NO170127B

NO170127B - PROCEDURE FOR PREPARING A DIALYSIS FLUID

Info

Publication number: NO170127B
Application number: NO871780A
Authority: NO
Inventors: Thomas Gilchrist; William Manson
Original assignee: 3I Res Expl Ltd
Priority date: 1985-08-31
Filing date: 1987-04-29
Publication date: 1992-06-09
Also published as: NO170127C; NO871780D0; NO871780L

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av en dialysevæske for bruk i medisinske dialysefremgangsmåter, spesielt, men ikke utelukkende i peritoneal dialyse . The invention relates to a method for producing a dialysis fluid for use in medical dialysis procedures, particularly, but not exclusively, in peritoneal dialysis.

I menneskekroppen overføres oppløste stoffer fra en kroppsvæske til en annen ved diffusjonsprosesser som omfatter dialyse, osmose og ultrafiltrering (heretter bare henvist til som "dialyse"). Uønskede oppløste stoffer, toksiner og overskuddsvann overføres fra blodstrømmen ved dialyse i nyrene for utskillelse fra kroppen. I tilfellet med nyrefeil er den indikerte medisinske behandling nyretransplantasjon eller eventuelt utenomkroppslig hemodialyse. Den foretrukkede behandling er transplantasjon, men dette avhenger selvfølgelig av tilgjengeligheten av donornyrer med forenlig vevstype. In the human body, solutes are transferred from one body fluid to another by diffusion processes that include dialysis, osmosis and ultrafiltration (hereafter simply referred to as "dialysis"). Unwanted dissolved substances, toxins and excess water are transferred from the blood stream by dialysis in the kidneys for excretion from the body. In the case of kidney failure, the indicated medical treatment is kidney transplantation or possibly extracorporeal hemodialysis. The preferred treatment is transplantation, but this of course depends on the availability of donor kidneys with a compatible tissue type.

Den kirurgiske behandling er langvarig og derfor kostbar når det gjelder kostnader i forbindelse med arbeidskraft og ut-styr, og avvisning av den transplanterte nyre kan oppstå selv om dette er kontrollerbart i stor utstrekning ved hjelp av legemiddeladministrering. Transplantasjon forblir imidler- The surgical treatment is lengthy and therefore expensive in terms of costs in connection with labor and equipment, and rejection of the transplanted kidney can occur even though this can be controlled to a large extent with the help of drug administration. However, transplantation remains

tid den foretrukkede behandling ettersom pasientene deretter kan føre en mer eller mindre normal livsførsel. time the preferred treatment as the patients can then lead a more or less normal lifestyle.

Hemodialyse er en erstatning for nyretransplantasjon. Avhengig av alvorligheten av nyrefeilen, krever pasienter Hemodialysis is a substitute for kidney transplantation. Depending on the severity of the kidney failure, patients require

mer eller mindre hyppige dialysebehandlinger. Blod tas ut fra pasientens blodstrøm og sendes gjennom et dialyseapparat hvor blodet bringes i kontakt med en selektivt peremeabel membran, f.eks. av cellulosemateriale eller syntetisk poly-mert materiale, hvor den andre siden står i kontakt med en dialysevæske. Oppløste stoffer i blodet transporteres over membranen etter diffusjonslovene og inn i dialysevæsken, og vann fjernes ved ultrafiltrering. more or less frequent dialysis treatments. Blood is taken from the patient's bloodstream and sent through a dialysis machine where the blood is brought into contact with a selectively permeable membrane, e.g. of cellulose material or synthetic polymer material, where the other side is in contact with a dialysis fluid. Dissolved substances in the blood are transported across the membrane according to the laws of diffusion and into the dialysis fluid, and water is removed by ultrafiltration.

Hemodialyse utføres vanligvis under medisinsk over-våkning i den polykliniske avdeling i sykehus, selv om den kan gjøres av pasienten hjemme dersom han er i stand til å iaktta fremgangsmåter nøye etter opplæring. Fraværet av egnede betingelser i hjemmet eller uegnethet hos pasienten av en eller annen grunn når det gjelder å iaktta fremgangs-måtereglene, kan utelukke hjemmedialyse. Dialysemaskiner er kostbare og krever en stor grad av vedlikehold når det gjelder rutinesterilisering. Hemodialysis is usually performed under medical supervision in the outpatient department of a hospital, although it can be performed by the patient at home if he is able to follow procedures carefully after training. The absence of suitable conditions in the home or the unsuitability of the patient for one reason or another when it comes to observing the rules of procedure can rule out home dialysis. Dialysis machines are expensive and require a great deal of maintenance when it comes to routine sterilization.

Hemodialyse virker svært begrensende for pasienten. Dersom han f.eks. forlater omegnen til behandlingssenteret, må han gjøre avtaler for å bli behandlet ved en dialyseenhet i nærheten av bestemmelsesstedet. Totalt sett er således renal dialyse en svært begrensende behandlingsform for pasienten som må møte frem på sykehus for dialyse, og den krever en stor grad av pasientsamarbeide og oppmerksomhet vedrørende fremgangsmåtedetaljer dersom den skal utføres hjemme. Appara-turen som er forbundet med fremgangsmåten, er også kostbar. Hemodialysis is very limiting for the patient. If he e.g. leaves the vicinity of the treatment center, he must make arrangements to be treated at a dialysis unit near his destination. Overall, therefore, renal dialysis is a very limiting form of treatment for the patient who has to attend hospital for dialysis, and it requires a large degree of patient cooperation and attention to procedural details if it is to be performed at home. The equipment associated with the procedure is also expensive.

Peritoneal dialyse er nå en godt etablert fremgangsmåte som kan brukes som en erstatning for utenomkroppslig hemodialyse for de pasienter hvor bruken av hemodialyse er kontra-indikert eller ganske enkelt ikke er tilgjengelig på grunn av en annen medisinsk tilstand enn selve nyrefeilen. Peritoneal dialysis is now a well-established procedure that can be used as a substitute for extracorporeal hemodialysis for those patients in whom the use of hemodialysis is contraindicated or simply not available due to a medical condition other than the kidney failure itself.

Ved peritoneal dialyse innføres en dialysevæske via In peritoneal dialysis, a dialysis fluid is introduced via

et kateter i bukhulen i buken hos pasienten, og fjerning av toksiner og vann finner sted over bukhinnen som virker som en semipermeabel membran. Bukhulen fylles med væsken, etter-lates i et passende tidsrom og dreneres så. a catheter in the peritoneal cavity of the patient's abdomen, and the removal of toxins and water takes place over the peritoneum which acts as a semipermeable membrane. The abdominal cavity is filled with the fluid, left for a suitable period of time and then drained.

Ved kontinuerlig ambulant peritoneal dialyse (CAPD) implanteres et kateter permanent ved kirurgi gjennom bukveggen hos pasienten, og det er gjennom dette kateter at dialysevæsken innføres, vanligvis ettersom fremgangsmåtene er enkle, av pasienten selv fra en elastisk pose med den sterile væske. Så snart væsken er blitt innført, ruller pasienten ganske enkelt opp posen, lagrer den i en lomme i klærne og er deretter fri til å fortsette normal aktivitet mens dialysen finner sted. Senere drenerer han den brukte væske ved hjelp av tyngdekraften tilbake i posen for kassering og innfører en ny væskemengde. Dialysen er således kontinuerlig og dette har den fordel i forhold til periodiske dialysebehandlinger at mellomliggende sammenbrudd i kroppskjemien hos pasienten unngåes. Hyppigheten av bytte av væsken varierer fra pasient til pasient, men kan være ca. 4 ganger i hver 24 timers periode. In continuous ambulatory peritoneal dialysis (CAPD), a catheter is permanently implanted during surgery through the patient's abdominal wall, and it is through this catheter that the dialysis fluid is introduced, usually as the procedures are simple, by the patient himself from an elastic bag with the sterile fluid. Once the fluid has been introduced, the patient simply rolls up the bag, stores it in a pocket of their clothing and is then free to continue normal activity while the dialysis takes place. Later, he drains the used fluid by gravity back into the bag for disposal and introduces a new amount of fluid. The dialysis is thus continuous and this has the advantage compared to periodic dialysis treatments that intermediate breakdowns in the patient's body chemistry are avoided. The frequency of changing the liquid varies from patient to patient, but can be approx. 4 times in every 24 hour period.

Som tidligere angitt, er saccharider, idet glukose er mest vanlig, inkludert i dialysevæskene for å gi den nødven-dige osmotiske gradient. Nesten ethvert stoff som innføres i bukhulen vil til sist finne sin vei inn i blodstrømmen, As previously stated, saccharides, glucose being the most common, are included in the dialysis fluids to provide the necessary osmotic gradient. Almost any substance introduced into the abdominal cavity will eventually find its way into the bloodstream,

og denne uttømming økes ved tilstedeværelsen av avbrudd i helheten til den peritoneale membran, en tilstand som ikke er uvanlig hos pasienter som trenger behandlingen. Selv om kroppen kan være fullstendig i stand til å metabolisere til-leggssukkeret, er langtidsvirkningen uønsket og utgjør hos visse pasienter, slik som diabetikere, en uakseptabel medisinsk risiko, og kan kreve den ytterligere komplikasjon ved at pasienten må innføre insulin i dialysevæsken. and this exhaustion is increased by the presence of interruption in the whole of the peritoneal membrane, a condition not uncommon in patients requiring the treatment. Although the body may be fully capable of metabolizing the added sugar, the long-term effect is undesirable and constitutes, in certain patients, such as diabetics, an unacceptable medical risk, and may require the further complication of the patient having to introduce insulin into the dialysis fluid.

Det har tidligere vært foreslått å bruke oligo- og polysaccharider som det osmotiske middel. Dersom imidlertid disse stoffene skulle trenge gjennom den peritoneale membran, kan hydrolyse oppstå og gi depolymerisering, og den samme uakseptable tilstand som er forbundet med enkle sukkere, oppstår. Slike stoffer som sorbitol, xylitol, polyglukoser og fruktoser er blitt undersøkt med hensyn på anvendelse i peritoneal dialyse, men har ikke funnet noen utbredt god-kjennelse . It has previously been proposed to use oligo- and polysaccharides as the osmotic agent. If, however, these substances should penetrate the peritoneal membrane, hydrolysis can occur and produce depolymerization, and the same unacceptable condition associated with simple sugars occurs. Such substances as sorbitol, xylitol, polyglucose and fructose have been investigated with regard to use in peritoneal dialysis, but have not found widespread approval.

Aminosyreblandinger er mye brukt i medisin for behandling av diverse medisinske tilstander, og synes å ha mulig-heter for anvendelser som osmotiske midler i dialysevæsker. De er ikke-toksiske og tolereres godt av kroppen, men ettersom de har lav molekylvekt og liten størrelse, er de tilbøye-lige til å trenge gjennom den peritoneale membran svært lett og så hurtig at tap av den osmotiske gradient kan oppstå og gi tilbakestrømning av oppløste stoffer fra dialysevæsken og inn i blodomløpet. Tidligere forskning vedrørende dette har imidlertid fastslått disse stoffenes ikke-toksisitet. Amino acid mixtures are widely used in medicine for the treatment of various medical conditions, and seem to have possibilities for applications as osmotic agents in dialysis fluids. They are non-toxic and well tolerated by the body, but as they have a low molecular weight and small size, they tend to penetrate the peritoneal membrane very easily and so quickly that loss of the osmotic gradient can occur and cause reflux of dissolved substances from the dialysis fluid into the bloodstream. Previous research regarding this has, however, established the non-toxicity of these substances.

Formålet ved foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en fremgangsmåte for fremstilling av en dialysevæske. The purpose of the present invention is to provide a method for producing a dialysis fluid.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for fremstilling av en dialysevæske som er kjennetegnet ved at det fremstilles en steril, vandig oppløs-ning som inneholder som et osmotisk middel, et peptidholdig hydrolysat som er fremstilt ved enzymhydrolyse av melke protein med et proteolytisk enzym, hvor den vandige oppløsning har en osmolalitet fra 100 til 400 mOsm/kg og en pH-verdi som er egnet for bruk under fysiologiske betingelser, og som fortrinnsvis inneholder fysiologiske mengder av ett eller flere av natrium-, kalsium-, klorid-, laktat-, citrat- og magnesiumioner. According to the present invention, a method for the production of a dialysis fluid is provided, which is characterized by the fact that a sterile, aqueous solution is produced which contains, as an osmotic agent, a peptide-containing hydrolyzate which is produced by enzymatic hydrolysis of milk protein with a proteolytic enzyme, where the aqueous solution has an osmolality of from 100 to 400 mOsm/kg and a pH value which is suitable for use under physiological conditions, and which preferably contains physiological amounts of one or more of sodium, calcium, chloride, lactate , citrate and magnesium ions.

Melkeproteinet som anvendes, er fortrinnsvis natriumkaseinat. The milk protein used is preferably sodium caseinate.

Det er videre foretrukket at hydrolysatet fremstilles ved hjelp av enzymhydrolyse under anvendelse av et proteolytisk enzym valgt fra trypsin, chymotrypsin, pankreatin og pronase, hvorav trypsin er mest foretrukket. En rekke slike enzymer er imidlertid tilgjengelige og kan brukes etter hva som ansees for nødvendig ellerønskelig. It is further preferred that the hydrolyzate be prepared by means of enzyme hydrolysis using a proteolytic enzyme selected from trypsin, chymotrypsin, pancreatin and pronase, of which trypsin is most preferred. However, a number of such enzymes are available and can be used as deemed necessary or desirable.

Osmolaliteten til oppløsningen er fortrinnsvis ca. The osmolality of the solution is preferably approx.

300 mOsm/kg. 300 mOsm/kg.

Uttrykket "melk" er slik det her er brukt ment å om-fatte melken fra ethvert pattedyr. Selv om kumelk vil være det foretrukkede materiale ved normal praksis, kan det være tilfeller hvor annen pattedyrmelk kan være foretrukket. The term "milk" as used herein is intended to include the milk of any mammal. Although cow's milk will be the preferred material in normal practice, there may be cases where other mammalian milks may be preferred.

Fortrinnsvis vil væsken som nevnt inneholde fysiologiske konsentrasjoner av ett eller flere av natrium-, kalsium-, magnesium-, klorid-, citrat- og laktationer. Preferably, as mentioned, the liquid will contain physiological concentrations of one or more of sodium, calcium, magnesium, chloride, citrate and lactate ions.

Blandingen av peptider i den vandige oppløsningen kan, ved hjelp av enzymvirkning, fåes fra natriumkaseinat som hoved-sakelig er en blanding av fire proteiner, nemlig oc-Sl, a-S2, (3- og kappa-kaseiner. Disse opptrer i kumelk og hvert av dem har kjent konstant kjemisk sammensetning og struktur. Natriumkaseinat er et kommersielt produkt som fremstilles ved frak-sjonering av melkeproteiner, og er fordelaktig ved at det er tilgjengelig i høy renhet og med pålitelig kjent og forutsibar sammensetning i motsetning til visse andre fraksjoner som er tilbøyelige til å ha variabel og uforutsibar sammensetning. Behandling av natriumkaseinat med et proteolytisk enzym med kjent virkningsspesifisitet gir en peptidblanding med svært forutsibar og reproduserbar sammensetning som ifølge.oppfinnelsen kan varieres ved utvelgelse av enzymet eller blandingen av enzymer som anvendes. Preparatet med peptidblandingen kan derfor varieres for å sikre at det inneholder en vesentlig andel peptider med egenskaper som er egnet for fremstillingen av en tilfredsstillende osmotisk gradient for bruk i standard dialysefremgangsmåter. Dette hovedkrav tilfredsstilles ved hjelp av peptider med molekylvekter i området 1000 (dvs. med 9 eller 10 aminosyrerester i gjennomsnitt) og med slik oppløselighet at det kan oppnåes en vandig oppløsning på opp til ca. 10 vekt%. The mixture of peptides in the aqueous solution can, by means of enzyme action, be obtained from sodium caseinate which is mainly a mixture of four proteins, namely oc-S1, a-S2, (3- and kappa-caseins. These occur in cow's milk and each of which has known constant chemical composition and structure.Sodium caseinate is a commercial product produced by fractionation of milk proteins and is advantageous in that it is available in high purity and with reliably known and predictable composition unlike certain other fractions which are prone to have variable and unpredictable composition. Treatment of sodium caseinate with a proteolytic enzyme of known action specificity yields a peptide mixture with a highly predictable and reproducible composition which, according to the invention, can be varied by selecting the enzyme or the mixture of enzymes used. The preparation with the peptide mixture can is therefore varied to ensure that it contains a significant proportion of peptides with properties which is suitable for the production of a satisfactory osmotic gradient for use in standard dialysis procedures. This main requirement is satisfied by peptides with molecular weights in the range of 1000 (ie with 9 or 10 amino acid residues on average) and with such solubility that an aqueous solution of up to approx. 10% by weight.

Et typisk eksempel på fremstillingen av en peptidblanding for å frembringe den osmotiske gradient i dialyse, gis gjennom virkningen av trypsin på natriumkaseinat. Peptidblandingen som fåes, er sammensatt av ca. 10 vekt% peptider med fra 2 til 5 aminosyrerester, ca. 40 vekt% med fra 6 til 18 rester og hvor det gjenværende har i overkant av 18 rester. Det teoretiske gjennomsnittstall for aminosyrerester i de A typical example of the preparation of a peptide mixture to produce the osmotic gradient in dialysis is provided by the action of trypsin on sodium caseinate. The resulting peptide mixture is composed of approx. 10% by weight peptides with from 2 to 5 amino acid residues, approx. 40% by weight with from 6 to 18 residues and where the remainder has more than 18 residues. The theoretical average number of amino acid residues in the

tre kategoriene som er nevnt, er 3, 10 og 32, svarende til molekylvekter på henholdsvis 330, 1100 og 3500. Andelen av de som har kjeder på omtrent 10 aminosyrerester, kan økes på bekostning av peptidene med lengre kjede ved videre behandling med ett eller flere andre proteolytiske enzymer, slik som chymotrypsin eller pankreatin'. the three categories mentioned are 3, 10 and 32, corresponding to molecular weights of 330, 1100 and 3500 respectively. The proportion of those with chains of approximately 10 amino acid residues can be increased at the expense of the peptides with longer chains by further treatment with one or several other proteolytic enzymes, such as chymotrypsin or pancreatin'.

Etter fullførelsen av enzymhydrolysen kan reaksjonsblandingen varmesteriliseres og filtreres for å ødelegge og fjerne enzymene som er tilstede og derved sikre at ingen proteolytisk aktivitet overføres til bukhinnen under dialysen. Det kan imidlertid være nødvendig eller ønskelig å rense pep-tidoppløsningen ytterligere ved å sende den gjennom en kolonne med ionebytterharpiks. Sterilisering av dialyseoppløsningen kan bevirkes ved hjelp av mikroporefiltrering som er en vanligvis akseptabel fremgangsmåte for slike oppløsninger, eller den kan strålesteriliseres. Autoklavering antas ikke å ville være en egnet steriliseringsfremgangsmåte ettersom peptidene kan brytes ned av de høye temperaturer som fåes i en slik fremgangsmåte. Det er imidlertid mulig at autoklavering, dersom det insisteres på slik, vil kunne utføres uten noen skade av betydning. After the completion of the enzyme hydrolysis, the reaction mixture can be heat sterilized and filtered to destroy and remove the enzymes present and thereby ensure that no proteolytic activity is transferred to the peritoneum during dialysis. However, it may be necessary or desirable to further purify the peptide solution by passing it through a column of ion exchange resin. Sterilization of the dialysis solution can be effected by means of micropore filtration, which is a generally acceptable method for such solutions, or it can be sterilized by radiation. Autoclaving is not believed to be a suitable sterilization method as the peptides can be broken down by the high temperatures obtained in such a method. However, it is possible that autoclaving, if insisted upon, can be carried out without any significant damage.

Bruken av peptider for å tilveiebringe den osmotiske gradient i dialyse har iboende fordeler i forhold til de sukker-baserte oppløsninger som hittil har vært brukt. Molekyl-størrelsen til mesteparten av peptidene (omtrentlig molekylvekt 1100 og mer) sikrer at diffusjon over bukhinnen vil være minimal. Dette har fire viktige konsekvenser. For det første vil osmolaliteten til peptidoppløsningen opprettholdes i en mye lengre tid enn med glukose- og aminosyreoppløsninger ettersom både glukose og aminosyrer diffunderer svært hurtig gjennom membranen med ledsagende reduksjon i den osmotiske effektivitet av oppløsningen i bukhinnen. Av denne grunn vil peptidoppløsningen oppvise en større osmotisk virkning over et lengre tidsrom og følgelig kreve mindre hyppig erstatning av dialysevæsken med en ledsagende reduksjon i infeksjons-risikoen. For det andre fjerner fraværet av glukose en kom-pliserende faktor i behandlingen av diabetespasienter og i langtidsbehandlingen av alle pasienter. For det tredje vil eventuell utsiving av små peptider til pasientens blodstrøm ikke gi noen metabolske problemer og kan i virkeligheten gi et lite men nyttig tilskudd til nitrogeninnholdet i pasientens kost. For det fjerde må de tidligere foreslåtte glukosebaserte oppløsninger reguleres til pH 5,3 til 5,5 eller deromkring, for å forhindre nedbrytning av glukosen under varmesterili-sering. Ettersom den peptidbaserte oppløsning anvendt ifølge oppfinnelsen ikke lider av denne ulempe, kan den brukes ved normal fysiologisk pH-verdi på ca. 6,6, som selvfølgelig er klinisk ønskelig. The use of peptides to provide the osmotic gradient in dialysis has inherent advantages compared to the sugar-based solutions that have been used to date. The molecular size of most peptides (approximately molecular weight 1100 and above) ensures that diffusion across the peritoneum will be minimal. This has four important consequences. First, the osmolality of the peptide solution will be maintained for a much longer time than with glucose and amino acid solutions as both glucose and amino acids diffuse very rapidly through the membrane with an accompanying reduction in the osmotic efficiency of the solution in the peritoneum. For this reason, the peptide solution will exhibit a greater osmotic effect over a longer period of time and consequently require less frequent replacement of the dialysis fluid with an accompanying reduction in the risk of infection. Secondly, the absence of glucose removes a complicating factor in the treatment of diabetic patients and in the long-term treatment of all patients. Thirdly, any leakage of small peptides into the patient's bloodstream will not cause any metabolic problems and may in fact provide a small but useful supplement to the nitrogen content of the patient's diet. Fourth, the previously proposed glucose-based solutions must be adjusted to pH 5.3 to 5.5 or thereabouts, to prevent degradation of the glucose during heat esterification. As the peptide-based solution used according to the invention does not suffer from this disadvantage, it can be used at a normal physiological pH value of approx. 6.6, which is of course clinically desirable.

Foreliggende oppfinnelse er her blitt omtalt i sammen-heng med peritoneal dialyse. Lignende betraktninger gjelder imidlertid for andre typer medisinske dialysefremgangsmåter, slik som hemodialyse, og oppfinnelsen er anvendbar i forbindelse med andre dialysefremgangsmåter. The present invention has been discussed here in connection with peritoneal dialysis. However, similar considerations apply to other types of medical dialysis procedures, such as hemodialysis, and the invention is applicable in connection with other dialysis procedures.

Proteinhydrolysat avledet fra natriumkaseinat som ut-gangsmateriale har fordeler som oppstår fra utvelgelsen av selve utgangsmaterialet ved at proteinproduktet, når man be- begynner med natriumkaseinat som tidligere nevnt har høy renhet og en mer eller mindre konstant sammensetning sammen-lignet med melkeproteinfraksjoner, også har denne iboende renhet og reproduserbare sammensetning. Etter fullførelse av enzymhydrolysen krever reaksjonsblandingen bare filtrering og sterilisering for at sluttproduktet skal fåes. Protein hydrolyzate derived from sodium caseinate as starting material has advantages arising from the selection of the starting material itself in that the protein product, when starting with sodium caseinate as previously mentioned has high purity and a more or less constant composition compared to milk protein fractions, also has this intrinsic purity and reproducible composition. After completion of the enzyme hydrolysis, the reaction mixture only requires filtration and sterilization to obtain the final product.

Hydrolysater av andre mélkeproteinfraksjoner kan fremstilles på den ovenfor beskrevne måte. F.eks. kan det fremstilles hydrolysater fra mysefraksjonen og også fra (3-laktoglobulin og a-laktalbumin. Mysefraksjonen lider av den ulempe at den har en heller ubestemt kjemisk sammensetning og inneholder en rekke restproteiner som er vanskelige å fjerne, og dette gir mulighet for ikke-reproduserbarhet og forurensning av produkthydrolysåtet. p-laktoglobulin- og oc-laktalbumin-fraksjonene er av kjent og konstant sammensetning og mulig-gjør fremstilling av reproduserbare hydrolysater. Det er imidlertid ingen kommersiell fordel ved å bruke disse utgangs-materialene i stedet for kaseinfraksjonen ettersom de er mer vanskelige å få tak i i handelen og er uoverkommelig dyre. Det er ingen tekniske fordeler ved hydrolysatene av laktoglobulin og laktalbuminhydrolysater som gjør dem noe mer foretrukket i forhold til kaseinhydrolysatene som foreliggende oppfinnelse først og fremst vedrører. Det kan imidlertid oppstå omstendigheter hvor disse andre hydrolysater kan ha en eller annen hittil ikke erkjent medisinsk virkning som ville rettferdiggjøre den ytterligere kostnad forbundet ved fremstillingen. Hydrolysates of other milk protein fractions can be prepared in the manner described above. E.g. hydrolysates can be prepared from the whey fraction and also from (3-lactoglobulin and α-lactalbumin. The whey fraction suffers from the disadvantage that it has a rather indefinite chemical composition and contains a number of residual proteins that are difficult to remove, and this gives the possibility of non-reproducibility and contamination of the product hydrolyzate. The β-lactoglobulin and α-lactalbumin fractions are of known and constant composition and enable the preparation of reproducible hydrolysates. However, there is no commercial advantage in using these starting materials instead of the casein fraction as they are more difficult to obtain commercially and are prohibitively expensive. There are no technical advantages to the hydrolysates of lactoglobulin and lactalbumin hydrolysates which make them somewhat more preferable compared to the casein hydrolysates to which the present invention primarily relates. However, circumstances may arise where these other hydrolysates may have some hitherto unrecognized medicinal effect that would justify the additional cost associated with its manufacture.

Proteinhydrolysatet anvendt ifølge oppfinnelsen, brukes i en dialysevæske i form av den vandige oppløsning som er definert ovenfor. Det kan imidlertid også fremstilles fast proteinhydrolysat erholdt fra den samme vandige oppløs-ning ved frysetørking eller lignende fremgangsmåte. Det tørkede materiale kan ha fordeler ved transport ettersom tilleggsvekten av vannet unngåes slik at transportkostnadene reduseres. For bruk i dialyse rekondisjoneres det tørre materiale ganske enkelt ved oppløsning i vann. The protein hydrolyzate used according to the invention is used in a dialysis fluid in the form of the aqueous solution defined above. However, it is also possible to prepare solid protein hydrolyzate obtained from the same aqueous solution by freeze-drying or a similar method. The dried material can have advantages in transport as the additional weight of the water is avoided so that transport costs are reduced. For use in dialysis, the dry material is simply reconditioned by dissolving it in water.

Som en illustrasjon, beskrives oppfinnelsen i det følgende eksempel. By way of illustration, the invention is described in the following example.

Eksempel 1 Example 1

Til et volum på 10 0 ml av en 6 vekt% oppløsning av kommersielt tilgjengelig natriumcaseinat ble M/5 natrium-hydroxyd tilsatt dråpevis for å regulere pH til 7,3. Til den pH-regulerte oppløsning ble 20 mg krystallinsk trypsin opp-løst i 5 ml 0,001M saltsyre tilsatt. To a volume of 100 ml of a 6% by weight solution of commercially available sodium caseinate, M/5 sodium hydroxide was added dropwise to adjust the pH to 7.3. To the pH-regulated solution, 20 mg of crystalline trypsin dissolved in 5 ml of 0.001 M hydrochloric acid was added.

Blandingen ble holdt ved en temperatur på 20°C og pH ble overvåket med et automatisk system under anvendelse av glasselektroder og holdt på 7,3 ved titrering med M/5 natrium-hydroxyd for å nøytralisere den frigjorte syre ved virkningen av trypsinet på caseinatet. Hydrolysereaksjonen ble fullført i løpet av ca. 2 timer. The mixture was maintained at a temperature of 20°C and the pH was monitored with an automatic system using glass electrodes and maintained at 7.3 by titration with M/5 sodium hydroxide to neutralize the acid liberated by the action of the trypsin on the caseinate. The hydrolysis reaction was completed within approx. 2 hours.

Deretter ble pH redusert til 6,6 ved titrering med M/5 saltsyre. The pH was then reduced to 6.6 by titration with M/5 hydrochloric acid.

Til den således erholdte oppløsning ble det tilsatt fysiologiske mengder natrium, kalsium, klorid og laktat, og eventuelt magnesium, som angitt nedenunder: Physiological amounts of sodium, calcium, chloride and lactate, and possibly magnesium, were added to the solution thus obtained, as indicated below:

Oppløsningen ble deretter sterilisert ved filtrering gjennom et mikroporøst bakteriefilter med porestørrelse 0,45 um. Den resulterende oppløsning var steril og fri for gjenværende enzymaktivitet. Osmolaliteten til oppløsningen ble regulert til 300 mOsm/Kg. The solution was then sterilized by filtration through a microporous bacterial filter with a pore size of 0.45 µm. The resulting solution was sterile and free of residual enzyme activity. The osmolality of the solution was regulated to 300 mOsm/Kg.

Preliminær peritoneal dialyse ble utført på ikke-uremiske laboratorierotter. Dette omfattet injeksjon av 5 ml av den ovenfor nevnte oppløsning i bukhulen. Ingen sykdoms-virkninger ble observert. Oppløsningen var hverken toksisk eller immunogen, og var effektiv som et dialysemiddel. Preliminary peritoneal dialysis was performed on non-uraemic laboratory rats. This included injecting 5 ml of the above-mentioned solution into the abdominal cavity. No disease effects were observed. The solution was neither toxic nor immunogenic, and was effective as a dialysis agent.

Claims

1. Method for the production of a dialysis fluid, characterized in that a sterile, aqueous solution is produced which contains, as an osmotic agent, a peptide-containing hydrolyzate which is produced by enzymatic hydrolysis of milk protein with a proteolytic enzyme, where the aqueous solution has an osmolality from 100 to 400 mOsm/kg and a pH value which is suitable for use under physiological conditions, and which preferably contains physiological amounts of one or more of sodium, calcium, chloride, lactate, citrate and magnesium ions.

2. Method according to claim 1, characterized in that sodium caseinate is used as protein.

3. Method according to claim 1, characterized in that a proteolytic enzyme selected from trypsin, chymotrypsin, pancreatin, pronase and mixtures thereof is used.

4. Method according to claim 1, characterized in that a dialysis fluid is produced with an osmolality which is approx. 300 mOsm/kg.

5. Method according to any one of claims 1-4, characterized in that an aqueous solution with a pH of 6.6 is produced.

6. Method according to any one of claims 1-5, characterized in that the milk protein is subjected to hydrolysis with a proteolytic enzyme at a temperature of 20°C and at a pH of 7.3.