NO177274B - Apparat for destrukturering av treflis - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et apparat for destrukturering av treflis, som det framgår av den innledende del av patentkrav 1.

Bakgrunn

I en typisk tilvirkingsprosess for papir blir tømmerstokker avbarket og kappet i flis, og individuelle cellulosefibre blir deretter frigjort fra flisene for etterfølgende behandling og til slutt dannelse av papirbane. En vanlig måte å frigjøre cellulosefibrene på er å koke treflisene med kjemikalier ved økt temperatur og trykk i kokere for å fjerne lignin fra flisene, som holder fibrene sammen. For den etterfølgende papir-produksjonsprosessen er det ønskelig at de ligninfrie fibrene som oppnås oppviser hovedsakelig samme karakteristikker. For å minimalisere produksjon av flis som er for lite og for mye kokt i kokeren, er det nødvendig at penetrering av kokevæska inn i flisene er praktisk talt lik for alle flisene, slik at effektene av temperatur, trykk og tid er lik for alle flisene. Derfor har det tidligere vært ønskelig å anvende flissikteapparater som fjerner flis som både er for store og for små, slik at flisene som er for små kan behandles separat og at flisene som er for store kan føres gjennom et størrelses-reduserende apparat før koking.

Et apparat som er vanlig brukt for å redusere størrelsen av for store flis som er fraskilt fra en flis-strøm ved hjelp av sikter, er en fliskutter. Den grunnleggende virkemåte for en fliskutter inkluderer en rotor som drives inne i en trommel, hvori flisene som er for store tvinges mot kniver for derved å kuttes i akseptable tykkelser. Et eksempel på en fliskutter kan en finne i US patentskrift 4.235.382. Mens fliskuttere slik som beskrevet i det ovennevnte patentskrift arbeider effektivt med å redusere størrelsen av flisene som er for store, for derved hovedsakelig å redusere opptreden av underkokte flis i en kokeprosess, har fliskuttere som ikke arbeider innenfor optimale konstruksjonsparametre, slik som når knivene er sløve, eller ved opptreden av feil hastighet eller føde, en tendens til å danne fine flis eller støv ved reduksjon av flis som er for store. Ved således å minimalisere problemet som er forbundet med for store flis, har fliskuttere en tendens til å øke problemet med for små flis eller støv. Det er derfor ønskelig å utvikle et apparat for behandling av for store treflis som ikke er forbundet med problemene som er assosiert med støv eller flis som er for små.

Ruller som drives nært inntil hverandre har blitt anvendt tidligere for behandling av for store flis ved sammenpressing, for derved å påvirke væskepenetrering inn i flisene. For eksempel US patentskrift 4050908 beskriver sikting av en flisstrøm hvor de store flisene føres gjennom ruller som drives tett inntil hverandre for selektiv delaminering ved sammenpresning.

US patentskrift 3.393.634 beskriver ruller som drives tett inntil hverandre og et apparat for å rette flisene kantvis inn i kløftene mellom rullene, hvor rullene presser flisene på tvers av deres tykkelse til minst en femtedel av deres opprinnelige tykkelse, men ikke mere enn omlag en tidel av deres opprinnelige tykkelse. Deretter får flisene anledning til å ekspandere til deres opprinnelige form, hvor fibrene i flisene har løsnet og hvor flisenes porøsitet har blitt økt.

I hver av de to ovennevnte patentskriftene presser de motstående tett drivende rullene, eller delaminerings-rullene, flisene for å løsne fibrene i disse. Rullene er glatte slik at den eneste påvirkning på flisene er sammenpresning, hvorved flisenes struktur ikke endres vesentlig bortsett fra at fibrene løsnes.

Et problem som er forbundet med bruken av delamineringsruller er at massegjennomførings-hastigheten er lav. Flisene har en tendens til å bli i lomma over rullene, og spesielt de større flisene som det er størst behov for å delaminere har en tendens til å ri mellom rullene i den øvre del av rulleparet, uten å bli trukket gjennom rullene.

En typisk oppbygning av et flispresseapparat er beskrevet i en artikkel av John A. Oldham i juli 1983-utgaven av APPITA, vol. 37, nr. LI det siste avsnittet i første kolonne på side 65 er flispressemaskinen beskrevet med "jevne, forkrommete svært faste ruller". Det ovennevnte problemet ved å føre større flis gjennom klemma er diskutert i det første avsnittet på side 66. De større flisene "ville ofte ikke tre inn mellom de glatte rullene; overflata av rullene glapp over flisene". Det er deretter beskrevet at flisene som ble igjen over rullene hindret tilførsel av etterfølgende flis og forårsaket klumping eller tilsvarende. I tredje avsnitt på side 66 er det beskrevet en løsning hvor små fordypninger, kun én millimeter dype, ble kuttet parallelt med rulleaksen med innbyrdes avstand på omlag 10 millimeter. Hardere rulleflater er ikke ansett for å være hensiktsmessig, siden det ville skape en uakseptabel mengde ødelagte fibre. Generell oppruing av rulleoverflata er også beskrevet å gi forbedret føde-pålitelighet.

En analyse av effektene ved destrukturering eller delaminering av flis ble presentert ved 1984 TAPPI Pulping konferansen av D.Lachenal, P.Monzie og deChoudens. I apparatet som ble brukt ved fibermasse-forsøkene som er diskutert i artikkelen var igjen rullene glatte, og flisene ble sammenpresset.

Destrukturering eller delaminering som tidligere kjent har ikke blitt akseptert som en standard prosess i fibermasse-operasjoner, og i det store og hele er det antatt at årsakene er lave kapasiteter for delaminerings-anordningene og uoverensstemmende resultater og etterfølgende effekter på kokeoperasjoner.

CA patentskrift 1.174.092 beskriver bruk av langsgående ribber på rullene for å øke produksjonsraten av flis gjennom apparatet, som i dette henseende er på linje med kjent teknikk i artikkelen fra APPITA. "Profilene" på destrukturerings-organene i den kjente teknikk er i hovedsak intet annet enn rue overflater for å fange flis og trekke dem forbi en tettsittende rulle. Nærmere bestemt beskriver dette CA-skriftet separate parede overflater. For den første overflata 10 er det definerert spesifikk distansering, furebredde og vinkelforhold. Avstanden mellom furene hevdes å være mellom 5 og 15 mm med en furebredde fra 2.5 til 1 mm. Mellom furene har dalene "plane bunnseksjoner 20" og sidevegger som rager i en vinkel O på minst 20° med den plane bunnflata. Et område for dybdene av dalene er ikke definert, men er angitt til å være "minst 0.8 mm". I betraktning av den minimale dal-dybden, furestørrelsen og avstands-begrensningene samt vinkelforholdene, er den første overflata av rullene i CA-skriftet åpenbart ikke profilert i noe betydelig omfang.

CA 1.174.092 beskriver videre ei paret overflate 22 som samvirker med den første overflata 10. Den parede overflata er forsynt på en rulle som vist i figur 2 i patentskriftet. Overflata inkluderer et flertall distanserte tenner "hvor deres spisse ender 26 rager på linje generelt langsmed rullens rotasjonsakse", (kolonne 3, linje 40-42). Høyden av tennene er angitt å være "minst 0.8 mm og generelt ikke over 2.5 mm". (Kolonne 3, linje 53-55). Den parede overflata beskrevet i CA-skriftet er åpenbart heller ikke noen "betydelig profilert" sådan.

I US patentskrift 1.980.193 er randen eller omkretsområdet 34 og 35 av sylindrene beskrevet i kolonne 2, linje 73-93 angitt å være tannformete ringer som er forskjøvet i akseretningen for å gripe inn i ei slett ringflate på den motstående sylinder. Med andre ord samvirker de forskjøvne tennene hos hver sylinder med en del av den motstående sylinder som ikke er forsynt med tenner. Ved igjen å betrakte den respektive ytre overflata av rullene beskriver dette patentet ikke bruk av noen aggresiv overflate generelt, eller noen matrise med atskilte framspring med en høyde som er generelt lik den ønskete flistykkelsen, men ei overflate forsynt med tenner som faktisk kutter flisene.

Formål

Ett av hovedformålene med den foreliggende oppfinnelsen er følgelig å framskaffe et apparat for behandling av større flis på en måte som reduserer den nødvendige koketida for disse, for å oppnå en tilsvarende grad av lignin-fjerning for de større flisene som for de mindre flisene under identiske lignin-fjerneprosesser, hvor den resulterende fibermasse har tilsvarende karakteristikker og egenskaper.

Et annet formål med den foreliggende oppfinnelsen er å framskaffe et apparat for rask og effektiv behandling av for store flis med høy behandlingskapasitet, og å minimalisere tilstopping av apparatet.

Nok et formål med den foreliggende oppfinnelsen er å framskaffe et treflis-behandleapparat som bryter opp flis som er for store uten å skape ytterligere fine flis, støv eller pinner, og som er enkel i drift med minimalt behov for justering med hensyn til optimal drift.

Et annet formål med oppfinnelsen er å framskaffe et apparat for behandling av treflis for å øke hastigheten for væskeimpregnering særlig for store flis og å framskaffe et apparat for destrukturering av treflis som ikke er avhengig av en spesiell orientering av flisene mellom de tett drivende rullene.

Oppfinnelsen

Disse formål oppnås i henhold med et apparat ifølge den karakteriserende del av patentkrav 1. Ytterligere fordelaktige trekk framgår av de tilhørende uselvstendige kravene.

I henhold til oppfinnelsen har framspringene, som er forsynt på overflata av minst en av rullene, en høyde generelt ekvivalent med den søkte flistykkelse, slik at flisene destruktureres primært i en retning parallelt med flisfibrene ettersom presskraft utøves på disse når flisene passerer mellom første og andre rulle. I en foretrukket utførelsesform har rullene matriser av pyramideformete framspring som er maskinert inn i deres overflater. I en foretrukket utførelsesform har spissene på pyramidene en innbyrdes avstand lik 12.7 mm, og dybden av maskineringa fra topp til bunn av en enkelt pyramide er omlag 6.4 mm. I drift kan toppene på rullene plasseres topp mot topp eller topp mot bunn. I bruk blir flisene brutt langs retningen av fibrenes orientering, og flisene vil sprekke der uavhengig av hvordan flisene kommer inn i klemma mellom rullene.

Den foreliggende oppfinnelsen skiller seg fra vanlig tenkning ved destrukturerings-eller delaminerings-anordninger i at bruken av ruller med framspring som beskrevet foran ikke bare presser flisene sammen, men faktisk brekker eller bryter opp flisen, hovedsakelig gjennom flisens tykke del, hvor slik oppbrytning tidligere har vært ansett som uønsket.

Ytterligere formål og fordeler ved den foreliggende oppfinnelsen vil framgå av den etterfølgende detaljerte beskrivelse og figurene, hvor

figur 1 er et tverrsnitt av enden av et treflisbryteapparat i henhold til den foreliggende oppfinnelsen,

figur 2 er et vertikaltverrsnitt av treflisbryteapparatet i figur 1, tatt hovedsakelig langs linja IJ.-II i figur 1,

figur 3 er ei perspektivskisse av en del av rulleoverflata for en av rullene i et treflisbryteapparat i henhold til den foreliggende oppfinnelsen,

figur 4 er ei delskisse av enden av ett av rulleparene i et treflisbryteapparat i henhold til den foreliggende oppfinnelsen, som viser én måte å orientere tilstøtende ruller på,

figur 5 er ei delskisse i liket med figur 4 men som viser en annen måte å orientere rullene på, og

figur 6 er nok ei delskisse tilsvarende figur 4 og 5, men som viser nok en annen måte å orientere rullene på.

I det etterfølgende er det henvist til figurene, hvor tallet 10 i figur 1 betegner et treflisbryteapparat i henhold til oppfinnelsen. Apparatet 10 mottar treflis fra en fordelingsanordning 12 som tilfører en jevn strøm av treflis som generelt er betegnet med tallet 14 til det øvre og det nedre rulleparet 16 og 18. Rulleparene 16 og 18 er anbrakt i et deksel 20 med en topp-åpning 22 hvor flisene 14 føres inn gjennom, og en nedre åpning 24 som leder de behandlete treflisene ut fra apparatet. Den inngående strøm av treflis 14 blir ledet av ledeinnretninger 26 og 28 til det øvre rulleparet 16, og flisene som passerer gjennom det øvre rulleparet ledes av ledeinnretninger 30 og 32 til det nedre rulleparet 18. En passende transportanordning (ikke vist) fører de behandlete flisene fra apparatet 10 til etterfølgende prosesstrinn.

Det øvre rulleparet inkluderer tett anbrakte ruller 40 og 42 som drives motsatt vei, slik at overflata i den øvre lomma mellom rullene løper mot et trangt område som dannes av de tett anbrakte rullene 40 og 42, som indikert med pilene 44 og 46.

Det nedre rulleparet 18 inkluderer tett anbrakte ruller 50 og 52 som drives motsatt hverandre, slik at overflatene i den øvre lomma mellom rullene løper mot et trangt område som dannes mellom de tett anbrakte rullene 50 og 52, som indikert ved pilene 54 og 56.

Hver av rullene 40, 42, 50 og 52 er opplagret i lagre som generelt er indikert med 60 i dekslet 20, og en drivmekanisme 62 er anbrakt for å rotere rullene. Driv-mekanismen 62 kan inkludere en motor 64, eller en annen kraftkilde, og et drivverk

66. Drivverket 66 kan drive hver av rullene; men det er imidlertid funnet at det i

noen anvendelser av den foreliggende oppfinnelsen er nødvendig å drive bare en rull i hvert rullepar. Den andre rullen i hvert rullepar motsatt den drevne rullen kan bare løpe, og på denne måten blir energibehovet for drift av maskinen redusert, ved at når flisene ikke strømmer til apparatet vil det bare være en rulle i rulleparet som drives. Ettersom flisene kommer inn i apparatet og klyves mellom de drevne og de ikke-drevne rullene, vil de ikke-drevne rullene rotere og hjelpe til i bryteoperasjonen og med å føre flisene gjennom.

Fordelingsanordningen 12 inkluderer et hus eller deksel 70 med en åpning 72 for å motta flis fra en kilde (ikke vist), en fordelingsskrue 74 for utjevning av flisstrømmen langs fordelingsanordningen, og et fordelingsnett 76 som flisene passerer gjennom fra fordelingsanordningen 12 til det første rulleparet 16. Fordelingsskruen 74 drives ved 78 av en passende kraftkilde og er opplagret i lagre 80 i huset eller dekslet 70.

Det bør være forstått for de fagkyndige at arrangementet som er vist i figurene 1 og 2 for treflisbryteapparatet i henhold til den foreliggende oppfinnelsen bare er ett eksempel på et passende arrangement. I noen installasjoner kan det være ønskelig å anvende kun ett rullepar eller å anvende flere enn to rullepar, og apparatet for tilførsel av flis til rulleparet eller rulleparene kan være av andre typer enn fordelingsanordningen 12 beskrevet ovenfor.

Overflatene av rullene som anvendes i den foreliggende oppfinnelsen skiller seg fra tidligere kjente tilsvarende ruller ved at rulle-overflatene for den foreliggende oppfinnelsen har en aggressiv profil. I utførelsesformen som er vist i figur 3 omfatter rulleoverflata en matrise av pyramideformete framspring 100 som er laget ved å maskinere V-formete fordypninger 102 over rullens omkrets og aksiale V-formete fordypninger 104 i rulleoverflata i rette vinkler. Ved å maskinere slike kryssende fordypninger blir det dannet firesidete pyramider som strekker seg radielt utover fra rulleoverflata. Hvert av framspringene 100 har en topp 106 som er dannet av det gjenværende materialet fra de ytre delene av den maskinerte rulleoverflata, og en bunn 108 som er definert av dybden av de kryssende fordypningene 102 og 104 i det maskinerte materialområdet. Normalt har begge rullene i rulleparet lik overflategeometri; men det kan imidlertid være ønskelig at en av rullene i hvert rullepar er glatt, eller har ei mere eller mindre aggressivt formet overflate enn den andre rullen i rulleparet.

I én utførelse som ble funnet å gi en fordelaktig effekt, var rullene formet med toppene 106 distansert 12.7 mm fra hverandre, og hver topp omfattet ei flat overflate med et areal på omlag 40 mm<2>. Dybden av hver pyramide, fra toppen 106 til bunnen 108 var seks millimeter.

I anvendelse av og drift av et apparat for destrukturering av treflis som angitt i figurene, blir treflis tilført fordelingsanordningen 12, og fra fordelingsanordningen 12 blir de jevnt tilført langs den aksiale utstrekning av det første rulleparet 16. Flisene som kommer inn i fordelingsanordningen 12 kan komme fra et tidligere siktetrinn, og omfatter bare de flisene som er for store som har blitt atskilt i et tidligere siktetrinn, eller hele flisstrømmen til en fibermasseoperasjon kan prosesseres gjennom apparatet i henhold til den foreliggende oppfinnelsen. I nok en utførelse kan det være ønskelig å separere kun de flisene som er for små fra hovedstrømmen, og deretter behandle både for store flis og flis med aksepterbar størrelse i det foreliggende apparatet.

En vesentlig fordel med den foreliggende oppfinnelsen er at den beskrevne utførelse av rulleoverflata vesentlig minimaliserer og faktisk eliminerer de velkjente problemene med flis som ikke blir trukket mellom rullene, men som istedet, særlig med for alt for store flis, rir over rullene. Således kan store flis-volum føres gjennom det foreliggende apparatet og muliggjøre prosessering av hele flisstrømmen i fibermølla, og selv med mulighet for å eliminere behovet for utsikting av for store flis. Dersom både aksepterte og for store flis kan føres gjennom apparatet, er det unødvendig å separere de større flisene for separat behandling. De små og de godtagbare flisene vil ved korrekt innbyrdes avstandsjustering av rullene passere gjennom anordningen hovedsakelig ubehandlet, mens kun de flisene som er for store blir brutt opp. Etter behandling vil imidlertid de aksepterbare flisene og de for store flisene oppføre seg likt i fibermasseprosessen.

Fra fordelingsanordningen 12 kommer flisene inn i området over rulleparet. Rullene kan drives separat, og posisjonene kan kontrolleres slik at de er samordnet til topp-i-bunn orientering slik som vist i figur 4. Alternativt er det i noen prosesser og for visse typer treflis ønskelig å kontrollere rullenes orientering i et topp-til-topp arrangement som vist i figur 5. I andre prosesser hvor det er ønskelig med en betydelig sammenpresning i tillegg til oppbrytning, eller hvor den akseptable flistykkelsen er ganske tynn, kan det være ønskelig med et tett inngrep i topp-i-bunn arrangementet, som vist i figur 6. I andre operasjoner, særlig hvor krafttilførselen til apparatet skal minimaliseres så mye som mulig, blir bare en rulle i hvert rullepar drevet og hvor den andre løper. Ettersom flisene nærmer seg rullene og blir klemt mellom disse, blir den løpende rullen drevet av den drevne rullen gjennom den drivende forbindelse som etableres av treflisene som presses mellom disse.

Ettersom flis føres mellom rulleparet, har flisene en tendens til å sprekke opp eller deles parallelt med fibrenes orientering i flisen, uavhengig av flisens orientering. Dette er faktum enten flisen passerer mellom rullene på langs eller sidelengs.

Når topp-i bunn orienteringen, som vist i figurene 4 og 6, blir brukt, sammen med pyramideformete framspring med innbyrdes avstand lik 12.7 mm og med en høyde på omlag 6 mm, vil sprekkene som dannes i flisene opptre omlag hver sjette millimeter. Denne avstanden mellom sprekkene som dannes tilsvarer generelt den typisk akseptable flistykkelse i fibermasse-operasjoner. Ved oppbrytning av flisene blir det dannet åpninger i de større overflatene av flisene for å behjelpe væskepenetrering. I tillegg til ethvert fibertap som kan resultere ved pressning, blir væskepenetrering fremmet ved de aktuelle fysiske åpningene som dannes av sprekkene. Fortregning av materialet nær sprekken er generelt større for tykkere flis enn for tynnere flis, og således blir åpningen for væskepenetrering mindre hindret for tykkere flis enn for tynnere flis, for derved å utjevne hastighetene for væskpenetrering i de tykkere og i de tynnere flisene. På grunn av at rullene er distansert fra hverandre, blir ikke flisens kjerne fortrengt selv med svært tykke flis, selv om overflatefortrengning nær sprekkene kan være betydelig og den generelle formen av flisen kan endres litt, vil flisens helhet ikke ødelegges, og flisen forblir helt uten dannelse av pinner, støv eller brutte flis.

Når et flertall vertikalt arrangerte rullepar blir brukt, som vist i figurene 1 og 2, kan det være en fordel å anvende gradvis minkende ruUeavstand i de nedre rulleparene. På denne måten vil flisene som er alt for store presses sammen og/eller brytes opp av de øvre rullene, hvor de akseptable og de minimalt overdimensjonerte flisene passerer gjennom. Etterfølgende rullepar vil videre behandle de overdimensjonerte flisene og behandle de minimalt overdimensjonerte.

Laboratoirestudier av fibermasse har blitt utført på flis behandlet gjennom et enkelt rullepar i henhold til den foreliggende oppfinnelsen hvor framspringene på de tilstøtende rullene var anbrakt som vist i figur 6. Som kontroll ble én prøve ikke behandlet, og andre prøver ble kuttet med vanlige kutteteknikker og flistykkelser.

Flere ulike prøver ble behandlet i et destruktureringsapparat for treflis i henhold til den foreliggende oppfinnelsen. Flere prøver ble behandlet med hva som betegnes en "mild behandling" og andre ble behandlet med "hard behandling". I den milde behandlingen var avstanden mellom framspringene i området hvor framspringene fra hver rull var på sitt tetteste seks millimeter. I den harde behandlingen var avstanden ved det nærmeste punktet mellom framspring på separate ruller tre millimeter. Tabell 1 nedenfor gir et sammendrag av karakteristikker for de ulike prøvene som det ble utført fibermasse-studier på.

Prøvene ble fraksjonert i et flis-klassifiseringsapparat av typen Rader Companies CC200. Prøver ble inndelt i støv/finflis som kunne passere gjennom et 3 mm rundt hull; pinner med tykkelse 0-2 mm; aksepterbare flis med tykkelse 2-8 mm; samlet tykkelse større enn 8 mm; og samlet tykkelse over 14 mm. Tabell 2 gir et sammendrag av tykkelseskarakteristikkene for hver prøve.

I alle prøvene bortsett fra de hvor de overdimensjonerte flisene ble kuttet, var femti prosent eller mere av flisene i hver prøve større enn den etablerte akseptable maksimale tykkelse på 8 mm. Flere prøver inkluderte høye prosenter med flis med stor tykkelse større enn 14 mm.

Prøvene ble kokt i en satsvis laboratoriekoker ved bruk av kraft-kokeprosessen. Flere prøver ble kokt i separate satser ved to forskjellige kokebetingelser. En sats ble kokt ved bruk av 15%/18% blanding av flis fra prøvene 3 og 4. Fibermasse-betingelsene som ble brukt for hver sats og flisprøve-typen er beskrevet under i tabell 3.

Styrke-egenskapene for fibermassen ble beregnet etter raffinering av de kokte fibermassene ved 3000 omdreininger, tabell 4 viser disse resultatene.

Som det framgår av tabell 4 var bruddlengden og styrken hovedsakelig upåvirket av den foreliggende flisbryteprosessen. Både kuttete og brutte/pressete flis ga tilsvarende styrkekarakteristikker. Rivning, styrke og mullen var imidlertid lavere for de brutte flisene. Den reduserte rivning ble realisert i hele det undersøkte frihetsområdet, med minst rivning fra de hardest behandlete flisene. Når blandet med kuttete flis var imidlertid den resulterende rivning fra fibermasser kombinert ved prøve 3 og 4 høyere enn for kuttete flis (prøve 4). Følgelig bør blandinger av brutte flis og vanlige flis være akseptabelt i fiberprosesser.

Med hensyn til utbytte inneholdt fibermasse fra flis behandlet med et apparat i henhold til den foreliggende oppfinnelsen minimale skrapmengder og vesentlig mindre skrapmengder enn fibermasse fra de kuttete flisene. Det totale utbyttet ut fra kokeren var imidlertid noe lavere for flisene som ble prosessert i henhold til den

Claims (12)

1. foreliggende oppfinnelsen; dette er imidlertid antatt å være av mindre betydning når en sammenlikner utbytteprosenten av akseptable fibre. Det kan ses at den foreliggende oppfinnelsen anviser et apparat for behandling av overdimensjonerte flis som gir akseptabel anvendbar fibermasse med tilsvarende karakteristikker som fibermasse framskaffet fra flis med akseptabel størrelse. På samme tid reduserer apparatet i henhold til den foreliggende oppfinnelsen dannelse av finflis/støv og skrap-fibre betydelig, sammenliknet med flis som er behandlet med vanlige kutteteknikker eller fibermasse framskaffet fra ubehandlete flis. Den enkle drift av den foreliggende oppfinnelsen gir fordeler framfor fliskuttere som krever hyppigere justering for å sikre god drift. Patentkrav 1. Apparat for destrukturering av treflis, omfattende første og andre ruller (40,42 eller 50,52) anbrakt for roterende drift hovedsakelig parallelt med hverandre, og distansert fra hverandre i en forutbestemt avstand for utøving av presskraft på treflis som passerer mellom disse,

   midler (12) for tilførsel av treflis (14) til første og andre ruller (40,42 eller 50,52) og for fordeling av treflisene langs den aksiale utstrekning av første og andre ruller (40,42 eller 50,52), hvorved minst en av de første og andre rullene (40,42 eller 50,52) er forbundet med midler (62) for å rotere denne om sin lengdeakse, og minst en av rullene har ei aggresivt formet rulleoverflate (100) omfattende en matrise av utadragende atskilte framspring,karakterisert ved at framspringene har en høyde generelt ekvivalent med den søkte flistykkelse, slik at flisene destruktureres primært i en retning parallelt med flisfibrene ettersom presskraft utøves på disse når flisene passerer mellom første og andre rulle.
2. 2. Apparat ifølge krav 1,karakterisert ved at den andre rullen som eventuelt ikke tvinges til å rotere er opplagret i lagre (60) slik at den kan rotere fritt i disse, eller at begge rullene tvinges til å rotere om sin lengdeakse.
3. 3. Apparat ifølge krav 1,karakterisert ved at overflata av både første og andre rulle er aggressivt formet for å forårsake at flisene brytes opp ved utøvelse av presskraft på disse når flisene passerer mellom første og andre rulle.
4. 4. Apparat ifølge krav 3,karakterisert ved at den aggressivt formete overflata av første og andre rulle omfatter ei matrise av pyramideformete, fortrinnsvis radielt rettede framspring (100) på rulleoverflata.
5. 5. Apparat ifølge krav 4,karakterisert ved at de pyramideformete framspringene (100) er anbrakt umiddelbart inntil hverandre.
6. 6. Apparat ifølge krav 4,karakterisert ved at rotasjonen av hver av de første og andre rullene om sine respektive lengdeakser er regulert, og at rullene er samordnet slik at de pyramideformete framspringene (100) er orientert i et generelt topp(106)-til-topp(106)-forhold i området hvor den første rullen er nærmest den andre rullen.
7. 7. Apparat ifølge krav 4,karakterisert ved at rotasjonen av hver av den første og andre rullen om sine respektive lengdeakser er regulert og at rullene er samordnet slik at de pyramideformete framspringene (100) er orientert i et generelt topp(106)-til-bunn(102,104) -forhold i området hvor den første rullen er nærmest den andre rullen.
8. 8. Apparat ifølge krav 4,karakterisert ved at rullene er anbrakt tilstrekkelig nær hverandre til at de pyramideformete framspringene (100) på en rulle griper inn i de pyramideformete framspringene (100) på den andre rullen.
9. 9. Apparat ifølge krav 4,karakterisert ved at de pyramideformete framspringene (100) er minst 5 mm høye, målt fra toppen (106) av et framspring til bunnen (108) av et framspring.
10. 10. Apparat ifølge krav 1, særlig for å løsne fiber i treflis ved å føre i det minste de overdimensjonerte flisene mellom tett-drevne ruller for å utøve presskraft på flisene, hvorved minst en av rullene (40,42; 50,52) har ei svært aggresivt profilert overflate (100) omfattende en matrise av generelt radial-rettede atskilte framspring for oppbryting av flisene som passerer mellom rullene, hvilke framspring er distansert fra hverandre for å etablere sprekker i flisene,karakterisert ved at sprekkene er distansert fra hverandre i en avstand generelt ekvivalent med den søkte flistykkelse, hvilke sprekker er atskilte åpninger i flisoverflata dannet i flisens tykkelsesdimensjon og generelt parallelt med fiberretningen.
11. 11. Apparat ifølge et av kravene 4 til 10,karakterisert ved at de pyramideformete framspringene (100) har en innbyrdes avstand på omlag 12.7 mm.
12. 12. Apparat ifølge krav 1,karakterisert ved at de pyramideformete framspringene (100) er framkommet ved kutting av parallelle fordypninger (102) i omkretsen av den enkelte rulle og parallelle aksial-rettede fordypninger (104), for således å resultere i en matrise av pyramideformete framspring (100) bestående av det gjenværende rune-materialet etter kutting.