NO168152B - Fiskefor - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et fiskefor som gir økt energiomsetning og tilvekst.

Den gode tilgang på marine råstoffer i form av fiskemel og fiskeolje fra sild og lodde har ført til at den norske opp-drettsnæring i stor utstrekning har benyttet slike råstoffer i sine forblandinger.

Man har derved også fått forblandinger med et relativt høyt innhold av marint fett og langkjedete n-3 flerumettede fettsyrer som har vist seg å være essensielle for marine orga-nismer.

Dette for som har et fettinnhold som normalt ligger mellom 17-20% vil inneholde n-3 flerumettede fettsyrer i en mengde på fra 1,5-3 vektprosent, idet innholdet av disse essensielle n-3 flerumettede fettsyrer i fiskeoljene vil avhenge av årstid og fangstområde.

Nyere undersøkelser har imidlertid vist at oppdrettsfisk, til tross for at den har gått på for med dette relativt høye marine fettinnhold, har skjøre cellemembraner. Utslagene har vært størst ved lave vanntemperaturer. Dette førte til utviklingen av et nytt fettrikt fiskefor med høyere andel av n-3 flerumettede fettsyrer slik som beskrevet i søkerens US patent, Serial no. 07/276-854, (norsk patentsøknad nr. 885670) og hvor det anvendes foretrukne mengder av n-3 flerumettede fettsyrer slik som 5, 8, 11, 14, 17 eicosapentaensyre (EPA) og/eller 4, 7, 10, 13, 16, 19 - docosaheksaensyre (DHA) eller fordøyelige derivater av disse (EPA/DHA) i mengder på fra 3,5-8 vektprosent eller høyere.

Det faktum at EPA/DHA tilsetningene primært har effekt ved lave vanntemperaturer og i mindre grad ved normale eller høye vanntemperaturer har ført til at oppfinnerene har fremmet en ny hypotese; at det er andre stoffer som innvirker på fiskens biologiske system og som kan maskere EPA/DHA's betydning.

Etter en omfattende forhåndsscreening ble det besluttet å undersøke betydningen av forets innhold av jern.

Ifølge tilgjengelige kilder anbefales at jerninnholdet i fiskefor ligger i et område på minimum 250 mg/kg for, jf. Watanabe Nutrient requirements of cold water fishes, NO 16, National Academy Press, Washington DC, 1981. En analyse av tilgjengelige kommersielle norske fortyper viste en meget stor spredning av jerninnholdet på fra 200 til 400 mg/kg. Norske fortyper ligger stort sett innenfor det anbefalte. Det er således åpenbart at jerninnholdet ikke anses for å være kritisk og at man har antatt at fisk og andre vekselvarme dyr lett vil kunne kvitte seg med overflødig jern.

Jern er imidlertid en kraftig oksydant for fett og fettsyrer og oppfinnerene har antatt at det kan være en vekselvirkning mellom jern og EPA/DHA som innvirker på viktige biologiske mekanismer. Videre er jern i seg selv et viktig mikro-næringsstoff for fiskepatogener og fiskeparasitter.

Det ble derfor igangsatt foringsforsøk med for inneholdende ulike mengder jern og med ulike mengder EPA/DHA.

Forsøkene har gitt overbevisende og entydige resultater, slik det vil bli redegjort for nedenfor, og det kan fastslås at jernmengdene er kritiske og har stor betydning for en rekke forhold. Videre er det funnet at det foreligger et samspill mellom jern og EPA/DHA som innvirker på grunnleggende biologiske mekanismer idet det oppnås en overraskende synergistisk effekt når EPA/DHA og jern i foret foreligger i et bestemt forhold.

Det er således et formål med oppfinnelsen å fremskaffe et nytt og forbedret for, hvor mengden av biologisk tilgjengelig jern er regulert til et optimalt nivå.

Et ytterligere formål er å fremstille et for hvor mengden av EPA/DHA og jern er gjensidig tilpasset for å oppnå en synergistisk effekt med hensyn til økt energiomsetning og tilvekst.

Disse formål og andre fordeler ved oppfinnelsen blir realisert ved forsammensetninger som er definert i de medfølgende patentkrav 1-3 og som er kjennetegnet ved at det inneholder de n-3 flerumettede fettsyrer 5, 8, 11, 14, 17 eicosapentaensyre (EPA) og/eller 4, 7, 10, 13, 16, 19 docosaheksaensyre (DHA) eller fordøyelige derivater av disse og er i mengder på 2,5 til 8,5 vektprosent i kombinasjon med et jerninnhold på 25 til 150 mg.

En fullstendig beskrivelse av oppfinnelsen og de forsøk som viser de oppnådde resultater vil bli gitt nedenfor med henvis-ning til de medfølgende illustrasjoner, hvor

- Fig. la viser utvikling av blodprosent (hematokritt) ved et jernnivå på ca. 100 mg i foret og Fig. lb viser dannelsen av hemoglobin ved samme jernnivå, mens Fig. lc viser økningen av hemoglobin fra start til avslutning, med ulike jernnivåer, og Fig. 2 viser mengden jern som blir lagret i leveren (leveren er fiskens naturlige jern-depot) etter 0 til 12 uker på forsøksforet. Fig. 3 viser vekten (rundvekt) på laksen etter 12

uker på forsøksfor.

For gjennomføring av foringsforsøkene ble benyttet en standard kommersiell forblanding tilsatt loddeoljer slik at det totale fettinnhold var ca. 18% og mengden av EPA/DHA er 3,5%. Videre ble benyttet et for tilsatt et EPA/DHA konsentrat, med samme totale fettinnhold og mengden av EPA/DHA ca. hevet til 4,4%. Jernmengden i disse forblandingene var ca. 100, 200, 3 00 og 400 mg/kg tørt for. Det ble således utviklet i alt 8 ulike forblandinger.

Forsøkene ble foretatt med atlantisk laks som var plassert i sjøen i egne nøter og strakte seg over et tidsrom på fem måneder (fra januar til mai). Det ble benyttet i alt 16 nøter hver inneholdende 160 laks med en vekt ved starten på ca. 700 gram. Prøveuttak ble foretatt i uke 5, 8, 11, 14 og 17, i alt fem uttak, og det ble plukket ut 10 fisk pr. not i hvert uttak.

Forsøk l: Effekt på blodprosent (hematokritt) og hemoglobin-innhold i røde blodlegemer

Hematokritt og hemoglobin-innhold er begge viktige for blodets evne til å transportere oksygen og fiskens energiomsetning og dermed vekst og vitalitet. Fisk som fikk det laveste jerninnholdet i foret (120 mg/kg) og som samtidig fikk tilført EPA/DHA konsentrat (4,4 vektprosent) hadde signifikant høyere blodprosent enn fisk som hadde fått samme jernmengde, men bare 3,0% EPA/DHA i form av loddeolje. Fig. la (ANOVA, F = 10,569, df = 1, p<0,005).

Forskjellene ble observert etter 3 uker på forsøksforet og vedvarte i resten av forsøksperioden. Hemoglobin-innholdet ble påvirket på samme måte hos samme fisk. Fig. lb (par-vis t-test, T = 5,158, df = 3, p<0,005). Samtidig økte hemoglobin-mengden signifikant fra dag 0 (Hb =8,9 g/dl) til forsøkets slutt (Hb = 11,5 g/dl) i grupper som fikk tilført EPA/DHA 4,4% og 120 mg pr. kg tørt for. Denne økningen skjedde ikke hos den fisken som fikk loddeolje (9,6-9,8 g/dl). Dette vises klart i Fig. lc som også beskriver økningen i hemoglobin for de andre forsøks-forene.

Lavt jerninnhold i foret sammen med økt mengde EPA/DHA har en klart positiv effekt på blodprosenten og hemoglobin-innhold i blodet hos laks. Dette gir derfor bedret energiomsetning og økt tilvekst slik som det også fremgår av Fig. 3.

Forsøk 2: Effekt av forsøksfor på lagringsjern i lever Jern er en vesentlig bestanddel av hemoglobin. Det er derfor viktig for fisken å ha tilstrekkelig mengde jern lagret i leveren. Etter 6 uker på forsøksfor hadde fisk som fikk tilført EPA/DHA konsentrat et signifikant høyere jernlager i leveren enn fisk som fikk loddeolje som fettkilde. Fig. 2 (par-vis t-test, T = 11,163, df. 2, p<0,001). Fallet i lagringsjern som sees fra 6-9 uker forklares best ved at laksen ble behandlet mot lakselus i denne perioden.

Forsøk 3: Effekt av forsøksfor på tilvekst

Gjennomsnittsvekten for laksen ved oppsetting av forsøket (Uke 2-1990) var 690 gr (SD = +/- 8 gr) . Under den 3-uker lange tilvenningsperioden ble det observert et vekttap på ca. 4 0 gr i alle nøtene. Et slikt vekttap er normalt når man overfører fisk fra store nøter til mindre forsøksnøter. Tilveksten (alle fortyper under ett) var ellers normal i hele forsøksperioden.

Det ble observert betydelige vekstforskjeller på laksen etter 12 uker på forsøksfor (Fig. 3, n = 20 pr. gruppe). Laks som hadde fått EPA/DHA og lavt jern (120 mg) hadde vokst fortest. Tilveksten for disse tilsvarer ca. 0,6% pr. dag over hele forsøksperioden på 12 uker. Dette er oppsiktsvekkende bra mht. de lave sjøtemperaturer. Tilsvarende tilvekst for laks som hadde fått 120 mg jern og loddeolje var betydelig lavere (ca. 0,4% pr. dag).

Den observerte økning i tilvekst for lavjernfor med EPA/DHA-tilsetning, men ikke med loddeolje, kan forklares ved en synergieffekt mellom jern og EPA/DHA. Denne effekten forårsaker økt biotilgjengelighet av jern (målt som økt blodprosent, hemoglobin og jernlager). Biotilgjengelighet av jern er derfor ikke bare avhengig av jernmengden i foret, men også av EPA/DHA-konsentrasjon i foret.

Av de ovenfor oppførte forsøk og figurer det henvises til der, fremgår det klar at jernnivået i dagens for til oppdrettsfisk er altfor høyt, og at dette reduserer veksten. Det fremgår også at selv vårt laveste forsøksnivå (120 mg/kg for) kan være for høyt. En nødvendig forutsetning for å kunne senke jernnivået i foret ytterligere er imidlertid at jernets biotilgjengelighet økes. Dette oppnås ved å øke innholdet av EPA/DHA i foret.

Av de ovenfor nevnte forsøk fremgår det også en klar synergieffekt mellom økt EPA/DHA og lavt jern i foret.

Det viser seg således at jerntilførselen og mengden av biologisk tilgjengelig jern i for og det generelle jernbehov bør ligge i området 150-25 mg/kg, altså vesentlig lavere enn det som er blitt anbefalt benyttet tidligere. EPA/DHA vil øke bio-tiljengeligheten av jern slik at økende EPA/DHA mengder gir grunnlag for å redusere jernmengdene.

Ved høye EPA/DHA mengder (>3.5%) og lavere jernmengder (<120 mg) oppnås trolig enda sterkere synergieffekt som vil gi seg utslag i ytterligere forbedret energitransport og økt tilvekst.

Vi har funnet at det optimale jernnivå vil ligge fra 25 mg til 150 mg når EPA/DHA-innholdet varierer fra 8,5% - 2,5% EPA/DHA kan foreligge i form av frie syrer og fordøyelige derivater mens jernet må være biotilgjenglig. Eksempler på biotilgjengelig jern er jernsulfat og jern-fumarat.

Foret egner seg til startfor såvel som til for for større fisk.

Claims (2)

1. Fiskefor som inneholder protein, lipider og karbohydra-ter, n-3 flerumettede fettsyrer og jern i kombinasjon med en eller flere ytterligere komponenter; slik som fyllstoffer, adhesiver, preservativer, vitaminer og mineraler blandet sammen for å danne et tørt, pelleti-sert, mykt eller vått for, karakterisert ved at foret inneholder de n-3 flerumettede fettsyrene 5, 8, 11, 14, 17, eicosapentaen-syre (EPA) og/eller 4, 7, 10, 13, 16, 19 docosaheksaensyre (DHA) eller fordøyelige derivater av disse syrer i mengder på 2,5 til 8,5 vektprosent i kombinasjon med et jerninnhold på 25 til 150 mg idet høye jernmengder krever lavere EPA/DHA-innhold i foret og omvendt.

2. Fiskefor ifølge krav 1, karakterisert ved at det inneholder 25 til 100 mg jern og 3,5 til 8,5 vektprosent n-3 flerumettede fettsyrer eller fettsyrederi-vater.