NO159116B - Innretning for overfoering av et roer mellom et borerigg-gulv og et roerlager. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en innretning for overføring av rør mellom et borerigg-gulv og et rørlager som nevnt i krav l's innledning.

Et rørlager er vanligvis plassert på et gulv lavere enn borerigg-gulvet. Når riggen benyttes hentes rørseksjoner fra rørlageret og bringes til riggen. Der blir de skjøtt sammen ende mot ende og ført ned i borehullet. Tilsvarende må rør — seksjonene bringes tilbake fra boreriggen og til rørlageret når borestrengen trekkes opp av borehullet.

Eksempelvis fra US-A-4.067.453 er det kjent et rørhåndtér-ingssystem som innbefatter en i hovedsaken horisontal renne ved et rørlager og plassert under nivået til borerigg-gulvet. Fra borerigg-gulvet går det ned en andre renne som er til-knyttet den horisontale. Videre forefinnes det midler for å bevege rørseksjonene i rennene. Det benyttes kjededrevne midler for å bevege rør fra rørlageret og over i den horisontale renne.

Foreliggende oppfinnelse vedrører et slikt generelt rørhånd-teringsystem, men ifølge oppfinnelsen tas det sikte på

å bedre rørhåndteringsmidlene i. forbindelse med overføringen mellom rørlager og renne.

Ifølge oppfinnelsen er den innledningsvis nevnte innretning for overføring av rør mellom et borerigg-gulv bg et rørlager utført med midler som angitt i krav l's karakteristikk.

I benene er det således anordnet en respektiv hydraulisk arbeidssylinder for bevegelse av brakettene langs benene. Dette muliggjør en god og nøyaktig stillingskontroll av brakettene. Da arbeidssylinderne er parallelle med benene vil arbeidssylinderne være godt beskyttet og benene kan innstilles uten at dette har noen negativ innvirkning på arbeidssylinderne. Benene har innstillbare lengder, slik at de kan stilles inn i samsvar med de relative stillinger mellom renne og rørlager. Disse relative stillinger kan variere avhengig av de lokale forhold. Hvert ben har innstillbare bæreele-menter for god holding av benene ved bruk av innretningen, og trekk i denne forbindelse er angitt i underkravene.

På tegningene viser:

Fig. 1 et perspektivriss av en innretning ifølge

oppfinnelsen ved bruk på et boreriggsted,

fig. 2 viser et sideriss av operatørkabinen i fig. 1, fig. 3 viser et riss av operatørkabinen i fig.2, sett

bakfra,

fig. 4 viser et grunnriss av operatørkabinen i fig. 2, fig. 5 viser et riss som i fig. 2 og viser operatør-kabinen i delvis nedfelt stilling,

fig. 6 viser et riss som i fig. 2 og viser operatør-kabinen i nedfelt transportstilling,

fig. 7 viser et perspektivutsnitt av rammerullen i innretningen i fig.l, med delene delvis

demontert,

fig. 8 viser et sideriss av rammerullen i fig. 7,

fig. 9 viser et riss som i fig. 8 og viser rammerullen

i en løftet stilling,

fig. 10 viser et utsnitt etter linjen 10-10 i fig. 9, fig. 11 viser et sideriss av en andre utførelsesform av

rammerullen,

fig. 12 viser et riss som i fig. 11 og viser rammerullen

i en løftet stilling,

fig. 13 viser et tverrsnitt etter linjen 13-13 i fig.12, fig.14 viser et tverrsnitt av innretningen i fig. 1 og

viser rørrangeringsutstyret mer detaljert,

fig. 15 viser et oppriss av benenes fotpartier i fig.

14 , og

fig. 16 viser et snitt etter linjen 16-16 i fig. 14.

I fig. 1 er det vist en innretning ifølge oppfinnelsen. Innretningen er betegnet med 30 og er beregnet for håndtering av rør P og andre rørformede legemer. Innretningen Innbefatter i hovedsaken en bæreramme 32 plassert på en gangbro C, en stasjonær renne 34 med ender 36 og 38 som hviler på og bæres av bærerammen 32, og en bevegbar renne 40 som i den ene ende 42 hviler på boreriggen D og inn i den andre enden 44 bæres av et par master 46. Mastene 46 er montert på hver sin side av enden 38 på den stasjonære renne. Et mast-drivsystem 48 benyttes for å heve og senke den bevegbare rennes ende 44 mellom mastene. Når den bevegbare renneende 44 heves til sin øvre stilling, vil den bevegbare renneende 42 gli langs gulvet i boreriggen D og plasseres lavere i forhold til gulvet, hvorved en rørlengde P lettere kan fjernes fra den bevegbare renne 40. Når den bevegbare renneende 44 er i sin nedre stilling, vil den bevegbare renne 40 og den stasjonære renne 34 ligge inntil hverandre og innrettet i forhold til hverandre, slik at røret P lett kan gli mellom dem.

En vogn 50 er kraftdrevet og kan bevege seg i den stasjonære renne 34 mellom rennens ender 36 og 38 og under dette ta røret P med seg og bevege det mellom den stasjonære renne 34 og den bevegbare renne 40. På lignende måte er en vogn 52 plassert for bevegelse i den bevegbare renne 40 for for-flytning av røret i lengderetningen.

Den stasjonære renne 34 har en svingbar dumpedel 54 (fig.14) som kan løftes og vippes fra side til side, slik at røret kan beveges sideveis til og fra den stasjonære renne 34. Ben 56 er ved sine øvre ender festet til rammen 32 og hviler med sine nedre ender 60 på bæreflaten S. Braketter 62 kan drives langs benene 56, idet brakettene griper under og beveger røret langs armene mellom rørlageret R og den stasjonære renne 34. Avrullingsarmer 64 er ved den ene ende festet til rammen og holdes ved hjelp av kjeder i en vinkelstilling i forhold til rørlageret R, slik at røret P kan rulle fra brakettene 62, som beveger seg ned langs benene 56, og ut til rørlageret R.

En rammerullemekanisme 68 kan løfte og rulle Innretningen 30 langs gangbroen C eller langs bæreplanét til en vogn.

Operatørkabinen 70 er ved enden 36 av den stasjonære renne 34 festet ved hjelp av en hengselmekanisme 72, slik at kabinen 70 kan svinges forover og legges ned i den stasjonære renne

34 for lettere transport.

I fig. 2-6 er operatørkabinen 70 vist mer detaljert. Kabinen er langs sin fremre kant 76 ved hjelp av et hylse- og tapphengsel 72 festet til en underliggende del av den stasjonære renneende 36 og til plattformen 74. Operatørens stol 78 er montert på plattformen 74 og er ved sin fremre kant 80 svingbart opplagret, slik det best er vist i fig. 5, slik at stolen vippes forover og ut av veien når huset 82 svinges forover om hengselet 72. En styrepult 86 er montert på plattformen 74 ved renneenden 36. Pulten 86 innbefatter styreorganer 88 og koplingsslanger 90. Disse koplingsslangene kan være av ikke-fleksibelt materiale, eksempelvis kopper eller lignende. En leider 92 er løsbart festet til en side av plattformen 74. Huset 82 har en sidedør 94 med et vindu 96. Den fremre del av huset 82 innbefatter en øvre frontrute 98 og to sidefelt 100 og 102. Sidefeltene 100 og 102 er, som best vist i fig. 3, plassert på hver sin side av den stasjonære renne 34 og vil ligge på hver sin side av rennen, som best vist i fig. 6, når huset er svinget forover og ned på den stasjonære renne. Huset 82 har også en bakvegg 104 og en sidevegg 106. Også i disse veggene kan det eventuelt være vinduer.

Rammerullemekanismen 68 er best vist i fig. 7. Mekanismen 68 er festet til de horisontale rammeelementer 110,110 og til de vertikale rammeelementer 112,112. Løfterullen 114 er plassert mellom de fremre deler av rammeelementene 110,110 og innbefatter rulletapper 116,116, som er festet på rulle-endene. Disse tapper 116 er dreibart opplagret i de fremre deler av rammeelementene 110. Rullehylser 118 og 120 kan fritt dreie seg om lengdeaksen til løfterullen 114, men kan ikke bevege seg i akseretningen. En løftestang 122 er forsynt med hull 124 og 126 ved sin ytre ende. Løftestangen er sveiset til rullen 114. En styrestang 128 er forsynt med rettvinklede styredeler 130 og 132. Disse styredeler glir fritt inne i stangen 128 og er forsynt med hull 134 og 135, som kan bringes til flukt med hull 136 i syl inderstangen 128, idet låsepinner 138 kan settes inn i disse hullene. På denne måten kan ruilemekanismen 68 innstilles for tilpassing til ulike bredder av gangbroen C for styring av innretningen 30 når den rulles langs gangbroen C.

En krok 140 kan stikkes inn i hullet 126 og utsettes for en trekkraft ved hjelp av en kjetting 142, som vist i fig. 8, og 9. Kjettingen 142 kan trekkpåvirkes ved hjelp av en konven-sjonell innretning, eksempelvis en vinsj. Når kjettingen trekker delen 122 i retning mot sylinderstangen 128, vil løfterullen 114 rulle om tappene 116 på en kamstyrt måte. Derved løftes remmeelementene 110 opp fra gangbroen C, som vist i fig. 9. På syl inderstangen 128 er det montert et par parallelle avstandsplasserte elementer 144 og 146, som rager ut fra stangen. Når kabelen 142 trekker stangen 122 inn i rommet mellom elementene 144 og 146, kan en låsepinne 148 stikkes inn i de innbyrdes innrettede hull 150 i elementene 144 og 146 og gjennom hullet 124 i stangen 122, hvorved låsemekanismen sikres i den løftede stilling, som er vist i fig. 9 og 10. I den løftede stilling kan innretningen 30 trekkes eller skyves langs gangbroen C eller på bæreplanet til en vogn, fordi den nå fritt kan beveges på rullene 118 og 120. Det kan benyttes i det minste to slike mekanismer plassert ved hver sin ende av innretningen, og disse mekanismer kan da arbeide parallelt.

En andre utførelsesform av rammerullemekanismen 68 er vist i fig. 11-13. Av disse figurer går det frem at denne utfør-elsesform virker på hovedsakelig samme måte, men at den har en enklere konstruktiv oppbygging. Rullen 152 er forsynt med rullehylser 154 som er dreibare på rullen 152. En tapp 156 er festet til rullen og er dreibart opplagret i en plate 158 som er fastsveiset til det horisontale rammeelement 160. En stang 162 er fastsveiset til rullen 152 og er forsynt med to hull 164 og 166, se fig. 12. En krok 168 kan plasseres i hullet 166 og påvirkes av en kabel 170. Når kabelen 170 trekker i stangen 162, vil rullen 152 rotere om tappen 156. Derved løftes det horisontale rammeelement 160, som vist i fig.12. I helt løftet stilling vil hullet 164 flukte med hull 172 i ørene 174, som er montert på et bærerør 178. En låsepinne 176 kan så plasseres i disse innbyrdes innrettede hull og derved sikre stangen 162 i den løftede stilling, som vist i fig. 12 og 13. I den løftede stilling vil rammen og derved også den stasjonære renne være løftet opp fra gangbroen C og kan fritt rulle på rullehylsene 154 når innretningen 30 skyves eller trekkes langs gangbroen eller en lignende bæreflate.

Fig. 14 viser bevegelsen av et rør sideveis fra den stasjonære renne og over i rørlageret R. Dumpedelen 24 i den stasjonære renne medfører at røret beveger seg sideveis mot brakettene 62 på benene 56. Av fig.l ser man at når brakettene 62 beveger seg nedover benene 56, vil røret P treffe avrullingsarmene 64. Disse avrullingsarmer 64 er innstillbare for plassering av røret P på valgtesteder i rørlageret R. Avrullingsarmene 64 er plassert på hver side av den stasjonære renne. Avrullingsarmene er oppbygget hver med et par parallelle armelementer 180 med øvre ender 182 og nedre ender 1844. Disse armelementer 180 er festet til rammen på steder mellom benene, men det er også mulig å feste dem på utsiden av benene. De må bare være tett nok sammen til å kunne oppta en rørlengde. Som best vist i fig. 14, er armelementene 180 svingbart opplagret ved hjelp av låsetapper 186 som går gjennom hull 188 i rammen 32 og gjennom et hull i den øvre ende 182 av armelementet. Det er anordnet flere hull 188 som gjør det mulig med en stillingsjustering av enden 182 i forhold til rammen og således også i forhold til rørlag-eret. Armelementene 180 holdes i ønsket vinkelstilling ved hjelp av en kjetting 190, hvis nedre ende 192 er festet til armelementet 180 på et sted i en avstand fra enden 182, og hvis andre ende 194 er festet til et øre 196 på siden av den stasjonære ende. Kjettingen kan ha ulike lengder eller det kan benyttes et sett av kjettinger med ulike lengder, slik at man kan velge den ønskede lengde. Man kan også stille inn lengden til armelementet 180 ved å fjerne tappen 198 og glidebevege den ytre armdel 200 i forhold til armelementet 180 helt til et annet sett hull 202 er innrettet i forhold til hverandre, hvoretter man kan sette tappen 98 på plass; igjen. En slik lengdeinnstilling er best vist i fig. 16.

Benene 56 kan også lengdeinnstilles ved de nedre ender 60, se fig.14 og 15. De nedre endene 60 til benene innbefatter et par rørelementer 204, 204, som er montert på en plate 206 på hver side av en hydraulisk arbeidssylinder 208.Det er denne arbeidssylinder 208 som driver braketten 62 langs benet. En regulerbar fot 210 innbefatter en bæreplate 212, hvorpå det er montert to par ører 214,214. Ørene 214 har hull i de øvre ender, hvorigjennom tapper 216 kan stikkes. Disse tapper 216 går også gjennom hullene i de nedre endene av stenger 218,218. Stengene 218,218 kan gli gjennom platen 206 og inn i rørelementene 204,204. Stengene har flere hull 220 som kan bringes i flukt med hullene 222,222 i rørelementene 204,204, slik at tapper 224 kan stikkes gjennom. På denne måten kan lengden av benene innstilles ved hjelp av en glidebevegelse av stengene 218 i rørelementene 204,og låsing i ønsket stilling skjer ved hjelp av tappene 224. Man ser også at svingeforbindelsen mellom stengene 218 og platen 212 gir mulighet for god kontakt mellom benet og bæreflaten S for ulike lengder av benet 56.

Claims (4)

1. Innretning for overføring av rør mellom et borerigg-gulv (D) og et rørlager (R) innbefattende en første renne (34) plassert under borerigg-gulvnivået og parallelt med rør-lageret, en andre renne (40) som går fra borerigg-gulvet til en ende av den første renne, en anordning (50) som er bevegbar langs den første renne for å bevege et rør langs den første og andre renne, og en rangeringsanordning for bevegelse av et rør mellom den første renne og rørlageret, hvilken rangeringsanordning innbefatter ben (56) fra den første renne (34) mot rørlageret, samt rørbærebraketter (62) som er bevegbare langs benene, karakterisert ved at det i hvert ben (56) er anordnet en hydraulisk arbeidssylinder (208) for bevegelse av brakettene (62), at benene er innstillbare i lengden og parallelt med de hydrauliske arbeidssylindre (208), og ved at benene har svingbare og regulerbare fotstøtter (212).

2. Innretning ifølge krav 1,karakteriser ved at hvert ben innbefatter et par Innstillbare stangelementer (218) på hver sin side av og parallelt med den hydrauliske arbeidssylinder (208).

3. Innretning ifølge krav 2, karakterisert ved at hver fotstøtte innbefatter en dreibar bæreplate (212) med en markkontaktflate, og et par avstandsplasserte ører (214) montert på platen, idet hvert av de nevnte stangelementer er svingbart forbundne ved en ende med et av de nevnte ører.

4. Innretning ifølge krav 2 eller 3,karakterisert ved at stangelementene (218) hver har en andre ende beregnet for å gli i et av et par avstandsplasserte, paral-ved at stangelementene (218) hver har en andre ende beregnet for å gli i et av et par avstandsplasserte, parallelle rør (60), Idet hvert stangelement og hvert rør har flere til innbyrdes dekning bringbare åpninger (220), og at en tapp (224) kan innføres i de nevnte åpninger for derved å fastgjøre den dreibare bæreplate i ønsket avstand relativt, den hydrauliske arbeidssylinders nedre ende.