NO163679B - Anordning ved spikringsinnretning. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en anordning for fremføring av en strimmel av spiker eller lignende festemidler til, og for fastholding av spikerstrimmelen i splkrlngshodet i et spikringsverktøy, eksempelvis en spikringspistol, forsynt med en avtrekkssikring og et spikerbåndmagasin, hvilken anordning innbefatter midler for skilling av en og en spiker eller lignende fra båndet og for driving av disse spikerne inn i et emne som skal spikres. Med spikerbånd menes her og i det etterfølgende en samling av spiker eller lignende festemidler som holdes side om side i innbyrdes avstander, eller bånd av spikre og lignende festemidler som er utformet i ett med hverandre i et sammenhengende side om side-forhold, slik at det foreligger en kontinuerlig, enhetlig båndstruktur. Det skal her også være underforstått at spikerne eller lignende kan være av et hvilket som helst egnet materiale, fortrinnsvis platemetall.

Bruken av automatiske spikringsmaskiner eller lignende utstyr, med varierende grad av automatikk, for spikring av gjenstander, har øket i de senere år innenfor tilvirknings-industrien. I maskiner/innretninger av den art det her er tale om blir spikerne vanligvis tatt fra et magasin, eller de-kan i seg selv danne et magasin, på en slik måte at spikringen kan gjennomføres kontinuerlig og med korte intervaller mellom spikringsslagene, uten fare for driftsavbrudd.

Når spikerne tilføres maskinen/innretningen i form av "bånd" holdes de vanligvis i eller på et bærebånd med jevn innbyrdes avstand, eller spikerne kan foreligge i form av en sammenhengende strimmel av innbyrdes forbundne spikre som utgjør deler av eller er inkorporert i et metallbånd eller plate-metallstrimmel. I maskinen (innretningen) blir spikerne revet løs fra båndet en etter en og drives eller slås inn i emnet.

Man har i praksis funnet at spikre som er utformet i ett, slik at det dannes et platemetallbånd (heretter kalt plate-spiker) ofte foretrekkes fremfor spikre som er fastgjort til eller festet 1 et bærebånd, fordi silke bærebånd bl.a. er dyrere i fremstilling og krever at bærebåndet lades eller fylles med spikre. I tillegg vil bærebåndrester bli igjen etter at spikerne er slått inn, og disse rester vil foreligge som avfall.

Et eksempel på ét bånd av integrerte spikre eller båndspikre finnes i den svenske patentsøknad nr. 8504557-3.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning av den innledningsvis nevnte type, anvendt i en spikringsinnretning som lades med spikre i båndform.

Ved fremstilling eller produksjon av bånd av innbyrdes sammenhengende spikre som foran nevnt, ved hjelp av mekaniske midler, tar man sikte på å tilveiebringe spikerbånd hvor samtlige spikre, eller spikerformer, i båndet har innbyrdes like tverrsnittsformer og ligger med konstant, lik avstand relativt hverandre, slik at man altså har konstant deling i båndet.

I praktisk er det imidlertid så godt som umulig å sikre absolutt konstant tverrsnittsform og konstant spikerdeling innenfor en rimelig økonomisk ramme. Som følge herav vil tverrsnittsformen til slike spikre og spikerdelingen, dvs. avstanden mellom to hosliggende spiker, nødvendigvis variere innenfor visse gitte toleranser over båndlengden. Dette vil kreve tilsvarende justeringer av spikerstiIlingene under spikringen. Fremstillingstoleranser i drivkanalen og spiker-løpet i splkrlngshodet gjør det også nødvendig med en fininnstilling av en spikers stilling for inndriving, dvs. i avfyringskammeret, før "avtrekk" foretas.

Hovedhensikten med oppfinnelsen er derfor i en innretning som nevnt å tilveiebringe en anordning som vil sikre at et spikerbånd føres frem en strekning tilsvarende spikerdelingen, dvs. avstanden mellom to innbyrdes hosliggende spiker, og også sikrer at spikerbåndet holdes på en slik måte at den forreste spiker i båndet vil innta den nøyaktig riktige stilling for løsriving fra båndet og for inndriving i et emne, dvs. at spikeren skal være plassert nøyaktig i flukt med spikerløpet i innretningen, uavhengig av eventuelle variasjoner i spikerbåndet og i spikerløpet som følge av fremstillingstoleranser. Denne nøyaktige innretting eller plassering av en spiker som skal skilles fra båndet og drives inn i et emne, har man funnet nødvendig for å være absolutt sikker på at det ikke oppstår driftsstopp som følge av at en spiker skilles galt fra båndet eller skades, bøyes eller setter seg fast i spikerløpet som følge av at spikeren er feilinnrettet og ute av flukt med den imaginære fremdriv-ingslinje som spikerdrivkraften virker i mot spikeren i spikerløpet, hvilke feil innretninger vil resultere i drift-stopp.

Ifølge oppfinnelsen kan denne hensikt oppnås med en anordning av den innledningsvis nevnte type hvor: magasinet inneholder en båndstyrebane som står i forbindelse med innretningens spikringshode og opptar spikerbåndet, i hvilken bane båndet fremføres, kontinuerlig eller trinnvist,-mot et spikringshode eller kammer ved hjelp av båndfremfør-ingsmidler anordnet i båndstyrebanen og virkende på båndet,

i splkrlngshodet er dette dreibart spikerposisjonerings-element dreibart og sideforskyvbart lagret, idet dette element kan bringes til samvirke med spikerbåndet for derved å bringe den forreste spiker i båndet til en ønsket nøyaktig spikerseparerings- og -drivstilling,

sikringsinnretningen kan beveges i forhold til splkrlngshodet og er forsynt med en låseflate anordnet i området ved spikerposisjoneringselementet, idet spennmidler, eksempelvis fjærer, er anordnet for å holde sikringsinnretningen i en fremre sikringsstilling,

et låseorgan, eksempelvis et sfærisk legeme, er opplagret for bevegelse mellom låseflaten og spikerposisjoneringselementet, idet dette legeme når sikringsinnretningen bringes til en

klarstilling for spikring aktiveres av låseflaten på en slik måte at spikerposisjoneringselementet beveges til et posi-sjonsfikserende låsesamvlrke med spikerbåndet på et sted umiddelbart bak den nevnte forreste spiker i splkrlngshodet, og

splkrlngshodet er utført slik at en adskilt, separat spiker hindres i å vri seg der.

Spikringsinnretningen av den type det her er tale om kan f.eks. være en pneumatisk spikringspistol med et løp hvor spikerne lades inn enkeltvis gjennom en åpning på siden av løpet. Disse spikerne tas fra et spikerbånd som er plassert i et spikerbåndmagasin ved løpet, i området ved sideåpningen. Spikerbåndet er anordnet slik at det kan beveges i magasinet. Når den forreste spiker i spikerbåndet er bragt til riktig stilling i løpet, dvs. i splkrlngshodet, skilles spikeren fra båndet og drives inn i emnet som skal spikres. Denne inndriving skjer ved hjelp av et slagverktøy i form av et pneumatisk stempel eller en slagstang som er anordnet for resiproserende bevegelse i løpet. Slaginnretningen drives av eller utgjør en del av en pneumatisk stempel-sylinder-mekanisme som utgjør en del av spikringspistolen, på konven-sjonell måte.

En slik spikringspistol er vanligvis utført slik at en spiker ikke kan avfyres med mindre to innbyrdes uavhengige frigjør-ingsinnretninger er bragt til en bestemt, hensiktsmessig innstillbar avfyringsstilling. Disse innretninger kan innbefatte en fingerbetjent trykkluftventil, som må holdes i en åpen stilling for at pistolen skal kunne avfyres, og en sikringsmekanisme som i sin sikringsstilling rager forbi pistolens løpsmunning og som for at pistolen skal kunne avfyres må trykkes inn eller trekkes tilbake slik at løps-munningen kan legges an mot emnet som skal spikres, eller i en slik grad at sikringsinnretningen er bragt til en på forhånd bestemt avfyringsstilling. Den spiker som befinner seg i løpet kan således ikke skilles fra båndet og drives inn i emnet ved hjelp av det pneumatiske stempel eller slang-stangen før de nevnte avfyringstiltak er gjennomført.

Matemekanismen som bringer spikerbåndet frem til pistolens sprikringshode, kan ha mange ulike former. Eksempelvis kan matémekanismen være i form av en strekkfjærmekanisme. Det kan også dreie seg om en pneumatisk mekanisme med et stempel som holdes under spenning mot spikerbåndets bakre ende når båndet er lagt inn i magasinet. De steder hvor magasinet er festet til pistolen og splkrlngshodet deri er hensiktsmessig slik plassert at båndstyrebanen lett kan frigjøres fra splkrlngshodet, eksempelvis ved at magasinet kan svinges vekk fra splkrlngshodet, etter at en hodesperre først er frigjort. Dette kan eksempelvis være gunstig når det er ønskelig å kunne fjerne en fastklemt eller skadet spiker, eller når man ønsker å rense magasinet og bytte ut slitte deler.

Det grunnleggende inventive konsept består i å utnytte tilbaketrekkingen av sikringsinnretningenfor å bevege låseflaten til kontakt med låseinnretningen. Tilbaketrekkingen av sikringsinnretningen i forhold til splkrlngshodet er nød-vendig for at en spiker skal kunne drives inn ved hjelp av pistolen. Ved at låseflaten beveges til kontakt med låseinnretningen beveges låseinnretningen til kontakt med spikerposisjoneringselementet som i sin tur derved beveges til stilllngsfikserings-låsesamvirke med båndet på et sted umiddelbart bak den spiker som befinner seg i splkrlngshodet. I praksis vil det kunne være hensiktsmessig for spikerposisjoneringselementet og påvirke den spiker som ligger umiddelbart bak den forreste spiker i båndet, dvs. den nest forreste spiker. Dette gir den vesentlige fordel at man kan utnytte spikerbåndet maksimalt, slik at det til slutt bare inneholder to spikre, av hvilke den forreste vil være plassert i splkrlngshodet, mens den andre, bakre spiker utnyttes for nøyaktig posisjonering av forreste spiker som følge

av låsesamvirket med spikerposisjoneringselementet. Etter

at den forreste av de to siste spikre er adskilt fra sin nabo og er drevet inn i emnet, vil det bare være igjen en enkelt spiker. Som følge av den spesielle utformingen av splkrlngshodet hindres denne siste spiker i å vri seg i splkrlngshodet og kan holdes på egnet måte i aksialretningen i løpet i splkrlngshodet ved hjelp av egne midler for dette formål, eksempelvis en permanentmagnet anordnet i løpets vegg. Denne siste spiker kan så drives inn i emnet etter at et nytt spikerbånd er satt inn i magasinet. Dersom det av en eller annen grunn skulle være ønskelig å unngå avfyring av enkeltspiker, så kan det på enkel måte være tilveiebragt en fanger som når det bare er noen få spiker igjen hindrer at sikringsinnretningen kan trekkes tilbake eller trykkes inn, hvorved ytterligere avfyring av pistolen hindres. Spikringen kan så fortsette så snart et nytt spikerbånd er plassert i magasinet bak restene av forrige spikerbånd.

Denne fanger kan også ha som funksjon å hindre avfyring av pistolen når det ikke forefinnes noen (gjenværende) spiker i magasinet eller i løpet i splkrlngshodet. Under hensyntagen til slitasje etc. på spikringspistolen er det ønskelig å ha midler som hindrer at pistolen avfyres når den er uladd, dvs. at pistolen ikke skal kunne avfyres når det ikke er noen spiker i magasinet.

Ytterligere utførelser av anordningen i krav 1 er angitt i de uselvstendige krav 2-6.

Krav 2 definerer en fordelaktig utførelsesform av splkrlngshodet og hvordan dette er forbundet med resten av spikringspistolen, sammen med en egnet sikringsmekanisme og utførelsen av spikerposisjoneringselementet og dets plassering i splkrlngshodet.

Krav 3 definerer en sikringsmekanisme som egner seg for

å tilveiebringe et enkelt og effektivt samvirke mellom den

nevnte låseflate, låseinnretningen og spikerposisjoneringselementet .

Krav 4 definerer hvordan splkrlngshodet, 1 form av en husdel, kan utføres for å gi plass for spikerposisjoneringselementet med tilhørende lageraksel, samt låseinnretningen og tilhør-ende holdedel, på en enkel og hensiktsmessig måte. Ifølge dette patentkrav er disse deler anordnet i en utsparing i husdelen, spesielt utformet for dette formål.

Krav 5 definerer en fordelaktig utførelse av spennmekanismen og hvordan denne er montert mellom sikringsinnretningen og hodet.

Krav 6 definerer en fordelaktig utførelse av matemekanismen hvormed spikerbåndet føres frem I magasinet, idet matemekanismen i dette tilfelle utøver en kontinuerlig spennvirkning på båndet i retning mot splkrlngshodet.

Krav 7 definerer hvordan splkrlngshodet kan utføres for å hindre at siste spiker i et spikerbånd vrir seg.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere under henvisning til det utførelseseksempel av oppfinnelsen som er vist på tegningene, hvor: Fig. 1 viser et sideriss av en anordning ifølge oppfinnelsen, montert i den fremre del av en spikringspistol som er beregnet for inndriving

av spiker vertikalt,

fig. 2 viser et horisontalsnitt gjennom anordningen,

etter linjen II-II i fig. 1,

fig. 3 viser et snitt gjennom splkrlngshodet, etter

linjen III-III i fig. 2, og

fig. 4 viser et utsnitt av spikrlngshodets fremre del,

etter linjen IV-IV i fig. 1.

Det skal først vises til siderisset i fig. 1, som viser den nedre (fremre) del av en spikringsinnretning 1 hvorav bare endel er vist i figuren. I tetningsfigurene er innretningens løp 2 vist i en vertikal arbeidsstilling. Fig. 3 viser et snitt gjennom løpet, med løpsboring 3 og med en geometrisk lengdeakse 4.

Anordningen ifølge oppfinnelsen innbefatter et spikringshode 5. Dette utgjør en del av innretningen 1 og innbefatter en husdel som opptar spikerdrivløpet 2. Et spikerbåndmagasin er forbundet med den ene siden av husdelen 5. I magasinet står de ladede spikerbånd under spennpåvirkning i materetningen. Magasinet 6 innbefatter en båndstyrebane 7 hvis ene ende går Inn i husdelen 5, se fig. 1 og 2. Båndstyrebanen 7 holdes i den ønskede innsatte stilling ved hjelp av en holder 8 hvis nedre ende 9 griper rundt bunnkanten til styrebanen 7. Holderen 8 har en øvre festedel 10 som er fastgjort til spikringsinnretningens 1 hus eller til et element som er fast forbundet med dette. Magasinet 6 holdes innført i huset 5 ved hjelp av en låsefjaer 11 som ved den ene enden er festet til båndstyrebanen 7. Fjærens 11 frie ende 12 går mot en skrå flate 13 i holderen 8 og hindrer derved en uttrekking av magasinet fra husdelen 5. Kombinasjonen av den iboende klemkrsft i låsefjæren 11 og den skrå flate 13 sikrer at magasinet 6 holdes effektivt på plass i sin innførte stilling, selv etter lengre tids bruk hvor gjentatt innsetting og uttaging av magasinet 6 måtte ha resultert i slitasje på fjærens 11 frie ende og på den skrå flate 13.

Magasinet 6 har en langsgående kanal 14 hvor det ikke viste spikerbånd er opptatt og presses i retning mot inndrivings-stedet i boringen 3 i huset 5.

Spennvirkningen mot spikerbåndet kan oppnås ved hjelp av en spole- eller lignende viklingsmekanisme 15 som er montert ved båndstyrebanen 7 og hvorfra et trekkbelte 16 kan trekkes ut, mot virkningen til en oppvikllngskraft. Beltets 16 frie ende 17 er festet til en skyvedel 18 som har glldestyrlng 1 båndstyrebanen 7. Skyvedelen er beregnet til å plasseres mot den bakre enden av spikerbåndet når dette er lagt Inn 1 kanalen 14 1 styrebanen, hvorved skyvedelen vil utøve en skyvekraft mot spikerbåndet. Skyvedelen 18 er forsynt med et fingergrep 19 som rager ut fra styrebanen 7 og som benyttes for å trekke skyvedelen tilbake og plassere den bak spikerbåndets bakre kant. Skyvedelen 18 er på sin bakre ende forsynt med en krok 20 hvormed skyvedelen kan hakes fast mot magasinets 6 frie ytre kant 21. Fordi skyvedelen 18 hele tiden påvirkes av en trekkraft med beltet 16 kan innsettingen av et nytt spikerbånd i kanalen 14 lett muliggjøres ved å henge opp skyvedelen i dens fullt uttrukkede stilling. Så snart det nye spikerbånd er ført inn i kanalen 14, presses kroken 20 inn i kanalen, slik at derved trekkbeltet 16 kan trekke skyvedelen til anslagssamvirke med spikerbåndets bakre kant. Spikerbåndet settes derved under spennpåvirkning i retning forover.

Splkrlngshodet eller husdelen 5 skal nå beskrives mer detaljert. Husdelen 5, hvori magasinets 6 venstre ende føres inn, er festet til en baslsplate 22. Denne basisplate er skrudd fast eller fastboltet til innretningens hus, eksempelvis ved hjelp av bolter 23.

Som nevnt er innretningen på vanlig måte forsynt med en sikringsmekanisme, her eksempelvis den bøylelignende del 24 som ved sin nedre ende har en spennhylse 25. Denne hylse 25 er montert for aksial bevegelse langs løpet 2 og omgir i det minste delvis løpets munning. Hylsen utgjør en fremre styring for sikringen. Den bøyleformede sikringsinnretning 24, som er montert for aksial bevegelse på huset 5, har en sidebendel 26 med et dertil knyttet bakoverført ben 27. Dette ben 27 er forbundet med og påvirker en sikringsstang 28. Denne sikringsstang må presses Inn (oppover i fig. 1) før en spiker kan avfyres fra innretningen 1 og drives inn i emnet. Sidebendelen 26 styres også langs husdelen 5 ved hjelp av en kantdel som går Inn 1 en på siden plassert styreskinne 29 eller lignende, fastgjort på siden av huset 5, slik det klart er vist i fig. 2.

Den bakre del 30 av sidebendelen 26, lengst fra hylsen 25, har en styrekurve 31. Hensikten med denne vil bli forklart nærmere nedenfor.

Sikringsinnretningen 24, som er bevegbar i forhold til splkrlngshodet eller husdelen 5, holdes i sin fremre sikr-ingsstilllng, (fig. 1 fig.l og 3) ved hjelp av en trykkfjær som i utførelseseksempelet har form av en skruefjær, lagt inn mellom en innvendig, bakoverrettet falte 32 på sidebendelen 26 og en motliggende, utover rettet flate 33 på husdelen 5.

Fjæren er betegnet med 34 i fig. 3.

Spikerposisjoneringsmekanismen som tjener til å holde spikerbåndet og som utgjør det sentrale inventive konsept, skal nå beskrives nærmere, under særlig henvisning til fig..

2 og 3. Hensikten med denne spikerposisjoneringsmekanisme er å sikre at den fremre spiker i et spikerbånd, dvs. den spiker som skal adskilles fra båndet og avfyres med innretningen, vil være plassert nøyaktig som ønsket. Således må denne spiker plasseres nøyaktig i løpets 2 boring 3 under løsriv-ingen og avfyringen. Spikerposisjoneringsmekanismen innbefatter et dreibart og sylindrisk utformet spikerposisjoner-ingselement 35. Dette element er forsynt med langsgående spor eller rygger 36 beregnet til å få samvirke med spikerbåndet. I den viste utførelse er det sylindriske element 35 montert på en lagertapp 37 som går parallelt med løp 2 og som er opplagret for rotasjon og sidebevegelse i husdelen 5. Spikerposisjoneringsmekanismen innbefatter også den foran nevnte sikringsmekanisme 24, særlig dens bakre del 30 med styrekurven 31. Anordningen innbefatter også en låseinnretning 38, her i form av et sfærisk legeme anordnet for bevegelse mellom styrekurven 31 og spikerposisjoneringselementet 35, idet styrekurven 31 kan bevege seg oppover sammen med sikringsinnretningen 24 og danner en låseflate 1 området ved spikerposisjoneringselementet 35. Når således sikringsinnretningen 24 skyves oppover i fig. 1 og 2 (dvs. beveges til sin sikring-opphevet-stilling slik at innretningen kan avfyres) påvirkes det sfæriske legeme av låseflaten 31 hvorved elementet 35 vil gå til sitt poslsjons-fikserlngs-låsesamvirke med spikerbåndet på et sted umiddelbart bak den forreste spiker i splkrlngshodet. Alternativt kan spikerposisjoneringselementet 35 være anordnet til å bli bragt til samvirke med den neste spiker i spikerbåndet. Dette alternativ foretrekkes i praksis.

Spikerposisjoneringselementet 35, i utførelseseksempelet i form av et drev, dets lagertapp 37, sammen med låseinnret-ningene 38 og en holderdel 39 hvormed låseinnretningen holdes aksialt i husdelen 5, er alle opptatt 1 en utsparing 40 i husdelen (særlig fig. 2). Utsparingen ligger overfor låseflaten eller styrekurven 31 og går i husdelen i hovedsaken i rett vinkel på båndstyrebanen 7, som er løsgjørbart inn-stukket i husdelen. Utsparingens 40 innerste del har forbindelse med en utskjæring 41 i løpet 2 inn til boringen 3. Dette utskårne parti 41 danner en forlengelse av båndkanalen 14 i båndstyrebanen 7.

Når sikringsinnretningen 24 er trukket tilbake (oppover 1 fig. 1 og 3) for derved å muliggjøre at en spiker kan avfyres gjennom løpet 2, beveges styrekurven 31, som er ikke-paral-lell med løpets senterakse 4, mot og til kontakt med den sfæriske låseinnretning 38. Denne presses derved radielt innover i husdelen og bringes inn mellom to hosliggende rygger 36 på posisjoneringselementet 35. Spikerposisjoneringselementet vil derved være låst mot rotasjon og blir av det sfæriske legeme 38 bragt til posisjoneringslåsesamvirke med spikerbåndet 1 området ved den nest forreste spiker i båndet. Dette låsesamvlrket mellom det rlllede element 35 og spikerbåndet gir den ønskede fininnstilling av båndet, méd lett fremføring eller lett tilbaketrekking av den nest forreste spiker, alt etter hva som måtte være nødvendig, slik at den neste forreste spiker således bringes til den nøy-aktig, ønskede stilling, hvorved også den forreste spiker vil være nøyaktig plassert i splkrlngshodet.

De forskjellige komponenter i spikerposisjoneringsmekanismen er slik dimensjonert og tilpasset i forhold til hverandre at man oppnår den nevnte låsefastholding av den nest forreste spiker i spikerbåndet ved hjelp av posisjoneringselementet 35 når sikringsinnretningen 24 presses inn eller trekkes opp 1 en slik grad at avtrekkshylsen 25 har glidd langs løpet 2 en strekning tilsvarende til at løpets frie fremre ende 42 får kontakt med overflaten på det emne som skal spikres, eller har nådd en forutbestemt avfyringsstilling i forhold til emneoverflaten hvorimot avtrekkshylsen presses. Stangen 28 påvirkes av sikringsinnretnlngens 24 bakoverrettede ben 27 og beveges til en stilling i hvilken den nøyaktig plasserte forreste spiker i splkrlngshodet kan avfyres og drives inn i emnet. Adskillelsen av den på denne måten riktig plasserte spiker fra resten av spikerbåndet skjer på kjent måte, idet det resiproserende stempel eller slagstangen 43 utfører en slaglignende bevegelse nedover i løpsboringen 3, idet herunder stempelet eller slagstangen 43 fortrinnsvis betjenes pneumatisk. Den spiker som befinner seg i splkrlngshodet løsrives således først fra resten av spikerbåndet og drives så ved hjelp av den nevnte raske slagbevegelse gjennom løpet og inn i emnet hvorimot, eller i nærheten av hvilket løpets 2 fremre munningsflate 42 er plassert. Ved avsluttet spiker-inndrivingsslag går slagstangen eller stempelet 43 tilbake til utgangsstillingen, vist 1 fig. 3. Når slagstangen eller stempelet går tilbake til utgangsstillingen blir inndriv-ingsstedet i løpets 2 boring 3 automatisk frigjort. Derved kan spikerbåndet beveges en spikerdellng ved hjelp av båndmatemekanismen. Båndmatemekanismen består i utførelses-eksempelet av trekkbeltet 16 i oppvikllngsmekanismen 15, samt av skyvedelen 18 som er festet til beltet.

Når den neste spiker er plassert i inndrivingsstilling i løpet 3 blir spikringsinnretningen eller spikringspistolen spent for avfyring ved å presse inn sikringsinnretningen 2, hvorved spikeren fininnstilles nøyaktig i splkrlngshodet. Man vil forstå at ved automatisk spikring vil en arbeidssyklus innbefatte spikerinndriving, tilbaketrekking av slagstangen, fremmating av spiker, tilbaketrekking av sikringsinnretningen, fininnstilllng av forreste spiker i spikerbåndet, spikerinndriving osv., idet denne syklus kan gjentas kontinuerlig med meget små tidsintervaller.

Under henvisning til det viste utførelseseksempel skal nå noen praktiske konstruktive detaljer belyses nærmere.

Husdelen kan være forsynt med midler som hindrer at den siste spiker i løpet faller ned gjennom løpets boring når løpet vender nedover. Et eksempel på et slikt middel er vist i fig. 3, i form av en permanentmagnet 44. Denne strekker seg radielt inn i løpets 2 vegg og utgjør en del av boringens vegg med sin radielt sett innerste endeflate. Magneten 44 er montert i en ikke-magnetisk hylse 45 som er plassert i en radial boring i husdelen 5. Når det bare forefinnes en enkelt spiker i splkrlngshodet, virker magneten til å holde spikeren der.

Når stempelet eller slagstangen 43 utfører et arbeidsslag i løpet og herunder river en spiker løs fra . spikerbåndet og driver den ned i emnet, vil de resterende spikre i den hosliggende del av spikerbåndet, utfor utskjæringen 41 i løpet 2 (fig. 2) utsettes for en tilsvarende skjaerkraft og denne må tas opp av en motvirkende kraft mot den nedadrettede lange båndkanten. Det er derfor fortrinnsvis anordnet et robust anslag som strekker seg langs denne splkerbåndkant i det fremre båndområde. Som vist i fig. 1 kan dette anslag hensiktsmessig ha form av et avskrådd vinkelelement 46 av hårdt stål som kan virke som en reaksjonsflate eller støtte-flate for de gjenværende spikre i båndet. Elementet strekker seg helt inn i en periferien utsparing 47 i spennhylsen 25 (sefig. 4).

Det kan noen ganger være ønskelig å sikre innretningen mot ytterligere avfyring av spikre når det bare er noen få spikre igjen i spikerbåndet. For dette formål kan benet 27 i sikringsinnretningen 24 ha et spor 48 for opptak av avsnittet 49 på fingergrepet 19 når det bare er noen få spikre igjen i båndet. Derved umuliggjøres en tilbaketrykking av sikringsinnretningen 24 for spenning av innretningen.

Det skal nevnes at de fleste av de båndspikre som benyttes i innretningen av den type som er beskrevet foran og vist på tegningene, har et ikke-slrkulært hode eller spikerdel, eksempelvis et D-formet hode. For å hindre at en spiker vrir eller dreier seg i løpet kan løpsboringens øvre del (som vist i figuren) ha en ikke-slrkulær tverrsnittsform i likhet med den ikke-sirkulære utførelsen av hodet eller skaftdelen på spikerne. Denne ikke-sirkulære form i løpstverrsnittet behøver man bare ha i det område hvor spikerhodet er plassert før avfyringen av spikeren.

Claims (7)

1. Anordning ved spikringsinnretning (1), såsom en spikringspistol, innbefattende et spikringshode (5), et spikerbåndmagasin (6) i tilknytning til hodet og beregnet for opptak av et bånd av separate eller innbyrdes sammenhengende spikre, midler for løsrlving av en og en spiker fra spikerbåndet og driving av hver spiker inn i et emne som skal spikres, en sikringsinnretning for plassering av innretningen i en ikke-avfyrings-stilling, og midler for fremføring av spikerbåndet til splkrlngshodet (5) og for holding av spikerbåndet i hodet, karakterisert ved magasinet (6) innbefatter en et spikerbånd opptagende båndstyrebane (7) som er tilknyttet splkrlngshodet (5), at båndstyrebanen (7) opptar glidbart en mateinnretning (17,18) for fremføring av spikerbåndet langs styrebanen, enten kontinuerlig eller Intermitterende, mot et spikerindrlvingssted i splkrlngshodet (5), at splkrlngshodet (5) opptar et spikerposlsjoneringselement (35) opplagret for rotasjonsbevegelse og sidebevegelse i hodet, hvilket spikerposlsjoneringselement kan bringes til samvirke med spikerbåndet og virker til nøyaktig plassering av den forreste spiker i båndet som skal skilles fra båndet 1 splkrlngshodet og drives inn i emnet, at sikringsinnretningen (24) kan beveges relativt splkrlngshodet og holdes i en fremre sikringsstilling ved hjelp av et spenn-middel (34), eksempelvis en fjær, at sikringen i nærheten av spikerposisjoneringselementet har en låseflate (31), at et låseorgan (38), eksempelvis et sfærisk element, er montert for bevegelse mellom låseflaten og spikerposisjoneringselementet, idet arrangementet er slik at når sikringsinnretningen (24) er trukket tilbake til en avfyringsstilling vil låseorganet (38) påvirkes av låseflaten (31) og bevege posisjoneringselementet (35) til posisjonsfikserings-låsesamvirke med spikerbåndet i det område derav som ligger umiddelbart etter forreste spiker som er plassert i spikr- ingshodet, og at splkrlngshodet er utført slik at en separat spiker hindres 1 å dreie seg deri.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at splkrlngshodet utgjør en husdel (5) som opptar spikerav-fyringsløpet (2) og er festet til en festeplate (22) i innretningen, idet sikringsinnretningen (24) er montert på husdelen for bevegelse i løpets (2) aksiale retning og styres av dette, og ved at spikerposisjoneringselementet (35) har form av et i lengderetningen rillet eller med langsgående tenner forsynt sylindrisk legeme (37) montert på en dreietapp som går i det minste i hovedsaken parallelt med løpet og er montert for dreiebevegelse og sidebevegelse i husdelen (5).

3. Anordning ifølge krav 2,karakterisert ved sikringsinnretningen (24) har bøyleform og Innbefatter en sidebendel (26) forbundet med en spennhylse (25) som er montert for aksial bevegelse langs innretningens (1) løp (2) og hvis frie fremre ende er beregnet til å bli presset mot emnet som skal spikres, for derved å bevirke tilbaketrekking av sikringsinnretningen, og ved at sidebendelen (26) på en bakre del (30), lengst fra spennhylsen (25), har en styrekurve (31) som vender mot låseorganet (38) og strekker seg i det minste delvist ikke-parallelt med løpets (2) geometriske lengdeakse (4), og som når sikringsinnretningen er trukket tilbake, er beveget mot låseorganet (38), for derved å bevege låseorganet radielt innover i husdelen (5) til samvirke mellom to innbyrdes hosliggende tenner eller lignende fremspring (36) på det sylindriske legeme, for derved å låse det sylindriske legeme mot rotasjon og å bringe det til låsesamvirke med spikerbåndet i nærheten av den nest forreste spiker i båndet.

4. Anordning ifølge krav 2 eller 3,karakterisert ved at det med tenner eller riller forsynte sylindriske posisjoneringselement (35), dreletappen (37), låseorganet (38), og en holderdel (39) for holding av låseorganet aksialt i husdelen, er opptatt i en utsparing (40) utformet i husdelen, idet utsparingen i området ved styrekurven (31) på sidebendelen strekker seg inn i husdelen (5), i hovedsaken i rett vinkel på den i splkrlngshodet løsbart innsatte båndstyrebane (7), og ved at utsparingens innerste ende står i forbindelse med en utskjæring (41) i innretningens løp (2) i splkrlngshodet, idet utsparingen utgjør en forlengelse av den båndopptagende kanal (14) 1 båndstyrebanen (7).

5. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at spennanordningen har form av en skruefjær (34) anordnet mellom en innvendig bakoverrettet flate (32) på sidebendelen (26) i området ved dens fremre del, og en motstående, utadrettet flate (33) på husdelen (5).

6. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at mateinnretningen er en spikerbånd-spenninnr.etning som innbefatter en viklingsmekanisme (15) montert ved båndstyrebanen (7), og et trekkbelte (16) som kan trekkes fra oppvikllngsmekanismen mot virkningen til en oppviklingskraft der, og en skyvedel (18) som er glidbart montert i båndstyrebanen (7) og er tilknyttet trekkbåndets frie ende, idet skyvedelen er beregnet til plassering mot spikerbåndets bakre ende i kanalen (14) i båndstyrebanen for derved å utøve en skyvekraft på spikerbåndet.

7. Anordning ifølge et av de foregående krav, når spikerne innbefatter et ikke-sirkulært avsnitt, karakter!- sert ved at en del av løpets (2) løpsborlng (3) har en ikke-sirkulær tverrsnittsform tilsvarende den ikke-sirkulære form av spikeravsnittet, for derved å hindre vridninger eller dreiinger av en spiker i splkrlngshodet.