NO167483B - Pulsradaranordning - Google Patents

Abstract

Pulsradaranordning med en repetisjonsperiode som inneholder m sveiper. Pulsradaranordningen er forsynt med en sende- og mottagerenhet (2), hvor mottatte målekkoer blir samplet og digitalisert. Videre innbefatter den en n-punkt DFT-behand-lingsenhct (3), en terskelkrets (4) og en gruppekombinasjonskrets (5) som innbefatter innretning for å danne en gruppe som dekker et enkelt mål ved å anvende signalet tilveiebrakt fra terskelkretsen (4). På grunn av sveipingen fremkommer ytterligere informasjon i DFT-spektrene. Ut fra avstanden, azimut, lokale maksimumsverdier for DFT-spektrumet og tilknyttede utgangskanalnummer til DFT-behandlingsenheten (3), en klassifikasjonsenhet (6) bestemmes det om et mål er et multippel -tids-rundtomliggende mål. Klassifikasjonsenheten (6) kan også bestemme måldopplerfrekvensen selv om denne frekvensen overskrider den gjennomsnittlige pulsrepetisjonsfrekvensen.

Description

Fremgangsmåte for å regulere farven i et tredimensjonalt bilde.

Oppfinnelsen vedrorer fremgangsmåte for å regulere farven i et tredimensjonalt bilde som rekonstrueres ved at polykromatisk, inkoherent lys bringes til å reflekteres av et hologram av den type som dannes ved at en av koherent lys dannet referansestrålebunt og en motivbærende strålebunt som reflekteres fra et med koherent lys belyst motiv, rettes mot én fotografisk plate fra motsatte sider av denne og ved at den fotografiske platen derefter fremkalles.

Fremstillingen av et av interferensstriper bestående spesial-monster, som muliggjor rekonstruksjon av et tredimensjonalt bilde, gjennomfores vanligvis ved at en forste koherent strålebunt, som bærer et monster av Fresnelske soneskiver for hvert punkt i et motiv, bringes til å interferere med en annen strålebunt med koherent lys. Interferenslyset registreres på en fotografisk plate, og et tredimensjonalt bilde kan registreres ved at koherent lys rettes mot interferensmonstret, hvilket ved diffrak-sjon rekonstruerer lysets bolgefronter på en slik måte at disse for alle praktiske formål er identiske med bolgefrontene som utgikk fra det objektet som ble benyttet til omforming av den forste strålebuntefi. Den for ste strålebunten kan benevnes "motivbærende strålebunt", og den andre strålebunt benevnes vanligvis "referansestrålebunt". I vanlige tilfelle treffer den motivbærende strålebunt og referansestrålebunten den fotografiske platen fra samme side.

En ulempe med den ovenfor beskrevne metode er at det kreves en kilde for koherent lys eller i det minste en i det vesentlige monokromatisk lyskilde for rekonstruksjon av tredimensjonale bilder. En med filter utstyrt buelyslampe, hvis lys strommer gjennom et lite hull (hullobjektiv), er en relativt svak kilde for koherent lys. Således er den beste kilde for koherent lys, åpenbart en laser. Dette innebærer i en viss utstrekning en begrensning av rekonstruksjonen i <p>g med at denne må utfores i laboratorier og fordi at annet koherent lys må stenges ute (rekonstruksjonen må skje i morkerom) og fordi at omkostningene med en hensiktsmessig laser er alt for store til at en gjennom-snittsperson kan få råd til å betrakte bildene i samme utstrekning som når det gjelder amatorfilmer eller amatorfotografier.

Ulempen med behovet av koherent lys er imidlertid eliminert ved hjelp av en rekonstruksjonsmetode ved hvilken rekonstruksjonen skjer med polykromatisk lys for belysning av hologrammet. Ved denne rekonstruksjonsmetode frembringer man et hologram ( i det folgende kalt "bakstrålehologram") ved at den motivbærende strålebunt og referansestrålebunten bringes til å treffe den fotografiske platen fra motsatte sider av denne og at man rekonstruerer et tredimensjonalt bilde ved at hologrammet belyses med inkoherent lys og ved at det reflekterte bilde betraktes. Strålingsenergi-kilden kan bestå av én glodelampe eller en annen kilde med inkoherent polykromatisk lys. Hologrammet som er frembrakt ved hjelp av en bakfra kommende lysbunt, virker som et selektivt reflekterende filter ved at det rekonstruerer bildet i et smalt bolgelengdebånd som registreres som en enkelt farve. Det spesielle spektralbåndet, som er synlig ved rekonstruksjonen, er i påfallende grad avhengig av geometrien ved rekonstruksjonen, dvs. de vinkler under hvilke den motivbærende strålebunt og referansestrålebunten treffer den fotografiske platen. Rekon-struksjonsfarven har imidlertid en tilbøyelighet til å bli for-sk jovet mot kortere bølgelengder på grunn av krymping i emulsjonen, hvilket forandrer avstanden i interferensmonstret.

Det er imidlertid mulig å regulere storrelsen av spektralforskyvningen. Et formål med foreliggende oppfinnelse er derfor å eliminere eller regulere denne forskyvning av farven, og dette formål oppnås med den i patentkravet definerte fremgangsmåte.

Oppfinnelsen er basert på den oppdagelse at farven hos det

bilde som rekonstrueres, når et bakstrålehologram belyses med polykromatisk eller hvitt inkoherent lys, er avhengig av den orientering som hologrammets interferensstripe har i forhold til den belysende lysstrålen. Man kan derfor regulere billedfarven ikke bare ved å regulere emulsjonens krymping under fremkallingen men også ved å regulere vinkelen mellom referansestrålebunten og den motivbærende strålebunt ved fremstillingen av hologrammet, hvilket også medforer en endring av interferens-stripenes vinkel. Billedfarven kan også reguleres ved at belys-ningsstrålebuntens innfallsvinkel endres ved rekonstruksjonen. Det særegne ved oppfinnelsen er angitt i det etterfølgende krav. En fordel med den foreliggende oppfinnelse er at den muliggjor

en korrekt farvegjengivning ved rekonstruksjon av et tredimensjonalt bilde ved hjelp av et bakstrålehologram.

En annen fordel med oppfinnelsen er at den muliggjor en regulering av spektralforskyvningen slik at det oppnås en korrekt farvegjengivning ved rekonstruksjon av såvel enfargebilder som flerfargebilder. 0

En ytterligere fordel med den foreliggende oppfinnelse er

at en til laboratoriene tidligere begrenset teknikk er blitt mulig å anvende helt allment.

Eftersom det er mulig å lagre et flertall av bilder i et hologram og lagre bilder ved benyttelse av stråling av mer enn en bblgelengde, er det også mulig å rekonstruere flerfargebilder ved hjelp av bakstrålehologram når dette bestråles med polykromatisk eller hvitt lys. Når de reflekterte bilder betraktes, kommer hver farve til å bli reflektert selektivt av hologrammet og kombineres i bildet, slik at farvene tilsammen gir et farve-bilde.

Oppfinnelsen skal i det folgende nærmere beskrives under hen-visning til de vedlagte tegninger hvor-

fig. 1 viser skjematisk fremstillingen av et bakstrålehologram,

fig. 2a viser i stor målestokk et tverrsnitt gjennom en fotografisk plate og viser et eksempel på hvorledes interferensstripene er anordnet i emulsjonen i et hologram som er frembrakt ved hjelp av forfra kommende lysstrålebunter,

fig. 2b viser i stor målestokk et tverrsnitt gjennom en fotografisk plate og viser et eksempel på hvorledes interferensstripene er anordnet i emulsjonen i et hologram som er frembrakt ved hjelp av bakfra kommende referansestrålebunt, og

fig. 3 viser skjematisk rekonstruksjon av et bilde ved hjelp av et bakstrålehologram.

Som det fremgår av fig. 1, oppdeles en strålebunt 11 fra en kilde 13 for koherent lys ved hjelp av en eller annen hensiktsmessig anordning, f. eks. en stråledeler 15, i en referansestrålebunt 17 og en innfallende strålebunt 19. Den innfallende strålebunt 19 belyser et motiv 21. Det reflekterte lyset eller °den motivbærende strålebunt 23 fra motivet 21 belyser en fotografisk plate 25. Referansestrålebunten 17 rettes mot den fotografiske platen 25 ved hjelp av en eller annen hensiktsmessig anordning, f. eks. et speil 27, men treffer den fotografiske platen 25 fra den side som er motsatt den av motivstrålebunten 23 belyste side. Et interferensmonster frembringes og registreres av den fotografiske platen 25. Fortrinnsvis er den sammenlagte lengde av de innfallende og motivbærende stråle-bunters (19 og 23) stråleganger omtrent like store som den to-tale strålegangen for referansestrålebunten 17, men dette er ikke nbdvendig, hvis lyset er absolutt koherent. Vanligvis gir såkalte koherente lyskilder lys som er koherent kun over en viss distanse.

Arrangementet for å bringe begge strålebuntene (den motivbærende strålebunt og referansestrålebunten) til å treffe motstående sider av registreringsanordningen kan naturligvis varieres i betraktelig utstrekning. To separate kilder for koherent lys kan benyttes så lenge begge lyskildene er fasemessig koblet (konstant fasedifferens), og de optiske anordninger som benyttes for retting av de forskjellige strålebuntene, kan naturligvis velges med hensyn på det mest hensiktsmessige.

Fig. 2a og 2b tjener til sammenligning av interferensmonstret som er frembrakt i to fotografiske platers emulsjoner. Fig. 2a er et eksempel på et hologram som er frembrakt med en forfra kommende strålebunt, og fig. 2b er et eksempel på et hologram som er frembrakt ved hjelp av en forfra og en bakfra kommende strålebunt. Disse hologram ble fremstilt, og snitt gjennom disse ble derefter betraktet for å bestemme forskjellen mellom interferensmonstrene ved de nevnte metoder. Det er kjent at interferensmonstret frembringes av maksima og minima hos bolge-formene der hvor to strålebunter krysser hverandre. I fig. 2a er en emulsjon 31 anbrakt på en transparent basis 33 (f. eks. glass). Efter eksponering ifolge frontstråleteknikken ble et snitt av den fremkalte platen undersokt under et mikroskop.

De morke solvkornene eller interferensstripene 35 i emulsjonen 31 viser plassene for interferensmaksima, frembrakt av den motivbærende strålebunt og referansestrålebunten, dvs. svingnings-bukene hos de stående bblgene. Disse striper 35 er skråttstilt omtrent 30-40° i forhold til horisontalplanet og er sterkt av-

hengig av vinkelen mellom de to strålebuntene og av den vinkel

i hvilken strålebuntene treffer den fotografiske platen. Vinkelen er i det vesentlige parallell med en linje som todeler vinkelen mellom den motivbærende strålebunt og referansestrålebunten. Den maksimalt mulige vinkelen ved frontstråleteknikken begrenses av emulsjonens 31 brytningsindeks og fblgelig av den kritiske vinkel for indre totalrefleksjon, hvilken for solv-halogenidemulsjoner er omtrent 40°. i fig. 2b, der en fotografisk plate er benyttet til registrering av et bakstrålehologram, er interferensstripene 35<1> vertikale eller nesten vertikale, dvs. de er i det vesentlige parallelle med en linje som todeler vinkelen mellom den motivbærende strålebunt 23 og referansestrålebunten 17. Ved de fleste bakstrålehologrammene av god kvalitet, danner interferensstripene 35<1> en vinkel på 75-90° med horisontalplanet slik som emulsjonen er antydet i fig. 2b. Begge hologrammene i fig. 2a og 2b kunne benevnes spesialdiffrak-sjonsgitter, men det er åpenbart at de to hologrammenes diffrak-sjonsegenskaper er helt forskjellige. Således kan bakstråle-hologrammet rekonstrueres i reflektert inkoherent lys, en egen-skap som frontstrålehologrammet mangler.

Fig. 3 viser rekonstruksjonen av et bilde ved hjelp av et bakstrålehologram 25'. Hologrammet 25<1> belyses med reflekterende inkoherent lys (dagslys eller glodelampelys), og en person 43 som betrakter hologrammet, vil på tross av at han betrakter et reflektert bilde, se et tredimensjonalt bilde 45 av motivet 21 gjennom "hologramvinduet", dvs. personen ser motivet som om det befinner seg bak hologrammet 25'. Om emulsjonen ikke krymper ved fremkallingen av den fotografiske platen, har dette bilde samme farve som det lys som ble benyttet ved fremstilling av hologrammet.

På grunn av en viss krymping hos emulsjonen kommer farven (som hologrammet "velger") i -realiteten til å forskyves mot blått, mot gult eller til og med mot gront, men er visselig fremdeles et selektivt fenomen. De av hologrammet 25' rekonstruerte bolgefrontene er i det vesentlige identiske med bolgefrontene som utgikk fra motivet 21,' og hologrammet 25 "filtrerer bort" resten av lyset.

Man har nå funnet at denne farveforskyvning kan reguleres eller til og med elimineres. Man kan f. eks. kompensere krympingen ved at man ved rekonstruksjonen av hologrammet benytter en hensiktsmessig stråling av lengre bølgelengde. Det er også mulig å reprodusere et annet hologram fra det opprinnelige hologrammet, hvorved det skjer en nøyaktig regulering av avstanden mellom interferensstripene for at bølgelengden derved skal korrigeres. Det er åpenbart at de med flere bolgelengder utforte registre-ringene i et hologram også kan korrigeres ifolge noen av de ovenfor beskrevne metodene, slik at farvebilder kan rekonstrueres. Det er også mulig å regulere farveforskyvningen ved regulering

av de kjemiske prosessvariabler ved fremkallingen av den fotografiske platen. Denne fremkalling kan innbefatte følgende behandlingstrinn: forhåndsfuktning, fremkalling, fiksering, blek-ning, torkning etc.

Tredimensjonale farvebilder rekonstrueres ved blanding av minst to bolgelengder (f. eks. blått og rodt) i den koherente lyskilde 13. Begge farver (eller eventuelt alle tre farvene) benyttes i den innfallende lysstråle 19 for å belyse motivet, og begge eller alle farvene benyttes i referansestrålen 17. Når hologrammet 25' rekonstrueres ved hjelp av ikke koherent lys (som det fremgår av fig. 3), fremtrer bildet 45 i farve på samme måte som om hologrammet 25 ble dannet ved belysning av motivet med polykromatisk eller hvitt lys, eftersom hologrammet 25<1> i dette tilfelle reflekterer samtlige bølgelengder i lyset.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for å regulere farven i et tredimensjonalt bilde som rekonstrueres ved at polykromatisk, inkoherent lys bringes til å reflekteres av et hologram av den type som dannes ved at en av koherent lys dannet referansestrålebunt og en motivbærende strålebunt som reflekteres fra et med koherent lys belyst motiv, rettes mot en fotografisk plate fra motsatte sider av denne og ved at den fotografiske platen derefter fremkalles, karakterisert ved at det ved refleksjon rekonstruerte bildets farve reguleres ved regulering av den fremkalte fotografiske platens evne til selektivt å filtrere det reflekterte lyset ved at man ved fremstillingen av hologrammet regulerer på den ene side vinkelen mellom den motivbærende strålebunten og den fotografiske platen og på den andre siden vinkelen mellom referansestrålebunten og den fotografiske platen og/eller ved

   at man regulerer det polykromatiske, inkoherente lysets innfallsvinkel relativt den fremkalte fotografiske platen ved rekonstruksjonen av det tredimensjonale bilde og/eller ved at man regulerer den grad i hvilken den fotografiske platens emulsjon krymper ved fremkallingen av den fotografiske platen.