NO164858B - Freseverktoey. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et freseverktøy for tilkobling til en borestreng, for fjerning av brønnrør, foringsrør e.l., omfattende et sylindrisk verktøylegeme, en langsgående passasje gjennom verktøylegemet, en flerhet skjæreblader som er festet til overflaten av verktøylegemet, på hvilke er festet hardmetallinnsatser. Under bruk reduserer freseverktøyet gjenstandene som skal fjernes til små deler og spon som blir fraktet bort ved hjelp av et borefluidum.

Der foreligger et spesielt behov innen olje- og gass-industrien for verktøyer som kan fjerne foringsrørene i en olje- og gassbrønn, boremuffer, borerør og fastkilte i verktøyer. Dette blir i alle tilfeller utført fra overflaten med et verktøy på enden av en borestreng. Borestrengen kan være av størrelsesorden fra hundreder til tusener av fots lengde.

Typisk befinner arbeidsområdet i en brønn seg ved ca. 3-10 tusen fot (0,9-3,9 km) eller mer under overflaten. Ved forskjellige operasjoner ved overflatepunktet, vil en del av brønnforingsrøret måtte fjernes slik at boringen kan ledes i en avvikende retning, eller der må fjernes en boremuffe. En grunn for å fjerne foringsrøret er å tillate boring av en ytterligere brønn fra hovedbrønnen. En annen bruk i forbindelse med freseverktøyer er å fjerne et verktøy som har kilt seg fast i brønnen. Denne sistnevnte bruk medfører en ødeleggelse av verktøyet ved gjennomfresing av verktøyet i hullet. Dette medfører en fornyet åpning av hullet slik at boringen kan starte på nytt. Der foreligger enda flere andre bruksområder som disse freseverktøyer kan anvendes på.

Freseverktøyer er i mange år blitt benyttet for underjordiske operasjoner. Mange av disse verktøyer er utrustet med en nedre pilot- eller føringsseksjon og øvre skjæresek-sjon. Disse går under navnene pilotfreser, borerørfreser, boremuffreser og skrotfreser. Der foreligger også andre freseverktøyer som blir brukt ved underjordiske operasjoner. Disse innbefatter startfreser, vindusfreser, strengfreser, vannmelonfreser, skråfreser og seksjonsfreser. Hver av disse freser blir brukt til forskjellige formål. Imidlertid har alle disse freser en ting til felles og det er å fjerne noe materiale eller en gjenstand fra et brønnhull. Hver av disse freser vil også utføre det samme ved reduksjon av gjenstan-den til spon eller små fliser.

De forskjellige freser som blir brukt, har forskjellige typer skjæreblader. Noen skjæreblader er lineære og orientert i lengderetningen på verktøykroppen. Ved andre verktøyer, såsom i norsk patentsøknad 870032 (GB 2.184.963), er skjærebladene anordnet under en vinkel i forhold til freseverktøyets lengdeakse. På atter andre verktøyer er skjærebladene anordnet i en spiralform på verktøykroppen.

Den foreliggende oppfinnelse gir anvisning på en forbedring ved hvert av disse verktøyer. Oppfinnelsen er rettet på et freseverktøy av den innledningsvis nevnte type, hvor det karakteristiske er at skjærebladene som bærer innsatsene har en negativ aksial avviksvinkel på 1-10° og en hovedsaklig konstant negativ radial avviksvinkel.

Den aksiale avviksvinkel er den avviksvinkel et skjæreblad har i forhold til en linje som er parallell med verktøyets lengdeakse. Den radiale avviksvinkel utgjør awiksvinkelen mellom skjærebladets ledeflate og det aksialplan for verk-tøyet som går gjennom den radialt indre kant av skjærebladet. Fig. 7 og 9 vil bli omtalt senere i den foreliggende søknad for en nærmere forklaring av aksial-avviksvinkel og radial-awiksvinkel. En negativ aksial avviksvinkel innebærer at skjærebladet heller i retning for verktøyrota-sjonen. En negativ radial avviksvinkel er en endring i radiale grader i retning for verktøyets rotasjon. Av denne grunn vil et skjæreblad som befinner seg på den langsgående akse av verktøykroppen over hele sin lengde, ikke ha en negativ aksial avviksvinkel eller negativ radial avviksvinkel.

Den aksiale avviksvinkel for et skjæreblad blir innstilt til en en negativ vinkel for å forbedre skjæringen. Denne

negative vinkel er vanligvis ca. 2-10°. Dersom skjærebladet er lineært vil den negative radiale avviksvinkel befinne seg i området fra 0° ved den nedre ende av skjærebladet til 3 0° eller mer ved den øvre ende av skjærebladet. Den varierer over skjærebladet. Det vil bare være ved en innstilt negativ aksial avviksvinkel og innstilt hovedsaklig konstant negativ radial avviksvinkel at verktøyet vil gi optimal skjæring over hele lengden av skjærebladet. Generelt bør den negative radiale avviksvinkel være en hovedsaklig konstant vinkel på ca. 10° og 30°. Dette gir optimal skjæring under forskjellige betingelser over hele lengden av skjærebladet. For et skjæreblad hvor den negative radiale avviksvinkel overskrider 30° eller mer, vil der foreligge dårlig fresing.

Det er også endel av den foreliggende oppfinnelse å bruke jevnt formede wolfram-karbid-innsatser på ledeflaten av skjærebladene. Fortrinnsvis har wolfram-karbid-innsatsene sylindrisk form med en diameter på minst ca. 0,125 tomme (3,17mm) og en tykkelse på minst ca. 0,187 tomme (4,75mm). Disse innsatsene blir loddet fast på skjærebladene i en tettpakket formasjon. Videre er det foretrukket at på tilstøtende skjæreblader skal innsatsene være forskjøvet vertikalt, minst ca. 0,0625 tomme-0,25 tomme(l,59-6,35mm). Hensikten er å la et forskjellig parti av en innsats gjøre skjæringen i forhold til tilstøtende skjæreblader. Det er foretrukket fordi optimal skjæring foregår i den første halvdel av en innsats. Det er også foretrukket at wolfram-karbid-innsatsene blir plassert på skjærebladet slik at de ved montering vil danne en føringsvinkel på ca. 0-10°. Dessuten bør wolfram-karbiden være av et materiale med skjærekvalitet istedenfor slitasjekvalitet.

Følgelig skaffer den foreliggende oppfinnelse et frese-verktøy for fjerning av materiale fra et underjordisk sted, omfattende et sylindrisk verktøylegeme, en langsgående passasje gjennom verktøylegemet, organer ved den ene ende for tilkobling til et drivorgan, samt en flerhet av skjæreblader med påmonterte innsatser og festet til overflaten av verktøylegemet, idet skjærebladene har en negativ aksial avviksvinkel fra 1 til 10 grader og en hovedsaklig konstant negativ radial avviksvinkel. Skjærebladene kan foreligge i en lineær, spiralaktig eller annen form. Skjæreinnsatsene kan være sylindriske og kan være tildannet av wolfram-karbid med skjærekvalitet. Disse innsatser kan være loddet på verktøylegemet, og er fortrinnsvis anordnet vertikalt forskutt i hvert tilstøtende skjæreblad, samtidig som skjæreinnsatsene bør ha en forsprangsvinkel på 0-10° når skjærebladet er festet til verktøylegemet. På denne måte vil skjærebladet befinne seg i en optimal freseposisjon over hele sin lengde og wolfram-karbid-innsatsene befinner seg i posisjoner på skjærebladet slik at i det minste noen av innsatsene alltid befinner seg i deres optimale skjæremodus.

Freseverktøyet vil nå bli omtalt i ytterligere detalj under henvisning til tegningsfigurene. Fig. 1 er et tverrsnitt gjennom freseverktøyet som skjærer ut et foringsrør på et underjordisk sted. Fig. 2 er et perspektivriss av et freseverktøy med spiralformede skjæreblader. Fig. 3 er et perspektivriss av skjærebladstillingen for freseverktøyet på fig. 2.

Fig. 4 er et snitt gjennom skjærebladene på fig. 3.

Fig. 5 er i større målestokk et detaljert snitt gjennom skjærebladene på fig. 4. Fig. 6 er et perspektivriss av pilotpartiet av verktøyet. Fig. 7 er en skisse som beskriver negativ aksial avviksvinkel .

Fig. 8 er en skisse som beskriver forsprangsvinkel.

Fig. 9 er en skisse som beskriver negativ radial avviksvinkel . Fig. 10 er et oppriss som viser endringen i negativ radial avviksvinkel for et rett skjæreblad med en 5° negativ radial avviksvinkel. Fig. 11 er et skjematisk oppriss av verktøyet på fig. 10. Fig. 12 er et oppriss som viser endringen i negativ radial avviksvinkel for et spiralformet skjæreblad med en negativ aksial avviksvinkel på 5°. Fig. 13 er et skjematisk grunnriss av verktøyet på fig. 12. Fig. 14 er et oppriss av et skjæreblad som skjærer gjennom et foringsrør med en forsprangsvinkel på 0°. Fig. 15 er et sideriss av karbid-innsatsene på et skjæreblad. Fig. 16 er et oppriss sett forfra av et skjæreblad som skjærer gjennom foringsrør under en negativ forsprangsvinkel . Fig. 17 er et snitt gjennom et lineært skjæreblad med innsatser som er innstilt med en gitt forsprangsvinkel. Fig. 18 er et snitt gjennom skjærebladet på fig. 17.

Oppfinnelsen vil nå bli omtalt i ytterligere detalj idet der henvises spesielt til tegningsfigurene. Fig. 1 anskue-liggjør et verktøy 20 som fjerner et indre foringsrør 23 fra en gass- eller oljebrønn. Der er også vist et ytre foringsrør 22 som er omgitt av jordsmonn 21. Når verktøyet dreier seg med en beregnet nedover-rettet kraft på verk-tøyet, vil skjærearmene 26 på verktøyet frese vekk forings-røret 23 i retning nedover. Den nedre flate av hvert skjæreblad skjærer foringsrøret med blader som slites i retning oppover. Den nedre del av verktøyet 20 omfatter en pilot-seksjon 25. Der foreligger også foringer 27 på hver side av den nedre del av verktøyet for å stabilisere verktøyet i hullet. Senteret av verktøyet rommer en kanal 24 gjennom hvilken der kan strømme borefluidum nedover fra overflaten.

Fig. 2 viser en utførelsesform for det foreliggende verktøy med spiralformede skjæreblader 26. Spiralen er innstilt med en vinkel hvor den negative aksiale avviksvinkel utgjør ca. 1-15° og fortrinnsvis ca. 3-10°. Den negative radiale avviksvinkel er konstant over hele lengden av skjærebladet og utgjør en negativ vinkel på 0-30°. Fortrinnsvis er den negative radiale avviksvinkel konstant på ca. 5-15°.

Den øvre del av verktøyet omfatter en seksjon 28 og et gjenget stykke 29. Det gjengede stykke 29 forbinder verk-tøyet med borestrengen som strekker seg ned fra overflaten. Borefluidum kommer ned fra overflaten til verktøyet gjennom borestrengen.

Fig. 3 viser skjærebladseksjonen av verktøyet i ytterligere detalj. Hvert av disse skjæreblader 26 har skjæreinnsatser 3 0 anordnet på den fremre flate av bladet. Den fremre flate er den flate av verktøyet som vender i retning for verktøy-ets rotasjonsretning. Skjæreinnsatsene er fortrinnsvis tildannet av wolfram-karbin av skjærekvalitet. Disse innsatser har en diameter på minst 0,25 tomme (5,35mm) og fortrinnsvis minst ca. 0,375 tomme (9,52mm). Tykkelsen av hver innsats er minst ca. 0,125 tomme (3,17mm) og fortrinnsvis ca. 0,210 tomme (5,33mm). De er pakket i et mønster som maksimerer antallet av innsatser og minimerer hulrommene.

Innsatsene kan ha samme eller varierende diametre. Imidlertid bør de ha samme tykkelse. De nevnte innsatser blir loddet på et stålstykke med en tykkelse på minst ca. 0,375 tomme (9,52mm) og fortrinnsvis minst 0,625 tomme (15,9mm). Dette stål har en kvalitet som lett vil slites ut når foringsrøret skjæres i stykker. Hensikten er at skjæringen skal utføres av skjæreinnsatsene og ikke av stålunderlaget for innsatsene. Fig. 4 er et tverrsnitt gjennom verktøyet og anskueliggjør i detalj skjæregradene. Ved dette snitt omfatter hvert skjæreblad 26 et stålunderlag 31 som bærer innsatsene 30. Et spor eller en sliss i verktøyet mottar hvert av skjærebladene. Imidlertid er et uttatt spor for hvert skjæreblad ikke nødvendig. Skjærebladene kan sveises direkte på ytterflaten av verktøyet. Fig. 5 viser forbindelsen av hvert skjæreblad i ytterligere detalj. Den viser at foringsrøret 23 blir skåret vekk ved hjelp av innsatsene på bladene 26 som er festet til legemet 2 0 ved hjelp av sveisemateriale 33. Disse skjæreblader er vist i utsparte slisser. Dette snitt anskueliggjør også at innsatsene er vertikalt forskutt på tilstøtende skjæreblader. Skjæreinnsatsene er forskutt ca. 0,0625-0,25 tomme (1,59-6,35mm). Innsatsene 30(a), 30(b), 30(c) og 30(d) på skjærebladet 26(a) er forskutt i forhold til lignende innsatser på skjærebladet 26(b). Fig. 6 viser det nedre pilotparti av verktøyet. Føringene er her vist med en spiralform. Imidlertid kan disse utgjøres av rette føringer langs lengdeaksen av verktøyet eller innstilt under en positiv eller negativ aksial avviksvinkel. Disse føringer kan også ha innsatser av wolfram-karbid av slitekvalitet på ytterflaten. Disse utgjør vanligvis små skiver som er festet i flukt med bladet ved hjelp av f.eks. slaglodding. Fig. 7 forklarer hva som menes med en negativ aksial avviksvinkel. Vinkelen 36 er den negative aksiale avviksvinkel. Der foreligger en aksial avviksvinkel når skjærebladet ikke er aksialt orientert i forhold til verktøyets lengdeakse. En negativ aksial avviksvinkel foreligger når skjærebladet danner en vinkel i retning langs verktøyets rotasjon. Med andre ord, skjæreverktøyet heller forover i bevegelsesretningen. En positiv aksial avviksvinkel foreligger når skjærebladet danner en vinkel motsatt dreieret-ningen for verktøyet, dvs. heller bakover i bevegelsesretningen. På fig. 7 angir linjen 35 senteret for verktøyets lengdeakse. Linjen 37 er en linje ved omkretsen av skjærebladet for verktøyet og foreligger parallelt i forhold til midtaksen 35. Linjen 38 betegner den horisontale akse for verktøyet. Vinkelen 36 er vinkelen mellom skjærebladet 2 6 og midtaksen 3 5 for verktøyet 20, idet vinkelen her er vist som den mellom det forlengede blad og linjen 37. Dette utgjør en negativ aksial avviksvinkel fordi skjærebladet danner en vinkel i retning for verktøyets dreining, slik det er angitt ved pilen midt på figuren. En negativ aksial avviksvinkel gir en bedre skjæring av metallet eller et annet materiale. Fig. 8 beskriver hva som er ment med førings- eller forsprangsvinkel . Forsprangsvinkelen 39 er den vinkel som skjærebladet 2 6 er forskutt i forhold til horisontalaksen 38. Et skjæreblad med sin nedre skjærebladflate forløpende langs horisontalaksen 38 langs hele sin nedre flate, vil ha en forsprangsvinkel på 0°# Forsprangsvinkelen for et skjæreblad som skjærer i stykker et foringsrør, er vist i ytterligere detalj på fig. 16. I virkeligheten vil forings-røret bli skåret under en skarpere vinkel når forsprangsvinkelen for et skjæreblad øker. Fig. 9 anskueliggjør hva som menes med en negativ radial avviksvinkel. En radial avviksvinkel er den avviksvinkel som forekommer mellom skjæreflaten og det plan som går gjennom lengdeaksen av verktøyet og den radialt indre kant av skjærebladet. Et rett skjæreblad som har en aksial avviksvinkel på 0° vil ha en konstant radial avviksvinkel. En forskyvning av den radiale vinkel i retning for verktøyets dreining, vil utgjøre en negativ radial avvikvinkel, mens en forskyvning i den motsatte retning gir en positiv radial avviksvinkel. Når et rett skjæreblad blir festet til et verktøy med en negativ aksial avviksvinkel, vil det ha en negativ radial avviksvinkel. På lignende måte vil et skjæreblad dersom det festes til verktøyet med en positiv aksial avviksvinkel ha en positiv radial avviksvinkel. Graden av radial avviksvinkel vil være avhengig av diameter-en av verktøyet og lengden av skjærebladet. Når skjæreblad-lengden øker vil den radiale avviksvinkel for en spesiell aksial avviksvinkel øke. Fig. 9 viser den negative radiale avviksvinkel 40(a) for et rett blad med en negativ aksial avviksvinkel. Det er nødven-dig for god skjæring at et skjæreblad har en konstant radial avviksvinkel for en innstilt negativ aksial avviksvinkel. Et spiralformet skjæreblad, eller et rett skjæreblad som vist på fig. 17 og 18 med skrå skjæreinnsatser, vil gi en hovedsaklig konstant radial avviksvinkel for en gitt negativ aksial avviksvinkel. Fig. 10 og 11 illustrerer dessuten endringen i den negative radiale avviksvinkel 40(a) for et rett skjæreblad med en negativ aksial avviksvinkel på 5°. For enkelhets skyld har skjærebladet en forsprangsvinkel på 0°. Forskyvningsvinkelen for skjærebladet er betegnet med henvisningstall 40. Den negative radiale avviksvinkel vil variere med ytterdiame-teren for verktøylegemet. F.eks vil et verktøy av dimensjon 8 tommer (20,3cm) med en 12 tommers (3 0,5cm) bladlengde variere fra en 0 graders negativ radial avviksvinkel ved 41 til den maksimale radiale avviksvinkel på mer enn 20° ved 42, nemlig ved den øvre ende av skjærebladet. I motsetning

til dette viser fig. 12 og 13 bruken av et spiralblad. Dette spiralblad har en negativ aksial avviksvinkel på 5°. Her er også for enkelhets skyld forsprangsvinkelen 0°. Den negative radiale avviksvinkel er i dette tilfelle en konstant og utgjør 0°. For å få maksimal skjæring over hele lengden av skjærebladet, bør der foreligge en konstant negativ radial avviksvinkel. Hvis ikke vil verktøyet ha en høy virknings-

grad bare ved ett område av skjærebladet.

På fig. 10 og 11 vil den radiale avviksvinkel 40(a) være den samme som forskyvningsvinkelen 40. Det er tilfelle fordi den radiale avviksvinkel er null ved den nedre ende av skjærebladet. Imidlertid, dersom den radiale avviksvinkel ikke er null ved den nedre ende av skjærebladet, vil den radiale avviksvinkel og forskyvningsvinkelen ikke falle sammen. Fig. 11 anskueliggjør den radiale avviksvinkel som den vinkel som befinner seg forskutt i forhold til en radiar akse 38 for verktøyet. Det innebærer at skjærepartiet av bladet ikke er aksialt oppover hele lengden. Den vil vedvarende endre seg. I motsetning til dette er forskyvningsvinkelen 40 på fig. 13 den samme som for det rette blad, men bladet snor seg slik at skjærepartiet av bladet befinner seg aksialt over hele sin utstrekning.

Fig. 14 viser et skjæreblad 26 med innsatser 30 med en forsprangsvinkel på 0°. Skjærebladet er vist under skjæring av foringsrøret 23. Innsatsene er tett pakket og trenger

ikke ha samme diameter. De bør imidlertid ha samme tykkelse. Selv om en slitasjekvalitet av wolframkarbid kan brukes, er det foretrukket at innsatsene har en skjærekvalitet. Fig. 15 viser i sideriss karbid-innsatsene. Fig. 16 viser et skjæreblad med innsatser som danner en forsprangsvinkel på ca. 5-10°. Skjærebladene på disse figurer er fortrinnsvis spiralformede skjæreblader, men de kan også innta en rett bladform. På fig. 16 kan også metallstøtten 31 være rektan-gulær men innsatsene kan være innstilt med en forsprangsvinkel. Under bruken av et slik verktøy vil metallet raskt slites opp til innsatsene. Dessuten kan metallet under innsatsene være dekket med knust wolfram-karbid, noe som ville initiere skjæringen av foringsrøret.

Fig. 17 og 18 anskueliggjør den utførelsesform hvor et rett skjæreblad vil ha en negativ aksial avviksvinkel, men likevel en konstant negativ radial avviksvinkel. Her er skjæreinnsatsene anordnet under den ønskede negative aksiale avviksvinkel. Dette kan utføres ved at skjærearmene har avtrappede på skrå anordnede spor 43 som mottar innsatsene. Vinkelen for de avtrappede spor bestemmer størrelsen av den negative aksiale avviksvinkel. Dette skjæreblad med innsatsene innstilt med en forhåndsbestemt negativ aksial avviksvinkel kan festes på verktøyet slik at det har en negativ radial avviksvinkel på 0-30°. I tillegg kan dette bladet tildannes med en hvilken som helst forsprangsvinkel.

Som et ytterligere alternativ kan de uttatte spor variere i dybde slik at en rad med skjæreinnsatser kan befinne seg på forskjellige nivåer. Dessuten kan hvert uttatt spor ha forskjellig dybde. Ved bruk av disse alternativer kan den radiale avviksvinkel for skjærebladene varieres.

Hovedhensikten med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe et freseverktøy hvor skjærebladene befinner seg i en optimal skjære-orientering over utstrekningen av skjærebladene. Dette er av viktighet fordi det er en kostbar operasjon å skifte verktøy. Når skjærebladene ikke befinner seg i en optimal skjæreorientering, vil skjæreverktøyet fjerne mindre og mindre materiale ettersom skjærebladene blir slitt og vil vanligvis generere mer varme p.g.a. friksjonsberør-ingen med foringsrøret eller de andre gjenstander som skal skjæres i stykker. På et bestemt punkt vil varmenivået nå et stadium som bevirker at verktøyet ikke funksjonerer. Disse nye freseverktøyer har en økt levetid ved fresing i oljemiljø, f.eks. foringsrør eller lignende, fordi de maksimerer skjæringen og minimerer varmegenerering. Det betyr at der kan fjernes fire til ti ganger mer foringsrør før et freseverktøy må fjernes og erstattes. Under betraktning av det forhold at bruk i oljemiljø innebærer mer enn åtte timer for fjerning av et freseverktøy fra borehullet, erstatte verktøyet og deretter føre det nye freseverktøy tilbake til borhullet, vil det å kunne fjerne fire til ti ganger mer foringsrør pr. verktøy innebære betydelige besparelser.

Den foreliggende beskrivelse er rettet på innstilte skjæreblader. Det innebærer at skjærebladene blir sveiset til verktøyet. Imidlertid kan oppfinnelsen også anvendes ved forlengbare skjæreblader, f.eks. som ved seksjonsfreser. Hensikten er å bruke skjæreblader som er innstilt under en negativ aksial avviksvinkel og med en konstant radial avvikssvinkel som vanligvis er negativ. Den teknikk som går ut på å feste skjærebladene til verktøyet, utgjør ikke noe kritisk trekk. For forlengbare skjæreblader kan bladene forlenges mekanisk eller hydraulisk. Dessuten kan skjærebladet dreie seg ved den ene ende og forlenge seg utover, eller bladet kan forlenge seg utover den samme grad over hele lengden. Seksjonsfreser innebærer verktøyer som har forlengbare skjæreblader. Standard seksjonsfreser kan være innrettet til å bruke de trekk som er beskrevet ovenfor. Forskjellige andre modifikasjoner kan utføres m.h.t. freseverktøyer, idet disse fortsatt vil omfattes av den foreliggende oppfinnelses omfang, slik det er definert i de vedføyde krav.

Claims (10)

1. Freseverktøy for tilkobling til en borestreng, for fjerning av brønnrør, foringsrør e.l., omfattende et sylindrisk verktøylegeme (20), en langsgående passasje (24) gjennom verktøylegemet, en flerhet skjæreblader (26) som er festet til overflaten av verktøylegemet (20), på hvilke er .festet hardmetallinnsatser (50), karakterisert ved at skjærebladene (26) som bærer innsatsene (50) har en negativ aksial avviksvinkel (36) på 1-10° og en hovedsakelig konstant negativ radial avviksvinkel (40a).

2. Verktøy ifølge krav 1, karakterisert ved at skjærebladene har spiralform på det sylindriske verktøylegeme (fig. 12, 13).

3. Verktøy ifølge krav 1, karakterisert ved at skjærebladene har en lineær form på det sylindriske verktøylegeme (fig. 10, 11).

4. Verktøy ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at skjæreinnsatsene er anordnet på tilstøtende skjæreblader, idet de er hovedsakelig fra 1,59 mm til 6,35 mm forskutt i forhold til et nivåplan gjennom verktøylegemet.

5. Verktøy ifølge krav 4, karakterisert ved at skjæreinnsatsene omfatter sylindriske skjæreinnsatser.

6. Verktøy ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at den fremre flate av hvert skjæreblad (26) bærer en flerhet av sylindriske skjæreinnsatser.

7. Verktøy ifølge krav 5 eller 6, karakterisert ved at de sylindriske skjæreinnsatser har en tykkelse på minst 3,17 mm og en diameter på minst hovedsakelig 6,35 mm, fortrinnsvis hovedsakelig 5,33 mm og en diameter på hovedsakelig 9,52 mm.

8. Verktøy ifølge et av kravene 1-7, karakterisert ved at de sylindriske innsatser er tildannet av wolfram-karbid av skjærekvalitet.

9. Verktøy ifølge et av kravene 1-8, karakterisert ved at skjæreinnsatsene (30) på skjærebladene (2 6) har en forsprangsvinkel på 0° - 10°.

10. Verktøy ifølge et av kravene 1-9, karakterisert ved at den hovedsakelig konstante negative radiale avviksvinkel (40a) utgjøres av en vinkel på 0° - 30°.