NO165909B - Pappemballasje med lukkefliker for halvautomatisk lukking. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en pappemballasje av den art som er oppbrettbar for dannelse av et rektangulært rør med lukkefliker ved begge ender, idet emballasjen er beregnet til gjennom den ene ende å motta en gjenstand for emballering og til deretter å lukkes ved den angjeldende ende ved suksessiv innbretting av lukkeflikene, nemlig først en innbretting av to overfor hverandre beliggende fliker, deretter en innbretting av lukkefliken på en tredje side av emballasjen og endelig en innbretting av lukkefliken på dennes motstående fjerde side, hvorved emballasjen kan sluttlukkes ved fast-gjørelse f.eks. ved liming, av den fjerde lukkeflik til den tredje lukkeflik.

Det er forlengst utviklet maskiner for utførelse av fylling

og lukking av disse emballasjer, men maskineriet er kostbart og vil derfor forutsette at det arbeides med stor kapasitet. Ved helt små kapasiteter fylles gjenstandene inn manuelt og emballasjene lukkes manuelt ved å stryke lim på den fjerde lukkeflik, mens man ved mellomkapasiteter kan betjene seg av enkle apparater for utførelse av lukkingen. Disse apparater kan håndtere emballasjene ved en gjennomgang av disse, idet hver emballasje innføres etter manuell innbretting av de to første lukkefliker, men med tredje og fjerde lukkeflik side-veis utragende fra emballasjen. Apparatet bevirker således at tredje lukkeflik brettes inn, at det smøres lim på den fjerde lukkeflik, og at denne til slutt brettes inn.

Det opptrer herved det problem at et lukkeapparat i rimelig enkel utførelse kun virker med den fornødne sikkerhet når de to første lukkefliker er blitt helt innbrettet og vel å merke, forblir innbrettet, inntil inn- eller nedbrettingen av den tredje lukkeflik påbegynnes i lukkeapparatet. På grunn av den spenning som oppstår i pappmaterialet ved innbrettingen av hver av de to første, lukkefliker, er det imidlertid vanskelig eller besværlig å oppnå at de to lukkefliker forblir helt innbrettet, dvs. man skal nærmest holde på disse, mens emballasjen innføres i lukkeapparatet. Tilsvarende kan man ikke ekspedere emballasjer til et magasin, hvorfra lukkeapparatet selv kan hente emballasjene til suksessiv lukking, med mindre man anvender en apparatmessig langt dyrere løsning.

Oppfinnelsen som søker å løse det her nevnte problem, bygger på den erkjennelse at man ikke behøver å tenke på noen modifikasjon av apparatet når man i stedet sørger for å inn-rette emballasjene på en slik måte at det ved innbrettingen av de to første lukkefliker skjer en aktiv fastholdelse av flikene i den lukkede stilling. Det er ved oppfinnelsen inn-sett at dette kan la seg gjøre på enkel måte uten å øke emballasjeomkostningene vesentlig eller til og med helt uten ekstra omkostninger eller andre former for ulemper.

Ifølge en utførelsesform for en emballasje ifølge oppfinnelsen lar man de to første lukkefliker være sammenhengende med den tredje lukkeflik ved deres felles hjørnelinjer, og ved hjelp av skrå bøyelinjer ved de motstående sider av den tredje lukkeflik er det avgrenset trekantede hjørnedeler, som under samtidig innbretting av de to første lukkefliker, vil bøyes ut til utsvingning av den tredje lukkeflik, inntil de to første lukkefliker er helt eller nesten helt innbrettet, idet trekantdelene herved vil være helt ombrettet til anlegg mot innsiden av den tredje lukkeflik. Herved vil den tredje lukkeflik være fri til fra sin utsvingte tilstand å svinge tilbake mot sin opprinnelige fra enden av emballasjen, utad-ragende tilstand, og denne tilbakesvingning skjer av seg selv ved den materialspenning som er oppbygget under utsvingningen av den tredje lukkeflik. Når den tredje lukkeflik herved svinger tilbake eller kun et stykke tilbake, vil de to første lukkefliker være sperret mot å kunne svinges ut fra deres innbrettede stillinger, da det vil kreve et betydelig utadrettet trykk på disse fliker å bevirke en slik hurtig utadgående svingning av den tredje lukkeflik, som vil være forutsetningen for at de to første lukkefliker i det hele tatt kan brettes ut.

Det skal nevnes at det forsåvidt er kjent å sammenbrette eske-hjørner på den her nevnte måte, dog uten at denne sammen-bretting under anvendelse av trekantede forbindelsesfelter mellom henholdsvis de to første og den tredje lukkeflik har hatt noen som helst relevans til det her betraktede problem. Ved de angjeldende kjente hjørnebrettinger, er det tale om at trekantfeltene er helt intakte, f.eks. for utførelse av en for oppfinnelsen irrelevant overflatesveising av trekantfeltene til innsiden av den tredje lukkeflik og/eller til yttersiden av de to første lukkefliker etter innbretting av den tredje lukkeflik.

Ved anvendelse av slike intakte trekantfelter vil det problem oppstå ved oppfinnelsen at de sammenbrettede hjørnefelter ved sidene av den tredje lukkeflik vil oppvise en betraktelig tykkelse, som gir anledning til en uønsket "uflat" lukning, når til sist den fjerde lukkeklaff brettes til klebende anlegg mot yttersiden av den tredje lukkeflik.

Ved en foretrukken utførelsesform for oppfinnelsen er på

denne bakgrunn de nevnte trekantområder således friskårne langs henholdsvis de felles hjørnelinjer og de skrå brette-linjer, at den aktive forbindelse mellom hver av de to første og den tredje lukkeflik vil bestå av en smal papp-strimmel mellom den ytre ende eller overside av hver av de to første lukkefliker og den ytre ende av den tredje lukkeflik ved dennes overgang til det nevnte trekantede hjørneområde.

I denne innbrettede tilstand av de to første lukkefliker vil de angjeldende pappstrimler som vil utøve den nevnte låse-virkning på de ytre ender av de to første lukkefliker, være beliggende et godt stykke innenfor emballasjens ytre hjørner ved den pågjeldende endeflate av emballasjen, og den fjerde lukkeflik kan derfor fastlimes til yttersiden av den tredje, lukkeflik på en slik måte at den ikke utad avslører noen forøket tykkelse av en del av hjørneområdet.

Oppfinnelsen som er nærmere definert i patentkravene, forklares nærmere i det følgende under henvisning til tegningen, på hvilken

figur 1-5 er perspektiviske riss av den ene ende av en emballasje ifølge oppfinnelsen, vist i fremadskridende faser under lukkingen.

Den viste emballasje er en pappeske, som fra pappfabrikken er levert i flat rørform, hvorfra esken før bruk oppbrettes til den i figur 1 viste rektangulære form. Den åpne enden av esken har to motstående sidefliker 2, en nedre lukkeflik 4 og en øvre lukkeflik 6. Hjørnene mellom fliken 6 og de to sidefliker 2 er på vanlig måte oppslisset, mens den nedre flik 4 er sammenhengende med de to sidefliker 2 via strimmelstykker 8.

Den motstående, ikke viste ende av esken vil normalt være utformet på ganske tilsvarende måte, skjønt dette ikke er noen betingelse; for eksempel kan eskeemnet ved den annen ende være utformet med en såkalt selvoppreisende bunn.

De nevnte strimmelstykker 8 utgjør hver et rudiment av et tre-kantet ytterfelt av den øvre flik 4, idet det mellom feltene 4 og 8 er tildannet en brettelinje a med retning mot rot-hjørnet mellom flikene 4 og 2. Brettelinjen a går innad over i en vinkelsliss, hvis ene gren 10 avgrenser strimmelstykket 8, og hvis annen gren 12 forløper innad langs hjørnekanten mellom flikene 4 og 2. På fliken 4 etterlater vinkelslissen 10,12 et utragende trekantområde 14.

Når den gjenstand som skal emballeres, er fylt inn i esken, trykker man sideflikene 2 innad ved å trykke med en finger på området like over strimmelstykket 8. Brettelinjene er preget fra oversiden, og ved inntrykkingen av sidefliken 2 vil strimmelstykkene 8 derfor begynne å skyve den nedre flik 4 nedad, jfr. figur 2. Den nedskyvning og tilhørende ned-svingning av fliken 4 vil fortsette inntil sideflikene ved innbrettingen når til den i figur 3 viste stilling, hvor strimmelstykkene 8 er nesten rett nedadragende.

Når sideflikene 2 trykkes forbi den stilling hvori strimmelstykkene 8 står loddrett, begynner den nedre flik 4 å bli svingt oppad ved sin egen spenning, og ved den nesten smekk-aktige oppsvingning til vannrett (figur 4), eller litt over vannrett, påvirkes sideflikene 2 via strimmelstykkene 8 til å bli helt innbrettet. Det kreves heretter et ganske stort trykk innenfra mot sideflikene 2 for å åpne dem igjen, og i praksis er det tale om en selvholdende lukket stilling av sideflikene.

Hvis esken er utformet på tilsvarende måte i den annen ende, kan man begynne med å lukke eller halvlukke denne som ovenfor beskrevet, hvorved sideflikene vil danne en innføringsstopp for den gjenstand som skal emballeres.

De delvis lukkede esker med det i figur.4 viste utseende, kan leveres til et magasin for det nevnte, enkle klebe-lukkeapparat, som vil sørge for å brette den nedre flik 4 oppad (figur 5), å påføre lim på undersiden av den øvre lukkeflik 6 og å svinge denne flik nedad til fastklebing mot fliken 4

i det området som er vist skravert i figur 5, hvoretter emballasjen er ferdig.

Det sees av figur 5 at de utragende trekantområder 14 på endene til lukkeflikene 4 tjener det formål at de kan med-virke til klebefastholding av ytterfliken 6 slik at denne fastklebes over hele sin bredde. Områdene 14 ligger an mot flikene 2 med kun en enkelt lagtykkelse, hvorfor det til tross for bretteforbindelsen i hjørnene kan frembringes en pen, flat tillukking av flikene. Områdene med dobbelt lagtykkelse, dvs. ved de oppbrettede strimmelstykker 8, er beliggende så langt

fra endene av klebeområdet at de lett kan trykkes noe inn i esken ved lukkingen av den ytterste flik 6, dvs. de benyttede

foldeforbindelser vil være uten synsmessig betydning for lukkingen.

Esken ifølge oppfinnelsen kan fremstilles like billig som konvensjonelle esker med fire usammenhengende lukkefliker, idet det kun skal benyttes en modifisert stanseform til frem-stilling av eskeemnet.

Claims (2)

1. Pappemballasje av den art som er beregnet til ved opp-bretting fra flat rørform, å danne et rektangulært rør, som ved minst den ene ende har fire utstående lukkefliker, nemlig to overfor hverandre beliggende sidefliker (2) , en mellom disse beliggende tredje flik (4) og en overfor denne beliggende fjerde flik (6), som er beregnet til ved lukkingen av emballasjeenden å utgjøre den ytterste, sist innbrettede flik som fortrinnsvis ved klebing fastgjøres til yttersiden av den tredje flik, karakterisert ved at de to sidefliker (2) er sammenhengende med den tredje flik (4) langs en ytre del av deres felles kantlinje, mens den innerste del (12) av kantlinjen er oppskåret, hvilken oppsk jc.ring fra sin ytre ende fortsetter innad (10) over den trcdv3 flik frem til en i denne forberedt brettelinje (a) som i f ']•'•■:nr ytre område strekker seg i retning mot rothjørnet av de angjeldende to fliker (4,2) i en vinkel på 45° med hovedretningene til fliken (4).

2. Pappemballasje ifølge krav 1, kerakterisert ved at oppskjær ingen (10,12) har form av en vinK-.-lsliss som etterlater en plant utre.gende hjørnedel (14) den tredje flik (4).