenvinne sin klebeevne.

Under denne prosess er det nødvendig å forhindre at disse varmeklebende polymerer gjennomtrenger duken eller slår tilba-ke, dvs. trenger gjennom stoffovertrekkets tekstilunderlag.

Slike gjennomslag eller tilbakeslag vil i realiteten gi et utiltalende utseende som gjør stoffovertrekket uegnet for anvendelse, eller som ihvertfall vil resultere i ugunstige egenskaper i motsetning til de ønskete hos materialsammensetningen.

En publikasjon, TEINTEX, bind 37, nr. 11, Paris 1972 (side 601 - 606) angir de produkter som anvendes ved varme-klebing, og metodene og materialene for utnyttelse av produktene.

Fenomenene gjennomslag og tilbakeslag har vært kjent fra den første bruk av varmeklebende stoffovertrekk, og tallrike forsøk har senere vært gjennomført for å forebygge disse mangler.

Særlig har det vært forsøkt å belegge et tekstilunderlag med flere suksessive sjikt av polymerer av ulike egenskaper.

US-patentskrift 2 631 947 beskriver et varmeklebende stoff som skal anvendes ved reparering og som omfatter et tekstilunderlag og to kontinuerlige limsjikt av forskjellige viskositeter. Sjiktet som ligger an mot underlaget, har et høyere smeltepunkt enn overflatesjiktet. Derved lettes fast-klebingen av stoffet til tøyet som skal repareres, holdbarhe-ten under gjentatt vasking forbedres og gjennomslag forhind-res .

I publikasjonene GB-A-1 133 331 og GB-A-1 360 496 foreslås et smeltbart stoffovertrekk som er bestemt for bruk i klesindustrien og som omfatter et tekstilmateriale, belagt med et usammenhengende limsjikt bestående av et første termoplast-materiale, hvor hver plett deretter dekkes med et andre poly-mermateriale som kan være varmefornettbart eller ha et høyere smeltepunkt enn det første materiale.

I senere tid er det i FR-patentskrift 2 177 038 foreslått å tilvirke et stoffovertrekk ved suksessiv påføring av to limsjikt på et underlag. Det første sjikt opprettes ved påfø-ring, ved sjablontrykking, av en viskøs dispersjon inneholdende polymerer av høy viskositet og/eller av høyt smeltepunkt.

Det andre sjikt opprettes ved pådryssing av et pulver av termoklebende polymerer av lavere viskositet og/eller lavere smeltepunkt enn polymerene i det første sjikt.

Fremstilling av et andre sjikt ved pådryssing på et første, viskøst sjikt vil ikke gi tilfredsstillende jevnhet i det andre sjikt. Videre vil dette andre sjikt danne pletter som i de fleste tilfeller strekker seg ut over plettene som dannes av det første sjikt, hvilket medfører gjennomslag under lamineringsprosessen.

I publikasjonene FR-2 318 914 og FR-2 346 058 foreslås å belegge tekstilunderlaget samtidig med to sjikt av polymerer i form av tørt pulver ved hjelp av en dypgravert sylinder. I dette tilfelle består underlaget også av polymerer av høyere viskositet og/eller smeltepunkt enn polymerene i det andre sj ikt.

En ulempe ved beleggene som påføres tørre med dypgravert sylinder, er mangelen på mekanisk kohesjon mellom de to poly-mersjikt. Grenseflaten mellom de to sjikt danner en svakhets-sone, og klesplagg som er fremstilt med stoffovertrekk av denne type vil ikke i tilfredsstillende grad tåle vedlike-holdsbehandlinger.

I tysk patentskrift P 2 461 845.9 foreslås samtidig påfø-ring, ved hjelp av sjablontrykkramme, av to sjikt av viskøs dispersjon inneholdende polymerer av ulike viskositeter og/eller smeltepunkt. De to pastaer leveres i samme ramme av to separate og sidestilte skrapere.

Denne metode er ytterst vanskelig, for ikke å si umulig, å utøve. Erfaring har vist at det ikke er mulig å fylle hul-lene i graveringssylindrene uten at hele eller en del av dispersjonen avsettes på tekstilunderlaget. På tekstilunderlaget vil beleggene derved forårsake gjennomslag av en blanding av de to dispersjoner, hvilket gjør det umulig å frembringe et kvalitets-stoffovertrekk.

Endelig er det, i FR-patentskrift 2 576 191, foreslått å tilvirke suksessive belegg av to sjikt av polymerer som har ulike viskositeter og/eller smeltepunkt og som påføres på beg-ge sider av tekstilunderlaget.

Oppfinnelsens formål er derfor å tilveiebringe et varmeklebende stoffovertrekk og en fremgangsmåte for fremstilling av overtrekket, som vil muliggjøre enkel, industriell utnyttelse og tillate fremstilling av kvalitetsprodukter.

Dette formål oppnås ifølge oppfinnelsen ved et produkt og en fremgangsmåte som angitt i de etterfølgende, selvstendige, henholdsvis krav 1 og 6.

Undersjiktet i hver beleggplett er fortrinnsvis dannet av varmestabile, fornettete polymerer.

Selve oversjiktet består fortrinnsvis av polymerer tilhø-rende den gruppe som dannes av polyamider, kopolyamider, polyestere, kopolyestere, polyuretaner og polyetylener.

I en annen, foretrukket versjon består oversjiktet av polymerer med en reaktiv funksjon og tilhørende den gruppe som innbefatter kopolymerer styrenetylakrylat, melaminer, aziridin, isocyanater, umettete polyestere og epoksyharpikser.

I forskjellige, foretrukne utførelsesformer av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen danner transportørbeltet en lukket sløyfe som vaskes etter å være befridd for det belagte tekstilunderlag, og innen det mottar et nytt tekstilunderlag som skal belegges.

Rotasjonshastigheten av den andre roterende ramme, ram-mens vinkelinnstilling og transportørbeltets fremførings-hastighet styres fortrinnsvis av den første, roterende rammes rotasjonshastighet på slik måte, at disse rammers periferihastigheter tilsvarer transportørbeltets fremføringshastighet, og at hver av det øvre sjikts enkeltpletter plasseres på en av det nedre sjikts enkeltpletter.

For hver sjiktplett er størrelsen av den andre roterende rammes perforering lik eller gjerne mindre enn størrelsen av den første roterende rammes perforering.

Polymerene i undersjiktet blir ihvertfall delvis fornettet etter påføringen på tekstilunderlaget.

Polymerene i oversjiktet er fortrinnsvis varmesmeltbare, og påføres i pastaform.

De kan også påføres i skumform.

Det nedre sjikt kan inneholde minst ett middel som kan reagere med de varmeklebende polymerer i det øvre sjikt, og det nedre sjikt kan tørkes etter å være avsatt på tekstilunderlaget, og innen det øvre sjikt påføres.

Oppfinnelsen er nærmere beskrevet i det etterfølgende i tilknytning til de medfølgende tegninger, hvori: Figur 1 viser et skjematisk riss av stoffovertrekket ifølge oppfinnelsen. Figur 2 viser et skjematisk riss av en første versjon av utstyret ifølge oppfinnelsen. Figur 3 viser et skjematisk riss av en andre versjon av utstyret ifølge oppfinnelsen. Figur 4 viser et skjematisk riss som illustrerer den automatiske reguleringsmetode ifølge oppfinnelsen.

Stoffovertrekket 1 omfatter et tekstilunderlag 2 med varmeklebende pletter 3.

Tekstilunderlaget 2 er kjent i seg selv. Det er av samme type som dem som vanligvis benyttes i forbindelse med stoffovertrekk.

Tekstilmaterialet kan være vevet eller strikket. I de fleste tilfeller blir disse tekstiler omdannet og gjennomgår deretter avsluttende prosesser, innen de anvendes som over-trekksunderlag.

Det kan anvendes bomull eller stabile fiberstoffer. De beste resultater er imidlertid oppnådd med sammenvevde poly-esterstoffer eller uvevet lerret, hvis sammenbinding forebyg-ger risikoen for dundanning. Mer generelt vil et stoff fremstilt av kontinuerlige, syntetiske flerfilamenttråder av flat eller strukturert type være særlig egnet for anvendelse.

I et første prosesstrinn festes tekstilunderlaget 2 på et transportørbelte 100.

Transportørbeltet 100 som fortrinnsvis danner en lukket sløyfe, fremføres i dette øyemed på transportsylindre 101-104.

Transportørbeltet 100 er fortrinnsvis tilvirket av et polyestertekstilstoff som er dekket med et sjikt eller et belegg av fornettete silikonpolymerer. Det er viktig at dette belte har meget god dimensjonsstabilitet, særlig i lengderet-ningen. Som det fremgår av det etterfølgende vil beltet i realiteten utsettes for store strekkrefter og temperaturfor-skjeller, og dette må ikke medføre innbyrdes forskyvninger av plettene på det fastgjorte tekstilunderlag 2. Beltet kan også være fremstilt av et glassfiber- eller aramidfiberstoff som likeledes er belagt med et sjikt eller et overtrekk av fornettete silikonpolymerer.

Transportsylindrene 101 - 104 i tilknytning til føringer (ikke vist) gir sikkerhet for at beltet vil beveges vinkelrett mot aksene for rammer 112 og 113 og sikre stabil posisjon av beltet 100, parallelt med disse akser. En såkalt deformer-ingssylinder kan benyttes for å lette denne justering.

Et reservoar 105 inneholder det vandige lim 106, og en skraper 107 gir sikkerhet for at et kontinuerlig belegg 108 av vandig lim avsettes på transportørbeltet 100.

Det vandige lim 106 som benyttes, er basert på stivelse, på dextrin, på natriumkarboksylmetylcellulose, på natrium-karboksyletylcellulose, på polyetylenglykol av høy, relativ molekylmasse (over 4000) eller på polyvinylpyrolidon, etc. Limet må ha stor vedheftingsevne (klebrighet) under forhold for avsetting ved omgivelsestemperatur på transportørbeltet 100.

Fortrinnsvis anvendes en sammensetning bestående av vann og lim i like fordelingskvanta, og materialmengden som avset-2

tes, er av størrelse 1-4 g/m .

Tekstilunderlaget tilføres fra en rull 109. En sylinder /kontrasylindermontasje 110, ill som er anordnet på hver side av transportørbeltet 100 og av tekstilunderlaget 2, sikrer at beltet og underlaget bringes i kontakt med hverandre, slik at tekstilunderlaget festes på transportørbeltet 100.

To beleggsjikt av polymer, fordelt i pletter 4, 5, påfø-res suksessivt, ved hjelp av roterende rammer 112, 113, på tekstilunderlaget 2 mens dette er festet på transportørbeltet 100. Aksene for disse rammer forløper parallelt med hverandre og perpendikulært mot den konstatert stabiliserte fremførings-retning for transportørbeltet 100.

Disse roterende rammer av kjent type, samvirker dels med skrapere 114, 115 og dels med kontrasylindre 116, 117, for plettvis påføring av beleggene.

Disse roterende rammer gjør det mulig å benytte båt-metoder for beleggpåføring, hvorved meget finmalte pulvere av polymerer i vandig dispersjon påføres tekstilunderlaget med en hul skraper som er innmontert i den roterende rulle som har en tynn, perforert yttervegg. Skraperen bevirker at pastaen passerer gjennom åpningene i sylinderen.

Det er et viktig trekk ved oppfinnelsen at det er søkt og funnet et middel som gjør det mulig å sikre suksessiv påføring av to plettvise fordelte beleggsjikt, hvor hver plett 5 i oversjiktet er plassert på en motsvarende plett 4 i under-sj iktet.

For å oppnå slik koinsidens blir den andre roterende rammes 113 rotasjonshastighet, dens vinkelinnstilling og trans-portørbeltets 100 fremføringshastighet fortrinnsvis styrt av den første roterende rammes 112 rotasjonshastighet. Denne regulering gjennomføres av et optoelektronisk system som er skjematisk vist i figur 4. Hver av sylinderperiferiene er utstyrt med referansemerker henholdsvis 118, 119 som avleses av optiske sensorer 12 0, 121. De elektriske informasjonsdata fra disse sensorer, overføres til en prosessorenhet 122 som, ved hjelp av motorer 12 3, 124 og 125, regulerer rotasjons-hastighetene av de roterende rammer 112, 113 og transportør-beltets 100 fremføringshastighet.

Denne regulering foregår på slik måte at periferihastig-hetene av de roterende rammer 112, 113 tilsvarer fremførings-hastigheten av transportørbeltet 100 og følgelig av tekstilunderlaget 2. Hver plett 5 i oversjiktet avlegges derfor på en plett 4 i undersjiktet.

Denne regulering kan gjennomføres tilfredsstillende ved hjelp av et optoelektronisk system. Systemet kan også være elektromekanisk, elektronisk eller elektromagnetisk.

Etter at undersjiktet 4 av polymerer og deretter oversjiktet 5 av varmeklebende polymerer er påført tekstilunderlaget 2, fremføres enheten bestående av transportbeltet 100 med det belagte tekstilunderlag 2, 3, 4 gjennom en kontinuerlig tørkeovn 12 6. Ovnen skal sikre fordamping av vannet og av dispersjonen som danner pastaen som er påført ved belegging sammen med de varmeklebende polymerer.

Ovnen har fortrinnsvis en temperatur nær smeltepunktet for polymerene, og den kan være i form av en varmluftovn, en mikrobølgeovn eller en stråleovn som eventuelt er ventilert.

En tørketid av ca. 10 sekunder har gitt gode resultater.

Etter å ha passert gjennom tørkeovnen 12 6, blir det belagte tekstilunderlag 2, 4, 5 adskilt fra transportørbeltet 100 og avkjølt. Det lagres deretter på en rull 127.

Når transportørbeltet 100 danner en lukket sløyfe, blir det rengjort med en børste 128 som selv er nedsenket i et bad 129.

Som tidligere nevnt, er de roterende rammer 112, 113 for-synt med perforeringer som utformer plettene henholdsvis 4, 5 i det påførte belegg undersjikt og -oversjikt.

Størrelsen av disse perforeringer bestemmer dimensjonene av de dannete pletter.

Avstanden mellom transportørbeltets 100 soner i kontakt med de roterende rammer 112, 113 er generelt tilstrekkelig liten, slik at undersjiktet ikke får tid til å tørke når oversjiktet påføres. Oversjiktet blir derfor fast forbundet med undersjiktet i løpet av tørketiden.

Ved visse versjoner må derimot undersjiktet tørke innen oversjiktet påføres. En andre ovn 150 er i dette øyemed plassert mellom de roterende rammer 112, 113.

Det er hittil beskrevet en fremgangsmåte for tilvirking av stoffovertrekk av en polymerpasta. For å øke volumet av plettene 3 og særlig av polymeroversjiktet 5, kan den roterende ramme 113 med fordel mates med et skum inneholdende polymerer. Skummet tilberedes i en blander som forsynes med en deigaktig dispersjon av polymerer med et tilsatt, overflate-aktivt middel, og hvori det injiseres luft.

Det tilberedte skum avsettes med den roterende ramme. Under beleggets fremføring gjennom ovnen 126 vil boblene i skummet briste og den motsvarende luftmengde unnvike samtidig med at produktene dispergeres, slik at de varmeklebende polymerer gjenstår.

Bruken av nøyaktig graverte trykkrammer er av betydning for resultatkvaliteten. Det er viktig at den andre roterende ramme 113 er en nøyaktig kopi av den første ramme 112. Dette innebærer at graveringssentrene motsvarende hver av belegg-plettene 4, 5 overensstemmer innbyrdes, selv om størrelsen av hver plett 5 fra den andre roterende ramme 113 er mindre enn av hver plett 4 fra den første roterende ramme 112, som tidligere nevnt. Trykkrammene kan fremstilles på forskjellige måter:

De kan fremstilles ved valsepreging. En matrise, bestemt for tilvirking av rammene, graveres med en preget valse av liten diameter, som er påført graveringsmønsteret. Denne matrise anbringes deretter i et elektrolytisk bad, for å muliggjøre fremstilling av rammene. - Ved en andre metode fremstilles graveringsmønsteret ved hjelp av en computer. Koordinatene for dette mønster ut-nyttes for styring av en nummerisk styrt laser som, på en rullehylse som på forhånd er belagt med fornettet harpiks, innpreger de elektrolytiske avleiringssoner som vil omgi de utformete kanalhuller på rammene.

Disse metoder gjør det mulig å fremstille konstruksjoner med en nøyaktighet av størrelsesorden 10 mikron for hulldia-metre av størrelsesorden 500 - 1000 mikron.

Undersjiktet 4 av det varmeklebende stoffovertrekk har fortrinnsvis liten tykkelse. Denne tykkelse som bestemmes av tykkelsen av den første roterende ramme 112, ligger fortrinnsvis mellom 0,05 og 0,20 mm. Undersjiktet påføres i form av en enkelt vannfasedispersjon bestående av en vann/fortykker/poly-merblanding. Polymerene er fortrinnsvis fornettende. De beste resultater er oppnådd med dispersjoner basert på fornettbare silikoner, fluorholdige polyetylener, fornettbare polyuretaner og polyakrylater.

Undersjiktet har den viktige funksjon å forebygge gjen-nomtrenging av det øvre sjikt gjennom tekstilunderlaget 2, og samtidig bevare de fysiske tekstilegenskaper hos dette tekstilunderlag 2.

Oversjiktet 5 har fortrinnsvis en tykkelse av 0,4 - 0,8 mm.

Den vandige dispersjon som anvendes for påføring av oversjiktet, har fortrinnsvis følgende sammensetning (i meng-de) :

40 - 60% vann,

- 25 - 35% varmeklebende polymerer

- 1-2% ammoniakkholdig polyakrylatfortykker, og

- 25 - 35% dispersjon.

Det varmeklebende polymer er i form av polyamid, kopoly-amid, polyester, kopolyester, polyuretan, polyetylen etc, eller en blanding av disse forskjellige polymerer.

I et annet tilfelle kan det også gjøres bruk av reaktive systemer som termoklebende polymerer, f.eks. styrenetylakrylat, melaminer, aziridin, isocyanater, umettete polyestere, epoksyharpikser eller, mer vanlig, ethvert polymer med en reaktiv funksjon.

Dispersjonen er i form av en blanding av løsninger, av plastifiserere, fettsyrer og ammoniumpolyakrylater. Den inneholder også et reologimiddel og et tiksotropisk middel.

Blandingen av disse ulike komponenter danner en pasta som må være homogen og uten risiko for gjensidig separering av bestanddelene på tidspunktet for utøving av fremgangsmåten. Pastaens viskositet reduseres under fremføringen gjennom rammen, for deretter å øke, og plettvolumet øker under fremførin-gen gjennom ovnen.

Tykkelsen av den andre ramme 113 som bestemmer tykkelsen av det øvre sjikt, avhenger av beleggets plettdensitet.

For et 30-maskers belegg (ca. 200 pletter/m <2>) har den andre ramme 113 fortrinnsvis en tykkelse av 0,10 - 0,13 mm.

For et 11-maskers belegg (20 pletter/m 2) har rammen en tykkelse av 0,16 - 0,2 0 mm.

Polymermengden som avsettes i undersjiktet og i oversjik-2 2

tet, utgjør henholdsvis 1-4 g/m og 4 - 14 g/m .

Ifølge oppfinnelsen kan det fremstilles varmeklebende stoffovertrekk, hvor polymerplettene er nøyaktig fordelt. De sikrer betydelig svelling, stort volum, god fleksibilitet og god elastisitet hos det sammensatte tekstilmateriale hvori de inngår.

Claims (15)

1. Varmeklebende stoffovertrekk bestående av et tekstilunderlag (2) og et varmeklebende belegg, fordelt som pletter (3) på en av sidene, karakterisert ved at hver plett (3) i belegget omfatter et undersjikt (4) av varmeklebende polymerer og et oversjikt (5) av andre varmeklebende polymerer, idet oversjiktet (5) i hver plett har et overflateareal som er lik eller mindre enn undersjiktets (4) overflateareal.

2. Stoffovertrekk ifølge krav 1, karakterisert ved at undersjiktet (4) i hver plett består av varmestabile, fornettete polymerer.

3. Stoffovertrekk ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at undersjiktet (4) omfatter polymerer tilhørende gruppen som utgjøres av fornettbare silikoner, fluorholdige polyetylener, fornettbare polyuretaner, og polyakrylater.

4. Stoffovertrekk ifølge et av kravene 1 til 3, karakterisert ved at oversjiktet (5) omfatter polymerer tilhørende gruppen som utgjøres av polyamider, kopolyamider, polyestere, kopolyestere, polyuretaner og polyetylener.

5. Stoffovertrekk ifølge et av kravene 1 til 3, karakterisert ved at oversjiktet (5) omfatter polymerer med en reaktiv funksjon og tilhørende gruppen som utgjøres av kopolymerene styrenetylakrylat, melaminer, aziridin, isocyanater, umettete polyestere og epoksyharpikser.

6. Fremgangsmåte for fremstilling av varmeklebende stoffovertrekk (1), hvor et belegg av varmeklebende polymerer, fordelt som pletter (3) påføres et tekstilunderlag (2), karakterisert ved at tekstilunderlaget (2) festes på et transportørbelte (100) ; et undersjikt (4) av plettvis fordelte, varmeklebende polymerer avsettes på tekstilunderlaget (2) ved hjelp av en første roterende ramme (112) ; et oversjikt (5) av andre varmeklebende polymerer av samme plettvise fordeling som i undersjiktet (4) avsettes på sistnevnte ved hjelp av en andre roterende ramme (113); idet - størrelsen av perforeringen i den andre roterende ramme (113) for hver enkeltplett er lik eller mindre enn stør-relsen av perforeringen i den første roterende ramme (112); det belagte tekstilunderlag (2, 4, 5) skilles fra transportørbeltet (100); - det belagte tekstilunderlag (2, 4, 5) fremføres gjennom en kontinuerlig tørkeovn og avkjøles deretter.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at transportørbeltet (100) danner en lukket sløyfe.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at transportørbeltet (100) vaskes etter å være skilt fra det belagte tekstilunderlag (2, 4, 5) og innen det mottar et nytt tekstilunderlagselement (2) som skal belegges.

9. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 6 til 8, karakterisert ved at den andre roterende rammes (113) rotasjonshastighet samt vinkelinnstilling og trans-portørbeltets (100) fremføringshastighet styres av den første roterende rammes (112) rotasjonshastighet på slik måte at ram-menes (112, 113) periferihastigheter tilsvarer transportør-beltets (100) fremføringshastighet slik at hver enkeltplett i oversjiktet (5) avsettes på en enkeltplett i undersjiktet (4).

10. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 6 til 9, karakterisert ved at polymerene i undersjiktet (4) fornettes i det minste delvis etter å være avsatt på tekstilunderlaget (2) .

11. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 6 til 10, karakterisert ved at polymerene i oversjiktet (5) er varmesmeltbare.

12. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 6 til 11, karakterisert ved at polymerene i oversjiktet (5) påføres i form av pasta.

13. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 6 til 11, karakterisert ved at polymerene i oversjiktet (5) påføres i form av skum.

14. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 6 til 13, karakterisert ved at undersjiktet (4) inneholder minst ett middel som kan reagere kjemisk med de varmeklebende polymerer i oversjiktet (5).

15. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 6 til 14, karakterisert ved at undersjiktet (4) tørkes etter å være avsatt på tekstilunderlaget og innen oversjiktet (5) påføres.