NO175752B - Kuleventil - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en kuleventil som angitt; i innled-ningen i krav 1.

I kuleventiler av denne type har de nødvendige organer for begrensning av ventillegemets vinkelbevegelser skapt problemer; både når det gjelder fremstilling og drift. Således krever disse organer i mange kjente ventiler av denne type kompliserte bearbeidingsoperasjoner, og kan i mange tilfeller forstyrre eller forringe selve ventilens funksjon.

Slike kuleventiler fra den kjente teknikk er særlig beskrevet i US 3 228 652, GB 1 067 419 og DE 1 209 381.

Formålet med oppfinnelsen er å utforme en kuleventil av denne type, hvor begresningen av ventillegemets dreievinkel oppnås ved hjelp av innbyrdes samvirkende deler i ventilen, hvor delene har en slik utforming at de ikke i vesentlig grad kompliserer ventilens fremstilling, og dette formål oppnås ved en kuleventil av den innledningsvis nevnte type, som har de karakteristiske trekk som er angitt i den kjennetegnende del av krav 1. Derved oppnås dels at de deler, nemlig dreieorganet og den andre ventilhusdel som stoppflaten er utformet på kan fremstilles ved enkle bearbeidingsoperasjoner, dels at vinkel-stoppfunksjonen holdes i avstand fra ventillegemet og således ikke forstyrrer dettes funksjon.

Hensiktsmessige utførelsesformer av kuleventilen ifølge oppfinnelsen, hvis virkninger - i den grad de ikke er selvsagte-er nærmere forklart i den etterfølgende spesielle del av beskrivelsen, er angitt i kravene 2-4.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med et utførelseseksempel og under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom ventilen med kulepluggen i den åpne stilling, og fig. 2 viser ventilspindelen sett i retningen av pilen II på fig. 1.

Kuleventilen vist på tegningen omfatter et i prinsippet kjent ventilhus 1 hvor en kuleplugg 2 er dreibart lagret på en slik måte at den kan åpne eller lukke forbindelsen mellom et innløp 3 og et utløp 4. Det skal bemerkes at innløpet 3 og utløpet 4 i visse tilfeller kan bytte roller, men av klarhets-grunner vil i det følgende delen 3 bli angitt som innløp, og delen 4 som utløp.

Ventilhuset 1 består av to ventilhusdeler, nemlig en første ventilhusdel la, i hvilken innløpet 3 er beliggende, og en annen ventilhusdel lb, i hvilken utløpet 4 er beliggende.

Mellom innløpet og utløpet er kulepluggen 2 anbrakt i et ventilkammer 5 som er forbundet med innløpet og utløpet gjennom en innløpsåpning 6 hhv. utløpsåpning 7, som er beliggende i den første ventilhusdel la hhv. i den andre ventilhusdel lb.

Innløpsåpningen 6 er omgitt av et første ventilsete 8, mens utløpsåpningen 7 er omgitt av et andre ventilsete 9, hvilke ventilseter i det viste eksempel begge utgjøres av innsatte tetningsringer bestående av f.eks. PTFE (polytetrafluorethylen) eller et annet egnet materiale for det aktuelle formål.

Kulepluggen 2 kan dreies om sin. dreieakse 2a ved hjelp av en ventilspindel 10, som er tettende lagret i en spindelåpning 11, som er utformet i den ene side - her oversiden - av den første ventilhusdel la. Ventilspindelen 10 har nedentil (på tegningen) en tverrgående drivkile 10b som er i inngrep med en øverst i kulepluggen 2 utformet, likeledes tverrgående drivnot 2c. Øverst på ventilspindelen 10 er det utformet en tverrgående kjerv 10c slik at ventilspindelen kan dreies ved hjelp av f.eks. en skrutrekker. I tillegg til eller i stedet for kjerven 10c kan det på dette sted være utformet en f.eks. sekskantet nøkkelfor-dypning for inngrep med en sekskantnøkkel.

For å begrense vinkeldreiningen av kulepluggen 2 til det dreieområde på 90° som strekker seg fra den på fig. 1 viste stilling av kulepluggen 2 til en ikke vist stilling hvor dennes boring 2b strekker seg vinkelrett på tegningens plan, er den andre ventilhusdel lb forsynt med et ringformet stoppfremspring lc som rager inn i ventilkammeret 5, og hvis likeledes ringformede endeflate ld utgjør anleggsflate for en krum flate 10d som er utformet på ventilspindelen 10. Som det fremgår av tegningen ligger stoppfremspringet lc radialt ut for det andre ventilsete 9 og rager et stykke forbi dette inn i ventilkammeret 5, slik at det omgir den del av kulepluggen 2 som ligger nærmest utløpet 4. Derved kommer stoppfremspringet lc til å rage så langt frem mot aksen 2a at flaten 10d kan dannes ved fjerning av materiale fra ventilspindelen 10; det er således ikke nødvendig å utforme spesielle stoppfremspring på denne.

På fig. 2 er det vist stiplet med henvisningstall ld stoppflatens stilling mot ventilspindelens 10 eksentriske flate 10d når ventilen er åpen. Med henvisningstall ld' er det vist stiplet stoppf latens stilling mot ventilspindelens 10 eksentriske flate 10d når ventilspindelen 10 er dreid 90°.

For å oppnå en nøyaktig fastleggelse av beliggenheten av den ringformede endeflate ld i forhold til ventilspindelen 10, slik at grensene for vinkeldreiningen av kulepluggen 2 blir fastlagt nøyaktig, er det i den mot høyre vendte ende av den første ventilhusdel la utformet en anleggsflate le som en anleggsflate lf på den andre ventilhusdel lb kommer til anlegg mot når sistnevnte er helt innsatt eller innskrudd i den første ventilhusdel la.

Ventilen vist på tegningen kan demonteres ved at den andre husdel lb skrus ut fra den første husdel la, dvs, beveges mot høyre på tegningen, hvoretter kulepluggen 2 - forutsatt at den befinner seg i den viste, åpne stilling - kan trekkes ut av inngrep med drivkilen 10b på ventilspindelen 10, som deretter kan skyves inn i ventilkammeret 5 og derfra fjernes gjennom den nå åpne, høyre ende av den første ventilhusdel la. Sammenbyg-gingen av ventilen skjer selvsagt motsatt og i omvendt rekke-følge. For at ventilspindelen 10 skal holdes i sin viste driftsstilling i den første ventilhusdel la er det omkring inn-sidena v spindelåpningen 11 utformet en lagerflate lia som samvirker med en lagerflate 10e på ventilspindelen 10.

I det viste utførelseseksempel utgjør kuleventilen ifølge oppfinnelsen en ventil med rett gjennomløp, men oppfinnelsen kan også utøves av kuleventiler av den type som ikke sjelden angis som vinkelhaner. I såfall skal boringen i kulepluggen selvsagt strekke seg gjennom 90° fra et innløp vinkelrett på dreieaksen til et utløp fluktende med denne. Fagfolk på dette område vil forstå hvordan en slik vinkelhane skal utfor-mes ved utnyttelse av oppfinnelsens prinsipper. Dessuten kan oppfinnelsens prinsipper også anvendes på andre stengeventiler enn kulepluggventiler, f.eks. pluggvehtiler med sylindrisk eller konisk plugg, eller spjeldventiler.

Den nødvendige tetning mellom de to ventilhusdeler la og lb er tilveiebragt ved hjelp av en O-ring 12, mens ventilspindelen 10 er tettet i spindelåpningen 11 på samme måte ved hjelp av en O-ring, her med henvisningstall 13.

Claims (4)

1. Kuleventil omfattende a) et ventilhus (1) bestående av i det minste to deler (la, lb), hvor det i ventilhusets sammenbygde tilstand er al) en første forbindelseskanal (3, 4), a2) en andre forbindelseskanal (4, 3) og a3) et mellom den første (3, 4) og den andre (4, 3) forbindel seskanal innskutt ventilkammer (5), som er forbundet med den første forbindelseskanal gjennom en åpning (6, 7) omgitt av et ventilsete (8, 9) og med den andre forbindelseskanal gjennom en andre åpning (7, 6), idet en spindelåpning (11) strekker seg fra ventilkammeret ut gjennom ventilhusets vegg mellom den første og den andre forbindelseskanal, samt b) et ventillegeme (2) med en lagerflate for samvirke med i det minste ett ventilsete (8, 9), hvilket ventillegeme er innrettet til å dreie om en akse (2a), som forløper på tvers av i det minste åpningen (7, 6) omgitt av et ventilsete (9), ved hjelp av c) et dreieorgan (10) som er forbundet (10b, 2c) med ventillegemet (2) og som strekker seg tettende (13) gjennom spindelåpningen (11) og i eller utenfor denne har en inngreps-del (10c) med hvilken det kan dreies, idet d) det på dreieorganet (10) er utformet minst én eksentrisk flate (10d) som i samvirke med en i ventilhuset utformet stoppflate (ld) begrenser eten vinkel som dreieorganet (10) og dermed ventillegemet (2) kan dreies, KARAKTERISERT VED e) at den i ventilhuset utformede stoppflate (ld) er utformet som en endeflate på den nevnte andre ventilhusdel (lb), idet denne andre ventilhusdel (lb) er innsatt eller innskrudd i den første ventilhusdel (la) med den nevnte stoppflate (ld) vendt mot dreieorganets (10) dreieakse (2a).

2. Ventil ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den nevnte stoppflate (ld) utgjør endeflaten på et ringformet stoppfremspring (lc) som fra den øvrige del av den andre ventilhusdel (lb) rager inn i ventilkammeret (5).

3. Ventil ifølge krav 1 eller 2, KARAKTERISERT VED at det på den første (la) og den andre (lb)•ventilhusdel er utformet samvirkende anleggsflater (le, lf) som tilsammen be-stemmer de to ventilhusdelers innbyrdes stilling, når den andre ventilhusdel (lb) er helt innsatt eller innskrudd i den første ventilhusdel (la).

4. Ventil ifølge ett eller flere av kravene 1 - 3 og av den type hvor dreieorganet (10) og ventillegemet (2) under normal drift er sammenkoblet ved hjelp av koblingsorganer (10b, 2c) av den type som kan frigjøres fra hverandre ved innbyrdes bevegelse av de to deler hovedsakelig vinkelrett på deres under drift felles dreieakse (2a), KARAKTERISERT VED a) at dreieorganet (10) har en hovedsakelig radial og bort fra ventillegemet vendt lagerflate (10e), som er innrettet for å samvirke med en lagerflate (lia) utformet omkring spin-delåpningens (11) innside i den første ventilhusdel (la), og b) at den eller de eksentriske stoppflater (10d) er utformet på den del av dreieorganet (10) som er beliggende mellom dettes nevnte lagerflate (10e) og det (10b) av de nevnte koblingsorganer (10b, 2c) som er utformet i eller på dreieorganet.