NO171388B - Fremgangsmaate for aa detektere heterogeniteter og/eller for aa bestemme fysiske karakteristikker til geologiske strata til et medium som skal bli undersoekt - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for behandling av signaler opptegnet i løpet av akustisk logging i en boret brønn som angitt i innledningen til krav 1.

Kunnskapen om strukturen til en kompakt formasjon ved hvilken en avsetning eller et reservoar er blir progressivt forbedret for å definere bedre produksjonstilstanden til avsetningen og reservene til avsetningene såvel som utvinningsnivået for hydrokarboner som sannsynligvis er fanget opp i de kompakte formasjoner.

For studie og analyse av strukturer er det vesentlig å bestemme et visst antall karakteristiske trekk. Blant disse karakteristiske trekkene er det mulig å nevnte metning, porøsitet, permeabilitet og formasjonsfrakturering.

Metningen og porøsiteten til en formasjon er tilgjengelig ved vanlige teknikker, som ikke alltid er lette å utføre. Ikke desto mindre synes de å være velkontrollerte og i et hvert tilfelle gir de tilfredsstillende resultater.

På den andre siden er permeabiliteten og formasjonsfrakturer-ingen vanskeligere å bestemme på stedet siden de kan være svært avhengige av hverandre. Dette kommer fra det faktum at permeabiliteten på grunn av tilstedeværelsen av frakturer i formasjonen til mediumet som skal bli undersøkt er generelt svært høy og større en matrisepermeabiliteten, som kort kan defineres som kapasiteten til et ikke-frakturert porøst stratum og tillate passasje av et fluidum.

I løpet av undersøkelsen av en avsetning som inneholder hydrokarboner er det svært viktig å bestemme om en frakturert stein eller et stratum er tilstede på en slik måte at det er mulig å forbedre strømingen av avsatte fluider gjennom fjellformasjonen eller stratumformasjonen. Bestemmelsen av eksistensen av frakturer i en bestemt sone er i virkeligheten en faktor som utgjør en del av avgjørelsen som må bli tatt i løpet av tiden for å sette en brønn 1 produksjon. Prioritet blir således gitt for perforering av de frakturerte sonene som inneholder hydrokarboner, eller det er ønskelig å kjenne spenningen på stedet som er utviklet i visse soner for å avgjøre en mulig frakturering ved hjelp av mekaniske innretn-inger eller på annen måte slik som hydrauliske anordninger.

Tallrike prosesser og tilsvarende verktøy er alt således blitt utviklet og foreslått som kan gi en nøyaktig bestemmelse av fraktureringen til en formasjon.

Blant ikke-akustiske prosesser er det mulig å nevne den som er kjent under navnet "MEST". Ved denne prosessen blir målinger utført ved elektrisk eller elektromagnetisk logging ved hjelp av et verktøy som blir senket ned i brønnen. Målingene er imidlertid få i antall på grunn av immobiliteten til brønnen i løpet av målingene og den relativt svært lange tiden det tar å undersøke og behandle dataene som er samlet inn av sensorene i verktøyet. Denne type ikke-akustisk logging kan dessuten kun angå de første par centimeter til formasjonene som omgir brønnen og kan fremfor alt ikke bli anvendt i hovedbrønner på grunn av tilstedeværelsen av en metallisk foring.

Soniske logger mangler også evnen til å bestemme tilstedeværelsen av frakturer i formasjonen av den grunn at de ikke skiller mellom en virkelig fraktur i formasjonen og f.eks. en mikrosprekk i brønnveggen. Slike logger detekterer enhver uregelmessighet i veggen som har absorbert en del av energien sendt ut av senderne til måleverktøyet. Det skal dessuten bemerkes at tilstedeværelsen av et hulrom eller en lokal deformasjon i brønnveggen blir analysert på samme måte som en mikrosprekk eller en fraktur. Under slike forhold skulle det være tilgang på andre målinger for å bestemme om de detek-terte uregelmessighetene er på grunn av en spesiell modifika-sjon i strukturen til formasjonene som omgir brønnen. Soniske logger må til slutt bli frembragt i en ikke-foret brønn siden behandlingene av signalene som blir anvendt ved disse loggene er uegnede ved forede brønner.

En annen sonisk prosess består i anvendelsen av det som vanligvis er henvist til som sprangperioder (jump of cycles). En sprangperiode er en gangtid til kompresjonsbølgen målt mellom to oppfangninger av to forskjellige bølger, idet en av oppfangningene er forskjøvet med minst en periode i forhold til den andre.

Periodesprangene som blir observert ved opptegningene er på grunn av variasjoner i amplituden mellom to bølger som er oppfanget, idet det er mulig for disse ampiitudevariasjonene å bli tillagt frakturene når disse forefinnes, likeledes til hulrommene til en mangelfull oppfangning tidlig eller sent av ankomsten av komrepsjonsbølgen, til støyen eller for å modifisere den litologiske strukturen mellom transduserne. Det følger at denne teknikken med periodesprang ikke fremviser en absolutt gjentagelsesart. I ethvert tilfelle er den ikke egnet for forede brønner.

Et sett med tolkningsteknikker har blitt foreslått, og som er kjent under navnet "DETFRA", som i prinsippet er ment for å bestemme frakturer. Ved å anvende et verktøy henvist til som "ARRAY SONIC", blir amplituden til kompresjonsbølgene P og til skjærebølgene S målt og beregnet. Ved tilstedeværelsen av frakturer gir bølgen P ankommende ved en skråstilt fraktur opphav til en skjærebølge som kalles Sp for enkelheten skyld. Mottageren mottar de vanlige skjærebølgene S pluss de bølgene Sp som er genererte av kompresjonsbølgen P på skråstilte frakturer. Amplituden til bølgene S + Sp som blir mottatt av mottagerne er således større enn de til bølgene S alene når det ikke er noen frakturer. Med hensyn til amplituden til bølgen P er denne liten ved tilstedeværelsen av frakturer. Et mål blir så gjort av variasjonen i forholdet mellom amplituden P og amplituden til S + Sp. Når forholdet avtar er det på grunn av at det er frakturer.

Ikke desto mindre har denne prosessen sine begrensninger med hensyn til anvendelsene. For at en bølge Sp skal bli dannet av en bølge P, er det i virkeligheten nødvendig at frakturen som genererer slike bølger Sp skulle fremvise en stor helning. I tilfelle av en f.eks. horisontal fraktur dannes det ingen bølge Sp og målingen fører til det resultat at det ikke forefinnes en fraktur, selv om dette i realiteten ikke er tilfelle. I en sone med flere frakturer er det ikke lengre et enkelt reflekterende plan som er tilfelle for en enkel fraktur, men flere reflekterende plan med forskjellige orienteringer. Ved slike tilfeller blir det vanskelig, om ikke overhodet umulig, å bestemme variasjonen i forholdet mellom amplitudene målt tidligere. Det er dessuten kjent at andre fenomen, slik som skråttliggende tynne lag, fluider, etc. kan føre til generering av bølgene Sp fra bølgene P uten at det er frakturer i sonen som betraktes. Forholdet mellom amplitudene til bølgene P/Sp + S kan dessuten variere av andre grunner enn tilstedeværende frakturer. Dette er spesielt tilfelle ved litologiske endringer eller endringer i fluidinnholdet til sonen som betraktes. Det er således vanskelig å akseptere at en slik prosess er mulig å anvende.

En tradisjonell teknikk for logging som tillater bestemmelsen av fysiske egenskaper til formasjonene som omgir og på stedene i nærheten i størrelsesorden Imi forhold til en brønn består i dannelse ved hjelp av en eller flere sende-transdusere av en akustisk energi som forplanter seg i hele formasjonen eller en del av formasjonen før den når en eller flere mottagertransdusere som tilfører signaler som er opptegnet på et opptegningsmedium anbragt generelt ved overflaten til mediumet som skal undersøkes. De opptegnede signalene blir således behandlet på en slik måte på den ene siden for å kunne skille spesielt kompresjonsbølger eller P-bølger fra skjærebølger eller S-bølger og på den andre siden for å beregne forskjellige akustiske gjennomsnittshastigheter til bølgene i formasjonene.

Det har vært gjort mange forsøk på å forbedre verktøyene anvendt ved slike logginger og ved behandlingen av opptegnede signalene.

Fransk patentpublikasjon nr. 2.431.710 beskriver et verktøy og en prosess for akustisk logging som er vanligvis betegnet som "EVA" og som gir orginalløsninger på problemene ved de tradisjonelle verktøyene og prosessene.

Fransk patentpublikasjon nr. 2.568.020 angår en prosess for å behandling av opptegnede signaler som består av elementære interkorrelasjonsfunksjoner i det minste i en familie, ved hvilken måling av mellomrommene innbefattet innenfor et enkelt forutbestemt referansemellomrom, med transformering av de tidsvariable til funksjonene for å redusere størrelsene på målingsmellomrommet til den til referansemellomrommet og så summeres de transformerte funksjonene.

Denne prosessen gir betydelige fordeler ved å kunne separere alle de mottatte bølgene innbefattende "STONELEY"-bølger, nærmere bestemt ved korrelasjonsteknikken. Ikke desto mindre har spesialistene i akustisk logging vært interesserte i kun kompresjonsbølger P og skjærebølger S, hvilke viktighet var fullstendig kjent ved formuleringen av hastighetsloggene som tillater en forbedret kunnskap om visse petrofysiske egenskaper til strataen gjennomtrengt av brønnen.

Det har nå blitt klart at "STONELEY"-bølgene eller pseudo-"RAYLEIGH"-bølger kan bli studert og bidrar til en forbedret kunnskap om formasjoner gjennomgått av en brønn. Undersøkel-ser foretatt av Messrs. "T0KS0Z" i "MIT and MATHIEU of ELF AQUITAINE" førte til den konklusjon at "STONELEY"-bølgen er påvirket ved tilstedeværelsen av svært brede åpne frakturer, idet "STONELEY"-bølgen i stor grad blir dempet av frakturene. Den fysiske mekanismen som forbinder disse prinsippene er basert på en overføring av energi i form av en passasje eller strøm av fluid innenfor permeable formasjoner (SEG. - Atlanta 1984).

Formålet ved foreliggende oppfinnelse er således en fremgangsmåte for detektering av heterogeniteter og/eller for å bestemme petrofysiske egenskaper til formasjonene som tillater spesielt påvisning av tilstedeværelsen eller fraværet av frakturer. Prosessen kan også anvendes for påvisning av permeable soner innbefattende eller ikke-innbefattende frakturer.

Prøver som har blitt utført, har vist at selv små frakturer kunne bli påvist idet dette finner sted i permeable soner hvor tidligere teknikk har feilet.

Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse av den typen som består i velging av opptegninger tilveiebrakt fra i det minste tre transdusere, i hvilke en er en sender og en annen er mottaker for således å sette sammen opptegningsparet med en felles sender eller mottaker.

Formålet med foreliggende oppfinnelse tilveiebringes ved hjelp av en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte art hvis karakteristiske trekk fremgår av krav 1. Ytterligere trekk ved fremgangsmåten fremgår av de øvrige uselvstendige kravene.

Oppfinnelsen skal i det påfølgende beskrives nærmere ved en utførelsesform av oppfinnelsen, hvilken utførelsesform ikke er ment å være begrensende for oppfinnelsen, og med henvisning til tegningene, hvor:

Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse ble utført ved hjelp av loggeverktøyet kalt "EVA", som innbefatter seksten transdusere, av hvilke fire E^ til E4 er sendere, og idet de andre tolv transduserne er mottagere R^ til R^2. Verktøyet blir senket ned i en brønn 1 boret vertikalt i et medium 2 som skal undersøkes ved hjelp av en kabel 3 viklet rundt en trinse 4 og hvilken bevegelse styres ved hjelp av en styre-innretning 5. En opptegner 6, anbragt ved overflaten 7 til medium, opptegner signaler mottatt i mottageren R^ til R-[2 og tilført av kabelen 3. Senderene E^ til E4 er adskilte med et intervall som er konstant og likt, f.eks. 0,25 m. Mottagerne Ri til R^2 er adskilt fra hverandre ved hjelp av et konstant intervall, lik f.eks. 1 m. Intervallet mellom siste sender E4 og den første mottageren R^ er f.eks. lik 1 m.

Hver sending av en akustisk bølge ved hjelp av en av senderne Ei til E4 ble mottatt ved hver av mottagerne R^ til R^2 og ble så opptegnet på opptegneren 6. En slik sekvens med sendinger og mottagelser eller opptegnelser, er velkjent og frembringer det som er kjent som en konvensjonell sekvens på 48 opptegninger eller spor ved et intervall mellom sporene, f.eks. på 16 mm. Det er dette som er vist diagrammessig på fig. 2. Startende fra den konvensjonelle sekvensen blir en sammensatt sekvens konstruert ved å skyte inn regelmessig mellom sekvensopptegningene et spor korresponderende med et gitt sender-/mottagerpar, som er valgt som en funksjon av kriteriene som angår måleformålene (nærmere bestemt en studie av sementeringskvaliteten, detekteringen av det graderte forløp, studiet av den invaderte sonen). Ved eksemplet på fig. 3 er det innskutt mellom sporet Ri Ei frembragt av en bølge sendt av senderen Ei og mottatt av mottageren Ri på den ene siden og sporet Ri E2 frembrakt av en bølge sendt av senderen E2 og mottatt av mottageren R^ et annet spor nr. 1 R4 E2 frembragt av en bølge sendt av senderen E2 mottatt av mottageren R4. Sporet R4 E2 er innskutt ved hver sub-sekvens utgjort av fire sendere Ei til E4 og hver av mottagerne Ri til R^2. I dette eksemplet er sporet R4 E2 gjentatt hvert fjerde spor, idet intervallet mellom to innskutte spor er lik 64 mm (4 x 16 mm). Som et resultat av dette, korresponderer en sekvens slik som denne vist på fig. 3 med en forskyvning på 768 mm for verktøyet i brønnen.

Valget av det innskutte spor R4 E2 er motivert ut fra studiene av sementeringskvaliteten. Dette kriteriet inne-bærer generelt interpolering av sporene, hvilken akustisk bane er kort. I tilfelle hvor graderte forløp er av interesse vil en gjennomsnittlig akustisk bane bli valgt f.eks. tilsvarende en til senderne som er forbundet med en av mottagerne R7 til Rg. For studiet av den invaderte sonen ville en lang akustisk bane bli valgt, korresponderende f.eks. med et sender E2~mottager R^l-par.

Det er også mulig å konstruere en sammensatt sekvens av typen vist på fig. 4 ved å innskyte fire forskjellige spor. For eksempel spor nr. 1 er innskutt mellom konvensjonelle spor Ri Ei og Ri E2f et spor nr. 2 er innskutt mellom det konvensjonelle spor Ri E2 og Ri Eg osv. Dette frembringer en sekvens på 96 spor med et intervall mellom sporene på 8 mm og en total forskyvningslengde av verktøyet i brønnen som i alle tilfelle er lik 768 mm.

Settet med opptegnede spor er vist delvis på fig. 5-8, som bidrar til hvilke som er egnet og henvist til som en tids-dybdeseksjon dannet av spor med lik avstand, idet fig. 5 er delen av en seksjon for en dybde innenfor området f.eks. mellom 570 og 640 m, mens fig. 6-8 representerer seksjonsdel-ene for dybder innenfor området mellom 630 og 715 m, 700 og 780 m, og 770 og 850 m hhv., idet ordinatene korresponderer med tider uttrykt i millisekunder.

Med henvisning til fig. 5-8 fremgår det at seksjonen er sterkt gjennomtrengt eller svært kaotisk mellom 550 og 593 m ved stedene spesielt for skjærebølgene S og STONELEY-bølgene ST som ankommer ved tidspunkter større enn tidspunktene til ankomsten av skjærebølgene S som selv fremkommer etter kompresjonsbølgene P.

Dersom denne sonen blir sammenlignet med den i området mellom 612 og 652 m fremgår det at utseendet er svært forskjellig.

Med henvisning til fig. 6 er det funnet at mellom 700 og 713 m er seksjonen vesentlig homogen uten betydelige endringer med hensyn til bølgenes egenskaper. Det fremkommer imidlertid at et "interferensfenomen" er lokalisert rundt tids-punktet for ankomsten av S-bølgen for verdiene 652 og 685 m.

De konvensjonelle loggene har etablert at det sikker var en frakturert sone mellom 586 og 606 m, og at det var klart noenting ved verdiene 675 m, 706 m, 784 m og 790 m uten at noe endelig kunne utledes hertil.

En bekreftelse og/eller en fjerning av tvil eller detektering som eller vil være umulig å tilveiebringe ved andre innret-ninger angående tilstedeværelsen eller fraværet av frakturer kan bli bevirket ved hjelp av foreliggende oppfinnelse.

En bestemmelse blir til å begynne med gjort av langsomheten (det inverse av hastigheten) til skjærebølgene S og STONELEY-bølgene ST ved å anvende spor med en felles mottager på en slik måte for å utføre det som er henvist til som en BHC som er en operasjon av kompensasjon av variasjonene på diameteren til brønnen eller på en skjevhet i boreverktøyet.

Så snart tiden for ankomsten til hver bølge har blitt bestemt, blir amplituden til hver av bølgene beregnet, idet amplituden blir tilveiebragt ved hjelp av et vindu rundt ankomsttiden og ved å beregne gjennomsnittsamplituden til vinduet. Likeledes blir en bestemmelse gjort ved hjelp av samme prosess med hensyn til dempningen av perioden for P,S og STONELEY-bølgene eller de til andre type bølger som kan bli anvendt.

Det antas at amplituden til bølgen er gitt ved formelen:

i hvilken

x utgjør den akustiske banen i hvilken målingene er gjort, a utgjør den egentlige dempning,

n utgjør den geometriske dempning,

b representerer en koblingsfaktor.

Koeffisientene b og n blir beregnet og den anvende koeffisi-enten er a.

For den viste iso-forskjøvne seksjonen har det blitt gjort bruk av et båndpass-f ilter, stort sett lik 1-25 kHz for bestemmelsen av amplituden, perioden og dempningen til P- og S-bølgene, og et båndpass-filter på 10-20 kHz for hastighetene til disse bølgene. Med hensyn til ST-bølgene ble båndpass-filtrering på 1-7 kHz anvendt.

Dempningslogger blir formulert, av hvilke kun de som angår S-og ST-bølgene og for dybden innenfor området mellom 575 og 850 m blir representert på fig. 9. På denne figuren blir dempningsloggen til S-bølgen representert ved brutte linjer og dempningsloggen for ST-bølgen med heltrukne linjer, idet dempningsloggen til S-bølgen er invertert med 180° på en slik måte for å ha topper med dempning på S og ST i motsatte retninger og for således enklere å lokalisere og ta de ut.

På basis av de to dempningsloggene til S og ST blir det gjort en bestemmelse på hver av dem av gjennomsnittsverdien ved hver sone. Gjennomsnittsverdien kan i virkeligheten endre seg fra en sone til en annen. Det er enkelt å se at gjennomsnittsverdien mellom 575 og 625 m er forskjellig for den innenfor området mellom 625 og 670 m. Så snart denne gjennomsnittsverdien for hver sone er blitt bestemt, blir terskel valgt, f.eks. en og en halv ganger gjennomsnittsverdien, som blir anvendt for lokalisering av dempningstoppene på de to loggene.

Ved å henvise til sonen innenfor området mellom 575 og 612 m blir et mål gjort av variasjonen av dempningen på STONELEY-dempningsloggen som er liten, hvilke ST^-topper som er mulige å fange opp ikke er betydeligere ettersom de ikke er svært langt over gjennomsnittsverdien for sonen som betraktes.

I ethvert tilfelle er forholdet mellom ST-toppene og tilsvarende gjennomsnittsverdi mindre enn 1,5.

I samme sone, innenfor området mellom 575 og 612 m er S^-dempningstoppene til skjæreloggen for den andre siden svært viktig, idet forholdet til disse S^-toppene for gjennomsnittsverdien for dempningen er større enn 1,5.

I den sonen som betraktes mellom 575 og 612 m er det et dobbeltforhold, nemlig en relativ stabilitet av dempningsloggen for STONELEY-bølgen samtidig som betydelige S-^-dempningstopper for dempningsloggen til skjærebølgene S. En slik dobbelttilstand bestemmer tilstedeværelsen av frakturer, hvilke verdier i den borede brønn er definert av vektige S^-topper.

I sonen innenfor området mellom 612 og 650 m indikerer dempningsloggene til STONELEY-bølgen og til skjærebølgen at det er praktisk talt innen dempningstopper eller at de ikke er viktige. Under disse betingelser blir ikke noen frakturer detektert.

Ved å fortsette med målingene angitt tidligere er det mulig å detektere tilstedeværelsen av frakturer F^ til F4 ved verdiene 652 m, i sonene mellom 675 og 686 m, mellom 713 og 728 m og ved verdien 758 m hhv.

I sonen innenfor området mellom 642 og 662 m blir de samme målingene gjort tidligere og det blir bestemt at ST2~toppene til STONELEY-dempningsloggen er betydelig, mens dempningen til skjærebølgene er i det vesentlige konstant. Denne doble tilstanden fører til den konklusjon av det er praktisk talt ingen frakturer unntatt ved verdiene 652 og 675 m og at en porøs og/eller permeabel stratum er tilstede. Ved ethvert tilfelle når en måling er gjort av en dempningstopp til STONELEY-bølgen som korresponderer med en relativ stabilitet for skjærebølgens dempning, skulle den konklusjon bli trukket at det er tilstede en porøs og/eller permeabel stratum.

Med henvisning til sonen innenfor området mellom 800 og 850 m tillater til slutt målingene av dempningstoppene til STONELEY-og skjærebølgene at de er betydelige og at de er rettet i motsatte retninger på fig. 9 på grunn av inversjonen gjort av dempningsloggen av STONELEY-bølgen. En dobbelttilstand blir utledet for dette med betydelige ST3- og Sg-topper som igjen tillater forsikringen om at det ikke er noen frakturer og at det korresponderende geologiske stratumet er hverken porøst eller permeabelt, men at det er sannsynligvis et leire-stratum med en vesentlig leirholdighet.

Det er ovenfor "blitt gjort henvisninger til hva forskjellige heterogeniteter og/eller petrofysiske egenskaper til det geologiske strata som omgir den borede brønnen som kan være vertikal som vist på fig. 1, men brønnen kan også være avbøyet i en liten grad eller i en stor grad og selvsagt også kunne være en horisontal brønn. I tilfelle av en sone innbefattende frakturer med en stor grad av åpninger av ledetypen fremviser skjære- og STONELEY-dempningsloggene betydelige topper som er vesentlig motsatt hverandre lignende S3- og ST3~toppene vist på fig. 9, som tillater detektering av tydelig leirholdighet i sonen til brønnen som undersøkes. For å eliminere tvilen mellom leirholdighet og fraktur til en stor grad av åpningen, blir det gjort henvisninger til andre målinger slik som de som angår akustiske hastigheter til de forskjellige bølger som er tilstede. Målinger av akustiske hastigheter for bølger som har blitt forplantet i det geologiske stratumet anbragt mellom 800 og 850 m tillater i virkelilgheten bestemmelse med nøyaktighet om eller ikke et leirholdig stratum er tilstede. I tilfelle hvor denne målingen av den akustiske hastigheten fører til konklusjon at det geologiske stratum ikke fremviser en vesentlig leirholdighet, blir de betydelige toppene som er målt på deler av dempningsloggen som korresponderer med nevnte geologiske stratum, til en forsikring og uten tvetydighet om at frakturer har en stor grad av åpninger anbragt i det geologiske stratumet.

Prøver som har blitt utført, har vist de store fordelene ved foreliggende oppfinnelse for å detektere og/eller svært nøyaktig lokalisere visse heterogeniteter i de geologiske strata som omgir en brønn. Ved visse boringer har det vært mulig å detektere tilstedeværelsen av frakturer som har en liten grad av åpning, hvilke frakturer ellers ikke ville ha kunnet blitt detektert ved tradisjonell teknikk.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte for behandling av signaler opptegnet i løpet av akustisk logging i en boret brønn som går gjennom et medium som skal bli undersøkt for å bestemme heterogenitet og/eller petrofysiske egenskaper til det geologiske strata som omgir den borede brønnen av den typen som består i å velge opptegninger tilveiebragt fra i det minste tre transdusere av hvilke en er en sender og en annen er mottager for således å sette sammen par med opptegninger med en felles sender eller mottager.karakterisert ved bestemmelse for tidligere valgte soner av interesse med en gjennomsnittlig verdi av amplitudene til signalet samplet over et visst tidsintervall til bølgene mottatt som en funksjon av dybden, formulering av dempningslogger for bølgene ut fra nevnte gjennomsnittsamplitude, valg blant dempningsloggene av de som angår skjærebølgen og bølgen henvist til som "STONELEY"-bølgen, bestemmelse for hver sone av den aritmetiske gjennomsnittsverdien til logger over et visst intervall med dybder for hver av de valgte dempningsloggene, registrering i sonen og på de valgte dempningsloggene, dempningstoppene som overskrider forutbestemt terskelverdi, og sammenligning for hver sone av de minste toppene til dempningsloggen for skjærebølgen i forhold til en korresponderende gjennomsnittsverdi av dempningsloggdelen for STONELEY-bølgen på en slik måte for å bestemme de viktige relative variasjonene til dempningene, idet de viktige variasjonene representerer heterogeniteter eller petrofysiske egenskaper til det geologiske stratum anbragt rundt sonen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at STONELEY- eller skjæredempningsloggene inverteres med 180° i forhold til hverandre.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at en fraktur med en liten åpning i gitt geologisk stratum detekteres ved tilstedeværelsen av i det minste en dempningstopp for skjæreloggen korresponderende med en stabilitet for STONELEY-loggen i forhold til gjennomsnittsverdien.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at permeable eller porøse geologiske stratum detekteres ved tilstedeværelsen av i det minste en dempningstopp for STONELEY-loggen korresponderende med en stabilitet for skjærebølgedempningsloggen.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at stratum med en høy leireholdighet detekteres ved tilstedeværelsen av i det minste dempningstopp for skjære-bølgedempningsloggen korresponderende med i det minste en dempningstopp for STONELEY-bølgedempningsloggen.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at for å detektere en fraktur som har stor åpning i en gitt geologisk stratum, foretas innledende målinger, slik som målinger av de akustiske hastighetene til forskjellige bølger som er tilstede for å bestemme fra hver av en hovedsakelig leirholdighet i det geologiske stratumet, at frakturen detekteres ved tilstedeværelse av i det minste en representativ topp for skjærebølgedempningsloggen korresponderende med en representativ topp for STONELEY-dempningsloggen.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at fremgangsmåten utføres med en sammensatt innsam-lingssekvens innbefattende konvensjonelle opptegninger korresponderende med antall anvendte transdusere og tidligere valgte opptegninger som innskytes mellom den konvensjonelle opptegningen på en gitt måte eller gjentagende måter.