NO178122B - Semiaktiv radarmottaker, og fremgangsmåte for avstandsmåling ved hjelp av samme - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører radarsystemer, og særlig teknikker for å forbedre ytelsen hos semi-aktive radarsystemer. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen en semiaktiv radarmottaker for mottagelse av en sekvens av radarpulser fra en radarsender som er fjerntliggende plassert på en første plattform og som tilveiebringer radartidsstyringssignaler som reaksjon på disse, idet den semiaktive radarmottakeren er montert på en andre plattform og omfatter mottakermiddel for mottakelse av en direkte transmisjon av en serie av radarpulser fra nevnte radarsender og for å levere en serie av første signalpulser som reaksjon på disse. Videre vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte for å bestemme avstand til et mål ved hjelp av en slik semi-aktiv radarmottaker som kan motta en sekvens av radarpulser fra en radarsender som er fjerntliggende plassert på en første plattform og som tilveiebringer radar-tidsstyringssignaler som reaksjon på disse, idet nevnte radarmottaker er montert på en andre plattform, og der fremgangsmåten omfatter å motta en direkte transmisjon av en serie av pulser fra radarsenderen og å tilveiebringe en serie av første signalpulser som reaksjon på disse.

Selv om den foreliggende oppfinnelse er beskrevet her med henvisning til illustrerende utførelsesformer for bestemte anvendelser, vil det forstås at oppfinnelsen ikke er begrenset til dette. De med vanlige fagkunnskaper og tilgang til den lære som er gitt her vil erkjenne muligheten for ytterligere modifikasjoner, anvendelser og utførelsesformer innenfor omfanget av oppfinnelsen, og ytterligere områder der den foreliggende oppfinnelse vil være av særlig anvendbarhet.

Semi-aktive radarsystemer innbefatter en sender på en plattform og en mottaker på en annen. Kontinuerlige og pulsede bølgeformer blir,i øyeblikket anvendt for semi-aktiv radartransmisjon. Den kontimierlige-bølge (CV/=continuous wave) teknikk involverer den kontinuerlige transmisjon av et radarsignal som reflekteres vekk fra et mål og mottas av mottakeren på den andre plattformen.

Pulset transmisjon gir visse ytelsesfordeler relativt CW og involverer transmisjonen av en sekvens av radarpulser.

For å sikre fordelene med pulset transmisjon, opererer nåværende semi-aktive konstruksjoner asynkront. Uheldigvis krever denne operasjonsmåte at mottakeren er åpen til å motta på en kontinuerlig basis. Dette forringer systemets støyyt-else. For å omgå dette problemet er avstandsportstyring hos mottakeren blitt anvendt med begrenset vellykkethet.

Avstandsportstyring involverer åpning av mottakeren kun når et retursignal forventes fra målet. Dette krever en viss indikasjon av avstanden til målet. Nøyaktig avstandsbestemmelse krever noe utstyr for å tilpasse radarretursignaler til det sendte signalet. Derfor krever avstandsbestemmelse en viss kjennskap til tidsstyringen av det sendte signalet. Den nåværende teknikk for å oppnå kritiske tidsstyrings-data involverer behandlingen av senterlinjefrekvensen for det sendte signalet. Selv om innhenting av tidsstyringsdata i en CV-transmisjonsplan kan være nokså likefrem, er den problema-tisk for pulstransmisjonsplaner.

Til ytterligere belysning av den kjente teknikk nevnes US patent 4216472 som omhandler et semi-aktivt radarsystem der en bakre mottaker anbragt i halen på et missil reagerer på radarsignaler som utsendes av en radar på en utskytings-plattform, og den bakre mottakeren genererer et styrings-signal (et pulstog) som kobler en frontmottaker i missilet "av" under ankomsttiden av lekkasjesignaler på front-mottakeren.

US patent 2590477 omhandler et semi-aktivt radarsystem som omfatter et missil som har en bakre sender og fremre og bakre mottaker, og et utskytningskjøretøy som inneholder en sekundær sender og sekundær mottaker og en meget direktiv primær sender og primær mottaker. Radarsignaler sendes fra senderen i missilet til den sekundære mottakeren i utskyt-ningskjøretøyet som gjensendes mot et mål av den primære senderen og reflekteres derfra til missilet. Radarsignaler sendes også fra senderen i missilet og reflekteres fra målet og mottas av sekundærmottakeren i utskytningskjøretøyet og gjenutsendes mot missilets bakre mottaker ved hjelp av sekundærsenderen.

Således er der et behov innenfor teknikken for en semi-aktiv radarmottaker som er effektiv for mottagelsen av pulsete radarretursignaler. Nærmere bestemt er der et behov innenfor teknikken for en semi-aktiv radarmottaker med middel for å tilveiebringe en viss indikasjon av tidsstyringen av mottagelsen av den sendte pulsen relativt mottagelsen av retur-pulsen og derved å tilveiebringe en avstandsbestemmelse.

Behovet innenfor teknikken ivaretas av den innledningsvis nevnte type, der den ifølge oppfinnelsen kjennetegnes ved avstandsportgeneratormiddel for å behandle nevnte serie av første pulser til å gi nevnte radartidsstyringssignaler til en radarsøker som er plassert på nevnte andre plattform.

Det er som alternativ mulig å la en semi-aktiv radarmottaker av den innledningsvis nevnte type kjennetegnes, ifølge oppfinnelsen ved filtermiddel som er innrettet til å utlede estimater av tidsstyringen av mottagelsen av nevnte sendte pulser basert på behandlingen av nevnte serie av første signalpulser og tilveiebringe en serie av andre pulser som tilsvarer nevnte estimater, og avstandsportgeneratormiddel for behandling av nevnte serie av andre pulser til å gi nevnte radartidsstyringssignaler til en radarsøker som er plassert på nevnte andre plattform.

Den innledningsvis nevnte fremgangsmåte kjennetegnes, ifølge oppfinnelsen, ved dessuten å utlede estimater over tidsstyringen av mottagelsen av nevnte sendte pulser basert på behandlingen av nevnte serie av første signalpulser og tilveiebringe en serie av andre pulser som tilsvarer nevnte estimater, og å behandle nevnte serie av andre pulser for å tilveiebringe en indikasjon over avstanden mellom målet og en radarsøker som er plassert på nevnte andre plattform.

Ytterligere utførelsesformer av disse semi-aktive radarmot-takere samt av fremgangsmåten fremgår av de vedlagte patentkrav samt av den etterfølgende beskrivelse med henvisning til de vedlagte tegninger.

I en særlig realisering av oppfinnelsen, er en separat mottaker forbundet med en bakover pekende antenne til å motta direktebanesignalet fra senderen. Mottakeren tjener til å detektere ankomsttiden for hver senderpuls på missilet. Den detekterte ankomsttiden anvendes for to funksjoner. En funksjon involverer tilveiebringelsen av en blankingspuls til søkerens frontende. Dette hindrer senderens hovedstrålesignal fra å mate gjennom søkerantennens side og bakover lober og bevirke metning av søkerens mottaker og redusert følsomhet hos mottakeren under dens gjenvinning fra et sterkt inngangs-signal. Den andre funksjonen av den detekterte ankomsttiden for senderens direkte banesignal er å tilveiebringe en tidsstyringsreferanse for avstandsporter. Disse avstandsporter refereres til som de detekterte direktebanepulser med en tidsforsinkelse som kan justeres for forskjellige avstander til målet. Fig. 1 er et forenklet riss som illustrerer operasjonen av et semi-aktivt eller bistatisk radarsystem 1 som inkorporerer den bistatiske mottakeren 10 ifølge den foreliggende oppfinnelse . Fig. 2 er en illustrerende realisering av den semiaktive mottakeren ifølge den foreliggende oppfinnelse. Fig. 3 er en illustrerende realisering av avstandsportgeneratoren som anvendes i den bistatiske mottakeren ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Fig. 4 er en typisk realisering av en radarsøker.

Fig. 5 er en forenklet representasjon over risset i fig. 1 og som viser den typiske plassering av første og andre plattformer og et mål. Fig. 6 viser retursignalene som mottas på den andre plattformen via direkte og bistatiske (retur) baner. Fig. 1 er et forenklet riss som illustrerer operasjonen av et semi-aktivt eller bistatisk radarsystem 1 som inkorporerer den semiaktive mottakeren 10, ifølge oppfinnelsen.

Systemet 1 innbefatter en radarsender eller bestråler 2 som er montert på en første plattform 3. Senderen genererer en utgangsstråle 4 med en hovedlob 5 og et flertall av sidelober 6. Hovedloben 5 bestråler et mål 7 og retursignalet mottas ved hjelp av en radarsøker 11 som er montert på en andre plattform. Nevnte første og andre plattformer kan være luftbårne eller vannbårne farkoster. I mellomtiden blir et direktebanesignal sendt til den andre plattformen 8 via en eller flere av sidelobene 6. Direktebanesignalet mottaes av den semiaktive (bistatiske) mottakeren 10, ifølge den foreliggende oppfinnelse, som også er montert på den andre plattformen 8. Som omtalt nærmere nedenfor, mottar den semiaktive mottakeren direktebane-radarsignalet, sammen med informasjon langs en dataforbindelse, og tilveiebringer radartidsstyringssignaler til radarsøkeren 11. Radarsøkeren 11 anvender denne informasjon til å generere avstandsporter innenfor hvilke radarretur-signalet som mottas derved skal anbringes. Radar-tidsstyringssignalene som tilveiebringes av den semiaktive mottakeren 10 blir også anvendt til å tilveiebringe blankingssignaler for søkermottakeren.

Fig. 2 er en illustrerende realisering av den semiaktive mottakeren 10, ifølge den foreliggende oppfinnelse. Oppfinnelsen tilsikter bruken av en andre mottaker som er montert på den andre plattformen 8 som er uavhengig av radarsøkeren 11 og er i stand til å motta et direktebanesignal fra radarsenderen 2. Derfor er en antenne 12 tilveiebragt ved den bakre side av den andre plattformen 8. Den bakre antennen 12 tilveiebringer en radiofrekvens (RF) mater til en illustrerende RF-enhet 14. RF-enheten 14 innbefatter en begrenser 16, en lav-støyforsterker 18, en første blander/demodulator 20, en mellomfrekvens (IF) forsterker 22 og en første diplekser 24. Radarsenderen 2 sender en sekvens av pulser som mottas av antennen 12. Begrenseren 16 begrenser amplituden av de mottatte RF-pulsene. De begrensede signaler forsterkes av forsterkeren 18 (som har lavstøy) og demoduleres av blanderen 20 under anvendelse av et referanse-lokaloscillator (LO) signal fra en frekvensreferanseenhet (FRU) 26 via en andre diplekser 28, en koaksialkabel 29, og den første diplekseren 24. RF-signalene blandes ned til IF ved hjelp av blanderen 20, og forsterkes så av IF-forsterkeren 22. IF-signalpulsene sendes fremover langs plattformen 8 via den første diplekseren 24 og koaksialkabelen 29. Slik det er kjent innenfor teknikken tillater diplekserne 24 og 28 toveis sendingen av signaler langs koaksialkabelen 29. I tillegg til å motta et referansesignal fra FRU 26, leverer den andre diplekseren 28 også IF-signalene til en andre blander 30. Den andre blanderen 30 leverer andre IF-signaler til en andre IF-forsterker 32 for forsterkning. Utmatningen fra den andre IF-forsterkeren 32 filtreres av et båndpassfilter 34. Utmatningen fra båndpassfilteret 34 innmates til en logaritmisk IF-forsterker 36.

Som det er kjent innenfor teknikken er den logaritmiske IF-forsterkeren 36 godt tilpasset for signaler, slik som direktebanesignalene, som har et bredt dynamisk område. Det store dynamiske området for direktebanesignalene kan skyldes hovedloben 5 eller sidelobene 6 og kan hurtig endre seg med posisjonen for strålen 4 relativt plattformen 8. Den logaritmiske IF-forsterkeren 36 tilveiebringer, to utmatninger, en basisbånd (video) utmatning og en logaritmisk IF-utmatning. Den logaritmiske IF-forsterkeren leverer det logaritmiske videosignalet for pulsdeteksjon og et logaritmisk IF-signal som kan anvendes for dataforbindelsefunksjonen. Derfor leveres den logaritmiske IF-utmatningen til utstyret som er knyttet til en dataforbindelse (ikke vist). Pulsene som befinner i de logaritmiske videosignaler detekteres av en terskelkrets 38 og leveres til et PRF-filter 40. PRF (puls-repetisjonsfrekvens) filteret 40 er et digitalt filter som opererer på en sekvens av detekterte pulser til å gi en utgangspuls som har en tidsstyringsnøyaktighet basert på antallet av tidligere detekterte pulser. Utgangspulsen fra filteret 40 går forut for den faktiske mottatte puls, slik at søkermottakerens frontende (ikke vist) effektivt kan blankes under nærvær av direktebanesignalpulsen fra senderen 2. Dette tilveiebringer et visst beskyttelsestiltak for søkermottaker-ens frontende. I tillegg anvendes utmatningen fra filteret 40 til å styre tidsstyringen på en avstandsportgenerator 42. Således er avstandsporttidsstyringen relatert til ankomsttiden for senderens to direktebanesignaler (vist i figur 1).

PRF-filteret 40 kan være et båndpassfilter eller en faselåst sløyfe som ganske enkelt tar gjennomsnitt av den mottatte signalpulsens ankomsttider for å tilveiebringe et estimat over ankomsttiden for den neste pulsen. I den foretrukne utførelsesform er filteret 40 realisert som et digitalt (f.eks. Kalman) filter som kjører en algoritme til å tilveiebringe et mer nøyaktig estimat over tidsstyringen for den neste pulsen. Fagfolk vil være i stand til å konstruere et passende filter for en gitt applikasjon uten for stor eksperimentering.

Fig. 3 er en illustrativ realisering av avstandsportgeneratoren 42 som anvendes i den semiaktive mottakeren 10, ifølge den foreliggende oppfinnelse. Slik det er vist kan avstandsportgeneratoren realiseres med en klokke 44, en teller 46 og logikk 48. Telleren 46 teller pulser fra klokken mellom mottagelsen av pulser fra PRF-filteret 40 under styring av en logisk krets 48. Den logiske kretsen 48 gjenkjenner visse tellinger i telleren 46 og etablerer visse hendelser. Logikken 48 kan realiseres med sammentreffporter, leselager eller skiftregistere med diskret logikk slik det ligger godt innenfor en fagmanns område.

Utmatningen fra avstandsportgeneratoren 42 leveres til en radarsøker 50 som er montert på plattformen 8. En typisk realisering av en radarsøker er tilveiebragt i figur 4. Søkeren 50 innbefatter en inn/ut (I/O) krets 52, en søkeran-tenne (54), en radarmottaker 56 som har en IF-seksjon 58 og en RF-seksjon 60, en avstandsportkrets 62, en filterprosessor 64, en dataprosessor 66 og en dataforbindelse 68. Mottakeren 56 mottar også en blankingsinnmatning fra PRF-filteret 40. Vist med stiplede linjer er en tidsstyringsgenerator 70, som typisk anvendes i et aktivt system, hvilken elimineres ved bruk av den bistatiske mottakeren 10 ifølge den foreliggende oppfinnelse. Det er også vist en sender 72 som kunne anvendes i et aktivt system.

I/O-kretsen genererer tidsstyring for avstandsportkretsen 62. Således blir signalene fra avstandsportgeneratoren 42 innmatet til I/O-kretsen 52 og anvendes derved til å sette opp avstandsporter innenfor hvilke retursignalet, mottatt av antennen 54 og mottakeren 56, plasseres av avstandsportkretsen 62. Dette vil effektivt og selektivt innkoble mottakeren 56 og tilveiebringe en indikasjon av målets avstand fra plattformen 8 på den måten som er beskrevet nærmere nedenfor. Utmatningen fra avstandsportkretsen 62 behandles av filter-prosessoren 64 og innmates til I/O-kretsen 52. I/O-kretsen 52 mottar også innmatning fra dataforbindelsen 68 som er vist med stiplede linjer i figur 4 for å angi at en separat krets ikke kreves av den semiaktive mottakeren 10, ifølge den foreliggende oppfinnelsen. I henhold til den foreliggende oppfinnelse er dataforbindelsen tilveiebragt gjennom den logaritmiske IF-utmatningen fra den logaritmiske IF-forsterkeren 36 på den semiaktive mottakeren 10. I/O-kretsen 52 utmater typisk til en dataprosessor 66.

Således muliggjør den semiaktive mottakeren 10 blankingen av hovedlobsignaler som kan bevirke redusert mottakerfølsomhet når plattformen 8 er i hovedloben 5 og tidsstyring for avstandsportene.

Avstandsbestemmelse tilveiebringes som følger. Fig. 5 er en forenklet representasjon over risset i fig. 1 og viser den typiske plassering av henholdsvis første og andre plattform 3 og 8, samt et mål 7. Figur 6 viser retursignalene som mottas på den andre plattformen 8 via de direkte og semiaktive (retur) banene.

Direktebanesignalpulsen fra senderen til den andre plattformen 8 beveger seg distansen Rjrø og den samme signalpulsen beveger seg i en ytterligere distanse (Rjt ~ rIm) til å. nå målet 7 pluss distansen Rjyj-p til å nå den andre plattformen 8.

Den relative tidsstyringen av bølgeformene er vist i figur 6 med en avstandstvetydighet som kunne løses fra tidligere anvisende data levert til den andre plattformen av den første plattformen via dataforbindelsen. Disse data utledes fra radaren som er plassert på den første plattformen hvor Rjrø og Rj-p måles. Således, i henhold til den foreliggende lære, kan systemet på den andre plattformen 8 måle avstanden [(Rjt

- <R>jm) <+><R>mt] hvor Rj-p er distansen fra den første plattformen 3 til målet 7, Rjrø er distansen av den direkte banen fra den første plattformen til den andre plattformen, og Rjyj-p er avstanden fra den andre plattformen 8 til målet 7. Dette betyr at systemet ganske enkelt teller tiden fra mottagelsen av direktebanesignalet inntil mottagelse av retursignalet fra målet. Dette er illustrert i figur 6. Fra disse målinger kan

avstanden fra den andre plattformen til målet Rrø-p bestemmes ved bruk av verdiene av Rjrø og Rj-p som leveres av systemet på den andre plattformen 8.

I tillegg, dersom vinkelen som separerer de to syns-linjene, dvs. fra den første plattformen 3 til den andre plattformen 8, og fra den første plattformen 3 til målet 7, kan R^-p, dersom enten Rj-p eller Rjrø også er kjent, bestemmes fra de bistatiske radarmålingene slik som vist nedenfor.

Trekanten abc er likebenet trekant slik at 7 = n/2-a/2

"Y+p = n = n/2-a/2+P; p = rr/2+oc/2; cos P = -sina/2

La Rrø-p = di, RiT_Rm = d2» 2 RIM sin a/2 = d3

Så blir d-L2 = d2<2> + d3<2> - 2 d2 d3 cos p

Summen av d^ + dg oppnås fra søkermålinger slik at m = d^ + 6. 2 eller dg = m-d^.

Da blir

d12=(m-d1 )2+4RIM2 sin2a/2+2( m- d1) (2RIM sina/2 )sina/2 d12=m2-2md1+d12+4RIM2sin2a/2+4mRjMsin2a/2-4d1RpMsin2a/2 d^(2m+rRj]^ sin<2>a/2) = m<2>+RIM<2> sin2a/2+4mRjjy] sin2a/2

For liten a, sina/2 x a/2

d]_ = m<2>[l + <R>IMa<2>/m + RIM<2>/m<2>a<2>]/2m[l + <R>I<M>a<2>/2m]

2 m/2[l + RIMa<2>/m + (RIM/m)<2>a2][1 - Rpw/m a<2>/2 + ...]

x m/2[l - (RIM/m a<2>/2 + (RIM/m) a<2> - (RIM/m)<2>a4/2+

(RIM/m)<2> - (RIM/m)<3> a<4>/2 + ...

* m/2[l + a<2>(RIM/2m + (RIM/m)<2>)-a4/2[(RIM/m)<2> +

(RIM/m)<3>)]

Under anvendelse av en lignende analyse kan Rjyj-p uttrykkes ved Rj-p» m og a som

dl = <R>MT~ m/2 [1-^Ri-p/m]

Tidsstyringen av mottagelsen av det bistatiske retursignalet relativt ankomsttiden for direktebanepulsen på missilet tilveiebringer en indikasjon når det ville være passende å svitsje PRF'er til å unngå fordunklingstap. Søkeren blankes under den tid som direktepulsen er tilstede på missilet. Dersom denne tidsstyring tilsvarer når det bistatiske måleretursignalet ankommer på den andre plattformen 8, vil søkerens mottaker 50 bli fordunklet og ville operere på en forskjellig PRF. Søkermottakeren 50 kan detektere starten av denne tilstand og med en nedad forbindelse fra missilet tilbake til bestråleren kan be om en ny PRF. Søkermottakeren 50 kan velge den nye PRF basert på behovet for å unngå fordunkl ing, men også unngå hovedlob-birefleks.

Således er den foreliggende oppfinnelse blitt beskrevet her med henvisning til en bestemt utførelsesform for en bestemt anvendelse. De med vanlig fagkunnskap og tilgang til den foreliggende lære vil erkjenne at det kan tenkes å foreligge ytterligere modifikasjoner, anvendelser og utførelsesformer innenfor omfanget herav.

Det er derfor tilsiktet ved de vedlagte patentkrav å dekke hvilke som helst og samtidig slike anvendelser, modifikasjoner og utførelsesformer innenfor omfanget av den foreliggende oppfinnelse.

Claims (11)

1. Semiaktiv radarmottaker for mottagelse av en sekvens av radarpulser fra en radarsender som er fjerntliggende plassert på en første plattform og som tilveiebringer radartidsstyringssignaler som reaksjon på disse, idet den semiaktive radarmottakeren er montert på en andre plattform og omfatter mottakermiddel for mottakelse av en direkte transmisjon av en serie av radarpulser fra nevnte radarsender og for å levere en serie av første signalpulser som reaksjon på disse, karakterisert ved avstandsportgeneratormiddel for å behandle nevnte serie av første pulser til å gi nevnte radartidsstyringssignaler til en radarsøker som er plassert på nevnte andre plattform.

2. Semi-aktiv radarmottaker som angitt i krav 1, karakterisert ved at den innbefatter filtermiddel for å utlede estimater av tidsstyringen for mottagelsen av nevnte sendte pulser basert på behandlingen av nevnte serie av første signalpulser, og å tilveiebringe nevnte serie av første pulser som tilsvarer nevnte estimater.

3. Semi-aktiv radarmottaker for mottagelse av en sekvens av radarpulser fra en radarsender som er fjerntliggende plassert på en første plattform og som tilveiebringer radartidsstyringssignaler som reaksjon på disse, idet den semiaktive radarmottakeren er montert på en andre plattform og omfatter mottakermiddel for mottakelse av en direkte transmisjon av en serie av radarpulser fra nevnte radarsender og for å levere en serie av første signalpulser som reaksjon på disse, karakterisert ved filtermiddel som er innrettet til å utlede estimater av tidsstyringen av mottagelsen av nevnte sendte pulser basert på behandlingen av nevnte serie av første signalpulser og tilveiebringe en serie av andre pulser som tilsvarer nevnte estimater, og avstandsportgeneratormiddel for behandling av nevnte serie av andre pulser til å gi nevnte radartidsstyringssignaler til en radarsøker som er plassert på nevnte andre plattform.

4. Semi-aktiv radarmottaker som angitt i krav 3, karakterisert ved at nevnte mottakermiddel innbefatter en logaritmisk forsterker.

5. Semi-aktiv radarmottaker som angitt i krav 4, karakterisert ved at nevnte mottakermiddel innbefatter en terskelkrets.

6. Semi-aktiv radarmottaker som angitt i krav 3, karakterisert ved at nevnte filtermiddel innbefatter middel for å tilveiebringe en blankingspuls for inaktive-ring av en søkermottaker.

7. Semi-aktiv radarmottaker som angitt i krav 3, karakterisert ved at nevnte avstandsportgeneratormiddel innbefatter middel for å tilveiebringe en puls som er effektiv til å reaktivere nevnte søkermottaker.

Semi-aktiv radarmottaker som angitt i krav 3, karakterisert ved at nevnte filtermiddel innbefatter middel for å ta gjennomsnittet av nevnte serie av første pulser.

9. Semi-aktiv radarmottaker som angitt i krav 8, karakterisert ved at nevnte mottakermiddel innbefatter nedadomformermiddel for nedadomforming av nevnte serie av pulser, en logaritmisk forsterker forbundet med nevnte nedadomformermiddel, og en terskelkrets som er koblet til utgangen på nevnte logaritmiske forsterker

10. Fremgangsmåte for å bestemme avstand til et mål ved hjelp av en semi-aktiv radarmottaker som kan motta en sekvens av radarpulser fra en radarsender som er fjerntliggende plassert på en første plattform og som tilveiebringer radar-tidsstyringssignaler som reaksjon på disse, idet nevnte radarmottaker er montert på en andre plattform, omfattende: a) å motta en direkte transmisjon av en serie av pulser fra radarsenderen og å tilveiebringe en serie av første signalpulser som reaksjon på disse, karakterisert ved dessuten b) å utlede estimater over tidsstyringen av mottagelsen av nevnte sendte pulser basert på behandlingen av nevnte serie av første signalpulser og tilveiebringe en serie av andre pulser som tilsvarer nevnte estimater, og c) å behandle nevnte serie av andre pulser for å tilveiebringe en indikasjon over avstanden (d^) mellom målet og en radarsøker som er plassert på nevnte andre plattform.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 10, karakterisert ved at nevnte behandlingstrinn innbefatter trinnene: d) å måle tidsforsinkelsen mellom mottagelsen av en direkte puls fra senderen og mottagelsen av en returpuls fra målet, e) å multiplisere tidsforsinkelsen mellom mottagelsen av en direkte puls fra senderen og mottagelsen av en returpuls fra målet med radarsignalenes forplantningshastighet for å oppnå en distanseverdi m; og f) å dele distanseverdien m med to og subtrahere avstanden fra senderen til et mål Rj-p for å oppnå en verdi for distansen d^ fra nevnte andre plattform til nevnte mål.