NO163308B - Anordning til aa paatrykke radielle impulser mot veggen i en broenn eller et borehull. - Google Patents

Description

Stablebeholder.

Denne oppfinnelse vedrører en stablebeholder. Mer spe-sielt vedrører oppfinnelsen en beholder med oppad divergerende si-

de- og endevegger som tillater at identiske beholdere kan stables på og i hverandre, og hvor beholderen har en lengde som stort sett er det dobbelte av beholderens bredde og er utført med en bunn som er i ett med sideveggene og endeveggene/ og som har en omkretskant ved sin åpne ende,. Oppfinnelsen er særlig anvendelig i forbindel-

se med slike materialer som polyethylen, polypropylen, polystyren og acrylnitrilhutadienstyren-sampolymere, men den er,ikke begren-

set til disse materialer.

Det er ofte nødvendig å transportere f.eks. frukt og grønnsaker over lange avstander fra de steder hvor de vokser og høstes. For å redusere mengden av skader som disse produkter er utsatt for, særlig de mer ømfintlige, såsom f.eks. tomater, er det vanligvis nødvendig å transportere produktene i beholdere med en kapasitet på omkring 70 liter-For å utnytte rommet på økonomisk måte stables fylte beholdere på hverandre når varer transporteres og tomme beholdere stables i hverandre når de returneres til innhøstningsområdet. Slike beholdere som kan stables på og i hverandre,' hair man nå til rådighet, men stablihgei rskjer da slik"at beholderne settes opp på hverandre, idet hver stabel er en separat enhet for seg selv. Når slike beholdere stables opp til en høyde, f.eks. med tre eller flere beholdere, er stablene temmelig ustabile og begynner å vippe og huske under transporten og truer ofte også med å velte, med det re-sultat at i det minste en del av innholdet utsettes for en vedva-rende vippebevegelse som virker skadelig, særlig når det dreier seg om såkalte bløte frukter og grønnsaker som tomater.

En hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en beholder a-v den innledningsvis nevnte art.som tillater en-slik stabl ing" av beholderne på eller i hverandre at beholderne låses innbyrdes i stablestilling slik at stabelen forblir stabil selvom den er temmelig høy. En annen hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en beholder som er utformet slik at beholderne kan stables slik at flere beholdere kan anordnes etter hverandre i en rekke hvoretter en annen rekke med etter hverandre anordnede beholdere anbringes forskjøvet med en halv beholderlengde oppå den nevnte rekke og hvor stablingen kan fortsette oppover slik at man får en stabil konstruk-sjon som ligner en teglstensmur med forband mellom de enkelte ele-menter. En slik stabel kan ha stor lengde og høyde uten at den derved blir ustabil. Enda en hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en beholder som.tillater at flere beholdere kan stables i kryssforband slik at beholderne hindrer hverandres bevegelse bå-de i lengde- og 1 .tverretningen.

Denne hensikt har man-ifølge oppfinnelsen oppnådd ved at det midtre parti av den innledningsvis nevnte/beholders bunn er forskutt oppover :-og danner en innad ragende bunnkanal som strekker seg på'tvers av beholderen og har en bredde som. er omtrent det'dobbelte av omkretskantens bredde. Ifølge et annet,,.trekk-ved oppfinnelsen er. bunnkanalen midtveis mellom beholderens sidevegger forskutt nedover .for:, å danne en tverrgående rygg i kanalen'innrettet til å komme i inngrep med fordypninger i underliggende beholdere når identiske beholdere er anbragt på hverandre i en stabel, idet hver av beholderens endevegger har en fordypning i omkretskanten på midten av sin øvre ende, og at beholderens sidevegger ved sin øvre ende har fordypninger i omkretskanten i en avstand på omtrent en fjerdedel av sideveggenes totale lengde fra de respektive endevegger.

Beholdere som er innrettet til stabling i vertikalret-ningen er tidligere kjent, men de er da utført slik at stabelen må bygges opp vertikalt uten mulighet for at flere vertikale stabler kan låses sammen for oppnåelse av bedre stabilitet. Utførelsen ifølge oppfinnelsen tillater at beholderne kan stables som bygge-klosser i svære stabler hvor mange beholdere kan ligge både ved siden av og etter hverandre og hvor de enkelte vertikale stabler er låst innbyrdes både i lengderetningen og i tverretningen slik at det praktisk talt ikke finnes noen begrensning for hvor stort areal en stabel kan få. -

^Beholderen ifølge oppfinnelsen er konstruert slik at den er økonomisk i fremstilling og egner seg godt til masseproduksjon idet den lett kan fremstilles av plastmateriale.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av eksem-pler under henvisning til tegningene, hvor::.

Fig: 1 er et perspektivriss av en beholder ifølge oppfinnelsen, fig. 2 et grunnriss av beholderen, fig. 3 et sideriss av to beholdere i hverandre, og fig. 4 et sideriss av to beholdere stablet på vanlig måte på hverandre.

Flg. 5 er et enderiss av beholdere stablet i kryss, fig.

6 viser et delsnitt langs linjen 6-6 på fig. 5, fig. 7 er et sideriss av flere, beholdere i én annen krysstableanordning, og fig. 8

et snitt gjennom noen av ...beholderne tatt langs linjen 8-8 på fig.

7.

Fig. 9 er et sideriss av en forbåndanordning med tre beholdere, fig. 10 et sideriss av en foretrukket utførelse av beholderen ifølge oppfinnelsen tildels i snitt, fig. 11 viser et detalj-snitt langs linjen 11-11 på fig. 10, fig. 12 et snitt langs linjen 12-12 på fig. 10, fig. 13 er ét enderiss tildels i snitt av et parti av to beholdere ifølge fig. 10 stablet i hverandre, fig. 14 er et enderiss av en beholdervegg i modifisert utførelse, og fig. 15 viser et snitt langs linjen 15-15 på fig. 14.

Beholderne A,B,C,D. og E på fig. 1-8 er identiske og i

det følgende skal bare en av beholderne beskrives hvis ikke det er flere beholdere som samvirker.

På fig. 1 og 2 er vist en rektangulær beholder A som er utført i ett <p>g hvis totale lengde er omtrent det dobbelte av den totale bredde målt over det bredeste parti og inklusive omkretskanten-. Beholderen er fremstilt av en eneste plate plast, metall e.l., og omfatter en bunn 10 som går over i oppad divergerende sidevegger 11 og 12 og oppad divergerende endevegger 13 og 14. Endeveggene kan betraktes som en frontvegg 13 og en bakvegg 14, men betegnelse-ne kan brukes om hverandre.

Midt mellom endeveggene 13 og 14 og på tvers av beholde-, rens lengdeakse har bunnen 10 ,en oppad vendende bunnkanal 15 med en frontvegg 15a og en bakvegg ..15b. Bunnkanalen 15 er midtveis mellom sideveggene 11 og 12 formet slik at det er dannet en rygg 16. Endeveggen 14 er formet innover slik at den danner en oppad avsmalnende søyle 17 med sidevegger 18 og 19 og en flat innervegg 20 som er forskjøvet innover i forhold til endeveggens 14 hovedpar-ti, men i det vesentlige parallelt med dette. De innad avsmalnende sidevegger 18 og 19 og innerveggen 20 strekker seg oppover fra bunnen 10 til en høyde under omkretskanten 40 som slutter med en hylle 21 som er parallell med bunnen 10. Omkretskanten 40 danner en av-sats som er kontinuerlig og forløper langs hele øvre kant av beholderens sidevegger og endevegger og utgjør både forsterknings- og stableorganer.

På midten av endeveggene 13 og 14 ved endeveggenes øvre ender finnes i omkretskanten 40 fordypninger 22 hhv. 23 hvis bredde er omtrent lik bredden av ryggen 16 målt på langs av beholderen og hvis dybde også stort sett svarer til høyden av ryggen 16.

Sideveggen 11 har i sitt øvre endeparti i omkretskanten

40 en fordypning 26 som er anordnet i en avstand fra endeveggen 13 som er omtrent en fjerdedel av hele lengden av sideveggen 11. En annen fordypning 27 er på lignende måte anordnet i sideveggen 11 en fjerdedels avstand fra endeveggen 14. Sideveggen 12 har tilsvarende fordypninger 24 og 25. Fordypningene 22,23,24,2S,26 og 27

er identiske, dvs. de har samme bredde og dybde. Avstanden mellom fordypningene 24 og 25 og mellom fordypningene 26 og 27 målt fra senter til senter er omtrent lik beholderens totale bredde.

Innved endeveggen ellér bakveggen 14. er sideveggene 11 utformet med oppad divergerende fordypninger 28,29, hvis; bunnpartier er betegnet med 28a hhv. 29a. Umiddelbart ved fordypningene 28 og 29 og foran disse er sideveggene Tl og 12 ved sine øvre ender avtrappet horisontalt utover et kort stykke og deretter oppover et kort stykke og går over i omkretskanten 40 for' å danne Indre hyller 30 og 31 i sideveggene 11 hhv. 12. Hyllene 30,31 strekker seg frem-over fra . fordypningene 28 og 29 til et punkt som befinner seg i li-ten avstand fra bunnkanalen 15 målt vertikalt på kanalens sidevegg 15b. Innved endeveggen 13 er sideveggene 11.og 12 avtrappet horisontalt utover et lite stykke og deretter et lite stykke oppover for å gå over i omkretskanten 40 slik.at de danner hyller 32 hhv.

33 i sideveggene 11 hhv. 12.. Hyllene 30,31,32 og 33 er utformet identiske. Umiddelbart innved hyllene 32 og 33 er sideveggene 11

og 12 formet med oppad divergerende kanaler 34 hhv. 35. Kanalenes 34 og 35 bunnpartier er betegnet med 34a hhv. 35a. Hver sidevegg 11,12 har en kanal og en tilstøtende hylle på hver side av kanalen 15.

Sideveggene 11 og 12 og endeveggene 13 og 14 er innrettet til å motta tilsvarende vegger av en identisk beholder som oven-fra føres inn i beholderen, som vist på fig. 3.

Når beholderne skai stables rett på hverandre, settes

de opp som vist på fig. 4. Bunnveggpartiene 41,28a,29a,34a og 35a av den øvre beholder A understøttes av og er i anlegg med hyllene 21,33,32,31 og 30 av den hedre beholder Bi Ved denne anordning er det to forskjellige endevegger av de to beholdere som befinner seg nærmest hverandre. En slik understøttelse på fem punkter sikrer utmerket stabilitet selv om det stables både seks og flere beholdere på hverandre.'

Mens beholderen ifølge oppfinnelsen på vanlig måte kan stables på andre beholdere, består en vesentlig fordel ved utførel-sen ifølge oppfinnelsen i at beholderne også kan stables i forband eller krysstables, hvorved man får eri enda mer stabil stabel. For-delene ved en slik stabil stabel er allerede omtalt ovenfor og kommer særlig frem ved transport av varer ved hjelp av trucker, laste-biler, paler ved lasting, lossing og lagring.

En enkel kryssahordning er vist på fig. 5 og 6, hvor to beholdere A og B er anordnet ved siden av hverandre i lengderetningen slik at beholderens omkretskant 40 berører beholderens B omkretskant 40. Beholderen C og beholderen D {ikke vist) ér anordnet ved siden av hverandre på samme måte som beholderne A og B,men med sine lengdeakser forløpende perpendikulært på eller på tvers av beholdernes- A <p>g B lengdeakser. Med andre ord- er det øverste lag med beholdere, dreid 90° i forhold til det nederste lag. Når flere slike, beholdere er stablet i flere lag,_ vil lengdeaksene for hvert-annet lag være innbyrdes parallelle.

Man vil. se på fig. 5 at bunnens 10; parti 42 i beholderen C som slutter seg til endeveggen 24, hviler pa hyllen 32 i beholderen B. Partiet 43 av beholderens C bunn id som slutter seg til den fremre sidevegg I5a, hviler på beholderens B hylle 33. På lignende måte understøttes partiet 44 av bunnen 10 som støter inntil den ba-kre sidevegg 15b av beholderen C på hyllen 25 i beholderen A, mens partiet 41 av bunnen 10 i beholderen C innved endeveggen 13 under-støttes av hyllen 30. Man vil forstå at beholderens C bunnkanal

15 hvis bredde er omtrent det dobbelte av omkretskantens 40 bredde, griper om omkretskantene av beholdernes A og_ B sidevegger og derved låser dem sammen og hindrer at de kommer fra hverandre. På denne måte er den øvre beholder C stabilt understøttet på fire' punkter, dvs. ved endene og på to.punkter ved midten og er låst sammen med de to nederste beholdere A og B. Av fig. 6 vil fremgå at de øverste beholdere som er stablet som vist på fig. 5, er låst med hverandre ved hjelp av ytterligere innretninger. Ryggen 16 i kanalen 15 av den påstablede beholder C er i anlegg, med fordypningen 25 i beholderen A. Samtidig griper bunnkanalens 15 rygg 16 i-beholderen A inn i fordypningen 24 i beholderen B (ikke vist)* Det er .klart at ryggen 16 i hver beholder i hvert lag over det nederste lag griper i det minste i en og i de fleste tilfelle i to av fordypningene 22,23,24,25,26 og. 27, avhengig, av den angjeldende stabelanordning. Man vil forstå at enhver av beholderne A,B og\ C kan dreies 180° uten at det påvir-ker understøttelses- eller sammenlåsnangsvirkningen.

Enda en fordelaktig krysstabling eller forbandstabling - og sammenlåsning av beholderne er vist på fig. 7 og 8, hvor beholderne C,D-.bg E.er forbandstablet på beholderne A <p>g B. Beholderne A og B er anordnet ende mot. ende slik at-det ytre,..parti av; omkretskanten 40 på behplderens B endevegg 14 ligger an mot det ytre parti av omkretskanten"40 på beholderens. A endevegg 13. Beholderen D er så stablet på beholderne A og B som i et teglstensfbrband slik at de langsgående akser av de tre beholdere forløper parallelt, og beholderens D bunnkanal 15 er i anlegg med begge sidevegger .13 av beholderen A og sideveggen 14 av beholderen B. Beholderen D under-støttes av de to beholdere A og B på. fem punkter, idet det undre bunnveggparti 35a av beholderen D bæres av hyllen 32.i beholderen A; det undre bunnveggparti 29a av beholderen D understøttes av hyllen 30 av beholderen B; det undre bunnveggparti 34a av beholderen D (Ikke vist på fig. 7 og 8) bæres av hyllen 33 av beholderen A (ikke vist på fig. 7 og 8); det undre bunnveggparti 28a av beholderen D (ikke vist) bæres av hyllen 31 i beholderen B (ikke vist); og bunnkanalen 15 av beholderen D hviler på og understøttes av det øvre parti av omkretskanalen 40 av beholderne A og B.

Det vil fremgå at de på hverandre anordnede beholdere låses sammen ved hjelp av bunnkanalen .15. Av fig. 8 vil også fremgå at de på hverandre ifølge fig. 7 anordnede beholdere også låses sammen ved hjelp av andre midler. Således griper ryggen 16 av kanalen 15 av den øvre beholder D i fordypningen 22 i beholderen A og fordypningen 23 i beholderen B (ikke vist). Det er klart at ryggen 16 av hver overliggende beholder griper i. endeveggfordypnin-gene 22 og 23 i de nederste beholdere som støter mot hverandre. Ved en kombinasjon av krysstabling ifølge fig. 5 med forbandstabling ifølge fig. 7 kan ryggen 16 ytterligere gripe i en eller to fordypninger 24,25,26 og 27 i sideveggene.

Beholderne C dg E er vist i lengdeforband. Beholderne C og/eller E kan dreies 90°. for kryssforband med en annen vertikal stabel som er anordnet bak stabelen ifølge fig. 7. Man vil forstå at beholderne A,B og D kan dreies ende mot ende uten at stabilite-ten påvirkes.

Ved en særlig hensiktsmessig stableanordning benyttes tre beholdere pr. lag. En slik anordning er vist på fig. 9, hvor beholderne B og C (beholder C ikke vist) er anordnet innved og i rett vinkel til beholderen A. Således opptar det nederste lag et område med en lengde som svarer omtrent til lengden av en beholder, og en bredde som svarer omtrent til en og en halv beholderlengde eller et område med areal for tre beholdere. Det øvre lag består av tre beholdere 13, E og F (beholder F ikke vist, men ligger parallelt méd D). Beholderen D er anordnet slik at beholderens lengdeakse er parallell méd lengdeaksen av den nedre beholder B og perpendikulært på lengdeaksen av den nedre beholder A. Beholderen E er anbragt slik at dens lengdeakse danner rett vinkel med lengdeaksen av de nedre beholdere B og C. Man vil forstå at beholderens F Iengdeaksé vil forløpe parallelt med lengdeaksen av beholderen D og på tvers av lengdeaksen av beholderen A. Et tredje lag vil være identisk med det første eller nederste lag og et fjerde lag vil væ-re identisk méd det annet lag.

Ifølge fig. 9 er beholderen D stablet i forband og låst sammen med beholderne A og B.. I en. slik stabelanordning er beholderens D bunnendeparti 41 i anlegg med den tverrliggende beholders A hylle 32, mens beholderens D bunnparti 44 er i anlegg med beholderens A hylle 33. På lignende måte ligger beholderens D bunnparti 43 an mot endevegghyllen 21 i beholderen B, mens bunnve.ggpartiet 29a i beholderen D støtter seg på hyllen 30 i beholderen B. Dess-uten understøttes bunnpårtiet 28a i beholderen D av hyllen 31 i beholderen B, men dette kan ikke sees på tegningen. Man vil forstå

at beholderne A og B holdes i riktig stilling, dvs. hindres i å komme fra hverandre ved hjelp av bunnkanalen 15 i beholderen D som er i inngrep med beholdernes A og B omkretskanter 40 . Ved en-slik sammenlåsende anordning griper ryggen 16 i beholderens D bunnkanal 15 i sideveggfordypningen 24 i beholderen A og endeveggfordypningen 2 3 i beholderen B på en måte som ligner, men ikke er identisk med den som er vist på fig. 6 og 8. Den øvre beholder É er i anlegg med de nedre beholdere B og C. Som nevnt foran er beholderen C (ikke vist) identisk med beholderen B og forløper parallelt med denne og innved denne og beholderens C ender, er orientert på samme måte som beholderens B. Således ligger ehdeveggpartiet 41 av beholderens E bunn i anlegg med beholderens B sidevegghylle 32. Li-keledes er endeveggpartiet 42 av beholderens E bunn i anlegg med beholderens C(ikke vist) sidevegghylle 33. Bunnkanalen 15 i beholderen E er i anlegg med omkretskanten 40 av beholderens B sidevegg 12 og beholderens C sidevegg 11 på en ovenfor forklart måte slik at ryggen 16 i beholderens E bunnkanal 15 er i inngrep med side-veggf ordypningen 24 i beholderen B og sideveggfordypningen 26 i beholderen C.

Bare; noen få .forband- eller krysstablingskombinasjoner

er blitt vist og forklart, og man vil forstå at også- andre kombina-sjoner, er mulige, avhengig av antall av beholdere som skal stables, den tillatelige, stabelhøyde'og/eller stabelarealet som man har til rådighet.

For å oppnå større stabilitet og sikkerhet med hensyn

til Inngrepet mellom de respektive beholdere er <let å foretrekke at hyllene og bunnveggpartiene som kommer i inngrep med de først-nevnte, er utformet slik at det tilveiebringes en god pasning. Denne foretrukne form er vist på fig. 10,11,12 og 13. Man vil således se at hyllen 21a som tilhører søylen 17, heller skråner utover og nedover enn forløper parallelt med bunnveggén 10. Bunnveggpartiene 43a og 44a skråner også innover og oppover for å komme i anlegg med tilsvarende orienterte eller hellende hyller på sideveggene og endeveggene. Man vil. altså se at bunnveggpartiene 43a og 44a er orientert oppover slik at disse partier skråner oppover mot de respektive endevegger 13 og 14, som vist på fig. 10. På lignende måte skråner endepartiene 41a og 4 2a av beholderens bunn oppover og innover .

Av fig. 11 fremgår at sidevegghyllen 31a skråner utad

og nedover istedenfor å forløpe parallelt med bunnveggén 10. Man vil også se at sideveggenes hyller 30a,32a og 33a (ikke vist) skråner tilsvarende eller er forsynt med tilsvarende fordypninger. På lignende måte som på fig. 12 forløper bunnpartiet 29a av fordypningen 29 oppover og innover. Bunnveggpartiene 28a,34a og 35a er selvfølgelig anordnet tilsvarende på skrå enten ved at selve veggen forløper på skrå eller at det er utført fordypninger i materialet.

Fig. 13 viser en typisk sammenføring av to beholdere, hvor de skrå bunnveggpartier 29a og 28a av den øvre beholder A er i sikkert anlegg med skrå sidevegghyller 32a og 33a i beholderen B. En slik sammenlåsningsanordning kan brukes i forbindelse med alle

de stablesystemer som er omtalt ovenfor. Stigningen kan være svak, f.eks. 5 eller 15 grader målt fra horisontalen, eller den kan også være sterkere, f.eks. 15-30 grader. Det foretrekkes imidlertid en stigning på omtrent 10 grader målt fra horisontalplanet.

Man vil se at endeveggene 13 i beholderen ifølge fig. 1 og 2 er frie for fordypninger, hyller, stablesøyler o.1. Selv om det ikke er nødvendig, er det vanligvis ønskelig å forsyne slike endevegger med visse ribber. Derfor er den foretrukne utførelse som er vist på fig. 14 og 15 utstyrt med endevegger 13 som er forsynt med en eller flere utvendige kanaler eller innad vendende for-sterkningsribber 50. Disse ribber Tcan både være Innvendige og utvendige.

Claims (2)

1. Stablebeholder,i det vesentlige rettvinklet, utført i ett stykke <p>g med åpen topp, og som har stableskuldre som tillater, at beholderen kan stables med identiske, beholdere, og oppad diver-, gerende side- og endevegger som tillater at identiske beholdere kan stables på og i hverandre, og hvor beholderen har en lengde som stort sett er det dobbelte av beholderens bredde og er utført med en bunn (10) som er i ett med sideveggene (11,12) og endeveggene (13,14), og som har en omkretskant (40) ved sin åpne ende, k a-, rakterisert ved at det midtre parti av beholderens bunn (10) er forskutt oppover og danner en innad ragende bunnkanal (15) som strekker seg på tvers av beholderen og har en bredde som er omtrent det dobbelte av omkretskantens (40). bredde.

2. Stablebeholder ifølge krav 1, karakterisert ved at bunnkanalen (15) midtveis mellom beholderens sidevegger er forskutt nedover- for å danne en tverrgående rygg (16) i kanalen innrettet til å komme i inngrep med fordypninger (22-27) i underliggende beholdere når identiske beholdere er anbragt på hverandre i en stabel, idet hver a<y> beholderens (13,14) endevegger har en fordypning (22,23) i omkretskanten (40) på midten av sin øvre kant, og at beholderens sidevegger (11,12) ved sin øvre ende har fordypninger (24-27) i omkretskanten (40) i en avstand på omtrent en fjerdedel av sideveggenes totale lengde fra de respektive endevegger.