NO177021B - Process for achieving improved oil recovery using microorganisms - Google Patents

Process for achieving improved oil recovery using microorganisms Download PDF

Info

Publication number
NO177021B
NO177021B NO883438A NO883438A NO177021B NO 177021 B NO177021 B NO 177021B NO 883438 A NO883438 A NO 883438A NO 883438 A NO883438 A NO 883438A NO 177021 B NO177021 B NO 177021B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
spores
cells
zones
oil
injected
Prior art date
Application number
NO883438A
Other languages
Norwegian (no)
Other versions
NO883438D0 (en
NO883438L (en
NO177021C (en
Inventor
Richard S Silver
William G Moon
Pamela M Bunting
William P Acheson
Original Assignee
Chevron Res
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Chevron Res filed Critical Chevron Res
Priority to NO883438A priority Critical patent/NO177021C/en
Publication of NO883438D0 publication Critical patent/NO883438D0/en
Publication of NO883438L publication Critical patent/NO883438L/en
Publication of NO177021B publication Critical patent/NO177021B/en
Publication of NO177021C publication Critical patent/NO177021C/en

Links

Landscapes

  • Purification Treatments By Anaerobic Or Anaerobic And Aerobic Bacteria Or Animals (AREA)

Description

Denne oppfinnelse angår en fremgangsmåte for å forbedre oljeutvinningen fra petroleumforekomster under anvendelse av mikroorganismer. Ved fremgangsmåten benyttes en spesifikk bakteriestamme for å tette soner med stor gjennomtrengelighet, hvorved virkningsgraden ved vannflømming økes som følge av at strømningen omdirigeres til oljebærende soner med mindre gj ennomtrengelighet. This invention relates to a method for improving oil recovery from petroleum deposits using microorganisms. In the method, a specific strain of bacteria is used to seal zones with high permeability, whereby the efficiency of waterflooding is increased as a result of the flow being redirected to oil-bearing zones with less permeability.

Petroleum som finnes i undergrunnsreservoirer, bringes opp til overflaten på en rekke forskjellige måter. En av de vanligste forestillinger når det gjelder oljeutvinning, er forestillingen om oljekilden som "springer frem fra jorden". Som følge av endringer i arten av oljereservene og økonomiske hensyn og miljøvernhensyn er "oljekilden" noe som hører forti-den til. Overflatepumper, som man ofte kan se, tilveiebringer ofte den løfteenergi som er nødvendig for å bringe oljen til overflaten fra de reservoirer hvor trykket er utilstrekkelig. Dessuten kan overflatepumpene være koblet sammen med pumper som er anordnet under overflaten, og som gir sitt bidrag til å løfte opp oljen. Imidlertid kommer det et tidspunkt i mange oljebærende formasjoners liv da reservoirtrykket og pumpean-ordningene er utilstrekkelige til å overvinne oljens viskosi-tet og formasjonens kapillarkrefter. På dette tidspunkt blir teknikker for assistert oljeutvinning (EOR = Enhanced Oil Recovery) aktuelle for å utvinne ytterligere mengder olje Petroleum found in underground reservoirs is brought to the surface in a number of different ways. One of the most common notions when it comes to oil extraction is the notion of the oil well "springing forth from the earth". As a result of changes in the nature of the oil reserves and economic and environmental considerations, the "oil source" is a thing of the past. Surface pumps, as can often be seen, often provide the lifting energy necessary to bring the oil to the surface from the reservoirs where the pressure is insufficient. In addition, the surface pumps can be connected to pumps which are arranged below the surface, and which contribute to lifting up the oil. However, there comes a time in the life of many oil-bearing formations when the reservoir pressure and pumping arrangements are insufficient to overcome the viscosity of the oil and the capillary forces of the formation. At this point, techniques for assisted oil recovery (EOR = Enhanced Oil Recovery) become relevant to extract additional amounts of oil

som ikke kan bringes til overflaten på den ovenfor beskrevne måte. which cannot be brought to the surface in the manner described above.

Modne petroleumreservoarer blir således ofte underkas-tet vannflømming for å øke oljeutvinningen. Når det foreligger en heterogen gjennomtrengelighetsprofil, sveiper imidlertid vannstrømmen dårlig over de mindre gjennomtrengelige soner. Med uttrykket "profilmodifisering" forstås tradisjonelt den forbedring av effektiviteten ved vannflømming som vanligvis oppnås ved injeksjon av oppløselige, tverrbindbare polymerer og et tverrbindingsmiddel. Den injiserte polymer trenger selektivt inn i de sterkt gjennomtrengelige, utvannede "tyvsoner", hvor den herdner til en uoppløselig, tverrbundet gel, slik at vannstrømmen kanaliseres til de tettere, oljebærende soner. Mature petroleum reservoirs are thus often subjected to waterflooding to increase oil recovery. However, when there is a heterogeneous permeability profile, the water flow sweeps poorly over the less permeable zones. By the expression "profile modification" is traditionally understood the improvement of the efficiency of waterflooding which is usually achieved by injection of soluble, crosslinkable polymers and a crosslinking agent. The injected polymer selectively penetrates the highly permeable, dewatered "thief zones", where it hardens into an insoluble, cross-linked gel, channeling the water flow to the denser, oil-bearing zones.

Betegnelsen "EOR" spenner imidlertid over et bredt spektrum av teknikker og innretninger som benyttes for å utvinne de siste rester av olje fra oljereservoaret. Det finnes innretninger og metoder for: dampinjeksjon, vanninjeksjon, gassdriving, emulgering, injeksjon av tettemidler, osv. En "innretning" som er i stand til å avstedkomme mange av disse operasjoner, er en mikroorganisme, spesielt en bakterie. However, the term "EOR" covers a wide spectrum of techniques and devices used to extract the last remnants of oil from the oil reservoir. There are devices and methods for: steam injection, water injection, gas driving, emulsification, injection of sealants, etc. A "device" capable of carrying out many of these operations is a microorganism, especially a bacterium.

Ideen med å benytte bakterier for å øke eller forbedre oljeutvinningen er ikke ny. Mange laboratorieundersøkel-ser er blitt utført, og mange feltforsøk er blitt utført både i USA og andre steder, se generelt J. Davis, Petroleum Microbiology (1967) og rapporter samlet i J.E. Zajic et al., Microbes and Oil Recovery, Bioresource Publications, El Paso The idea of using bacteria to increase or improve oil recovery is not new. Many laboratory studies have been conducted, and many field trials have been conducted both in the United States and elsewhere, see generally J. Davis, Petroleum Microbiology (1967) and reports collected in J.E. Zajic et al., Microbes and Oil Recovery, Bioresource Publications, El Paso

(1985). Det er blitt holdt flere tekniske kongresser viet utelukkende mikrobielt assistert oljeutvinning (MEOR = Microbial Enhanced Oil Recovery). Deler av den tidligere litteratur utgjøres av anekdotiske beretninger eller mangelfullt kontrollerte undersøkelser, som har resultert i en skeptisk holdning til teknologien, se også D. Hitzman, Petroleum Microbiology and the History of its Role in Enhanced Oil Recovery, Proe. Int'l. Conf. on Micro. Enh. Oil. Ree, s. 162, (May 16-21, 1982), og E. Donaldson et al., There are Bugs in My Oil Well, Chemtech, s. 602 (okt. 1985). (1985). Several technical congresses have been held exclusively devoted to microbially assisted oil recovery (MEOR = Microbial Enhanced Oil Recovery). Parts of the previous literature consist of anecdotal accounts or poorly controlled investigations, which have resulted in a skeptical attitude towards the technology, see also D. Hitzman, Petroleum Microbiology and the History of its Role in Enhanced Oil Recovery, Proe. Int'l. Conf. on Micro. Enh. Oil. Ree, p. 162, (May 16-21, 1982), and E. Donaldson et al., There are Bugs in My Oil Well, Chemtech, p. 602 (Oct. 1985).

Prinsippet bakenom MEOR er basert på den kjensgjerning at mikrober kan frembringe de fleste av de midler som for tiden anvendes ved kjemisk EOR, dvs. vannoppløselige polymerer, overflateaktive midler, ko-overflateaktive midler og oppløsningsmidler som f.eks. ethanol og aceton, se M. Singer, Microbial Biosurfactants i Zajic, Microbes and Oil Recovery og US patentskrifter nr. 4 552 261, 2 807 570 og 2 660 550. Enkelte mikrobielt produserte produkter, f.eks. xanthan-biopolymer, anvendes nu kommersielt for EOR. Slik anvendelse er avhengig av at det mikrobielle produkt er kostnadseffektivt sammenlignet med konkurrerende produkter som ikke er fremstilt mikrobielt, f.eks. xanthan sammenlignet med polyacrylamid. I den foreliggende patentsøknad refererer betegnelsen "MEOR" seg til prosesser som involverer anvendelse in situ av mikrobielle prosesser, mens betegnelsen vanligvis utelukker EOR-prosesser hvor det bare benyttes kjemiske produkter som er fremstilt i et fermenteringsanlegg. The principle behind MEOR is based on the fact that microbes can produce most of the agents currently used in chemical EOR, i.e. water-soluble polymers, surfactants, co-surfactants and solvents such as e.g. ethanol and acetone, see M. Singer, Microbial Biosurfactants in Zajic, Microbes and Oil Recovery and US Patent Nos. 4,552,261, 2,807,570 and 2,660,550. Certain microbially produced products, e.g. xanthan biopolymer, is now used commercially for EOR. Such application is dependent on the microbial product being cost-effective compared to competing products that are not produced microbially, e.g. xanthan compared to polyacrylamide. In the present patent application, the term "MEOR" refers to processes involving the in situ application of microbial processes, while the term usually excludes EOR processes where only chemical products produced in a fermentation plant are used.

Den spesifikke anvendelse av mikroorganismer ved EOR The specific use of microorganisms in EOR

i henhold til oppfinnelsen består i deres anvendelse for se-lektiv tetting av soner med stor gjennomtrengelighet (dvs. tyvsoner) i petroleumréservoirer. Når vanninjeksjon benyttes for utvinning av olje, injiseres vannet ned i en injeksjons-brønn for å drive eventuell olje ut av formasjonen, slik at den kan utvinnes gjennom en produksjonsbrønn. Vannet skyver oljen ut av de små mellomrom og porer i bergartene, men det skyver først oljen ut av de større åpninger og porer (dvs. soner med større gjennomtrengelighet) og etterlater de mindre åpne områder fortsatt fylt med olje. Da petroleum er blitt dannet i lagdelte, sedimentære avsetninger, er det vanligvis tilstede flere distinkte lag av oljebærende sand langs en oljebrønns vertikale profil. De forskjellige lag kan variere sterkt med hensyn til gjennomtrengelighet og porøsitet og med hensyn til andre egenskaper. Da en vannstrøm naturligvis vil søke seg til den sone som frembyr minst motstand (eller som har størst gjennomtrengelighet), kan soner med liten gjennomtrengelighet bli forbigått. Etter en tid blir den utvinn-bare olje "vannet ut" av sonene med stor gjennomtrengelighet, mens stripene med liten gjennomtrengelighet fortsatt inneholder betydelige mengder utvinnbar olje. "Profilmodifisering" gir en mulighet for å utvinne restoljen fra disse soner med liten gjennomtrengelighet. Den teknologi som for tiden anvendes, involverer injeksjon av vannoppløselige polymerer, som selektivt trenger inn i sonene med stor gjennomtrenglighet. Kationiske tverrbindingsmidler, nemlig Cr<+3>, Ti<+4> eller Al<+3>, som holdes i oppløsning ved hjelp av et kompleksdannende mid-del (nemlig citrat) eller som følge av sin oxydasjonstilstand, ko-injiseres med polymeren eller innføres etter polymeren, according to the invention consists in their application for selective sealing of zones with high permeability (ie thief zones) in petroleum reservoirs. When water injection is used to extract oil, the water is injected into an injection well to drive any oil out of the formation, so that it can be extracted through a production well. The water pushes the oil out of the small spaces and pores in the rocks, but it first pushes the oil out of the larger openings and pores (ie zones of greater permeability) and leaves the smaller open areas still filled with oil. As petroleum has formed in layered, sedimentary deposits, several distinct layers of oil-bearing sand are usually present along the vertical profile of an oil well. The different layers can vary greatly with regard to permeability and porosity and with regard to other properties. As a water flow will naturally seek the zone that offers the least resistance (or that has the greatest permeability), zones with low permeability can be bypassed. After some time, the recoverable oil is "watered out" of the zones of high permeability, while the strips of low permeability still contain significant amounts of recoverable oil. "Profile modification" provides an opportunity to extract the residual oil from these zones with low permeability. The technology currently used involves the injection of water-soluble polymers, which selectively penetrate the zones of high permeability. Cationic cross-linking agents, namely Cr<+3>, Ti<+4> or Al<+3>, which are kept in solution by means of a complexing agent (namely citrate) or as a result of their oxidation state, are co-injected with the polymer or introduced after the polymer,

se US patentskrift nr. 4 552 217. Etter hvert som polymeren gradvis tverrbindes og gelererer til en vannuoppløselig tredi-mensjonal matriks i sonene med stor gjennomtrengelighet, kanaliseres vannstrømmen inn i soner med liten gjennomtrengelighet, hvorved oljeutvinningen økes. Det er visse problemer see US Patent No. 4,552,217. As the polymer gradually cross-links and gels into a water-insoluble three-dimensional matrix in the zones of high permeability, the water flow is channeled into zones of low permeability, whereby oil recovery is increased. There are certain problems

forbundet med metodene for profilmodifisering ved hjelp av polymerer som tverrbindes. Slike polymerer er relativt kostbare, de kan nedbrytes når de utsettes for skjærkrefter under injiseringen ved brønnhodet, og de kan komme til å ikke trenge tilstrekkelig godt igjennom før de danner en gel. Derfor kan bruk av mikroorganismer vise seg å være gunstig ved profilmodifisering, idet den eliminerer noen av disse problemer. associated with the methods of profile modification by means of cross-linking polymers. Such polymers are relatively expensive, they can degrade when subjected to shear forces during injection at the wellhead, and they may not penetrate well enough before forming a gel. Therefore, the use of microorganisms may prove beneficial in profile modification, eliminating some of these problems.

I likhet med andre metoder er bruken av mikrober for Like other methods, the use of microbes is for

å tette soner med stor gjennomtrengelighet ikke i og for seg ny. Noen tidlige forskere er nevnt i J. Davis, "Petroleum Microbiology" (1967), og av mer nylig publisert litteratur kan nevnes US patentskrift nr. 4 558 739 og D. Revus, A. Study of Reservoir Selective Plugging Utilizing In Situ Growth of Bacteria to Improve Volumetric Sweep Efficiency, Masters The-sis, Univ. of Oklahoma (1982), P. Kalish et al., The Effeet of Bacteria on Sandstone Permeability, 16 Jour. Pet. Tech. sealing zones with high permeability is not in itself new. Some early researchers are mentioned in J. Davis, "Petroleum Microbiology" (1967), and more recently published literature includes US Patent No. 4,558,739 and D. Revus, A. Study of Reservoir Selective Plugging Utilizing In Situ Growth of Bacteria to Improve Volumetric Sweep Efficiency, Masters Thesis, Univ. of Oklahoma (1982), P. Kalish et al., The Effect of Bacteria on Sandstone Permeability, 16 Jour. Pet. Tech.

805 (July 1964), og C. Brierly et al., Investigation of Mic-robially Induced Permeability Loss During In-Situ Leaching, Bureau of Mines (NTIS Publication) (April 1982). I disse pu-blikasjoner benyttes mikrober på forskjellige måter for å forbedre oljeutvinningen. Noen forskere har benyttet de bakterier som finnes naturlig i formasjonen og har ganske enkelt injisert næringsmidler ned gjennom borehullet for å stimulere veksten av bakteriene og tette formasjonen, se US patentskrift nr. 4 475 590 og L. Allison, Effect of Microorganisms on Permeability of Soil Under Prolonged Submergence, 63 Soil Science 439 (1947). Andre har injisert bakterier i borehullet og deretter injisert en næringsoppløsning. Noen av forskerne har basert seg på bakterienes biomasse for å oppnå tetting, mens andre har vist at eksopolymerer som dannes av bakteriene, 805 (July 1964), and C. Brierly et al., Investigation of Microbially Induced Permeability Loss During In-Situ Leaching, Bureau of Mines (NTIS Publication) (April 1982). In these publications, microbes are used in different ways to improve oil recovery. Some researchers have used the bacteria found naturally in the formation and have simply injected nutrients down the borehole to stimulate the growth of the bacteria and seal the formation, see US Patent No. 4,475,590 and L. Allison, Effect of Microorganisms on Permeability of Soil During Prolonged Submergence, 63 Soil Science 439 (1947). Others have injected bacteria into the borehole and then injected a nutrient solution. Some of the researchers have relied on the bacteria's biomass to achieve sealing, while others have shown that exopolymers formed by the bacteria,

er effektive med hensyn til å avstenge områder med stor gjennomtrengelighet . are effective in sealing off areas with high permeability.

. En annen faktor ved denne tettemetode er størrelsen . Another factor in this sealing method is the size

av organismen som injiseres. Små bakterier kan trenge inn i formasjonen langt lettere enn større bakterier. I dette øyemed kan sporene av forskjellige bakterier anvendes ved injeksjonen for å oppnå dypere inntrengning. Sporer trenger lettere inn of the organism being injected. Small bacteria can penetrate the formation far more easily than larger bacteria. To this end, the spores of different bacteria can be used during the injection to achieve deeper penetration. Spores penetrate more easily

i en reservoirformasjon og forblir i disse gjennomtrengelige soner, slik at når de ved hjelp av en næringsoppløsning sti-muleres til å vokse, vil de mer effektivt tette flere porer. in a reservoir formation and remain in these permeable zones, so that when they are stimulated to grow by means of a nutrient solution, they will more effectively clog more pores.

Andre problemer knytter seg til de næringsoppløsninger som benyttes i henhold til kjent teknikk. Eksempelvis hers-ker der nede i brønnhullet i et petroleumreservoir betingelser som representerer begrensninger for mikroorganismer. Nærmere bestemt har stedegent vann i mange formasjoner høye konsentra-sjoner av salt (NaCl), jordalkalimetallioner (Ca<+2>, Mg+2 , Ba<+2>) og tungmetallioner. Slike ioner kan danne uoppløselige utfelninger med mange av standardbestanddelene i næringsmedier for bakterier. Disse utfelninger kan tette brønnhullet og hindre injeksjon av celler eller næringsmedier. Dessuten virker noen av disse ioner hemmende eller toksiske på mikrobe-celler, og enkelte (f.eks. Ca<+2>) hemmer produksjonen av mikrobiell biopolymer. Bakteriene og næringsmediet som injiseres gjennom borehullet, må kunne motstå disse ioner, dersom de skal kunne virke etter hensikten. Other problems relate to the nutrient solutions used according to known techniques. For example, down in the wellbore in a petroleum reservoir there are conditions that represent limitations for microorganisms. More specifically, native water in many formations has high concentrations of salt (NaCl), alkaline earth metal ions (Ca<+2>, Mg+2 , Ba<+2>) and heavy metal ions. Such ions can form insoluble precipitates with many of the standard constituents of nutrient media for bacteria. These deposits can clog the well hole and prevent the injection of cells or nutrient media. Moreover, some of these ions have an inhibitory or toxic effect on microbial cells, and some (eg Ca<+2>) inhibit the production of microbial biopolymer. The bacteria and nutrient medium injected through the borehole must be able to resist these ions, if they are to be able to work as intended.

Miljøet nede i borehullet er vanligvis anaerobt og ulikt det sterkt oxygenholdige miljø ovenfor. For å kunne overleve og formere seg i begge miljøer må en bakterie enten være skjermet mot oxygen (hvilket kan være vanskelig og kost-bart) eller kunne tåle forholdene (f.eks. ved at den er en valgfri anaerob bakterie). [Bakterier kan generelt inndeles i tre kategorier etter deres evne til å utnytte og tåle oxygen: (1) nødtvungent aerobe bakterier, som krever molekylært oxygen for å kunne vokse, (2) nødtvungent anaerobe bakterier, for hvilke molekylært oxygen virker toksisk og (3) faktultativt anaerobe bakterier, som kan vokse både i nærvær av og i fravær av atmosfærisk oxygen. Blant bakteriene i de tre kategorier synes faktultativt anaerobe bakterier å være de best egnede kandidater for MEOR, da de er i stand til å overleve mens de utsettes for luft under lagring og injeksjon, samtidig som de har evne til å vokse godt under anaerobe betingelser. ] The environment down the borehole is usually anaerobic and unlike the highly oxygenated environment above. In order to survive and reproduce in both environments, a bacterium must either be shielded from oxygen (which can be difficult and expensive) or be able to withstand the conditions (e.g. by being a facultative anaerobic bacterium). [Bacteria can generally be divided into three categories according to their ability to utilize and tolerate oxygen: (1) obligately aerobic bacteria, which require molecular oxygen in order to grow, (2) obligately anaerobic bacteria, for which molecular oxygen is toxic and (3) ) facultatively anaerobic bacteria, which can grow both in the presence and in the absence of atmospheric oxygen. Among the bacteria in the three categories, facultatively anaerobic bacteria appear to be the most suitable candidates for MEOR, as they are able to survive while exposed to air during storage and injection, while also having the ability to grow well under anaerobic conditions. ]

Den viktigste bestanddel, dvs. bakteriene, må av og til velges for de helt bestemte betingelser som råder i et reservoir. Også næringsoppløsningen vil måtte tilpasses både bakteriene og reservoiret i hvilket den vil bli injisert. Alle disse forhold må taes hensyn til i en totalvurdering The most important component, i.e. the bacteria, sometimes has to be chosen for the very specific conditions that prevail in a reservoir. The nutrient solution will also have to be adapted to both the bacteria and the reservoir into which it will be injected. All these conditions must be taken into account in an overall assessment

for at man skal kunne oppnå det ønskelige resultat ved tetting av formasjonens tyvsoner. in order to be able to achieve the desired result by sealing the formation's thief zones.

Med den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes det nå en fremgangsmåte for å oppnå forbedret oljeutvinning ved å forbedre sveipeeffektiviteten av en vannflømming gjennom et oljeproduserende reservoar som har soner med relativt stor gjennomtrengelighet og inneholder stedegent saltvann, hvilken fremgangsmåte er kjennetegnet ved at man: tilbereder en suspensjon av bakteriesporer og/eller -celler av en biologisk ren stamme av Bacillus licheniformis, NRRL nr. B-18178, og/eller av en biologisk ren stamme av Bacillus licheniformis. NRRL nr. B-18179, With the present invention, there is now provided a method for achieving improved oil recovery by improving the sweep efficiency of a waterflood through an oil-producing reservoir which has zones of relatively high permeability and contains native salt water, which method is characterized by: preparing a suspension of bacterial spores and/or cells of a biologically pure strain of Bacillus licheniformis, NRRL No. B-18178, and/or of a biologically pure strain of Bacillus licheniformis. NRRL No. B-18179,

injiserer suspensjonen i et oljeproduserende reservoar hvor sporene og/eller cellene kan plassere seg i soner med relativt stor gjennomtrengelighet, injects the suspension into an oil-producing reservoir where the spores and/or cells can locate in zones of relatively high permeability,

bringer sporene og/eller cellene i kontakt med en næringsoppløsning for å bringe dem til å tette sonene med relativt stor gjennomtrengelighet, hvilken næringsoppløsning inneholder polyfosfat som kilde for fosfatnæringsmedium, og bringing the spores and/or cells into contact with a nutrient solution to cause them to plug the zones of relatively high permeability, which nutrient solution contains polyphosphate as a source of phosphate nutrient medium, and

fører et flømmemiddel inn i sonene med stor gjennomtrengelighet etter at sporene og cellene har forårsaket tetting av sonene, slik at flømmemidlet kan skyve ut olje som befinner seg i reservoaret. introduces a flow agent into the zones of high permeability after the grooves and cells have caused sealing of the zones, so that the flow agent can push out oil that is in the reservoir.

Med den foreliggende mikrobielle fremgangsmåte forbedres sveipeeffektiviteten mer effektivt enn det vanligvis er mulig med injisert polymer eller med de tidligere kjente fremgangsmåter hvor det utnyttes mikroorganismer. Det er nu blitt isolert stammer av bakterier fra saltoppløsningssedimenter som er halogentolerante (i stand til å leve i et miljø med moderat saltgehalt), sporedannende, thermotolerante (i stand til å leve innenfor et bredt temperaturområde), biopolymerdannende, fakultativt anaerobe bakterier, hvilket vil si at de kan vokse og danne en viskøs biopolymer inne i et petroleumreservoir. Når sporer av disse bakterier, som er blitt forbehandlet i henhold til de her beskrevne nye teknikker, injiseres sammen med den spesielt sammensatte næringsoppløsning som her beskrives, trenger de selektivt inn i soner med større gjennomtrengelighet. Etter sporedannelse og vekst gir deres biomasse og eksopolymeren (den polymer som utsondres til cellens utside) som dannes in situ, den ønskede profilmodifisering. Effektiviteten er bedre enn for injiserte polymerer, fordi den ikke-viskøse sporesuspensjon har bedre inntrengningsevne, og fordi kjemi-kaliene koster en tiendedel av polymerene. Da polymeren dannes in situ, skjer det ingen nedbrytning under lagring eller som følge av innvirkningen av skjærkrefter under injeksjonen. With the present microbial method, the sweeping efficiency is improved more effectively than is usually possible with injected polymer or with the previously known methods where microorganisms are utilized. Strains of bacteria have now been isolated from saline sediments that are halogen-tolerant (capable of living in an environment of moderate salinity), spore-forming, thermotolerant (capable of living within a wide temperature range), biopolymer-forming, facultatively anaerobic bacteria, which will say they can grow and form a viscous biopolymer inside a petroleum reservoir. When spores of these bacteria, which have been pretreated according to the new techniques described here, are injected together with the specially composed nutrient solution described here, they selectively penetrate into zones of greater permeability. After spore formation and growth, their biomass and the exopolymer (the polymer secreted to the outside of the cell) formed in situ provide the desired profile modification. The efficiency is better than for injected polymers, because the non-viscous spore suspension has better penetration, and because the chemicals cost one-tenth of the polymers. As the polymer is formed in situ, no degradation occurs during storage or as a result of the impact of shear forces during injection.

Med de nye teknikker som nu er utviklet for sporedannelse, injeksjon, utformning av medium og tverrbindingsmiddel og avlevering av tverrbindingsmidlet overvinnes problemer med hensyn til injiserbarhet, utfeining og regulering som har vært forbundet med de tidligere kjente metoder, og teknikken blir anvendbar og praktisk. Fig. 1 viser et eksempel på en kontinuerlig MEOR-test-enhet. Fig. 2 viser trykkresponsen for kumulativ tilsetning av næringsmedium på voksende celler i en kjerne. With the new techniques that have now been developed for spore formation, injection, design of medium and cross-linking agent and delivery of the cross-linking agent, problems with regard to injectability, refinement and regulation that have been associated with the previously known methods are overcome, and the technique becomes applicable and practical. Fig. 1 shows an example of a continuous MEOR test unit. Fig. 2 shows the pressure response for cumulative addition of nutrient medium to growing cells in a nucleus.

MEOR krever bruk av halogentolerante, faktultativt anaerobe bakterier, da det stedegne vann på de fleste olje-felter er saltholdig og ikke har noen oxygenspenning. Cellene må være thermofile (i stand til å vokse ved temperaturer over 5°C) eller "thermotolerante" (i stand til å vokse innenfor MEOR requires the use of halogen-tolerant, facultatively anaerobic bacteria, as the native water in most oil fields is saline and has no oxygen tension. The cells must be thermophilic (able to grow at temperatures above 5°C) or "thermotolerant" (able to grow within

et bredt temperaturområde innbefattende 40-55°C og å overleve utsettelse for temperaturer over 55°C), da petroleumreservoi-rer som oftest holder temperaturer innenfor dette temperaturområde. Cellene (eller sporer fra cellene) må ha liten størrelse og må være mobile (eller motile) slik at de kan trenge langt inn i den porøse bergart. De må ikke være kre-vende med hensyn til arten av næringsmedium, da laboratorie-dyrkningsmedier vil være altfor kostbare for bruk på et olje-felt, hvor det injiseres meget store volumer. Cellene må være i stand til å vokse og å danne det ønskede produkt under in-situ-betingelser med hensyn til pH, temperatur, tungmetall- a wide temperature range including 40-55°C and to survive exposure to temperatures above 55°C), as petroleum reservoirs most often maintain temperatures within this temperature range. The cells (or spores from the cells) must be small in size and must be mobile (or motile) so that they can penetrate far into the porous rock. They must not be demanding with regard to the nature of the nutrient medium, as laboratory culture media will be far too expensive for use in an oil field, where very large volumes are injected. The cells must be able to grow and to form the desired product under in-situ conditions with regard to pH, temperature, heavy metal

ionekonsentrasjon, osv. Skjønt enkelte oljeførende formasjoner er for varme, ugjennomtrengelige eller på annen måte ubeboelige for mikrober, finnes det mange innenfor et temperaturområde på 20-80°C som tillater tilstedeværelse og vekst av mikrober. Mikrober som benyttes for MEOR, må også være ikke-sykdomsfremkallende, og de må ikke danne dyre-eller plantetoksiner, da de kan komme til å bli injisert nær vannførende formasjonslag som tjener som vanntilførsels-kilde. ion concentration, etc. Although some oil-bearing formations are too hot, impermeable or otherwise uninhabitable for microbes, there are many within a temperature range of 20-80°C that allow the presence and growth of microbes. Microbes used for MEOR must also be non-pathogenic, and they must not form animal or plant toxins, as they may be injected close to water-bearing formation layers that serve as a source of water supply.

Skjønt mange mikrober er i stand til å utnytte hydrocarboner som eneste carbon- og energikilde, er alle kjente arter som er i stand til dette, aerobe mikrober, som krever molekylært oxygen for det innledende angrep på hydrocarboner. Dersom faktultativt anaerobe mikrober benyttes for MEOR, må det tilføres carbonkilder som ikke er av petroleum-opprinnelse. Med mindre det kan skapes hydrocarbonutnyttende anaerobe mikrober gjennom recombinante DNA-teknikker, må det være tilstede tilstrekkelige mengder metaboliserbare bestanddeler som ikke er hydrocarboner, i petroleumen. Egnede carbonsubstrater er billige carbohydrater, som f.eks. molasser og myse og eventuelt billige syntetiske produkter som f.eks. methanol. Nitrogen, fosfor og andre næringsmedier må også tilføres, dersom disse ikke er tilstede i carbonsub-stratet eller i bergarten. Næringsmidlene må tilføres på det ønskede tidspunkt da mikrobiell aktivitet ønskes, og tap eller absorpsjon av næringsmedier vil innebære økonomiske tap. Although many microbes are able to utilize hydrocarbons as the only carbon and energy source, all known species capable of this are aerobic microbes, which require molecular oxygen for the initial attack on hydrocarbons. If factually anaerobic microbes are used for MEOR, carbon sources that are not of petroleum origin must be added. Unless hydrocarbon-utilizing anaerobic microbes can be created through recombinant DNA techniques, sufficient amounts of metabolizable non-hydrocarbon constituents must be present in the petroleum. Suitable carbon substrates are cheap carbohydrates, such as molasses and whey and possibly cheap synthetic products such as methanol. Nitrogen, phosphorus and other nutrients must also be added, if these are not present in the carbon substrate or in the rock. The nutrients must be supplied at the desired time when microbial activity is desired, and loss or absorption of nutrients will entail economic losses.

Faktultativt anaerobe, halogenofile eller halogentolerante, thermotolerante bakterier kan anvendes for å oppnå profilmodifisering gjennom dannelse av eksopolymer og/eller vekst av celler inne i meget gjennomtrengelige bergarter, slik at bergartenes gjennomtrengelighet reduseres. Eksopolymeren danner i bergartens porer en uoppløselig masse som er motstandsdyktig mot bionedbrytning, nedbrytning som følge av skjærkrefter og thermisk nedbrytning. Ioniske tyerrbindingsmidler eller andre tverrbindingsmidler blir fortrinnsvis benyttet for å forbedre polymerens stabilitet in situ. Da imidlertid polymeren dannes in situ og ikke injiseres fra overflaten (i hvilket tilfelle vannoppløse-lighet er vesentlig), utgjør slike tverrbindingsmidler et valgfritt trekk ved oppfinnelsen. Factually anaerobic, halogenophilic or halogen-tolerant, thermotolerant bacteria can be used to achieve profile modification through exopolymer formation and/or growth of cells inside highly permeable rocks, so that the rock's permeability is reduced. The exopolymer forms in the pores of the rock an insoluble mass that is resistant to biodegradation, degradation as a result of shear forces and thermal degradation. Ionic cross-linking agents or other cross-linking agents are preferably used to improve the stability of the polymer in situ. However, since the polymer is formed in situ and not injected from the surface (in which case water solubility is essential), such cross-linking agents constitute an optional feature of the invention.

Sporene som injiseres, er tilstrekkelig små til at The spores that are injected are sufficiently small that

de kan trenge inn i soner med stor gjennomtrengelighet, men ikke i de oljeførende soner med liten gjennomtrengelighet. Sporene fremstilles ved dyrking av cellene i et sporedannende medium, slik at det fåes en sporekonsentrasjon på 10 9 sporer/ml. Den erholdte sporesuspensjon er stabil i lang tid og forbehandles (ved aldring, lysozym-behandling eller annen enzymbehandling) og filtreres for å fjerne cellerester og forbedre injiserbarheten. Sporesuspensjonen kan fortynnes i forholdet 1:1000 med næringsmedium eller saltoppløsning før injiseringen, slik at den injiserte sporekonsentrasjon blir på ca. 10 /ml. they can penetrate into zones with high permeability, but not into the oil-bearing zones with low permeability. The spores are produced by growing the cells in a spore-forming medium, so that a spore concentration of 10 9 spores/ml is obtained. The spore suspension obtained is stable for a long time and is pre-treated (by ageing, lysozyme treatment or other enzyme treatment) and filtered to remove cell debris and improve injectability. The spore suspension can be diluted in a ratio of 1:1000 with nutrient medium or salt solution before injection, so that the injected spore concentration is approx. 10/ml.

Bakteriene The bacteria

De utvalgte bakterier er blitt beskrevet i US The selected bacteria have been described in US

søknad EI-34A, som innlemmes heri ved henvisning. De utgjø-res av to stammer av Bacillus licheniformis (dubbet SLS-1 NRRL nr. B-18179 og Salton-1, NRRL nr. B-18178) og oppviser de følgende karakteristika: motilitet, fakultativ anaero-biase, eksopolymerdannelse, sporedannelse, thermotoleranse og halogentoleranse. De vil endre profilen for et petroleumreservoir som følge av sin egen masse og massen av deres eksopolymer, når de anbringes i soner med stor gjennomtrengelighet. Da de er motile, kan bakteriene trenge ytterligere inn i den gjennomtrengelige sone. application EI-34A, which is incorporated herein by reference. They consist of two strains of Bacillus licheniformis (dubbed SLS-1 NRRL No. B-18179 and Salton-1, NRRL No. B-18178) and exhibit the following characteristics: motility, facultative anaero-bias, exopolymer formation, spore formation, thermotolerance and halogen tolerance. They will change the profile of a petroleum reservoir as a result of their own mass and the mass of their exopolymer, when placed in zones of high permeability. As they are motile, the bacteria can penetrate further into the permeable zone.

Biopolymeren kan dannes i større mengder, dersom en av de følgende bestanddeler eller en blanding av slike tilsettes direkte til dyrkningsmediet: fosfat i form av tripolyfosfat, sitronsyre, Al+ (som aluminiumcitrat) eller ammoniumnitrat. Polyfosfat er en viktig bestanddel av det foretrukne medium, i form av et salt som f.eks. natrium-, kalium- eller ammonium-tripolyfosfat. The biopolymer can be formed in larger quantities, if one of the following components or a mixture of such is added directly to the culture medium: phosphate in the form of tripolyphosphate, citric acid, Al+ (as aluminum citrate) or ammonium nitrate. Polyphosphate is an important component of the preferred medium, in the form of a salt such as sodium, potassium or ammonium tripolyphosphate.

KONTINUERLIGE KJERNETESTER I BENKSKALA BENCH SCALE CONTINUOUS CORE TESTS

Automatisert kjerneprøveapparat Automated core testing apparatus

En automatisert laboratorieenhe/t i benkskala ble dre-vet kontinuerlig for kjerne-2-testing og testing i sammenpakket søyle for å teste gjennomførligheten av denne MEOR-me-tode. Et forenklet strømningsskjema for enheter er vist på fig. 1. Seks kjerneeksperimenter kan utføres samtidig og uavhengig av hverandre. Olje 4 og saltoppløsning 6, bakterier og næringsmedier 8 ble tilført gjennom separate mate-pumpesystemer (olje ble pumpet gjennom pumpe 10, og salt-oppløsning, bakterier og næringsmedier ble pumpet gjennom pumpe 12). Steril saltoppløsning 6, bakterieceller (eller An automated bench-scale laboratory unit was operated continuously for core-2 testing and packed-column testing to test the feasibility of this MEOR method. A simplified flow diagram for units is shown in fig. 1. Six core experiments can be performed simultaneously and independently of each other. Oil 4 and salt solution 6, bacteria and nutrient media 8 were supplied through separate feed pump systems (oil was pumped through pump 10, and salt solution, bacteria and nutrient media were pumped through pump 12). Sterile saline solution 6, bacterial cells (or

-sporer) og næringsmedier 8 ble pumpet gjennom en rørled-ning med utvendig diameter 3,175 mm under anvendelse av en Milton Roy pumpe eller peristaltisk pumpe 12. For å opp-rettholde anaerobe betingelser ble en liten nitrogenstrøm innført i hver av beholderne 6 og 8. Tilførselshastigheten er normalt, avhengig av de forhåndsbestemte forsøksbetingel-ser, i området 0,03-1,0 ml/min. Dette tilsvarer på feltet en tilførselshastighet på 0,091-3,35 lineære meter pr. dag. For temperaturregulering ble samtlige kjerner 2 anbragt i -spores) and nutrient media 8 were pumped through a pipeline with an outside diameter of 3.175 mm using a Milton Roy pump or peristaltic pump 12. To maintain anaerobic conditions, a small stream of nitrogen was introduced into each of the containers 6 and 8. The supply rate is normally, depending on the predetermined experimental conditions, in the range 0.03-1.0 ml/min. In the field, this corresponds to a supply rate of 0.091-3.35 linear meters per day. For temperature regulation, all cores 2 were placed in

en inkubator 14 som holdt konstant temperatur. Alle forsøk an incubator 14 which maintained a constant temperature. All attempts

ble utført ved 40°C. Trykkdifferanser ble registrert ved bruk av transduktorer 16 utstyrt med egnede membraner. I de fleste forsøk ble trykkuttak 18 anordnet med bestemte mellomrom langs kjernen 2. Dette ble foretatt ved at man boret et hull med utvendig diameter 3,175 ml i og gjennom harpiksen og epoxy-laget (på overflaten av kjernen 2) og inn i sandstenen i kjernen 2, slik at fluid som ble overført gjennom kjernen 2, strøn met ut av hullet. Hullene i harpiksen ble forsynt med gjenge-tapp og gjenget og forsynt med gyrolåskoblinger. Nylonrør ble så ført fra disse koblinger til en trykktransduktor. Trykk signalene ble bearbeidet og omdannet til et digitalt signal ved hjelp av en signaldemodulator 20. Kalibrering av trans-duktorene 16 ble foretatt ved anvendelse av et forhåndsinn-stilt nitrogenkalibreringstrykk. En computer 22 overvåket was performed at 40°C. Pressure differences were recorded using transducers 16 equipped with suitable membranes. In most tests, pressure outlets 18 were arranged at specific intervals along the core 2. This was done by drilling a hole with an external diameter of 3.175 ml in and through the resin and epoxy layer (on the surface of the core 2) and into the sandstone in the core 2, so that fluid which was transferred through the core 2, flowed out of the hole. The holes in the resin were tapped and threaded and fitted with gyro lock connectors. Nylon tubing was then led from these connections to a pressure transducer. The pressure signals were processed and converted into a digital signal by means of a signal demodulator 20. Calibration of the transducers 16 was carried out using a preset nitrogen calibration pressure. A computer 22 monitored

kontinuerlig kjernetrykket og andre avleste verdier (og skrev dem ut hvert 30. minutt samt logget dem inn på hard copy eller diskett). Utskriften ga et tid-trykk-diagram, slik at trykkdifferansene kunne følges for hver kjerne 2 i hele dens lengde. Dette muliggjorte en nøyaktig innsamling av trykkmå-linger for hvert kjerneeksperiment, uavhengig av de øvrige, continuously the core pressure and other readings (and printed them out every 30 minutes as well as logged them on hard copy or diskette). The printout provided a time-pressure diagram, so that the pressure differences could be followed for each core 2 throughout its length. This enabled an accurate collection of pressure measurements for each core experiment, independently of the others,

i hele den tid eksperimentet varte. Strømningshastighetene ble målt både ut fra tid-pumpetilførselshastigheter og ut fra oppsamlingshastighetene for avløp. Disse hastigheter ble målt kontinuerlig. Avløpsprøvene ble oppsamlet kontinuerlig ved bruk av en fraksjonsoppsamler 24. for the duration of the experiment. The flow rates were measured both from time-pump supply rates and from the collection rates for effluent. These speeds were measured continuously. The effluent samples were collected continuously using a fraction collector 24.

KJERNEFREMSTILLING CORE MANUFACTURING

Berea sandstenskjerner, skaffet fra Cleveland Qarries (Amherst, Ohio), hadde en diameter på 50,8 mm og ble levert som sylindere av spesifisert lengde og gjennomtrengelighet. Berea sandstone cores, obtained from Cleveland Qarries (Amherst, Ohio), were 50.8 mm in diameter and were supplied as cylinders of specified length and permeability.

En spesifisert kjerne belegges med epoxy og støpes i en har-piksform. Etter kutting av kjernen til en gitt lengde og pla-ning av endene ble kjernen anbragt i en kjerneholder, slik at den ble festet til strømningsapparatet, hvoretter den ble vakuum-mettet med saltoppløsning for nøyaktig bestemmelse av porevolumet. En kjerne som var mettet med olje og saltopp-løsning, ble fremstilt ved pumping av flere porevolumer salt-oppløsning, etterfulgt av tilsetning av flere porevolumer råolje til ikke-reduserbar vannmetning. Saltoppløsning ble så pumpet gjennom kjernen, inntil det ikke lenger ble iakttatt olje i avløpet. På dette tidspunkt ble den innledende gjennomtrengelighet for saltoppløsning bestemt. I de fleste av forsøkene ble rørledninger, armatur og ventiler desinfisert og deretter fullstendig gjennomspylt med steril saltoppløsning før hver oppstarting. Beregninger av % porøsitet og % porevolum oljemetning ble likeledes bestemt før oppstarting av hvert kjerneeksperiment. A specified core is coated with epoxy and cast in a resin spike mold. After cutting the core to a given length and planing the ends, the core was placed in a core holder, so that it was attached to the flow apparatus, after which it was vacuum saturated with salt solution for accurate determination of the pore volume. A core saturated with oil and brine was prepared by pumping several pore volumes of brine, followed by the addition of several pore volumes of crude oil to irreducible water saturation. Salt solution was then pumped through the core, until no more oil was observed in the drain. At this point, the initial permeability to saline was determined. In most of the experiments, pipelines, fittings and valves were disinfected and then completely flushed with sterile saline before each start-up. Calculations of % porosity and % pore volume oil saturation were also determined before starting each core experiment.

INJEKSJON AV CELLER OG NÆRINGSMEDIUM INJECTION OF CELLS AND NUTRIENT MEDIUM

Avhengig av formålet med et gitt forsøk kan en kjerne være oljemettet eller ikke. Rekkefølgen av tilsetninger ved et forsøk er som følger: Depending on the purpose of a given experiment, a core may or may not be oil saturated. The order of additions in an experiment is as follows:

1. Injeksjon av saltoppløsning for å bestemme gjennomtrengeligheten. 2. Tilsetning av 0,3-1,0 porevolumer cellesuspensjon eller sporesuspensjon i en konsentrasjon av 10 celler pr. ml. 3. Tilsetning av 0,3-1,0 porevolumer spesifikt sammen-satt næringsoppløsning. Denne vil kunne tilsettes sammen med cellene (slik det er blitt vist). 4. Et tverrbindingsmiddel (Al<+3> eller Cr<+3>) vil også kunne tilsettes, enten som en vannspyling eller i kombinasjon med celler og/eller næringsmedium. Konsentrasjonen av tverrbindingsmidlet vil være ca. 1000 ppm. Et slikt tverrbindingsmiddel holdes fortrinnsvis i oppløst form med polyfosfatsalt. 1. Injection of saline to determine permeability. 2. Addition of 0.3-1.0 pore volumes of cell suspension or spore suspension in a concentration of 10 cells per ml. 3. Addition of 0.3-1.0 pore volumes of specifically formulated nutrient solution. This can be added together with the cells (as has been shown). 4. A cross-linking agent (Al<+3> or Cr<+3>) can also be added, either as a water rinse or in combination with cells and/or nutrient medium. The concentration of the cross-linking agent will be approx. 1000ppm. Such a cross-linking agent is preferably kept in dissolved form with polyphosphate salt.

5. Inkubering ("innlåsing") i 5-10 dager. 5. Incubation ("locking in") for 5-10 days.

6. Tilsetning av saltoppløsning påbegynnes, eller 6. Addition of saline solution is started, or

det tilsettes en andre porsjon næringsmedium og/eller tverrbindingsmiddel. På dette tidspunkt foretaes det også en kon-troll av nedsettelsen av gjennomtrengeligheten, og avløps-prøver analyseres for bestemmelse av konsentrasjonen av biopolymer. a second portion of nutrient medium and/or cross-linking agent is added. At this point, a check is also made on the reduction in permeability, and effluent samples are analyzed to determine the concentration of biopolymer.

7. Inkubering (gjentatt). 7. Incubation (repeated).

8. Eventuell gjentagelse av trinn 6 og 7. 8. Any repetition of steps 6 and 7.

9. Avsluttende tilsetning av saltoppløsning for å kontrollere at det er oppnådd varig nedsettelse av gjennomtrengeligheten . 9. Final addition of salt solution to check that a permanent reduction in permeability has been achieved.

OVERVÅKING AV YDELSEN UNDER KJERNEFORSØK PERFORMANCE MONITORING DURING CORE TESTS

Cellevekst sammen med biopolymerproduksjon for å få Cell growth along with biopolymer production to get

en forbedret og mer varig nedsettelse av gjennomtrengeligheten er det egentlige mål med den foreliggende MEOR-prosess. Overvåking av graden av vekst og produksjon under et pågående kjerneforsøk kan gjennomføres på en nøyaktig måte ved at man registrerer oppbyggingen av gasstrykk etter hvert som cellene vokser, beregner og evaluerer trykkgradienter og foretar beregninger av den totale gjennomtrengelighet (under pumping) under på hverandre følgende tilsetninger, og ved at det foretaes analyser av uttatte avløpsprøver, dvs. foretar cellepla-tetellinger, bestemmer biopolymerkonsentrasjonen og måler an improved and more permanent reduction in permeability is the real goal of the present MEOR process. Monitoring the rate of growth and production during an ongoing core experiment can be carried out accurately by recording the build-up of gas pressure as the cells grow, calculating and evaluating pressure gradients and making calculations of the total permeability (during pumping) during successive additions , and by carrying out analyzes of extracted sewage samples, i.e. carrying out platelet counts, determining the biopolymer concentration and measuring

restkonsentrasjonen av sucrose (den oftest benyttede carbon-kilde), osv. Flere forsøk i demonstrasjonsøyemed ble fullført ved bruk av denne grunnleggende apparatur. the residual concentration of sucrose (the most commonly used carbon source), etc. Several demonstration experiments were completed using this basic apparatus.

Eksempel 1 ( Utnyttelse av næringsmedium) Example 1 (Utilization of nutrient medium)

Fig. 2 viser trykkresponsen på kumulativ tilsetning Fig. 2 shows the pressure response to cumulative addition

av næringsmedium på voksende celler i kjernen. Tidligere tilsatte celler (tilsatt kjernen) ble tilført fire separate por-sjoner næringsmedium med ca. 5 dagers inkubering mellom hver tilsetning. Separate kurver er vist for trykkresponsen ved: 1) kjernens inntak, 2) 30% av kjernens lengde målt fra inn-løpet og 3) 70% av kjernens lengde målt fra innløpet. Som vist øker trykkresponsen som funksjon av tiden som en følge av trinnvis tilsetning av næringsmedium til de til kjernen tidligere tilsatte celler. Økningen i statisk trykk under inkubasjonen skyldes cellegassproduksjon (CC^), mens økningen i dynamisk trykk (pumping) med hver injeksjon skyldes akku-muleringen av cellemasse/biopolymer i kjernen i hele dennes lengde. Det har gjentatte ganger vist seg at når antallet celler i kjerneavløpet og utnyttelsen av sucrose i næringsmediet øker, oppnåes en ønsket reduksjon i kjernens gjennomtrengelighet (slik det her er vist, dvs. en reduksjon fra 367 millidarcy eller md til 58 md). of nutrient medium on growing cells in the nucleus. Previously added cells (added to the nucleus) were added to four separate portions of nutrient medium with approx. 5 days incubation between each addition. Separate curves are shown for the pressure response at: 1) the core's intake, 2) 30% of the core's length measured from the inlet and 3) 70% of the core's length measured from the inlet. As shown, the pressure response increases as a function of time as a result of stepwise addition of nutrient medium to the cells previously added to the nucleus. The increase in static pressure during incubation is due to cell gas production (CC^), while the increase in dynamic pressure (pumping) with each injection is due to the accumulation of cell mass/biopolymer in the core along its entire length. It has been repeatedly shown that when the number of cells in the nuclear drain and the utilization of sucrose in the nutrient medium increases, a desired reduction in the permeability of the nucleus is achieved (as shown here, i.e. a reduction from 367 millidarcy or md to 58 md).

Eksempel 2 ( Transport over lang avstand) Example 2 (Transport over long distances)

For å bekrefte tilstedeværelsen av biopolymer dannet To confirm the presence of biopolymer formed

in situ i lange avstander fra injeksjonsstedet ble et 12,2 in situ at long distances from the injection site was 12.2

m langt "tynnrør" (knust sandsten) av sammenpakket Berea sandsten klartgjort med trykktransduktorer og prøvetagningsåpnin-ger med 3,05 m mellomrom. Tynnrørets innledende gjennomtrengelighet for saltoppløsning (76 ml porevolumer) var på 6,7 d (6700 md), og etter tilførsel av 2,3 porevolumer (forkortet til PV) 6 x 10^ celler pr. ml med en hastighet på 0,11 ml/min (24,4 m/dag) i 17 timer ga prøvetagningsåpningen i enden av røret (etter 12,2 m), 10 <4>celler pr. ml med celler som var identiske med de tilførte celler, og 113 ppm biopolymer som disse celler hadde produsert. Etter hvert som tiden gikk og påfølgende tilsetninger fant sted, ble den totale gjennom- m long "thin pipe" (crushed sandstone) of packed Berea sandstone prepared with pressure transducers and sampling openings at 3.05 m intervals. The thin tube's initial permeability for saline solution (76 ml pore volumes) was 6.7 d (6700 md), and after the supply of 2.3 pore volumes (abbreviated to PV) 6 x 10^ cells per ml at a rate of 0.11 ml/min (24.4 m/day) for 17 hours the sampling opening at the end of the tube (after 12.2 m) gave 10 <4> cells per ml with cells that were identical to the added cells, and 113 ppm biopolymer that these cells had produced. As time passed and successive additions took place, the total through-

trengelighet redusert til 0,4 d (400 md), og biopolymerkonsentrasjonen i avløpet ved enden av tynnrøret ble målt til 1222 ppm. urgency reduced to 0.4 d (400 md), and the biopolymer concentration in the effluent at the end of the thin pipe was measured at 1222 ppm.

Dette forsøk gjorde det mulig å måle polymerproduksjon-penetreringen og -adsorpsjonen over en lang avstand svarende til en "tyvsone" i formasjonen. Resultatene viser at cellene og deretter produsert biopolymer trengte fullstendig igjen- This experiment made it possible to measure the polymer production penetration and adsorption over a long distance corresponding to a "thief zone" in the formation. The results show that the cells and subsequently produced biopolymer needed complete re-

nom til enden av røret, hvilket viser effektiviteten av MEOR-teknikken. At total "gjentetting" av tynnrøret ble oppnådd be-kreftes ytterligere av de følgende kjensgjerninger: nom to the end of the tube, demonstrating the effectiveness of the MEOR technique. That total "resealing" of the thin pipe was achieved is further confirmed by the following facts:

1. Gjennom hele forsøksforløpet måtte tilførselspum-pens leveringshastighet reduseres. Den progressivt langsom-mere hastighet var nødvendig for å holde trykket under utsty-rets trykkbegrensninger. Trykkoppbyggingen og den lavere til-førselshastighet viser effektiviteten av oppbygningen av biopolymer gjennom hele lengden av tynnrøret. 2. Reduksjonen av gjennomtrengeligheten over den totale lengde av tynnrøret var 94%. 1. Throughout the course of the experiment, the supply pump's delivery speed had to be reduced. The progressively slower speed was necessary to keep the pressure below the equipment's pressure limitations. The pressure build-up and the lower supply rate show the efficiency of the build-up of biopolymer throughout the entire length of the thin tube. 2. The reduction in permeability over the total length of the thin pipe was 94%.

3. Det fant sted betydelige økninger i hastigheten 3. Significant increases in speed took place

med hvilken trykkdifferansene endret seg under forløpet av forsøket. with which the pressure differences changed during the course of the experiment.

4. I forsøket med "tynnrør" ble prøver av produktet 4. In the experiment with "thin tubes" were samples of the product

tatt ut på bestemte tidspunkter og steder langs den sammen-pakkede kjerne under forsøket. Den 12,2 m lange Berea-pakkede søyle var utstyrt med både transduktorer og prøveuttagnings-åpninger ved innløpet og for hver påfølgende 3,0 m. taken out at specific times and locations along the packed core during the experiment. The 12.2 m long Berea packed column was equipped with both transducers and sampling ports at the inlet and every subsequent 3.0 m.

Disse resultater viser at nedsettelsen av den totale gjennomtrengelighet fortsetter å øke på grunn av økningen av mengden av in situ dannet biopolymer i hele det 12,2 m lange tynnrørs lengde. Ved at man kontinuerlig overvåket trykkresponsen og konsentrasjonen av biopolymer ved prøvetagnings-åpningene hadde man til enhvert tid en god oversikt over for-søkets forløp (med hensyn til nedsettelse av gjennomtrengeligheten ) . These results show that the reduction in total permeability continues to increase due to the increase in the amount of in situ formed biopolymer throughout the length of the 12.2 m thin tube. By continuously monitoring the pressure response and the concentration of biopolymer at the sampling openings, you always had a good overview of the progress of the experiment (with regard to the reduction of permeability).

Dette forsøk viste også at Salton-bakteriecellene vil transporteres gjennom en Berea-kjerne med stor gjennomtrengelighet i en rimelig stor konsentrasjon for oppnåelse av en effektiv prosess. This experiment also showed that the Salton bacteria cells will be transported through a high permeability Berea core in a reasonably high concentration to achieve an efficient process.

FORSØK MED CELLE- OG SPOREPENETRERING CELL AND SPORE PENETRATION EXPERIMENTS

Eksempel 3 ( Celleinjeksjonsfase) Example 3 (Cell injection phase)

Et cellepenetreringsforsøk hvor det ble benyttet en moderat gjennomtrengelig Berea sandstenskjerne (146 md; lengde 9 cm) og en meget gjennomtrengelig kjerne (1361 md; lengde 9 cm), ble utført for å måle cellesuspensjonens strømnings-egenskaper. Tre porevolumer med 4x10 celler pr. ml ble til-ført hver kjerne. Det ble oppnådd god tilbakeholdelse av cellene på sandstenen i hver kjene. Således ble praktisk talt 100% av de injiserte celler tilbakeholdt i de "respektive kjerner. A cell penetration experiment using a moderately permeable Berea sandstone core (146 md; length 9 cm) and a highly permeable core (1361 md; length 9 cm) was carried out to measure the flow properties of the cell suspension. Three pore volumes with 4x10 cells per ml was added to each core. Good retention of the cells on the sandstone was achieved in each knee. Thus, practically 100% of the injected cells were retained in the respective nuclei.

Et andre cellevandringsforsøk ble utført under anvendelse av en Berea-kjerne av lengde 9 cm og diameter 5 cm for å fremskaffe mer informasjon om Salton-cellens penetrerings-evne. Også i dette tilfelle ble størsteparten av cellene tilbakeholdt i kjernen. Den følgende materialbalanse ble bereg-net : A second cell migration experiment was performed using a Berea core of length 9 cm and diameter 5 cm to obtain more information about the penetration ability of the Salton cell. In this case too, the majority of the cells were retained in the nucleus. The following material balance was calculated:

Total væskegjenvinning = 99,4% Total liquid recovery = 99.4%

Totalt antall vegetative celler tellet i tilfør- Total number of vegetative cells counted in supply

selen = 1,06 x 10 gceller pr. ml selenium = 1.06 x 10 g cells per ml

Total mengde tellede gjenvundne celler Total amount of recovered cells counted

5 5

= 3,06 x 10 celler pr. ml. = 3.06 x 10 cells per ml.

Dette viste at mer enn 99% av cellene i tilførselen ble tilbakeholdt på kjernen. Av disse to forsøk ble det klart at sporer og ikke celler bør være den partikkel som trenger inn i og vandrer gjennom sandstenen. Cellene synes å være for store og/eller å klebe til kjernematerialet, og de er ikke i stand til å bevege seg noen betydelig avstand gjennom nett-verket av porer i bergarten. This showed that more than 99% of the cells in the feed were retained on the nucleus. From these two experiments it became clear that spores and not cells should be the particle that penetrates and travels through the sandstone. The cells appear to be too large and/or to stick to the core material, and they are unable to move any significant distance through the network of pores in the rock.

Eksempel 4 ( Forbehandling av sporer) Example 4 (Pretreatment of spores)

Når celler av Bacillus-bakterier bringes til å danne sporer, vil en undersøkelse av friske sporer i mikroskop av-sløre små, optisk brytende sporer pluss en betydelig mengde vedheftende cellerester. Da slike "friske" sporer ble fortyn-net til ca. 10 sporer pr. ml og injisert i en Berea-kjerne med en gjennomtrengelighet på 1000 md, ble det oppnådd en dårlig injiserbarhet med nesten umiddelbar tilstopping av innløpsflaten. En visuell undersøkelse avslørte en film av klebrig proteinholdig materiale på kjernens innløpsflate. When cells of Bacillus bacteria are induced to form spores, examination of healthy spores under a microscope will reveal small, optically refracting spores plus a significant amount of adherent cell debris. When such "fresh" spores were diluted to approx. 10 tracks per ml and injected into a Berea core with a permeability of 1000 md, poor injectability was achieved with almost immediate clogging of the inlet face. A visual examination revealed a film of sticky proteinaceous material on the inlet surface of the nucleus.

Den konsentrerte sporesuspensjon ble så behandlet ved tilsetning av én mg/ml lysozyme ved 40°C i 2 timer. Sporene ble så filtrert gjennom Whatman-papir nr. 1. En undersøkelse i mikroskop viste at det tidligere vedheftende materiale ikke lenger var tilstede. Påfølgende injeksjon av disse behandlede sporer inn i en kjerne ga god injiserbarhet uten oppbygging av noe innløpsflatetilstoppende lag. The concentrated spore suspension was then treated by the addition of one mg/ml lysozyme at 40°C for 2 hours. The spores were then filtered through No. 1 Whatman paper. Examination under a microscope showed that the previously adherent material was no longer present. Subsequent injection of these treated spores into a core provided good injectability without build-up of any inlet surface clogging layer.

Det viste seg senere at aldring av en frisk sporesuspensjon i mer enn 2 måneder har en gunstig virkning lik den som kan oppnåes med lysozyme i løpet av noen få timer. It was later found that aging a fresh spore suspension for more than 2 months has a beneficial effect similar to that which can be achieved with lysozyme within a few hours.

Eksempel 5 ( sporeinjeksjon) Example 5 (spore injection)

Sporers transportegenskaper og adsorpsjons- og desorp-sjonsegenskaper ble undersøkt i en kjerne med stor gjennomtrengelighet og en kjerne med liten gjennomtrengelighet. For-behandlede sporer ble i en konsentrasjonen på 10 7 sporer pr. ml injisert i hver kjerne i 23,33 timer. Kjernen med liten gjennomtrengelighet mottok 18,1 porevolumer (PV) sporer og deretter den samme mengde saltoppløsning. Kjernen med stor gjennomtrengelighet mottok 8,5 PV sporer og deretter den samme mengde saltoppløsning. Tracer transport properties and adsorption and desorption properties were investigated in a core with high permeability and a core with low permeability. Pre-treated spores were in a concentration of 10 7 spores per ml injected into each core for 23.33 hours. The low permeability core received 18.1 pore volumes (PV) of spores and then the same amount of saline. The high permeability core received 8.5 PV spores and then the same amount of saline.

Trykkfallsdataene for kjernen med stor gjennomtrengelighet viste at sporene trengte hurtigere inn i kjernen med liten gjennomtrengelighet. Etter fullføring av materialbalan-sen for kjernen med stor gjennomtrengelighet ble de følgende konklusjoner trukket: 1. Gjennombrytning av injiserte sporer i avløpet fra kjernen fant sted ved 0,5 PV, hvilket er et mål for det "util-gjengelige porevolum" for sporetransport. The pressure drop data for the high permeability core showed that the spores penetrated faster in the low permeability core. After completing the material balance for the high permeability core, the following conclusions were drawn: 1. Breakthrough of injected spores into the effluent from the core occurred at 0.5 PV, which is a measure of the "inaccessible pore volume" for spore transport.

2. I løpet av forsøket øket sporekonsentrasjonen i 2. During the experiment, the spore concentration increased i

2 6 2 6

avløpet fra 4 x 10 til 1,8 x 10 sporer pr. ml. the drain from 4 x 10 to 1.8 x 10 spores per ml.

3. 95% av de injiserte sporer ble tilbakeholdt av kjernen med stor gjennomtrengelighet, selv etter vidtående spyling med saltoppløsning. En ubetydelig konsentrasjon av sporer ble påvist i avløpet fra kjernen med liten gjennomtrengelighet under injiseringen og under påfølgende spyling med saltoppløsning. 3. 95% of the injected spores were retained by the core with high permeability, even after extensive flushing with saline. An insignificant concentration of spores was detected in the effluent from the core with low permeability during the injection and during subsequent flushing with saline solution.

Betydelig nedsettelse av den totale gjennomtrengelighet ble iakttatt for begge kjerner, men trykkfallsdataene indike-rer en viss akkumulering av sporer i frontpartiet av hver Significant reduction of the total permeability was observed for both cores, but the pressure drop data indicate some accumulation of spores in the front part of each

kjerne. core.

Eksempel 6 ( Sporeinjeksjon) Example 6 (Spore injection)

Ved bruk av metoden ute på feltet vil store volumer fluider passere gjennom brønnhullets overflate, hvor even-tuelle overflatetilstoppingsmekanismer vil volde problemer. When using the method out in the field, large volumes of fluids will pass through the surface of the wellbore, where possible surface clogging mechanisms will cause problems.

En Salton sporesuspensjon (konsentrasjon = 1,3 x 10 sporer pr. ml) ble injisert inn i en Berea-kjerne med lite tverrsnitt og liten permeabilitet (141 md) med en hastighet på 1 PV/h på to forskjellige måter, nemlig med kontinuerlig resirkulering og med én enkelt gjennomgang. A Salton spore suspension (concentration = 1.3 x 10 spores per ml) was injected into a Berea core of low cross-section and low permeability (141 md) at a rate of 1 PV/h in two different ways, namely with continuous recycling and with a single pass.

Resultatene som er angitt i tabell 2, viser gjennom-trengelighetsberegningene for forsøkene med én enkelt gjennomgang og med resirkulering. Det ble videre iakttatt at ingen sporer fra tilførselen ble påvist i det avløp som ble resirku-lert• Det kan trygt antaes at i løpet av de 365 timer med resirkulering forble 337 PV sporer, dvs. praktisk talt 100% av sporene, tilbakeholdt på kjernen. En inngående undersøkelse av trykkfallsdataene langs kjernen viste også at den over-veiende fraksjon av tilførselen befant seg i kjernens front-parti. Dette er nesten helt sikkert årsaken til nedsettelsen av gjennomtrengeligheten på 6% etter at 337 PV var blitt resirkulert . The results presented in Table 2 show the permeation calculations for the single pass and recirculation experiments. It was further observed that no spores from the supply were detected in the effluent that was recycled • It can be safely assumed that during the 365 hours of recycling, 337 PV spores, i.e. practically 100% of the spores, remained retained on the core . An in-depth examination of the pressure drop data along the core also showed that the predominant fraction of the supply was in the front part of the core. This is almost certainly the reason for the 6% reduction in permeability after 337 PV had been recycled.

Den samme kjerne ble så benyttet ved et forsøk hvor det ble foretatt én enkelt gjennomgang, idet det kontinuerlig ble injisert 184 PV av en tilførsel med 1,35 x 10 sporer pr. ml. Heller ikke i dette tilfelle ble det påvist sporer i avløpet. Etter at 184 PV var blitt tilsatt ved denne utfø-relse med én enkelt gjennomgang, og 337 PV ved utførelsen med resirkulering (521 PV tilført totalt), ble det målt en nedsettelse av gjennomtrengeligheten på 22%. Etter tilførsel av mer enn 500 PV av sporesuspensjonen var det ingen tegn til noen tilstopping av innløpsflaten, idet det bare ble målt en trykkendring ved kjernens innløpsflate på +2,07 kPa. The same core was then used in an experiment where a single review was carried out, with 184 PV of a supply of 1.35 x 10 spores per minute being continuously injected. ml. In this case too, no spores were detected in the drain. After 184 PV had been added in this single-pass design, and 337 PV in the recycling design (521 PV added in total), a reduction in permeability of 22% was measured. After application of more than 500 PV of the spore suspension, there was no sign of any clogging of the inlet face, with only a pressure change at the core inlet face of +2.07 kPa being measured.

Eksempel 7 ( Tilbakeholdelse av sporer) Example 7 (Retention of traces)

Sporer ble injisert ved utførelsesformen med én enkelt gjennomgang i en Berea-kjerne med relativt stor innledende gjennomtrengelighet for saltoppløsning (ca. 2100 md). De vik-tigeste kjerneparametere er oppført nedenfor: Spores were injected by the single pass embodiment into a Berea core with relatively high initial permeability to saline solution (about 2100 md). The most important core parameters are listed below:

Kjernelengde = 10,85 cm Core length = 10.85 cm

Diameter = 5,04 cm Diameter = 5.04 cm

Porevolum = 4 9,7 ml Pore volume = 4 9.7 ml

Bare to trykktransduktorer, nemlig ved innløpet og ved utlø-pet, ble festet til kjernen. 145 PV sporer ble injisert (midlere kons. = 1,9 x 10 sporer pr. ml) i kjernen i løpet av et tidsrom av 339 timer, med en midlere tilførselshastighet på 0,36 ml/min. Resultatene viser at gjennomtrengning av sporer (2,5 x 10 <2>sporer pr. ml) fant sted etter 20,7 ml (0,42 PV), og at konsentrasjonen av sporer fortsatte å øke under pumpingen til en konsentrasjon i avløpet på 5,6 x 10^ sporer pr. ml på det tidspunkt da forsøket ble avsluttet. En nøyaktig materialbalanse ble fullført for dette forsøk, hvilken var som følger: Totalt antall tilførte sporer (145 PV) = 1,43 x 10<10 >Totalt antall gjenvundne sporer (avløp) = 5,73 x 10o Gjenvundne sporer = 4% Only two pressure transducers, namely at the inlet and at the outlet, were attached to the core. 145 PV spores were injected (mean conc. = 1.9 x 10 spores per ml) into the core over a period of 339 hours, at a mean delivery rate of 0.36 ml/min. The results show that penetration of spores (2.5 x 10 <2> spores per ml) took place after 20.7 ml (0.42 PV), and that the concentration of spores continued to increase during pumping to a concentration in the effluent of 5.6 x 10^ spores per ml at the time when the experiment was terminated. An accurate material balance was completed for this experiment which was as follows: Total Spores Applied (145 PV) = 1.43 x 10<10 >Total Spores Recovered (Effluent) = 5.73 x 10o Spores Recovered = 4%

Sporer tilbakeholdt i kjernen = 96% Spores retained in core = 96%

Dette resultat viser at mesteparten av sporene tilbakeholdes av kjernen etter tilførsel av 145 PV. Gjennomtrengeligheten har fortsatt å avta gjennom hele forsøkets varighet fra ca. 2100 md ved forsøkets start til 60 md ved forsøkets avslutning. Ingen tilstopping av kjernens innløpsflate ble iakttatt. Injeksjonshastigheten avtok bare 13%, og injeksjons-trykket avtok med mindre enn 6,9 kPa. This result shows that most of the spores are retained by the nucleus after the application of 145 PV. The permeability has continued to decrease throughout the duration of the experiment from approx. 2100 months at the start of the experiment to 60 months at the end of the experiment. No clogging of the inlet surface of the core was observed. The injection rate decreased only 13%, and the injection pressure decreased by less than 6.9 kPa.

Det er blitt vist eksperimentelt at celler og sporer under betingelsene ved den foreliggende oppfinnelse lett kan trenge inn i Berea kjernemateriale. Disse betingelser er: 1) Bruk av utvalgte bakterier, som f.eks. de her beskrevne SLS og Salton-1 stammer som danner små, kompakte sporer og motile celler. 2) Forbehandling av sporene med et proteolytisk enzym, som f.eks. lysozyme (eller med autogene proteaser dannet under lengre tids aldring av sporer) for å fjerne vedheftende cellerester og klebrige proteiner. 3) Bruk av polyfosfationer i næringsoppløsningen, hvilke chelaterer og hindrer utfelning med ioner som er tilstede i den stedegne saltoppløsning, som f.eks. kalsium- og magne-siumioner. It has been shown experimentally that cells and spores under the conditions of the present invention can easily penetrate Berea core material. These conditions are: 1) Use of selected bacteria, such as e.g. the SLS and Salton-1 strains described here form small, compact spores and motile cells. 2) Pretreatment of the spores with a proteolytic enzyme, such as lysozyme (or with autogenous proteases formed during prolonged aging of spores) to remove adherent cell debris and sticky proteins. 3) Use of polyphosphates in the nutrient solution, which chelates and prevents precipitation with ions present in the native salt solution, such as e.g. calcium and magnesium ions.

I eksemplene kunne celler og viskøs biopolymer påvises i kjernen i hele dennes lengde. Da det ved forsøket ble benyttet en kjerne med stor gjennomtrengelighet, kan man med sik-kerhet si at feltets "tyvsoner" kan endres på tilfredsstil-lende måte ved hjelp av denne fremgangsmåte med mikrobiell profilmodifisering. Ikke i noe forsøk hvor de foreliggende foretrukne prosedyrer ble benyttet, fant det sted noen vesentlig tilplugging av innløpsflaten. Celler og sporer trengte lett inn i de respektive kjerner med liten eller stor gjennomtrengelighet. Dersom det foretaes kontinuerlig strømnings-målinger i kjerner med liten gjennomtrengelighet ved bruk av celler eller sporer, iakttaes gjennom trykkfalsdata liten eller ingen penetrering, men ingen tilstopping av innløps-flaten viser seg selv etter tilførsel av mange porevolumer næringsmedium eller resirkulert oppløsning. I motsetning her-til utvikles det ved forsøk med kontinuerlig injeksjon av sporer i kjerner med stor gjennomtrengelighet en sporekon-sentras jonsgradient (gjennom iakttagelse av trykkfallsdata), og det oppsamles en viss fraksjon (f.eks. 5%) tilførte sporer i avløpet etter en passende tid. In the examples, cells and viscous biopolymer could be detected in the core throughout its length. As a core with high permeability was used in the experiment, it can be said with certainty that the field's "thief zones" can be changed in a satisfactory manner using this method of microbial profile modification. In no experiment where the present preferred procedures were used, did any significant plugging of the inlet surface occur. Cells and spores easily penetrated the respective nuclei with little or great permeability. If continuous flow measurements are made in cores with low permeability using cells or spores, little or no penetration is observed through pressure drop data, but no clogging of the inlet surface shows itself after the supply of many pore volumes of nutrient medium or recycled solution. In contrast to this, in experiments with continuous injection of spores into cores with high permeability, a spore concentration gradient is developed (through observation of pressure drop data), and a certain fraction (e.g. 5%) of added spores is collected in the effluent after an appropriate time.

Den foreslåtte MEOR-prosess vil gi de nydannede celler tid til å vokse, formere seg og produsere biopolymer. Denne "inkuberingstid" er - dersom alle bestanddeler er blitt valgt med omhu - på mindre enn én uke. Det er blitt iakttatt en vesentlig dannelse av inkubasjonsgass i kjernen over hele dennes lengde, cellevekst med påfølgende biopolymerdannelse og en varig nedsettelse av gjennomtrengeligheten ved kontinuerlig spyling med saltoppløsning. The proposed MEOR process will give the newly formed cells time to grow, multiply and produce biopolymer. This "incubation time" is - if all components have been chosen carefully - less than one week. A significant formation of incubation gas has been observed in the core over its entire length, cell growth with subsequent biopolymer formation and a permanent reduction in permeability by continuous flushing with saline solution.

Graden av profilmodifisering som avstedkommes med den foreliggende fremgangsmåte, kan lett gjøres så lav som 65% nedsettelse av gjennomtrengeligheten og så høy som 95% nedsettelse av gjennomtrengeligheten. Graden av nedsettelse av-henger av flere faktorer, nemlig av gjennomtrengeligheten ved start, mengden av tilførte bakterier, inkuberingstiden og, selvsagt, riktig næringsmedium. Lettheten med hvilken gjennomtrengeligheten lar seg redusere, synes å øke ved bruk av kjerner med gjennomtrengelighet over 600 md, hvilket er ønskelig, fordi de "tyvsoner" som ønskes tilstoppet, er soner med stor gjennomtrengelighet. Det kan også være nødvendig med et visst nivå (konsentrasjon) av celler, før det dannes noen vesentlig mengde biopolymer og gjennomtrengeligheten reduseres. The degree of profile modification accomplished by the present method can easily be made as low as 65% reduction in permeability and as high as 95% reduction in permeability. The degree of reduction depends on several factors, namely the permeability at the start, the amount of added bacteria, the incubation time and, of course, the correct nutrient medium. The ease with which the permeability can be reduced seems to increase with the use of cores with permeability above 600 md, which is desirable, because the "thief zones" that are desired to be plugged are zones of high permeability. A certain level (concentration) of cells may also be required before any significant amount of biopolymer is formed and permeability is reduced.

Den første mengde injiserte celler kan virke som et "kondisjoneringsmiddel" for sandstenen, som gjør det mulig for ytterligere mengder tilførte sporer/celler å utføre sin oppgave, dvs. sporedannelse, reproduksjon og produksjon av bipolymer. Inkuberingstider på 5-10 dager muliggjør fullfø-ring av prosesstrinnene. Sammensetningen av næringsmediet og den tilførte mengde er "avgjørende" prosessbetingelser. Alle næringspreparater må optimaliseres for å maksimere produksjonen av biopolymer. Også når det foretaes mer enn én tilførsel av næringsmedium, kan det kreves mer enn én tilfør-sel av celler/sporer for å oppnå maksimal nedsettelse av gjennomtrengeligheten. Alternativt kan man oppnå profilmodifisering ved å injisere næringsoppløsningen i en injeksjons-brønn og sporene eller cellene eller blandinger derav i en nærliggende produksjonsbrønn eller omvendt. Dersom alle trinn er blitt utført slik at en betydelig profilmodisering er blitt oppnådd, vil nedsettelsen av gjennomtrengeligheten være mer varig og mer permanent overfor erosjon som følge av stadig vannflømming. The first amount of injected cells can act as a "conditioner" for the sandstone, enabling further amounts of injected spores/cells to do their job, i.e. spore formation, reproduction and production of bipolymer. Incubation times of 5-10 days enable completion of the process steps. The composition of the nutrient medium and the added quantity are "decisive" process conditions. All nutritional preparations must be optimized to maximize the production of biopolymer. Also when more than one supply of nutrient medium is made, more than one supply of cells/spores may be required to achieve the maximum reduction in permeability. Alternatively, profile modification can be achieved by injecting the nutrient solution into an injection well and the spores or cells or mixtures thereof into a nearby production well or vice versa. If all steps have been carried out so that a significant profile modification has been achieved, the reduction in permeability will be more permanent and more permanent against erosion as a result of constant water flooding.

Claims (12)

1. Fremgangsmåte for å oppnå forbedret oljeutvinning ved å forbedre sveipeeffektiviteten av en vannflømming gjennom et oljeproduserende reservoar som har soner med relativt stor gjennomtrengelighet og inneholder stedegent saltvann, karakterisert ved at man: tilbereder en suspensjon av bakteriesporer og/eller -celler av en biologisk ren stamme av Bacillus licheniformis, NRRL nr. B-18178, og/eller av en biologisk ren stamme av Bacillus licheniformis, NRRL nr. B-18179, injiserer suspensjonen i et oljeproduserende reservoar hvor sporene og/eller cellene kan plassere seg i soner med relativt stor gjennomtrengelighet, bringer sporene og/eller cellene i kontakt med en næringsoppløsning for å bringe dem til å tette sonene med relativt stor gjennomtrengelighet, hvilken næringsoppløsning inneholder polyfosfat som kilde for fosfatnæringsmedium, og fører et flømmemiddel inn i sonene med stor gjennomtrengelighet etter at sporene og cellene har forårsaket tetting av sonene, slik at flømmemidlet kan skyve ut olje som befinner seg i reservoaret.1. Method for achieving improved oil recovery by improving the sweep efficiency of a waterflood through an oil-producing reservoir that has zones of relatively high permeability and contains native salt water, characterized in that: preparing a suspension of bacterial spores and/or cells of a biologically pure strain of Bacillus licheniformis, NRRL No. B-18178, and/or of a biologically pure strain of Bacillus licheniformis, NRRL No. B-18179, inject the suspension into an oil-producing reservoir where the spores and/or cells can settle in zones of relatively high permeability, contacting the spores and/or cells with a nutrient solution to cause them to plug the relatively high permeability zones, which nutrient solution contains polyphosphate as a source of phosphate nutrient medium, and introducing a flux into the high permeability zones after the spores and the cells have caused clogging of the zones so that the phlegm can push out oil that is in the reservoir. 2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det føres vann ned gjennom et borehull i det oljeproduserende reservoar, før bakteriesporene og/eller -cellene injiseres.2. Method according to claim 1, characterized in that water is fed down through a borehole in the oil-producing reservoir, before the bacterial spores and/or cells are injected. 3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det føres vann inn i det oljeproduserende reservoar etter næringsoppløsningen.3. Method according to claim 1, characterized in that water is introduced into the oil-producing reservoir after the nutrient solution. 4. Fremgangsmåte ifølge krav 1-3, karakterisert ved at næringsoppløsningen injiseres i en produksjonsbrønn og bakteriesporene og/eller - cellene injiseres i en nærliggende injeksjonsbrønn, eller at næringsoppløsningen injiseres i en injeksjonsbrønn og bakteriesporene og/eller -cellene injiseres i en nærliggende pro- duksj onsbrønn.4. Method according to claims 1-3, characterized in that the nutrient solution is injected into a production well and the bacterial spores and/or cells are injected into a nearby injection well, or that the nutrient solution is injected into an injection well and the bacterial spores and/or cells are injected into a nearby pro- douche on well. 5. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at det anvendes sporer som er blitt forbehandlet med proteolytiske enzymer.5. Method according to claims 1-4, characterized in that spores which have been pre-treated with proteolytic enzymes are used. 6. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at det anvendes sporer som er blitt aldret i suspensjon i minst én måned.6. Method according to claims 1-4, characterized in that spores which have been aged in suspension for at least one month are used. 7. Fremgangsmåte ifølge krav 1-6, karakterisert ved at det injiseres en næringsoppløsning i de relativt sterkt gjennomtrengelige soner.7. Method according to claims 1-6, characterized in that a nutrient solution is injected into the relatively highly permeable zones. 8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at det injiseres en næringsoppløsning omfattende polyfosfat og et flerverdig tverrbindingsmiddel i de relativt sterkt gjennomtrengelige soner.8. Method according to claim 7, characterized in that a nutrient solution comprising polyphosphate and a polyvalent cross-linking agent is injected into the relatively highly permeable zones. 9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at det anvendes et flerverdig tverrbindingsmiddel som er et ion valgt blant aluminium-, titan- og kromioner.9. Method according to claim 8, characterized in that a polyvalent cross-linking agent is used which is an ion selected from aluminium, titanium and chromium ions. 10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at det føres vann inn i de relativt sterkt gjennomtrengelige soner før bakteriesporene og/eller -cellene innføres.10. Method according to claim 9, characterized in that water is introduced into the relatively highly permeable zones before the bacterial spores and/or cells are introduced. 11. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at vann føres inn i de relativt sterkt gjennomtrengelige soner etter at næringsmediet er blitt innført.11. Method according to claim 9, characterized in that water is introduced into the relatively highly permeable zones after the nutrient medium has been introduced. 12. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at polyfosfatet også anvendes som chelateringsmiddel.12. Method according to claim 1, characterized in that the polyphosphate is also used as a chelating agent.
NO883438A 1988-08-03 1988-08-03 Process for achieving improved oil recovery using microorganisms NO177021C (en)

Priority Applications (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO883438A NO177021C (en) 1988-08-03 1988-08-03 Process for achieving improved oil recovery using microorganisms

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO883438A NO177021C (en) 1988-08-03 1988-08-03 Process for achieving improved oil recovery using microorganisms

Publications (4)

Publication Number Publication Date
NO883438D0 NO883438D0 (en) 1988-08-03
NO883438L NO883438L (en) 1990-02-05
NO177021B true NO177021B (en) 1995-03-27
NO177021C NO177021C (en) 1995-07-05

Family

ID=19891123

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO883438A NO177021C (en) 1988-08-03 1988-08-03 Process for achieving improved oil recovery using microorganisms

Country Status (1)

Country Link
NO (1) NO177021C (en)

Also Published As

Publication number Publication date
NO883438D0 (en) 1988-08-03
NO883438L (en) 1990-02-05
NO177021C (en) 1995-07-05

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US4799545A (en) Bacteria and its use in a microbial profile modification process
US5083611A (en) Nutrient injection method for subterranean microbial processes
US9434872B2 (en) Biogenic fuel gas generation in geologic hydrocarbon deposits
CA1329564C (en) Recovery of oil from oil reservoirs
Raiders et al. Selectivity and depth of microbial plugging in Berea sandstone cores
US4460043A (en) Method of enhancing oil recovery by use of exopolymer producing microorganisms
US5363913A (en) Injection of sequestering agents for subterranean microbial processes
CN103154430A (en) Control of fluid flow during treatment of subterranean sites using well fluid injection
Bhupathiraju et al. Pretest studies for a microbially enhanced oil recovery field pilot in a hypersaline oil reservoir
Jenneman et al. Transport phenomena and plugging in Berea sandstone using microorganisms
US20130075085A1 (en) Use of glutamate for microbial enhanced oil recovery
GB2222420A (en) Bacteria and its use in a microbial profile modification process
NO177021B (en) Process for achieving improved oil recovery using microorganisms
Stephens et al. The utilization of the microflora indigenous to and present in oil-bearing formations to selectively plug the more porous zones thereby increasing oil recovery during waterflooding, Class 1
CA1309366C (en) Bacteria and its use in a microbial profile modification process
AU2011226787B2 (en) Biogenic fuel gas generation in geologic hydrocarbon deposits
Rana et al. Analytical study of microbial enhanced oil recovery
Volpon et al. Laboratory testing of a microbial enhanced oil recovery process by produced biopolymer in situ
Brown et al. DE-AC26-99BC15210
McInerney et al. Situ microbial plugging process for subterranean formations
Svarovskaya et al. Physico-Chemical and Microbiological Method Intended to Enhance Oil Recovery
Hemeida et al. PHASE BEHAVIOR OF BACTERIAL CULTORE I OIL SYSTEMS
Amro et al. Influence Of Reservoir Parameters On Bacterial Enhanced Oil Recovery