NO174821B - Fremgangsmåte for syrebehandling av en underjordisk formasjon - Google Patents

Description

strekkelig inntrengningsdybder oppnås bare ved anvendelse av svært store mengder syre, hvilket i seg selv forårsaker forøkede korrosjonsproblemer for brønnrør og annet utstyr under jordoverflaten, på grunn av den forøkede eksponeringen mot sure materialer.

Disse ulempene har vært opphevet, i det minste delvis, ved å tilsette forskjellige materialer til syren som gjør syren mindre reaktiv innledningsvis, men som bevarer reaktiviteten over et forlenget tidsrom etter som syren beveger seg inn i en formasjon. Slike tilsatte materialer utgjøres generelt av: (1) emulsjoner med vandige syreoppløsninger; eller (2) polymert fortykkede eller gelerte syrepreparater. Faktorer såsom formasjonsvarme benyttes for å dekomponere emulsjonen eller polymeren, derved frigis den reaktive syren på en mer eller mindre gradvis måte.

UA-S-4 479 543 beskriver en syrestimuleringsfremgangsmåte med dypere inntrengning hvori injeksjonen av syreoppløsningen følger etter en injeksjon av en strøm av et organosilan eller en ester av et organosilan. Fortrinnsvis injiseres organo-silanet eller esteren som en oppløsning i en hydrokarbon-bærervæske, for å forhindre vannkontakt før materialet trer inn i formasjonen som skal behandles, siden vann-omsatt silanmateriale antas å trenge inn i en formasjon bare i begrenset grad. En mulig mekanisme som er foreslått for å forklare de forbedrede syrestimuleringsvirkningene som er observert ved anvendelse av fremgangsmåten er at fine partikler i formasjonen belegges med silanmateriale som poly-meriserer og beskytter de fine partiklene mot syreangrep.

De ovenfor omtalte utførelsene for forbedrede fremgangsmåter for syrestimulering har den felles ulempen at de innebærer forøket kompleksitet sammenlignet med normale, enkle syreinjeksjonsteknikker. Ekstra tid, energi, utstyr og materialer er påkrevet for å danne emulsjoner som er stabile nok for syrestimulering, og polymer-fortykkede syrer er vanskeligere å injisere i en formasjon. Flere injeksjons-fremgangsmåter er også forbundet med forøket arbeid og kostnader ved anvendelse av utstyr.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte for syrebehandling av en underjordisk formasjon, kjennetegnet ved at den innbefatter at det fremstilles et syrebehandlingspreparat ved å blande en vandig syrekomponent med minst én vannoppløselig organosilisiumforbindelse; og preparatet injiseres i formasjonen.

Vandige syrer som er nyttige ved foreliggende oppfinnelse innbefatter mineralsyrer, organiske syrer og blandinger derav. Fluorholdige "slamsyrer" er nyttige ved utførelsen av oppfinnelsen.

Organosilisiumforbindelser som er nyttige innbefatter de som generelt betraktes som meget vannoppløselige, såsom amino-silanene, så vel som organosilanmaterialer som hydrolyserer i vandige omgivelser slik at det dannes vannoppløselige silanoler.

Organosilisiumforbindelsen virker ved å forsinke reak-sjonshastigheten mellom syren og komponentene av den underjordiske formasjonen, og reduserer også mobiliteten av fint partikkelformig materiale i formasjonen etter at syrebehandlingen er avsluttet.

Som kjent kan fluorholdige syrer benyttes for å behandle formasjoner som inneholder silisiumholdige materialer, mens syrer som ikke inneholder fluor typisk anvendes for å behandle formasjoner som hovedsakelig ikke inneholder silisium. Når det er ønsket å behandle formasjoner, såsom karbonatholdig sandstein, hvor karbonatmineraler raskt ville forbruke fluorholdige syrer før betydelig reaksjon finner sted mellom silisiumoksyd eller silikatmaterialer, anvendes ofte to separate syre-injeksjoner i formasjonen: først injiseres en ikke-fluorholdig syre for å reagere med karbonatene; og deretter injiseres en fluorholdig syre for å reagere med silisiumoksyd og/eller silikater. Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse kan benyttes ved en hvilken som helst av disse fremgangsmåtene, innbefattende forskjellige modifiserte fremgangsmåter som er kjente innen teknikken.

Mineralsyrene innbefatter, uten begrensning, saltsyre, salpetersyre, hydroiodsyre, hydrobromsyre, svovelsyre, sulfaminsyre, fosforsyre, blandinger av en hvilken som helst av de foregående syrene med ett eller flere vannoppløselige fluoridsalter, flussyre, fluorborsyre, heksafluorfosforsyre, difluorfosforsyre, fluorsulfonsyre, og blandinger derav.

De organiske syrene innbefatter, uten begrensning, maursyre, eddiksyre, halogenerte derivater av eddiksyre, sitronsyre, propionsyre, vinsyre og blandinger derav.

Mange additiver anvendes ofte i syrebehandlingsoppløsninger, såsom korrosjonsinhibitorer, overflateaktive midler, viskositet-modifiserende midler o.l. Disse materialene er også nyttige ved utførelsen av foreliggende oppfinnelse og kan være tilstede i syrestimuleringspreparatet.

Egnede vann-oppløselige organosilisiumforbindelser for foreliggende oppfinnelse innbefatter, uten begrensning, aminosilaner såsom 3-aminopropyltrietoksysilan og N-2-aminoetyl-3-aminopropyltrimetoksysilan, og vinylsilanfor-bindelser såsom vinyltris-(2-metoksyetoksy)silan. Som diskutert av M.R. Rosen, "From Treating Solution to Filler Surface Agent". Journal of Coatings Technology, bind 50, nr. 644, side 70-82 (1978), er mange organosilanforbindelser vannoppløselige i lange tidsrom etter at de hydrolyserer til dannelse av silanoler, og syrer kan tjene til å lette hydrolysen. For formålene med foreliggende oppfinnelse kan derfor forbindelser som danner vannoppløselige silanoler ved hydrolyse betraktes som ekvivalente med de opprinnelige vannoppløselige organosilisiumforbindelsene.

Blant organosilanene som er egnet for anvendelse ved foreliggende oppfinnelse finnes forbindelsene som har formelen:

hvori X er en halogen, R^ er en organisk rest som inneholder fra 1 til 50 karbonatomer, og Rg °S R3 er like eller forskjellige halogener eller organiske rester som inneholder fra 1 til 50 karbonatomer. Fortrinnsvis er X et halogen valgt fra gruppen bestående av klor, brom og iod, klor er foretrukket, R^ er en alkyl, alkenyl eller arylgruppe som inneholder fra 1 til 18 karbonatomer og R2 og R3 er like eller forskjellige halogenatomer, eller alkyl, alkenyl eller arylgrupper som inneholder fra 1 til 18 karbonatomer.

Egnede spesifikke organosilaner innbefatter metyl-dietylklor-silan, dimetyldiklorsilan, metyltriklorsilan., dimetyldibrom-silan, dietyltriiodsilan, dipropyldiklorsilan, dipropyldi-bromsilan, butyltriklorsilan, fenyltribromsilan, difenyldi-klorsilan, tolyltribromsilan, metylfenyldiklorsilan o.l.

Blant esterne av organosilanene som er egnet for anvendelse ved foreliggende oppfinnelse er forbindelser som har formelen:

hvori R4, R5 og Rfc uavhengig av hverandre er valgt blant hydrogen og organiske rester inneholdende fra 1 til 50 karbonatomer, forutsatt at ikke alle av R4, R5 og R5 er hydrogen, og R7 er en organisk rest som inneholder fra 1 til 50 karbonatomer. Fortrinnsvis er R4, R5 og R^, uavhengig av hverandre valgt blant hydrogen, amin, alkyl, alkenyl, aryl og karbhydryloksygrupper inneholdende fra 1 til 18 karbonatomer, med minst én av R4, R5 og R5 gruppene forskjellig fra hydrogen, og R7 er valgt blant amin, alkyl, alkenyl og arylgrupper inneholdende fra 1 til 18 karbonatomer. Når R4, R5 og/eller R^, er karbhydryloksygrupper er alkoksygrupper foretrukket.

Egnede spesifikke estere av organosilaner innbefatter metyltrietoksysilan, dimetyldietylhydroksysilan, metyltri-metoksyoksysilan, divinyldimetoksysilan, divinyldi-2-metoksyetoksysilan, di(3-glycidoksypropyl)dimetoksysilan, vinyltrietoksysilan, vinyltris-2-metoksyetoksysilan, 3-glycidoksypropyltrimetoksysilan, 3-metakryloksypropyltri-metoksysilan, 2-(3,4-epoksycykloheksyl)etyltrimetoksysilan, N-2-aminoetyl-3-propylmetyldimetoksysilan, N-2-aminoetyl-3-aminopropyltrimetoksysilan, 3-aminopropyltrietoksysilan o.l.

Syrebehandlingspreparatet fremstilles ved å blande komponentene, fortrinnsvis i en syre-resistent beholder. Komponentene kan tilsettes til beholderen i en hvilken som helst ønsket rekkefølge.

I preparatet utgjør syrekomponenten 0,5 til 50 vekt-#, foretrukket 5 til 50 vekt-#, og organosilisiumkomponenten utgjør vanligvis 0,1 til 10 vekt-#, selv om oppløselig-hetsgrensen for komponenten naturligvis ikke bør overskrides.

For utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er det i noen tilfeller foretrukket å forspyle formasjonen ved å injisere saltoppløsninger, spesielt når det iboende vannet i formasjonen er relativt hardt og syrebehandlingspreparatet inneholder komponenter som danner bunnfall med ioner i vannet, for å redusere utfellingen av uoppløselige materialer når syrebehandlingspreparatet kommer i kontakt med formasjonen. Nyttige saltoppløsninger innbefatter, uten begrensning, vandige natriumklorid- eller ammoniumklorid-oppløsninger. Hydrokarbonvæsker er også nyttige for en forspyl ing av formasjonen. Disse væskene, som kan innbefatte aromatiske oppløsningsmidler, benyttes for å oppløse organiske materialer, såsom voks og tung olje, fra mineral-eller skiferoverflater for å tillate reaksjon med syren. Væskene tjener også til å separere syren fra råolje og gjør det mulig å forhindre dannelsen av slam eller emulsjoner forårsaket av syre-olje vekselvirkningen. - Oppløsnings-middelet kan også inneholde en glykoleterforbindelse, vanligvis i konsentrasjoner på 5 til 10$, for å fjerne emulsjonsblokkeringer nede i hullet eller for å etterlate mineral- og skiferoverflater vannfuktede for å lette deres reaksjon med syren. Etylenglykolmonobutyleter er et eksempel på forbindelser som kan benyttes. Volumet av forspylingen er typisk 1 til 575 liter pr. vertikal meter av formasjonen som behandles.

Syrebehandlingen gjennomføres ved å injisere preparatet gjennom en brønn i formasjonen, ved anvendelse av trykk som er tilstrekkelig til å trenge gjennom formasjonen. Typisk er volumene av syrebehandlingspreparat som benyttes 1 til 575 liter pr. vertikal meter av formasjonen som skal behandles. Gjennomtrengningen kan forbedres ved at denne injeksjonen etterfølges av injeksjon av en etterspylevæske i formasjonen, denne innbefatter typisk en vandig oppløsning av et salt, såsom ammoniumklorid, eller en væske som er ublandbar med syrebehandlingspreparatet, såsom en hydrokarbonvæske (råolje, dieselbrennstoff, kerosin o.l.). Syrebehandlingspreparatet selv og etterspylevæsken inneholder ofte en glykoleterforbindelse, såsom etylenglykolmonobutyleter. Glykoleteren forhindrer emulsjonsblokkeringer og viser en tendens til å forsinke adsorpsjonen av andre syrestimuleringsadditiver på formasjonsoverflaten. Den forhindrer imidlertid ikke reaksjonen mellom vannoppløselige organosilaner og formasjonen. Når den benyttes i en etterspylevæske, såsom en hydrokarbonvaeske, kan glykoleteren bevirke fjernelsen av syrestimuleringsadditiver, såsom korrosjonsinhibitorer, som kan være adsorbert på formasjonen og som kunne forhindre strømning av væsker gjennom formasjonen. Etterspylervæsken assisterer forflytningen av syrebehandlingspreparatet inn i formasjonen, og anvendes typisk i en mengde på 1 til 575 liter pr. vertikal meter av formasjonen som behandles.

Etter at syrebehandligspreparatet har hatt tilstrekkelig tid til å reagere med formasjonen fjernes preparatet fra formasjonen gjennom brønnen. Etter fjernelsesoperasjonen kan brønnen benyttes for det normale ønskede formålet, f.eks. produksjon fra, eller injeksjon i, formasjonen.

Selv om reaksjonen av organosilisiumforbindelsen med materialer i formasjonen ikke er fullstendig klarlagt, og selv om man ved foreliggende oppfinnelse ikke ønsker å være begrenset til en spesiell teori, antas det at organosilisiumforbindelsen kondenserer på, og reagerer med, aktive seter på silisiumholdige overflater som den kommer i kontakt med, slik at det dannes en polymer. Det antas at en silanmonomer først hydrolyseres og danner et reaktivt mellomprodukt og enten syren eller alkohol avhengig av monomertypen:

De reaktive mellomproduktene, "silanoler", kondenserer deretter og begynner dannelsen av polymeren.

Veksten av polymeren kan fortsette som hydrolyse og kondensa-sjon fortsetter.

Silanolen kan også reagere med aktive seter på steinen og kovalent binde polymeren til denne:

Polymeren blir kovalent bundet til en hvilken som helst silisiumholdig overflate, innbefattende leirer og kvarts-kornene som definerer porestrukturen i sandstein eller dårlig konsolidert eller ukonsoliderte formasjoner som inneholder silisiumholdige materialer. Polymeren virker som et "lim" som binder de fine partiklene i formasjonen på plass, derved reduseres deres bevegelse når et fluid strømmer gjennom formasjonen og nedsetter deres reaktivitet med syrer. Polymeren belegger også eventuelle vann-svellbare leirer og reduserer derved deres etterfølgende oppsvelling forårsaket av vannholdige væsker.

For formålene med foreliggende oppfinnelse defineres "fine partikler i formasjonen" som partikler som er små nok til å passere gjennom åpninger i den vanligst tilgjengelige minste sikten (400 U.S. mesh, eller maskevidde 37 jjm). Sammen-setningen av finpartiklene kan variere i stor grad ettersom det finnes mange forskjellige materialer tilstede i underjordiske formasjoner. Grovt sett kan finpartikler klassifi-seres som kvarts, eller andre materialer såsom: feltspatter; muscovitt; kalsitt; dolomitt; baritt; vann-svellbare leirer, innbefattende montmorillonitt, beidellitt, nontronitt, saponitt, hektoritt og sauconitt (med montmorillonitt som det leirmaterialet som er hyppigst forekommende); ikke-vannsvell-bare leirer, innbefattende kaolinitt og illinitt; og amorfe materialer. Finpartikler er til en viss grad tilstede i de fleste sandsteinstyper, skifere, kalkstein, dolomitter o.l. Problemer knyttet til nærværet av finpartikler er ofte mest uttalte i formasjoner som inneholdér sandstein.

Når syrebehandlingsoppløsninger inneholder organosilisiumforbindelsene oppnås en redusert reaksjonshastighet mellom syrer og formasjonskomponenter. I tillegg vedvarer den til-synelatende beleggingseffekten av reaksjonsprodukter av organosilisiumforbindelsen etter at syrebehandlingsoppløs-ningen ikke lenger er tilstede, dette resulterer i stabili-sering av det fine partikkelformige materialet mot bevegelse i formasjonen, og en høyere grad av retensjon av den forøkede gjennomtrengeligheten som oppnås ved syrebehandlingen.

Oppfinnelsen skal videre illustreres ved hjelp av de følgende eksemplene som illustrerer forskjellige trekk ved oppfinnelsen. I disse eksemplene er alle prosentvise sammen-setningsverdier angitt på vektbasis.

Eksempel 1

Et syrebehandlingspreparat fremstilles ved å blande en 15$ vandig oppløsning av saltsyre med tilstrekkelig 3-aminopropyltrietoksysilan til at det utgjør 1 vekt-# av oppløsningen. Tilsvarende "blandes en vandig oppløsning inneholdende 12$ saltsyre og 3$ flussyre med tilstrekkelig 3-aminopropyltrietoksysilan til at det utgjør 1% av oppløsningen.

I begge tilfeller dannes en klar oppløsning som forblir stabil og klar, og som ikke viser tydelige endringer i viskositet, ved lagring i en lukket beholder i mer enn 30 dager. Videre observeres det at syrens evne til å oppløse finfordelte, syreoppløselige partikler ikke reduseres i betydelig grad ved tilsats av silanet.

Eksempel 2

En syrebehandlingsoppløsning fremstilles ved å blande en vandig oppløsning inneholdende 10$ saltsyre og 0,5$ flussyre med tilstrekkelig 3-aminopropyltrietoksysilan til at det utgjør 0,5$ av oppløsningen. Oppløsningen oppvarmes til ca. 93° C og plasseres i kontakt med et glasstykke i ca. 40 minutter. Ingen synlig etsing av glasset opptrer, men en liten mengde uoppløselig bunnfall registreres i oppløsningen.

En tilsvarende syrebehandlingsoppløsning fremstilles, men silanet utelates. Denne oppløsningen oppvarmes til ca. 93°C og plasseres i kontakt med glass i ca. 40 minutter, hvoretter betydelig etsing av glasset er tydelig, sammen med en stor mengde uoppløselig bunnfall i oppløsningen.

Dette eksempelet demonstrerer den reduserte syrereaksjons-hastigheten som oppnås ved å tilsette organosilisiumforbindelser til syrebehandlingspreparater, ifølge oppfinnelsen.

Eksempel 3

En sylindrisk kjerneprøve av et sandsteinmateriale som inneholder fine partikler av saltsyre-oppløselig sideritt benyttes for et forsøk i forbindelse med foreliggende oppfinnelse. Prøven monteres i en høytrykkskjerneholder etter at den er underkastet et vakuum på 50 torr i ca. 120 minutter, mettes deretter med en 2% vandig oppløsning av natriumklorid. Et overtrykk på ca. 6.900 kPa påtrykkes prøven og væsker føres gjennom prøven i enten en på forhånd angitt "produksjons"- eller "injeksjons"-retning ved anvendelse av en pulsløs pumpe.

Resultatene er sammenfattet i tabell I. Fluid"A" er en vandig oppløsning inneholdende 10% saltsyre, 1,5$ sitronsyre, og 0,2$ av en korrosjonsinhibitor. Fluid "B" tilsvarer fluid "A", men inneholder i tillegg 1% 3-aminopropyltrietoksysilan. Disse resultatene viser at en formasjon som har gjennom-trengelighetsskade fra kontakt med vann (trinn 2) kan stimuleres ved syrebehandling, men ødelegges igjen ved kontakt med vann (trinn 6). Imidlertid forbedrer behandling med en silanholdig syre ikke bare gjennomtrengeligheten, men forhindrer betydelig skade forårsaket av senere vannkontakt (trinn 9).

Eksempel 4

En annen prøve av sandsteinen fra eksempel 3 underkastes undersøkelse ved anvendelse av den samme apparaturen og generelle fremgangsmåter.

Resultatene er sammenfattet i tabell II. Fluid "C" tilsvarer fluid "B" i det foregående eksempelet men inneholder i tillegg 10% etylenglykolmonobutyleter.

Resultatene demonstrerer videre oppfinnelsens evne til å beskytte formasjoner mot tap av gjennomtrengelighet forårsaket av vannkontakt.

Eksempel 5

En prøve av sandsteinen fra eksempel 3 underkastes under-søkelse, som i nevnte eksempel.

Resultatene er sammenfattet i tabell III. Fluid "D" er en oppløsning av 10 vekt-# etylenglykolmonobutyleter i kerosin; fluid "B" er som beskrevet i eksempel 3.

Disse resultatene demonstrerer anvendeligheten av oppfinnelsen for beskyttelse av uskadede formasjoner mot virkningene av vannkontakt. Det skal bemerkes at selv formasjonens gjennomtrengelighet for kerosinstrømning er noe forbedret som følge av injeksjonsbehandlingen.

Eksempel 6

Nok en prøve av sandsteinen fra eksempel 3 underkastes undersøkelse, ved anvendelse av apparaturen, fluid "B" og den generelle fremgangsmåten angitt i nevnte eksempel.

Resultatene er sammenfattet i tabell IV. Resultatene viser forbedring i formasjonsgjennomtrengelighet for både vandige og organiske væsker etter behandling ifølge oppfinnelsen.

Eksempel 7

En sylindrisk kjerneprøve av en sandstein som inneholder fine partikler av kaolinitt, feltspat, kvarts og jernoksyd undersøkes ved en fremgangsmåte svarende til fremgangsmåten i eksempel 3. Prøven er mettet med 3% natriumkloridopp-løsning og et overtrykk på ca. 6.900 kPa anvendes.

Resultatene er sammenfattet i tabell V. Fluid "C" er beskrevet i eksempel 4. Fluid "E" er en vandig oppløsning inneholdende 10$ saltsyre, 2% flussyre, 1, 5% sitronsyre, 0, 2% korrosjonsinhibitor og 1% 3-aminopropyltrietoksysilan. Fluid "F" tilsvarer fluid "C", bortsett fra at saltsyreinnholdet bare er 0, 5%. Som vist i tabellen forbedrer behandlingen i stor grad gjennomtrengeligheten av kjernen for både vandige og uorganiske materialer.

Eksempel 8

En brønn kompleteres i en oljebærende sandsteinsformasjon. Etter et Innledende daglig produksjonsomfang på 73 m<3> olje og 127 m<3> vann avtar produksjonen med en årlig hastighet på ca. 86% til 35 m<3> olje og 64 m<3> vann pr. dag, ved dette tids-punktet stenges brønnen. Formasjonen finnes å inneholde sideritt-finpartikler som kan migrere og ødelegge væske-gj ennomtrengeligheten.

Brønnen behandles for å stabilisere produksjonshastighetene. Først benyttes en natriumbromidoppløsning som inneholder et tetningstilsatsstoff for å drepe brønnen. Vann benyttes for å spyle oppløsningen ut av brønnen. En 23 m<3> forspylings-porsjon av et hydrokarbonoppløsningsmiddel med høyt innhold av aromatiske forbindelser injiseres deretter i formasjonen. Deretter presses 15 m<3> av en vandig oppløsning inneholdende 10% saltsyre, 10% eddiksyre, 1% 3-aminopropyltrietoksysilan, 0, 3% korrosjonsinhibitor, 10% etylenglykolmonobutyleter, 0, 5% ovrflateaktivt middel, og 5% sitronsyre (heretter betegnet "syreoppløsning") i formasjonen med ca. 8,5 standard m<3 >nitrogen. Deretter presses 4 m<3> av en 3% vandig ammonium-kloridoppløsning som også inneholder 10% av et diverterings-middel (heretter betegnet "saltoppløsning") inn i formasjonen med ca. 8,5 standard m<3> nitrogen. På tilsvarende måte innføres ytterligere 15 m<3> syreoppløsning, 4 m<3> saltopp-løsning og 15 m<3> syreoppløsning trinnvis med nitrogen i formasjonen. Endelig innføres 26,5 m<3> dieselbrennstoff som inneholder 1056 etylenglykolmonobutyleter med nitrogen i formasjonen som en etterspyl ing.

Brønnen settes straks i produksjon ved gjennomstrømning og ca. 8 m<3> fluid utvinnes. Gassoppløfting, med nitrogen, benyttes for å utvinne de gjenværende injiserte fluidene. Etter at brønnen igjen returneres til pumpeproduksjon oppnås et daglig produksjonsomfang på 32 m<3> olje og 40 m<3> vann. Seks måneder senere er det daglige produksjonsomfanget fremdeles ved et høyt nivå, 28 m<3> olje og 34 m<3> vann. Omfanget av den årlige produksjonsreduksjonen har ved hjelp av oppfinnelsen blitt redusert til ca. 24$ pr. år.

Claims (15)

1. Fremgangsmåte for syrebehandling av en underjordisk formasjon, karakterisert ved at den innbefatter at det fremstilles et syrebehandlingspreparat ved å blande en vandig syrekomponent med minst én vannoppløselig organosilisiumforbindelse; og preparatet injiseres i formasjonen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at syrekomponenten velges fra mineralsyrer, organiske syrer og blandinger derav.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det som syrekomponent anvendes en mineral syre valgt fra saltsyre, salpetersyre, hydroiodsyre, hydrobromsyre, svovelsyre ,sulfaminsyre, fosforsyre, blandinger av en hvilken som helst av de ovennevnte syrene med ett eller flere vannoppløselige fluoridsalter, fluorborsyre, heksafluorfosforsyre, flussyre, difluorfosforsyre, fluorsulfonsyre og blandinger derav.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at syrekomponenten som anvendes er en organisk syre valgt fra maursyre, eddiksyre, halogenerte derivater av eddiksyre, sitronsyre, propionsyre, vinsyre og blandinger derav.

5. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert ved at organosilisiumforbindelsen velges fra vannoppløselige organosilanforbindelser og organosilanforbindelser som hydrolyserer i vandig medium, slik at det dannes vannoppløselige silanoler.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at organosilanforbindelsen som anvendes er vann-oppløselig.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at organosilisiumforbindelsen velges fra aminosilaner og vinyl-silanforbindelser.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at organosilisiumforbindelsen som anvendes er 3-aminopropyltrietoksysilan.

9. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at injeksjonstrinnet forutgåes av et forspylingstrinn hvori en saltoppløsning eller en hydrokarbonvæske injiseres i formasjonen.

10. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at injeksjonstrinnet etterfølges av et etterspylingstrinn hvori en vandig oppløsning eller en hydrokarbonvæske injiseres i formasjonen.

11. Fremgangsmåte for syrebehandling av en underjordisk formasjon, karakterisert ved at den innbefatter forspyling av formasjonen ved injisering av en saltoppløsning eller en hydrokarbonvæske; fremstilling av et syrebehandlingspreparat ved blanding av (i) en vandig oppløsning av en syre valgt fra mineralsyrer, organiske syrer og blandinger derav og (ii) en vannoppløselig organosilanfor-bindelse valgt fra 3-aminopropyltrietoksysilan, N-2-amino-etyl-3-aminopropyltrimetoksysilan, vinyl-tris-(2-metoksyet-oksy)silan, og blandinger derav; og injeksjon av preparatet i formasj onen.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at syren som anvendes er en mineralsyre valgt fra saltsyre, salpetersyre, hydrojodsyre, hydrobromsyre, svovelsyre, sulfaminsyre, fosforsyre, blandinger av en hvilken som helst av de foregående syrene med ett eller flere vannoppløselige fluoridsalter, fluorborsyre, heksafluorfosforsyre, flussyre, difluorfosforsyre, fluorsulfonsyre og blandinger derav.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at syren som anvendes er en organisk syre valgt fra maursyre, eddiksyre, halogenerte derivater av eddiksyre, sitronsyre, propionsyre, vinsyre og blandinger derav.

14. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 11 til 13, karakterisert ved at injeksjonstrinnet etterfølges av et etterspylingstrinn hvori en vandig oppløsning eller en hydrokarbonvæske injiseres i formasjonen.

15. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 11 til 14, karakterisert ved at organosilanforbindelsen som anvendes er 3-aminopropyltrietoksysilan.