NO175107B

NO175107B - Air permeable barrier material, manufacture and use of such

Info

Publication number: NO175107B
Application number: NO883247A
Authority: NO
Inventors: Alan Tallentire; Colin Samuel Sinclair
Original assignee: Bowater Packaging Ltd; Drg Uk Ltd; Phb Uk Limited
Priority date: 1986-11-22
Filing date: 1988-07-21
Publication date: 1994-05-24
Also published as: NO883247L; NO175107C; RU2018559C1; NO883247D0

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et luftpermeabelt barriere-raateriale omfattende porøst materiale som har porer med ulike størrelser, hvor et poremodifiserende middel er innarbeidet i porene. Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte for forøkning av barriereytelsen til et luftpermeabelt materiale som har ulike porestørrelser, samt anvendelsen av en luftpermeabel barriere. The present invention relates to an air-permeable barrier material comprising porous material that has pores of different sizes, where a pore-modifying agent is incorporated into the pores. The invention also relates to a method for increasing the barrier performance of an air-permeable material that has different pore sizes, as well as the use of an air-permeable barrier.

Det finnes mange anvendelser for materialer som virker som en barriere for passering av luftbårne mikroorganismer eller partikkelformede dispersjoner mens de fortsatt bibeholder luftpermeabilitet. There are many applications for materials that act as a barrier to the passage of airborne microorganisms or particulate dispersions while still maintaining air permeability.

F.eks. leveres vanligvis medisinske og kirurgiske gjenstander i en steril tilstand innelukket i individuelle innpakninger fremstilt delvis av porøst materiale (f.eks. papir, polymere baner eller andre ikke-vevede materialer). Slike porøse materialer er nødvendigvis permeable for gasser og damper for slik å tillate sterilisering av gjenstanden (etter innpakning) ved hjelp av damp eller en gass,-slik som etylenoksyd. Videre er permeabilitet overfor luft viktig for å tillate påføring av et våkum eller undertrykk under sterilisering for å lette innpakningsprosessen og for å begrense luftvolumet rundt den innpakkede gjenstand. Til tross for denne luftpermeabilitet må imidlertid materialet virke som en effektiv barriere mot passering av mikroorganismer slik at den innpakkede gjenstand forblir steril. E.g. medical and surgical items are usually supplied in a sterile condition enclosed in individual packages made in part of porous material (eg paper, polymeric webs or other non-woven materials). Such porous materials are necessarily permeable to gases and vapors so as to allow sterilization of the object (after wrapping) by means of steam or a gas, such as ethylene oxide. Furthermore, permeability to air is important to allow the application of a vacuum or negative pressure during sterilization to facilitate the wrapping process and to limit the volume of air around the wrapped article. Despite this air permeability, however, the material must act as an effective barrier against the passage of microorganisms so that the wrapped object remains sterile.

Andre eksempler på luftpermeable barrierematerialer som blir brukt innenfor det medisinske området innbefatter draperinger, omhyllingsmaterialer, rentroms-klær og ansiktsmasker. Ytterligere eksempler på barriereprodukter er filtermedia (f.eks. HEPA filtere) benyttet for å tilveiebringe rene omgivelser i f.eks. den farmasøytiske, medisinske og elektroniske industri samt industrier innenfor energi. Effektive barrierematerialer som beskrevet ovenfor kan være vanskelige og kostbare å fremstille. Videre varierer mikro-biologiske barrierematerialer som for tiden er tilgjengelig betraktelig i deres evne til å stoppe mikroorganismer. F.eks. oppviser et kommersielt tilgjengelig papir benyttet som innpakningsmateriale for sterile medisinske og kirurgiske gjenstander et penetrereringsnivå på omkring 20% når det blir utsatt for en dispersjon av bakterielle sporer som strømmer i en mengde på 6xl0~<3> dm^ min-<1> cm-<2>, mens et annet kommersielt tilgjengelig papir viser et penetreringsnivå på omkring Other examples of air permeable barrier materials used in the medical field include drapes, envelope materials, clean room garments and face masks. Further examples of barrier products are filter media (e.g. HEPA filters) used to provide clean environments in e.g. the pharmaceutical, medical and electronic industries as well as industries within energy. Effective barrier materials as described above can be difficult and expensive to produce. Furthermore, micro-biological barrier materials currently available vary considerably in their ability to stop microorganisms. E.g. a commercially available paper used as a wrapping material for sterile medical and surgical items exhibits a penetration level of about 20% when exposed to a dispersion of bacterial spores flowing at a rate of 6xl0~<3> dm^ min-<1> cm- <2>, while another commercially available paper shows a penetration level of approx

0.001$ når det blir utsatt for tilsvarende forhold. 0.001$ when exposed to similar conditions.

Det er derfor et formål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe barrierematerialer som er svært effektive mot passering av mikroorganismer eller luftbårne partikkelformede dispersjoner og som kan fremstilles forholdsvis enkelt og billig. It is therefore an aim of the present invention to provide barrier materials which are highly effective against the passage of microorganisms or airborne particulate dispersions and which can be produced relatively simply and cheaply.

Ifølge en første side av den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt et luftpermeabelt barrieremateriale av den innledningsvis nevnte art som kjennetegnes ved at det poremodifiserende middel er selektivt innarbeidet i de største porene, hvilke porer utgjør en mindre andel av det totale antall; og at det modifiserende middel er slik at det gir soner med stort overflateareal inne i disse porer på en slik måte at passering av luftbårne partikler gjennom disse porer hindres eller begrenses. According to a first aspect of the present invention, an air-permeable barrier material of the type mentioned at the outset is provided, which is characterized by the fact that the pore-modifying agent is selectively incorporated into the largest pores, which pores make up a smaller proportion of the total number; and that the modifying agent is such that it provides zones with a large surface area inside these pores in such a way that the passage of airborne particles through these pores is prevented or limited.

Fortrinnsvis er det modifiserende middel av minst én hovedsakelig ensartet partikkelstørrelse (som forklart nedenfor). Preferably, the modifying agent is of at least one substantially uniform particle size (as explained below).

Betegnelsen "pore" benyttes heri til å innbefatte enhver passasje eller mellomrom som forløper fra en hovedflate til en motsatt hovedflate av materialet. The term "pore" is used herein to include any passage or space extending from one major surface to an opposite major surface of the material.

Typiske luftbårne partikler mot hvilke barrierematerialet ifølge oppfinnelsen er effektivt er mikroorganismer. Typical airborne particles against which the barrier material according to the invention is effective are microorganisms.

I samsvar med en annen side ved den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte art som kjennetegnes ved at den innbefatter å etablere en trykkforskjell over materialet og behandle høyttrykkssiden av materialet med en suspensjon, dispersjon eller aerosol av et poremodifiserende middel under betingelser slik at det poremodifiserende middel selektivt innarbeides i de største porene (som utgjør en mindre andel av det totale antall porer) for slik å tilveiebringe soner med stort overflateareal innenfor disse porer på en slik måte at det begrenser passering av luftbårne partikler gjennom disse porer. In accordance with another aspect of the present invention, there is provided a method of the nature mentioned at the outset which is characterized in that it includes establishing a pressure difference across the material and treating the high-pressure side of the material with a suspension, dispersion or aerosol of a pore-modifying agent under conditions so that the pore modifying agent is selectively incorporated into the largest pores (which constitute a smaller proportion of the total number of pores) in order to provide zones with a large surface area within these pores in such a way as to limit the passage of airborne particles through these pores.

Som nevnt vedrører oppfinnelsen også anvendelse av en luftpermeabel barriere for innpakning av en medisinsk eller kirurgisk gjenstand. As mentioned, the invention also relates to the use of an air-permeable barrier for wrapping a medical or surgical object.

Betegnelsen "porestørrelse" som brukt heri har sin vanlige betydning, dvs. for en gitt pore er den den minste tverr-snittsstørrelse over porens utstrekning. Porestørrelsen kan bestemmes ved en hvilken som helst konvensjonell metode. The term "pore size" used herein has its usual meaning, i.e. for a given pore it is the smallest cross-sectional size over the extent of the pore. The pore size can be determined by any conventional method.

Barrierematerialet ifølge oppfinnelsen er et materiale som har en struktur med et spenn av porestørrelser, f.eks. som oppnådd under fremstilling av papir fra en dispersjon av cellulosefibre, f.eks. med en våtleggingsteknikk. I mange slike materialer har porene som er avgrenset deri ulike størrelser beskrevet av en logaritmisk normalfordeling i hvilke en liten andel av det totale antall porer oppviser en markert større størrelse når sammenlignet med de resterende. Disse større porer (ofte referert til som "transportporer") er kritiske ved bestemmelse av barriereytelsen ettersom det er disse porer som hovedsakelig tillater passering av luftbårne mikroorganismer eller partikler. I barrierematerialet ifølge oppfinnelsen blir de større porer modifisert ved innarbeidelse av poremodifiserende middel i disse på en slik måte at det gir soner med stort overf lateareal inne i de store porer som øker betraktelig porenes evne til å stoppe passering av luftbårne mikroorganismer og partikler. Ikke desto mindre kan det være lite eller ikke noe poremodifiserende middel tilstede i porene av mindre størrelse. Produktet forblir luftpermeabelt. Den selektive innarbeidelse av poremodifiserende middel i de store porer kan etterlate materialet makroskopisk upåvirket. The barrier material according to the invention is a material that has a structure with a range of pore sizes, e.g. as obtained during the manufacture of paper from a dispersion of cellulose fibers, e.g. with a wet laying technique. In many such materials, the pores delimited therein have different sizes described by a logarithmic normal distribution in which a small proportion of the total number of pores exhibits a markedly larger size when compared to the rest. These larger pores (often referred to as "transport pores") are critical in determining barrier performance as it is these pores that primarily allow the passage of airborne microorganisms or particles. In the barrier material according to the invention, the larger pores are modified by incorporating a pore-modifying agent in them in such a way that it produces zones with a large surface area inside the large pores which considerably increases the pores' ability to stop the passage of airborne microorganisms and particles. Nevertheless, there may be little or no pore modifying agent present in the smaller sized pores. The product remains air permeable. The selective incorporation of pore-modifying agent into the large pores can leave the material macroscopically unaffected.

I barrierematerialet ifølge oppfinnelsen vil det poremodifiserende middel vanligvis være av en størrelse som er vesentlig mindre enn den maksimale porestørrelse i det ubehandlede materialet og denne maksimale porestørrelse kan forbli hovedsakelig uendret (når sammenlignet med ubehandlet materiale) etter behandling med det poremodifiserende middel, eller dersom redusert, kan de fortsatt være større enn størrelsen av mikroorganismen eller partikkelen som barrierematerialet er ment å fjerne. Effektiviteten til barrierematerialet avhenger derfor ikke av en enkel "siling" av mikroorganismen (eller partikkelen) som skyldes tilstopping av porene eller reduksjon av deres størrelse, men avledes fra økningen i overflateareal som det poremodifiserende middel tilveiebringer i poren. In the barrier material according to the invention, the pore modifying agent will usually be of a size that is substantially smaller than the maximum pore size in the untreated material and this maximum pore size may remain essentially unchanged (when compared to untreated material) after treatment with the pore modifying agent, or if reduced , they may still be larger than the size of the microorganism or particle that the barrier material is intended to remove. The effectiveness of the barrier material therefore does not depend on a simple "sieving" of the microorganism (or particle) due to clogging of the pores or reduction of their size, but is derived from the increase in surface area that the pore modifying agent provides in the pore.

Poremodifiserende midler benyttet i den foreliggende oppfinnelse tilfredsstiller fordelaktig et antall kriterier. Særlig må de være i stand til å bli ført inn i porene ved den øvre ende av størrelsesområdet. Dette krav kan imøtekommes ved å benytte et poremodifiserende middel av hovedsakelig ensartet størrelse. (Med hovedsakelig ensartet størrelse menes at omkring 90$ av massen til det poremodif iserende middel faller innenfor et tredoblet partikkelstørrelses-område.) Denne ensartethet av størrelsen (som kan velges avhengig av materialet som skal behandles) sikrer at det ikke er noen betydelig mengde av store partikler av modifiserende middel som kan tilstoppe de store porer. Det er vanligvis foretrukket at det poremodifiserende middel har en middel-størrelse mindre enn 1/3 (mer fordelaktig mindre enn 1/5) av den maksimale porestørrelse av materialet som behandles. Det er imidlertid mulig å benytte poremodifiserende middel eller to eller flere ulike, hovedsakelig ensartede størrelsesom-råder dersom dette skulle være nødvendig for særskilte anvendelser. The pore modifying agents used in the present invention advantageously satisfy a number of criteria. In particular, they must be able to be introduced into the pores at the upper end of the size range. This requirement can be met by using a pore modifying agent of substantially uniform size. (By substantially uniform size is meant that about 90% of the mass of the pore modifier falls within a triple particle size range.) This uniformity of size (which can be selected depending on the material to be treated) ensures that there is no significant amount of large particles of modifying agent that can clog the large pores. It is generally preferred that the pore modifying agent has a mean size less than 1/3 (more advantageously less than 1/5) of the maximum pore size of the material being treated. However, it is possible to use pore-modifying agent or two or more different, mainly uniform size ranges if this should be necessary for special applications.

Mengden av poremodifiserende middel innarbeidet i materialet er vanligvis ubetydelig når sammenlignet med den opprinnelige vekt av dette (f.eks. mindre eller lik 1$ W/W; eventuelt opp til 10$ f.eks. for lette materialer), men ikke desto mindre gir modifiseringen av de større porer med den lille mengde middel en betydelig forbedring i barriereytelsen. The amount of pore modifier incorporated into the material is usually negligible when compared to its original weight (e.g. less than or equal to 1$ W/W; possibly up to 10$ e.g. for lightweight materials), but nevertheless the modification of the larger pores with the small amount of agent provides a significant improvement in barrier performance.

Fortrinnsvis har det poremodifiserende middel en partikkel (flytende eller fast) med en størrelse mindre enn 50 pm, og mer fordelaktig mindre enn 6 pm. Den faktiske partikkelstørr-else som benyttes vil avhenge av typen av barrieremateriale som skal fremstilles. Således kan for et filtermedium et størrelsesområde på 1-2 pm være foretrukket, mens et ulikt størrelsesområde kan benyttes for eksempelvis barrierematerialer som benyttes for innpakning av sterile gjenstander. Preferably, the pore modifying agent has a particle (liquid or solid) of a size less than 50 µm, and more advantageously less than 6 µm. The actual particle size used will depend on the type of barrier material to be produced. Thus, for a filter medium, a size range of 1-2 pm may be preferred, while a different size range can be used for, for example, barrier materials used for wrapping sterile objects.

Det poremodifiserende middel kan velges fra et bredt område av "døde" materialer, f.eks. uorganiske materialer slik som leire, kalk eller glass, organiske materialer slik som alkylketendimer, og biologiske materialer slik som cellulose. Blandinger av to eller flere slike materialer kan også anvendes. The pore modifying agent can be selected from a wide range of "dead" materials, e.g. inorganic materials such as clay, lime or glass, organic materials such as alkylketene dimers, and biological materials such as cellulose. Mixtures of two or more such materials can also be used.

En foretrukken fremgangsmåte for fremstilling av barrieremateriale ifølge oppfinnelsen er å behandle en side av det porøse materialet (av hvilke barriereegenskapene skal forøkes) med det poremodifiserende middel (eller et forstadium fra hvilket det poremodifiserende middel avledes) mens det poremodifisrende middel (eller forstadium) bevirkes til å entre materialet og selektivt innarbeides i de porer i materialet som ligger i den øvre ende av porestørrelsesom-rådet. Fortrinnsvis er det poremodifiserende middel i form av en suspensjon eller dispersjon (fortrinnsvis i luft) i hvilken det poremodifiserende middel er den diskontinuerlige fase. Mest fordelaktig anvendes det partikkelformede poremodif iserende middel i form av en aerosol med en dråpestørrelse på 0,5 - 10 p. Det poremodifiserende middel bevirkes til å passere inn i materialet ved å etablere en trykkforskjell over materialet i form av enten forøket trykk på den side av materialet som det poremodifiserende middel påføres, eller redusert trykk på den side av materialet som er motsatt av den som det poremodifiserende middel påføres. A preferred method for producing barrier material according to the invention is to treat one side of the porous material (of which the barrier properties are to be increased) with the pore-modifying agent (or a precursor from which the pore-modifying agent is derived) while the pore-modifying agent (or precursor) is caused to to enter the material and is selectively incorporated into the pores in the material which are at the upper end of the pore size range. Preferably, the pore modifying agent is in the form of a suspension or dispersion (preferably in air) in which the pore modifying agent is the discontinuous phase. Most advantageously, the particulate pore-modifying agent is used in the form of an aerosol with a droplet size of 0.5 - 10 µm. The pore-modifying agent is caused to pass into the material by establishing a pressure difference across the material in the form of either increased pressure on that side of the material to which the pore modifying agent is applied, or reduced pressure on the side of the material opposite to that to which the pore modifying agent is applied.

Denne metode er basert på det faktum at suspensjonsstrømmen, dispersjonen eller aerosolen gjennom materialporene som skal behandles er proposjonal med r<4> (hvor r er poreradius). Følgelig er det en betydelig større strøm gjennom porene med stort tverrsnitt enn gjennom de med lite tverrsnitt og strømningsforskjellen sikrer at hovedsakelig alt det poremodifiserende middel ledes til de større porer og blir innarbeidet i disse. Det er antatt at denne metode kan effektueres på en kontinuerlig bevegelig materialbane over hvilken en trykkforskjell påsettes. This method is based on the fact that the flow of suspension, dispersion or aerosol through the pores of the material to be treated is proportional to r<4> (where r is the pore radius). Consequently, there is a significantly greater flow through the pores with a large cross-section than through those with a small cross-section and the difference in flow ensures that essentially all of the pore-modifying agent is directed to the larger pores and is incorporated into them. It is assumed that this method can be implemented on a continuously moving material path over which a pressure difference is applied.

Treghetsforholdene for den poremodifiserende prosess er en viktig faktor i behandlingsprosessen. Som beskrevet mer fullstendig nedenfor, medfører bruken av høy treghet at det poremodifiserende middel ganske enkelt forblir på overflaten av materialet som behandles ettersom det ikke er i stand til å følge strømningsmønsteret inn i porene. Under betingelser med lavere treghet, vil fordelene ifølge oppfinnelsen fortsatt oppnås, skjønt de faktiske egenskaper som oppnås for barrierematerialet vil avhenge av treghetsforholdene som påvirker det poremodifiserende middel, igjen som omtalt nedenfor. The inertia conditions for the pore-modifying process are an important factor in the treatment process. As described more fully below, the use of high inertia causes the pore modifier to simply remain on the surface of the material being treated as it is unable to follow the flow pattern into the pores. Under lower inertia conditions, the benefits of the invention will still be achieved, although the actual properties achieved for the barrier material will depend on the inertia conditions affecting the pore modifier, again as discussed below.

Tiden som materialet behandles for forøkelse av dets barriereytelse avhenger av faktorer slik som trykkforskjellen over materialet, konsentrasjonen av det poremodifiserende middel i suspensjonen, dispersjonen eller aerosolen og graden av forøkning som kreves. Generelt oppnås imidlertid en vesentlig forbedring i barriereytelsen med forholdsvis kort behandlingstid og ved bruk av kun små mengder poremodifiserende middel. The time that the material is treated to increase its barrier performance depends on factors such as the pressure differential across the material, the concentration of the pore modifying agent in the suspension, dispersion or aerosol and the degree of enhancement required. In general, however, a significant improvement in barrier performance is achieved with a relatively short treatment time and by using only small amounts of pore modifying agent.

Mest fordelaktig benyttes det poremodifiserende middel som en aerosol. En slik aerosol kan genereres ved luftspredning av et fast poremodifiserende middel eller ved aerosolisering av en flytende suspensjon av det poremodifiserende middel. Alternativt er det mulig å benytte en aerosol generert fra en væske eller en oppløsning fra hvilke det poremodifiserende middel er avledet. Et overflateaktivt middel kan benyttes for å hjelpe dannelsen av aerosol. Most advantageously, the pore modifying agent is used as an aerosol. Such an aerosol can be generated by air dispersion of a solid pore modifying agent or by aerosolization of a liquid suspension of the pore modifying agent. Alternatively, it is possible to use an aerosol generated from a liquid or a solution from which the pore modifying agent is derived. A surfactant can be used to aid the formation of aerosol.

Fordelaktig benyttes et addesivmiddel i forbindelse med det poremodifiserende middel for å øke oppholdstiden til dette i porene. Addesivet (f.eks. latex) kan innarbeides i suspensjonen, dispersjonen eller aerosolen med hvilke materialet behandles. Alternativt kan materialet som skal behandles allerede ha et addesiv hvis virkning kan initieres ved en fysisk eller kjemisk prosess etter at materialet er behandlet med det poremodifiserende middel. Addesivet kan være et som aktiviseres ved varme. An adhesive agent is advantageously used in connection with the pore modifying agent to increase the residence time of this in the pores. The adhesive (e.g. latex) can be incorporated into the suspension, dispersion or aerosol with which the material is treated. Alternatively, the material to be treated may already have an adhesive whose effect can be initiated by a physical or chemical process after the material has been treated with the pore modifying agent. The adhesive can be one that is activated by heat.

Et stort antall luftpermeable materialer kan behandles med metoden ifølge oppfinnelsen for ulik sluttbruk. De kan ha blitt fremstilt med våtleggingsteknikker, men dette er ikke vesentlig. Fortrinnsvis er det luftpermeable materialet et vevet eller ikke-vevet materiale, f.eks. et papir, tekstil, papp eller film (f.eks. en spinnbundet film). Materialet kan innbefatte fibre som kan velges blant cellulosefibre, syntetiske fibre, glassfibre, mineralfibre og keramiske fibre. Blandinger av fibre kan også anvendes. A large number of air-permeable materials can be treated with the method according to the invention for different end uses. They may have been produced using wet laying techniques, but this is not significant. Preferably, the air-permeable material is a woven or non-woven material, e.g. a paper, textile, cardboard or film (e.g. a spunbond film). The material can include fibers that can be selected from cellulose fibers, synthetic fibers, glass fibers, mineral fibers and ceramic fibers. Mixtures of fibers can also be used.

Som et spesifikt eksempel kan porøst banemateriale (f.eks. polymere baner av cellulosepapir og andre ikke-vevede materialer) av et utvalg av spesifikke vekter bli behandlet for deres påfølgende bruk som innpakningsmateriale for medisinske eller kirurgiske gjenstander. Ikke-vevet materiale kan behandles for bruk som draperinger, omhyllingsmaterialer, renroms-klær og ansiktsmasker for medisinsk bruk. Videre kan HEPA filtere, dybdefiltere og andre filtermedia fremstilles ved behandling av passende materialer. As a specific example, porous webs (eg, polymeric webs of cellulosic paper and other nonwovens) of a variety of specific weights may be processed for their subsequent use as wrapping material for medical or surgical items. Non-woven material can be processed for use as drapes, enveloping materials, clean room clothing and face masks for medical use. Furthermore, HEPA filters, depth filters and other filter media can be produced by processing suitable materials.

Det skal således forstås at fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan benyttes til å fremstille effektive barrierematerialer fra enten allerede tilgjengelige substrater eller spesialkonstruerte materialer definert ved deres referanse til porøs sammensetning og egenskaper med hensyn til antatt porestørrelse. It should thus be understood that the method according to the invention can be used to produce effective barrier materials from either already available substrates or specially constructed materials defined by their reference to porous composition and properties with regard to assumed pore size.

Oppfinnelsen vil bli ytterligere beskrevet gjennom eksempler med henvisning til de vedlagte tegninger hvor: Fig. 1 illustrerer formen på en typisk fordeling av porestørrelser i et våtlagt materiale; Fig. 2 viser skjematisk en utførelse av apparatet for utøvelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen; Fig. 3 er en idealisert grafisk fremstilling av luftpermeabiliteten mot behandlingsvarigheten for den lave, middels og høye treghetsbe-handling; Fig. 4 er en idealisert grafisk fremstilling av maksimal porestørrelse mot behandlingsvarigheten for den lave, den middels og høye treghetsbe-handling; Fig. 5a,b,c illustrerer hver en pore av-et materiale som er behandlet med et poremodifiserende middel ved lav, middels og høy treghet, respektivt, hvor den sistnevnte prosedyre er utenfor oppfinn-elsens omfang; Fig. 6 viser partikkelstørrelsefordeling for leire og kalk benyttet som poremodifiserende midler i eksemplene; Fig. 7-12 er grafiske fremstillinger som viser resultatene The invention will be further described through examples with reference to the attached drawings where: Fig. 1 illustrates the shape of a typical distribution of pore sizes in a wet-laid material; Fig. 2 schematically shows an embodiment of the apparatus for practicing the method according to the invention; Fig. 3 is an idealized graphical representation of the air permeability versus treatment duration for the low, medium and high inertia treatment; Fig. 4 is an idealized graphical representation of maximum pore size versus treatment duration for the low, medium and high inertia treatment; Fig. 5a,b,c each illustrate a pore of a material which has been treated with a pore modifying agent at low, medium and high inertia, respectively, the latter procedure being outside the scope of the invention; Fig. 6 shows the particle size distribution for clay and lime used as pore modifiers in the examples; Fig. 7-12 are graphical representations showing the results

av eksemplene omtalt nedenfor. of the examples discussed below.

Fig. 1 illustrerer formen av den typiske logaritmiske normalfordeling av porestørrelsene i et våtlagt materiale sammensatt av vilkårlig orienterte fibre. En fremgangsmåte som innehar oppfinnelsen kan bevirke modifisering av alle porer med en porestørrelse til høyre for den illustrerte avskjær-ingslinje A-A vist i fig. Den eksakte posisjon til linjen A-A vil avhenge av faktorer slik som behandlingstid, strømnings-grader gjennom materialet og størrelsen og konsentrasjonen av det poremodifiserende middel i aerosolen. F.eks. med økende behandlingstid for et gitt sett av behandlingsbetingelser vil linjen A-A forflyttes ytterligere til venstre i den illustrerte grafiske fremstilling. Fig. 1 illustrates the shape of the typical logarithmic normal distribution of the pore sizes in a wet-laid material composed of randomly oriented fibers. A method incorporating the invention can effect modification of all pores with a pore size to the right of the illustrated cut-off line A-A shown in fig. The exact position of the line A-A will depend on factors such as treatment time, flow rates through the material and the size and concentration of the pore modifying agent in the aerosol. E.g. with increasing processing time for a given set of processing conditions, the line A-A will be moved further to the left in the illustrated graphic representation.

Apparatet vist i fig. 2 innbefatter et behandlingskammer 1 i hvilket en prøve 2 av materialet som skal behandles bæres som vist. Et strømningsstyresystem 3 tjener til å etablere en trykkforskjell over materialet 2, mens en Hudson forstøver 4 knyttet til en luf ttilførselsledning 5 er anordnet på den andre side. Ved bruk av apparatet genereres en aerosol av det poremodifiserende middel i forstøveren 4 og trekkes gjennom materialet 2 i kraft av det påførte undertrykk. Som forklart ovenfor lokaliseres det poremodifiserende middel selektivt i de større porer av materialet og forøker således barriereegenskapene til materialet. The apparatus shown in fig. 2 includes a treatment chamber 1 in which a sample 2 of the material to be treated is carried as shown. A flow control system 3 serves to establish a pressure difference across the material 2, while a Hudson atomizer 4 linked to an air supply line 5 is arranged on the other side. When using the device, an aerosol of the pore-modifying agent is generated in the atomizer 4 and drawn through the material 2 by virtue of the applied negative pressure. As explained above, the pore modifying agent is selectively located in the larger pores of the material and thus increases the barrier properties of the material.

Treghetsbetingelsene for den poremodifiserende behandling er funnet å påvirke betraktelig egenskapene oppnådd for det behandlede materialet. Fig. 3 er en idealisert grafisk fremstilling (basert på virkelige resultater) for luftpermea-"biliteten til et gitt materiale i forhold til varigheten av behandlingen ved høy treghet (kurve A), middels treghet (kurve B) og lav treghet (kurve C). Fig. 4 er en idealisert grafisk fremstilling (igjen basert på virkelige resultater) av maksimal porestørrelse i forhold til varighet av behandlingen ved høy treghet (kurve D), middels treghet (kurve E) og lav treghet (kurve F - vist som sammenfallende med kurve D). The inertia conditions of the pore modifying treatment have been found to significantly affect the properties obtained for the treated material. Fig. 3 is an idealized graphical representation (based on real results) of the air permeability of a given material in relation to the duration of treatment at high inertia (curve A), medium inertia (curve B) and low inertia (curve C) Fig. 4 is an idealized graphical representation (again based on real results) of maximum pore size versus duration of treatment at high inertia (curve D), medium inertia (curve E) and low inertia (curve F - shown as coincident with curve D).

Tregheten til det poremodifiserende middel er direkte avhengig av massen og strømningsgraden til partiklene og omvendt relatert til porestørrelsen av materialet som skal behandles. The inertia of the pore modifying agent is directly dependent on the mass and flow rate of the particles and inversely related to the pore size of the material to be treated.

Utførelser av oppfinnelsen anvender en lav behandlingsgrad, slik at kun en liten mengde modifiserende middel er innarbeidet. For behandling med lav treghet er det i hovedsak ingen reduksjon av maksimal porestørrelse (ved økende varighet for behandlingen (kurve F), men det er en reduksjon av luftpermeabiliteten (kurve C). Ved middels treghet er det en reduksjon av maksimal porestørrelse (kurve B) og en reduksjon av luftpermeabiliteten (kurve E) større enn det som oppnås ved behandling med lav treghet. Ved høy treghet er det hovedsakelig ingen reduksjon av luftpermeabiliteten (kurve A) og hovedsakelig ingen reduksjon av porestørrelsen (kurve D). Dette er på grunn av den lille mengde av modifiserende middel som benyttes. Med store mengder (særlig ved høy treghet), ville det poremodifiserende middel bli impregnert inn i og på den øvre flate for å danne et støv eller belegg, slik at porestørrelsen og luftpermeabiliteten ville falle. Dette fordi porestørrelsen da ville bli bestemt av størrelsen av poreåpningene, styrt av beskaffenheten for støvdannelsen. Det betyr at porene da ville tilstoppes ved overflaten. Embodiments of the invention use a low degree of treatment, so that only a small amount of modifying agent is incorporated. For treatment with low inertia there is essentially no reduction of maximum pore size (with increasing duration of treatment (curve F), but there is a reduction of air permeability (curve C). At medium inertia there is a reduction of maximum pore size (curve B ) and a reduction in air permeability (curve E) greater than that obtained with low inertia treatment. At high inertia there is mainly no reduction in air permeability (curve A) and mainly no reduction in pore size (curve D). This is due of the small amount of modifier used. With large amounts (especially at high inertia), the pore modifier would be impregnated into and onto the upper surface to form a dust or coating, so that the pore size and air permeability would drop. This because the pore size would then be determined by the size of the pore openings, governed by the nature of the dust formation, meaning that the pores would then be clogged at the surface.

Fig. 5a,5b og 5c viser måten som man antar det poremodifiserende middel avsettes i eller på materialet som skal behandles ved bruk av lav, middels og høye tregheter for det poremodifiserende middel respektivt. I hver av disse figurer er materialet referert som 6, en transportpore deri som 7, og det partikkelformede poremodifiserende middel som 8. Vanligvis vil poren 7 innbefatte et eller flere kammere 9 og en eller flere "innsnevringer" 10, hvor den minste av disse er det minimale tverrsnitt av poren som bestemmer porestørr-elsen . Fig. 5a, 5b and 5c show the way in which the pore-modifying agent is assumed to be deposited in or on the material to be treated using low, medium and high inertias for the pore-modifying agent respectively. In each of these figures, the material is referred to as 6, a transport pore therein as 7, and the particulate pore modifying agent as 8. Typically, the pore 7 will include one or more chambers 9 and one or more "narrows" 10, the smallest of which is the minimum cross-section of the pore which determines the pore size.

I lavtreghets-tilfellet ifølge fig. 5a, følger det poremodifiserende middel 7 (som beveger seg mot materialet 6 i retning av pilen X) strømningen og entrer kammeret 9 i poren 7 hvor det holdes som vist ved Brownsk bevegelsesinnfangning. Følgelig lokaliseres hovedsakelig alt det poremodifiserende middel i kammeret 9 hvor det tileveiebringer en økning i overflateareal. Ettersom nesten intet av det poremodifiserende middel plasserer seg ved innsnevringen 10 vil det være ingen reduksjon i den målte porestørrelse i materialet. Det vil imidlertid være en svak reduksjon i luftpermeabiliteten til det behandlede materialet på grunn av tilstedeværelsen av det poremodifiserende middel i kammeret 9. In the low inertia case according to fig. 5a, the pore modifying agent 7 (moving towards the material 6 in the direction of the arrow X) follows the flow and enters the chamber 9 in the pore 7 where it is held as shown by Brownian motion capture. Consequently, essentially all of the pore modifying agent is localized in the chamber 9 where it causes an increase in surface area. As almost none of the pore-modifying agent settles at the constriction 10, there will be no reduction in the measured pore size in the material. However, there will be a slight reduction in the air permeability of the treated material due to the presence of the pore modifying agent in the chamber 9.

I tilfellet av behandling ved middels treghet (som avbildet i fig. 5b), er bevegelsesmomentet for det poremodifiserende middel for stort for Brownisk bevegelsesinnfangning i kammeret 9. Partiklene forlater imidlertid strømningen ved støt mot veggene i poren i området av og ved innsnevringen 10. Avsetning ved innsnevringen 10 reduserer den målte porestørrelse og det foreligger en reduksjon av luftpermeabiliteten større enn den for behandlingen med lav treghet fordi det poremodifiserende middel reduserer den minste tverrsnittstørrelse av poren. In the case of treatment at medium inertia (as depicted in Fig. 5b), the momentum of the pore modifying agent is too large for Brownian motion capture in the chamber 9. However, the particles leave the flow by impacting the walls of the pore in the region of and at the constriction 10. Deposition at the constriction 10 it reduces the measured pore size and there is a reduction of the air permeability greater than that of the low inertia treatment because the pore modifying agent reduces the smallest cross-sectional size of the pore.

For behandling med høy treghet er det poremodifiserende middel ikke i stand til å følge strømningen inn i poren 7 og støter mot overflaten av materialet for å danne et støv på dette. For behandlinger med mengder av modifiserende middel for små til å bevirke støvdannelse over en vesentlig del av overflaten (med tilstopping av poremunningene tilstrekkelig til å redusere porestørrelsen), er det således ingen reduksjon i porestørrelsen og ingen reduksjon i luftpermiabiliteten. Imidlertid vil høye behandlingsnivåer ved høy treghet føre til et lag av modifisert middel på og i toppflaten av materialet som resulterer i reduksjon i porestørrelseåpningene og således i redusert luftgjennomtrengelighet. For high inertia treatment, the pore modifying agent is unable to follow the flow into the pore 7 and impinges on the surface of the material to form a dust thereon. Thus, for treatments with amounts of modifying agent too small to cause dust formation over a significant portion of the surface (with plugging of the pore mouths sufficient to reduce the pore size), there is no reduction in pore size and no reduction in air permeability. However, high treatment levels at high inertia will lead to a layer of modified agent on and in the top surface of the material resulting in a reduction in the pore size openings and thus in reduced air permeability.

Det er kun materialer som har sine porer modifisert som vist i fig. 5a og 5b som har en forbedret barriereytelse på grunn av tilstedeværelser av soner med høyt overflateareal i porene. Således bør behandlinger med høy treghet som resulterer i overflatetilstopning unngås. There are only materials that have their pores modified as shown in fig. 5a and 5b which have an improved barrier performance due to the presence of high surface area zones in the pores. Thus, treatments with high inertia resulting in surface clogging should be avoided.

Forbedringen i barriereytelsen oppstår hovedsakelig av det forøkede overflateareal i poren (som tilveiebragt av det poremodifiserende middel) som har en flerfoldig virkning. For det første kan eventuelle mikroorganismer eller andre partikler som entrer poren følge en luftstrømningsbane gjennom poren. Imidlertid vil diffusjonskrefter og støt bevirke at mikroorganismene forlater strømmen og innfanges av det avsatte poremodifiserende middel og forhindrer derved deres passering gjennom barrierematerialet. For det andre kan tilstedeværelsen av det poremodifiserende middel tilveiebringe en hindring for luftstrømmen gjennom poren som derved reduseres. Således er det en mindre sannsynlighet for at partiklene entrer poren. The improvement in barrier performance arises mainly from the increased surface area in the pore (as provided by the pore modifying agent) which has a multifold effect. First, any microorganisms or other particles that enter the pore may follow an air flow path through the pore. However, diffusional forces and shocks will cause the microorganisms to leave the flow and be captured by the deposited pore modifier, thereby preventing their passage through the barrier material. Secondly, the presence of the pore modifying agent can provide an obstacle to the air flow through the pore which is thereby reduced. Thus, there is a lower probability of the particles entering the pore.

De følgende eksempler er tilveiebragt for å illustrere oppfinnelsen. Alle eksempler ble utført ved bruk av apparatet vist i fig. 2 som arbeider under de følgende betingelser: Inngangstrykk til forstøveren 137,9 kPa Konsentrasjon av poremodifiserende middel The following examples are provided to illustrate the invention. All examples were carried out using the apparatus shown in fig. 2 which works under the following conditions: Inlet pressure to the atomizer 137.9 kPa Concentration of pore modifying agent

i aerosolen 3mg/dm<3>in the aerosol 3mg/dm<3>

Prøvens materialstørrelse 78,5 cm<2>The sample's material size 78.5 cm<2>

Eksempel 1 Example 1

Et 60 g/m<2> papir med lav luf tpermeabilitet (omkring 100 Bendtsen) ble behandlet med en aerosol generert i en forstøver 4 fra en suspensjon av leire i vann, hvor suspensjonen har den følgende sammensetning: A 60 g/m<2> paper with low air permeability (about 100 Bendtsen) was treated with an aerosol generated in a nebulizer 4 from a suspension of clay in water, the suspension having the following composition:

Leiren hadde hovedsakelig ensartet partikkelstørrelsefor-deling som vist i fig. 6. The clay had a substantially uniform particle size distribution as shown in fig. 6.

Fremgangsmåten ble utført for varierende behandlingstider ved hver av flere ulike strømningsmengder over materialet ved bruk av ulike materialprøver (utskåret fra samme bane) for slik å gi ulike varigheter for behandlingen. Resultatene er vist i fig. 7 og 8 som respektivt er grafiske fremstillinger av maksimal porestørrelse i forhold til behandlingsomfang og luftpermeabilitet (Bendtsen) i forhold til behandlingsomfanget. Fig. 7 viser reduksjonen i maksimal porestørrelse for de mellomliggende strømningsgrader som er benyttet (7,8 x 10~ <2> og 3,5 x IO-<1> dm<3> min.-<1> cm-<2>), men opprettholdelse av maksimal porestørrelse ved de lave (1,7 x IO-<2> dm<3> min-<1> cm" <2>) og høye (7 x 10_1 dm<3> min _<1> cm-<2>) strømningsmengder. Spredningen av resultatene for høytreghets-tilfellet skyldes tilfeldige variasjoner i porestørrelsen ettersom det var utilstrekkelig modifiserende middel for jevn overflatebeleg-ning. Fig. 8 viser reduksjonen i luftgjennomtrengelighet ved lave og midlere strømningsgrader, og den hovedsakelig konstante luftpermeabilitet ved høye strømningsgrader (ifølge fig. 3 og 4). The procedure was carried out for varying treatment times at each of several different flow rates over the material using different material samples (cut from the same web) in order to give different durations for the treatment. The results are shown in fig. 7 and 8 which are respectively graphical representations of the maximum pore size in relation to the extent of treatment and air permeability (Bendtsen) in relation to the extent of treatment. Fig. 7 shows the reduction in maximum pore size for the intermediate flow rates used (7.8 x 10~ <2> and 3.5 x IO-<1> dm<3> min.-<1> cm-<2> ), but maintaining maximum pore size at the low (1.7 x IO-<2> dm<3> min-<1> cm" <2>) and high (7 x 10_1 dm<3> min _<1> cm-<2>) flow rates. The spread of results for the high inertia case is due to random variations in pore size as there was insufficient modifier for uniform surface coating. Fig. 8 shows the reduction in air permeability at low and medium flow rates, and the essentially constant air permeability at high flow rates (according to fig. 3 and 4).

Eksempel 2 Example 2

Dette var hovedsakelig en repetisjon av eksempel 1 bortsett fra at det ble benyttet et annet 60 g/m<2> papir, av høy luftpermeabilitet (omkring 6500 Bendtsen). Resultatene This was mainly a repetition of Example 1 except that another 60 g/m<2> paper, of high air permeability (about 6500 Bendtsen), was used. The results

(og strømningsgradene benyttet) er vist i fig. 9 og 10. Nok igjen er variasjonen av luftgjennomtrengelighet og maksimal porestørrelse tydelig fra disse grafiske fremstillinger. (and the flow rates used) are shown in fig. 9 and 10. Again, the variation of air permeability and maximum pore size is evident from these graphical representations.

Eksempel 3 Example 3

Prøver av et tredje 60 g/m<2> papir med middels luftpermeabilitet (omkring 350 Bendtsen) ble hver behandlet med en aerosol innbefattende leire som poremodifiserende middel ved en strømningsgrad tvers over materialet på 1,7 x 10~<2> dm<3> min _<1> cm-<2> for varierende behandlingstider og gir derved ulike behandlingsomfang (og således ulike luftpermeabiliteter). Nye materialprøver ble også behandlet (i ulike tider) ved en strømningsmengde på 7,8 x IO-<2> dm<3> min-<1> cm-2. Samples of a third 60 g/m<2> medium air permeability paper (about 350 Bendtsen) were each treated with an aerosol containing clay as a pore modifier at a flow rate across the material of 1.7 x 10~<2> dm<3 > min _<1> cm-<2> for varying treatment times and thereby gives different treatment extents (and thus different air permeabilities). New material samples were also processed (for different times) at a flow rate of 7.8 x IO-<2> dm<3> min-<1> cm-2.

De behandlede prøver oppnådd på denne måte ble deretter individuelt utsatt for de samme betingelser med luftbårne mikroorganismer ved en strømningsmengde på 6,5 x IO-<3> dm<3 >min-<1> cm-<2> og den prosentvise penetrering av slike mikroorganismer gjennom banen ble fastslått. Resultatene er vist i fig. 11 som er en grafisk fremstilling av prosentvis penetrering i forhold til luftpermeabilitet (Bendtsen) (begge plottet på en logaritmisk skala). I fig. 11 er punktene representert med en "X" de prøver som er behandlet med poremodifiserende middel ved en strømningsmengde på The treated samples thus obtained were then individually exposed to the same conditions with airborne microorganisms at a flow rate of 6.5 x IO-<3> dm<3 >min-<1> cm-<2> and the percentage penetration of such microorganisms through the path were determined. The results are shown in fig. 11 which is a graphical representation of percentage penetration in relation to air permeability (Bendtsen) (both plotted on a logarithmic scale). In fig. 11, the points represented by an "X" are the samples treated with pore modifying agent at a flow rate of

7,8 x IO-<2> dm<3> min-<1> cm-<2> (kurve G) og de representert med en "0" prøver behandlet ved 1,7 x IO"<2> dm<3> min-<1> cm-<2> (kurve H). 7.8 x IO-<2> dm<3> min-<1> cm-<2> (curve G) and those represented by a "0" samples treated at 1.7 x IO"<2> dm<3 > min-<1> cm-<2> (curve H).

Forklaringen av disse to kurver ligger i plasseringen av sonen med høyt overflateareal dannet ved avsetning av poremodifiserende middel inne i transportporene. Under betingelser av lav treghet (kurve H), er prosentandelen penetrering vist å falle dramatisk med svak reduksjon i luftpermeabilitet. Dette er i samsvar med økningen av barriereegenskapene ved dannelsen av en sone med stort overflateareal inne i porekammeret uten å redusere porestørr-elsen. På den andre side er, under betingelser av middels treghet (kurve G), prosentandelen penetrering vist å falle dramatisk med større reduksjon i luftpermeabilitet sammenlignet med lavtreghetsforhold. Dette er i samsvar med økningen av barriereegenskapene ved dannelse av en sone med stort overflateareal ved poreinnsnevringene. Under disse forhold, i tillegg til økede barriereegenskaper, fører sonen med stort overflateareal til en reduksjon i porestørrelsen som i sin tur gir minsket luftgjennomtrengelighet. Endringen i porestørrelse under forhold av middels treghet er åpenbar fra en minskning i maksimal porestørrelse (se verdiene for maksimal porestørrelse i rutene i fig. 11). The explanation of these two curves lies in the location of the zone with high surface area formed by the deposition of pore-modifying agent inside the transport pores. Under conditions of low inertia (curve H), the percentage penetration is shown to drop dramatically with slight reduction in air permeability. This is in accordance with the increase of the barrier properties by the formation of a zone with a large surface area inside the pore chamber without reducing the pore size. On the other hand, under medium inertia conditions (curve G), the percentage penetration is shown to drop dramatically with greater reduction in air permeability compared to low inertia conditions. This is consistent with the increase in barrier properties by the formation of a zone of large surface area at the pore constrictions. Under these conditions, in addition to increased barrier properties, the zone with a large surface area leads to a reduction in pore size, which in turn results in reduced air permeability. The change in pore size under conditions of medium inertia is evident from a decrease in maximum pore size (see values for maximum pore size in the boxes in Fig. 11).

Eksempel 4 Example 4

Et fjerde papir på 60 g/m<2> og lav luftpermeabilitet (omkring 100 Bendtsen) ble behandlet med en aerosol generert i forstøveren 4 fra en suspensjon av kalk i vann, hvor suspensjonen har den følgende sammensetning. A fourth paper of 60 g/m<2> and low air permeability (about 100 Bendtsen) was treated with an aerosol generated in the nebulizer 4 from a suspension of lime in water, the suspension having the following composition.

Kalken hadde hovedsakelig jevn partikkelstørrelsefordeling som vist i fig. 6. The lime had a substantially uniform particle size distribution as shown in fig. 6.

Metoden ble repetert for varierende behandlingstider ved bruk av ulike prøver (utskåret fra den samme papirhane) for slik å gi ulike behandlingsomfang (uttrykt som dm<3>). De ulike behandlede prøver (såvel som en ubehandlet prøve) ble deretter individuelt utsatt for de samme betingelser med luftbårne mikroorganismer og den prosentvise penetrering av slike mikroorganismer gjennom banen ble bestemt. Resultatene er grafisk avbildet i fig. 12 der prosentvis penetrering av mikroorganismer (på en logaritmisk skala) er plottet mot behandlingsomfanget. The method was repeated for varying treatment times using different samples (cut from the same paper tap) in order to give different treatment extents (expressed as dm<3>). The various treated samples (as well as an untreated sample) were then individually exposed to the same conditions with airborne microorganisms and the percentage penetration of such microorganisms through the web was determined. The results are graphically depicted in fig. 12 where the percentage penetration of microorganisms (on a logarithmic scale) is plotted against the extent of treatment.

Det vil umiddelbart fremgå av fig. 12 at den prosentvise penetrering på 0,4$ for den ubehandlede prøve faller markert til en verdi på omkring 0,0002$ for et behandlingsomfang mindre enn 1 dm<3> (vesentlig mindre enn 0,4). It will immediately appear from fig. 12 that the percentage penetration of 0.4$ for the untreated sample drops markedly to a value of about 0.0002$ for a treatment extent less than 1 dm<3> (substantially less than 0.4).

Eksempler 5 og 6 Examples 5 and 6

Disse var hovedsakelig like med eksempel 1 ved bruk av lignende aerosolforbindelser. Eksempel 5 benyttet 60 g/m2 papir av middels luftgjennomtrengelighet (omkring 450 Bendtsen). Eksempel 6 benyttet 45 g/m<2> papir med middels luftgjennomtrengelighet (omkring 500 Bendtsen). Begge papir hadde penetreringsevneverdier på 4$. Fig. 12 viser hvordan disse ble redusert ved ulike behandlingsomfang. Penetreringsevnen for det tyngre papir (eksempel 5) ble redusert til 0,0004 ved behandling av kun omkring 0,1 dm<3>/78,5 cm<2>. Penetreringsevnen for det lettere papir (eksempel 6) ble likeledes redusert (til 0,0003$), men dette krevde mer behandling (1,3 dm<3>/78,5 cm<2>). These were essentially similar to Example 1 using similar aerosol compounds. Example 5 used 60 g/m2 paper of medium air permeability (around 450 Bendtsen). Example 6 used 45 g/m<2> paper with medium air permeability (around 500 Bendtsen). Both papers had penetrability values of 4$. Fig. 12 shows how these were reduced at different extents of treatment. Penetration for the heavier paper (Example 5) was reduced to 0.0004 when treating only about 0.1 dm<3>/78.5 cm<2>. Penetration for the lighter paper (Example 6) was also reduced (to 0.0003$), but this required more treatment (1.3 dm<3>/78.5 cm<2>).

Claims

1. Air-permeable barrier material comprising porous material that has pores of different sizes, where a pore-modifying agent is incorporated into the pores, characterized in that the pore-modifying agent is selectively incorporated into the largest pores, which pores make up a smaller proportion of the total number; and that the modifying agent is such that it provides zones with a large surface area inside these pores in such a way that the passage of airborne particles through these pores is prevented or limited.

2. Air permeable barrier material according to claim 1, characterized in that the pore modifying agent includes particles of substantially uniform size, so that at least 90$ of the particles have diameters falling within a triple size range.

3. Air-permeable barrier material according to claim 1 or claim 2, characterized in that the pore modifying agent consists of particles whose average size is less than 1/3 of the maximum pore size.

4. Air-permeable barrier material according to one or more of the preceding claims, characterized in that the weight of the pore-modifying agent is not more than 1 percent by weight of the porous material.

5 . Air-permeable barrier material according to one or more of the preceding claims, characterized in that it is a paper.

6. Air-permeable barrier material according to one or more of the preceding claims, characterized in that the porous material is mainly composed of fibres.

7. Air-permeable barrier material according to one or more of the preceding claims, characterized in that the pore-modifying agent is selected from lime, clay, glass, cellulose and alkyl ketene dimers.

8. Air-permeable barrier material according to one or more of the preceding claims, characterized in that the smaller proportion of the pores that contain a pore-modifying agent comprises transport pores.

9. Air-permeable barrier material according to one or more of the preceding claims, characterized in that the location of the pore-modifying agent in the pores is such that the maximum pore size is mainly unaffected by their presence.

10. Air-permeable barrier material according to one or more of claims 1-8, characterized in that the pore-modifying agent is located in the pores at their narrowing in order to form zones with a high surface area in and close to the narrowings.

11. Method for increasing the barrier performance of an air permeable material having different pore sizes, characterized in that it includes establishing a pressure difference across the material and treating the high pressure side of the material with a suspension, dispersion or aerosol of a pore modifying agent under conditions such that the pore modifying agent selectively incorporated into the largest pores (which make up a smaller proportion of the total number of pores) in order to provide zones with a large surface area within these pores in such a way as to limit the passage of airborne particles through these pores.

12. Method according to claim 11, characterized in that the treatment of the material is carried out under conditions of low or medium inertia, so that the pore modifying agent is transported into the pores with the flow produced by the pressure difference.

13. Method according to claim 11 or 12, characterized in that an adhesive is added to keep the pore modifying agent in the porous material.

14 . Method according to one or more of claims 11-13, characterized in that it is adapted to produce an air-permeable barrier material according to one or more of claims 1-10.

15 . Use of an air-permeable barrier according to one or more of claims 1-10, for wrapping a medical or surgical object.