NO161859B - Fremgangsmaate til fremstilling av en katalysator og anvendelse av denne. - Google Patents

Abstract

En polymerisasjonskatalysator fremstilles ved tilsetning av en angitt mengde vann til et magnesiumhalogenid, hvoretter dihalogenidet omsettes med reagenser omfattende en benzosyreester og en alkoksytitanforbindelse for dannelse av en første katalysatorkomponent. Denne første katalysatorkomponent omsettes så med et organoaluminiumhalogenid, og det resulterende faststoff omsettes deretter med et halogeneringsmiddel som omfatter et titanhalogenid.

Description

Anlegg til katodisk beskyttelse.

Oppfinnelsen angår et anlegg til katodisk beskyttelse av de

neddykkede metalliske overflater på et skip.

Den katodiske beskyttelse er effektiv når overflatene har en tilstrekkelig negativ polarisasjonsspenning i forhold tir vannet. Der er imidlertid en grense for hvor negativ denne polarisasjonsspenning kan tillates å bli hvis ikke malingen skal ta skade. Forskjellen mellom overspenning og underspenning er, målt i millivolt, så liten i forhold til hvor raskt og hvor meget forbruket av negativ ladning varierer, at de kjente systemer til katodisk beskyttelse er innrettet slik at de automatisk soker å opprettholde en så konstant polarisasjonsspenning på overflatene som mulig mellom overspenning og underspenning ved å regulere tilforselen av negativ ladning etter direkte eller indirekte målinger av overflatenes polarisasjonsspenning i forhold til vannet.

Visse kjente anlegg måler overflatenes polarisasjonsspenning

i forhold til vannet ved hjelp av en halvledercelle som referanse-celle. Denne avgir til målekretslSpet en strom som bare varierer etter variasjonene i overflatenes polarisasjonsspenning i forhold til vannet, idet referansecellen ved varierende stromavgivelse avgir en konstant spenning. Referansecellen har imidlertid temmelig liten kapasitet og relativt stor indre motstand, så målingene foretas med lite strømfor-bruk og målemetoden derfor blir hoyfolsom.

Anlegg etter dette prinsipp har den ulempe at fremmede katoder, f.eks. andre skip, kan innvirke på målingene og derved endre tilforselen av negativ ladning uten at dette er påkrevet for å opprettholde en korrekt katodebeskyttelse. Folgen kan derfor bli at polarisasjonsspenningen enten blir for stor eller for liten.

I et annet kjent anlegg måles overflatenes polarisasjonsspenning i forhold til vannet ved å sammenlignes med en eller flere offeranoders naturlige spenninger i forhold til vannet. Da offeranodens spenning i forhold til vannet er praktisk talt konstant, kan forskjellen mellom overflatenes polarisasjonsspenning og offeranodens spenning anvendes for regulering av tilforselen av negativ ladning.

Målemetoden arbeider med relativt liten motstand, og anlegget hvor denne metode benyttes, kan derfor utfores slik at målingene bare kan forstyrres av fremmede katoder når disse ligger tett ved skipet.

Da det imidlertid ikke er til å unngå at skipet kommer til å ligge

ved kai eller temmelig tett ved andre skip, vil disse fremmede katoder allikevel kunne bevirke forstyrrelser som forer til over- eller underspenning. Dette må anses som en ulempe.

Oppfinnelsen tar sikte på å avhjelpe den mangel ved de kjente anlegg som kan medfore overspenning. Dette blir ifblge oppfinnelsen oppnådd ved hjelp av et anlegg som er slik innrettet at tilforselen av negativ ladning til overflatene automatisk nedreguleres når overflatenes polarisasjonsspenning i forhold til vannet f.eks. som folge av interferens blir lavere enn en på forhånd valgt onsket verdi, og at denne nedregulering skjer uavhengig av det normale driftsstyrekretslbp.

En enkel utfbrelsesform for et anlegg i henhold til oppfinnelsen er vist skjematisk på tegningen. 1 er en offeranode av sink, isolert fra skipet, 2 er en halvledercelle, f.eks. en sblv/sbivklorid-celle, 3 er en styresentral som på forbvrig kjent måte forsterker og vurderer måleresultatene og på grunnlag av disse styrer likeretteren 4 slik at denne, via anodene som er isolert fra skipet, og som bare virker som elektroder til å slutte kretslopet, tilforer overflatene en passende negativ ladning. Offeranodens målekretslop er det egent-lige driftsmålekretslop. Når overflatenes polarisasjonsspenning i forhold til vannet f.eks. som folge av interferens eller feilinn-stilling blir lavere enn den på forhånd valgte verdi, vil signalene

fra solv/solvklorid-cellens målekretslop forst da gi sitt bidrag til regulering av tilforselen av negativ ladning ved å nedregulere denne.

I det beskrevne tilfelle er der benyttet en sblv/solvklorid-celle, men der er forsåvidt intet i veien for å anvende en offeranode isteden.

Claims (1)

1. Anlegg til katodisk beskyttelse av de neddykkede metalliske overflater av et skip med et driftsstyrekretslbp, som i avhengighet av overflatenes polarisasjonsspenning i forhold til vannet regulerer tilforselen av negativ ladning til overflatene, karakterisert ved en slik innretning at tilforselen av negativ ladning automatisk nedreguleres når overflatenes polarisasjonsspenning i forhold til vannet f.eks. som folge av interferens blir lavere enn en på forhånd valgt verdi, og'at denne nedregulering skjer uavhengig av det normale driftsstyrekretslbp.