NO159751B - Vaeskeutporsjonerings-system. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et væske-utporsjonerings-system for utporsjonering av målte mengder av en væske ved et antall diskrete steder fra en enkelt kilde. Mer spesielt an-

går oppfinnelsen et system for bruk i bilgarasjer og bilverk-steder e.l. områder for å utporsjonere målte mengder av olje e.l.

I mange verksteder er det upraktisk og for kostbart å utporsjonere olje og andre smøremidler og væsker fra beholdere som inneholder faste mengder. Garasje-eiere har likevel behov for å vite hvor meget væske som gis til en spesiell kundes bil slik at han kan belaste kunden korrekt og selvsagt for å sikre at kjøretøyet blir forsynt med den korrekte mengde av vedkommende væske.

Foreliggende tilgjengelige systemer utporsjonerer olje fra

en sentral tank ved hjelp av en pumpe og et antall målere anbragt ved hver utporsjonerings-stasjon eller hvert utporsjoner-ingssted. Dessverre er målere og tilhørende skjøter utsatt for lekkasjer, noe som i enda større grad gjelder en flerhet av målere. Måleren ved en utporsjonerings-stasjon blir stilt til null av brukeren før olje avgis, og den utporsjonerte mengde noteres av brukeren. Uheldigvis er det ingen tilgjengelig kontroll på den oljemengde som leveres og systemet er derfor åpent for mis-bruk. D.v.s. at ikke all den olje som utporsjoneres finner veien til kundenes biler. Den gang olje var forholdsvis billig, skjedde nasking i forholdsvis liten skala og verkstedeierens tap var ubetydelige. Nå har imidlertid situasjonen forandret seg noe.

De målere som er i bruk ved uttakene hos detaljhandlere,

må være godkjent av myndighetene for å beskytte kundene og for å sikre nøyaktigheten. Tilfredsstillende målere er forholdsvis store og tunge og er hovedsakelig av to slag. For det første er det veggmonterte målere som er det største av de to slagene. Disse må monteres på en sikker konstruksjon og forsynes med olje-ledninger fra pumpen og til tappeslangen. Denne måleren har en stor måleskive som kan settes til null og som kan sees fra en viss avstand.

For det annet er det slange-ende-målerne. Selv om de er meget mindre, er de likevel ganske omfangsrike og krever en viss mengde manipulering for å bringe dem i en slik stilling at måleskiven kan tilbakestilles og avleses. Likevel befinner de seg ved punktet for utlevering av olje, og er derfor ofte foretrukket fremfor veggmonterte målere. Målere som er anbragt ved enden av slangen har imidlertid en tendens til å

få en uforsiktig behandling, og lekkasjeproblemet øker derfor. På grunn av vekten og omfanget selv av disse mindre målerne,

er det dessuten nødvendig å anvende oppspolet, tykkvegget gum-mislange med spiralviklet dobbelt trådinnlegg som øker det totale omfanget av hele arrangementet.

Selv om målerne er nøyaktige, tilveiebringer deres analoge viserskiver ofte en unøyaktig avlesning slik at det kan inntreffe en feil i de avtappede mengder i størrelsesorden omkring 5%, bortsett fra ved de største mengdene. Derfor er det ofte ikke tillatt å tappe mindre enn en forutbestemt minimumsmengde med olje for å holde feilen så liten som mulig.

Selv om de hittil brukte systemer er tilfredsstillende i de fleste henseende, bortsett fra de unntak som er nevnt ovenfor, er tilveiebringelsen av en måler ved hvert tappested plass-krevende og, hva som er mer viktig, kostbart.

Det er et formål med foreliggende oppfinnelse og tilveiebringe et væskeutporsjonerings-system av den type som er beskrevet foran, hvor i det minste noen av de. problemene som er beskrevet, lettes.

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebragt et væske-utporsjonerings-system omfattende en rekke utporsjonerings-stasjoner, en pumpeanordning og en måler for å måle mengden av væske som pumpes av pumpeanordningen til utporsjonerings-stasjonene, karakterisert ved at systemet omfatter en kontrollstasjon og hver utporsjonerings-stasjon omfatter et utporsjonerings-punkt for væsken og en fremvisningsanordning, og at kontrollstasjonen omfatter, en elektronisk anordning for å velge og klargjøre en hvilken som helst av utporsjonerings-stasjonene slik at væske kan utporsjoneres ved vedkommende stasjon, og frakoble den andre utporsjonerings-stasjonen eller de andre utporsjonerings-stasjonene hvorved væske ikke kan utporsjoneres ved nevnte andre stasjon eller stasjoner, for å overvåke måleren og bevirke en avlesning på fremvisningsinnretningen ved nevnte ene utporsjonerings-stasjon, idet avlesningen svarer til det væskevolum som passerer gjennom måleren og som blir utporsjonert ved

nevnte ene utporsjonerings-stasjon.

Den elektroniske kontroll-anordningen omfatter fortrinns-vis en anordning til å frakoble og kansellere en eventuell ut^ velgelse av en stasjon når en annen stasjon velges.

Alternativt kan den elektroniske kontrollanordningen om-fatte en anordning for å klargjøre et antall stasjoner som skal velges, men slik at bare en klargjøres når en tidligere klargjort stasjon ikke velges.

Hovedfordelen ved systemet ifølge den foreliggende oppfinnelse er at bare en enkelt måler blir anvendt for utporsjonering til et antall separate utporsjonerings-stasjoner slik at risikoen for lekkasjer blir redusert, og hva som er mer viktig, omkostningene ved systemet blir redusert betraktelig.

Når de omfangsrike målerne fjernes fra tappestedene, kan det dessuten anvendes mer hensiktsmessige slanger. F.eks. kan det brukes spiralviklede slanger av den type som vanligvis brukes som luftledninger i tunge kjøretøyer. Disse slangene er lettere, mindre omfangsrike og krever ikke oppspolings- og lagringsapparatur. Fordi de lett kan bøyes, er det heller ikke behov for vridbare koblinger ved utporsjonerings-munnstykket,

noe som hittil særlig har vært nødvendig når det anvendes målere ved slange-enden. Fjerningen av vridbare koblinger reduserer selvsagt ytterligere risikoen for lekkasje.

Fremvisningsanordningen er også en fullstendig separat en-het i forhold til væskeforsyningsledningen, og kan derfor i mot-setning til veggmonterte målere, monteres på ethvert hensiktsmessig sted. Utporsjonering av olje til biler i verksteder foregår f.eks. for det meste mens bilene er på en hydraulisk løfteanordning, ofte av typen med to eller fire søyler. Et meget hensiktsmessig sted for montering av fremvisningsanordr-ningen, er derfor ofte på en av løftesøylene.

Oppfinnelsen blir videre beskrevet i det følgende under henvisning til de vedføyde tegninger, der: figur 1 er en skjematisk illustrasjon av et væskeutporsjonerings-system i henhold til oppfinnelsen;

figur 2 er et logisk krets-skjema egnet for å realisere

det illustrerte systemet på figur 1;

figur 3 viser arrangementet av fremvisnings-anordningene ved tre utporsjonerings-stasjoner og i kontrollboksen;

figur 4 er et logisk krets-skjerna egnet for å realisere

en annen utførelsesform av oppfinnelsen;

figur 5 er en logisk krets for en fremvisningsanordning som er egnet for bruk i den annen utførelsesform; og

figur 6 er en forstørrelse av en del av figur 4 som viser prinsippene ved utvelgelse og klargjøring av en stasjon i den annen utførelsesform.

Et utporsjonerings-system for olje i henhold til oppfinnelsen er skjematisk illustrert på fig. 1 og omfatter en for-syning 121 for olje i tank 141, en pumpe 101, en måler 161 og utporsjonerings-stasjoner 181 anbragt omkring på et arbeidsom-råde .

Hver utporsjonerings-stasjon trenger olje og behøver å vite hvor meget som leveres. Derfor er det viktig at bare en stasjon 181 blir tillatt å trekke olje om gangen og at en avlesning som indikerer hvor meget olje som er blitt tatt, er tilgjengelig på vedkommende stasjon.

En elektronisk kontroll-anordning i en kontrollboks 281 overvåker derfor langs linje 301 tilstanden til måleren 161 som er anordnet for å frembringe pulser i linje 301 etterhvert som nøyaktig kjente volumer med olje passerer gjennom den. D.v.s. at hver puls representerer et spesifisert væskevolum.

Det oljevolumet som passerer gjennom måleren 161, kan således registreres og fremvises på fremvisnings-anordningen 321 på kontrollboksen 281. Kontrollboksen styrer eller kontrollerer også under manuell overvåkning hvilken stasjon som mottar oljen. Enhver av seks stasjoner kan velges,(selv om systemet kan romme opptil 15 stasjoner som forklart nedenfor), og dette bevirker tilbakestilling av fremvisnings-anordningen 321 til null og åpning over linje 341 av en magnetventil 201 som er anbragt i en gren 221 av forsyningsledningen 171 til den valgte stasjon. Andre magnetventiler som er anbragt i lignende grener til andre stasjoner, forblir lukket slik at bare den valgte stasjon kan levere olje. Levering av olje blir bevirket straks en stasjon er blitt valgt ved å åpne en tappeanordning (ikke vist) ved enden av en oppviklet slange 241. Kontrollboksen gjør det også mulig, på den måte som er forklart nedenfor, å fremvise på en fremvisningsanordning 271 den avlesning som vises på fremvisningsanordningen 321. Denne avlesningen blir fremvist bare ved den valgte stasjon, idet bare nuller blir sendt til de andre stasjonene.

Boks 261 som inneholder en fremvisnings-anordning 271, kan monteres ved ethvert hensiktsmessig punkt fullstendig uav-hengig av grenen 221, ventilen 201 eller slangen 241. Den krever derfor ingen robust konstruksjon fordi den kan anbringes slik at den ikke skades. Det er dessuten ikke nødvendig at kontrollboksen 281 befinner seg ved siden av måleren 261, men den kan faktisk anbringes der man finner det hensiktsmessig. Hvis det er nødvendig på grunn av nasking, kan den anbringes i et område av verkstedet hvor det kan foretas registreringer av hvor meget olje som utleveres og ved hvilken stasjon.

En hensiktsmessig logisk krets for realisering av oppfinnelsen er illustrert på figur 2.

Utvelgelse av en stasjon forårsaker at det påtrykkes en fire biters binærkodet desimal-kode (BCD) som er enestående for vedkommende stasjon, ved 2 langs linjene ABCD. BCD-kodene er i nummerisk orden slik at den første stasjon er kodet 6581, den annen 00010 osv. opp til maksimum på lill for den femtende. Denne koden blir levert til et firer D-register 10, men blir bare lastet inn i dette når det mottar et klargjørings-signal langs linje 12 fra en dekadisk teller og delekrets 14.

Den dekadiske teller og delekrets 14 mottar en kontinuerlig strøm av pulser fra en klokkepuls-generator 16 straks utporsjonerings-systemet energiseres, og telleren 14 begynner umiddelbart å telle. Ved telleverdien 2 blir et klargjørings-signal tilført linjen 12 som, mens det laster register 10, også for-holdsinnstiller en programmerbar, binær opp/ned-teller 18 med en forhåndsvalgt fire biters BCD-kode fra koblingsanordningen 20. Telleren 18 blir innstilt til å telle ned. Den fire biters BCD-koden fra koblingsanordningen 20 representerer det totale antall utporsjonerings-stasjoner i drift, hvilket i det foreliggende tilfelle er 6 eller 0110 i binærtall. Klargjør-ings-signalet på linje 12 tilbakestiller også en 7-trinns binærteller 22 som er anordnet for å motta klokkepulser langs linje 24 til 0. Telleren 22 er anordnet slik at for hver gang den mottar 32 pulser langs linjen 24, blir en puls tilført linje 26 og således over ikke-port 28 til teller 18. Pulser som tilføres telleren 18 tdler den ned fra den forhåndsbestemte verdi som er innført ved hjelp av koblingsanordningen 20. Den verdi som til enhver tid er tilbake i telleren 18, blir over linjene 30 tilført en komparator 32 som også over linjene 34 mottar den BCD-verdi som er lagret i register 10 og som representerer den valgte stasjon.

Når BCD-verdien i telleren 18 er den samme som den som er lagret i register 10, tilveiebringer komparatoren 32 et klar-gjørings-signal langs linje 36.

Linje 3 fra måleren mottar pulser ved klemmen 3b fra måleren (ikke vist) når systemet er energisert, idet hver puls representerer en spesifikk mengde med væske som passerer gjennom måleren. Etter forming i passende kretser 43, blir pulsene matet på linje 45 til seriekoblede dobbelte, BCD-dekadiske opp-tellere 42a, 42b. Disse blir tilbakestilt til 0 ved å energi-sere tilbakestillings-linje 47 eller ved å velge en stasjon.

De fire fire-biters binære telleverdier som befinner seg i tellerne 42a og 42b ved ethvert gitt tidspunkt, blir tilført en låsedekodings-drivkrets 41a til 41d for omforming fra binærkode til 7-segmentkode. Hvis 0000 tilføres til drivkretsen 41d, så blir denne drivkretsen frakoblet ved hjelp av Neller-port 44 for å forhindre fremvisning av 0 som første tall. Hvis videre de enkelte segmenter i fremvisnings-anordningene skal kontrol-leres, forårsaker blink-kretsen 46 at desimaltall 8 tilføres registerne 40a til 40d.

Ved ethvert gitt tidspunkt blir igjen 7-biters-kodene i drivkretsene 41a til 41b tilført skiftregisteret 40a til 40d med parallellinngang/serieutgang. Den åttende inngang til hvert register 40a til 40d er ledig for bruk som desimalkomma, idet det selvsagt bare er nødvendig med høyst ett slikt desimalkomma. I denne utførelsesformen har registeret 40b sine åtte innganger koblet til 1, noe som indikerer at desimalkommaet vil opptre før det tall som er lagret i register 40b. Dvs. at det totale tall som er lagret, er i formen: 12,34.

Selv om 7-biters-kodene blir tilført registerne 40a til 40d, er det bare når registerne mottar klargjørings-signalet på linje 12 ved telleverdien 2 i teller 14, at kodene faktisk blir lastet inn i registerne.

Det klargjørings-signalet på linje 12 som opptrer ved tel-leveriden 2 i teller 14, forårsaker, foruten forhåndsinn-stilling av teller 18, også at telleren 18 frembringer et klargjørings-signal på linje 50 som deretter bare blir fjernet når telleverdien i teller 18 til slutt når 0.

Etterhvert som telleverdien går over 2 i teller 14, blir klargjørings-signalet fjernet fra linje 12. Verdien i registerne 40a til 40d blir således frosset, d.v.s. isolert fra ev-entuelle forandringer som kan inntreffe i drivkretsene 41.

Når tellingen når 5 i teller 14, blir et klargjørings-signal levert til linje 52. Sammen med klargjørings-signalet på linje 50 fjerner dette signalet klargjørings-signalet for telleren 14, som hittil er blitt mottatt fra Nog-port 56.

Teller 14 blir således frosset med et klargjørings-signal på linje 52.

Sammen med klargjørings-signalet på linje 50 tillater

igjen klargjørings-signalet på linje 52 pulser fra klokkepuls-generatoren 16 på linje 58 å passere gjennom Nog-port 60 og ikke-port 62 til linjene 24 hvor de blir teliet i telleren 22. For hver gang det er tellet 32 i teller 22, blir telleverdien i teller 18 redusert med en. Når telleverdien i teller 18 etter noen hele 32-tellinger er redusert til en verdi som er den samme som den verdi som er lagret i register 10, så frembringer komparatoren 32 et klargjørings-signal på linje 36. Den gjør dette bare for 32 tellinger i telling 22 fordi tellingen i teller 18 over dette blir redusert ytterligere og dermed ikke lenger er den samme som den som er lagret i register 10. Etter 32 pulser på linje 24 klargjør et klargjørings-signal på linje 36 henholdsvis portene 64 og 66. 32 klokkepulser på linje 24 kan således passere gjennom port 66. Disse blir tilført via linje 68 til skiftregisterne 40a til 40d slik at den informasjon de inneholder (32 biter) blir forskjøvet fullstendig fra disse registere til linje 70. Disse 32 klokkepulsene blir og-så tilført klemme c på en fremvisings-linje 4. Informasjonen på linje 70 blir matet til klemme d på fremvisnings-linjen 4 og også til klemme d på fjern-linjen 5 via nog-port 64 (som er klargjort av komparatoren-32 via linje 36) og ikke-port 72. Klokkepulsene på linje 24 blir matet via ikke-port 74 til klemme c på fjern-linjen 5.

Det vises nå til figur 3 hvor informasjonen i registerne 40a til 40d progressivt blir forskjøvet fra disse til linje 70 via klemme 4d og inn i fire åtte-trinns skiftregistere 74a til 74d med serieinngang/parallell-utgang etterhvert som klokke-pulsene på linje 68 fra klemme 4c aktiverer dem. Den informasjon som tidligere er holdt i disse registerne, går tapt. Disse registere 74 danner en del av fremvisningen 321 på kontrollboksen 281.

Den samme informasjonen blir også progressivt forskjøvet via klemme 5d og linje 70 inn i fire åtte-trinns skiftregistere 78a: til 78d med serieinngang/parallellutgang og som utgjør fjernfremvisnings-anordningen 271 i en første utporsjonerings-stasjon I.

Det vises tilbake til figur 2 hvor, når klargjørings-signalet på linje 36 opphører, ingen mer informasjon kan trekkes ut fra registerne 40a til 40d fordi klokkepulsene på linje 24 ikke lenger når linje 68. Likevel opptrer klokkepulsene på linje 24, og disse blir derfor tilført klemme 5c og derfor, etter 32 pulser, blir den informasjon som nå er lagret i skiftregisterne 78a til 78d forskjøvet fullstendig inn i registerne 80a til 80d i fjernfremvisnings-anordningen 271 i den annen utporsjonerings-stasjon II. Mens klokkepulsene fremdeles opptrer på linje 24, vil informasjonen progressivt forskyves til påfølg-ende fremvisningsanordninger.

Når informasjonen blir forskøvet fra registerne 78 til registerne 80, er den nye informasjon som lagres i registerne 78, bare nuller fordi ingen nye data blir levert til klemme 5d. Dette inntreffer fordi det signalet som klargjør port 64 (dvs. på linje 36) har opphørt.

For hver 32. puls på linje 24 flyttes således informasjonen fra en utporsjonerings-stasjon til den neste. Dette fortsetter inntil telleverdien i teller 18 ved en multippel av 32

er redusert til 0. Når dette inntreffer, blir klargjørings-signalet på linje 50 fjernet. Port 60 blir således frakoblet og ingen flere klokkepulser kan passere til linje 24. Når NOG-port 56 også er sperret, blir telleren 14 startet på nytt.

På den åttende telling som den registrerer fra klokkepuls-generatoren 16, leverer telleren 14 et klargjørings-signal til linje 82 som blir overført ved hjelp av portene 84, 86 til klemmene 4e og 5e. Det vises nå til figur 3 hvor signalet på linje 82 klargjør alle de 7-segments fremvisningsanordningene 90 til å avlese hva som er i deres respektive registere 74,

78, 80 osv. og til å fremvise denne informasjon. I en fjernfremvisningsanordning vil denne informasjon være den som et par pulser tidligere var blitt lagret i registerne 40, mens resten vil bli forsynt med bare nuller. Det er klart at den fjernfremvisningsanordning 271 som fremviser denne informasjonen, bør være den fremvisningsanordning som er en del av den utporsjonerings-stasjon som er blitt valgt, og dette blir bevirket ved passende valg av den BCD-kode som tilføres regist-

er 10 ved utvelgelse av en stasjon. Jo fjernere informasjonen må bevege seg vekk fra sin kilde i registerne 40, jo snarere må den tillates å komme inn i kjeden, og jo snarere den må inn i kjeden, jo større må BCD-koden være i register 10, slik at telleverdien i teller 18 blir redusert til denne verdien rask-ere .

Det antas at der er 6 utporsjonerings-stasjoner og at det er ønskelig å tappe olje og registrere informasjonen ved den annen stasjon. Den annen stasjon blir således valgt på kontrollboksen 281, noe som betyr at magnetventilen til denne stasjonen blir åpnet og olje kan leveres.

Etter den neste telling på to i teller 14, vil registeret

10 bli lastet med tallet 0010 (2) og telleren 18 med den for-håndsvalgte koden 0110 (6 stasjoner). I løpet av det første sett på 32 pulser, vil nuller bli innført i den første fremvisningsanordningen, og ved slutten av disse pulsene, vil telleren 18 bli redusert til 0101 (5).

Ved det neste sett på 32 pulser vil et nytt sett med nuller bli innført i den første fremvisnings-anordningen 271, og det første sett med nuller vil bli overført til den annen fremvisningsanordning. Teller 18 vil bli redusert til 0100 (4).

Ved det tredje sett på 32 pulser vil der være nuller i de før-ste tre fremvisnings-anordningene og teller 18 vil lese 0011

(3). Ved det fjerde sett vil de første fire fremvisningsanordningene ha nuller og teller 18 vil være redusert til 0010 (2). På dette tidspunkt er telleverdien i teller 18 den samme som verdien i register 10, og komparatoren 32 tillater dermed over det neste sett på 32 pulser at informasjonen i registerne 40

vil bli forskjøvet inn i den første fremvisnings-anordningen.

Fremvisningsanordningene 2 til 5 vil hver ha nuller. For det femte sett med 32 pulser vil telleverdien i teller 18 være redusert til 0001 (1) og nuller vil igjen bli innført i den før-ste fremvisnings-anordningen mens informajonen i den første fremvisnings-anordning blir forskjøvet inn i den annen fremvisningsanordning. Nullene i fremvisnings-anordningene 2 til 5 blir også forskjøvet til fremvisnings-anordningene 3 til 6.

Ved slutten av de 32 pulsene vil telleverdien i teller 18 forandres til 0000 (0) og ingen flere pulser vil bli tillatt å forskyve fremvisnings-anordningene, fordi teller 18 sperrer port 60 når den er redusert til 0.

Etter tre ytterligere pulser i teller 14, blir fremvisnings-anordningene instruert til å vise hva de har lagret i sine respektive registere. Den annen fremvisnings-anordning har den informasjon som tidligere ble holdt i registerne 40. Når den annen stasjon først er valgt, ville denne informasjonen selvsagt også være nuller, men straks olje blir tappet og telleverdien i tellerne 42 forandres, så vil den fremviste informasjon også forandre seg og gi en indikasjon på det tap-pede volum.

I en måler betyr en fullstendig omdreining av hovedspind-elen at en liter væske har passert gjennom den. For å oppnå pulser fra dette, er det på spindelen montert en skive med 100 slisser anordnet på dens omkrets. En lyskilde og en lysmottager er montert på hver side av skiven på en slik måte at lys fra kilden kan passere gjennom en sliss for å falle inn på mottageren. Etterhvert som skiven roterer, sperrer de ekene som skiller slissene fra hverandre for lyset til mottageren, og dette frembringer en puls som etter forsterkning og forming blir matet til klemme 3b i kontrollboksen 281. Hver puls representerer således en hundredel av en liter, slik at hvis fremvisningsanordningen viser 12,34, betyr dette at 12,34 liter med olje har passert gjennom måleren.

I en alternativ utførelsesform som ikke er illustrert skjematisk på tegningene, blir en utvelgelse av en stasjon ikke bevirket ved kontrollboksen 281, men ved hver utporsjonerings-stasjon. Således er det ganske mulig at mer enn en stasjon kan velges til en viss tid, selv om det må sikres at bare en sta--sjon kan forsynes med olje samtidig. Fordi utvelgelsen blir be-

virket ved en stasjon, er det heller ikke nødvendig å an-

ordne en fremvisnings-anordning ved kontrollboksen. Denne ut-førelsesform blir derfor brukt som et direkte alternativ til eksisterende fremgangsmåter for levering av olje og hvor det ikke kreves noen ekstra sikkerhet. Kontrollboksen ville kunne plasseres på ethvert hensiktsmessig sted, kanskje ved siden av måleren.

Når utvelgelse blir bevirket ved en stasjon, indikerer et lys på fremvisningsboksen 261 at utvelgelsen er foretatt. Ethvert antall stasjoner kan utvelges. Bare en stasjon om gangen blir imidlertid i virkeligheten klargjort, og det faktum at en stasjon klargjøres, blir signalisert til operatøren ved hjelp av at fremvisnings-innretningen blir aktiviert. Fremvisnings-anordninqene ved de andre stasjonene forblir tomme, selv om de er blitt valgt. Hvis andre stasjoner er blitt valgt, stabler (eller køstiller) kontrollboksen disse valqene på en måte som forklares nedenfor, inntil den stasjonen som var klargjort, ikke lenger er valgt. Da blir den neste stasjonen i køen valgt.

Inne i kontrollboksen 281 befinner det seg krets-elementer som er illustrert på fig. 4. En klokkepuls-generator 110 frembringer her en kontinuerlig strøm av pulser på linje 111 som blir matet til to dekadiske teller- og delekretser 112, 114, som, mens de teller, frembringer klargjørings-signaler på spesielle linjer etter spesielle tellinger.

Telleren 112 frembringer således klargjørings-signaler på linjene 120, 122, 124, 126 og 128 på henholdsvis telleverdiene 0, 2, 4, 6 og 8 mens teller 114 frembringer klargjørings-sig-naler på linjene 132, 124, 136 og 138 på henholdsvis 2, 4, 6 og 8.

Etter en telling på 8 i teller 112, blir således et klar-gjørings-signal tilført linje 128 som via portene 140, 142 kobles til terminal d på utgangen til fjernfremvisningsan-ordningene.

Det vises nå til figur 5 hvor man vil legge merke til

at hver fremvisningsanordning 271 i tillegg til de komponenter som er tilstede i de tidligere utførelsesformer og som illustrert på figur 3, omfatter en bistabil D-vippe 143 hvis tilbakestillings-linje 144 er koblet over en toveis vender 146

til "null". Dessuten er hver fremvisnings-anordning koblet

til den neste inn-linje eller til kretsen på figur 4 fra utganger AO til FO til tilsvarende innganger AI til Fl eller innganger A til F.

Den mest fjerntliggende fremvisnings-anordning har sine innganger AI til Fl ukoblet. D-inngangen til dens D-vippe er således alltid på "en". Etter flere perioder etter den inn-ledende energisering av kretsen på figurene 4 og 5 og før noen utvelgelse er foretatt, er D-inngangene og Q-utgangene alle på "en". For å velge en spesiell stasjon blir imidlertid bryteren 146 på den korrekte fremvisnings-anordning 271 aktivert. Dette isolerer linje 144 fra jord og oppretter dens forbindelse med linje 128. Når en "ener" blir tilført denne linjen, vil den tilbakestille D-vippen 143 slik at når den neste gang mottar en klokkepuls ved sin CP-inngang på linje 146, som forklart nærmere nedenfor, blir istedenfor at en "ener" opptrer ved dens Q-utgang, en "null" tilført som etter to inverteringer også tilføres D-inngangen på den neste D-vippe 143 i den neste fremvisningsanordning. Etterhvert som flere klokkepulser ankommer på linje 128 slik at den "valgte tilstanden" til D-vippen 143 passerer nedover linjen av fremvisnings-anordninger 271 inntil den "null" som vanligvis er den tilførte tilstand på klemme A på figur 4, forandres til en "ener". Hvis den forandres til en "ener" etter at seks klokkepulser er blitt tilført linje 156, klemme E, så

er det klart at den sjette stasjonen ut fra kontrollboksen er blitt utvalgt.

Som forklart nedenfor er telleverdien 8 i teller 112 den siste telling i den fullstendige syklus av tellinger i begge tellere 112, 114 og den fullstendige syklus blir deretter gjentatt kontinuerlig. Det er klart at siden stasjons-utvelgelsen ikke kan utføres før ved slutten av syklusen, vil den første syklus etter energisering av systemet i virkeligheten være "valgfri".

I den følgende beskrivelse blir det antatt som et eksempel at den annen stasjon i en tidligere fullstendig syklus er valgt, selv om den situasjon hvor ingen utvelgelse blir foretatt, også blir betraktet før denne tilstanden gjennomgås i detalj.

På telleverdien 0 i teller 112 blir en "ener" tilført linje 120. Dette tilbakestiller først teller 114 over linje 160 og laster 8-trinns skiftregistere med parallell-inngang/serieutgang 162a til e med den telling som for øyeblikket eksisterer i dekoderne 164a til e.

Hvis telleverdien i tellerne 164 overstiger 09999, opptrer en "ener" på linje 166 som blir tilført D-inngangen på D-vippen 168. Klokkepuls-klemmen på D-vippen 168 blir tilkoblet linje 160, slik at når linje 160 blir klargjort, blir tilstanden av D overført til Q med dens komplement til C- Skulle derfor telleverdien overstige 09999, blir Q-utgangen en "ener" og Q en "null". Kvis telleverdien på den annen side er mindre enn en 10000, så vil D være "null" og Q, Q vil være "en".

Tilstanden av Q og Q bestemmer fra hvilke fire registere 162a til e tellingen blir tatt. Når Q=l og Q=0, blir NOG-port 170 klargjort, men NOG-port 172 blir sperret. Når derfor telleverdien i registerne 162 blir klokket ut, vil telleverdien gå ut på linje 174, mens tellingen hvis Q=0 og Q=l vil gå ut på linje 176 til NOG-port 178.

Med dec dasima 1-komma som som før opptrer i register 162b, vil den telleverdi som endelig går ut fra port 178 på linje 180 etter 32 klokkepulser være NNN,N hvis telleverdien er større enn 09999 og dermed går ut på linje 174, eller NN,NN hvis telleverdien er mindre enn 10000 og derfor går ut på linje 176. Hvis den samme måler brukes som i den foregående utførelsesform, så vil fremvisnings-anordningen opp til 99,99 liter leses med en nøy-aktighet på 0,01 liter, men over 99,99 liter vil fremvisnings-anordningen leses med en nøyaktighet på bare 0,1 liter. Brukeren blir imidlertid selvsagt informert om hvor mange hundredels-liter som leveres, noe den tidligere utførelsesform ikke kunne gjøre. Det bør imidlertid være klart at dette arrangementet kan innstalleres i det system som er beskrevet under henvisning til figur 2 og likeledes at systemet på figur 2 kunne anvendes her.

På samme måte som i den tidligere utførelsesform sender måleren pulser som svarer til kjente volum med olje for å om-forme krets 182 hvor pulsene tilføres den første telleren 164a på linje 184.

Det vises igjen til teller 112 hvor en telleverdi på 0 og-så tilbakestiller sperrekretsen 186 via linje 120 slik at en "ener" tilføres linje 188 (en null befinner seg på linje 124

på dette trinn) og dermed til den firetrinns binære programmer-

bare opp/ned-tellern 190 og innstiller den til å telle opp. "Eneren" på linje 120 tilbakestiller også teller 190 til 0000 over linje 192. Over linje 193 blir den syv trinns binærtell-eren 195 tilbakestilt til 0 ved hjelp av "eneren" på linje 120.

Via eller-port 194 blir til slutt D-vippen 196 tilbakestilt for å gi en "ener" på sin Q-utgang, som over linje 198 klargjør NOG-port 200.

Ved telleverdien 2 blir en "ener" tilført linje 122 som over eller-port 202 og NOG-port 200 fjerner klargjørings-signalet for teller 112 fra linje 205 og forhindrer dens telleverdi fra å fortsette. Den "eneren" som nå er frosset på linje 204 klargjør samtidig teller 114 som således begynner å telle. Når to telles i teller 114, blir en puls tilført klokkepuls-inngangen CP på D-vippen 154 som dermed overfører til sin Q-utgang komplementet av sin D-inngang som gjelder for øyeblikket. Siden det for øyeblikket kan antas at linje 206 er i null-tilstanden ved at ingen stasjon er blitt utvalgt, følger det at D-inngangen vil være en "ener" hvis linjen fra NELLER-port 228 er på "null". Utgangen Q blir således "null" ved mottagelse av klokkepulsene og sperrer dermed NOG-port 210 og leverer en 0 til D-inngangen på D-vippen 155.

Ved en telleverdi på 4 i teller 114, blir den puls som utgår på linje 134 blokkert ved sperring av NOG-port 210.

På telleverdien 6 blir en puls tilført klokkepuls-inngangen i en D-vippe 155. Den "null" som finnes på dens inngang føres dermed til dens Q-utgang mens en "ener" blir tilført linjene 226, 230 fra Q-utgangen.

Denne "ener" på linje 226 sikrer først at NELLER-port 228 frembringer en "null" og sikrer så at NELLER-port 207 frembringer en "ener", mens en "null" befinner seg-på linje 206. Mens en "null" eksisterer på linje 206, er tilstandene til vippene 154, 155 som følger:

"Eneren" på linje 230 ville klargjøre port 210 hvis det ikke var for "nullen" på linje 208.

"Nullen" på linje 212 fra Q-utgangen frakobler NOG-portene 214, 216 slik at utkoblende "enere" på linjene 218, 220 til BCD-desimal-dekoderne 222a og b vedvarer. De 16 utgangene fra disse dekoderne driver faststoff-reléer, ikke vist, som ved passende energisering åpner og lukker magnetventilene i olje-forsyningsledningene til hver stasjon.

Med dekoderne 222a og b frakoblet, forblir alle magnetventilene lukket. "Nullen" på linje 212 frakobler også kompo-nent 224 som er en fire biters komparator og som beskrives nærmere nedenfor.

Ved telleverdien 8 blir en puls tilført linje 138 og dermed over NELLER-port 249 til inngangen på teller 190 som følge-lig heves med en til 0001.

Samtidig blir imidlertid den samme pulsen tilført over linje 211, ELLER-port 213, og ikke-port 215 til klemme E. Det vises til figur 5 hvor en puls på linje 156 klokkestyrer hver D-vippe 143. Den klokkestyrer også skiftregisterne 300 som beskrives lenger ned, fordi disse ikke inneholder noen informasjon, er dette ikke viktig.

Antas det imidlertid at den annen stasjon ble valgt i den forutgående syklus, vil en klokkepuls til D-vippen i denne stasjonen resultere i at Q blir "null" og D-inngangen til vippen 143 i den første stasjon blir også "null". Dette vil imidlertid ennå ikke påvirke tilstanden på linje 206.

Hvis det for øyeblikket imidlertid antas at ingen stasjons-utvelgelse er blitt bevirket i det hele tatt, så blir telleverdien etter at telleverdi 8 er avsluttet, øyeblikkelig og kontinuerlig gjentatt i teller 114. Den ovenfor beskrevne sek-vens av hendelser blir også gjentatt inntil telleverdien i teller 190 til slutt når lill. Dette er lenge nok til at en "ener" opptrer, hvis den opptrer i det hele tatt, på linje 206 som et resultat av et valg av til og med den sekstende stasjon. Når telleverdien vender tilbake til 0000, vil imidlertid på den sekstende telling av 8 i teller 114 en "ener" tilføres utfør-elsesklemmen C på teller 190 som tjener som en klokkepuls for D-vippen 196. En "ener" blir permanent tilført dens D-inngang slik at dens Q-utgang på linje 198 forandres til "null". Dette frakobler så NOG-port 200 som følgelig klargjør teller 112 til å fortsette telling.

Straks telling 2 i teller 112 er fullført, opphører klar-gjøringstilstanden på linje 204 og teller 114 stopper å telle.

Ved tellingen 4 i teller 112 blir en "ener" tilført linje 124 som tjener til å tilbakestille låsekrets 186 (en "null" finnes på dette tidspunkt på linje 120) slik at en "null" opptrer på linje 188. Denne "nullen" blir tilført en fire trinns binær programmerbar opp/ned-teller 190 og innstiller den til å telle ned.

"Eneren" på linje 124 innstiller dessuten teller 190 via linje 197 til å lese 1111. Via ELLER-port 194 blir også D-vippe 196 tilbakestilt for å tilføre en "ener" til Q-utgangen som således igjen klargjør NOG-port 200.

På tellingen 6 i teller 112 blir en "ener" tilført linje 126 som via ELLER-port 202 og NOG-port 200 igjen fjerner klar-gjørings-signalet for teller 112 fra linje 205 og forhindrer tellingen fra å fortsette ytterligere.

"Eneren" blir også tilført på linje 232 til OG-portene 234 og 236. For øyeblikket er der ingen signal på linje 238 til port 234 og intet signal går ut på linje 240 fra port 234. Ved klargjøring av port 236 kan imidlertid klokkepulser fra klokke-pulsgeneratoren 110 på linje 111 passere gjennom port 236 til linje 242. Disse klokkepulsene blir matet via porter 213, 215 til klemme E som, når ingen fjernstasjon er valgt taktstyrer 16 x 32 "null"-pulser (som forklart nærmere nedenfor) til fjern-registerne 300a til 300d i hver fjernfremvisnings-anordning 271.

Pulstoget blir også tilført via linje 244 til en syvtrinns binærteller 195 som er anordnet for å gi en puls på linje 246 hver gang den mottar 32 pulser fra linje 244. Pulsene på linje 246 blir tilført NELLER-port 249 og dermed til inngangen på teller 190 som for øyeblikket teller ned fra lill.

Etter at 16 pulser fra teller 195 (512 pulser på linje 244) til slutt er tellet, reduseres teller 190 til 0000 og igjen forårsaker dette frembringelse av en "ener" på klokkepulsinngangen til D-vippen. Dette har samme virkning som nevnt før ved at teller 112 igjen blir klargjort via linje 198, port 200 og linje 205, og tellingen fortsetter. Dessuten blir portene 234 og 236 frakoblet.

Ved en telling på 8 blir en "ener" tilført linje 128 som forklart innledningsvis, og følgelig begynner tellingen i teller

112 igjen, og hele syklusen gjentas.

Hvis imidlertid den annen stasjon er blitt valgt som postu-lert innledningsvis, så vil pulsen til klemme E ved den annen telling av 8 i teller 114 klokkestyre D-vippen 146 i den første stasjonen slik at linje 206 forandres til en "ener" og tilstanden av D-ihngangen til D-vippen 154 forandres fra en "ener" til en "null".

Etter denne annen telling av 8 i teller 114 blir tellingen på nytt påbegynt fra begynnelsen i teller 114, og ved tellingen 2 i denne blir en puls tilført klokkepulsinngangen på D-vippen 154. Tilstanden av Q i denne vippen forandres dermed fra en "null" til en "ener".

Denne "eneren" tilføres på linje 208 til NOG-port 210 som klargjøres av denne siden "eneren" på linje 230 ikke er forandret. "Eneren" blir også tilført D-inngangen på D-vippe 155. Ved en telling på 4 utgår en puls på linje 134. Siden begge linjene 208 og 230 bærer "enere" ved dette trinn., passerer pulsen gjennom port 210 som en "null" og blir invertert til en "ener" ved hjelp av IKKE-port 248. Den resulterende "ener" tilbakestiller for det første tellerne 164a til e til null ved hjelp av linje 250 og for det andre, via linje 252, laster utgangene fra register 254 med de innganger som for øyeblikket tilføres av teller 190, dvs. 0010, som representerer to tellinger av åtte i teller 114.

På tellingen 6 i teller 114 blir en puls tilført via linje 136 til klokkepuls-inngangen på D-vippen 155, slik at den "eneren" som for øyeblikket tilføres D-inngangen, også opptrer på den Q-utgang mens Q-utgangen forandres til "null".

En "ener" på linje 212 klargjør portene 214, 216. Fordi tallet 0010 for øyeblikket befinner seg i teller 190 og dermed ved utgangene av register 254, blir en "null" tilført linje 217 på grunn av det faktum at det første siffer i 0010 er en "null". Fordi IKKE-port 219 går forut for NOG-port 216, blir denne "null" omformet til en "ener" og dermed blir den sperrende "ener" som tidligere befant seg på begge linjene 218 og 220, fjernet fra linje 220. De tre gjenværende innganger til BCD-desimal-dekoderen 222b er tilstrekkelig til å identifisere en av åtte linjer som leder til faststoff-releer (ikke vist) som driver magnetventilene i hver stasjon. 010 i denne dekoderen aktiverer dermed den annen utgang som leder til den annen stasjon. Hvis tellingen i teller 190 hadde vært 1010, da ville imidlertid bare port 214 ha vært klargjort. Selv om 010 fremdeles ville aktivere den annen utgang av dekoderen 222a, er denne utgangen tilkoblet den tiende stasjon.

"Eneren" på linje 212 aktiverer også via linje 256 en fire biters komparator 224 som sammenligner den foreliggende tilstand i teller 190 med den tilstand som holdes i register 245. På dette tidspunkt har begge 0010 på sine utganger, og dermed blir en "lik en" tilført av komparatoren 224 til linje 258.

Denne "eneren" på linje 258 opprettholder på den ene side en "null"-utgang på NELLER-port 228 selv om Q-utgangen fra vippe 155 på linje 226 er blitt redusert til null.

På den annen side blir denne "eneren" fra "lik" -utgangen fra komparatoren 224 også tilført til og klargjør og-portene 234 og 235 via linje 238.

Som allerede nevnt forndres Q-utgangen fra D-vippen 155 til 0 når Q-utgangen forandres til "en". Dermed blir port 210 nå frakoblet ved hjelp av linje 230.

På den tredje telling av åtte blir teller 190 klokket til

å lese 0011. På dette punkt er inngangene til komparator 224 ikke lenger like, og dermed blir en "null" tilført linje 258 som dermed frakobler og-portene 234, 235. Mer viktig er det imidlertid at nå tilføres to "nuller" til NELLER-port 228 og dermed tilføres en "ener" til NELLER-port 207. Utgangen fra NELLER-port 207 blir dermed holdt på "null" selv om linje 206 på tellingen 8 kan forandres til "null" ettersom tilstanden av D-vippen 143 i den første stasjonen blir klokkestyrt inn i den ved hjelp av pulsen fra klemme E.

På telleverdien 2 i den neste syklus med tellinger i teller 114 blir den "nullen" som fortsetter å opptre ved D-inngangen til D-vippen- 154 overført ved hjelp av den puls som ankommer på linje 132 som en "ener" på Q-linjen. Fordi imidlertid Q-utgangen fra D-vippen 155 er "null", slipper port 210 ikke gjennom pulsen på linje 134 ved telleverdien 4 i teller 114, og dermed forblir utgangen fra register 254 på 0010. Heller ikke blir tellerne 164 tilbakestilt.

På telleverdien 6 forblir "eneren" fra Q i D-vippen 154 en "ener" på Q-utgangen og en "null" på Q-utgangen til D-vippe 155 når pulsen på linje 136 blir mottatt. Dette opprettholder derfor utvelgelsen av et faststoff-relé og faktisk det samme som tidligere er valgt fordi register 254 ikke er endret. På den fjerde telling av 8 blir teller 190 klokket til 0100, men ingenting annet endres. Til slutt blir 0000 klokket inn i telleren 190, og i dette tilfelle starter utmatnings-signalet til D-vippen 196 igjen telleren 112 som så fortsetter til en telleverdi på 4.

På telleverdien 4 blir låsekretsen 186 innstilt for å laste teller 190 i nedtellings-modus, teller 190 blir forhånds-innstilt til 1111 og D-vippen 196 blir tilbakestilt for å klar-gjøre port 200.

På telleverdien 6 i teller 112 blir tellingen stoppet igjen og portene 234 og 236 er klargjort. Klokke-pulsene på linje 111 klokkestyrer derfor teller 195 via linjene 242, 244 som progressivt reduserer telleverdien i teller 190 i multipler av 32 klokkepulser. Etter 14 multipler av 32 er telleverdien i teller 190 redusert til 0010, hvorved komparator 224 tilfører en "lik en" til linje 258 over de neste 32 pulsene som klokkes inn i teller 195. Linje 258 klargjør portene 234 og 235. Siden port 234 blir klargjort på begge sine innganger, blir en "ener" tilført dens utgang på linje 240 og klargjør derved OG-port 241. Siden port 235 nå er klargjort, blir klokkepulsene som kommer fra port 236 på linje 237 tillatt å passere inn på linje 163 og blir tilført registeret 162a til e. Den telleverdi som er lagret i disse registere, blir derfor klokket ut via port 170 eller 172 avhengig av hvilke av disse som er klargjort av D-vippen 168, til linje 180. Siden port 241 er klargjort som nevnt ovenfor, kan informasjonen passere til linje F hvor den deretter blir klokket inn i registeret 300a til d ved den første stasjon 271 ved hjelp av de samme klokkepulser som kommer fra port 236 via portene 213 og 215, linje 156, og klemme E.

Etter 32 klokkepulser opptrer en annen puls på linje 246 fra teller 195, og denne styrer teller 190 ned til 0001 ved hvilket punkt "lik"-utgangen på linje 258 fra komparator 224 opphører. Dette sperrer derfor portene 234 og 235 og forhindrer ytterligere informasjon fra å bli klokket ut av registerne 162a til d. Likevel passerer klokkepulser fremdeles gjennom port 236 og en annen 32 klokker informasjonen i registeret 300 ved den første stasjon og erstatter den med bare nuller, inn i registerne 300 ved den annen stasjon. Disse 32 pulsene klokker også den sekstende pulsen fra telleren 195 inn på linje 256 som derved reduserer den totale telleverdi i teller 190

til 0000.

På dette punkt forandrer igjen utmatningen tilstanden til Q-utgangen fra D-vippen 196 og teller 112 blir igjen startet hvorved den neste telling er telleverdi 8, og denne tilfører en "ener" til linje 128. Dette laster via portene 140, 142 og klemme D fremvisnings-anordningene 302 i alle stasjonene med den informasjonen som inneholdes i deres respektive skiftregistere 300. For den annen stasjons vedkommende er denne informasjonen den som ikke lenge før hadde vært lagret i registeret 162. Hvis dette var den første fullstendige syklus etter at den annen stasjon hadde blitt valgt, er det sannsynlig at denne informasjon også er bare nuller, men hvis den er blitt valgt for et antall perioder, vil informasjonen endres etterhvert som olje tap-pes og måleren taktstyrer tellere 164.

Utvelgelsesprosedyren oppsummeres under henvisning til figur 6 som viser hoved-elementene i den kretsen som drives av teller 114. Telleverdien 8 får et stasjonsvalg til å opptre ved inngangen til NELLER-port 207.

Når ingen valg er foretatt, er denne "null", og normalt opptrer en "null" også på utgangen fra NELLER-port 228 fordi enten "lik"-inngangen er "en" eller Q-utgangen fra D-vippen 155 er "en". Utgangen fra NELLER-port 207 er derfor normalt "en". Etterhvert som telleren 114 klokkes frem flere ganger, blir det etablert en likevekt-tilstand som nevnt ovenfor hvor forskjellige utganger er som følger:

Når en utvelgelse foretas for første gang, blir imidlertid en "ener" plutselig tilført neller-port 207 hvis utgang endres til "null". På den neste telling av to endres Q-utgangen fra vippe 154 til en "ener" og dermed klargjøres nog-port 210. På telling 4 er derfor alle inngangene til port 210 "enere" og dermed aktiveres tilbakestillings-trekket. Dette tilbakestiller tellerne 164 (figur 4) til 0 og laster også lageret 254 (figur 4) slik at kretsen kan identifisere hvilken stasjon som er valgt. På telling 6 blir en "ener" bragt til Q-utgangen 155 som klargjører den riktige stasjon og en "null" er tilstede ved Q-utgangen 155. Denne "nullen" blir tilført nog-port 210 og neller-port 228.

Ved den neste telling på 8 blir "lik"-inngangen "null" slik at to "nuller" blir tilført neller-port 228 som derfor tilfører en "ener" til neller-port 207. Uansett tilstanden til stasjons-velgeinngangen deretter, (dvs. om den neste stasjon også er blitt valgt eller ikke) vil neller-port 207 fortsette å mate en "null" til D-inngang 154. Dermed frembringes en annen likevekts-tilstand som følger:

Denne likevekttilstanden vil holde seg for ytterligere femten gjennomkjøringer gjennom telleren 114 inntil velge-inngangen refererer til inngangen til den stasjon som innledningsvis ble valgt. På dette tidspunkt endres "lik"-inngangen til en "ener" slik at utgangen fra port 228 endres til "null". Så lenge denne stasjonen forblir valgt, vil imidlertid en "ener" fremdeles bli tilført port 207 og dermed vil tilstandene eller vippene 154, 155 ikke endres. I virkeligheten er det bare når stasjonen er uvalgt slik at en "null" blir tilført velger-linjen og når utgangen fra port 228 forandres til "null" at D-inngangen 154 forandres til en "ener". Så tilføres en "null" deretter til klargjørings-linjen og utvelgelsen er avsluttet.

Mens en stasjon blir valgt, vil man forstå at velgetilstanden til de andre stasjonene er irrelevant. Straks en stasjon imidlertid er uvalgt og en "null" blir sendt tilbake til utgangen på neller-port 228, så vil ved påfølgende gjennom-kjøringer gjennom teller 114, hvis en ny stasjon er blitt valgt, det valget istandbringe klargjøringen av den spesielle stasjon.

Hver gjennomkjøring gjennom teller 114 er i virkeligheten en inspeksjon av velgetilstanden til hver stasjonen etter tur. Mens en stasjon, f.eks. nr. 5 ut fra kontrollboksen, er klargjort, forblir den på denne måten inntil den er uvalgt. Hvis i mellomtiden stasjon 2 fulgt av stasjon 7 også blir valgt, vil disse stasjonene ikke bli klargjort før stasjon 5 er uvalgt. Straks stasjon 5 er uvalgt, så vil imidlertid etter to flere gjennomkjøringer gjennom telleren 14, utvelgelsen av stasjon 7 bli notert og den vil bli klargjort. Dette inntreffer før klar-gjøring av stasjon 2 som ennå ikke er blitt inspisert mellom stasjon 2 i virkeligheten ble valgt først. Bare når stasjon 7 er uvalgt og etter (16-7) +2 flere gjennomkjøringer gjennom teller 114 vil stasjon 2 bli klargjort.

Når en stasjon blir valgt, vil som nevnt ovenfor, dette indikeres for operatøren ved hjelp av en lys-emitterende diode 145.

Hvis en stasjon ikke er blitt valgt, eller hvis en stasjon er valgt men ennå ikke blitt klargjort, eller hvis den har blitt klargjort men ingen olje ennå er blitt levert, vil tallene som er lagret i registerne 300 alle være null. For å informere brukeren om at hans stasjon ikke bare er blitt valgt, men også at den er klargjort og at den nå kan levere olje, er det ønskelig at fremvisnings-anordningene 302 i en gitt stasjon bare blir energisert for å fremvise hva som er i deres respektive lagrings-registre 300 når vedkommende stasjon både er valgt og klargjort.

Dette kan bare utføres i praksis ved å benytte desimal-punkt-muligheten i det lagrede tall, fordi desimalpunktet alltid vil være ved "en" når det lagrede tall i et sett av registre 300 på stasjonen er avledet fra tellerne 164, dvs.

når vedkommende stasjon er klargjort eller aktivert.

Linjene 304,306 blir således tilført neller-port 308 fra desimalkomma-klemmene til registerne 300 a og 300 b i hver stasjon. Hvis noen av dem er en "ener", så vil utgangen fra neller-port 308 være "null", mens en "ener" vil bli tilført hver fremvisningsanordning 302 for å frakoble den hvis begge er "null". Et slikt arrangement kan også brukes til å koble ut ubrukte fremvisnings-innretninger 271 på figur 3 selv om dette ikke er vist i denne utførelsesformen.

For å sikre at alle segmenter i alle fremvisningsinnret-ningene funksjonerer, tilfører bryter 157 (figur 4) når den er aktivert, en konstant strøm av "enere" til linje 156 slik at åttetall blir anvist på alle fremvisnings-anordningene.

I utførelsesformene på figur 1 og 2 genererer måleren pulser som svarer til kjente væskevolum, vanligvis mengder på 0,01 liter. Uten at det er nødvendig å tilveiebringe et ekstra fremvisnings-segment eller å anvende den ekstra telleren 164 i utførelsesformen på figur 4, er det likevel mulig å forbedre nøyaktigheten av systemet på følgende måte. Hver puls fra måleren er i form av en "ener" eller en "null" som opptrer på linje 45 (figur 2) eller linje 184 (figur 4). En enkel krets kan innskytes i disse linjene for å generere en puls hver gang en "ener" forandres til en "null" og omvendt. Således blir det generert to pulser for hver puls fra måleren. Hvis disse pulsene blir matet direkte til et register 40 eller 162 der desimalkomma-posisjonen ikke normalt brukes, så vil desimalkommaet i den riktige fremvisnings-anordning blinke ved mottagelse av hver puls. På denne måten oppnås en nøyaktighet på 0,005 liter. Naturligvis er det også enkelt å sørge for at det ikke er et desimalkomma som blinker, men i stedet et annet tilgjengelig tegn i fremvisningsanordningen, for eks. et minuttsymbol (')• Før de går inn i tellerne 42,164, kan de to pulsene igjen om-formes til enkelte pulser for telling som beskrevet ovenfor.

Selv om det ovenfor beskrevne system er anordnet som diskrete logiske kretser, er det mulig å la visse funksjoner bli utført ved hjelp av en passende programmert microprosessor e.l.

Claims (20)

1. Væskeutporsjonerings-system omfattende en flerhet av ut-pors jonerings-stasjoner (I, II osv.), en pumpeanordning (101) og en måler (161) til å måle den væskemengde som pumpes av pumpeanordningen (101) til utporsjonerings-stasjonene (I, II), karakterisert ved at systemet innbefatter en kontrollstasjon (281) og hver utporsjonerings-stasjon (I, II) omfatter et utporsjonerings-punkt (221, 201, 241) for væsken og en fremvisningsanordning (261), og ved at kontrollstasjonen (281) omfatter en elektronisk anordning for å velge og klar-gjøre en hvilken som helst av utporsjonerings-stasjonene (f. eks. I) hvorved væske kan utporsjoneres ved vedkommende stasjon og frakoble den andre utporsjonerings-stasjonen eller de andre utporsjonerings-stasjonene (f. eks. II, III osv.) hvorved væske ikke kan utporsjoneres ved den andre stasjonen eller de andre stasjoner, og overvåke måleren (161) og å bevirke en avlesning på fremvisningsanordningen (261) ved den ene utporsjonerings-stasjon, hvilken avlesning svarer til det væskevolum som passerer gjennom måleren og som blir utporsjonert ved nevnte utporsjonerings-stasjon.

2. Væskeutporsjonerings-system ifølge krav 1, karakterisert ved at pulser som representerer nøyaktig kjente volum av væsken som passerer gjennom måleren (161), blir generert av måleren og tellet i en eller flere seriekoblede måler-tellere (42, 164) i den elektroniske kontrollanordningen (281), at den telleverdi som er lagret i registeret eller hvert register, ved mottagelse av et signal fra en klargjøringsanord-ning (14, 112, 114) blir lastet inn i et målerskift-register (40, 162) med serieutgang i form av et spesifikt antall informa-sjonsbiter, og ved at fremvisningsanordningene (78, 90 og 300,

302) ved hver stasjon er seriekoblet og omfatter fremvisings-skiftregisteret (78,300) med serieinngang/serieutgang og med samme bitkapasitet som og i den samme mengde som måler-skiftregisterne (40,162).

3. Væskeutporsjonerings-system ifølge krav 2, karakterisert ved at klokkepulser taktstyrer fremvisnings-skiftregisterne (78,300) slik at informasjonen i disse blir forskjøvet inn i den neste fremvisnings-anordning etter nevnte spesifikke antall pulser, ved at etter et visst multippel av det spesifikke antall, idet multippelet svarer til den valgte stasjon, blir klokkepulsene også tilført måler-skif tregisterne slik at informasjonen i disse registere over det neste spesifikke antall pulser blir taktstyrt inn i det første av fremvisnings-skiftregisterne, og i hvilke klargjør-ings-anordningen (14,112,114) etter ytterligere multipler av det spesifikke antall med klokkepulser frembringer et signal som laster hver fremvisnings-anordning (90,302) med det tall som er lagret i dens respektive skiftregistere, slik at den informasjon som tidligere var lagret i måler-skiftregisterne blir anvist ved den valgte stasjon.

4. Væskeutporsjonerings-system ifølge krav 3, karakterisert ved at en ekstra seriekoblet måler-teller (164e) og tilhørende måler-skiftregister (162e) er tilveiebragt, og ved at den telleverdi som taktstyres ut av måler-skif tregisterne ekskluderer telleverdien i måler-skiftregisteret ved den mest signifikante ende hvis vedkommende skiftregistere lagrer nuller, men ekskluderer telleverdien i skiftregisteret ved den minst signifikante ende hvis skiftregisteret ved den mest signifikante ende inneholder noe høyere enn nuller, idet det er tilveiebragt midler (posisjon av desimalkomma) for å indikere fra hvilke skiftregistere telleverdien er tatt.

5. Væskeutporsjonerings-system ifølge krav 4, karakterisert ved at når den mest signifikante teller (164e) inneholder et tall som er høyere enn 0, blir en første port (170) klargjort og en annen port (174) frakoblet, men når den mest signifikante teller (164e) inneholder bare nuller, blir den første port frakoblet og den annen port klargjort, idet den første port er koblet til måler-skiftregisterne oppstrøms for det minst signifikante måler-skiftregister (162a) for derved å ekskludere det fra den telleverdi som taktstyres ut av registerne (162) gjennom den første port (170) når den er klargjort og ved hjelp av det samme spesifikke antall klokke-pulser og idet den annen port er koblet til måler-skiftregisterne nedstrøms for det minst signifikante måler-skiftregister (162a) for derved å inkludere den i den telleverdi som taktstyres ut av registerne (162) via den annen port (172) når den er klargjort, men ikke inkludert telleverdien i det mest signifikante register (162e).

6. Væskeutporsjonerings-system ifølge noen av kravene 2 til 3, karakterisert ved at der er fire måier-skiftregistere (40) som hver omfatter et åtte trinns skiftregister med parallellinngang/serieutgang, ved at der er fire fremvis-ningsregistere (78) i hver fremvisningsanordning som hver om fatter et åtte trinns skiftregister med serieinngang/parallellutgang og ved at det spesifikke antall er 32.

7. Væskeutporsjonerings-system ifølge noen av kravene 4 eller 5, karakterisert ved at der er fem måler-skif tregistere (162) som hver omfatter et åtte trinns skiftregister med parallellinngang/serieutgang, ved at der er fire fremvisnings-registere (300) i hver fremvisnings-anordning som hver omfatter et åtte trinns skiftregister med serieinngang/ parallellutgang og ved at det spesifikke antall er 32.

8. Væskeutporsjonerings-system ifølge krav 6 eller 7, karakterisert ved at hvert måler-skiftregister (40,162) lagrer et desimalsiffer i form av en syv-segment-frem-visningskode, og ved at den åttende tilgjengelige bit i registerne driver et desimalkomma om nødvendig.

9. Væskeutporsjonerings-system ifølge noen av kravene 2 til 8, karakterisert ved at klargjørings-anordningen omfatter en klargjøringsteller (14,112,114) som forsynes med klokke-pulser og som progressivt taktstyrer telleren til å frembringe klargjørings-signaler på forskjellige linjer etter forskjellige telleverdier.

10. Væskeutporsjonerings-system ifølge noen av kravene 4 til 9 når de er tilknyttet krav 3, karakterisert ved at etter hver multippel av det spesifikke antall klokkepulser, blir et signal tilført en nedteller (18,22) som er forhånds-innstilt til det totale antall stasjoner i bruk og hvis gjenværende telleverdi blir sammenlignet i en komparator (32) med et individuelt tall som svarer til den valgte stasjon, idet komparatoren frembringer et signal når telleverdien og tallet er like for å muliggjøre at klokkepulsene blir tilført måler-skif tregisterne (40).

11. Væskeutporsjonerings-system ifølge noen av de foregående krav, karakterisert ved at den elektroniske kontroll-anordningen omfatter en anordning for å frakoble og kansellere ethvert eksisterende valg av en stasjon når en annen stasjon blir valgt.

12. Væskeutporsjonerings-system ifølge noen av kravene 1 til 9, karakterisert ved at den elektroniske kontroll-anordning omfatter en anordning for å klargjøre et antall stasjoner for utvelgelse, men slik at bare en klargjøres når en tidligere klargjort stasjon er uvalgt (figur 6).

13. Væskeutporsjonerings-system ifølge kravene 2 og 12, karakterisert ved at klargjørings-anordningen omfatter en første og en annen klargjørings-teller (112,114)^ som påvirker hverandre gjensidig og som hver forsynes med klokkepulser som progressivt taktstyrer klargjørings-tellerne til å frembringe klargjørings-signaler på forskjellige linjer etter forskjellige telleverdier.

14. Væskeutporsjonerings-system ifølge krav 13, karakterisert ved at det omfatter to faser, idet den første fase blir innledet ved hjelp av den første klar-gjørings-teller (112), men styrt av telleverdier i den annen klargjørings-teller (114), og idet den annen fase blir innledet ved slutten av den første fase og styrt av telleverdier i den første klargjørings-teller (112), hvilken første fase vedrører utvelgelsen og klargjøringen av en stasjon og den annen fase vedrører fremvisningen av informasjon fra måler-skiftregisterne (162) ved den riktige stasjon, at det videre omfatter en velger-krets (figur 6) som ved mottagelse av et signal fra en spesiell stasjon når vedkommende stasjon er blitt valgt, overser signalet hvis en annen stasjon allerede er blitt valgt og klargjort eller klargjør vedkommende stasjon hvis ingen annen stasjon er blitt detektert som valgt, og ved at velgerkretsen (figur 6) tilbakestiller måler-tellerne (164) til null og tillater et tall å bli lastet inn i et lager (254), hvilket tall svarer til antallet stasjoner som er valgt når, og bare når, vedkommende stasjon først er valgt og umiddelbart før den blir klargjort.

15. Væskeutporsjonerings-system ifølge krav 14, karakterisert ved at velgerkretsen omfatter to bistabile D-vipper (154,155) der Q-utgangen fra den første (154) er koblet til D-inngangen på den annen (155) og to porter (207, 208) der utgangen fra den første port (207) er koblet til D-inngangen på den første D-vippe (154) og utgangen fra den annen port (228) er koblet til inngangen til den første port, idet den annen inngang til den første port (207) er koblet til en "sta-sjonsvelger"-linje, ' og den ene inngangen til den annen port (228) er koblet til Q-utgangen fra den annen D-vippe (155) og den annen inngang til en "lik"-linje, der "lik"-linjen er aktiv bare når en stasjon tidligere er blitt valgt og når signalet som befinner seg på "stasjonsvelger"-linjen er det som tilføres den tidligere valgte stasjon, idet Q-utgangen fra den annen D-vippe tilveiebringer en "klargjørings"-linje for å klargjøre den valgte stasjon og "klokkepuls"-inngangene til de to D-vippene er koblet til forskjellige utganger på den annen klar-gjøringsteller (114).

16. Væskeutporsjonerings-system ifølge krav 14 og 15, karakterisert ved at Q-utgangene fra begge D-vippene (154,155) styrer en port (219) som bestemmer om måler-tellerne er tilbakestilt til null og om lageret (254) er lastet med tallet for den valgte stasjon.

17. Væskeutporsjonerings-system ifølge krav 15 eller 16, karakterisert ved at portene (207,228) er neller-porter og en logisk "ener" blir tilført "stasjons-velger"-linjen når en stasjon er valgt og til "lik"-linjen når den er aktiv og også til "klargjørings"-linjen når en valgt stasjon skal klargjøres.

18. Væ skeutporsjonerings-system ifølge noen av kravene 14 til 17, karakterisert ved at under den første fase forskyver klokke-pulser først velgetilstanden for hver stasjon inn i den tidligere tilstøtende stasjon eller inn i velgerkretsen og deretter øker den telleverdi fra null som holdes i en velgerteller (190) inntil et valg er detektert, hvorved, hvis ingen valg allerede eksisterer, måler-tellerne (164) blir tilbakestilt til null og telleverdien i den valgte teller (190) blir lastet inn i lageret (254) idet velgerkretsen deretter klargjør den stasjon som svarer til det tall som er lastet inn i lageret (254).

19. Væskeutporsjonerings-system ifølge krav 18, karakterisert ved at i løpet av den annen fase blir velgertelleren (190) innstilt til å telle ned fra en for-håndsinnstilt telleverdi som svarer til det antall stasjoner som er i bruk, idet telleverdien i velgertelleren etter hver multippel av det spesifikke antall klokkepulser, blir redusert med en inntil den er den samme som i lageret (254), hvorved en komparator (224) som tilføres telleverdien fra velger-telleren (190) og telleverdien i lageret (254), klargjør det neste sett av det spesifikke antall klokke-pulser som også tilføres måler-skif tregisterne (162) for å taktstyre den telleverdi som holdes i dem til fremvisnings-registerne (300) i den første stasjon, og hvor telleverdien i velgertelleren (190) etter ytterligere multipler av det spesifikke antall klokke-pulser blir redusert til null, hvorved den første klargjørings-teller (112) laster fremvisnings-anordningene (302) ved hver stasjon med den informasjon som er lagret i deres respektive fremvisnings-registere (300).

20. Væskeutporsjonerings-system ifølge krav 15 og 19, karakterisert ved at komparatoren (224) i løpet av den første fase blir aktivert bare når en stasjon blir klargjort og aktiverer "lik"-linjen bare når telleverdien i velger-telleren (190) og lageret (254) er den samme.