NO180086B - Umettede hydroxyalkylkinolinsyrer som leukotrienantagonister - Google Patents

Description

Leukotrienene utgjør en gruppe av lokalt virkende hormoner, produsert i levende systemer fra arachidonsyre. Hovedleukotrienene er Leukotrien^ B^ (LTB^), LTC4, LTD^ og LTE^. Biosyntesen-av disse leukotriener begynner med virkningen av enzymet 5-lipoxygenase på arachidonsyre for å danne epoxydet kjent som !eukotrien> A^ (LTA^), som omdannes til de andre leukotriener ved enzymatiske trinn. Ytterligere detaljer ved-rørende biosyntesen så vel som metabolismen av leukotrienene finnes i Leukotrienes and Lipoxygenases, Utg. J. Rokach, Elsevier, Amsterdam (1989). Virkningene av leukotrienene i levende systemer og deres bidrag til forskjellige sykdomstilstander er også diskutert i boken av Rokach.

Den kjente teknikk beskriver visse kinolin-holdige forbindelser som har aktivitet som antagonister av virkningene ,av leukotrienene. Således beskriver EP 318 093 (Merck) forbindelser av struktur A. Struktur B er beskrevet i WO 89/12629 (Rorer) .

Foreliggende oppfinnelse angår umettede hydroxyalkyl-kinolinsyrer som har aktivitet som leukotrienantagonister, metoder for fremstilling av disse, og metoder og farmasøytiske formuleringer for anvendelse av disse forbindelser i pattedyr (spesielt mennesker) .

På grunn av deres aktivitet som leukotrienantagonister er forbindelsene ifølge oppfinnelsen anvendbare som anti-astmatiske midler, anti-allergiske midler, anti-inflammatoriske midler og cytobeskyttende midler. De er også anvendbare ved behandling av angina, cerebrale spasmer, glomerular nefritis, hepatitis, endotoxemia, uveitis og transplantatavstøtning.

Oppfinnelsen angår således en forbindelse som er kjennetegnet ved at den har formelen:

hvori

R<1> er halogen;

R<2> er lavere alkyl, -CF3, substituert eller usubstituert fenyl, benzyl eller 2-fenethyl, eller to R<2->grupper bundet til det samme carbon, kan danne en cykloalkyl-ring med opptil 6 ledd;

R<3> er H eller R<2>;

Q<1> er -C(0)OH;

m' er 2 eller 3;

p' er 0 eller 1;

m + p er 1-5;

og farmasøytisk akseptable salter derav.

Definisjoner

Følgende forkortelser har de angitte betydninger:

Et = ethyl

Me = methyl

Bz = benzyl

Ph = fenyl

t-Bu = tert-butyl

i-Pr = isopropyl

n-Pr = normalt propyl

c-Hex = cyklohexyl

c-Pr = cyklopropyl

1,1-c-Bu = 1,1-bis-cyklobutyl

1,1-c-Pr = 1,1-bis-cyklopropyl (f.eks. HOCH2 (1,1-c-Pr)CH2C02Me er methyl-1-(hydroxymethyl)cyklopropanacetat)

c- = cyklo

Ac = acetyl

Tz = 1H (eller 2H)-tetrazol-5-yl

Th = 2- eller 3-thienyl

C3H5 = allyl

c-Pen = cyklopentyl

c-Bu = cyklobutyl

phe = benzendiyl

pye = pyridindiyl

fur = furandiyl

thio = thiofendiyl

DEAD = diethylazocarboxylat

DHP = dihydropyran

DIAD = diisopropylazodicarboxylat

r.t. = romtemperatur

"Lavere alkyl" angir alkylgrupper med fra 1 til 7 carbonatomer. Eksempler på lavere alkylgrupper innbefatter methyl, ethyl, propyl, isopropyl, butyl, sek- og tert-butyl, pentyl, hexyl, heptyl, cyklopropyl, cyklobutyl, cyklopentyl, cyklohexyl, cykloheptyl, 2-methylcyklopropyl, cyklopropyl-

methyl og lignende.

Enkelte av forbindelsene beskrevet her inneholder ett eller flere asymmetriske sentre og kan således gi opphav til diastereoisomerer og optiske isomerer. Foreliggende oppfinnel-

se er ment å omfatte slike mulige diastereoisomerer, så vel som deres racemiske og oppløste, optiski >.. aktive former.

Optisk aktive (R)- og (S)-isomerer kan oppløses under anvendelse av konvensjonelle teknikker.

Enkelte av forbindelsene beskrevet her inneholder olefiniske dobbeltbindinger, og med mindre annet er angitt,

er disse ment å innbefatte både E-og Z—geometriske isomerer.

Salter

De farmasøytiske preparater ifølge oppfinnelsen omfatter en forbindelse av formel I som en aktiv bestanddel, eller et farmasøytisk .akseptabelt salt derav, og kan også inneholde en farmasøytisk akseptabel bærer og eventuelt andre terapeutiske bestanddeler. Uttrykket "farmasøytisk akseptable salter" angir salter fremstilt fra farmasøytisk akseptable ikke-toksiske baser innbefattende uorganiske baser og organiske baser. Salter avledet fra uorganiske baser innbefatter aluminium, ammonium, calsium; kobber, jern(III), jern(II), lithium, magnesium, mangansalter, mangan, kalium, natrium,

sink og ..lignende. Særlig foretrukne er ammonium, calsium, magnesium, kalium og natriumsalter. Salter avledet fra farmasøytisk akseptable organiske ikke-toksiske baser innbefatter salter av primære, sekundære og tertiære aminer, sub-stituerte aminer innbefattende naturlig forekommende substi-tuerte aminer, cykliske aminer og basiske ionebytterharpikser, slik som arginin, betain, caffein, cholin, N,N'-dibenzylethylen-diamin, diethylamin, 2-diethylaminoethanol, 2-dimethylamino-ethanol, ethanolamin, ethylendiamin, N-ethylmorfolin, N-ethylpiperidin, glucamin, glucosamin, histidin, hydrabamin, isopropylamin, lysin, methylglucamin, morfolin, piperazin, piperidin, polyaminharpikser, procain, puriner, theobromin, triethylamin, trimethylamin, tripropylamin, tromethamin og lignende..

Når forbindelsen ifølge oppfinnelsen er basisk, kan salter fremstilles fra farmasøytisk akseptable ikke-toksiske syrer, innbefattende uorganiske og organiske syrer. Slike syrer innbefatter eddiksyre, benzensulfonsyre, benzosyre, kamfersulfonsyre, sitronsyre, ethansulfonsyre, fumarsyre, glukonsyre, glutaminsyre, hydrobromsyre, saltsyre, isethion-syre/melkesyre, maleinsyre, eplesyre, mandelsyre, methansulfon-syre, mucinsyre, salpetersyre, pamoinsyre, pantothensyre, fosforsyre, ravsyre, svovelsyre, vinsyre, p-toluensulfonsyre og lignende. Særlig foretrukne er sitronsyre, hydrobromsyre, saltsyre, maleinsyre, fosforsyre, svovelsyre og vinsyre.

Det skal forståes at i diskusjonen av behandlings-metoder som følger, er henvisninger til forbindelsene av formel I ment også å innbefatte de farmasøytisk akseptable salter.

Anvendelighet

Forbindelsene av formel I's evne til å antagonisere virkningene av leukotrienene gjør dem anvendbare for å forhindre eller reversere symptomene fremkalt av leukotrienene i et menneske. Denne antagonisme av virkningene av leukotriener indikerer at forbindelsene og farmasøytiske preparater derav er anvendbare for å behandle, forhindre eller å lindre i pattedyr og spesielt i mennesker: 1) pulmonare sykdommer innbefattende sykdommer slik som astma, kronisk bronchitis,

og beslektede obstruktive luftveissykdommer, 2) allergier og allergiske reaksjoner slik som allergisk rhinitis, kontakt-dermatitis, allergisk conjunctivitis og lignende, 3) inflammasjon slik som arthritis eller inflammatorisk tarm-sykdom, 4) smerte, 5) hudsykdommer slik som psoriasis, atopisk eksem og lignende, 6) cardiovaskulære sykdommer slik som angina, myocardial ischemia, hypertensjon, blodplate-aggregering og lignende, 7) nyreutilstrekkelighet som oppstår fra ischemia fremkalt av immunologisk eller kjemisk (cyklo-sporin) etiologi, 8) migrene eller klumphodepine, 9) okulare tilstander slik som uveitis, 10) hepatitis resulterende fra kjemiske, immunologiske eller infeksiøse stimuli, 11) trauma eller sjokktilstander slik som brannskader, endotoxemia og lignende, 12) transplantatavstøtning, 13) forhindring av bivirkninger assosiert med terapeutisk administrering av cytokiner slik som Interleukin II og tumor-nekrosefaktor, 14) kroniske .lungesykdommer slik som cystisk fibrose, bronchitis og andre små og store luftveissykdommer, og 15) cholecystitis.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan således også anvendes for å behandle eller forhindre pattedyr-(spesielt mennesker) sykdomstilstander slik som erosiv gastritis, erosiv øsofagitis; diaré; cerebrale spasmer; prematur fødsel;

spontan abort; dysmenorrhea; ischemia; skadelig middel-fremkalt skade eller nekrose av hepatisk, pancreåtisk.,

renalt eller myocardialt vev; lever-parenchymal skade forår-saket av hepatoksiske midler slik som CC14 og D-galactosamin; ischemisk nyresvikt; sykdomsfremkalt hepatisk skade; galle-salt-fremkalt pancreåtisk eller gastrisk skade; trauma- eller stress-fremkalt celleskade; og glycerol-fremkalt nyresvikt. Forbindelsene utviser også cytobeskyttende virkning.

Den cytobeskyttende aktivitet av en forbindelse kan observeres i både dyr og mennesker ved å observere den økede resistens av den gastrointestinale slimhinne overfor de

skadelige effekter av sterkt irriterende midler, for eksempel 5 den ulcerogene effekt av aspirin eller indomethacin. I tillegg 'til å redusere effekten av ikke-steroidale, anti-inflammatoriske legemidler på den gastrointestinale traktus, viser dyrets studier at cytobeskyttende forbindelser vil hindre

gastriske lesjoner fremkalt ved oral administrering av sterke lo syrer, sterke baser, ethanol, hypertoniske saltvannsløsninger og lignende.

To bestemmelser kan anvendes for å måle cytobeskyttende evne. Disse bestemmelser er: (A) en ethanol-fremkalt

lesjonsbestemmelse, og (B) en indomethacin-fremkalt sår-

L5 bestemmelse, og er beskrevet i EP 140 684.

Doseområder

Størrelsen av en profylaktisk eller terapeutisk dose av en forbindelse av formel I vil selvsagt variere med arten

20 av strengheten av den tilstand som skal behandles og med den bestemte forbindelse av formel I og dens administreringsrute. Den vil også variere i henhold til alder, vekt og respons av den individuelle pasient. Generelt ligger det daglige doseområde for anti-astmatisk, anti-allergisk eller anti-<25> inflammatorisk bruk og generelt anvendelser forskjellige fra cytobeskyttelse, innen området fra 0,001 mg til ca. 100 mg pr. kg kroppsvekt av et pattedyr, fortrinnsvis 0,01 mg til ca. 10 mg pr. kg, og mest fordelaktig 0,1 til 1 mg pr. kg, i enkelte eller oppdelte doser. På den annen side kan det være <30> nødvendig å anvende doser utenfor disse grenser i enkelte tilfeller.

For anvendelse hvor et preparat for intravenøs administrering anvendes, er et egnet doseområde for anti-astmatisk,

anti-inflammatorisk eller anti-allergisk bruk fra 0,001 mg til <35> ca. 25 mg (fortrinnsvis fra 0,01 mg til ca. 1 mg) av en forbindelse av formel I pr. kg kroppsvekt pr. dag, og for cytobeskyttende bruk fra 0,1 mg til ca. 100 mg (fortrinnsvis fra ca. 1 mg til ca. 100 mg og helst fra 1 mg til ca. 10 mg) av en forbindelse av formel I pr. kg kroppsvekt pr. dag.

I det tilfelle hvor et oralt preparat anvendes, er

et egnet doseringsområde for anti-astmatisk, anti-inflammatorisk eller anti-allergisk bruk for eksempel fra 0,01 mg til ca.

100 mg av en forbindelse av formel I pr. kg kroppsvekt pr. dag, fortrinnsvis fra 0,1 mg til ca. 10 mg pr. kg, og for cytobeskyttende bruk fra 0,1 mg til ca. 100 mg (fortrinnsvis fra ca. 1 mg til ca. 100 mg og helst fra ca. 10 mg til ca. 100 mg) av en forbindelse av formel I pr. kg kroppsvekt pr. dag.

For behandling av sykdommer i øyet, kan ofthalmiske preparater for okular administrering omfattende 0,001 - 1 vekt% løsninger eller suspensjoner av forbindelsene av formel I i en akseptabel ofthalmisk formulering, anvendes.

Den eksakte mengde av en. forbindelse av formel I for anvendelse som et cytobeskyttende middel vil avhenge blant annet av hvorvidt det administreres for å lege skadede celler eller for å unngå fremtidig skade, av arten av de skadede celler (for eksempel gastrointestinal sårdannelse vs. nefrotisk necrose), og av arten av det forårsakende middel. Et eksempel på anvendelse av en forbindelse av formel I når det gjelder å unngå fremtidig skade vil være ko-administrering av en forbindelse av formel I med et ikke-steroidalt, anti-inflammatorisk legemiddel som ellers kan forårsake slik skade (for eksempel indomethacin). For slik anvendelse administreres forbindelsen av formel I fra 30 minutter før og opp til 30 minutter etter administrering av NSAID. Fortrinnsvis administreres den før eller samtidig med NSAID (for eksempel i en kombinasjonsdoserings-form).

Farmasøytiske preparater

Enhver egnet administreringsrute kan anvendes for å tilveiebringe et pattedyr, spesielt et menneske med en effektiv dose av en forbindelse ifølge oppfinnelsen. For eksempel kan orale, rektale, topiske, parenterale, okulare, pulmonare, nasale og lignende ruter anvendes. Doseringsformer innbefatter tabletter, pastiller, dispersjoner, suspensjoner, løsninger, kapsler, kremer, salver, aerosoler og lignende.

De farmasøytiske preparater ifølge oppfinnelsen omfatter en forbindelse av formel I som en aktiv bestanddel, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, og kan også inneholde en farmasøytisk akseptabel bærer og eventuelt andre terapeutiske bestanddeler. Uttrykket "farmasøytisk akseptable salter" angir salter fremstilt fra farmasøytisk akseptable ikke-toksiske baser eller syrer, innbefattende uorganiske baser eller syrer og organiske baser eller syrer.

Preparatene innbefatter preparater egnet for oral, rektal, topisk, parenteral (innbefattende subkutan, intra-muskulær og intravenøs), okular (ofthalmisk), pulmonar (nasal eller buccal inhalering), eller nasal administrering, selv om den mest egnede rute i ethvert gitt tilfelle vil avhenge av arten og strengheten av de tilstander som skal behandles, og av arten av den aktive bestanddel. De kan hensiktsmessig presenteres i enhetsdoseringsform og fremstilles ved hvilke som helst av de metoder som er velkjent innen det farmasøytiske fag.

For administrering ved inhalering avgis forbindelsene ifølge oppfinnelsen hensiktsmessig i form av en aerosol-spraypresentasjon for pressede pakker eller forstøvere. Forbindelsene kan også avgis som pulvere som kan formuleres og pulverpreparatet kan inhaleres ved hjelp av en insufflasjons-pulverinhaleringsanordning. Det foretrukne avleveringssystem for inhalering er en utmålt doseinhalerings-(MDI) aerosol,

som kan formuleres som en suspensjon eller løsning av en forbindelse av formel I i egnede drivmidler, slik som fluorcarboner eller hydrocarboner.

Egnede topiske formuleringer av forbindelsen av formel I innbefatter transdermale anordninger, aerosoler, kremer, salver, lotions, forstøvningspulvere og lignende.

I praktisk bruk kan forbindelsene av formel I kombi-r neres som den aktive bestanddel i intim blanding med en farma-søytisk bærer i henhold til konvensjonelle farmasøytiske sammen-setningsteknikker. Bæreren kan anta et vidt antall av former, avhengig av den form av preparatet som ønskes for administrering, for eksempel oral eller parenteral (innbefattende intravenøs). Ved fremstilling av preparatene for oral dose-ringsform kan hvilke som helst av de vanlige farmasøytiske media anvendes, slik som for eksempel vann, glykoler, oljer, alkoholer, smaksgivende midler, konserveringsmidler, farvestoffer og lignende når det gjelder orale væskeformige preparater, slik som for eksempel suspensjoner, eliksirer og løsninger; eller bærere slik som stivelser, sukkere, mikrokrystallinsk cellulose, fortynningsmidler, granuleringsmidler, smøremidler, bindemidler, oppbrytende midler og lignende når det gjelder orale faste preparater slik som for eksempel pulvere, kapsler og tabletter, og hvor de faste orale preparater er foretrukne i forhold til væskeformige preparater. På grunn av deres enkle administrering representerer tabletter og kapsler den mest fordelaktige orale doseringsenhetsform, i hvilket tilfelle faste farmasøy-tiske bærere selvsagt anvendes. Om ønsket kan tabletter beleg-ges ved standard vandige eller ikke-vandige teknikker.

I tillegg til de vanlige doseringsformer angitt ovenfor kan forbindelsene av formel I også administreres ved midler som gir regulert frigivelse og/eller avleveringsanordninger slik som de som er beskrevet i US-patentskrifter 3 845 770, 3 916 899, 3 536 809, 3 598 123, 3 630 200 og 4 008 719.

Farmasøytiske preparater ifølge oppfinnelsen egnet . for oral administrering kan presenteres som adskilte enheter slik som kapsler, poser eller tabletter, hver inneholdende en på forhånd bestemt mengde av den aktive bestanddel, som et pulver eller granuler, eller som en løsning eller en suspensjon i en vandig væske, en ikke-vandig væske, en olje-i-vann-emulsjon eller en vann-i-oljevæskeemulsjon. Slike preparater kan fremstilles ved hvilke som helst av de farmasøytiske metoder, men alle metoder innbefatter trinn for å bringe den aktive bestanddel i assosiasjon-' med bæreren som utgjør én eller flere nødvendige bestanddeler. Generelt fremstilles preparatene ved jevn og intim blanding av den aktive bestanddel med væske-bærere eller finoppdelte faste bærere eller begge, hvoretter om nødvendig, produktet formes i den ønskede presentasjon.

For eksempel kan en tablett fremstilles ved pressing eller støping, eventuelt med én eller flere hjelpebestanddeler. Sammenpressede tabletter kan fremstilles ved pressing i en egnet maskin av den aktive bestanddel i en frittstrømmende form slik som pulver eller granuler, eventuelt blandet med et bindemiddel, smøremiddel, inert fortynningsmiddel, overflate-aktivt middel eller dispergeringsmiddel. Støpte tabletter fremstilles ved støping i en egnet maskin av en blanding av den pulverformige forbindelse fuktet med et inert væskeformig fortynningsmiddel. Fortrinnsvis inneholder hver tablett fra 2,5 til ca. 500 mg aktiv bestanddel, og hver pose eller kapsel inneholder fra ca. 2,5 til ca. 500 mg av den aktive bestanddel.

De etterfølgende er eksempler på representative farmasøytiske doseringsformer for forbindelsene av formel I:

Kombinasjoner med andre legemidler

I tillegg.til forbindelsene av formel I kan de farmasøytiske preparater ifølge oppfinnelsen også inneholde andre aktive bestanddeler, slik som cyklooxygenaseinhibitorer, ikke-steroidale, anti-inflammatoriske legemidler (NSAID), perifere, analgesiske midler slik som zomepirac diflunisal og lignende. Vektforholdet mellom forbindelsen av formel I og den andre aktive bestanddel kan varieres og vil avhenge av den effektive dose av hver bestanddel. Fortrinnsvis anvendes en effektiv dose av hver. Når for eksempel en forbindelse av formel I kombineres med et NSAID, vil således vektforholdet mellom forbindelsen av formel I og NSAID generelt variere fra 1000:1 til 1:1000, ^fortrinnsvis 200:1 til 1:200.

Kombinasjoner av en forbindelse av formel I og andre aktive bestanddeler vil generelt også være innen det ovenfor angitte område, men i hvert tilfelle skal en effektiv dose av hver aktiv bestanddel anvendes.

NSAID kan karakteriseres i fem grupper: (1) propionsyrederivater; (2) eddiksyrederivater; (3) fenaminsyrederivater; •

(4) oxicamer; og

(5) bifenylcarboxylsyrederivater;

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Propionsyrederivatene som kan anvendes, omfatter: alminoprofen, benoxaprofen, bucloxinsyre, ... carprofen,

fenbufen, fenoprofen, fluprofen, flurbiprofen, ibuprofen, indoprofen, ketoprofen, miroprofen, naproxen, oxaprozin, pir-profen, prano-profen, suprofen, thiaprofensyre og tioxaprofen. Strukturelt beslektede propionsyrederivater med lignende analgesiske^ og anti-inflammatoriske egenskaper er også beregnet på

å være innbefattet innen denne gruppe.

Således er "propionsyrederivater" som definert her ikke-narkotiske analgesisk/ikke-steroidale anti-inflammatoriske legemidler som har en fri -CH(CH3)COOH-eller -CH2CH2COOH-gruppe (som eventuelt kan være i form av en farmasøytisk akseptabel saltgruppe, f.eks. -CH(CH3)COO~Na<+> eller -CH2CH2COO~Na<+>), typisk bundet direkte eller via en carbonylfunksjon til et ringsystem, fortrinnsvis til et aromatisk ringsystem.

Eddiksyrederivatene som kan anvendes omfatter: indomethacin som er et foretrukket NSAID,vacemetacin, alclofenac, clidanac, diclofenac, fenclofenac, fenclozinsyre, fentiazac, furofenac, ibufenac, isoxepac, oxpinac, sulindac, tiopinac, tolmetin, zidometacin og zomepirac. Strukturelt beslektede eddiksyrederivater med lignende analgesiske og anti-inf lammator i ske egenskaper er også beregnet på å være omfattet av denne gruppe.

Således er "eddiksyrederivater" som definert her, ikke-narkotiske analgesisk/ikke-steroidale anti-inflammatoriske legemidler som har en fri -CH2COOH-gruppe (som eventuelt kan være i form av en farmasøytisk akseptabel saltgruppe, for eksempel -CH2COO~Na<+>), typisk bundet direkte til et ringsystem, fortrinnsvis til et aromatisk eller heteroaromatisk ringsystem.

Fenamsyrederivatene som kan anvendes omfatter: flufenamsyre, meclofenamsyre, mefenamsyre, nifluminsyre og tolfenamsyre.. Strukturelt beslektede fenamsyrederivater med lignende analgesiske og anti-inflammatoriske egenskaper er også beregnet på å være omfattet av denne gruppe.

Således er "fenamsyrederivater" som definert her, ikke-narkotiske analgetiske/ikke-steroidale anti-inflammatoriske legemidler som inneholder hovedstrukturen:

som kan bære et utall av substituenter cg hvori den fri -COCH-gruppe kan være i form av en farmasøytisk akseptabel saltgruppe, for eksempel -COO~Na<+>. Bifenylcarboxylsyrederivatene som kan anvendes omfatter: diflunisal og flufenisal. Strukturelt beslektede bifenyl-carboxylsyrederivater med lignende analgetiske og anti-inflammatoriske egenskaper er også beregnet på å være omfattet av denne gruppe.

Således er "bifenylcarboxylsyrederivater" som definert her, ikke-narkotiske analgesiske/ikke-steroidale anti-inf lammatoriske legemidler som inneholder hovedstrukturen:

som kan bære et utall av substituenter, og hvori den fri -COOH-gruppe kan være i form av en farmasøytisk akseptabel saltgruppe, for eksempel -C00 Na+.

Oxicamene som kan anvendes i den foreliggende oppfinnelse omfatter: isoxicam, piroxicam, sudoxicam og tenoxicam. Strukturelt beslektede oxicamer med lignende analgesiske og anti-inflammatoriske egenskaper er også beregnet på å være omfattet av denne gruppe.

Således er "oxicamer" som definert her, ikke-narkotiske analgesiske/ikke-steroidale anti-inflammatoriske legemidler som har den generelle formel:

hvori R er et aryl- eller heteroaryl-ringsystem.

Følgende NSAID kan også anvendes:

amfenac-natrium, aminoprofen, anitrazafen, antrafenin, auranofin, bendazac-lysinat, benzydanin, beprozin, broperamol, bufezolac, cinmetacin, ciproquazon, cloximat, dazidamin, deboxamat, delmetacin, detomidin, dexindoprofen, diacerein, di-fisalamin, difenpyramid, emorfazon, enfenaminsyre, enolicam, epirizol, etersalat, etodolac, etofenamat, fanetizolmesylat, fenclorac, fendosal, fenflumizol, feprazon, floctafenin, flunixin, flunoxaprofen,

fluproquazon, fopirtolin, fosfosal, furcloprofen, glucametacin, guaimesal, ibuproxam, isofezolac, isonixim, isoprofen,. isoxicam, lefetamin-HCl, leflunomid, lofemizol, lonazolac-calsium, lotifazol, loxoprofen, lysin-clonixinat, meclofenamat-natrium, meseclazon, nabumeton, nictindol, nimesulid, orpanoxin, oxametacin, oxapadol,_perisoxal-citrat, pimeprofen, pimetacin, piproxen, pirazolac, pirfenidon, proglumetacin-maleat, proquazon, pyridoxiprofen, sudoxicam, talmetacin, talniflumat, tenoxicam, thiazolinobutazon, thielavin B, tiaramid-HCl, tiflamizol, timegadin, tolpadol, tryptamid og ufenamat.

Følgende NSAID, betegnet ved firmakode-nummer (se for eksempel Pharmaprojects), kan også anvendes: 480156S, AA861, AD1590, AFP802, AFP860, AI77B, AP504,

AU8001, BPPC, BW540C, CHINOIN 127, CN100, EB382,

EL508, F1044, GV3658, ITF182, KCNTEI6090, KME4,

LA2851, MR714, MR897, MY309, ON03144, PR823, PV102,

PV108, R830, RS2131, SCR152, SH440, SIR133, SPAS510,

SQ27239, ST281, SY6001, TA60, TAI-901 (4-benzoyl-l-indancarboxylsyre) , TVX2706, U60257', UR2301 og WY41770.

Sluttelig innbefatter NSAID som også kan anvendes, salicylatene, spesifikt acetylsalicylsyre,,og fenylbutazoner,

og farmasøytisk akseptable salter derav.

I tillegg til indomethacin er andre foretrukne NSAID acetylsalicylsyre, diclofenac, fenbufen, fenoprofen, flurbiprofen, ibuprofen, ketoprofen, naproxen, fenylbutazon, piroxicam, sulindac og tolmetin.

Farmasøytiske preparater omfattende forbindelsene av formel I kan også inneholde inhibitorer av biosyntesen av leukotrienene, slik som de som er beskrevet i EP 138 481 (24..april 1985), EP 115 394 (8. august 1984), EP 136 893 (10. april 1985) og EP 140 709 (8. mai 1985).

Forbindelsene av formel I kan også anvendes i kombinasjon med leukotrienantagonister slik som de som er beskrevet i EP 106 565 (25. april 1984) og EP 104 885 (4. april 1984) og andre kjent innen faget, slik som de som er beskrevet i EP-søknad nr. 56 172 (21. juli 1982) og 61 800 (10. juni 1982);

og i britisk patentskrift "2 058 785 (15. april 1981).

Farmasøytiske preparater omfattende forbindelsene av formel I kan også inneholde som den andre aktive bestanddel, prostaglandinantagonister slik som de som er beskrevet i EP

11 067 (28. mai 1980) eller thromboxanantagonister slik som de som er beskrevet i US-patentskrift 4 237 160. De kan også inneholde histidindecarboxylaseinhibitorer slik som a-fluor-methyl-histidin, beskrevet i US-patentskrift 4 325 961. Forbindelsene av formel I kan også med fordel kombineres med

en H^t eller H2~reseptorantagonist, slik som for eksempel acetamazol, aminothiadiazoler beskrevet i EP 40 696 (2. desember 1981), benadryl, cimetidin, famotidin, framamin, histadyl, fenergan, ranitidin, terfenadin og lignende forbindelser, slik som de som er beskrevet i US-patentskrifter 4 283 408,

4 362 736 og 4 394 508. De farmasøytiske preparater kan også inneholde en K<+>/H<+>ATP7aseinhibitor slik som omeprazol, beskrevet i US-patentskrift 4 255 431 og lignende. Forbindelsene av formel I kan også hensiktsmessig kombineres med de fleste cellestabiliserende midler, slik som

1,3-bis(2-carboxykromon-5-yloxy)-2-hydroxypropan og beslektede forbindelser beskrevet i britiske patentskrifter 1 144 905 og 1 144 906. Andre anvendbare farmasøytiske preparater omfatter forbindelsene av formel I i kombinasjon med serotoninantagonis-ter, slik som methysergid, serotoninantagonistene beskrevet i Nature, Vol. 316, sider 126 - 131, 1985 og lignende.

Andre fordelaktige farmasøytiske preparater omfatter forbindelsene av formel I i kombinasjon med anti-cholinerge midler slik som ipratropiumbromid, bronchodilatorer slik som beta-agonisten salbutamol, metaproterenol, terbutalin, fenoterol og lignende, og anti-astmatiske legemidler slik som theofyllin, cholintheofyllinat og enprofyllin, calsiumantago-nistene nifedipin, diltiazem, nitrendipin, verapamil, nimodipin, felodipin etc, og corticosteroidene hydrocortison, methylprednisolon, betamethason, dexamethason, beclomethason og lignende.

Foretrukne forbindelser

Foretrukne forbindelser er l-(((l(R)-(3-(2-(7-klor-2-quinolinyl)ethenyl)fenyl)-3-(2-(2-hydroxy-2-propyl)fenyl)-propyl)thio)methyl)cyklopropaneddiksyre eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, og natrium-l-(((l(R)-(3-(2-(7-klor-2-quinolinyl)ethenyl)fenyl)-3-(2-(2-hydroxy-2-propyl)fenyl)-propyl)thio)methyl)cyklopropanacetat eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Syntesemetoder

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan fremstilles. i henhold til de følgende metoder. Temperaturer er i grader Celsius.

Metode A

Bromsyre II behandles med 2 ekvivalenter av en base slik som n-butyllithium i et egnet løsningsmiddel slik som THF ved -100° C, deretter ved -78° C under dannelse av III, som omsettes med IV (se E'P 206 751, 30. desember 1986; EP 318 093, 31. mai 1989 og US-patentskrift 4 851 409, 25. juli 1989), under dannelse av hydroxysyren V. (Når Y = -C=C-, kan'forbindelse IV også fremstilles ved metoden ifølge Yamanaka et al., Chem. Pharm. Bull., 27, 270 - 273 (1979) og ved Crisp et al., Aust. J. Chem., 42, 279 - 285 (1989).

V forestres deretter under anvendelse av betingelser slik som methanol/HCl, CH2N2 eller MeI/K2C03 og et organometallisk reagens tilsettes deretter under dannelse av diolen VI.

Den benzyliske alkohol av VI omsettes deretter med ethiolen IX ved: (1) fremstilling av kloridet ved omsetning med methansulfonylklorid i nærvær av triethylamin, og (2) substituering av kloridet ved thiolen IX i nærvær av en base slik som natrium-hydrid eller cesiumcarbonat under dannelse av VII. I de tilfeller hvori Q"<*>" er en ester, gir hydrolyse med en base slik som ; NaOH, LiOH eller K2C03 (etterfulgt av surgjøring) syren VIII.

VII og VIII er begge representative for struktur I.

Metode B

Ketonet IV reduseres til den benzyliske alkohol

o under dannelse av et reagens slik som NaBH^. Denne benzyliske alkohol omdannes til det benzyliske bromid under anvendelse av betingelser^slik som carbontetrabromid/l,2-bis-(difenyl-fosf ino) ethan, og behandling med trifenylfosfin gir fosfonium-saltet X. Under anvendelse av en base slik som kaliumhexa-5 methyldisilazid dannes. ylidet av X,, og dette tilsettes til en lactol. Oxydasjon av den således erholdte benzyliske alkohol . under anvendelse av betingelser slik som (1) Mn02 i EtOAc og (2) Mn02-/HCN/MeOH gir esteren XI. Thiolen IX tilsettes deretter til XI under anvendelse av en Lewis-syre slik som AlCl^ eller TiCl^ under dannelse av thioetheren XII. Omsetning av XII med en organometallisk forbindelse slik som lithium eller et magnesiumsalt gir i tilfeller hvori Q er stabil under disse betingelser, den tertiære alkohol XIII som er representativ for struktur I.

Metode C

Esteren XXVII, erholdt ved Metode E, hydrolyseres med en base slik som NaOH under dannelse av XIV. XIV omsettes med en organometallisk forbindelse og reaksjonsblandingen tilsettes klortrimethylsilan under dannelse av hydroxyketonet XV. Den benzyliske alkohol omsettes deretter med methansulfonylklorid i nærvær av en base slik som triethylamin. Det således erholdte mesylat substitueres med thiolatderivatet av IX under dannelse av XVI. Sluttelig gir en organometallisk reaksjon eller en reduksjon under anvendelse av et reagens slik som NaBH^ på XVI alkoholen XVIII. Ved anvendelse av denne metode kan to forskjellige R-grupper adderes under dannelse av en sekundær eller en usymmetrisk tertiær alkohol.

Metode D

Hydroxysyren XVII (innbefattet innen definisjonen for XIV) cykliseres til lactonet XXI under anvendelse av et reagens slik som 2-klor-N-methylpyridiniumjodid. Et organometallisk reagens tilsettes deretter til XXI under dannelse av diolen XXII. Sluttelig substitueres den sekundære alkohol med thiolen IX som i Metode C under dannelse av thioesteren XX.

Metode E

Aldehydet XXIII, et derivat av IV, omsettes med et organometallisk reagens, og den således erholdte benzyliske alkohol oxyderes til XXIV med et oxyderingsmiddel slik som aktivert mangandioxyd. XXIV omsettes deretter med jodidet XXV i nærvær av en base slik som lithiumdiisopropylamin, under dannelse av alkyleringsproduktet XXVI. Reduksjon med natriumborhydrid eller tilsetning av et organometallisk reagens gir hydroxyesteren XXVII, som deretter behandles som lactonet XXI

i Metode D under dannelse av thioetheren XXVIII.

Metode F

Enolatet av ketonet XXIX, erholdt ved behandling av XXIX med en base slik som KH eller NaH, omsettes med dimethylcarbonat under dannelse av ketoesteren XXX. XXX enoliseres med en base slik som NaH og behandles med jodidet XXXI, methylesteren av XXV. Det således erholdte addukt decarboxyleres deretter under anvendelse av betingelser slik som oppvarming med HC1 i eddiksyre, under dannelse av en blanding av esteren XXXII og den tilsvarende syre. Forestring av blandingen, under anvendelse av et reagens slik som diazomethan eller methyljodid og K^CO^/ gir XXXII, som deretter omdannes til XXXIII eller dets epimer som beskrevet i Metode G.

Metode G

Hydroxysyren XVII forestres under anvendelse av betingelser slik som oppvarming med Mel og K^CO^ eller ved omsetning med diazomethan. Behandling av denne hydroxyester med en oxidant slik som aktivert mangandioxyd gir ketoesteren XXXIV. Ketonet reduseres deretter under anvendelse av det chirale Oxazaborolidin XXXV i nærvær av boran/THF-kompleks. Omsetning av esteren med et organometallisk reagens gir diolen XXXVI, som er chiral XXII. Beskyttelse av den sekundære alkohol med tertiær butylklordifenylsilan i nærvær av en base slik som 4-(dimethylamino)pyridin, beskyttelse av den tertiære alkohol

i som 2-tetrahydropyranyletheren, og fjerning av silyletheren gir XXXVII. Det chirale senter av XXXVII kan inverteres under dannelse av XXXVIII under anvendelse av betingelser slik som: (1) behandling med trifenylfosfin, diethylazodicarboxylat og en syre slik som R-(-)a-methoxyfenyleddiksyre (chiralsyre

) forbedrer oppløsningen), og (2) hydrolyse av den således erholdte ester med en base slik som NaOH. Dannelse av mesylatet og substitusjon med thiolen IX som i Metode C, etterfulgt av hydrolyse av 2-tetrahydropyranyletheren under anvendelse av betingelser slik som pyridinium-p-toluensulfonat 3 i methanol gir thioetheren XXXIX og XL.

Metode H

Bromaldehydet XLI reduseres med et reagens élik som natriumborhydrid, og den resulterende benzyliske alkohol beskyttes som 2-tetrahydropyranyletheren. Grignard-reaksjonen av XVII op XV gir en hydroxysyre, som deretter omdannes til ketonet XLIII som i Metode C. Substitusjon med thiolen IX utføres deretter (som i Metode C) under dannelse av XLIV. Et organometallisk reagens tilsettes deretter til dette keton under dannelse av en tertiær alkohol. I tilfeller hvori Q"*"

er en syre, beskyttes den som methylesteren under anvendelse av et reagens slik som CH.^^. Avbeskyttelse av den benzyliske alkohol, etterfulgt av en oxydasjon med et reagens slik som MnC^/ gir aldehydet XLV. En Wittig-reaksjon med et fosfonium-derivat av et substituert 2-(brommethyl)kinolin, etterfulgt av et hydrolysetrinn når Q er en ester, gir styrylkinolinet

XLVI.

Metode I

Fenyleddiksyren XLVII reduseres til alkoholen XLVIII under anvendelse av et reagens slik som boran i tetrahydrofuran. Dannelse av alkoholatet med en ekvivalent av et Grignard-reagens, etterfulgt av behandling med magnesium gir dimagnesiumsaltet av XLVIII. Dette tilsettes til et keton eller et aldehyd under anvendelse av alkoholen XLIX. Bromidet L dannes deretter under anvendelse av betingelser slik som (1) dannelse av mesylatet med methansulfonylklorid og triethylamin, og (2) substitusjon av mesylatet med natriumbromid i N,N-dimethyl-formamid. Dimagnesiumsaltet av L dannes deretter som tidligere beskrevet, og tilsettes til ketonet IV. Adduktet LI omsettes i deretter med thiolen IX som i Metode C under dannelse av LII.

Metode J

Ketoesteren XXX behandles med jodidet LIII og decarboxyleres som i Metode F. Reduksjon av ketonet med et

» reagens slik som NaBH4 gir alkoholen LIV. Ved omsetning med et organometallisk reagens i toluen, omdannes nitrilet LIV

til aminet LV. Thiolen IX tilsettes deretter som i Metode C under dannelse av LVI. Omsetning av et jodid med aminet LVI

gir et sekundært eller tertiært amin LVII. Både LVI og LVII er representative for struktur I.

Metode K

Vinylmagnesiumbromid eller alkylmagnesiumbromid tilsettes til aldehydderivatet av IV under dannelse av LVIII. Under anvendelse av prosedyren ifølge R.C. Larock et al.

(Tetrahedron Letters, 30, 6629 (1989), koble£ arylhalogenidet LIX til alkoholen LVIII under dannelse av LX. Når Q 3 er en ester- eller en alkohol, kan LX omdannes til LXI eller dets epimere, en struktur som er representativ for Ia, under anvendelse av prosedyren ifølge Metode G. Også når Q 3 er Q 1, gir chiralreduksjon av ketonet LX med XXXV som i Metode G, etterfulgt av dannelse av mesylatet- . og substitusjon med

thiolen LXII, LXIII, en struktur som er representativ for Ib.

Metode L

Jodidet LXIV omdannes til et blandet sink-kobber-organometallisk reagens som tilsettes til XXIII i nærvær av BF2*Et20. Denne alkohol LXV omdannes til et mesylat og for-trenges med LXII i nærvær av en base slik som C^CO^. Alternativt kan alkoholen oxyderes (Swern-type) og reduseres under anvendelse av en katalysator slik som B-klordiisopinocamfeyl-boran (H.C. Brown et al., J. Am. Soc., 1988, 110, 1539) før mesylering og fortrengning under dannelse av LXVII eller dens enantiomere.

Metode M

Den tertiære alkohol av LX beskyttes først med dihydropyran (DHP) og ketonet reduseres deretter med (-)-B-kloxdiis"opinocamfeyibar.aji: ;. eller som i Metode G under dannelse

av LXVIII. Den sekundære benzyliske alkohol omdannes deretter til thiolacetat LXIX under anvendelse av betingelsene ifølge Volante (Tetrahedron lett., 22, 3119 (1981)). Thiolesteren spaltes med hydrazin eller et alkoxyd, og sidekjeden tilsettes ved nucleofil substitusjon i nærvær av en base slik som Cs2C02-Avbeskyttelse av den tertiære alkohol gir LXX, isomeren av LXI.

Metode N, P, Q og R beskriver dannelsen av 1-(mercaptomethyl)cyklopropaneddiksyre og dens ester, derivater som er anvendbare for utøvelse av oppfinnelsen. Metode R er beskrevet i detalj i Eksempel 161.

Metode N

En diester av itaconsyre cyklopropaneres under anvendelse av CH2N2/Pd(OAc)2 (Synthesis, 1981, 714) eller Me3SI/n-BULi (J. Org. Chem., (1973), 38, 3942) eller.Me2SOI/NaH

(J. Am. Chem. Soc. , (1965), 87, 1353) eller Simmons-Smith-betingelsene (J. March, Advanced Organic Chemistry, 3. utgave, 1985, s. 772 - 773). Cyklopropanringen kan også fremstilles" ved tilsetning av et dihalocarben og reduksjon av det således erholdte dihalocyklopropan. Hydrolyse av diesteren og dehydra-tisering av disyren gir det cyklopropanerte ravsyreanhydrid. Dette anhydrid kan alternativt fremstilles direkte ved cyklo-propanering av itaconsyreanhydrid. Reduksjon med LiAlH^ eller NaBH^ (Can. J. Chem., 56, 1524 (1978)) og surgjøring gir lactonet. Lactonet åpnes til bromesteren med HBr (Heiv. Chim. Acta. 63, 2508 (1980)), og bromidet substitueres med KSH (Chem. Abstr. 58 P11490b) eller AcSNa. Hydrolyse med KOH gir mercaptosyren.

Metode P

Et cupratreagens fremstilles fra et brommethylsulfid slik som brommethylbenzylsulfid ved omsetning med butyllithium og et kobbersalt. Dette reagens fremstilles alternativt fra tributyltinnderivatet som vist. 1,4-addisjon av dette cuprat til en a,B-umettet cyklopropylidenester gir det beskyttede (1-mercaptomethyl)cyklopropanacetat. Avbeskyttelse med Na/NH^ når Z er en benzylgruppe, og hydrolyse, gir mercaptosyren.

Metode Q

2-(brommethyl)acrylat omsettes med en thiol slik som benzylmercaptan. Reduksjon av esteren med et reagens slik som diisobutyl-aluminiumhydrid gir den primære alkohol. Cyklo-propanering av dobbeltbindingen slik som i Metode N gir 1-(hydroxymethyl)cyklopropanmethylthioether. Hvis esteren

reduseres først, er det da fordelaktig å utføre cyklopropanringen med C^^ eller ved Simmons-Smith-prosedyren. Hvis ester.en. skal cyklopropaneres først, er det fordelaktig å anvende et av sulfoniumreagensene i Metode N. Mesylering av den primære alkohol, substitusjon med cyanid, hydrolyse av nitrilet og fjerning av Z-gruppen (med Na/NH^ når Z er benzyl) gir den ønskede mercaptosyre.

Metode R

Diethyl-1,1-cyklopropandicarboxylat reduseres til diolen med et reagens slik som LiAlH^, og monobeskyttes som for eksempel en benzoylester. Alkoholen mesyleres og substitueres for en cyanidgruppe. Hydrolyse og forestring gir methyl-1-(hydroxymethyl)cyklopropanacetat. Denne hydroxyester kan også fremstilles .fra lactonet av Metode N. Alkoholen mesyleres og substitueres med en thiolacetatgruppe. Denne gruppe kan alternativt innføres ved virkningen av thioleddiksyre/trifenylfosfin/diisopropylazodicarboxylat (Tetrahedron Lett., 22, 3119

(1981)) på hydroxylgruppen. Thiolen dannes deretter in situ med hydrazin.

I de etterfølgende skjemaer er Qu =

R<1>, R2, R3, Q<1> er som ovenfor definert, og hvori

CR3R22 kan være radikalet av en standard aminosyre;

R<4> er halogen, -N02, -CN, -OR<3>, -SR3, NR<3>R3, NR<3>C(0)R<7>

eller R<3>;

R<5> er H, halogen, -N02, -N3, -CN, -SR<2>, -NR3R<3>, -OR<3>,

lavere alkyl eller -C(0)R<3>;

R<7> er H eller C1-C4-alkyl;

R16 er H, C1-<C>4-alkyl eller OH;

R22 er R<4>, CHR<7>OR<3> eller CHR<7>SR<2>;

m er 0-8;

n er 0 eller 1;

p er 0-8;

m + n + p er 1-10 når r er 1 og X<2> er 0, S, S(0) eller S(0)2; m + n + p er 0-10 når r er 1 og X<2> er CR<3>R16;

m + n + p er 0-10 når r er 0;

m' + n' + p' er 0-10;

r og r' er uavahengig 0 eller 1;

s er 0 eller 3;

X er uavhengig 0, S, S(0), S(0)2 eller CR<3>R16;

Y er -CR<3>=CR<3-> eller -C=C-;

Z<1> og Z2 er uavhengig -HET( -R3-R5) -;

HET er diradikalet av et benzen, et pyridin, et furan eller et thiofen.

Utprøvninger for bestemmelse av biologisk aktivitet

Forbindelsene av formel I kan testes under anvendelse av de etterfølgende utprøvninger for å bestemme deres pattedyr-leukotrien-antagonistaktivitet og deres evne til å inhibere leukotrien-biosyntesen.

Leukotrien-antagonistegenskapene av forbindelsene ifølge oppfinnelsen ble evaluert under anvendelse av følgende utprøvninger.

LTD^ reseptorbindingsstudier i marsvin-lungemembraner, marsvin- trachea og in vivo- studier i bedøvede marsvin

En fullstendig beskrivelse av disse tre tester er gitt av T.R. Jones et al., Can. J. Physiol. Pharmacol., 67, 17 - 29 (1989).

Forbindelsene av formel I ble testet under anvendelse av de etterfølgende utprøvninger for å bestemme deres pattedyr-leukotrien-biosyntese'—inhiberende aktivitet.

Bestemmelse av inhibering av 5- lipoxygenase

Aktiviteten av 5-lipoxygenase ble målt fra omdannel-sen av [14C]-arachidonsyre til 5-HETE og 5,12-diHETE katalysert av 10 000 x g supernatantfraksjonen fra rotte-PMN-leukocytter, under anvendelse av prosedyren ifølge Riendeau og1 Leblanc (Biochem. Biophys. Res. Commun., 141, 534-540 (1986)) med mindre modifikasjoner. Inkuberingsblandingen inneholdt 25 mM Na<+>/K<+->fosfatbuffer, pH 7,3, 1 mM, ATP, 0,5 mM CaCl2, 0,5 mM. mercaptoethanol og en aliquot av enzympreparatet i et slutt-volum på 0,2 ml. Enzymet ble pre-inkubert med inhibitoren i 2 minutter ved 37° C før start av reaksjonen med tilsetning av

2 ml [14C] -arachidonsyre (25 000 DPM) i .ethanol under dannelse

> av en sluttkonsentrasjon på 10 mM. Inhibitorer ble tilsatt som 500-doble konsentrerte løsninger .i DMSO..Etter.-inkubering i 10 minutter ved 37° C ble reaksjonen stoppet ved tilsetning av 0,8 ml diethyletner/methanol/IM sitronsyre (30:4:1).

Prøvene ble sentrifugert ved 100 0 x g i 5 minutter, og de

> organiske faser ble analysert ved TLC på Baker Si250F-PA eller Whatman silicagel 60A LKGF-plater under anvendelse av diethyl-ether/petroleumether/eddiksyre (50:50:1) som løsningsmiddel. Mengden av radioaktivitet som vandret til stillingene av

arachidonsyre, 5-HETE og 5,12-diHETE ble bestemt under anvendelse av en Berthold TLC analysator LB 2842. Aktiviteten av 5-lipoxygenase ble beregnet fra prosenten av omdannelse av arachidonsyre til 5-HETE og 5,12-diHETE etter 10 minutters inkubering.

Human polymorfonucleær ( PMN) . leukocytt- LTB^- utprøvning

A. Fremstilling av humant PMN

Humant blod ble erholdt ved antecubital venepunktur fra samtykkende frivillige som ikke hadde tatt medikamenter i de foregående 7 dager. Blodet ble umiddelbart tilsatt til 10 % (v/v) trinatriumcitrat (0,13 M) eller 5 % (v/v) natrium-heparin (1000 IU/ml). PMN ble isolert fra antikoagulert blod

ved dextran-sedimentering av erythrocytter, etterfulgt av sentrifugering gjennom Ficoll-Hypaque (spesifikk vekt 1,077),

som beskrevet av Boyum. Forurensende erythrocytter. ble fjernet ved lyse etterfulgt av eksponering overfor ammonium-klorid (0,16 M) i Tris-buffer (pH 7,65), og PMN ble resuspendert til 5 x IO<5> celler/ml i HEPES (15 mM)-bufret Hanks balansert 2+ 2+

j saltløsning inneholdende Ca (1,4 mM) og Mg (0,7 mM) , pH 7,4. . Levedyktighet ble bestemt ved trypan-blåeksklusjon og var typisk større enn 98 %.

B. Frembringelse og radio5 immunobestemmelse av LTB4.

5 PMN (0,5 ml; 2,5 x 10 celler) ble anbragt i plastrør og inkubert (37° C, 2 minutter) med testforbindelsene til den ønskede konsentrasjon eller bærer (DMSO, sluttkonsentrasjon 0,2 %) som kontroll. Syntesen av LTB^ ble startet ved tilsetning av calsiumionofor A23187 (sluttkonsentrasjon 10 mm) eller o bærer i kontrollprøver, og fikk forløpe i 5 minutter ved 37° C.

Reaksjonene ble deretter avsluttet ved tilsetning av kald methanol (0,25 ml) og prøver av den fullstendige PMN-reaksjonsblanding ble fjernet for radioimmunobestemmelse av LTB^.

Prøver (50 ml) av autentisk LTB^ med kjent konsentra-5 sjon i radioimmunobestemmelsesbuffer (RIA) (kaliumfosfat 1 mM; dinatrium-EDTA 0,1 mM; Thimerosal 0,025 miM; gelatin 0,1 %, pH 7,3) eller PMN-reaksjonsblanding fortynnet 1:1 med RIA-buffer ble tilsatt til reaksjonsrørene. Deretter ble [ H]-LTB^

(10 nCi i 100 ml RIA-buffer) og LTB4~antiserum (100 ml av en 1:3000 fortynning i RIA-buffer) tilsatt, og rørene ble ristet. Reaktantene fikk ekvilibreres ved inkubering over natten ved

4° C. For å separere antistoff-bundet fra fritt LTB^, ble 5 aliquoter (50 ml) av aktivert carbon (3 % aktivert carbon i RIA-buffer inneholdende 0,25 % Dextran T-70) tilsatt, rørene ble ristet og fikk stå ved romtemperatur i 10 minutter før sentrifugering (1500 x g; 10 min; 4° C). Supernatantene inneholdende

antistoff-bundet LTB^ ble dekantert i ampuller, og Aquasol 2

10 (4 ml) ble tilsatt. Radioaktiviteten ble kvantifisert ved væske-scintillasjonsspektrometri. Preliminære studier fastslo at mengden av methanol i radioimmunobestemmelsen ikke influerte på resultatene. Spesifisiteten av antiserum og sensitiviteten av 15pprroodsuedsyerret n i er tebst litot g bkeonsktrreovlel- t (acv a. Ro2k0 anch g/e1t 0 g acle. l2leMre) npgdrøevn er av bLlTeB^.

beregnet. Inhiberende dose-responskurver ble konstruert under anvendelse av en fire-parameters algoritme, og fra disse ble IC^Q-verdiene bestemt.-

Forbindelsene av formel I ble testet i de etterfølgende 20utprøvninger for å bestemme deres in vivo aktivitet som både

leukotrienantagonister og leukotrienbiosynteseinhibitorer.

25

30(1) Boyum, A. Scand. J. Clin. Lab. Invest.,

(21 (Supp 97), 77 (1968).

(2) Rokach, J.; Hayes, E.C.; Girard, Y.; Lombardo,

D.L.; Maycock, A.L.; Rosenthal, A.S.; Young,

R.N.; Zamboni, R.; Zweerink, H.J. Prostaglandins

35 Leukotrienes and Medicine, 13, 21 (1984).

Astmatisk rotteutprøvning

Rotter ble erholdt fra en.innavlet linje av astmatiske rotter. Både hunnrotter (190 - 250 g) og hannrotter (260 - 400 g) ble anvendt.

Eggalbumin (EA), kvalitet V, krystallisert og lyofilisert, ble erholdt fra Sigma Chemical Co.., St. Louis. Aluminiumhydroxyd ble erholdt fra Regis Chemical Company, Chicago. Methysergid-bimaleat ble levert fra Sandoz Ltd., Basel.

Utfordringen og etterfølgende respirasjonsnedtegnel-ser ble utført i en klar plastboks med indre dimensjoner på 25,4 x 15,24 x 10,16 cm. Toppen av boksen var fjernbar; ved bruk ble den holdt tett på plass med fire klemmer, og en lufttett forsegling ble opprettholdt med en myk gummipakning. Gjennom senteret av hver ende av kammeret var en Devilbiss forstøver (nr. 40) innsatt via en lufttett forsegling, og hver ende av boksen hadde også et utløp. En Fleisch nr. 0000 pneumotachograf var innsatt i én ende av boksen og koblet til en Grass volumetrisk trykktransduktur (PT5-A) som deretter var koblet til en Beckman Type R dynograf via egnede koblinger. Mens antigenet ble forstøvet var utløpene åpne, og pneumotachograf en var isolert fra kammeret. Utløpene ble lukket,

og pneumotachografen og kammeret ble koblet under nedtegnelse av respirasjonsmønstrene. For utfordring ble 2 ml av en 3 % løsning av antigen i saltvann anbragt i hver forstøver, og aerosolen ble frembragt med luft fra en liten Potter-diafragma-pumpe som drives ved 0,7 kg/cm 2 og en strømning på 8 liter/ minutt.

Rottene ble sensibilisert ved injeksjon (subkutant) av 1 ml av en suspensjon inneholdende 1 mg EA og 200 mg aluminiumhydroxyd i saltvann. De ble anvendt mellom dager 12 og 24 etter sensibilisering. For å eli.tiinere serotoninkomponenten av responsen ble rottene forbehandlet intravenøst 5 minutter før aerosolutfordringen med 3,0 mg/kg methysergid. Rottene ble deretter eksponert overfor en aerosol på 3 % EA i saltvann i nøyaktig 1 minutt, og deres respiratoriske profiler ble ned-tegnet i ytterligere 30 minutter. Varigheten av kontinuerlig dyspnea ble målt fra respirasjonsnedtegnelsene.

Forbindelsene er generelt administrert enten oralt 1-4 timer før utfordring, eller intravenøst 2 minutter før utfordring. De var enten oppløst i saltvann eller 1 % methocel eller suspendert i 1 % methocel. Det injiserte volum var 1 ml/ kg (intravenøst) eller 10 ml/kg (oralt). Før oral behandling fastet rottene over natten. Deres aktivitet ble målt uttrykt i deres evnev til å nedsette varigheten av symptomer på dyspnea i sammenligning med en gruppe av bærer-behandlede kontroller. Vanligvis ble en forbindelse evaluert med en serie doser, og

en ED^q ble bestemt. Denne er definert som den dose (mg/kg)

som vil inhibere varigheten av symptomene med 50 %.

Pulmonare. mekanismer i trenede, bevisste ekornaper

Testprosedyren innbefatter å anbringe trenede ekornaper i stoler i aerosoleksponerte kammere. For kontrollformål nedtegnes pulmonare mekanismemålinger av respirasjonsparametre i en periode på ca. 30 minutter for å fastslå hver apes normale kontrollverdi for denne dag. For oral administrering ble forbindelsene oppløst eller suspendert i en 1 % methocel-løsning (methylcellulose, 65HG, 400 eps) og ble gitt i et volum på 1 ml/kg kroppsvekt. For aerosol administrering av forbindelser ble en DeVilbiss ultrasonisk forstøver anvendt. Forbehand-lingsperiodene varierte fra 5 minutter til 4 timer før apene ble utfordret med aerosoldoser av enten leukotrien D4 (LTD^) eller Ascaris—antigen.

Etter utfordring ble hvert minutt av data beregnet

av en datamaskin som en prosentvis forandring fra kontroll-verdier for hver respiratorisk parameter, innbefattende luft-veisresistens (RL) og dynamisk ettergivenhet (cavn)• Resultatene for hver testforbindelse ble deretter erholdt for en minimumsperiode på 60 minutter etter utfordring, som deretter ble sammenlignet med tidligere erholdte, historiske grunnlinje-kontrollverdier-for denne ape. i tillegg ble de totale verdier for 60 minutters etterbehandling for hver ape (historiske grunnlinjeverdier og testverdier) beregnet separat gjennomsnitt-lig, og anvendt for å beregne den totale prosentvise inhibering av LTD4 eller Ascaris antigenrespons av testforbindelsen.

For statistisk analyse ble paret t-test anvendt.

(Referanse: McFarlane, C.S. et al., Prostaglandins,

28, 173-182 (1984) og McFarlane, C.S. et al., Agents Actions 22, 63-68 (1987)).

Forhindring av fremkalt bronchokonstriksjon i allergiske sauer A. Logisk begrunnelse: Visse allergiske sauer med kjent sensibilitet overfor et spesifikt antigen (Ascaris suum) svarer på inhaleringsutfordring med akutte og sene bronchiale responser. Tids-forløpet for både den akutte og den sene bronchiale respons nærmer seg tilnærmet tidsforløpet observert i astmatiske per-soner, og den farmakologiske ..-modifikasjon av begge responser er lik den som finnes i mennesker. Effektene av antigenet i disse sauer observeres i overveiende grad i de store luftveier og overvåkes hensiktsmessig som forandringer i lungeresistens eller spesifikk lungeresistens.

B. Metoder:

Dyrepreparering: Voksne sauer med en middelvekt på

i 35 kg (område 18 til 50 kg) ble anvendt. Alle dyrene måtte oppfylle to kriterier: a) de har en naturlig kutan reaksjon på 1:1000 eller 1:10 000 fortynninger av Ascaris suum-ekstrakt (Greer Diagnostics, Lenois, NC), og b) de har tidligere reagert på inhaleringsutfordring med Ascaris suum med både en akutt i bronchokonstriksjon og en sen bronchial obstruksjon (Abraham, W.M., Delehunt, J.C., Yerger, L. og Marchette, B., Am. Rev. Resp. Dis., 128, 839-44 (1983)).

Måling av luftveismekanismer: De ikke-sedaterte ) sauer ble holdt nede i en vogn i liggende stilling med hodene immobilisert. Etter topisk bedøvelse av nasalpassasjene med 2 % lidocainløsning ble et ballongkateter ført gjennom et

nesebor ned i den nedre øsofagus. Dyrene ble deretter inkubert med et endotrachealt rør med mansjett gjennom det andre ' nesebor under anvendelse av et fleksibelt, fiberoptisk broncho-skop som guide. Pleuralt trykk ble bestemt med det øsofageale ballongkateter (fylt med 1 ml luft) som ble anbragt slik at inspirasjon fremkaller en negativ trykkavbøyning med klart

merkbare cardiogene oscilleringer. Lateralt trykk i trachea måles med et sidehullkateter (indre dimensjoner, 2,5 mm) ført gjennom og anbragt distalt til toppen av det nasotracheale rør. Transpulmonart trykk, forskjellen mellom trachealt trykk og pleuralt trykk, måles med en differensialtrykktransduktor (DP45; Validyne Corp., Northridge, CA). Testing av trykk-transduktorkatetersystemet viser ingen faseskiftning mellom trykk og strømning til en frekvens på 9 Hz. For måling av pulmonar resistens (RT ) kobles den maksimale ende av det nasotracheale rør til en pneumotachograf (Fleisch, Dyna Sciences, Blue Bell, PA) . Signalene på strømning og transpulmonart trykk nedtegnes på et oscilloskop (modell DR-12;

Electronics for Medicine, White Plains, NY) som kjedes til

en PDP-11 digital datamaskin (Digital Equipment Corp., Maynard, MA) for on-line-beregning av R^ fra transpulmonart trykk, og respiratorisk volum erholdes ved integrering og strømning. Analyser av 10 - 15 pustninger anvendes for bestemmelse av RLT . Thorak;sisk gassvolum (V ) måles i en kropps-plethysmograf for å oppnå spesifikk, pulmonar resistens (SRL = VVt<?'

Aerosol— utleveringssystemer: Aerosoler av Ascaris suum-ekstrakt (1:20) dannes under anvendelse av en engangs medisinforstøver (Raindrop<®>, Puritan Bennett) som produserer en aerosol med en masse-median aerodynamisk diameter på 6,2 u:M (geometrisk standardavvik, 2,1) som bestemt ved en elektrisk størrelsesanalysator (Modell 3030; Thermal Systems, St. Paul, MN). Utgangen fra forstøveren rettes inn i et plast t-rør hvor én ende er koblet til det nasotracheale rør, og den andre ) ende er koblet til den inspiratoriske del av en Harvard-respirator. Aerosolen avleveres til et respirasjonsvolum på 500 ml i en hastighet på 20 pr. minutt. Således mottar hver sau en ekvivalent dose av antigen i både placebo og legemiddel-forsøkene.

Forsøksprotokoll: Før antigenutfording erholdes grunnlinjemålinger av SRLT, infusjon av testforbindelsen startes 1 time før utfordring, målingen av SR^ gjentas, og sauene undergår deretter inhaleringsutfordring med Ascaris suum-antigen. Målinger av SRT Li erholdes umiddelbart etter antigenutfordring

og ved 1,..2, 3,. 4, 5, 6, 6,5 7, 7,5 , og 8 timer etter antigenutfordring. Placebo og legemiddeltester separeres ved minst 14 dager. I en ytterligere studie gies sauene en bolusdose av testforbindelsen, etterfulgt av en infusjon av testforbindelsen i 0,5-1 time før ascaris-utfordring og 8 timer etter ascaris som beskrevet ovenfor.

En meget viktig forbindelse ifølge oppfinnelsen er forbindelsen ifølge eksempel 32 av strukturen:

Med hensyn til EP 318 093 viser vedlagte terapeutiske data reseptorbindingsdata for forbindelsen ifølge eksempel 1 i motholdet og for flere representative forbindelser ifølge oppfinnelsen. Dataene viser klart at forbindelsene ifølge oppfinnelsen har meget bedre "skift"-verdier enn referanseforbin-delsen. "Skift11-verdien er forholdet mellom bindingsaffini-teter av en testforbindelse for leukotrien D4-reseptoren i nærvær eller fravær av humant serumalbumin.

[<3>H]leukotrien(LTD4)-bindingsbestemmelser ble utført

in vitro for å bestemme likevektsinhiberingskonstantene (Ki) av LTD4-antagonister ved LTD4-reseptor en. K±-verdier er et mål for affiniteten, som i sin tur er en indeks for egenaktiviteten av en antagonist ved en gitt reseptor. [<3>H]LTD4-bindingsbestemmel-sen ble også utført i nærvær av humant serumalbumin (HSA) for å evaluere graden til hvilken ^-verdiene av individuelle antagonister kunne moduleres ved binding til sirkulerende blodproteiner. Forbindelser som har ^-verdier som øker i nærvær av humant serumalbumin, er blitt vist å ha redusert in vivo-aktivitet i dyremodeller, f.eks. ved antagonisering av LTD,-fremkalt og antigenfremkalt bronkokonstriksion hos

bevisste ekornaper. Det ble derfor konkludert med at maksimal in vivo-styrke skal nås under anvendelse av LTD4-reseptor-antagonist hvis I^-verdi ikke øket i nærvær av humant serumalbumin. Forholdet mellom K± i nærvær av HSA og K± uten HSA er angitt som "skift"-verdien.

Mesteparten av forbindelsene ifølge oppfinnelsen har "skift"-verdier på mindre enn 5. I nærvær av humant serumalbumin er disse således ikke forhindret av HSA i å bindes til leukotrienreseptoren i markert grad. Derimot utviser den nært beslektede forbindelse ifølge motholdet, disyren ifølge eksempel 1, en tilnærmet 15-dobbel reduksjon i styrke i nærvær av

HSA.

Terapeutiske data

Statistisk analyse: En Kruskal-Wallis "one way" ANOVA-test ble anvendt for å sammenligne de akutte, umiddelbare responser på antigen og den sene topprespons i kontrollene og de legemiddel-behandlede dyr.

Oppfinnelsen illustreres ytterligere i de etterføl-gende eksempler. Alle temperaturer er i grader Celsius.

Eksempel %

Natrium-3-((1-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)-fenyl)-1-(3-( 2- hydroxy- 2- propyl) fenyl) methyl) thio)- 2- methylpropanoat Trinn 1: 3-((3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fenyl)-hydroxymethyl) benzosyre

Til dilithiumsaltet (5,92 mmol) erholdt fra 3-brom-benzosyre (W.E. Parham og. Y.A. Sayed, J. Org. Chem., 39, 2051

(1974)) ble det tilsatt en løsning av 1,503 g (5,12 mmol) 3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)benzaldehyd (US-patentskrift 4 851 409, 25. juli 1989, Eksempel 24, trinn 1) i 25 ml THF dråpevis ved -78° C. Blandingen ble omrørt i 2 timer ved -78° C og ble tilsatt 25 % vandig NH4OAc. Blandingen ble surgjort til pH 5 med AcOH og ble ekstrahert med EtOAc. De organiske fraksjoner ble tørket over Na2S04 og fordampet. Flashkromatografi av residuet på silica under anvendelse av EtOAc:toluen:AcOH 30:70:1 ga tittelforbindelsen.

<1>H NMR (CD3COCD3/CD3SOCD3): 5 5.90 (1H, s), 6.00 (1H,

s, OH), 7.36 - 7.58 (5H, m), 7.62 (1H, d), 7.73 (1H, d), 7.82 - 8.02 (6H, m), 8.13 (1H, s), 8.37 (1E, d).

Trinn 2: Methyl-3-((3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)-ethenyl) fenyl) hydroxymethyl) benzoat

Til en løsning av HC1 i MeOH, fremstilt fra 10,0 ml (141 mmol) acetylklorid i 80 ml MeOH ved 0° C, ble 1,960 g (4,171 mmol) av hydroxysyren fra trinn 1 tilsatt, og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 4 dager. Den ble deretter helt over i 400 ml kald 25 % vandig NH4OAc og 100 ml THF. Esteren ble ekstrahert med EtOAc:THF 1:1, ble tørket over Na2S04 og renset ved flashkromatografi på silica med EtOAc:toluen 10:90 og 20:80. Utbytte: 1,653 g, 82 %.

XH NMR (CD3COCD3/CD3SOCD3): 5 3.85 (3H, s), 5.92 (1H,

d), 6.09 (1H, d, OH), 7.36 - 7.53 (4H, m), 7.56 (1H, d), 7.62 (1H, d), 7.75 (1H, d), 7.82 - 8.03 (6H, m),

8.13 (1H, br s), 8.37 (1H, d).

Trinn 3: 3-((3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fen hydroxymethyl)- a, a- dimethylbenzenmethanol

Til en løsning av esteren fra trinn 2 i toluen ved 0° C ble tilsatt 3 ekvivalenter MeMgCl dråpevis. Reaksjonsblandingen ble omrørt i ytterligere 1 time ved romtemperatur og ble tilsatt 25 % NH4OAc. Ekstrahering med EtOAc og flash-kromatograf i av residuet ga den tertiære tittelalkohol i 86 % utbytte.

<L>H NMR (CDCI3/CD3SOCD3): 6 1.50 (6H, s), 4.70 (1H, s,

OH), 5.72 (1H, d, OH), 5.80 (1H, d), 7.27 (1H, d),

7.32 - 7.56 (6H, m), 7.64 (1E, s), 7.71 - 7.87 (5H,

m), 8.02 (1H, s), 8.22 (1E, d).

Trinn 4: 3-((3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fenyl)-klormethyl)- a, g- dimethylbenzenmethanol

Til en løsning av 5081.rag (1,182 .mmol) av diolen fra trinn 3 i 16 ml CH2C12:THF 1:1 ved -40° C, ble tilsatt 250 yl (1,80 mmol) Et^N og 110 yl (1,42 ymol) methansulfonylklorid,

og blandingen ble omrørt ved -40° C i 30 minutter, deretter ved 0°C i 2 timer og ved romtemperatur i 3 timer. Vandig 5 % NaHCO^ ble tilsatt, og produktet ble ekstrahert med CH2C12, ble tørket over Na2S04 og fordampet til tørrhet under dannelse av tittelforbindelsen.

<X>H NMR (CDCI3): 6 1.57 (6E, s), 6.20 (1H, s), 7.25 -

7.52 (7H, m), 7.52 - 7.78 (6H, m), 8.10 (1E, s), 8.14

(1H, d).

Trinn 5: Ethyl- 3-( acetylthio)- 2- methylpropanoat

39 mmol ethyl-2-methylpropenat ble fortynnet med

5,6 ml (78 mmol) thioleddiksyre og ble omrørt ved 65° C i 36 timer. Blandingen ble deretter fortynnet med ether, ble vasket med vann og den organiske fase ble tørket med Na2S04« Fordampning til tørrhet ga tittelmaterialet som en oransje olje som ble anvendt som sådan i det neste trinn.

Trinn 6: Ethyl- 3- mercapto- 2- methylpropanoat

Ved -20° C ble 150 ml (450 mmol) 3N NaOH dråpevis tilsatt til en løsning av 66,47 g (349 mmol, trinn 5) ethyl-3-(acetylthio)-2-methylpropanat i 700 ml MeOH, og blandingen ble omrørt ved denne temperatur i 3 0 minutter. 25 % vandig NH^OAc ble deretter tilsatt, og tittelthiolen ble ekstrahert med EtOAc, ble tørket over MgS04, konsentrert og destillert under dannelse av 42,52 g (82 %) av tittelforbindelsen som en olje; k.p.: 96 - 98° C/15 mmHg.

1H NMR (CDC13): 5 1-21 - 1.36 (6H, m), 1.50 (1H, t,

SH), 2.66 (2H, m), 2.81 (1H, m), 4.19 (2H, q) .

Trinn 7: Ethyl-3-((1-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)-fenyl)-1-(3-(2-hydroxy-2-propyl)fenyl)methyl)-thio) - 2- methylpropan. oat

Til det urene klorid fra trinn 4 oppløst i 10 ml DMF ble det tilsatt 350 pl (ca. 2,4 mmol, trinn 6) ethyl-3-mercapto-2-methylpropanat og 1,61 g (4,9 mmol) Cs2C02, og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 3,5 timer. 25 % vandig NH4OAc ble deretter tilsatt, og reaksjonsblandingen ble ekstrahert med EtOAc, tørket over Na2S04 og renset ved flashkromatografi på silica under anvendelse av EtOAc:toluen 7,5:92,5 og 10:90, under dannelse av 347 mg av tittelforbindelsen som en olje (52 % utbytte for trinn 6 og 7).

<1>H NMR (CDCI3): 5 1.20 (3H, d), 1.25 (3H, t), 1.58

(6H, s), 1.96 (1H, s, OH), 2.47 (1H, m), 2.62 (1H,

td), 2.74 (1H, m), 4.15 (2H, q), 5.23 (1H, s), 7.27 -

7.57 (8H, m), 7.57 - 7.79 (5H, m), 8.09 (1H, s), 8.12

(1H, d).

Trinn 8

En blanding av 6,67 mmol av esteren fra trinn 7 og 1,0N NaOH (13 ml) i 55 ml MeOH:THF 3:2 ble omrørt ved romtemperatur i 24 timer. 25 % vandig NH4OAc ble deretter tilsatt, og blandingen ble surgjort med HOAc. Tittelsyren ble ekstrahert med EtOAc, ble tørket over Na2S04 og renset ved flashkromatografi på silica med aceton:toluen:HOAc. Utbytte: 74 %.

Til denne syre i 10 ml EtOH ble det tilsatt 1,0N

NaOH (1,0 ekvivalent)..- Løsningsmidlene ble fordampet og produktet ble frysetørket under dannelse av tittelforbindelsen som et gulaktig fast materiale.

Analyse: Beregnet for C31H29ClN03SNa«H20:

C 65,08 H 5,46 N 2,45

Funnet: C 64,85 H 5,09 N 2,38

Eksempel 2

2(S)-(((1(S)-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fenyl)-4-(2-(2-hydroxy- 2- propyl) fenyl) butyl) thio) methyl) butansyre Trinn 1: 1-( 3-( 2-( 7- klor- 2- kinolinyl) ethenyl) fenyl)- 3- buten- l- ol Under anvendelse av allylmagnesiumbromid ble tittelalkoholen erholdt.

<1>H NMR (CD3COCD3): 5 2.52 (2H, t), 4.36 (1H, d), 4.78

(1H, m) 4.95-5.15 (2H, m) , 5.75-6.00 (1H, m),

7.30-7.65 (5H, m) 7.70-8.10 (5H, m), 8.32 (1H, d).

Trinn 2: 2-( 2-( 2- jodfenyl)- 2- propoxy) tetrahydropyran

Til en løsning av 7,33 g {28 mmol) methyl-2-jod-benzoat i 70 ml toluen ved -20° C ble det dråpevis tilsatt 56 ml (3 ekvivalenter) 1,5M MeMgBr. Når tilsetningen var fullført, ble isbadet fjernet og blandingen ble omrørt i ytterligere 1 time. Blandingen ble tilsatt vandig NH4C1 ved 0° C. Ekstraksjon med EtOAc og fordampning av løsningsmidlet ga en olje som ble renset ved flashkromatografi under anvendelse av EtOAc/hexan (1:20 og 1:15), under dannelse av 2-jod-a,a-dimethylbenzenmethanol (2,40 g) som ble anvendt som sådan► Til en løsning av 2,40 g (9,16 mmol) av denne tertiære alkohol i 20 ml CH2C12 inneholdende 4,17 ml (5 ekvivalenter) 3,4-dihydro-2H-pyran ved 0° C, ble tilsatt 313 mg (0,1 ekvivalent) trifenylfosfinhydrobromid, og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1/2 time. Vandig 25 % NH4OAc ble deretter tilsatt, og tittelproduktet ble ekstrahert med CH2C12, ble tørket over Na2S04 og renset ved flashkromatografi på.silica under anvendelse av EtOAc:hexan 1:20 under dannelse av 2,69 g av en olje.

<1>H NMR (CD3COCD3) : 6 1,.4-2,0 (6H, m) , 1,72 (3H, s) ,

1,79 (3H, s), 3,38 (1H, m), 3,90 (1H, m), 4,58 (1H,

m), 6,98 (1H, dt), 7,38 (1H, dt), 7,58 (1H, dd), 8,03

(1H, dd).

Trinn 3: 1-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fenyl)-4-(2-(2-( 2- tetrahydropyranyloxy)- 2- propyl) fenyl)- 1- butanon 2,69 g (7,78 mmol) av jodidet fra trinn 2 ble koblet med 2,11 g (7,0 mmol) av den homoallyliske alkohol fra trinn 1 ved 100° C i 4 timer, under dannelse av 1,50 g av tittelforbindelsen og 1,04 g 2-(2-(4-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)-fenyl)-4-oxobutyl)fenyl)-2-propanol, som kan omdannes til tittelproduktet under anvendelse av prosedyren ifølge .trinn 2. ^■H NMR (CD3COCD3): 5 1.35-1.85 (6H, m) , 1.53 (3H, s),

1.72 (3H, s) 2.12 (2H, m), 2.99 (1H, m), 3.19-3.40

(4H, m), 3.88 (1H, s) 4.50 (1H, m), 7.05-8.40 (15H,

m) .

Trinn 4: 1(R)-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fenyl)-4-(2-( 2-( 2- tetrahydropyranyloxy)- 2- propyl) fenyl)- 1- butanol Under anvendelse av prosedyren ifølge eksempel 4, trinn 4, ble ketonet fra trinn 3 redusert til tittel-(R)-alkoholen.

lE NMR (CD3COCD3): 5 1.35-2.00 (10H, m), 1.55 (3H,

s), 1.68 C3H, s), 2.80-3.40 (3H, m), 3.85 <1H, m),

4.44 (1H, m), 4.80 (1H, m), 7.00-8.05 (14H, m), 8.34

(1H, d).

Trinn 5:

Under anvendelse av prosedyrene ifølge eksempel 15, trinn 7, ble mesylatet av alkoholen fra trinn 4 fremstilt.

Til en løsning av 144 mg (1,1 mmol) av thiolen fra eksempel 32, trinn 10 i .1 ml DMSO i et vannbad ble det tilsatt 56 mg (2,26 mmol) 97 % NaH. Etter 15 minutter ble en løsning av 523 mg (0,82 mmol) av det ovenfor angitte mesylat i 2 ml DMSO dråpevis tilsatt. Etter omrøring i 1 time ble reaksjonsblandingen tilsatt 25 % vandig NH4OAc ved 0° C. Surgjøring med HOAc, ekstraksjon med EtOAc, tørking over Na2S04 og flash-kromatograf i av residuet på silica under anvendélse av EtOAc: hexan:HOAc 20:80:1 ga den urene thioether.

Sluttelig ble tetrahydropyranyletheren hydrolysert som angitt i eksempel 15, trinn 10, under dannelse av tittelsyren.

<1>H NMR (CD3COCD3): 5 0.82 (3H, t), 1.40-1.85 (4H, ra),

1.55 (6H, s), 2.00 (2H, m), 2.38-2.65 (3H, m), 3.00

(2H, t), 4.06 (1H, t), 7.08 (3H, m), 7.35-7.69 (6H,

m), 7.70-8.05 (5H, m) 8.35 (1H, d).

Eksempel 3

Natrium-3- ( (1- (3- (2- (7-klor-2-kinolinyl) ethenyl) fenyl) -3- (2-( 2- hydroxy- 2- propyl) fenyl) propyl) thio)- 2- methylpropanoat Trinn 1: 3- brombenzenmethanol

157 mmol 3-brombenzaldehyd ble oppløst i 300 ml THF. Ved 0° C ble 800 ml EtOH tilsatt, etterfulgt av 5,93 g (157 mmol) NaBH^. Blandingen ble deretter omrørt ved romtemperatur i 1 time og ble helt over i kald 25 % vandig NH4OAc. De organiske løsningsmidler ble fordampet og residuet ble ekstrahert med toluen:THF 1:1, ble tørket over Na2S04 og filtrert gjennom silica under dannelse av tittelforbindelsen.

Trinn 2: 2-(( 3- bromfenyl) methoxy) tetrahydropyran

41,23 mmol av alkoholen fra trinn 1, 12,5 ml (137 mmol) dihydropyran og 725 mg (2,11 mmol) trifenylfosfinhydrobromid ble blandet sammen i 200 ml CH2C12 og ble omrørt i 2 dager. Løsningsmidlet ble deretter fordampet og tittelproduktet ble renset ved flashkromatografi på silica under anvendelse av EtOAc:toluen.

Trinn 3: 3, 4- dihydro- l- nafthalenylacetat

En blanding av 200 ml (1,5 mol) a-tétralon og 4 ml konsentrert H2S04 i 1,0 liter (9,08 mol) isopropenylacetat.ble oppvarmet til tilbakeløpskokning over natten. Løsningen ble avkjølt til romtemperatur og ble filtrert gjennom en blanding av celitt, NaHCO^ og silica (ca. 1:1:0,2) med EtOAc og ble konsentrert, under dannelse av 317,1 g urent tittelprodukt; k.p. : 90°C/0,5 mitiHg.

<1>H NMR (CDCI3) : 5 2.30 (3H, s), 2.44 (2H, td), 2.87

(2H, t), 5.70 (1H, t), 7.10 (1H, m), 7.13 - 7.20 (3H,

ra).

Trinn 4: 2-( 3- oxopropyl) benzosyre

Ved -50° C ble 200 ml MeOH tilsatt til en løsning av 214 g (ca. 1,04 mol) av enolacetatet fra trinn 3 i 800 ml aceton. Ved -78° C ble ozon boblet gjennom denne løsning i 7 timer (eller inntil overskuddet av 0^ fremkalte en grønn farge). Overskuddet av 0^ ble blåst bort med en strøm av N2, og en løsning av 327 g (1,25 mol) trifenylfosfin i 1 liter aceton ble deretter tilsatt langsomt ved -7 8° C. Temperaturen ble langsomt hevet til -10° C i løpet av 30 minutter, 700 ml IN HC1 ble langsomt tilsatt, og blandingen ble omrørt ved 3° C

i 16 timer. Det organiske løsningsmiddel ble fordampet, 500 ml EtOAc ble tilsatt, og blandingen ble gjort alkalisk med et overskudd av NaHCO^ (ca. 270 g). Den vandige fase ble vasket med 2x1 liter EtOAc, og de organiske lag ble reekstrahert med 1 liter mettet NaHCO^ ved omrøring i 2 timer. De kombinerte vandige ekstrakter ble deretter surgjort med konsentrert HC1 og ble ekstrahert med EtOAc. Ekstraktet ble tørket over Na2S04, løsningsmidlet ble fordampet og eddiksyren ble ko-fordampet med toluen under dannelse av 13 9,6 g av tittelforbindelsen

(75 % for trinn 3 og 4) som et hvitt fast materiale.

<1>H NMR (CDC13): 5 2.88 (2H, t), 3.36 (2H, t), 7.35

(2H, dd), 7.53 (1H, dd), 8.11 (1H, d), 9.86 (1H, s).

Trinn 5: 2-(3-hydroxy-3-(3-((2-tetrahydropyranyloxy)-methyl) fenyl) propyl) benzosyre

Ved -10°C ble en løsning av 5,045 g (28,3 mmol)

av aldehydet fra trinn 4 i 50 ml THF dråpevis tilsatt til 0,57 M 3-( (2-tetrahydropyranyloxy).methyl) fenylmagnesiumbromid i THF (12 0 ml, 68,4 mmol, fremstilt fra bromidet fra trinn 2 og Mg i THF, og filtrert for å fjerne overskuddet av Mg), og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 30 minutter. Ved 0° C ble 25 % vandig NH4OAc tilsatt. Tittelproduktet ble ekstrahert med EtOAc, ble tørket over Na2S04 og renset ved flashkromatografi på silica under anvendelse av aceton: toluen:HOAc 5:95:1 og 15:85:1.

LK NMR (CD3COCD3): 8 1.41 - 1.86 (8H, in), 1.93 - 2.08

(2H, m), 3.11 (2H, m), 3.45 (1H, m), 3.83 (1H, m),

4.45 (1H, d), 4.66 (2H, m), 7.10 - 7.53 (7H, m), 7.91

(1H, d)..

Trinn 6: 3-(2-acetylfenyl)-1-(3-((2-tetrahydropyranyloxy)-methyl) fenyl) propanol

Ved 0° C ble 7,5 ml (11,25 mmol) 1,5M MeLi dråpevis tilsatt til en løsning av 2,65 mmol av hydroxysyren fra trinn 5 i 30 ml THF, og blandingen ble omrørt ved 0° C i 1 time.

Ved 0° C ble 2,8 ml (22,1 mmol) destillert TMSC1 (klortrimethylsilan) tilsatt, og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. Ved 0° C ble 25 % vandig NH4OAc deretter tilsatt,

og løsningen ble omrørt ved romtemperatur i 1,5 time. Tittelproduktet ble ekstrahert med EtOAc, ble tørket over Na2S04 og renset ved flashkromatografi på silica.

Trinn 7: Ethyl-3-((3-(2-acetylfenyl)-1-(3-((2-tetrahydro-pyranyloxy )methyl)fenyl)propyl)thio)-2-methylpropanoat

Ved -40° C ble 1,60 ml (11,5 mmol) Et^N (triethylamin) og 750 yl (9,69 mmol) methansulfonylklorid tilsatt til en løs-ning av 7,39 mmol av alkoholen fra trinn 6 i 74 ml CH2C12, og blandingen ble omrørt ved -40 C i 1 time og ved -10° C i 45 minutter. Mettet vandig NaHCO^ ble deretter tilsatt, og mesylatet ble ekstrahert med CH2C12, ble tørket over Na2S04 og konsentrert. Til dette mesylat i 150 ml vannfritt CH^CN,

ble det tilsatt 2,20 ml (ca. 15 mmol) ethyl-3-mercapto-2-methylpropanoat (eksempel 4, trinn 6) og 7,57 g (23,2 mmol) Cs2C03, og blandingen ble.- omrørt under en strøm av N-2 i 2 timer. 25 % vandig NH4OAc ble deretter tilsatt, og tittelproduktet ble ekstrahert med EtOAc, ble tørket over Na2S04

og renset ved flashkromatografi på silica med EtOAc:toluen.

Trinn 8: 3-((3-(2-acetylfenyl)-1-(3-((2-tetrahydropyranyloxy)-methyl) fenyl) propyl) thio)- 2- methylpropansyre

En blanding av 6,67 mmol av .esteren fra trinn 7 og

13 ml 1,0N NaOH i 55,-ml MeOH:THF 3:2 ble omrørt ved romtemperatur i 24 timer. 25 % vandig NH4OAc ble deretter tilsatt, og bladingen ble surgjort med HOAc. Tittelsyren ble ekstrahert med EtOAc, ble tørket over Na2S04 og renset ved flashkromato-graf i på silica med aceton:toluen:HOAc.

Trinn 9: Methyl-3-((3-(2-(2-hydroxy-2-propyl)-fenyl-1- (3- ( (2-tetrahydropyranyloxy)methyl) fenyl) propyl) thio)- 2- methylpropanoat

Til en godt omrørt løsning av 5,39 mmol av methyl-ketonet fra trinn 8 i 100 ml vannfritt toluen ble det tilsatt 9,0 ml (13,5 mmol) 1,5M MeMgBr dråpevis ved -10° C, og suspen-sjonen ble omrørt ved 0° C i 30 minutter. Mettet vandig NH4C1 ble deretter tilsatt, og produktet ble ekstrahert med EtOAc, ble tørket over Na2S04 og renset ved flashkromatografi på silica under anvendelse av aceton:toluen:HOAc 4:96:1.

Den urene syre ble oppløst i Et20, .og diazomethan ble tilsatt ved 0° C. Når reaksjonen var fullført, ble HOAc tilsatt, etterfulgt av 25 % vandig NH4OAc. Tittelesteren ble ekstrahert med EtOAc, ble vasket med 5 % vandig NaHC03, ble tørket over Na2S04 og renset ved flashkromatografi på silica.

Trinn 10: Methyl-3-((3-(2-(2-hydroxy-2-propyl)fenyl)-1-(3-hydroxymethyl) fenyl) propyl) thio)- 2- methylpropanoat

En blanding av 5,019 mmol av esteren fra trinn 9 og 500 mg (1,99 mmol) pyridinium-p-toluensulfonat i 30 ml MeOH ble omrørt ved romtemperatur i 16 timer og ble deretter fordampet til tørrhet. Flashkromatografi av residuet på silica ga tittelforbindelsen.

Trinn 11: Methyl-3-((1-(3-formylfenyl)-3-(2-(2-hydroxy-2-propyl) fenyl) propyl) thio)- 2- methylpropanoat

Til en løsning av 6,20 mmol av den benzyliske alkohol fra trinn 10 i 120 ml EtOAc ble det porsjonsvis tilsatt 10,15 g (114 mmol) aktivert Mn02, og reaksjonen ble fulgt ved TLC.

Når reaksjonen var fullført (ca. 2 timer) ble blandingen filtrert gjennom silica, ble konsentrert og tittelproduktet ble renset ved flashkromatografi på silica.

<X>H NMR (CD3COCD3): 5 1.11 (3H, 2d), 1.58 (6H, s),

2.25 (2H, m), 2.45 (1H, m), 2.61 (2H, m), 2.90 (1H,

m), 3.16 (1H, in), 3.61 and 3.65 (3H, 2s), 4.00 (1H,

2s), 4.15 (1H., 2t), 7.13 (3H, m) , 7.41 (1H, d), 7.60

(1H, t), 7.93 (2H, m), 8.00 (1H, s), 10.10 (1H, s).

Trinn 12: Methyl-3-((1-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)-ethenyl)-fenyl)-3-(2-(2-hydroxy-2-propyl)fenyl)propyl)-thio)- 2- methylpropanoat

Til 525 mg (1,01 mmol) ( (7-klor-2-kinolinyl)methyl)-<5>trifenylfosfoniumbromid (US-patentskrift 4 851 409, eksempel 4, trinn 2) i 2 ml THF-løsning ved -78° C ble det dråpevis tilsatt 472 ml (0,945 mmol) 1,6M nBuLi. Etter noen få minutter ble 140 mg (0,338 mmol) av aldehydet fra trinn 11 deretter tilsatt, og den resulterende blanding ble omrørt ved -78° C i 30 minutter. 3 Reaksjonsblandingen fikk deretter oppvarmes til romtemperatur i løpet av 30 minutter og ble tilsatt 25 % vandig NH40Ac. Tittelproduktet ble deretter ekstrahert med EtOAc, ble tørket på Na2S04 og fordampet under redusert -trykk. Etter rensing ved flashkromatografi (20 % EtOAc i toluen) ble tittelforbindelsen erholdt som en olje (170 mg, 89 %).

^■H NMR (CD3COCD3): 5 1.10 (3H, 2d), 1-53 (6H, s),

2.25 (2H, m), 2.41 (1H, m), 2.66 (2H, m), 2.90 (1H,

m), 3.16 (1H, m), 3.58 and 3.60 (3H, 2s), 4.02 (1H, 2s), 4.08 (1H, m), 7.08 (3H, m), 7.33 - 7.55 (5H, m),

'7.61 (1H, m), 7.75 - 8.00 (5H, m), 8.28 (1H, d).

Trinn 13

Under anvendelse av prosedyren ifølge eksempel 1 , trinn 8, ble esteren fra trinn 12 hydrolysert til tittelnatriumsaltet.

Analyse beregnet for C3-H,,GlNO,SNa«2H90:

Eksempel 4

Natrium-3-((1-(S)-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fenyl)-3-(2-(2-hydroxy-2-propyl)fen yl) propyl) thio)- 2-( S)- methvlpropanoat Trinn 1: 1-( 3-( 2-( 7- klor- 2- kinolinyl) ethenyl) fenyl) ethanon

Til 3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)benzaldehyd ble det tilsatt MeMgBr (i THF ved 0° C) under dannelse av et ethanolderivat, som ble oxydert til tittelforbindelsen som beskrevet i eksempel 3, trinn 11.

03

<1>H NMR (CD3COCD3): 5 2.68 (3H, s), 7.55 - 7.68 (3H,

m), 7.89 - 8.05 (6H, m), 8.36 (2H, m) .

Trinn 2: Methyl- 2-( jodmethyl) benzoat

Tittelforbindelsen ble fremstilt i henhold til eksempel 10, trinn 1.

Trinn 3: Methyl-2-(3-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fenyl)-3- oxopropyl) benzoat

Til en suspensjon av 10,0 g (32,6 mmol) av ketonet

fra trinn 1 og 2,7 g (47,4 mmol) av jodidet fra trinn 2 i THF ble det tilsatt 4 ml 1,3-dimethyl-3,4,5,6-tetrahydro-2(1H)-pyrimidinon. Ketonet ble oppløst ved oppvarming, og den resulterende løsning ble avkjølt til -60° C. En løsning av 89,7 ml (30,9 mmol) 0,35M lithiumdiisopropylamid ble deretter dråpevis tilsatt. Etter at tilsetningen var fullført, ble tørrisbadet fjernet og reaksjonsblandingen fikk oppvarmes til +10° C. Reaksjonen ble stanset ved tilsetning av 25 % vandig NH40Ac,

og det ønskede produkt ble ekstrahert med EtOAc, ble tørket over Na2S04 og fordampet under redusert trykk. Den resulterende blanding ble renset ved flashkromatografi (toluen til 5 %

EtOAc i toluen), under dannelse av 8 g (55 %) av tittelproduktet. <X>H NMR (CD3COCD3): 5 3.40 (4H, m), 3.87 (3H, s), 7.35

(1H, t), 7.40 - 7.65 (5H, m), 7.80 - 8.05 (7H, m),

8.30 (1H, d), 8.39 (1H, s).

Trinn 4: Methyl-2-(3-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)-fenyl)- 3( R)- 3- hydroxypropyl) benzoat

Ved -20° C ble 3,82 g (0,014 mol) (S)-tetrahydro-1-methyl-3,3-difenyl-lH,3H-pyrrolo(1,2-c)(1,3,2)oxazaborol (J. Am. Chem. Soc., 104, 5551 - 5553 (1987) tilsatt til en løsning av 30,0 g (66 mmol) av ketonet fra trinn 3 i 556 ml THF. Til denne blanding ble det langsomt tilsatt 111 ml 1,0M BH^ * THF i løpet av 10 minutter. Etter 15 minutter ble reaksjonen stanset med 250 ml 2M HC1. Etter ekstraksjon med EtOAc ble den organiske fase vasket med 25 % vandig NH^OAc, etterfulgt av mettet NaCl. Løsningsmidlet ble fjernet ved redusert trykk under dannelse av en olje som ble renset ved flashkroma-grafi under dannelse av tittelforbindelsen.

Trinn 5: a,a-dimethyl-2-(3-(3-(2-(7-klor-2-kinoliny1)etheny1)-fenyl)- 3 ( R) - 3- hydroxypropyl)- benzenmethanol

Ved 0° C ble 90 ml (270 mmol) 3,0MMeMgCl langsomt tilsatt til en løsning av 61 mmol av esteren fra trinn 4 i 350 ml toluen, og blandingen ble omrørt ved 0° C i 30 minutter. Ved 0° C ble 25 % vandig NH4OAc tilsatt, og tittelproduktet

ble ekstrahert med EtOAc, ble tørket over Na2S04 og renset ved flashkromatografi på silica.

Trinn 6: 2-(3-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fenyl)-3(R)-3-(difenyl(2-methyl-2-propyl)-siloxy)propyl)-g, g- dimethylbenzenmethanol

En blanding av 24,37 g (52,75 mmol) av diolen fra trinn 5, 22,0 ml (158 mmol) Et^N, 10,96 g (89,7 mmol) 4-(dimethyl-amino)pyridin og 28,0 ml (108 mmol) t-butylklordifenylsilan i 260 ml CH2C12 ble omrørt ifølge oppfinnelsen i 18 timer og ved tilbakeløpstemperaturen i 4 timer. Ved 0° C ble 25 % vandig NH4OAc tilsatt, og fasene ble separert. Den vandige fase: ble ekstrahert med EtOAc, og de kombinerte organiske lag ble tørket over Na2S04 og konsentrert. Residuet ble renset to ganger ved flashkromatografi på silica med EtOAc:toluen 2,5: 97,5 og 5:95, under dannelse av 28,92 g (79 %) av tittelsilyl-etheren.

Trinn 7: 7-klor-2-(2-(3-(3-(2-(2-(2-tetrahydropyranyloxy)-2-propyl)fenyl)-1-(R)-difenyl(2-methyl-2-propyl)-siloxy) propyl) fenyl) ethenyl)- kinolin

28,88 g (41,23 mmol) av den tertiære alkohol fra

trinn 6, 12,5 ml (137 mmol) dihydropyran og 725 mg (2,11 mmol) trifenylfosfinhydrobromid ble blandet sammen i 200 ml CH2C12

og ble omrørt i 2 dager. Løsningsmidlet ble deretter fordampet og tittelproduktet ble renset ved flashkromatografi på silica under dannelse av toluen og EtOAc:toluen 1,5:98,5 og 2,5:97,5. Utbytte: 29,90 g, 92 %.

Trinn 8: 1-(R)-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fenyl)-3-(2-( 2-( 2- tetrahydropyranyloxy)- 2- propyl) fenyl) propanol Til en løsning av 29,89 g (38,11 mmol) av silyletheren fra trinn 7 i 13 0 ml vannfritt THF ble det tilsatt en 1,0M løs-65

ning av Bu^NF i 100 ml THF, og den resulterende løsning ble holdt ved 8° C i 15 timer og ble deretter omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Ved 0° C ble 25 % vandig NH4OAc tilsatt, og tittelalkoholen ble ekstrahert med EtOftc, ble tørket over Na2S04 og renset ved flashkromatografi på silica med EtOAc: toluen 10:90, 15:85 og 20:80.

Trinn 9: 3-((1-(S)-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fenyl)-3-(2-(2-(2-tetrahydropyranyloxy)-2-propyl)fenyl)-propyl) thio)- 2-( S)- methylpropansyre

1,58 mmol av mesylatet av alkoholen fra trinn 8 ble fremstilt under anvendelse av prosedyren ifølge eksempel 8, trinn 7. Til en løsning av 3,35 mmol 2(S)-3-mercapto-2-methylpropansyre (fremstilt fra kommersielt tilgjengelig 3-(acetylthio)-2-(S)-methylpropansyre som i eksempel 4, trinn 6) 1 15 ml vannfritt DMF ved 0° C ble tilsatt 530 mg (13,3 mmol) 60 % NaH i olje, og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. 25 % vandig NH4OAc ble deretter tilsatt og løsningen ble surgjort med AcOH og ble ekstrahert med EtOAc:THF 1:1.

De organiske lag ble tørket over Na2S04 og fordampet. Flash-kromatograf i av residuet på silica ga tittelforbindelsen.

Trinn 10:

En blanding av 3,254 g (5,019 mmol) av syren fra trinn 10 og 500 mg (1,99 mmol) pyridinium-p-toluensulfonat i 30 ml MeOH ble omrørt ved romtemperatur i 16 timer og ble deretter fordampet til tørrhet. Flashkromatografi av residuet på silica med EtOAc :hexan: HOAc 25:75:1 og 30 : 70 :-l ga 2 , 458 g.

(87 %) av den tertiære alkohol. Tittelnatriumsaltet ble deretter dannet som angitt i eksempel 4, trinn 8.

[a]D = -86,0° (c 1,00, THF)

Analyse beregnet for C-^H-^ClNOoSNa*2H-0:

bb

Eksempel 5

Natrium-3-((1- (R) -(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fenyl)-3-(2-(2-hydroxy-2-propyl)fenyl)propyl)thio)-2-(S)-methylpropanoat

Trinn 1: 1-(S)-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fenyl)-3-(2-(2-(2-tetrahydropyranyloxy)-2-propyl)-fenyl) propanol

Ved 0° C ble 7,6 ml (48,3 mmol) diethylazodicarboxylat dråpevis tilsatt til en løsning av 17,47 g (31,97 mmol) av alkoholen fra eksempel 16, trinn 8, 12,60 g (48,04 mmol) trifenylfosf in og 8,07 g (48,6 mmol) R- (-) -ct-methoxyfenyl-eddiksyre i 320 ml vannfritt THF. Blandingen ble omrørt ved 0° C i 30 minutter, og løsningsmidlene ble fordampet. Flashkromatografi av residuet på silica under anvendelse av EtOAcrtoluen 2,5:97,5, 5:95 og 7,5:92,5 ga 21,84 g (98 %) av den inverterte alkohol som mandelatesteren. Denne ester ble hydrolysert til tittelalkoholen som angitt i eksempel i, trinn 8.

Trinn 2:

Under anvendelse av prosedyren ifølge eksempel 4^ trinn 9-10, ble den benzyliske alkohol fra trinn 1 omdannet til tittelnatriumsaltet.

[ot] = +116,6° (c 1,08, THF)

Analyse beregnet for C33H33<C>lN03SNa«2H20:

Eksempel 18

Natrium-3-((1(S)-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fenyl)-1-(( 3- hydroxy- 3- methylbutyl) thio) methyl) thio)- propanoat Analyse beregnet for C^gH^ClNC^S^a* 1,5H20:

67

Eksempel . 6

3-((1-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fenyl)-3-(2-(2-hydroxy-2- propyl) fenyl) propyl) thio)- 2- ethyl- propansyre Sm.p.: 124 - 126° C.

Analyse beregnet for C34H36C1N03S:

Eksempel 7 3-((1-(3-(2-(7-klor-2-kinolyl)ethenyl)fenyl)-3-(2-(2-hydroxy-2- propyl) fenyl) propyl) thio)- 2- methoxy- propansyre <X>H NMR (CD3COCD3): 5 1.55 (6H, s), 2.15-2.35 (2H, m), 265-2.95 (3H, m), 3.10-3.25 (1H, m), 3.35 (3H, d), 3.80-3.95 (1H, m), 4.20 (1H, t), 7.05-7.20 (3H,

m), 7.35-7.70 (6H, m), 7.80-8.00 (5H, m), 8.30 (1H,

d).

Eksempel 8-Natrium-3-((1(S)-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fenyl)-3-( 2- ( 2- hydroxy- 2- propyl) f enyl) propyl) thio) - 2 ( R) - ethylpropanoat-Analyse beregnet for C34H35ClN03SNa*2H20:

Eksempel 9

Natrium-3-((1(S)-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fenyl)-3-( 2-( 2- hydroxy- 2- propyl) fenyl) propyl) thio)- 2( R)- methylpropanoat Analyse beregnet for C,,H,,ClNO.,SNa' 2Ho0:

Eksempel 10

3-((1-(S)-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fenyl)-3-(2-(2-hydroxy- 2- propyl) fenyl) propyl) thio)- 2-( S)- ethylpropansyre Trinn 1: Methyl- 2-( jodmethyl) benzoat

Ved å følge prosedyren beskrevet i Tetrahedron, 22, 2107 (1966) ble fthalid omdannet til 2-(brommethyl)benzosyre under anvendelse av HBr i HOAc. Methylesteren ble fremstilt ved behandling med oxalylklorid og methanol.

En blanding av 180 g Nal og 82,44 g (360 mmol) methyl-2-(brommethyl)benzoat i 500 ml aceton ble omrørt ved

romtemperatur i 2 timer. Acetonet ble fordampet og produktet ble oppløst på nytt i EtOAc. Dette ble vasket med 25 % vandig NH4OAc, etterfulgt av 10 % vandig NaHCO^, en natriumbisulfitt-løsning og saltvann. Fordampning til tørrhet ga 100 g (100 % utbytte) av titteljodidet.

<X>H NMR (CDC13): 5 3.95 (3H, s), 4.93 (2H, s), 7.32

(1H, m), 7.43 (2H, m), 7.94 (1H, d).

Trinn 2: 1- ( 3- f2- ( 7- klor- 2- kinolinyl) ethenyl) f enyl) ethanon

Til 3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)benzaldehyd

(US-patent 4 851 409, 25. juli, 1989, eksempel 24, trinn 1)

ble det tilsatt MeMgBr (i THF ved 0° C) under dannelse av et ethanolderivat som ble oxydert til tittelforbindelsen som beskrevet i eksempel 15, trinn 11.

<X>H NMR (CD3COCD3): 6 2.68 (3H, s), 7.55 - 7.68 (3H,

m), 7.89 - 8.05 (6H, m), 8.36 (2H, m).

Trinn 3: Methyl-3-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fenyl)-3- oxopropanoat

I en 500 ml kolbe utstyrt med en kjøler ble det suspendert 57,05 g (185 mmol) av ketonet fra trinn 2 og 13,70 ml (2,5 ekviv.) dimethylcarbonat i 230 ml THF. 16,7 0 g (3 ekviv.) 80 % NaH ble tilsatt porsjonsvis i løpet av noen få minutter, og reaksjonen ble startet ved tilsetning av 370 yl MeOH. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur. De faste materialer ble gradvis oppløst, og når utviklingen av hydrogen' hadde stanset, ble blandingen oppvarmet til 70° C i 1 time. Etter avkjøling til romtemperatur ble den helt over i kald 25 % vandig NH^OAc. Det faste materiale ble oppsamlet og lufttørket og ble behandlet.'i 6 00 ml EtOH inneholdende 50 ml EtOAc i 18 timer. Tittelforbindelsen ble oppsamlet som et lyst beige fast materiale (60,3 g, 89 % utbytte).

<X>H NMR (CD3COCD3): 3,70 (s, 3H); 3,73 (liten topp,

OCH3 av enolform); 7,45 - 7,70 (m, 6H); 7,90 - 8,10

(m, 3H) , 8,36 (d, 2H) .

Trinn 4: Methyl-2-(3-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)-ethenyl) fenyl)- 3- oxopropyl) benzoat

Til en løsning av 50,0 g (0,136. mol) av B-ketoesteren fra trinn 3 og 41,5 g (1,1 ekviv.) av jodidet fra trinn 1 i DMF ved 0° C. ble- det tilsatt 4,51 g (1,1 ekviv.) 80 % NaH. Isbadet

ble fjernet og blandingen ble omrørt ved romtemperatur. Etter 2 timer når ikke noe uttangsmateriale var tilbake, ble reaksjonsblandingen helt over på kald 25 % vandig NH^OAc. Det faste materiale som ble oppsamlet ble oppslemmet i 60 ml EtOH over natten, under dannelse av 60,0 g av det rene addukt (97 %).

Det ovenfor erholdte materiale ble suspendert i HOAc/kons. HCl-blanding (1,2 liter/240 ml) og ble oppvarmet

til 90° C i 4 timer. Etter at dette var avkjølt til romtemperatur ble det helt over i kald vandig NH^Cl. Det faste materiale ble oppsamlet og lufttørket.

Den ovenfor angitte blanding (inneholdende tittelesteren og dens syre) ble suspendert i 500 ml aceton inneholdende 4,25 ml Mel og 18 g pulverformet K2C03, Blandingen ble oppvarmet til 50° C i 3 timer inntil methyleringen var full-ført. Reaksjonsblandingen ble fordelt mellom EtOAc og H20.

Den vandige fase ble ekstrahert to ganger med EtOAc, og den kombinerte organiske fase ble vasket med saltvann, ble tørket og konsentrert. Det resulterende residuum ble omkrystallisert fra EtOAc:hexan 1:1 under dannelse av 37,7.g (53 % utbytte)

av tittelforbindelsen.

Trinn 5: 4-( S)-( 1- methylethyl)- 2- oxazolidinon

Tittelforbindelsen ble fremstilt i henhold til Evans, Mathre og Scott (J. Org. Chem., 50, 1830 (1985)) fra (S)-(+)-2-amino-3-methyl-l-butanol og diethylcarbonat i nærvær av K2C03.

Trinn 6: 3- ( 1- oxobutyl) - 4- ( S) — methylethyl) - 2- oxazolidinon

En mekanisk omrørt, avkjølt (-78° C) løsning:av 32,3 g (250 mmol) av oxazolidinon fra trinn 5 i 830 ml vannfri THF ble metallert med 163 ml (1,6M i hexan, 261 mmol) n-BuLi, og ble behandlet med 28,1 ml (271 mmol) friskt destillert butanoylklorid. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 0° C

og ble omrørt i 1/2 time. Overskudd av syreklorid ble hydro-

lysert ved tilsetning av 165 ml IM vandig K"2C03, etterfulgt av omrøring av den resulterende to-faseblanding i 1 time ved romtemperatur. Flyktige bestanddeler ble fjernet i vakuum, og produktet ble ekstrahert tre ganger i CB^Cl^ De kombinerte organiske ekstrakter ble suksessivt vasket med H^O og saltvann, ble tørket over MgSO^ og konsentrert under dannelse av tittelforbindelsen som en lysegul olje (52,1 g, kvantativt). En del av dette råprodukt ble renset ved flashkromatografi på silica med EtOAc rhexan 1:4 under dannelse av en farveløs væske.

<X>H NMR (CDC13): 6 0,88 (3H, d), 0,92 (3H, d), 0,99

(3H, t), 1,70 (2H, m), 2,38 (1H, m), 2,77 - 3,04 (2H,

m), 4,18 - 4,31 (2H, m), 4,44 (1H, m).

Trinn 7: 3-(l-oxo-2-(S)-(((fenylmethyl)thio)methyl)-butyl)- 4-( S)-( 1- methylethyl)- 2- oxazolidinon

En løsning av 36,9 g (185 mmol) av det N-acylerte produkt fra trinn 6 i 70 ml vannfritt THF ble tilsatt til en magnetisk omrørt, avkjølt (-78° C) løsning av LDA (lithiumdiisopropylamid) (fremstilt fra 28,6 ml (20,6 g, 204 mmol) diisopropylamin og 127,5 ml (1,6M i hexan, 204 mmol) n-butyl-litihium) i 240 ml vannfritt THF. Etter omrøring i 1/2 ved -78° C ble det resulterende lithiumenolat behandlet med 52,3 g (241 mmol) benzylbrommethylsulfid i 2 timer ved -20° C. Reaksjonen ble stanset ved tilsetning av 200 ml halv-mettet vandig NH4C1. Flyktige bestanddeler ble fjernet i vakuum, og produktet ble ekstrahert tre ganger i C^C^. De kombinerte organiske ekstrakter ble suksessivt vasket to ganger med IM vandig natriumbisulfat, to ganger med IM vandig KHC03 og saltvann, ble tørket over MgSO^ og konsentrert i vakuum under dannelse av 76,5 g gul væske. Dette råmateriale ble grundig renset ved flashkromatografi på silica med EtOAc:hexan 1:99, 2:98, 5:95, 10:90 og 15:85 under dannelse av tittelforbindelsen som en farveløs væske (48,9 g) som ble anvendt som sådan i det neste trinn.

Trinn 8: Benzyl- 2-( S)-((( fenylmethyl) thio) methyl)- butanoat

Til en magnetisk omrørt, avkjølt (-10° C) løsning av lithiumbenzyloxyd i vannfritt THF (400 ml), fremstilt fra 28,7 ml (30,0 g, 277 mmol) friskt destillert benzylalkohol og 127,5 ml (1,6M i hexan, 204 mmol) n-BuLi, ble det tilsatt en løsning av 48,9 g (ca. 146 mmol) av produktet" f ra trinn 7 i 170 ml vannfritt THF i løpet av 1/2 times periode. Etter 15 minutter ved -10° C ble reaksjonsblandingen oppvarmet til 0°C, ble omrørt i 2 timer og reaksjonen ble deretter stanset ved tilsetning av 300 ml halv-mettet vandig NH4C1. Flyktige bestanddeler ble fjernet i vakuum, og produktet ble ekstrahert tre ganger i CH2C12. De kombinerte organiske ekstrakter ble suksessivt vasket 3 ganger med H20 og saltvann, ble tørket over MgSO^ og konsentrert i vakuum under dannelse av 74 g av en lysegul olje. Dette urene materiale ble renset i to porsjoner ved flashkromatografi på silica med toluen, under dannelse av tittelforbindelsen som en farveløs væske (32,8 g), inneholdende en liten mengde butansyrebenzylester og en uidentifisert urenhet. Dette produkt ble anvendt som sådant i det neste trinn.

<X>H NMR (CDC13): 5 0.87 (3H, t), 1.63 (2H, m),

2.48-2.61 (2H, m), 2.64- 2.76 (1H, m), 3.68 (2H, s),

5.16 (2H, s), 7.28 (5H, br s), 7.37 (5H, br s).

Trinn 9: 2-( S)-((( fenylmethyl) thio) methyl) butansyre

120 ml is — HOAc ble tilsatt til en suspensjon

av 32,4 g (ca. 103 mmol) av produktet fra trinn 8 i 210 ml 30 - 32 % vannfritt HBr i is—HOAc (ca. 1,03 mol) for å full-føre oppløsningen. Den resulterende løsning ble omrørt ved 70° C i 6 timer og ved 50° C over natten. Reaksjonsblandingen ble deretter avkjølt til romtemperatur, ble fortynnet med

750 ml H20 og ble ekstrahert syv ganger med CH2C12. De kombinerte organiske ekstrakter ble konsentrert i vakuum. Residuet ble fortynnet med 500 ml toluen og ble konsentrert i vakuum fem ganger for å fjerne HOAc. Residuet ble oppløst i 750 ml IM vandig KOH, ble vasket fire ganger med CH2C12, ble surgjort til pH 1 med konsentrert HCi og ble ekstrahert seks ganger med CH2C12. De kombinerte organiske ekstrakter ble tørket over Na2S04 og konsentrert i vakuum under dannelse av 17,6 g av tittelforbindelsen som en lysegul væske som ble anvendt som sådan i det neste trinn.

<3->H NMR (CDCI3): 5 0.91 (3H, t), 1.66 (2H, m) , 2.44 -

2.56 (2H, m), 2.65 - 2.75 (1H, m), 3.73 (2H, s), 7.31

(5H, br s).

Trinn 10: 2-( S)-( mercaptomethyl) butansyre

En løsning av 17,4 g (77,6 mmol) av carboxylsyren fra trinn 9 i 30 ml tørr THF ble tilsatt til ca. 200 ml ammoniakk (kondensert i kolben fra sylinderen) ved -78° C. Løsningen ble oppvarmet til -50° C, og 5,2 g (226 mmol) natrium ble tilsatt i små porsjoner i løpet av 1/2 times periode. Etter at reaksjonsblandingen var blitt mørkeblå i løpet av 1/2 time, ble reaksjonen stanset ved tilsetning av 10 g NH^Cl. Ammoniakk ble fordampet under en strøm av nitrogen og THF ble fjernet i vakuum. Residuet ble oppløst i 400 ml IM vandig KOH og ble vasket tre ganger med Et20. Den vandige løsning ble avkjølt til 0° C og ble surgjort til pH 1 med konsentrert HC1, og produktet ble ekstrahert fire ganger i Et20. De organiske ekstrakter ble tørket over Na2S04 og ble konsentrert i vakuum under dannelse av 11,0 g urent produkt som ble destillert under redusert trykk (kort Vigreux-kolonne), under dannelse av tittelproduktet som en fargeløs væske som stivnet ved avkjøling (8,43 g, 81 %), k.p.: 102 - 104°C/ca. 2 mmHg.

[cc]D = -20.3° (c 1.96, CHC13).

<1>H NMR (CDCI3): 5 0.98 (3H, t), 1.54 (1H, t), 1.64 -

1.82 (2H, m), 2.50 - 2.87 (3H, m).

Trinn 11

Under anvendelse av prosedyren beskrevet i eksempel 4 trinn 4-10, men ved å erstatte 3-mercapto-2-(S)-methylpropansyre med 2-(S)-(mercaptomethyl)butansyre (thiolen fra trinn 10), ble tittelproduktet, sm.p. 115 - 117° C, erholdt fra ketoesteren fra trinn 4.

[ct]D for syren = -115° (c 2,00, CHC13)

Analyse beregnet for C3 .H-gClNC^S:

Eksempel 11

3-((l-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fenyl)-3-(2-(2-hydroxy-2- propyl) fenyl) propyl) thio)- 2, 2- dimethylpropansyre Sm.p.: 123 - 126° C.

Analyse beregnet for C., ..H., ,C1N0.,S:

Eksempel 12

Natrium-3-((1-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fenyl)-3- (3-( 2- hydroxy- 2- propyl) fenyl) propyl) thio)- 2- ethylpropanoat Analyse beregnet for Co4H,,-ClN0-.SNa«H?0:

Eksempel 13

Natrium-3-((1-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fenyl)-3-(2-{l,l,l,3,3 ,3-hexaf luor-2-hydroxy-2-propy 1) fenyl) - propyl) thio)- 2- ethylpropanoat

Analyse beregnet for C^H^ClNO-jSFgNa* 2H20:

Eksempel 14

Natrium-3-((1(R)-(3-(2-(7-klor-2-kinolinylj ethenyl)fenyl)-3-(2-( 2- hydroxy- 2- propyl) fenyl) propyl) thio) - 2- <S) - ethylpropanoat [a]D (fri syre) = +85,6° (c 1,64, CHClg).

Analyse beregnet for C~ .H^t-ClNCsSNa• 1, 8H_0:

Eksempel 15

Natrium-3-((1-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fenyl)-3-(2-( 2- hydroxy- 2- methylpropyl) fenyl) propyl) thio) propanoat Analyse beregnet for C-.^H^ClNO-.SNa* 2H-0:

Eksempel 16 2-(((l-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fenyl)-3-(2-(2-iydroxy- 2- propyl) fenyl) propyl) thio) methyl)- pentansyre Sm.p.: 127 - 130° C. Eksempel 17 Natrium-2(S)-(((1(S)-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fenyl)-3-( 2-( 2- hydroxy- 2- methylpropyl) fenyl) propyl) thio) methyl) butanoat Trinn 1: 1-( 2- jodfenyl)- 2- methyl- 2- propanol En 100 ml rundkolbe ble fylt med 2,6 g (9,4 mmol) methyl-2-jodfenylacetat, 10 ml THF og 30 ml toluen, og ble holdt under en argonatmosfære. Denne løsning ble avkjølt til -10° C, og en løsning av methylmagnesiumbromid (14,4 ml av 1,5M i THF/toluen (1:3)) ble dråpevis tilsatt i løpet av 15 minutter. Reaksjonen fikk forløpe ved romtemperatur i 3 timer. Reaksjonen ble stoppet ved tilsetning av 100 ml 25 % vandig NH4OAc, og produktet ble ekstrahert med 2 x 100 ml EtOAc. De kombinerte organiske lag ble tørket over MgSO^ og ble konsentrert under redusert trykk. Det resulterende residuum ble renset ved flashkromatografi og ble eluert med EtOAc/hexan 15 % v/v,

under dannelse av 1,38 g (53 %) av tittelforbindelsen som en farveløs olje.

!h NMR (CD3COCD3): 5 1.20 (6H, s), 2.95 (2H, s), 3.40

(1H, s, OH), 6.90 (1H, dt), 7.30 (1H, dt), 7.50 (1H,

dd), 7.80 ppm (1H, dd).

Trinn 2: 1-(2-(3-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fenyl)-3- oxopropyl) fenyl)- 2- methyl- 2- propanol

Under anvendelse av l-(2-jodfenyl)-2-metyl-2-propanol (trinn 1) ble tittelforbindelsen fremstilt.

<1>H NMR (CDCI3): 5 1.30 (6H, s), 2.90 (2H, s), 3.20

(2H, t), 3.35 (2H, t), 7.17-7.30 (4H, m), 7.38-7.55

(3H, m), 7.65 (1H, d), 7.70-7.85 (3H, m), 7.93 (1H, d), 8.08-8.18 (2H, m), 8.25 (1H, s).

Trinn 3: 1-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fenyl)-3-(2-(2-(2-tetrahydropyranyloxy)-2-methylpropyl)fenyl)-1- propanon

En løsning av 390 g (8,29 mmol) av alkoholen fra trinn 2, 7,4 ml (81 mmol) 3,4-dihydro-2H-pyran og 684 mg (2,7 mmol) pyridinium-p-toluensulfonat i 44 ml CH2C12 ble oppvarmet til tilbakeløpskokning i 23 timer. Reaksjonsblandingen fikk avkjøles til romtemperatur og 10 % vandig NaHCO^ ble tilsatt. Tittelproduktet ble ekstrahert med CH2C12, ble tørket over Na2S04 og renset ved flashkromatografi på silica under anvendelse av EtOAc:toluen 5:95.. Utbytte: 4,22 g, 92 %.

T.rinn 4:

Under anvendelse av prosedyren ifølge eksempel 4, trinn 4, ble ketonet fra trinn 3 redusert til (R)-alkoholen. Mesylatet ble deretter dannet som beskrevet i eksempel 3, trinn 7, og ble substituert med thiolen fra eksempel 10, trinn 10, under anvendelse av prosedyren ifølge eksempel 2, trinn 5. Sluttelig ble tetrahydropyranyletheren hydrolysert som i eksempel 3 , trinn 10, og natriumsaltet av syren ble fremstilt som beskrevet i eksempel ^ trinn 8.

Analyse beregnet for C35H37ClN03SNa-4H20:

Eksempel <18>

4-((1(S)-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fenyl)-3-(2-(2-hydroxy- 2- propyl) fenyl) propyl) thio)- butansyre

Denne forbindelse ble fremstilt under anvendelse av ethyl-4-mercaptobutanoat (Chem. Abstr. 58 P11490c).

Eksempel 19

4-((1(S)-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fenyl)-3-(2- (2-hydroxy- 2- propyl) fenyl) propyl) thio)- 2- methylbutansyre

Denne forbindelse ble fremstilt i henhold til prosedyren ifølge eksempel 28, men ved anvendelse av methyl-2-methyl-4-mercapto-butanoat (Heiv. Chim. Acta 1980, 63, 2508) istedenfor thiolen.

Eksempel 2t)

3- ((1- (S) - (3- (2- (7-klor-2-kinolinyl) ethenyl) fenyl) -3-(3-(2-hydroxy- 2- propyl) fenyl) propyl) thio)- 2( S)- ethylpropansyre Fra metyl-3-jodbenzoat, alkoholen og thiolen fra eksempel 10, trinn, 10, ble denne forbindelse fremstilt ved Metode K, under anvendelse av silylerings-THP-desilylerings-beskyttelsessekvensen ifølge Metode G.

Eksempel 21

3-((1-(S)-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fenyl)-3-(4-(2-hydroxy- 2- propyl) fenyl) propyl) thio)- 2( S)- ethylpropansyre

Denne forbindelse ble fremstilt fra methyl-4-brom-benzoat ved først å behandle dette med methylmagnesiumbromid under dannelse av den tertiære alkohol. Alkoholen ble deretter beskyttet som en tetrahydropyranyletner. Metallering etterfulgt av jodtilsetning ga det tilsvarende jodid, som ble omdannet til tittelforbindelsen ved Metode K under anvendelse av thiolen ifølge eksempel 10, trinn 10.

Eksempel 2 2

3- ((1(R)-(3-(2- (7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fenyl)-3-(2-( 2- hydroxy- 2- propyl) fenyl) propyl). thio) butansyre

Tittelforbindelsen ble fremstilt i henhold til Metode K, under anvendelse av mesylatet fra eksempel 31,

trinn 7. Thiolen ble erholdt fra addisjon av thioleddiksyre på methylcrotonat, etterfulgt av K^CO^/MeOH-hydrolyse av den resulterende thiolester.

Eksempel 2 3

3- ( (1(R) - (3-(2- (7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fenyl)-3-(2-(2-hydroxy- 2- propyl) fenyl) propyl) thio)- 2- methylbutansyre

Tittelforbindelsen ble fremstilt i henhold til Metode K under anvendelse av mesylatet fra eksempel 31,

trinn 7. Thiolen ble fremstilt ved omsetning av tiglinsyre med benzylmercaptan og piperidin, etterfulgt av Na/NH^-debenzylering.

Eksempel 24 3 (S)-((l(R)-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fenyl)-3-( 2-( 2- hydroxy- 2- propyl) fenyl) propyl) thio)- butansyre Tittelforbindelsen ble fremstilt i henhold til Metode K, under anvendelse av mesylatet ifølge eksmepel 31, trinn 7, og methyl-3(S)-mercaptobutanoat. Denne thiol ble erholdt ved hydrazinavbeskyttelse av thiolesteren beskrevet nedenfor.

Methyl- 3( S)-( acetylthio) butanoat

Til en -23° C løsning av 10,48 g (40 mmol) PPh3 i 100 ml THF ble det tilsatt 6,28 ml (40 mmol) diethylazodicarboxylat dråpevis, og blandingen ble omrørt ved -23° C i 16 timer, under hvilket tidsrom et hvitt bunnfall ble erholdt. 30 ml av en THF-løsning av 2,36 g (20 mm) methyl-3(R)-hydroxybutanoat og 2,85 ml (20 mmol) thioleddiksyre ble langsomt tilsatt, og blandingen fikk langsomt oppvarmes til 25° C og ble omrørt i 16 timer ved 25° C. Mesteparten av THF ble fjernet i vakuum og 10 ml EtOAc og 100 ml hexan ble tilsatt. Uløselige bestanddeler ble fjernet ved filtrering, og residuet ble renset ved kromatografi på silicagel under dannelse av tittelforbindelsen.

[a]D<25>= -21'°' (c = 3, CHC13).

1-H NMR (aceton d6) 5 1.30 (3H, d), 2.25 (3H, s),

2.45-2.80 (2H, m), 3.62 (3H, s), 3.75-3.95 (1H, m).

Eksempel 25 3 (R) - ( (1 (R) -(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fenyl)-3-(2-( 2- hydroxy- 2- propyl) fenyl) propyl) thio)- butansyre Tittelforbindelsen ble fremstilt i .henhold til Metode K, under anvendelse av mesylatet fra eksempel 31, trinn 7, og methyl-3(R)-mercaptobutanoat. Denne thiol ble erholdt ved hydrazinavbeskyttelse av thiolesteren beskrevet nedenfor.

Methy. 1^ 3 ( R) - acetylthiobutanoat

Tittelforbindelsen ble fremstilt fra methyl-3(S)-hydroxybutyrat på identisk måte med den som er beskrevet for (S)-isomeren i eksempel 24.

[a]D<25>= +20,7° (c 3, CHC13).

Eksempel 26

3-(S)-((1(R)-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fenyl)-3-(2-( 2- hydroxy- 2- propyl) fenyl) propyl) thio)- 2-( S)- methylbutansyre Denne forbindelse ble fremstilt i .henhold.tii-prosedyren ifølge eksempel 24, men methyl-3-(R)-hydroxybutanoat ble først alkylert med methyljodid som beskrevet av

Keck et al., (J. Org. Chem., 1985, 4317) under dannelse av methyl-3-(R)-hydroxy-2-(S)-methylbutanoat. Det sistnevnte ble omdannet til thiolen i henhold til prosedyren ifølge eksempel 24.

<*>H NMR (aceton<-d6> 5 1.10 (d, 3H), 1.33 (d, 3H),

1.50 (s, 6H), 2.15-2.30 (m, 2H), 2.43 (kvintett, 1H) , 2.75-2.90 (m, 2H), 3.15 (m, 1H), 4.13 (t, 1H), 7.05-

7.28 (m, 3H), 7.35-7.65 (m, 6H), 7.80-8.05 (m, 5H),

8.35 (d, 1H).

Eksempel 27

3-(R)-(((1(R)-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fenyl)-3-(2-( 2- hydroxy- 2- propyl) fenyl) propyl) thio)- 2-( R)- methylbutansyre

Tittelforbindelsen ble fremstilt i henhold til prosedyren ifølge eksempel 26, men ' ved anvendelse av methyl-3-(S)-hydroxy-2-(S)-methylbutanoat.

Eksempel 28

3-((1-(R)-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fenyl)-3- (2- (2-hydroxy- 2- propyl) fenyl) propyl) thio)- pentansyre

Tittelforbindelsen ble fremstilt i henhold til Metode K under anvendelse av mesylatet fra eksempel 31, trinn 7. Thiolen ble erholdt ved behandling av 2-pentensyre med benzylmercaptan og piperidin, etterfulgt av natrium i ammoniakk debenzylering.

Eksempel 29

3-( (l(R)-(3-(2-/7-klor-2-kinolinyl)ethenyl) fenyl) -^3-( 2-( 2- hydroxy- 2- propyl) fenyl) propyl) thio)- 3- methylbutansyre Trinn 1: 3- benzylthio- 3- methylbutansyre

En løsning av' 7 g (70 mmol) 3,3-dimethylacrylsyre og 8,9 ml (7,5 mmol) benzylmercaptan i 70 ml piperidin ble oppvarmet til tilbakeløpskokning i 2 dager. Piperidin ble deretter fordampet og produktet ble fordelt mellom EtOAc og en vandig løsning av IN HC1. De organiske faser ble vasket med saltvann og tørket over MgSO^. Etter fordampning av løsnings-midlet ble produktet destillert med en kulerørapparatur under høyvakuum (1 mmHg) under dannelse av 15,5 g med 99 % utbytte.

<X>H NMR (CDCI3) 5 1.50 (6H, s), 2.67 (2H, s), 3.82

<2H, s), 7.30 (5H, m).

Trinn 2: 3- mercapto- 3- methylbutansyre

Ca. 300 ml ammoniakk ble kondensert i en trehals-kolbe opprettholdt ved -70° C. Deretter ble 8,3 g natrium-metall (0,35 mol) tilsatt i små biter og under kraftig omrøring.

15.,5 g (69 mmol) 3-benzylthio-3-methylbutansyren fra trinn 1, oppløst i 50 ml THF, ble dråpevis tilsatt ved -78° C. Den dyp blå løsning ble omrørt i 1 time ved -78° C, og fast NH4C1 og en vandig løsning ble deretter tilsatt inntil den blå

farge forsvant. Løsningen ble deretter oppvarmet til romtemperatur og NH^ ble fordampet med en strøm av nitrogen. Reaksjonsblandingen ble deretter surgjort med HOAc, ble ekstrahert med EtOAc, vasket med saltvann og tørket over MgSO^. Løsningsmidlet ble fordampet og restoljen ble anvendt uten ytterligere rensing.

<X>H NMR (CDC13) 5 1,50 (6H, s), 2,38 (1H, s) og 2,72

(2H, s).

Trinn 3: 3-((1(R)-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fenyl)-3-(2-(2-hydroxy-2-propyl)fenyl)propyl)thio)-3-methylbutansyre

En løsning av 560 mg (4,1 mmol) av thiolen fra trinn 2 i 5 ml DMSO ble avgasset under anvendelse av en strøm av argon som boblet gjennom løsningen i 10 minutter, og ble deretter avkjølt til 5° C før tilsetning av 280 mg (11 mmol) olje-fritt NaH porsjonsvis. Den resulterende suspensjon ble omrørt i 10 minutter, og en løsning av 1,7 g (2,7 mmol) av mesylatet fra eksempel 146, trinn 7, i en blanding av 5 ml DMSO:THF 1:2 ble tilsatt. Løsningen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time og ble deretter helt over i en vandig løsning av NH^Cl i is. Løsningen ble surgjort med HOAc og ble ekstrahert med EtOAc. De kombinerte organiske faser ble vasket to ganger med vann og saltvann, ble tørket over MgS04

og løsningsmidlet ble fordampet. Restoljen ble renset ved flashkromatografi under anvendelse av 5:1 toluen:EtOAc med 2 % eddiksyre, under dannelse av 1,1 g (60 %) av tittelforbindelsen.

<X>H NMR (CDCI3) 6 1.32 og 1.38 (6H, to s), 1.47 (6H,

br s), 1.70 (6H, m), 2.15 (2H, m), 2.50 (2H, AB

system), 2.68, 2.93, 3.10 og. 3.40 (2H, fire: dt),

3.33 (1H, m), 3.90 (1H, m), 4.08 (1H, br t), 4.33

(1H, m), 7.08 til 7.55 (9H, m), 7.68 (3H, m) , 7.75

(1H, m), og. 8.10 (2H, m).

Trinn 4:

Til en løsning av 1,1 g (1,64 mmol) tetrahydropyranyletheren fra trinn 3 i 8 ml MeOH ble det tilsatt 85 mg (0,33 mmol) pyridinium-p-toluensulfonat, og løsningen ble omrørt i 5 dager ved romtemperatur. MeOH ble fordampet, H20 ble tilsatt og det vandige lag ble ekstrahert to ganger under anvendelse av EtOAc med 2 % HOAc. De kombinerte organiske lag ble vasket med saltvann og ble tørket over Na2S04. Etter fordampning av løsningsmidlet ble restoljen renset ved flashkromatografi under anvendelse av 7:1 toluen:EtOAc med 2 % HOAc under dannelse tittelforbindelsen.

<X>H NMR (CDCI3) 5 1.32 Pg 1.42 (6H, to s), 1.58 (6H,

to s), 2.17 (2H, m), 2.52 (2H, AB system), 2.80 (1H,

dt), 3.18 (1H, dt), 4.08 (1H, t), 4.50 (1H, m), 7.05

til 7.52 (9H, m), 7.60 (4H, m), 8.10 (2H, m).

Eksempel 30

4-((1(R)-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fenyl)-3- (2- (2-hydroxy- 2- propyl) fenyl) propyl) thio)- 3- methyl- butansyre

Tittelforbindelsen ble fremstilt i henhold til Metode K under anvendelse av mesylatet fra eksempel 31,

trinn 7. Thiolen ble fremstilt fra ethyl-3-mercapto-2-methylpropanoat ved først å beskytte thiolen med en benzylgruppe. Esteren ble deretter fjernet med LiOH i THF/H20. Omsetning med oxalylklorid, etterfulgt av diazomethan ga diazo-

ketonet som ble omleiret med sølvbenzoat i MeOH.

Forsåpning og Na/NH^-debenzylering ga thiolen.

[a]D = -43,6° (c = 1,29, aceton).

MS, m/e (relativ intensitet) 602 (M+l, 86), 468(62),

292 (100), 229 (45) , 196 (54).

Eksempel 140

2- (2-(3(S)-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fenyl)-3-((4-hydroxy- 4- methylpentyl) thio) propyl)- 5- klorfenyl) butansyre

Tittelforbindelsen ble fremstilt i henhold til eksempel 138, bortsett fra at den palladium-katalyserte kobling ble foretatt under anvendelse av methyl-2-(2-brom-5-klorfenyl)butanoat. Dette bromid ble erholdt som beskrevet i eksempel 138, trinn 1, under anvendelse av methyl-2-brom-5-klorfenylacetat istedenfor 2-jod-fenyleddiksyre, og en enkel ekvivalent av base.

Eksempel 31

Natrium-4-((1(R)-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)fenyl)-3- (2-(2-hydroxy-2-propyl)fenyl)propyl)thio)-3,3-dimethylbutanoat

Trinn 1: Methyl-2-(3-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)-fenyl)- 3- oxopropyl) benzoat

En avgasset suspensjon av 50,30 g (156 mmol) l-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl) ethenyl) fenyl)-2-propen-l-ol (eksempel 80, trinn 1), 41,2 g (404 mmol) LiOAc/2H20, 6,84 g (161 mmol) LiCl, 1,00 g (4,45 mmol) Pd(OAc)2 og 33,5 g (156 mmol) methyl-2-brombenzoat i 300 ml DMF ble omrørt ved 95° C i 4 timer. Blandingen ble avkjølt til romtemperatur og ble tilsatt 1,8 liter vann. Produktet ble ekstrahert med varm EtOAc, ble tørket over Na2S04 og konsentrert. Det ble oppløst i toluen og filtrert gjennom silica med toluen. Omkrystallisering i 1,2 liter EtOAc:hexaner 1:1 ga 65,57 g av tittelforbindelsen. Omkrystallisering av modervæskene i 400 ml EtOAc:hexaner

1:3 ga ytterligere 8,30 g (86 % totalt utbytte) av tittelmaterialet.

■*"H NMR identisk med eksempel 1-0, trinn 4.

Trinn 2: Methyl-2-(3(S)-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)-ethenyl) fenyl)- 3- hydroxypropyl) benzoat

Til en løsning av 72,2 g (0,225 mol) (-)-B-klordi-isopinocamfeylboran i 300 ml THF avkjølt til -25° C, ble drå- . pevis tilsatt til en løsning av 68,5 g (0,15 mol) av ketonet fra trinn 1 i 350 ml THF. Den rød-oransje løsning ble omrørt over natten ved 15° C og ble deretter helt over i isvann under omrøring. Det dannede bunnfall ble oppsamlet og vasket to ganger med vann og deretter med EtOAc. Det faste materiale ble fordelt mellom 2,5 liter CH2C12 og 1,2 liter 6 % diethanol-amin i vann. De organiske faser ble vasket med saltvann og ble tørket over Na2S04. Løsningsmidlet ble fordampet og 700 ml MeOH ble tilsatt. Produktet ble krystallisert ved tilsetning av 7 0 ml vann langsomt med kraftig omrøring. Det faste materiale ble oppsamlet og vasket med MeOH:H20, 10:1 under dannelse av tittelforbindelsen (44,7 g, 65 %) .

<1>H NMR (CDC13) 5 2.10 (2H, m), 3.12 (3H, m) , 3.90

(3H, S), 4.75 (1H, t), 7.22 to 7.55 (8H, m), 7.67

(4H, m), 7.92 (1H, d), 8.10 (2H, m).

Trinn..3: 2- (2- (3 (S) - (3- (2- (7-klor-2-kinolinylethenyl) -

fenyl)- 3- hydroxypropyl) fenyl)- 2- propanol

Til en løsning av 38,68 g (84,36 mmol) av hydroxyesteren fra trinn 2 i 6 00 ml toluen ved 0° C ble det langsomt tilsatt 225 ml 1,5M MeMgBr i toluen:THF 3:1, og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 4 timer. Den ble deretter helt over i 2 liter kald 12 % NH40Ac og 25 ml AcOH ble tilsatt. Produktene ble ekstrahert i EtOAc, ble vasket med saltvann, tørket over Na2S04 og konsentrert. Flashkromatografi av residuet med EtOAc:toluen 15:85 og 25:75 ga først methyl-ketonderivatet, deretter tittelforbindelsen.

Utbytte 24,06 g, 62 %.

<X>H NMR (CD3COCD3) 6 1.59 (3H, s), 1.62 (3H, s), 2.11

(2H, m), 3.16 (2H, td), 4.15 (1H, s, OH), 4.52 (1H,

d, OH), 4.81 (1H, m), 7.04-7.28 (3H, m), 7.37-7.57

(5H, m), 7.60 (1H, m), 7.78 (1H, s), 7.83-8.02 (4H,

m), 8.32 (1H, d).

Trinn 4: 2-(2-(3 (S)-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)-ethenyl)fenyl)-3-(dimethyl(2-methyl-2-propyl) silyloxy) propyl) fenyl)- 2- propanol

Til 36,56 g (79,8 mmol) av diolen fra trinn 3 i 400 ml CH2C12 ble det tilsatt 18,21 g (121 mmol) tert-butyl-klor-dimethylsilan, 10,97 g (161 mmol) imidazol og 0,988 g

(8,1 mmol) 4-(dimethylamino)pyridin, og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 3 dager. 400 ml toluen ble deretter tilsatt og produktet ble filtrert gjennom silica med EtOAc:toluen 0:100 til 5:95. Tittelproduktet ble konsentrert og avdrevet med toluen for å fjerne ethvert gjenværende silylklorid.

Trinn 5: 2-(2-(2-(3(S)-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)-fenyl)-3-(dimethyl(2-methyl-2-propyl)silyloxy)-propyl) fenyl)- 2- propoxy)- tetrahydropyran

Til en 0,2M løsning av den tertiære alkohol fra trinn 4 i CH2C12 ble det tilsatt 5 ekvivalenter dihydropyran og 0,1 ekvivalent.trifenylfosfoniumbromid, og blandingen ble omrørt ved tilbakeløpstemperaturen i 1 dag. Deretter ble den samme mengde av dihydropyran og trifenylfosfoniumbromid tilsatt, og blandingen ble omrørt ved tilbakeløpstemperaturen i ytterligere 1 dag. Toluen ble tilsatt og den resulterende løsning ble filtrert gjennom silica med EtOAc:toluen 0:100 til 2,98 under dannelse av tittelproduktet.

Trinn 6: 1-(S)-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)-fenyl)-3-(2-(2-((tetrahydropyran-2-yl)oxy)-2- propyl) fenyl)- 1- propanol 85 ml 1,0M tetrabutylammoniumfluorid i THF ble langsomt tilsatt til en løsning av 33,31 g (47 mmol) av produktet fra trinn 5 i 250 ml vannfritt THF ved 0° C, og blandingen fikk stå i et kjøleskap over natten ved romtemperatur i 4 timer. 25 % vandig NH40Ac ble deretter .tilsatt, og produktet ble ekstrahert i EtOAc, ble tørket over Na2S04 og renset ved flashkromatografi på silica med EtOAc:toluen 10:90 og 15:85, under dannelse av tittelproduktet. Utbytte for trinn 4 - 6: 81 %.

<1>H NMR (CD3COCD3) 6 1,35-1,90 (12H, m), 2,10 (2H, m), 2,88-3,45 (3H, m), 3,88 (1H, m), 4,49 (2H, m, 1 OH),

4,90 (1H, m), 7,05-7,55 (8H, m), 7,61 (1H, br d),

7,80-8,04 (5H, m), 8,33 (1H, d).

Trinn 7: 2-(2-(2-(3(S)-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)-ethenyl)fenyl)-3-(methansulfonyloxy(propyl) fenyl)- 2- propoxy) tetrahydrofuran

Til en 0,IM løsning av alkoholen fra trinn 6 i CH2CI2 ved -40° C ble det tilsatt 1,3 ekvivalenter methansulfonylklorid og 1,5 ekvivalenter Et3N, og blandingen ble omrørt i 30 minutter ved -40° C og i 1 time ved 0° C. Mettet NaHC03 ble deretter tilsatt, og tittelmesylatet ble ekstrahert i CH2CI2/ ble tørket over Na2S04, konsentrert og avdrevet to ganger med toluen. Den gjenværende tittelforbindelse ble anvendt for etterfølgende reaksjoner uten ytterligere rensing.

Trinn 8: Methyl- 3, 3- dimethyl- 4- hydroxybutanoat

Til en suspensjon av 4,9 g (0,129 mol) LAH (lithiumaluminiumhydrid) i 300 ml THF opprettholdt ved -78° C ble det tilsatt i løpet av 45 minutter en løsning av 16,5 g (0,129 mol) 2,2-dimethylravsyreanhydrid i 350 ml THF. Etter 45 minutter med kraftig omrøring ble reaksjonsblandingen oppvarmet til -60° C og helt over i 500 ml IM vandig natrium-kaliumtartrat og ble omrørt i 2 timer ved romtemperatur. Blandingen ble deretter surgjort med 150 ml eddiksyre og ble ekstrahert tre ganger med EtOAc. De kombinerte organiske faser ble vasket med saltvann og ble tørket over Na2S04« Restoljen ble opp-løst i ether, og en løsning av diazomethan i ether (ca. 300 ml, 0,15 mol) ble tilsatt inntil den gule farve vedvarte. En vandig løsning av NH^Cl ble tilsatt, og esteren ble ekstrahert med EtOAc og tørket over MgSO^. Oljen ble renset ved flashkromatografi med 2:3 EtOAc:hexan under dannelse av tittelforbindelsen (13,5 g, 72 %) .

<X>H NMR (CDC13) <5 1,00 (6H, s), 2,33 (3H, br s), 3,42

(2H, s), 3,70 (3H, s).

Trinn 9: Methyl- 4- ( acetylthio) - 3 , 3- diitiethylbutanoat

Til en løsning av 107,8 g (0,411 mol) trifenylfosfin i 700 ml THF opprettholdt ved 0° C ble det dråpevis tilsatt 64,7 ml (0,411 mol) DEAD (diethylazodicarboxylat), og blandingen ble omrørt ved 0° C i 30 minutter inntil komplekset var utfelt. En løsning av 30 g (0,205 mol) av alkoholen fra trinn 8 og 29,4 ml (0,411 mol) thioleddiksyre i 300 ml THF ble deretter dråpevis tilsatt (mekanisk røring). Etter 4 dager ved 4° C ble reaksjonsblandingen fordampet til tørrhet, det hvite bunnfall ble suspendert i 30:1 hexan:EtOAc og filtrert. Restoljen ble deretter renset ved flashkromatografi under anvendelse av toluen og deretter 100:1 toluen:EtOAc under, dannelse av tittelforbindelsen.

Utbytte: 31 g, 74 %.

<1>H NMR (CDC13) 6 1.05 (6H, s), 2.27 (2H, s) 2.37

(3H, s), 3.00 (2H, s), 3.65 (3H, s).

Trinn 10: Methyl-4-((1(R)-(3-(2-(7-klpr-2-kinolinyl)ethenyl)-fenyl)-3-(2-(2-(2-tetrahydropyranyloxy)-2-propyl)-fenyl) propyl) thio)- 3, 3- dimethylbutanoat

7,52 g (0,037 mol) av thiolacetatet fra trinn 9 ble oppløst i 50 ml CH-jCN og argon ble boblet gjennom løsningen i 10 minutter. Ved 0° C ble 1,4 ml (0,044 mol) hydrazin deretter dråpevis tilsatt, og blandingen ble omrørt i 1 time ved 0° C. Denne løsning ble deretter tilsatt til en suspensjon av 15,2 g (0,025 mol) av mesylatet fra trinn 7 og 20 g (0,061 mol) Cs2C03 i 50 ml CH3CN opprettholdt ved 0° C. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til romtemperatur i 5 timer og vann ble tilsatt. Produktet ble ekstrahert med EtOAc, vasket med saltvann og tørket over Na2S04- Restoljen ble renset ved flashkromatografi under anvendelse av 1:10 til 1:7 EtOAc: hexan, under dannelse av 15,1 g, 89 % utbytte, av tittelforbindelsen .

3-H NMR (CDCI3) 5 1.03 (6H, s), 1.40 (6H, m), 1.60

1.70 (6H, tre s), 2.20 (2H, m), 2.30til2.55 (4H,

m), 2.65, 2.92, 3.10 og 3.40 (2H,. f ire td), 3.33

(1H, m), 3.60 (3H, s), 3.90 (2H, t), 4.33 (1H, m),

7.08 til 7.55 (9H, m), 7.68 (3H, m), 7.75 (1H, rn),

8.10 (2H, m).■

Trinn 11: 4-((1(R)-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)ethenyl)-fenyl)-3-(2-(2-hydroxy-2-propyl)fenyl)propyl)-thio)- 3, 3- dimethylbutansyre

En løsning av 10,1 g (0,015 mol) av produktet fra trinn 10 og 1,12 g (0,45 mol) pyridinium-p-toluensulfonat i 80 ml av en blanding av MeOH:THF ble oppvarmet til 60° C over natten. Mesteparten av MeOH ble fordampet, og en vandig løs-ning av NH4C1 ble tilsatt. Produktet ble ekstrahert med EtOAc, vasket med saltvann og tørket over Na2S04. Restoljen ble renset ved flashkromatografi på silica under anvendelse av 1:5 til 1:3 EtOAc:hexan. Produktet ble deretter oppløst i 70 ml av en blanding av MeOH:THF, og løsningen ble avkjølt til 0° C for tilsetning av 35 ml (0,036 mol) av en IM løsning av NaOH i vann. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 2 dager ved romtemperatur. Mesteparten av MeOH ble fordampet og løsningen ble surgjort med AcOH (eddiksyre) til pH a 5.. En .vandig ■. løs-ning av NH4C1 ble tilsatt og syren ble ekstrahert med EtOAc. De organiske faser ble vasket med saltvann og ble tørket over Na2S04- Etter fordampning av løsningsmidlet ble restoljen renset ved flashkromatografi under anvendelse av 1:6 til 1:5 EtOAc:hexan (inneholdende 2 % AcOH) under dannelse av 7,6 g av tittelproduktet (87 % utbytte).

<X>H NMR (CDC13) 5 1.05 (6H, to s), 1.60 (6H, to s),

2.25 (2H, m), 2.40 (2H, s), 2.58 (2H, s), 2.92 (1H,

m), 3.17 (1H, m), 3.90 (1H, t), 7.08 til 7,68 .(13H,

m), 8.10 (2H, m).

Trinn 12:

Til en løsning av syren fra trinn 11 i ethanol ble det tilsatt 1,0 ekvivalent IN NaOH. Løsningsmidlet ble fordampet og den gjenværende olje ble oppløst i vann og ble frysetørket under dannelse av tittelforbindelsen.

Analyse beregnet for C^H^ClNO-jSNa' 2H20:

C 65,05 H 6,40 N 2,17 S 4,96

Funnet: C 65,32 H 6,23 N 2,14 S 4,63

MS, m/e (relativ intensitet) 632 (100, M+Na), 610

(74, M+l).

Eksempel 32

Natrium-1-(((1(R)-(3-(2-(7-klor-2-kinolinyl)-ethenyl)fenyl)-3-(2-(2-hydroxy-2-propyl)fenyl)-propyl) thio) methyl) cyklopropanacetat

Trinn 1: 1, 1- cyklopropandimethanol

En løsning av 50 g .41,32 mol) lithiumaluminiumhydrid

i 1,6 liter THF ble avkjølt til -18° C under N2» En løsning av 175 g (0,94 mol) diéthyl-1,1-cyklopropandicarboxylat i 1,2 liter THF ble deretter dråpevis tilsatt i løpet av 50 minutter med en slik hastighet at den indre temperatur på reaksjonsblandingen forble under 10° C. Kjølebadet ble deretter fjernet, og etter 15 minutter hadde temperaturen nådd 15° C. Reaksjonen ble deretter stanset ved forsiktig tilsetning av 50 ml H20, etterfulgt av 50 ml 15 % NaOH, og deretter 150 ml H20. Etter at blandingen ble hvit, ble den filtrert gjennom celitt,

og sjiktet ble vasket med 4 liter THF. Fordampning ga en olje som ble destillert under dannelse av 81 g (0,79 mol, 84 %) av tittelforbindelsen som en farveløs olje, k.p. 131 - 138°/

15 mmHg.

^"H NMR (CDC13) 6 0,48 (4H, s) , 3,30 (2H, s) , 3,58 (4H, s) .

Trinn 2: 1-( hydroxymethyl) cyklopropanmethylbenzoat

Til en løsning av 81 g (0,79 mol) av diolen fra trinn 1 og 96 ml (1,19 mol) pyridin i 1 liter CH2C12 avkjølt til 0° C ble det langsomt tilsatt 121 ml (1,03 mol) benzoyl-klorid. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til romtemperatur over natten og ble deretter helt over 1 en vandig løsning av NH4C1. Produktene ble ekstrahert i CH2C12, ble vasket med saltvann og tørket over Na2S04. Restoljen ble renset ved flashkromatografi med 2:1 hexan:EtOAc og deretter 1:2 hexan: EtOAc under dannelse først av 116 g (47 % utbytte) av diesteren, og deretter 89 g (54 % utbytte) av tittelalkoholen.

<*>H NMR (CDC13) 5 0.65 (4H, m), 2.20 (1H, t), 3.53

(2H, d), 4.35 (2H, s), 7.45 <2H, m), 7.60 (1H, m),

8.07 (2H, m).

Trinn 3: 1- ( benzoyloxymethyl) cyklopropana. cetonitril

Til en løsning av 80 g (0,388 mol) av alkoholen fra trinn 2 og 162 ml (1,16 mol) triethylamin i 1,5 liter CH2C12 avkjølt til -40° C ble det tilsatt 75 ml (0,504 mol) methansulfonylklorid. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til -10° C

i 20 minutter, og ble deretter helt over i en vandig løsning av NaHCO^ og ble ekstrahert med CH2C12. De organiske faser ble vasket med saltvann og ble tørket over Na2S04. Restoljen ble deretter oppløst i 1,5 liter DMSO og 86 g (1,76 mol) natriumcyanid ble tilsatt porsjonsvis. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 3 dager og ble deretter helt over i en vandig løsning av NaHCO^ og ekstrahert med Et20. De organiske faser ble vasket med saltvann og ble tørket over Na2S04. Fordampning av løsningsmidlet ga tittelproduktet.

<X>H NMR (CDC13) <5 0,80 (4H, m), 2,62 (2H, s), 4,27

(2H, s), 7,48 (2H, m), 7,60 (1H, m), 8,08 (2H, m).

Trinn 4: Methyl- 1-( hydroxymethyl) cyklopropanacetat

0,388 mol av nitrilet fra trinn 3 ble oppløst i

400 ml ethanol, 800 ml 8N KOH ble tilsatt og reaksjonsblandingen ble oppvarmet til tilbakeløpskokning over natten. Mesteparten av ethanolen ble fordampet og is ble tilsatt til blandingen.

600 ml konsentrert HC1 ble tilsatt dråpevis ved 0° C (uten oppvarming ut over 10° C i løsningen) inntil en pH i 1 ble erholdt. Syren ble deretter ekstrahert to ganger med EtOAc og de organiske faser ble vasket to ganger med saltvann og ble tørket over Na2S04- Løsningsmidlet ble fordampet og det faste materiale ble oppløst i 500 ml THF. En løsning av diazomethan i Et20 (ca. 1,7 liter, 0,85 mol) ble tilsatt ved 0° C inntil den gule farve vedvarte og ikke noe mer syre kunne sees ved TLC. Løsningsmidlet ble fordampet og restoljen ble renset ved flashkromatografi under anvendelse av 1:1 til 2:1 EtOAc:hexan under dannelse av 28,2 g (50 %

utbytte) av tittelforbindelsen.

■"■H NMR (CDC13) 6 0,55 (4H, m) , 2,45 (2H, s) , 2,55

(1H, t), 3,5 (2H, d), 3,70 (3H, s).

Trinn 5: Methyl- 1-( acetylthiomettiyl) cyklopropanacetat

Til en løsning av 28,2 g (0,20 mol) av alkoholen fra trinn 4 og 82 ml (0,59 mol) triethylamin i 1 liter diklormethan avkjølt til -40° C ble tilsatt 43,5 ml (0,3 mol) methansulfonylklorid. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til -10° C i 20 minutter hvorpå en vandig løsning av NaHCO^ ble tilsatt. Produktet ble ekstrahert med CH2C12, ble vasket med saltvann og tørket over Na2S04. En del av dette mesylat (0,053 mol) ble deretter oppløst i 180 ml DMF og ble avkjølt til 0° C. 22 g (0,11 mol) friskt fremstilt cesiumthiolacetat (J. Org. Chem., 51, 3664 (19 86) ble tilsatt, og blandingen ble omrørt over natten ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble helt over i en vandig løsning av NaHCO^ og ble ekstrahert med Et20. De organiske faser ble vasket med saltvann og ble tørket over Na2S04-. Restoljen ble deretter renset ved flashkromatografi med 10:1 hexan:EtOAc under dannelse av 7,5 g, 70 %, av tittelforbindelsen.

<1>H NMR (CDC13) 6 0,60 (4H, m), 2,30 (2H, s), 2,35

(3H, s), 3,03 (2H, s), 3,70 (3H, s).

Trinn 6:

Under anvendelse av prosedyren ifølge eksempel 14 6, trinn 10 - 12, ble thiolacetatet fra trinn 5 anvendt for å fremstille tittelforbindelsen.

Analyse beregnet for C35H3;-ClN03SNa:

MS, m/e (relativ intensitet) 630 (42, M+Na), 608 (21, M+l).

Claims (5)

1. Forbindelse, karakterisert ved at den har formelen: hvori R<1> er halogen; R<2> er lavere alkyl, -CF3, substituert eller usubstituert fenyl, benzyl eller 2-fenethyl, eller to R<2->grupper bundet til det samme carbon, kan danne en cykloalkyl-ring med opptil 6 ledd; R<3> er H eller R<2>; Q<1> er -C(0)OH; m' er 2 eller 3; p' er 0 eller 1; m + p er 1-5; og farmasøytisk akseptable salter derav.

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at denne er l-(((l(R)-(3-( 2-(7-klor-2-quinolinyl)ethenyl)fenyl)-3-(2-( 2-hydroxy-2-propyl) fenyl)propyl) thio)methyl) cyklopropaneddiksyre eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

3. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at denne er natrium-1-

(((1 (R)-(3-(2-(7-klor-2-quinolinyl)ethenyl)fenyl)-3-(2-(2-hydroxy-2-propyl) fenyl )propyl)thio )methyl )cyklopropanacetat eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

4. Preparat, karakterisert ved at det omfatter en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse ifølge krav 1 og en farmasøytisk akseptabel bærer.

5. Farmasøytisk preparat ifølge krav 4, karakterisert ved at det ytterligere omfatter en effektiv mengde av en andre aktiv bestanddel valgt fra gruppen bestående av ikke-steroidale anti-inflammatoriske legemidler; perifere analgetiske midler; cyklooxygenaseinhibitorer; leukotrienantagonister; leukotrien-biosyntese-inhibitorer; H2-reseptorantagonister; antihistaminmidler; prostaglandinantagonister; thromboxanantagonister; thromboxan-syntetaseinhibitorer og ACE-antagonister.