NO170307B - Fremgangsmaate for behandling av opptegninger av signaler fra en seismisk transmisjon - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for behandling av opptegning av signaler fra en transmisjon av den art som angitt i innledningen til krav 1.

For nærmere forklaring av oppfinnelsen skal det bli gitt et eksempel på anvendelsen ved akustisk logging.

Den klassiske teknikken for akustisk logging består av dannelse av akustisk energi ved hjelp av en sender, idet energien føres gjennom deler av formasjonen til mediumet som skal bli undersøkt før den når mottagrene som leverer elektriske signaler som blir opptegnet og så behandlet for på den ene siden å kunne separere nærmere bestemt kompre-sjonsbølger P fra skjærbølger eller S-bølger og på den andre siden for å beregne forskjellige gjennomsnittshastigheter til nevnte bølger i formasjonene som de passerer gjennom.

Den velkjente arten av akustisk logging blir utført i løpet av boringen av et borehull og som blir definert som umiddel-bare, mens andre blir definert som senere utført. Sistnevnte blir utført ved å anvende et spesielt verktøy som blir senket ned i borehullet, idet verktøyet innbefatter en eller flere sendere og/eller flere mottagere. Verktøyet kan innbefatte enten kun senderen eller senderne og mottagerne kan være anbrakt på overflaten eller motsatt, dvs. mottagerne kun med senderne eller senderne på overflaten eller også både sendere og mottagere på overflaten.

Behandlingen av signalene mottatt og opptegnet på mottagerne til slike verktøy har ikke kunnet, selv om de svært kompli-serte og kostbare, fjerne tvetydigheten ved bølgehastighete-ne som forplanter seg i formasjonene, som omgir borehullet. Dette gir opphav til et spektrum med signaler mottatt av mottagerne i et relativt smalt bånd som angår antall topper til hver av de opptegnede signalene. Signal/støyforholdet er dessuten generelt ikke tilfredsstillende. For å overvinne disse vanskelighetene begrenses klassisk akustisk logging målingen til kun kompresjonsbølger eller P-bølger som først ankommer ved mottagerene og avviser spesielt S-bølgene, som imidlertid er nødvendige for å få en bedre forståelse av de fysiske karakteristikkene til formasjonene de passerer gj ennom.

Fransk søknad nr. 7.821.226 eller US-patent nr. 4.460.986 beskriver et verktøy og en fremgangmåte for akustisk logging som bidrar til løsningen av problemer ved standardverktøyer og prosessene beskrevet kort ovenfor.

Fremgangsmåten beskrevet i dette US-patentet består i sending og mottagelse av akustiske bølger ved anvendelse av innretninger for sending og mottagelser hvor det defineres i det minste to akustiske baner av forskjellige lengder ved opptegningen i løpet av hver transmisjon av de totalt mottatte signalene, så logging ved transmisjonsøyeblikket for hver opptegning av de respektive posisjonene til sender-mottagerpar.

Behandlingen av opptegningene består i gruppering av opptegningene i slike par at nevnte par har banesegment som vender mot samme geologiske lag av interesse, idet den akustiske banen korresponderer med opptegninger av hvert par som har et felles banesegment og delvis ikke i vanlig vendt med ordgeologisk lag av interesse, som bestemmer for hver bølgetype av interesse forskjellen mellom ankomsttidene for bølgen av interesse på opptegningen til hvert par. Et annet trinn ved behandlingen består i krysskorrelering av de opptegnede signalene til hvert par med opptegninger for å tilveiebringe en elementær krysskorrelasjonsfunksjon, så ved summering av alle krysskorrelasjonsfunksjonene for hvert geologisk lag.

Behandlingen av opptegnede signaler muliggjør en eliminering av forplantingsstøyen og derfor gi den en betydelig forbedring ved signal/støyforholdet. Maksimumene som korresponderer med de mottatte forskjellige bølgene blir dessuten begunstiget og dette muliggjør en bedre studie av karakteri-stikken til nevnte bølger.

Opptegningen av bølgene som skal bli studert ved hver elementær krysskorrelasjonsfunksjon kan imidlertid gi visse vanskeligheter. Hver krysskorrelasjonsfunksjon innbefatter faktisk et visst antall primær- og sekundærlober eller topper og det er noen ganger vanskelig å bestemme sikkert hvilke av toppene som korresponderer med maksimalenergien til en bestemt bølge. Resultatet av dette er at summen av de elementære krysskorrelasjonsfunksjonene som angår flere tilliggende lag med formasjoner også innbefatter mange topper og den kan derfor ikke bli anvendt for å fjerne tvetydigheten nevnt ovenfor.

Det har derfor blitt forsøkt å finne en ny behandling av signalopptegningene som ikke bare angår behandling av signalet tilveiebrakt ved akustisk logging, men også de tilveiebrakt ved andre seismiske undersøkelsesprosesser av refleksjons- eller brytningstypen, idet den nye behandlingen muliggjør en forbedring i energioppløsningen ved økning av nøyaktigheten med hvilke maksimumene eller nyttige lober kan bli opptegnet.

Det er et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte for å behandle opptegningen av signaler som resulterer fra en transmisjon og en mottagelse av akustiske bølger som forplanter seg i et medium, og som består i grupper med opptegninger i par slik at hvert par med to opptegninger korresponderer med to akustiske baner innbefattende i det minste et ikke-felles segment som definerer målerom av i det minste et felles segment, videre består i krysskorrelasjon av to opptegninger til hvert par for å tilveiebringe en elementær krysskorrelasjonsfunksjon som definerer tiden tatt av to bølger i nevnte par for å utbrede seg gjennom målerommet, videre består i gruppering av elementærkrysskorrelasjonsfunksjoner i det minste en familie ved hvilken målerommene er innbefattet i samme forutbestemte referanserom, videre ved transformering av tidsvariable de elementære krysskorrelasjonsfunksjonene for å tilveiebringe størrelsen på deres målerom til størrelsen på referanserommet, og som utgjør addering av alle transformerte krysskorrelasjonsfunskjoner for å danne en sumkorrelasjonsfunksjon ved hvilken abscissene til nyttige lober representerer forplantningstiden for bølgene over referanserommet .

En fordel ved foreliggende oppfinnelse er det faktum at kun nyttige lober som representerer forplantningstiden for bølgene over referanserommet blir fastholdt.

Ifølge et ytterligere formål med oppfinnelsen vil når transformasjonen som bringer målerommet til elementærkrysskorrelasjonsfunksjonen til størrelsen på referanserommet er en utvidelse av nevnte krysskorrelasjonsfunksjon for å bringe dem til den korresponderende med det største geologiske laget av interesse, vil sekundærlobene bli dempet eller nærmere bestemt vil bli skjøvet heller langt bort fra siden fra de viktige primærlobene til energien fra de mottatte bølgene. Dette er gyldig i tidsområdene. I de spektrale områdene skal det bemerkes at utvidelsen muliggjør en utvidelse av frekvensspektrumet og følgelig en ytterligere glatting som gir praktisk talt flatt spektrum.

Ovenfornevnte tilveiebringes ved hjelp av en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte art hvis karakteristiske trekk fremgår av krav 1. Ytterligere trekk ved fremgangsmåten fremgår av de øvrige uselvstendige kravene.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere med henvisning til tegningene, hvor:

Fig. 1 viser en fremstilling i blokkform av et brønnlogge-verktøy anbrakt i et borehull. Fig. 2 viser en fremstilling av et gitt referanserom med forskjellige målerom over hvilke skal bestemme de elementære krysskorrelasjonsfunksjonene, som så vil bli deformert for å bringe deres målerom til referanserommet . Fig. 3 viser en fremstilling av to elementærkrysskorrelasjonsfunksjoner, av hvilke en er deformert ved utvidelse av tidsskalaen. Fig. 4 viser deformerte krysskorrelasjonsfunksjoner som angår et konsistent referanserom ved hvilket hastigheten for forplantningen til en betraktet bølge blir antatt å være konstant. Fig. 5 viser krysskorrelasjonsfunksjoner lignende de på fig.

4, men for et referanserom ved hvilke hastigheten for forplantningen til samme bølge varierer.

Fig. 1 viser svært skjematisk et borehull 1 ved hvilket er anbrakt et loggeverktøy 2 innbefattende transdusere angitt på figuren med fem magnetostriktive sendere T^ til T5 anbrakt med avstand på 0,25 m fra hverandre i flukt med 12 mottagere R^ til R^2 av piezoelektrisk keramisk type anbrakt med en avstand på 1 m fra hverandre. Ved en slik sammenset-ning av verktøyet 2, blir det for hver posisjon eller nivået til verktøyet 2 i borehullet 1 tilveiebrakt 49 akustiske baner av forskjellige lengder i formasjonene 5 som omgir borehullet 1.

Verktøyet 2 opereres fra overflaten av borehullet ved hjelp av trekk, av hvilke kun en seksjon av kabelen 6 er vist på fig. 1. Kabelen 6 tjener også som omhylling av de elektriske lederne nødvendig for driften av verktøyet 2.

For klarhetens skyld har de akustiske banene til bølgene sendt av en av senderne T^ til T5 og mottatt av mottagerne R-L til R-L2 ikke blitt vist på figuren. Det skal imidlertid her henvises til US-patent nr. 4.460.986 hvor disse er vist.

Verktøyet har f.eks. et fremføringstrinn som er likt mellomrommet mellom senderne, idet mellomrommet tilsvarer tykkelsen e til et geologisk lag av interesse 7, som også danner det som nedenfor definert som et målemellomrom. For det betraktede verktøyet 2 er fremføringstrinnet 0,25 m.

Forskyvning av verktøyet 2 i borhullet 1 blir utført på en slik måte at den nedre senderen T^ blir hevet opp og opptar posisjonen tidligere fastholdt av tilliggende sender T£, idet senderne T2 så opptar plassen tidligere fastholdt av senderen T3 osv.

For hver sending av akustisk bølge og hvert verktøynivå blir det som følge av dette at akustiske baner som har en felles ende og en ikke felles del. Når den akustiske banen til en bølge sendt av senderen T5 og mottatt av mottageren R^, og bølgen sendt av senderen T4 og også mottatt av mottageren R^ blir opptegnet, vil der være to akustiske baner vist med en felles ende R^ og en ikke-felles del som korresponderer med mellomrommet mellom senderen T4 og T5, idet nevnte ikke-felles del korresponderer med det geologiske laget av interesse 7 eller målemellomrommet.

Bølgene mottatt av mottagerne R^ til R^2 ^ e omformet til elektriske signaler som ble opptegnet på innretningen for opptegning, som ikke er vist men velkjent for fagfolk på området. Innretningen for opptegning tegner også opp for hver sending nivået til verktøyet 2 og de respektive posisjonene til tilknyttede sender-mottagerpar for den transmisjonen. Ved hver opptegning må således opptegningen bli forbundet med sender-mottagerparet som gav opphav til den.

Et første trinn i samsvar med oppfinnelsen består i gruppering av opptegningene i par, idet hvert par innbefatter for bølgetypen som forplatningshastigheten skal bli bestemt for, de akustiske banene som har en felles ende og ikke en felles del.

Et siste trinn ved behandlingen består i valg av et referansemellomrom ved hvilket forplantningshastigheten må bli bestemt. En måte for å bestemme referansemellomrommet er blant annet å ta et geologisk lag 8 på en tykkelse lik mellomrommet mellom yttersenderne til verktøyet. Ved det viste eksemplet på tegningen er dette mellomrommet E lik 1 m for verktøy med fem sendere anbrakt med regelmessig avstand på 0,25 m.

Målemellomrommene som definert ovenfor og på grunn anvendelsen for loggingen er ensrettet.

De to opptegningene til hvert par er krysskorrelert med hverandre, idet resultatet for operasjonen er en krysskorrelasjonsfunksjon kalt elementær som tjener til å definere tiden tatt for den betraktede bølgen å passere gjennom den ikke-felles delen siden formålet med korrelasjonsoperasjonen er eleminering av fellesdelen til de akustiske banene korresponderende med to opptegninger.

Elementærkrysskorrelasjonsfunksjonene blir så gruppert for å danne et sett med familier, for hvilke målemellomrommene som korresponderer med elementærkrysskorrelasjonsfunksjonene er innbefattet ved forutbestemte referansemellomrom E. Fig. 2 viser til venstre alle målemellomrommene over hvilke elementærkrysskorrelasjonsfunksjoner er utført i referansemellomrommet E. Mellomrommene mellom horisontallinjene L^ til L5 representerer målemellomrom som hver korresponderer med geologiske lag av interesse. Linjen korresponderer f.eks. med posisjonen til senderen for verktøyet 2, linjene Lg til L5 korresponderer på samme måte med posisjonen til senderne Tg til T5. Ved denne figuren utgjør vertikallinjen 10 målemellomrommet som korresponderer med elementærkorrelasjonsfunksjonen utført over to opptegninger til par forbundet med senderne og Tg og med enhver samme mottager, mens linjen 11 utgjør målemellomrommet som korresponderer med elementærkrysskorrelasjonsfunksjonen tilveiebrakt fra paret forbundet med senderne T3 og T^ og med enhver samme mottager.

Elementærkrysskorrelasjonsfunksjonene korresponderer med målemellomrommene 10 til 13 og representerer en første familie som er kjennetegnet ved målemellomrommene som har en felles ende.

Elementærkrysskorrelasjonsfunksjonene som korresponderer med målemellomrommene 14 til 16, 17 og 18 og så til slutt 19, representerer de andre familiene kjennetegnet av lignende kriterier.

Fordelingen av elementærkrysskorrelasjonsfunksjonene i familier kan således bli utført på en annen måte, f.eks. gruppering av elementærkrysskorrelasjonsfunksjonene som korresponderer med målemellomrommene som har samme størrel-se. Dette vil føre til nærmere bestemt dannelse av en familie som innbefatter elementærkrysskorrelasjonsfunksjoner som korresponderer med målemellomrommene 10, 14, 17 og 19 eller 11, 15 og 18 eller igjen 12 og 16.

Fig. 3 viser amplituden som en funksjon i forhold til tiden gitt i mikrosekunder for to krysskorrelasjonsfunksjoner 30 og 33 som korresponderer med målemellomrommene 10 og 13 hhv. og for transformasjonen 30' til krysskorrelasjonsfunksjonen 30.

Ifølge en karakteristikk ved prosessen ifølge oppfinnelsen blir den tidsvariable til elementærkrysskorrelasjonsfunksjonene transformert for å bringe størrelsen på målemellomrommene til disse funksjonene til den til referansemellomrommet. I dette tilfellet blir transformasjonen utvidet i tidsskalaen og nærmere bestemt en likhet. Ved sammenligning-en av krysskorrelasjonsfunksjonen 30 med dens transformasjon 30' skal bemerkes at transformasjonen 30' er lik krysskorrelasjonsfunksjonen 30 med en likhet på omkring senteret 0 og et forhold på 4, idet senteret 0 også er den teoretiske tidsorigoen til krysskorrelasjonsfunksjonene. Ved eksemplet vist på fig. 3 antyder de skrå linjene korrespondansen mellom forskjellige punkter mellom krysskorrelasjonsfunksjonen 30 og dens transformasjon 30'. Det kan også sies at tiden det tar å passere gjennom målemellomrommet av den betraktede opptegnede akustiske bølgen på opptegningene og som har gitt opphav til krysskorrelasjonsfunksjonen 30, blir brakt til størrelsen på referansemellomrommet som ikke er

noe annet enn overgangstiden av samme type for bølgen opptegnet på opptegningene som har gitt oppgav til krysskorrelasjonsfunksjonen 33.

Et formål ved dette viktige trinnet i behandlingen er å skyve sekundærlobene 30a til elementærkrysskorrelasjonsfunksjonen 30 i sideretningen for å gjøre primærloben 30b korresponderende med den til 33b for elementærkrysskorrela-sj onsfunksj onen 33. Dette er spesielt vesentlig når, som i tilfelle med hensyn til elementærkrysskorrelasjonsfunksjonene 30 og 33, sekundærlobene 30a og 33a er av tilnærmet samme amplitude som respektive primærlober 30b og 33b. Utvidelsen av tidsskalaen muliggjør at den transformerte primærloben 30'b blir brakt til å korrespondere med primærloben 33b og de transformerte sekundærlobene 30'a til å bli skjøvet bort i sideretningen. Dempningen av sekundærlobene blir forbedret dersom der er god tilpasning mellom den dominerende perioden for elementærkrysskorrelasjonsfunksjonene og størrelsesforholdet mellom forskjellige målemellomrom i samme familie.

For ikke å overbelaste fig. 3, har det ikke blitt vist de andre elementærkrysskorrelasjonsfunksjonene som korresponderer med målemellomrommene 11 og 12 og deres transformasjon.

På fig- 4 er der vist nedenfra til øverste for transformasjonene 30' til 39' for elementærkrysskorrelasjonsfunksjonene korresponderende med målemellomrommene 10 til 19, som kun har blitt underlagt enhver transformasjon som naturligvis er krysskorrelasjonsfunksjonen 33 siden dens målemellomrom er referansemellomrom. Transformasjonene 30' til 39' er forskjøvet i forhold til null til tidsaksen merket i mikrosekunder, idet den vertikale aksen utgjør amplitudene. Transformasjonene 30' til 39' korresponderer dessuten med det geologiske lag ved hvilket hastigheten til den betraktede akustiske bølgen praktisk talt ikke varierer og er f.eks. lik 4000 m/s.

Når vi adderer alle transformasjonene 30' til 39' er resultatet en sumkorrelasjonsfunksjon 20 med en nyttig lob 21, av hvilke abscissen er 250 mikrosekunder for det viste eksemplet. Når en vertikallinje 22 er tegnet opp parallelt med vertikalaksen og går gjennom toppen av den nyttige loben 21, går også den vertikale linjen 22 gjennom toppen av primærlobene til transformasjonene 30' til 39', som kunne ha blitt forutsagt på grunn en konstant hastighet for den akustiske bølgen gjennom hele referanselagets tykkelse. Eestlobene 23 til sumkrysskorrelasjonen blir skjøvet bort i sideretningen og dempet med hensyn til amplituden.

Når forplantningshastigheten for den betraktede bølgen varierer i referanselaget eller referansemellomrommet som angitt i ved kolonnen B på fig. 2, idet kolonnen A er gitt en konstant hastighet på 4000 m/s, er transformasjonen 30" til 39" (fig. 5) til krysskorrelasjonsfunksjonene som korresponderer med målemellomrommene 10 til 19 forskjellige fra transformasjonene 30' til 39' på fig. 4.

Resultatet av adderingen av transformasjonene 30" til 39" er en krysskorrelasjonsfunksjonssum 25 som har en nyttig lob 26, av hvilke abscissen 250 mikrosekunder representerer hovedforplantningstiden til den betraktede bølgen i referanselaget. Tidsforskyvningen på 250 mikrosekunder til toppen for den nyttige loben 26 til sumkrysskorrelasjonsfunksjonen 25 må bli sammenlignet med tidsforskyvningen, altså 250 mikrosekunder, til toppen av den nyttige loben 21 for sumkrysskorrelasjonsfunksjonen 20 på fig. 4. Dette viser at i begge tilfellene er forplantningstiden for bølgen i referanselaget identisk. Med andre ord, langsomheten ^ som er invers av hastigheten er lik i begge tilfeller. Dette kan bli vertifisert med hastighetene gitt i kolonnene A og B på fig. 2 og for like tykkelser på lagene av interesse. Dersom to geologiske lag er av samme tykkelse ved hvilke hovedhas-tigheten til forplantningen av en bølge er 4000 m/s, vil langsomheten i begge lagene bli

s/m, idet n er antall målemellomrom til samme størrelsen og Vi er hastigheten til bølgen ved hvert målemellomrom. Dersom nå hastigheten til en av de nevnte lag var 6000 m/s og 3000 m/s i det andre laget, ville den totale langsomheten i begge lagene bli: s/m.

En vertikal linje trukket parallelt med vertikalaksen og som går gjennom toppen til den nyttige loben 26 viser at primaerlobene til transformasjonene 10" til 19" ikke lengre flukter, som var tilfelle på fig. 4. Dette er fullstendig normalt når forplantningshastigheten til den betraktede bølgen varierer fra et geologisk lag til et annet i referanselaget, idet følgen er at forskyvningen av elementærkryss-korrelasj onsfunksj onene er forskjellig fra et geologisk lag til et annet. Ved denne hypotesen, og dette er en annen fordel ved foreliggende oppfinnelse, kan bestemmes hva som er de reelle primærlobene til transformasjonene 30" til 39" og følgelig de reelle maksimale elementærkrysskorrelasjonsfunksjonene. For å gjøre dette ved å bevege langs elementær-krysskorrelasj onsfunksj onene i stigeretningen angitt med en pil på fig. 5, velges på hver elementærkrysskorrelasjonsfunksjon loben tettes opptil vertikallinjen 27, idet abscissen til den valgte loben representerer langsomheten til bølgen over målemellomrommet til den betraktede krysskorrelasjonsfunksjonen. For transformasjonen 39" er f.eks. primærloben loben 39"b til hvilken abscissen er representativ for langsomheten til det korresponderende målemellomrommet, mens for transformasjonen 37" er primærloben loben 37"b til hvilken abscissen er større enn den til primærloben 39", som vertifiseres ved at forskjellen mellom forplantnings-hastighetene til de betraktede bølgene i respektive lag av interesse, idet hastigheten til transformasjonen 39" er 3000 m/s, mens hastigheten for transformasjonen 37" er 6000 m/s.

Primærlobene til transformasjonene som er i flukt med den nyttige loben 26 muliggjør utledningen at tilsvarende langsomhet er lik hovedlangsomheten til referanselaget. Dette gjelder også transformasjonene 38", 35", 33 og 31".

Restlobene 28 til sumkrysskorrelasjonsfunksjonen 25 blir skjøvet bort i sideretningen og dempet med hensyn til amplituden.

Ovenfornevnte har blitt nevnt med henvisning til en betraktet bølgetype, f.eks. kompresjonsbølge eller P-bølge. For andre bølgetyper, slik som skjærebølger eller S-bølger "Stoneley waves", skulle det bli foretatt en lignende behandling ved valg av hvert par med opptegninger deler av opptegninger som korresponderer med S-bølger, etc, idet delene av opptegningene er krysskorrelerte for å gi opphav til en elementærkrysskorrelasjonsfunksjon. Den andre behandlingsoperasjonen ifølge oppfinnelsen ville bli utført som angitt ovenfor.

Det skal bemerkes at ved frekvensspektrumområdene gir behandlingen ifølge oppfinnelsen en svært stor forbedring ved hva normalt blir tilveiebrakt med vanlige metoder. Sideveisskyvningen bort fra restlobene til sumkrysskorrela-sj onsfunksj onene korresponderer med en utvidelse av passbån-det til frekvensspektrumet i forhold til korresponderende spektrum til elementærkrysskorrelasjonsfunksjonene.

Som nevnt i innledningen er behandlingen ifølge foreliggende oppfinnelse ikke begrenset til seismiske undersøkelser ved akustisk logging, men kan bli anvendt fra andre seismiske undersøkelsesmetoder, slik som de basert på refleksjoner eller brytninger av bølger frembrakt i mediumet som skal bli undersøkt. Dette er mulig på grunn av det at den foreslåtte behandlingen angår kun den ikke-felles delen av to akustiske baner uten hensyn til formen på banene.

Oppfinnelsen er naturligvis ikke på noen måte begrenset til utførelsesformene i det beskrevne eksemplet og det er mulig med utallig forskjellige modifikasjoner for en fagmann på området uten at dette faller utenfor rammen av oppfinnelsen.

Dette gjelder spesielt med hensyn til forholdet mellom mellomrommene mellom senderne, fremføringstrinnet med verktøyet 2 og dimensjoneringen av måle- og referansemellom-rommene. De viktigste kriteriene ifølge oppfinnelsen er de minste avstandene mellom to transdusere av samme type (sendere eller mottagere) eller den minste av forskjellene mellom avstanden mellom to transdusere av motsatt type (sendere og mottagere) og et referansemellomrom med en størrelse større enn dette mellomrommet, idet fremførings-trinnet med verktøyet er uavhengig og kan være hva som helst. Et verktøy kunne være konstruert innbefattende en mottager anbrakt med en avstand på 0,25 m og sendere anbrakt med avstand på 1 m og et målemellomrom kunne være definert som en størrelse lik 0,25 m og referansemellomrom på hva som helst på den betingelsen at dens størrelse er større enn 0,25 m, f.eks. lm. Av bekvemlighetsgrunner ved målingen er et ref eransemellomrom valgt til en størrelse som er et multippel av den til målemellomrommet.

Claims (16)

1. Fremgangsmåte for behandling av opptegninger av signaler fra en transmisjon og en mottagelse av akustiske bølger som forplanter seg i et medium, gruppering av opptegningene i par slik at hvert par med to opptegninger korresponderer med to akustiske baner innbefattende i det minste en ikke-felles del som definerer et målemellomrom og i det minste en felles del, krysskorrelasjon av to opptegninger av hvert par for å tilveiebringe en elementærkrysskorrelasjonsfunksjon som definerer tiden det tar for bølger i nevnte to par å utbrede seg gjennom målemellomrommet, karakterisert ved gruppering av elementærkrysskorrelasjonsfunksjonene i det minste en familie ved hvilken målemellomrommene er innbefattet i et samme forutbestemt referansemellomrom, transformering av tidsvariablen til elementærkrysskorrela-sj onsfunksj onene for å bringe størrelsen til deres målemellomrom til størrelsen for referansemellomrommet, addering av alle transformerte krysskorrelasjonsfunksjoner for å danne en sumkrysskorrelasjonsfunksjon, av hvilken abscissen til de nyttige lobene representerer forplantningstiden til bølgene over referansemellomrommet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at størrelsen på referansemellomrommet er større enn den til målemellomrommet.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at transformasjonen gjøres lik et forhold lik forholdet mellom størrelsen på referansemellomrommet og størrelsen på målemellomrommet.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det for hver bølgetype velges, ved hver transformerte krysskorrelasjonsfunksjon, den nærmeste loben til den nyttige loben av sumkrysskorrelasjonsfunksjon, idet abscissen til den valgte loben representerer langsomheten til bølgetypen betraktet i målemellomrommet.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at opptegningene tilveiebringes ved å anvende et loggeverktøy som inneholder i det minste fire transdusere av hvilke i det minste tre er anbrakt i et borehull.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1 og 5, karakterisert ved at fremgangsmåten gjennomføres med transdusere/mottakerpunkter som ligger langs en linje.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 5 og 6, karakterisert ved at loggeverktøyet beveges inn i borehullet med fremføringstrinn lik mellomrommet mellom to transdusere av samme type.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for behandling av akustiske signaler som forplanter seg i formasjonene som omgir borehullet, hvor det foretas gruppering av alle opptegningene i par slik at ved et gitt par med to akustiske baner som korresponderer med to opptegninger for paret som har en felles ende og en ikke-felles del, krysskorrelasjon av to opptegninger til hvert par for å tilveiebringe elementærkrysskorrelasjonsfunksjonen, karakterisert ved at den består i valg av en referansekrysskorrelasjonsfunksjon fra elementærkrysskorrelasjonsfunksjonene, idet referansekrysskorrelasjonsfunksjonen korresponderer med et referanselag av større .tykkelse enn det geologiske laget av interesse, transformering av tidsvariabelen til hver elementærkrysskorrelasjonsfunksjon, unntatt referansekrysskorrelasjonsfunksjonen, for å bringe hver tidsvariabel til størrelsen av tidsvariabelen for referansekrysskorrelasjonsfunksjonen, og addering av alle transformerte krysskorrelasjonsfunksjoner og referansekrysskorrelasjonsfunksjonen for å danne sum-krysskorrelasj onsfunksj onene til hvilke abscissen for den nyttige loben er representativ for forplantningstidene til bølgene i referanselaget.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at opptegningene tilveiebringes fra en innretning for sending og en innretning for mottakelse, idet det mellom nevnte innretninger defineres i det minste tre akustiske baner av forskjellige lengder, at opptegningene korresponderer med det totale av signalene mottatt av innretningen for mottakelse for hver sending, og at ved øyeblikket for sending og for opptegning markeres de respektive posisjoner til innretningen for sending og mottakelse som ga opphav for opptegningen.

10. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 eller 8, karakterisert ved at kun delene av opptegningen som korresponderer med den samme typen akustiske bølger blir krysskorrelert.

11. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 eller 8, karakterisert ved at kun en del av elementærkryss-korrelas jonsfunksj onene som korresponderer med den samme akustiske bølgetypen blir transformert og addert.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at referanselaget som definerer et referansemellomrom er et helt multippel av tykkelsen på laget av interesse som definerer et målemellomrom.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at innretningen for transmisjon innbefatter flere med lik avstand anbrakte sendere adskilt fra hverandre med en avstand lik tykkelsen på laget av interesse.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at innretningen for å motta innbefatter flere med avstand anbrakte mottagere adskilt fra hverandre ved hjelp av en avstand lik tykkelsen på referanselaget.

15. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 8 til 14, karakterisert ved at tykkelsen på laget av interesse er lik 0,25 m.

16. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 8 til 14, karakterisert ved at tykkelsen på referanselaget er lik 1 m.