NO164324B - Saltvanncelle. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for punktvis etsing av glassplater for modifisering av lysrefleksjonsevnen.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for modifikasjon av lysrefleksjonsevnen i glass, og da spesielt plateglass.

Det er velkjent at når synlig lys faller inn

på en gjennomskinnelig glassplate, så vil noe av

lyset reflekteres ved luft-glass og glass-luft in-terfasene. Den del av det innfallende lys som

transmitteres av glasset kan overstige 90 pst.

hvis platen er tilstrekkelig tynn, ettersom mengden reflektert lys ved hver interfase bare er ca.

4 pst. Denne såkalte speilref leks jon betyr ingen-ting i de tilfeller hvor glassplatene brukes i van-lige vinduer eller i andre tilfeller hvor gjenstan-dene som sees gjennom glasset er tilstrekkelig

langt fra glasset og reflekterer eller emitterer

en betydelig lysmengde. Det er imidlertid visse

tilfeller hvor speilref leksjonen er meget ubehagelig. Et velkjent eksempel i så henseende er

glass for billedrammer. I dette tilfelle ligger bildet helt inntil glasset og belyses utelukkende av

det lys som transmitteres gjennom glasset. Noe av det lys som når bildet blir i alle tilfeller ab-sorbert av dette, og jo større lysmengde som ab-sorberes jo større ulempe har man av det lystap på ca. 10 pst. som oppstår ved speilref leksjonen. I de tilfeller hvor det innfallende lys kommer fra en relativt lys kilde, som f. eks. et vindu eller en lampe eller endog den som ser på bildet, så kan det speilreflekterte lys være mer intenst enn det lys som reflekteres fra bildet, og dette resulterer i at et bilde av lyskilden vil dekke selve bildet. Det samme fenomen opptrer når man ser på fjernsyn gjennom den beskyttende glassplate i televisjonsapparatet, og når man ser på instru-mentskiver gjennom beskyttende briller.

Speilref leksjonen er også ansvarlig for et ubehagelig fenomen som noen ganger oppstår når man betrakter en overflate gjennom en linse. I slike tilfeller opptrer ofte Newton-ringer, noe som skyldes interferens mellom de reflekterte stråler. Slike interferens oppstår gjerne når de reflekterte lysstråler er ute av fase, og det kan således f.eks. opptre i lysbilder hvor glassplatene og filmen ikke er blitt absolutt parallelle, eller når man betrakter gjenstander gjennom en glassplate hvor overflatene ikke er parallelle, eller gjennom uparallelle doble glass, eller når man betrakter gjenstander gjennom glassplater med olj eflekker og lignende.

Det er kjent en lang rekke fremgangsmåter for behandling av glass som reduserer speilre-fleksjon. Det er f. eks. kjent at man kan pålegge glassplaten et belegg for dette formål. Slike belegg blir imidlertid meget lett ødelagt ved skra-ping og lignende. Videre er ofte disse belegg farget, og i så henseende kan denne fremgangsmåte ikke brukes ved behandling av glassplater som skal slippe gjennom alle spekterets farger i samme grad.

Behandling av glass med flussyre reduserer eller eliminerer speilref leksjon, men denne fremgangsmåte egner seg bare for inngravering i glass .ettersom behandlingen gjør glassoverflaten hvit og nesten ugjennomskinnelig.

En annen kjent fremgangsmåte for behandling av glass innbefatter at man senker glasset ned i en konsentrert oppløsning av flussyre som inneholder et fluorid, men man har ved hjelp av denne fremgangsmåte ikke funnet det mulig å oppnå en virkelig ensartet modifikasjon av glass-overflatene med industrielle betingelser. Overflatene må være absolutt tørre i det øyeblikk de nedsenkes i oppløsningen, og enhver mangel på homogenitet i badet eller tilstedeværelse av konveksjonsstrømmer resulterer i uregelmessig-heter ved behandlingen. Videre er det så og si umulig å unngå at den behandlede glassoverflate får horisontale og vertikale linjer, noe som skyldes bevegelsen av glassplaten idet den tas opp fra badet og den påfølgende avrenning av overflatevæske nedover den behandlede glassoverflate.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte for behandling av en glassoverflate for & redusere speilref leksjonen og denne fremgangsmåte egner seg for bruk i industriell skala og innbefatter ikke at man farger glassoverf laten.

Oppfinnelsen vedrører altså en fremgangsmåte for modifikasjon av en glassoverf lates lysrefleksjonsevne, og fremgangsmåten er karakterisert ved at man ensartet fukter glassoverflaten, idet glassoverflaten er fuktet så svakt at den har et mindre væskelag enn det som ville dannes etter avrenning og mens nevnte overflate er våt men ikke bærer et overskudd av fuktevæske, får små dråper av en forbindelse som reagerer kjemisk med glasset til å treffe nevnte overflate, slik at man etter fjernelsen av reaksjonsproduktene får et stort antall mik-roskopiske fordypninger.

Oppfinnelsen innbefatter også ethvert glass-stykke hvorav minst en overflate bærer merker etter kjemisk angrep på en lang rekke flekker som er jevnt fordelt utover nevnte overflate. De kjemisk angrepne flekker som oppstår ved hjelp av nevnte fremgangsmåte er små groper av sir-kulær form, og en lang rekke av flekkene overlapper en eller flere tilstøtende flekker. Flekk-diameteren er av samme størrelsesorden som størrelsen på de dråper som treffer glassoverflaten .Fortrinnsvis har flekkene diametre eller middeldiametre fra 10 til 300 mikron og maksi-mumsdybder fra 0,1 til 1 mikron.

Ettersom oppfinnelsen er spesielt påtenkt behandling av plateglass, enten dette er kurvet eller flatt, så vil den i det etterfølgende bli beskrevet i denne forbindelse.

Hvis det er ønskelig, så kan glassplaten behandles bare på en side. Hvis en slik glassplate f. eks. brukes i en billedramme eller over en instrumenttavle, så bør den plasseres med den behandlede overflate utover. Alternativt kan begge plateoverflater behandles, og skjønt denne behandling er noe dyrere, så blir resultatet i mange tilfelle bedre. Den måte ved hvilken man fukter overflaten bør spesielt velges med hensyn til sammensetningen på fuktevæsken. Denne væske må ikke angripe glassoverflaten i betydelig grad. Hvis man f. eks. velger en kjemisk nøytral væske, som f. eks. destillert vann, så kan denne brukes relativt generøst i begyn-nelsen, og dette er nyttig for å vaske vekk eventuelle støvpartikler. Hvis væsken skal ha noen særlig vaskende virkning, så kan fuktingen av overflaten oppnås ved å plassere glassplaten i en atmosfære hvor luften er mettet eller overmettet med væsken. Denne fremgangsmåte er således egnet hvis glassoverflaten er spesielt ren, noe som f. eks. er tilfellet når glassplaten akkurat har forlatt trekkegropen eller herdingskammeret i en glasstrekkingsma-skin, og det er spesielt anbefalt å bruke denne fremgangsmåte i de tilfelle hvor fuktevæsken består av eller innbefatter en forbindelse som kunne angripe glasset ved f. eks. å oppløse eller føre vekk alkalimetallkomponenter i selve glassplaten, hvis man vasker denne med væsken.

Den begynnende fukting av glasset ved kun å plasere platen i en mettet eller overmettet atmosfære, anbefales særlig i de tilfeller hvor det er ønskelig å bevare glassets gjennomskin-nelighet så meget som mulig, og hvor det ikke er nødvendig å oppnå en fullstendig eliminasjon av Newton-ringer.

Fuktevæsken kan inneholde et overflateaktivt middel for å oppløse eventuelle spor av olje og lignende, og for å fremme en jevn fukting av glassoverflaten. Fuktevæsken, f. eks. vann eller et organisk oppløsningsmiddel, kan f. eks. inneholde et vanlig rensemiddel basert på natriumtripolyfosfat og som inneholder spor av en laurinester f. eks., eller en fettforbindelse som palmeolje.

Hvis det er nødvendig å eliminere all speilref leksjon eller i det minste å redusere denne refleksjon så meget som mulig, så bør fuktevæsken fjernes fra den overflate som skal behandles i så høy grad som mulig, men dog ikke mere enn at det blir igjen en væskefilm på overflaten. Når hensikten ved behandlingen bare er å eliminere Newton-ringer, så vil det ofte være tilstrekkelig å la væsken renne av overflaten. Hvis man ønsker en total eller vesentlig eliminasjon av all speilref leksjon, så må overskuddsvæske på overflaten fjernes i den grad at den endelige væskefilm på overflaten nesten ikke eller ikke i det hele tatt er synlig ved vanlig observasjon. Det er ellers ikke å anbefale at overskuddsvæske får renne av platen, ettersom dette kan være skadelig for behandlingens ensartethet og indirekte forårsake at det opptrer linjer på den behandlede glassoverf late. Det er bedre å fjerne overskuddsvæske ved mekaniske anordninger, som f. eks. en svamp, og/ eller ved fordampning. Den fuktede glassplate kan således oppvarmes til en temperatur på 70°C, f. eks. ved hjelp av dampoppvarmede eller av elektrisk oppvarmede rør, inntil spor av fuktighet ikke er synlig for øyet. Fjerningen av overskuddsvæske skjer fortrinnsvis progressivt og ensartet, og fordampningen kan meget lett reguleres ved passende regulering av fuktighe-ten og temperaturen i den tørkende atmosfære. Overskuddsvæske kan raskt og effektivt fjernes ved hjelp av en tørrende atmosfære som består av luft med en fuktighet på 10 pst: Det neste trinn i fremgangsmåten som føl-ger etter fuktingen av overflaten og fjerningen av overskuddet av fuktevæske, er at overflaten underkastes påvirkning av en eller flere forbindelser som reagerer kjemisk med glasset. Nevnte forbindelse må treffe eller dannes på glassoverflaten i form av meget små dråper. Dråpene kan selvfølgelig innbefatte en eller flere ingre-dienser foruten den kjemisk aktive forbindelse i seg selv. Nevnte forbindelse i oppløst tilstand eller i annen form, må kunne forstøves i form av en tåke, og den forstøvede forbindelse kan føres mot overflaten ved hjlep av en kontinuerlig bærefase for tåken, og denne kontinuer-lige fase kan f. eks. være luft. Forstøvningen kan f. eks. oppnås ved hjelp av en forstøver som drives av komprimert luft og kaster dråpene mot den overflate som skal behandles. Som et alternativ kan en strøm av gass eller damp bestående av eller inneholdende den kjemisk aktive forbindelse helt eller delvis i dampfasen føres rett mot overflaten, under den forutsetning at dråpene av den aktive forbindelse er tilstede eller dannes idet gasstrømmen når glassoverflaten før den kjemisk aktive forbindelse kondenserer og begynner å virke. Denne alter-native fremgangsmåte kan utføres ved å mette eller overmette en gass med den aktive forbindelse ved f.eks. å fordampe forbindelsen i varm luft og deretter avkjøle luften til eller under metningspunktet, og deretter avkjøle gassen ytterligere i umiddelbar nærhet av overflaten ved f. eks. en varmeveksling med selve glassplaten. Hvis det blir dannet et overmettet system som følgelig er ute av likevekt, så er det ofte ikke nødvendig med ytterligere avkjøling ettersom likevekten forstyrres ved den fysiske kontakt med glassoverflaten. I begge tilfelle vil avkjø-lingen av gassen eller dens kontakt med glassoverflaten forårsake at det øyeblikkelig dannes små dråper eller at det dannes flere dråper enn tidligere og/eller forårsake at de allerede til-stedeværende dråper øker i størrelse.

Det er ikke alltid nødvendig at den kjemisk aktive forbindelse bringes i kontakt med glasset i form av små dråper; Den kontinuer-lige fase, i hvilken slike dråper er tilstede, kan i seg selv bestå av eller innbefatte den forbindelse som reagerer med glasset. Små dråper av en kjemisk aktiv forbindelse kan således føres mot overflaten i damp av den aktive forbindelse, eller i luft som inneholder slik damp. Denne fremgangsmåte er imidlertid ikke å fore-trekke.

Størrelsen av de dråper som virker på glassoverflaten er en faktor "som påvirker det endelige resultat, noe som vil bli vist i det etter-følgende. Ved å kondensere en kjemisk aktiv forbindelse fra en gasstrøm i den umiddelbare nærhet av glassoverflaten, så kan denne underkastes påvirkning av større dråper enn det som hadde vært mulig å medføre i en gasstrøm langs en horisontal vei uten at dråpene hadde blitt utseparert fra gasstrømmen på grunn av tyng-dekraften. På den annen side er det nødvendig å unngå at den kjemisk aktive forbindelse på-settes glassoverflaten i dråper av en slik mengde og størrelse at hele glassoverflaten blir likt på-virket av den aktive forbindelse, eller at denne renner langsetter overflaten, fordi det kjemiske angrep da ikke ville bli et mønster av flekker utover overflaten.

For meget kjemisk aktiv forbindelse på overflaten kan lett bli resultatet når det mot overflaten rettes en gasstrøm som er i ustabil og overmettet tilstand, fordi en avkjøling øyeblikkelig vil forårsake en utkondensasjon av den totalmengde aktiv forbindelse som er i overskudd utover den mengde som trenges for å mette gassen. Sjansen for at dråpene av den kjemisk aktive forbindelse skal renne utover glassoverflaten, kan imidlertid reduseres i horisontal stilling.

Eksperimenter har vist at størrelsen på de dråper kjemisk aktiv forbindelse som treffer

overflaten, fortrinnsvis bør ligge mellom visse grenser, fordi hvis dråpene er under en viss størrelse, så har glasset en tendens til å få et ugj ennomskinnelig utseende, og dets gjen-nomskinnelighet blir betydelig redusert, og hvis dråpene er over en viss størrelse er det vanske-lig å unngå at de sprer seg og fører til strøm-mer av kjemisk aktive forbindelser utover glassoverflaten. Det bør her bemerkes at de vari-able faktorer i fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse, som ikke bare innbefatter størrelsen på dråpene av kjemisk aktiv forbindelse, men også mengden av denne forbindelse som brukes ved en bestemt behandling samt varigheten av og temperaturen under behandlingen, bør bestemmes ved enkle prøver, ettersom de optimale betingelser har en tendens til å variere fra tilfelle til tilfelle, avhengig blant annet av glassets kjemiske sammensetning og glassoverflatens tilstand, f. eks. hvorvidt denne er herdet eller temperert. Det er innlysende at jo mer mekanisk og kjemisk resistent glassoverflaten er overfor angrep av den kjemisk aktive forbindelse, desto mer aktiv må denne forbindelse være for å oppnå en forønsket effekt i <!>et gitt tidsintervall.

Forskjellige spesifikke eksempler på hvor-dan oppfinnelsen kan anvendes i praksis vil bli beskrevet i det etterfølgende.

Vanligvis er det Velegnet å påsette den kjemisk aktive forbindelse i dråper med diametere mellom 30 og 250 mikron, og fortrinnsvis mellom 50 og 200 mikron. Man har funnet det meget lett å modifisere en glassoverflate slik at den bare difust reflekterer lyset og uten at glassets ugjennomskinnelighet reduseres, når man anvender dråper innen nevnte område. Hvis det i en gasstrøm dannes dråper med diametere som ligger utenfor nevnte område, så er det mulig å eliminere disse enten de er for små eller for store, før de rekker glassoverflaten. Gasstrømmens retning og hastighet kan således arrangeres av dråper over den nødven-dige maksimums størrelse faller ut av gass-strømmen, f. eks. ned i et eller flere oppsam-lingskar. Avbøyningsplater kan brukes for å fremme denne fjerning av for store dråper. Dråper med størrelse under den nødvendige minimumsstørrelse kan fjernes ved hjelp av tverrstrømmer, f. eks. ved at man på tvers av hovedgasstrømmen og omtrent parallelt med den glassflate som skal behandles påsetter en gasstrøm med tilstrekkelig hastighet til å føre ut av hovedstrømmen alle de partikler som ligger under den nødvendige minimumsstørrelse. Når man utvelger partikkelstørrelser på denne måte, så er det foretrukket å plasere glassplaten i vertikal stilling og føre tverrstrømmen, som f. eks. kan være en luftstrøm, med samme temperatur som hovedgasstrømmen, nedover på tvers av nevnte hovedstrøm.

En alternativ og meget lettere måte for å forutbestemme størrelsesområdet på de dråper som skal treffe glassoverflaten, er å anvende en forstøvningsdyse, som er slik utformet at den væske som presses gjennom dysen oppde-les i dråper innen det forønskede størrelses-område. En eller flere sprøytepistoler kan brukes for dette formål, og de kan plaseres slik at de sprøyter dråpene ensartet ut over hele den flate som skal behandles.

Man har videre funnet under ellers like forhold at de beste resultater oppnås når man angriper glassoverflaten med en blanding av dråper hvis forskjellige størrelsesområder ligger godt adskilt, og de foretrukne områder er her 50 til 100 mikron og 200 til 250 mikron. En an-vendelse av dråper som representerer begge disse områder, anbefales spesielt i de tilfelle hvor det er ønskelig å eliminere all speilreflek-sjon og Newton-ringer. Bruken av sprøytepisto-ler er i så henseende meget fordelaktig, ettersom en kombinasjon av sprøytepistoler med dy-ser av forskjellig utformning eller innstilling kan anvendes, og på denne måte kan størrelses-områdene forutbestemmes meget nøyaktig.

I prinsippet kan enhver kjemisk forbindelse som reagerer kjemisk med glasset brukes som den kjemisk aktive forbindelse, men man anvender fortrinnsvis flussyre i vandig oppløs-ning. Det er ikke nødvendig, når man anvender flussyre, å bruke additiver som alkalimetall-fluorider, slik det er nødvendig når man anvender de påleggingsprosesser som ble nevnt tidligere. Det er ikke desto mindre fordelaktig at man i forbindelse med flussyren anvender større eller mindre mengder av forbindelser som fluorider, alkoholer, mineralsyrer, organiske syrer eller overflateaktive forbindelser. Spesifikke eksempler på spesielt egnede additiver innen disse kategorier forbindelser vil bli gitt i det etterfølgende. Slike additiver anvendes fortrinnsvis i mengder på mellom 0,5 og 50 vekt-pst, basert på vekten av flussyreoppløsningen. Fordelen ved å tilsette slike additiver er at virk-ningen på glasset skjer raskere og mer intenst i et gitt tidsintervall. Tilsetning av visse typer additiver gjør det dessuten lettere å unngå dråper under en forutbestemt størrelse, noe som fremmer en høy grad av isotopi i det behandlede plateglass.

Etter at det kjemiske angrep har virket i et forut bestemt tidsintervall, må glassplaten behandles for å fjerne residuale reaktanter, re-aksjonsmedium og reaksjonsprodukter. Virknin-gen av den kjemisk aktive forbindelse gjør at det på den behandlede overflate oppstår en kol-loidal oppløsning eller gel, og denne kan meget lett fjernes, ved f.eks. å dyppe glasset i vanlig vann, eller bedre, i destillert vann eller en blanding av vann, metylalkohol og svovelsyre. (Pro-sentsatser 95 : 3:2.) Alternativt kan reaksjonsproduktene vaskes vekk ved å sprøyte foran nevnte blanding eller en annen vaskevæske utover glassoverflaten, og dette er en bedre fremgangsmåte, ettersom den er raskere og unngår enhver tendens til at det skal opptre striper på glassoverflaten, slik det fra tid til annen skjer etter dypping. En annen måte å fjerne residuale produkter på er å fordampe dem ved å oppvarme glassplaten meget forsiktig, f. eks. ved hjelp av elektriske motstandsvarmere. Denne fremgangsmåte er meget velegnet når den residuale kolloidale oppløsning er meget liten, slik at en hvitaktig film ikke er observerbar når man ser gjennom glasset. Etter oppvarming av glassplaten kan den vaskes og/eller renses.

Det er vanligvis bedre å fjerne reaksjons-mediet og reaksjonsproduktene fra glassoverflaten før det kjemiske angrep på glassplaten stopper av seg selv. Hvis angrepet skjer for lenge, vil glassoverflaten bli for kornet og vise tegn på krystallisasjon, og gjennomskinnelighe-ten vil bli redusert når man betrakter glasset under en synsvinkel på ca. 30° i forhold til inn-fallslodet.

Utførte eksperimenter viser at fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse kan anvendes innen meget vide temperaturområder, både når det gjelder temperaturen på glassoverflaten og på den kjemisk aktive forbindelse. Fremgangsmåten er blitt anvendt med meget gode resultater med glasset ved forskjellige temperaturer fra 0 til 120 °C, og ved å påsette den kjemisk aktive forbindelse i et gassmedium, ved forskjellige temperaturer mellom —10 og + 100°C. Behandlingstiden blir selvfølgelig kor-tere med økende temperatur, og fortrinnsvis behandles glasset ved en temperatur på mellom 50 og 70°C. Det er overraskende at hvis det behandlede glass viser defekter som striper, bob-ler, etc, så er disse langt mindre tydelige etter behandling, endog om man ser igjennom glasset under en stor synsvinkel i forhold til innfallsloddet, når behandlingen har funnet sted mellom nevnte spesielle temperaturgrenser.

Den tid det kjemiske angrep virker, påvirker naturligvis størrelsen av den glassoverflate som vil være dekket av kjemisk angrepne flekker. Vanligvis bør minst 50 pst. av glassoverflaten være dekket av slike flekker, hvis speilref leksjonen skal elimineres vesentlig eller fullstendig. Når det behandlede glass undersøkes under mikroskopet, vil glassområdene mellom de i alt vesentlige sirkulære, kjemisk angrepne flekker være helt glatte eller svakt matte, mens man andre ganger kan se utallige små forhøy-ninger i visse områder.

Man har ikke funnet at fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse frembringer en vesentlig forandring vedrørende plateglassets mekaniske, kjemiske og termale egenskaper, og som allerede nevnt, så kan behandlingen ut-føres uten at dette reduserer glassets gjennom-skinnelighet. Man har funnet at de bedrede optiske egenskaper som oppstår ved behandlingen, består utover den påfølgende varmebe-handling og utformning av glasset. Glasstykker som er behandlet ifølge foreliggende oppfinnelse, er således blitt oppvarmet til 650°C, ut-formes til frontglass og televisjonsglass og deretter avkjølt til ordinær temperatur, uten at dette har nedsatt deres evne til difus lysrefleksjon, slik denne oppsto ved behandlingen ifølge foreliggende oppfinnelse.

Som allerede nevnt, innbefatter foreliggende oppfinnelse enhver type glass som bærer merker etter kjemisk angrep når disse er opp-stått ved å anvende fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse, slik denne er definert foran, og oppfinnelsen innbefatter videre enhver fremstilt artikkel som består av, eller som innbefatter et eller flere glasstykker med slike merker. Artikler som kan bestå av slikt glass, er f. eks. televisjonsskjermer, beskyttende plater for televisjonsskj ermer, glass for billedrammer, glassplater for skrivebord, klokke eller andre instrumentglass samt koøyer.

Foreliggende oppfinnelse innbefatter også stykker av annet materiale, d.v.s. materiale forskjellig fra glass, som har sirkulære eller i alt vesentlig sirkulære merker på minst en overflate, slik at konfigurasjonen av nevnte overflate er en positiv eller negativ replica av den konfigurasjon som kan innarbeides i en glassoverflate ved å behandle denne med en fremgangsmåte ifølge foreliggende oppfinnelse. Ethvert fast materiale, enten dette er i plateform av enhver størrelse eller i annen form, og enten det er transparent eller ikke, kan brukes som en presse eller mønsterplate for utforming av en positiv replica av en glassoverflate slik den fremtrer etter behandling ifølge foreliggende oppfinnelse, eller for utformning av en annen presse eller mønsterplate ved hjelp av hvilken en slik positiv replica kan fremstilles. En glassplate som er behandlet ved en fremgangsmåte ifølge foreliggende oppfinnelse, enten platen er flat eller kurvet, kan f. eks. brukes som en presse for fremstilling av en gipsform som så igjen er en positiv replica fra hvilken overflatemøn-steret på glassoverflaten kan fremstilles i et annet materiale, f. eks. en syntetisk harpiks, som en akrylharpiks, ved hjelp av trykk eller varme og trykk. Et stykke transparent, termo-plastisk materiale med et slikt overflatemønster vil også ha evne til difus lysref leks jon. Positive og negative replicas av en glassoverflate som er blitt behandlet i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse, kan også fremstilles ved hjelp av visse fotografiske prosesser, hvor man f. eks. anvender fotofølsomme glasstyper.

I det følgende er det angitt en del spesifikke eksempler på fremgangsmåter ifølge foreliggende oppfinnelse, og i disse er det henvist til de vedlagte tegninger, hvor: Fig. 1 er et vertikalt snitt gjennom et anlegg for kontinuerlig behandling av glassplater, og

fig. 2 viser overflaten på en glassplate etter at denne er behandlet i overensstemmelse med oppfinnelsen.

Eksempel 1

Det anvendes et anlegg av den type som er vist på fig. 1. Et transportbelte 1, som i likhet med alle andre apparatdeler som kunne tenkes å komme i kontakt med den kjemisk aktive forbindelse, er fremstilt av polyvinylklorid, drives av en motor 2 gjennom et hastighetsregu-lerende gear 3 samt en valse 4. Transportbeltet 1 føres og bæres av et sett ruller 5. Man anvender også et øvre transportbelte, men dette er ikke vist på figuren. Det øvre transportbelte løper parallelt med og er vertikalt plassert over beltet 1, slik at glassplater som skal behandles, og som er plasert i vertikal stilling slik at glassplaten 6 er vist på høyre side av figuren, kan holdes i denne stilling av beltet 1 og det øvre belte, og hvor nevnte belter er i kontakt med glassplatenes bunn og toppkanter, henholdsvis. Ved drift føres glassplatene fra høyre over mot venstre på figuren og passerer da en del suk-sessive behandlingsstasjoner som vil bli beskrevet i det etterfølgende.

Beltene er 3 cm tykke og har en svampet

overflate slik at de ikke skader glassplatene.

Anlegget består videre av en dusj 9 med åpningene 10 og tilføres via ledningen 11 en oppløsning bestående av 98 vekt-pst. destillert vann, 1 pst. olje og 1 pst. av et rensende, overflateaktivt middel som natriumtripolyfosfat, eller et rensemiddel som omsettes under navnet

«TENSIA». Et tunnelkammer 12 er i taket 13 og på sideveggene 14 utstyrt med infrarøde varme-lamper 15, og disse lamper tilføres totalt 3 kw.

Etter kammeret 12 følger et annet tunnelkammer 16 med en pipe 17 som er utstyrt med en sugepumpe 18 fremstilt av et plastmateriale som selges under varemerket «TEFLON». De produkter som suges ut av kammeret 16 ved hjelp av pumpen 18, nøytraliseres i et tilstøtende kammer (ikke vist).

Nær hver av de parallelle sidevegger 19 i tunnelkammeret 16 er det plasert tre forstøvere 20. Disse forstøvere er knyttet til en kilde for komprimert luft (ikke vist) via ledningene 21 og 23 samt trykkreduseringsventilene 22, og ved hjelp av ledningene 24 er de tilknyttet karene 25 som inneholder en 50 pst.s oppløsning av industriell flussyre uten additiver. Nevnte forstø-vere arbeider ved hjelp av det velkjente ejektor-prinsipp. Bunnen av tunnelkammeret 16 dannes av to vegger 26 som skråner ned mot toppen av et uttaksrør 27. Til venstre for kammeret 16 på figuren er det et mellomrom 28 over hvilket det er plasert en dusj 29 med åpningene 30. Dusjen 29 tilføres rensevæske via ledningen 31. Rensevæsken renner ned på de skråttstilte platene og derfra ned gjennom utløpsrøret 32. Etter sprøytestasjonen 28 er det et kammer 33 som i taket og langs sideveggene er utstyrt med elektriske motstandsvarmere 34, og disse tilføres totalt 2 kw.

Mellom den første spr øy testas jon og det første tunnelkammer 12 er det et skillerom 35. Et ytterligere skillerom 36 er plasert midt i det annet tunnelkammer 16. Skillerommene 35 og 36 er vegger som står på tvers av transportbel-tets retning, og de er utstyrt med en vertikal spalte gjennom hvilken glassplatene kan pas-, sere. Inngangs- og utgangsendene på hvert av tunnelkamrene 12, 16 og 33 er likeledes lukket ved hjelp av tversovergående vegger med vertikale spalter for passasje av glassplatene. Det bør nevnes at nevnte spalter i skilleveggene 35 og 36 samt i tunnelkamrenes tverrvegger også strekker seg forbi den nedre del av det øvre transportbelte (ikke vist), som holder toppkan-ten på glassplatene.

Alle nevnte spalter med unntak av spalten i skilleveggen 35, går også forbi den øvre del av transportbeltet 1.

Anlegget arbeider på følgende måte: Det nedre belte 1 og det øvre belte (ikke vist) drives slik at glassplatene føres fra høyre mot venstre på tegningen med en hastighet på 2 m/minutt, hver plate soni skal behandles føres inn i stilling på delen 7 på transportbeltet 1, d.v.s .den stilling som glassplaten 6 har på tegningen. Platen fuktes først ved hjelp av en renseoppløsning som tilføres via dusjen 9 med en hastighet på 20 l/minutt. Av transportbeltet 1 føres platen 6 gjennom spalten i skilleveggen 35 og inn i tunnelkammeret 12. Skilleveggen 35 hindrer at renseoppløsning sprøytes inn i dette kammer fra dusjen 9. I kammeret 12 fordampes overskudd av rensevæske fra glassplaten. Når platene forlater kammeret 12 er oppløsningsmeng-den på overflatene ca. 1 g/m<2>. Glassplaten 6 i det spesifikke eksempel som er vist på tegningen, er 1 m<2>. Idet glassplaten 6 forlater delen 7 av transportbeltet 1, føres en annen plate inn i denne stilling, slik at platene følger tett etter hverandre gjennom anlegget.

Etter at overskuddet av fuktevæske er fjer-net, føres glassplaten 6 over i tunnelkammeret 16. Ved hjelp av sugepumpen 18 dras luft kontinuerlig inn i dette kammer gjennom spaltene i kammerets tverrvegger. Luften strømmer opp langs glassplaten og opp i pipen 17. Den luft-mengde som således strømmer gjennom kammeret er 2 m3/minutt. I innløpsdelen 37 av kammeret 16, d.v.s. den del som er vist på høyre side av skilleveggen 36, tilføres en blanding av luft og flussyreoppløsning ved hjelp av for-støverne 20 som er plasert på motsatte sider av glassplaten. Luften tilføres fra en kilde (ikke vist) ved et trykk på 3 kg/cm<2>, og dette trykk reduseres til 100 g/cm<2> ved hjelp av trykkreduseringsventilene 22. Den mengde syreoppløsning som tilføres de seks forstøvere 20 er 3 l/time. Diameterne på de væskedråper som formes ligger innenfor området fra 20—400 mikron, men de foran nevnte luftstrømmer som beveger seg på tvers av dråpenes retning, fører med seg til pipen 17 de dråper som er under 100 mikron i diameter, mens de dråper hvis diameter er over 200 mikron faller på grunn av tyngdekraf-ten ned på de skråttstilte bunnvegger 26 og fø-res deretter ut gjennom røret 27. Følgelig vil bare de dråper syreoppløsning hvis diameter ligger mellom 100 og 200 mikron føres inn mot overflaten på glassplaten 6.

Hvis det er ønskelig bare å behandle en side av glassplaten, så anvender man bare tre for-støvere 20, og da tre som er plasert på samme side av glassplaten. I slike tilfelle er det tilråde-lig å beskytte den glassoverflate som ikke skal behandles, f. eks. med et belegg av en flytende siliconplast.

I det spesifikke eksempel som er vist på tegningen tilsvarer undertrykket i kammeret 16 ca. 2—3 mm Hg, noe som er tilstrekkelig til å hindre at korroderende produkter kommer ut i atmosfæren.

Skilleveggen 36 i kammeret 16 beskytter delen 38 i nevnte kammer mot syredamp. Platen 6 som nå er fuktig av syreoppløsning føres progressivt gjennom spalten i denne skillevegg og over i utgangsdelen, og føres progressivt gjennom denne del til utgangsenden av kammeret. Den horisontale dimensjon på utgangsdelen 38 er slik at hver del av den behandlede glassoverflate bruker 2y2 minutt til å gå gjennom denne del og nå den annen spr øy testas jon 28. Hver overflatedel av glassplaten er følgelig underkastet påvirkning av syredråper i 2y2 minutt.

Ved stasjonen 28 dusjes glassplaten rikelig med vann som tilføres med en hastighet på 30 l/minutt ved hjelp av dusjen 29.

Etter at glassplaten har forlatt stasjonen 28, føres den inn i tunnelkammeret 33 hvor den tørkes i ca. 2 minutter. Glassplaten leveres så tilslutt ved punktet 39 hvorfra den så fjernes. I-det spesifikke eksempel som er beskrevet ovenfor, så er i det øyeblikk glassplaten ble behandlet i tunnelkammeret 16 dens temperatur 35°C, som ble målt på overflaten av glassplaten. Temperaturen på den luft som tilføres gjennom rørene 21 og på syreoppløsningen som tilføres gjennom rørene 24 var 20°C, og dette var også temperaturen på den luft som ble sugd inn i kammeret ved hjelp av sugepumpen 18.

Glassplater som ble behandlet slik det er beskrevet ovenfor, ga en difus lysrefleksjon og var like gjennomskinnelige som før behandlingen. Et bilde eller et foto som ble plassert i en avstand som minst tilsvarer 2 cm fra en side på den behandlede glassplate, kunne sees uten fordreining eller uskarpheter, når man så gjennom glassplaten under enhver synsvinkel fra 0 til 70° med hensyn til innfallsloddet, under den forutsetning at glassplaten er plassert vertikalt og at dets orientering er den samme som når den ble ført gjennom det illustrerende anlegg. Skarpheten var ikke så god, når bildet ble sett gjennom den vertikalstilte plate langs en brutt synslinje i et vertikalt plan. Da platen ble un-dersøkt gjennom mikroskopet, kunne man se at de angrepne flekker med diametere omkring 200 mikron ikke var helt sirkulære, men svakt elliptiske og med vertikale akser når platen ble orientert slik den var plasert i anlegget.

Eksempel 2

Eksempel 1 ble gjentatt flere ganger med den modifikasjon at i hver prøve ble 2 vekt-pst. av et additiv tilsatt flussyreoppløsningen. Føl-gende additiver ble brukt i prøvene: metylalkohol, etylalkohol, glykol, glycerin, svovelsyre, am-moniumbifluorid, natriumtripolyfosfat, tartar-syre, eddiksyre, en mineralsk olje og en vege-tabilsk olje.

Når man anvendte slike additiver, kunne den oppløsningsmengde som var nødvendig for å oppnå de samme resultater som i eksempel 1, reduseres fra 3 liter/time til 2,7 liter/time. Videre viste det seg at skarpheten på et bilde som ble sett gjennom en glassplate som var behandlet ifølge foreliggende eksempel, ikke var avhengig av synslinjens orientering med hensyn til glassplatens orientering. Platen hadde en perfekt isotropi.

Undersøkelse i et mikroskop viste at en glassplate som var behandlet i overensstemmelse med foreliggende eksempel hadde merker etter kjemisk angrep i form av små fordypninger som var fullstendig sirkulære. Lignende resultater ble oppnådd ved å bruke to eller flere av de ovennevnte additiver i en og samme opp-løsning.

Eksevipel 3

Man anvendte samme fremgangsmåte som i eksempel 1 dog med det unntak at glassplaten 6 ble tørket i tunnelkammeret 12 slik at den oppløsningsmengde som var igjen på glassplaten tilsvarte 5 g/m<2>, og at den oppløsning som ble forstøvet ved hjelp av dysene 20, var en flussyreoppløsning med en konsentrasjon på 70 vekt-pst.

Den behandlede glassplate reflekterte lyset difust. Skarpheten på et bilde som ble plasert minst 1,5 cm fra glassplaten og sett gjennom denne var utmerket. En mikroskopisk under-søkelse viste at de kjemisk angrepne flekker var mer fremtredende, idet gropene var dypere, og Newton-ringer var fullstendig eller nesten fullstendig eliminert.

Eksempel 4.

Fig. 2 viser 100 ganger forstørret et bilde av overflaten på en glassplate som er behandlet i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse.

Overflaten har tallrike fordypninger 50 og 50', som er nesten sirkulære og hvis diameter varierer fra 40 til 200 mikron.

Gropenes dybde er et par mikron. En stor del av fordypningene overlapper andre fordypninger, slik som f. eks. fordypningene 50'. For-

Claims (13)

1. dypninger med forskjellige diametere er vilkår-lig fordelt utover glassplaten. Noen av fordypningene eller gropene fremtrer som om de hadde vært utformet med et flatendet bor, mens andre er konkave med relativt stor kurveradius. Overflaten i noen av de nevnte områder har et utseende som om den var blitt polert, mens den andre steder har talløse små flekker, slik man ser det på et appelsinskall, og disse flekker var av en størrelsesorden på et par mikron både i høyde såvel som i diameter. Delene 51 av glassplaten som er fri for groper eller fordypninger hadde et utseende som om den var perfekt polert og ellers ikke underkastet behandling. På noen glassplater, som var behandlet i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse, kunne imidlertid delene 51 av overflaten fremtre som om den var gjort mørk. Dette sistnevnte trekk var spesielt fremtredende når glassplaten var tørket spesielt sterkt før den var underkastet kjemisk påvirkning av dråpene. I slike tilfelle var reduksjonen av Newtonringer mindre fremtredende, men speilref leksjonen ble i alt vesentlig eliminert.

   1. Fremgangsmåte for modifikasjon av en glassoverf lates lysrefleksjonsevne, karakterisert ved at man ensartet fukter glassoverflaten, idet glassoverflaten er fuktet så svakt at den har et mindre væskelag enn det som ville dannes etter avrenning og mens nevnte overflate er våt, men ikke bærer et overskudd av fuktevæske, får små dråper av en forbindelse som reagerer kjemisk med glasset til å treffe nevnte overflate, slik at man etter fjernelse av reaksjonsproduktene får et stort antall mikro-skopiske fordypninger.
2. 2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at fuktevæske består av destillert vann.
3. 3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at fuktevæsken inneholder et overflateaktivt middel.
4. 4 . Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foran nevnte krav, karakterisert ved at man først påfører nevnte overflate en rikelig mengde fuktevæske, hvoretter man fjerner overskuddsvæske.
5. 5. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foran nevnte krav, karakterisert ved at dråpene som støter an mot glassoverflaten formes ved å oppdele en væske i dråper ved hjelp av en forstøver.
6. 6. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 1—5, karakterisert ved at dråpene som støter an mot glassoverflaten formes i en gass ved å avkjøle en gass inneholdende en væske i fordampet tilstand, hvoretter dråpene ved hjelp av gassen føres inn mot glassoverflaten.
7. 7. Fremgangsmåte ifølge et av de foregå-ende krav, karakterisert ved at dråper som er større enn et forutbestemt størrelses-område og som først er dannet i et gassaktig miljø, elimineres før kontakten med glassets overflate.
8. 8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at dråper som er mindre enn en viss størrelse elimineres fra nevnte gasstrøm ved hjelp av en tverrstrøm av gass som i alt vesentlig strømmer parallelt med nevnte glassoverflate.
9. 9. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foran nevnte krav, karakterisert ved atdej dråper som treffer glassoverflaten i alt vesent-' lig ligger innenfor størrelsesområdet fra 30 til 250 mikron.
10. 10. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at alle eller vesentlig alle de dråper som treffer glassoverflaten ligger innenfor to størrelsesområder, nemlig størrelsesområdet 50 til 100 mikron eller størrelsesområdet fra 200 til 250 mikron, og at det er tilstede vesentlige mengder av dråper i hvert av disse størrelses- I områder.
11. 11. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de for- | an nevnte krav, karakterisert ved at glassoverflaten har en temperatur på mellom 50 og 70°C når den underkastes påvirkning av nevnte kjemisk aktive forbindelse, som reagerer kjemisk med glasset.
12. 12. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foran nevnte krav, karakterisert ved at flussyre i vandig oppløsning bearbeides slik at den i dråpeform støter an mot nevnte glassoverflate.
13. 13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at nevnte oppløsning inneholder en eller flere forbindelser innenfor føl-gende kategorier: fluorider, alkoholer, mineral - syrer, organiske syrer og overflateaktive midler.