NO170771B - Anordning ved boelgebrytende molo - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning ved bølgebrytende molo som omfatter en fagverksramme med en overside og en underside, og som kan flyte i en skrå-stilling i vann ved at det på motsatte sider av rammen er anordnet flytelegemer på oversiden henholdsvis undersiden.

Som kjent benyttes moloer til å beskytte havner hvor det ikke finnes noen naturlig beskyttelse av kaianlegg, ankrings-plasser og andre installasjoner mot bølger og/eller sterke strømmer i sjøen. Moloer benyttes også i smulere farvann såsom for å beskytte småbåthavner, og kan dessuten være aktuelt for å beskytte oppdrettsanlegg mot påvirkninger fra strøm og sjø. Hittil har det vært vanlig å bygge moloer av stein- og betong-blokker, eller som en flytende molo avhengig av de lokale forhold. Foran et aktuelt havneområde er det vanlig å plassere to parallelle mololengder som overlapper med hverandre slik at av-standen mellom moloenes endepartier danner selve innløpet til havneområdet.

Det er tidligere kjent en rekke løsninger for slike molo-systemer, og det skal her henvises til NO-patentskrift 140.993, DE-off.skrift 2.603.419, GB-patentsøknad 2.171.062, FR-patentskrift 2.442.301 og US-patentskrift 3.426.537.

En molo som flyter i en skråstilling i sjøen, slik det er angitt innledningsvis, er dessuten omtalt i EP-patentsøknad 94.853. Den beskrevne molo har imidlertid ikke tilfredsstil-lende bølgebrytende virkning siden den flyter lavt i sjøen. Dessuten er reserveoppdriften for dens to pontonger så lav at konstruksjonen må stabiliseres i skråstilling med strekkslag mot bunnen. Dersom det er stor tidevannsforskjell vil konstruksjonen antagelig flyte tilnærmet loddrett når det er flo sjø slik at den dermed ikke gir nevneverdig bølgebrytende effekt.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å frembringe en ny konstruksjon for et flytende moloanlegg som kan anvendes som bølgebryter ved havneområder o.l. og hvor ulempene ved de kjente løsninger helt eller delvis elimineres.

Anordningen ved den bølgebrytende molo ifølge den foreliggende oppfinnelse kjennetegnes ved at flytelegemene, for kombinert oppdrift og bølgebrytning, omfatter et antall langstrakte hule tanker som er anordnet opprettstående på rammen fortløpende etter hverandre og i en avstand fra en midtlinje på langs av rammen.

Rammen omfatter en fagverkskonstruksjon av dragere, tverrstag og krysstag. Ved helt eller delvis å tildekke fagverkskonstruksjonen såsom med plater kan dessuten dens bølge-dempende egenskaper forsterkes.

Hver tank har fortrinnsvis en sylindrisk eller en liknende avrundet utforming og er i lengderetningen anordnet vinkelrett på rammen. Tankene er i noen grad bevegelige i forhold til rammen ved at de er fastgjort via et ledd slik at de delvis kan beveges eller omsvinges i forhold til rammen, og tankene stilling-stabiliseres ved hjelp av barduner som er strukket mellom tankenes øvre parti og rammeverket.

Ifølge en foretrukket utførelse er tankene på rammens overside henholdsvis underside anordnet parvis og symmetrisk om en langsgående midtlinje gjennom fagverksrammen.

På oversiden av rammen kan det ifølge oppfinnelsen anordnes ytterligere bølgebrytende organer, såsom oppadragende stolper og/eller et rammeverk av en fagverkskonstruksjon som er anordnet vinkelrett på rammens overside.

Forøvrig stillingsplasseres moloen ifølge oppfinnelsen ved hjelp av forankringsliner og ankere.

Forøvrig kan molokonstruksjonen ha en lengde på ca. 200 meter og en bredde på ca. 30 meter, og hvert av de sylindriske legemer som rager oppad fra de to flatene har en lengde på ca.

10 meter og en diameter på ca. 2 meter.

Moloen ifølge den foreliggende oppfinnelse representerer et stort fremskritt i forhold til de kjente løsninger siden den på en elegant måte kombinerer to generelle bølgedempningsprin-sipper, nemlig opprettelse av en skråstilt "flate" som bølgene kan slå inn over, samt at det skapes en sterk turbulenseffekt fra de opprettstående tanker.

Ytterligere særegne trekk ved den bølgebrytende molo ifølge oppfinnelsen vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse i forbindelse med de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et skjematisk lengderiss av en bølgebrytende molo ifølge den foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 viser et plansnitt av den bølgebrytende molo ifølge den foreliggende oppfinnelse. Fig. 3 viser et sidesnitt av moloen langs snittlinjen A-A ifølge fig. 2. Fig. 4 viser et sidesnitt av moloens posisjon i flyte-stilling. Fig. 5 viser et tverrsnitt av en av moloens posisjoner under bølgepåvirkning. Fig. 6 viser et plansnitt av et bølgebryterelement.

Innledningsvis skal det refereres til fig. 2 og 3, som viser et plansnitt henholdsvis et sidesnitt av en molo 10 ifølge den foreliggende oppfinnelse. Moloen 10 omfatter et stort sett plant langstrakt legeme i form av en ramme 12 som er bygget opp av langsgående stort sett parallelle hoveddragere 13,16 tverrstag 14 og krysstag 15 til en sammenhengende fagverksramme. Fagverksrammen 12 danner som nevnt en overside 17 og underside 19 (fig. 3) som er stort sett plane, og rammen har stort sett et rektangulært plansnitt. Det vil fremgå av fig. 2 at den midtre hoveddrager 16 danner en langsgående midtlinje 16 gjennom fagverkskonstruksjonen. I en avstand fra midtlinjen 16 er det langs fagverksrammens 2 0 oversideflate 17 anordnet en rekke første flytelegemer 18, og disse er anordnet innbyrdes fortløpende etter hverandre stort sett på linje og med stort sett regelmessig avstand langs oversiden 17. Videre er det på undersiden 19, men på motsatt side av midtlinjen 16 og i tilnærmet samme avstand fra midtlinjen 16 i forhold til de første flytelegemer 18, anordnet en tilsvarende rekke andre flytelegemer 20. Det foretrekkes at flytelegeme-parene 18 henholdsvis 20 er anordnet slik at midtlinjen 16 på langs av fagverks-konstruks jonen danner en symmetrilinje. I det eksempel som vises på fig. 2 er flytelegemene anordnet midt mellom den ytre hoveddrager 13 og den midtre hoveddrager eller midtlinje 16.

Flytelegemene 18,20 kan forøvrig anordnes i andre uregel-messige mønstre som eventuelt kan gi en hensiktsmessig og til-fredsstillende bølgedempende effekt.

Ifølge oppfinnelsen består flytelegemene av langstrakte tanker som inneholder luft og som rager oppad vinkelrett på de plane sider 17 henholdsvis 19 slik det fremgår av fig. 3. Tankene 18,2 0 har fortrinnsvis en sylindrisk eller annen egnet avrundet utforming, og monteres til rammen med en av ende-flatene vendende mot rammen. Derved får tankene den oppadragende stilling som vises på fig 2, 3 og 4, dvs. at de stilles på høykant.

Selv om tankene 18,20 kan sveises stivt fast til fag-verksrammmen, foretrekkes det imidlertid at de fastgjøres slik at de til i en viss grad kan beveges i forhold til rammen 12 når konstruksjonen under bølgepåvirkning settes i bevegelse. Dette kan oppnås ved at tankene 18,20 festes til rammen 12 via et ledd, slik at det i noen grad kan omsvinges om leddet i forhold til rammen. Tankene må derfor posisjonstabiliseres, for eksempel ved hjelp av barduner 21 som strekkes på skrå mellom tankenes 18,20 øvre del og rammen 12. Bardunene kan bestå av bevegelseshemmende midler såsom vaiere, kjettinger o.l. Ved å anordne tankene på denne måte unngår en at konstruksjonen, dvs. tankenes 18,20 feste til rammen 12, bryter sammen som følge av utmatning. En slik bardunering bidrar dessuten til å fordele energien fra de nedbrutte bølger til hele rammen,

I bølgebryterens/moloens 10 ramme 12 er det videre anordnet en rekke ekstra bølgebrytende organer 22 (fig. 3-5) såsom stolper o.l. som rager i en vinkel, fortrinnsvis ca 90°, oppad fra rammens 12 overside 17, og/eller nedad fra undersiden 19. Fortrinnsvis utgjør de bølgebrytende organer 22 en del av en konvensjonell fagverkskonstruksjon 23, såsom en rekkverk-liknende konstruksjon som kan anordnes langs et antall av rammens 12 langsgående dragere og de tverrgående og skråstilte stag (13-16). Fig. 3, 4 og 5 viser en slik fagverkskonstruksjon 23 montert langs den tverrgående drager 14 og er kun avbrutt av tanken 18. På denne måte kan fagverkskonstruksjonen (se fig. 6) danne en inngjerding eller et nettverk av inngjerdinger på fagverksrammen 12.

I området ved tanken 18 kan fagverkskonstruksjonen 23 danne en korsform, og ved å utforme tankenes 18 bunnparti med et motsvarende nøyaktig tilpasset korsformet spor, kan legemene 18 monteres på rammen 12 ved nedsetting på fagverkskonstruk-sjonens korsform.

Når moloen 10 plasseres i sjøen anordnes den, som vist på fig. 4 og 5, slik at tankene 18 samt fagverkskonstruksjonen eller rekkverkkonstruksjonen 23 vender oppad. Konstruksjonen vil således flyte i en skråstilling. Moloen er konstruert med tankenes plassering på motsatte sider av midtlinjen 16 nettopp for å oppnå en slik skråstillingen siden dette gir den mest effektive nedbrytning av bølgeenergien når bølger slår mot moloen. Moloen 10 innstilles fortrinnsvis i sjøen slik at rekkene av oppadragende tanker 18 hovedsakelig blir beliggende på tvers av og mot den vanlige bølgeretning.

Videre må hele moloen forankres til fast grunn 27 for at den ikke skal drive av med strøm, vind og bølger. Dette utføres fortrinnsvis ved hjelp av konvensjonelle forankringsliner i form av kabler eller kjettinger 26 som festes i havbunnen og/ eller på land ved hjelp av ankere 29, eller ved anvendelse av andre velkjente forankringssystemer.

For ytterligere å dempe moloens bevegelser kan det monteres vekter eller lodd 28 på forankringslinene i sjøen. Det vil forøvrig fremgå av fig. 5 at ankerlinene medvirker til å opprettholde moloens 10 skråstilte posisjon, dvs. til å ytterligere dempe dens bevegelser.

Når moloen utsettes for påvirkning fra bølger 25, som vist på fig. 5, vil den begynne å bevege seg og elastisk vri og bukte seg og bøyes oppad og nedad og svinge om den normale skråstilling i et uregelmessig mønster som varierer med bølge-formen. Således brytes bølgene 25 ned ved at de "knuses" mot bølgebryterens tanker 18,20, rammeverket 12 og de oppadragende bølgebrytende elementer 23. At bølgene nedbrytes betyr at bølgeenergien spres eller fordeles i hele molokonstruksjon slik at det nedstrøms for bølgebryteren opptrer en "smul sjø" 37 (fig. 4) med sterkt nedsatte eller ingen bølgebevegelser. Man skal forøvrig ikke være bundet av noen teori, hverken for hvordan konstruksjonen vil bevege seg eller svinge under bølge-påvirkningene, eller for hvordan bølgeenergien spres i bølge-bryterens rammeverk. Moloens 10 ramme 12, flytelegeme 18,20, og den bølgebrytende fagverkskonstruksjon 23 er fortrinnsvis fremstilt av stål i en for formålet egnet kvalitet, men hele konstruksjonen eller deler av den kan eventuelt fremstilles i annet egnet materiale. F.eks. kan flytelegemene omfatte tanker av et armert plastmateriale.

Fagverksrammen kan helt eller delvis tildekkes av plater såsom stålplater. Dette vil dempe konstruksjonens bevegelser i sjøen under bølgepåvirkning, og øker således moloens bølge-brytende virkning.

Moloens ramme 12 kan utføres med en valgfri lengde, f.eks. kan den være fremstilt med en lengde på ca. 2 00 meter og en bredde på ca. 30 meter, mens flytelegemene i form av sylindriske beholdere av f.eks. stål eksempelvis kan ha en høyde på inntil 10 meter og en diameter på 2 meter. Molokonstruksjonens 10 dimensjoner kan forøvrig beregnes i detalj slik at den får en optimal egnet og ønsket oppdrift og skråstilling i sjøen (fig. 4) til å gi en maksimal bølgedempende virkning. Bereg-ninger og forsøk har forøvrig vist at et moloanlegg av den ovenfor beskrevne art har meget god bølgedempende effekt.

På fig. 6 vises det et plansnitt av et bølgebryterelement 3 0 som kan anvendes til å konstruere en molo ifølge den foreliggende oppfinnelse, eller kan anvendes direkte til bølge-bryting. Bølgebryterelementet 30 er oppbygget på samme måte som molokonstruksjonen ifølge fig. 1-5, dvs. av en plan fagverkskonstruksjon av dragere og tverr- og krysstag (31-33), et første flytelegeme 18 på oversiden i en avstand fra en midtlinje 32 gjennom fagverkskonstruksjonen, og et andre flytelegeme 20 på undersiden på den motsatte side av midtlinjen 32 i forhold til det første flytelegeme. Elementet består videre av ekstra bølgebrytende fagverkskonstruksjoner, hovedsakelig på den rammeside som skal vende oppad i sjøen. Fortrinnsvis er bølgebryterlegemet 3 0 utformet av to kvadratiske rammehalvdeler 34,3 5 avdelt av det midtre tverrstag 3 2 slik det fremgår av fig. 6.

Det fremgår av figur 2 at moloen 10 kan settes sammen av et antall slike bølgebryterlegemer 30, avhengig av moloens lengde. Således danner kortsidene 32 i bølgebryterlegemet ifølge fig. 6 moloens langsider (dragerne 13). Det repeterende plansnitt-mønster av bølgebryterlegemet 30 ifølge fig. 6, fremgår av fig. 2.

Claims (6)

1. Anordning ved bølgebrytende molo (10) som omfatter en fagverksramme (12) med en overside (17) og en underside (19), og som kan flyte i en skrå-stilling i vann ved at det på motsatte sider av rammen (12) er anordnet flytelegemer på oversiden (17) henholdsvis undersiden (19), karakterisert ved at flytelegemene, for kombinert oppdrift og bølgebrytning, omfatter et antall langstrakte hule tanker (18, 20) som er anordnet opprettstående på rammen (12) fortløpende etter hverandre og i en avstand fra en midtlinje (16) på langs av rammen.

2. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at tankene (18,20) har en sylindrisk eller liknende utforming, og er i lengderetningen anordnet vinkelrett på rammen (12)

3. Anordning i samsvar med krav 1-2, karakterisert ved at de hule tanker (18,20) er fastgjort til rammen (12) via et ledd slik at de delvis kan beveges eller omsvinges i forhold til rammen, og tankene (18,20) stilling-stabiliseres ved hjelp av barduner (21) som er strukket mellom tankenes øvre parti og rammeverket.

4. Anordning i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at tankene (18,20) på rammens (12) overside (17) henholdsvis underside (19) er anordnet parvis og symmetrisk om midtlinjen (16).

5. Anordning i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at ytterligere bølgebryt-ende organer, såsom oppadragende stolper (22) og/eller et rammeverk (23) av en fagverkskonstruksjon, er anordnet vinkelrett på rammens overside (17).

6. Anordning i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved midler såsom forankringsliner (26) og ankere (29) for stillingsplassering av moloen.