NO170233B - Flerroers stigeroer for en marin konstruksjon - Google Patents

Description

Jernkjerne for elektriske apparater.

Det er kjent å fremstille jernkjerner for trefasetrans-formatorer ved vikling av båndformet magnetisk materiale. En slik kjerne kan bestå av en rektangulær ramme, hvor to motsatt belig-gende sider utgjBr kjernens ben og bærer viklinger for to faser. Den tredje fases viklinger er anordnet på en U-formet kjerne, hvis frie ben-ender er festet midt på åket for den rektangulære kjernedel.

Hvis viklingen av båndet utfores slik at radien i kjernens hjorner klir forholdsvis stor, blir selve kjBrnen enklere å fremstille, men den del sv båndet som blir deformert, blir stor og nBdvendiggj6r etterglodning av den ferdige kjerne. Likeledes blir den for transformatorviklingene tilgjengelige del mindre fordi viklingene bare kan anbringes på den rette del av benet. Av denne grunn er det onskelig å få boyningsradien for båndet i kjernens hjorner så liten som mulig. En tverrbByning i hjornene medfarer også at bare en kort strekning av båndet utsettes for deformering og at den forandring av båndets reluktans som folger av boyningen, blir forsvinnende liten. Derfor kan man utelate den etterfolgBnde glodning av kjernen. En okning av jernarealet i eller inntil den . sone som utsettes for deformering i kjernens hjBrner, ville ha samme innvirkning som en glodning for å få en liten reluktansverdi.

For å gjore det mulig å anbringe transformatorens viklinger på kjernens ben er det nodvendig å 6kjære opp et av åkene på i det minste ett sted. Når åket deretter settes sammen, oppstår uunn-gåelig en luftspalte som virker okende på reluktansen. En mulighet for å senke reluktansen i skjoten er å oke jernarealet på dette sted.

Foreliggende oppfinnelse angår en jernkjerne for elektriske apparater, så som transformatorer, reaktorer og lignende, fremstilt av båndformet, magnetisk materiale og med sammenhengende åk og ben. Oppfinnelsen utmerker seg ved at mellomlegget er innlagt fra kjernens hjorne og et stykke inn mot midten av åkene.

De fordeler som oppnåes med det okede jernareal, skal for-klares i forbindelse med beskrivelsen av en jernkjerne ifolge oppfinnelsen.

På tegningen viser fig. 1 et frontoppriss av den del av

en trefasekjerne som bærer viklingene for to faser, fig. 2 viser et riss av kjernen loddrett på fig 1, og som i det vesentlige viser kjernen for den tredje fase, fig. 3 er et snitt etter linjen III - III på fig. 1, fig. 4 viser hvorledes en ferdigviklet kjernedel

for to faser sages opp for å muliggjore anbringelsen av transformatorviklingene og fig. 5 viser hvorledes kjernedelen for den tredje fase fremstilles og fig. 6, 7 og B viser en alternativ utforelses-f orm.

Den på fig. 1 viste kjernedel er fremstilt ved at bånd av magnetisk materiale, fortrinnsvis orientert transforaratorblikk vikles til en rektangulær ramme som danner kjerneben 1 og 2, samt et ovre åk 3 og et nedre åk 4. Ved hjernene bByes platen slik at boyningsradien blir den minst mulige. Ved viklingen legges inn mellomlegg 5 hensiktsmessig av samme materiale og med samme tykkelse som båndet, ved hver ende av åket mellom hver viklirigsomdreining. Mellomleggene anbringes så langt ut mot den vertikale del av vik-lingsomdreiningen som mulig og helst så langt ut at deres ene ende-flate ligger an mot siden av den vertikale bånddel. Derved vil mellomleggene danne bro over den storste del av den sone av båndet som deformeres ved boyningen og som derved får storre reluktans.

For å kunne anbringe transformatorviklingene på jern-kjernen, sages denne opp etter linjen 6 og boyes fra hverandre. Lengden av de innlagte mellomlegg 5 velges såvidt stor at sag-snittet går gjennom dem. Det ved sagingen oppnådde ekstra luftgap vil folgelig ligge innenfor et område med stort jernareal, og dette gjor at den på grunn av luftgapet fremkomne reluktansokning blir forsvinnende liten. Hvis det viser seg nodvendig kan kjernen sages opp også ved det motsatte hjorne som antydet med linjen 7,

Fig. 4 viser en kjerne som er saget opp på to steder.

Fig. 2 viser utseendet av den kjernedel som bærer den tredje fases viklinger. Kjernedelen fremstilles på lignende måte som allerede vist på fig. 1, men med lengre åk. På fig. 5 er vist en skisse av konturene for kjernen for den tredje vikling.

Åk enes lengde er slik bestemt at når kjernen sages over etter linjen 8 og den ene kjernehalvdel anbringes slik som vist på fig. 2 og 3, fåes samme innbyrdes avstand mellom de tre kjerneben. På figurene er benet for den tredje vikling betegnet med 9 og den ovre henholdsvis nedre åk med 10 henholdsvis 11.

Ved at mellomleggene 5 har samme tykkelse som båndet i kjernen, vil båndene i åkene bli adskilt av mellomrom som svarer til båndenes tykkelse. Dette medforer at de frie ender av åkene 10 og 11 kan skyves inn midt på åkene mellom båndene i disse. Dermed fåes en meget god og på en enkel måte utfort sammensetning av de to kjernedeler. Under visse omstendigheter, f.eks. ved fremstilling av store kjerner, kan det være fordelaktig å sette sammen kjernen av på forhånd boyde bånd.

For å få det onskede storre jernareal i hjornene kan man

gå frem på flere måter. Fig. 6 og 7 viser at man boyer bånd som danner delvis benene 1, 2 og 9, delvis de partier 5 i åkene 3, 4

og 10, 11 som danner det storre jernareal i åkene nær kjernens hjorner. Platene i åkene strekker seg da så langt utover som mulig, slik at de ligger an mot kantene av de bånd som danner kjernens ben 1, 2 og 9.

En annen fremgangsmåte ved fremstillingen er vist på fig.8. I dette tilfelle anvender man rette båndstykker 12, 13 og vinkelboyde bånd 14, hvis ene ben er lengre enn det annet. De vinkel-b3yde bånd anvsndes til fremstilling av kjernens hjorner og legges avvekslende med det lange ben i åket og i benene. Derved vil skjoten mellom vinkelboyde og rette bånd bli forskjøvet fra sted til sted. Åkplatene 12 er så lange -at deres ender ligger inntil et vertikalt ben av de vinkelboyde plater.

Oppfinnelsen medforer således flere fordeler. For det forste får man en okning av jernarealet i de skarpt boyde hjorner hvor reluktansen tiker på grunn av kaldbearbeidningen av båndene ved bdyningen. For det annet fåes et 6ket jernareal i den sone hvor kjernen deles for å rauliggjore montering av transformatorviklingene. Den Bkning av reluktansen som oppstår i det luftgap, som fremkommer ved oppsaging av kjernen, kompenseres. For det tredje lettes sammensetningen av de to kjernedeler.

Etter sammensetningen av de to kjernedeler fylles de gjenstående mellomrom mellom båndene i åkene med egnet materiale for å hindre vibrasjoner.

Claims (3)

1. Jernkjerne for elektriske apparater, så som transformatorer, reaktorer og lignende, fremstilt av båndformet, magnetisk materiale og med sammenhengende åk og ben, hvor mellomlegg (5) av magnetisk matBriale er lagt inn mellom lagene av bånd i åkene for derved å ake jernarealet for disse deler av kjernen, karakterisert ved at mellomlegget (5) er innlagt fra kjernens hjorne og et stykke inn mot midten av åkene.

2.. Jernkjerne ifolge krav 1, karakterisert ved at de bånd, som danner kjernens ban, er boyd i rett vinkel ved endene og at de oppnådde, innbyrdes parallelle båndender danner mellomleggene mellom åkplatene (10, 11).

3. Jernkjerne ifolge krav 1, karakterisert ved at kjernen er bygget opp av rette bånd (12, 13) i åk og ben, samt vinkelboyde plater (14) i kjernens hjHrner, idet mellomleggene (5) dannes av det i åkene liggende ben av de vinkelbSyde plater.