NO155817B - Anordning ved deponeringsboks. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører en lukkeanordning for deponeringsbokser av den i innledningen til patentkrav 1 angitte art.

For deponering av penger og andre verdier anordnes såkalte deponerings- eller servicebokser. Eksempelvis har en bankkunde herved mulighet også etter bankens stengetid å kunne deponere penger og andre verdier i deponeringsbokser som holdes til hånde av banken. En slik deponeringsboks er f.eks. omtalt i svensk utlegningsskrift 381.491.

De etterhvert i boksen oppsamlede verdikonvolutter er ty-deligvis ganske tillokkende for kriminelle personer, og deponeringsbokser av denne art er ofte utsatt for forsøk på innbrudd. Dette skjer ofte slik at den sluse, innføringsinnretningen som forhindrer direkte adkomst gjennom innslipningsåpningen, forseres, vanligvis ved uttrekning ved hjelp av et redskap, hvoretter man direkte kan komme til verdikonvolutten. En annen innbrudds-metode er sprengning. Derved deponeres en sprengladning gjennom innføringsinnretningen på samme måte som en verdikonvolutt og sprengladningen kommer til å havne i boksens forvaringsrom der sprengningen skjer. Derved åpnes boksen ofte ved døren som fø-rer til forvaringsrommet og verdikonvolutter eller hva som er igjen av dem etter eksplosjonen kan så fås tak i.

Forsøk på å forsterke innføringsinnretningen og selve boksen, i praksis et med innslippsåpningen forsynt kassaskap, har bare resultert i at enda grovere midler anvendes ved innbrudd. Dette har resultert i enda større skader uten at derfor noen de-finitiv beskyttelse for de ilagte verdier har kunnet oppnås.

Hensikten med denne oppfinnelse er å tilveiebringe en anordning som vanskeliggjør inngrep også etter at boksen er forsert enten ved uttrekning av innføringsinnretningen eller ved sprengning. Vanligvis er de lokaler hvori bokser er anbragt forsynt med innbruddsalarm. Ved å gjøre innbruddet vanskeligere oppnås at den tid som står til rådighet før polititet eller annet sikkerhetspersonell kan komme til plassen vil overskrides. Derved blir forsøk på innbrudd ikke lenger tiltrekkende, og inn-bruddsfrekvensen kan bringes ned. I de tilfelle hvor innbrudds-forsøk allikevel skjer, beskyttes dog de i boksen beliggende verdier selv om ødeleggelsen ikke kan unngås helt.

Hensikten med oppfinnelsen oppnås ved en anordning med de i

patentkrav 1 angitte trekk.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere nedenfor ved hjelp av et eksempel med to varianter av oppfinnelsen.

Fig. 1 viser skjematisk hvordan en deponeringsboks er anordnet,

fig. 2 viser anordningen ifølge oppfinnelsen sett i perspek-tiv,

fig. 3 viser et snitt gjennom anordningen langs linjen

III-III på fig. 2,

fig. 4 viser et snitt gjennom en del av en detalj fra anordningen i en første utførelse,

fig. 5 og 6 viser i snitt en detalj fra en annen utførelse i

to stillinger, og

fig. 7 viser samme utførelse sett ovenfra.

Fig. 1 viser anordningen ifølge oppfinnelsen som er vist med heltrukne linjer og betegnet med 1, mens deponeringsboksen forøvrig er vist med prikkstrekede linjer. Deponeringsboksen består foruten av anordningen 1 av en innføringsinnretning 2

med en innføringsluke 3. Innerdelen 4 av innføringsinnretnin-gen er utformet som en sluse som ikke tillater direkte adkomst gjennom innretningen, men bare innføring av gjenstander såsom verdiposer. Slusen kan være utført på ulike måter, iblant med en vrimekanisme og iblant i form av en skyveskuff. Konstruksjo-nen av slusen/innføringsinnretningen har dog ingen betydning for oppfinnelsen og skal derfor ikke beskrives nærmere.

Innenfor innføringsinnretningen 2 finnes selve deponerings-rommet som hovedsakelig er beliggende under nivået for innfø-ringsinnretningen, slik at de deponerte gjenstander kan falle ned i oppbevaringsrommet. Ifølge det viste eksempel er oppbevaringsrommet betegnet med 7, og innføringsinnretningen munner inn i oppbevaringsrommet gjennom en innslipningsåpning 6 som slutter seg til oppbevaringsrommet 7 som er tilgjengelig gjennom en dør 8. Hele anordningen er omgitt av kraftige vegger, til-dels vegger 9 og 10 rundt innføringsinnretningen, og dels vegger 11 rundt oppbevaringsrommet 7. Veggene 9 inngår i boksens front, hvorfra innløpsåpningen i innretningen 2 strekker seg. Åpningen er tilgjengelig utenfra og fronten kan f.eks. utgjøre en del av banklokalenes fasade som er rettet mot gaten.

Ved inngrep uten sprengning trekkes eller gjennombrytes først innføringsinnretningen 2 på en eller annen måte. Ofte skjer dette ved at et eller annet krokorgan føres inn i innretningen, hvoretter denne rykkes ut med stor kraft, f.eks. under anvendelse av motorredskap. Deretter har man fri vei frem til oppbevaringsrommet 7. Hvis avstanden til oppbevaringsrommet ikke er for stor kan det finnes mulighet for inngrep fra fronten gjennom en åpning som er dannet ved utrivning av innføringsinn-retningen. Ved sprengning legges en sprenglandning som en vanlig deponeringsgjenstand inn gjennom innføringsinnretningen slik at ladningen havner i oppbevaringsrommet 7. Når ladningen detonerer slynges døren 8 opp og iblant ødelegges også de omgi-vende vegger og innholdet blir da tilgjengelig.

Hensikten med anordningen 1 er at de deponerte verdier skal beskyttes av andre barrierer som ikke ødelegges ved eksplosjonen og som er så kraftige at de ikke kan forseres i løpet av den tid som står til rådighet. Derved beskyttes som nevnt verdiene mot inngrep og samtidig oppnås en profylaktisk beskyttelse når anordningens virkning er blitt kjent.

Ifølge fig. 2 består anordningen av et gittertak 15 og en gitterfront 16. Gitrene er bygget opp av kraftige stålrør eller stålstaver som er sveiset inn i kraftige rammer. Gittertaket 15 består av en fast del 17 og en forskyvbar del, et lukke 18. Taket 15 har en ramme 19 som utgjør glideføringen for skyvelukket 18 og samtidig inngår i hele anordningens ramme. Denne dannes foruten av rammen 19 av to støtteben 20 med mellomliggende stag 87 og en fremre ramme 21 som utgjør en del av frontgitteret 16. Rammen 21 danner en dørramme for en dør 22 som utgjør gitter-frontens hoveddel. Det er i døren 22 de nevnte rør eller stenger som danner gitteret er innsatt. Døren er forbundet med rammen 21 ved hjelp av to gangjern 23 og den er låsbar i rammen 21 ved hjelp av en lås 24. Dørens 22 fastgjøring i rammen 21, og således i anordningsrammen kan skje på ulike måter. Det gjelder dog alltid at den skal kunne åpnes og låses slik og så kraftig at den bare kan forseres med stor vanskelighet.

Skyvelukket 18 er på fig. 2 vist i lukket stilling. Det kan imidlertid innta en tilbakeskjøvet stilling under det faste gitter 17, og derved dannes det en åpning i taket mellom det faste gitter 17 og en bakre rammebjelks 25.

Noen bakside eller gulv finnes ikke i anordningen og dennes sider begrenses foruten av hovedrammede lene av en perforert plate 26 eller et gitter på hver side og hvis kanter er sveiset fast til hovedrammen.

Fig. 3 viser anordningen 1 ifølge oppfinnelsen mer detaljert. Figuren viser her et brutt snitt som i figurens venstre del strekker seg gjennom den ytre øvre horisontale bjelke som befinner seg lengst fremme i perspektivbildet på fig. 2 for siden å gå over til et snitt innenfor den i bildet lenger borte beliggende tilsvarende bjelken. Dette er antydet med linjen III-III på fig. 2. Som det fremgår av fig 3 omfatter skyvelukket 18 en indre tverrbjelke 27 og en ytre tverrbjelke 28 som de nevnte rør eller stenger strekker seg mellom. Disse bjelker 27, 28 er forbundet ved langsgående bjelker 31. Den faste del 17 av gittertaket 15 omfatter en indre tverrbjelke 29 og en ytre tverrbjelke 30 som de nevnte rør eller stenger strekker seg mellom og som er forbundet med langsgående bjelker 32. Skyvelukket befinner seg med sine langsgående bjelker 31 på hver side av anordningen mellom de faste langsgående bjelker 32 og en ytterligere bjelke 33 på hver side. Mellom bjelkene 32 og 33 er der således dannet et mellomrom hvori skyvelukket kan forskyves frem og tilbake mellom en stilling under den faste del 17 og den på fig. 3 viste lukkede stilling inntil endebjelken 25.

Skyvelukkets indre tverrbjelke 27 er ved hver ende forbundet med et trykkstykke 34 som befinner seg i bjelken 33 og strekker seg utover til tverrbjelken 27 gjennom et mellomrom i bjelken 33. I bjelken 33 er anbragt en trykkfjær 35 som er innrettet til med stor kraft å søke å presse skyvelukket til den på fig. 3 viste lukkede stilling, men fjæren kan sammenpresses slik at skyvelukket kan innta den nevnte åpne stilling under den faste del 17.

Som antydet i et i figuren særlig innlagt snitt (lengst oppe til venstre på fig. 3) bærer sidestykkene eller trykkstyk-kene 34 hver sin sperrepinne 58 som er belastet med en trykkfjær 59. Så lenge skyvelukket 18 ikke befinner seg i lukket stilling hviler pinnen med sin runde ende på innsiden av den faste bjelke og forhindrer ikke en forskyvning. Når skyvelukket har nådd sin på fig. 2 viste lukkede stilling, når imidlertid pinnen 58 et hull i den faste bjelke og fjæren 59 presser pinne-enden inn i hullet. Derved låses skyvelukket slik at det ikke kan føres tilbake selv om man skulle kunne overvinne kraften fra fjærene 35.

For å holde skyvelukket tilbake i lukkets åpne stilling, finnes der en sperreanordning. Denne anordning er vist i to ut-førelsesformer, hvor den første utførelse som er betegnet med 36 er antydet på fig. 1 - 3 og er vist mer detaljert på fig. 4, mens den andre utforming av sperreanordningen som er betegnet med 61, kan ses på fig. 5-7.

Anordningen 36 (som befinner seg foran snittet på fig. 3

og derfor er vist med prikkstrekede linjer) er vist på fig. 4

i større målestokk enn de øvrige figurer er utført i. Skyvelukket 18 er i sin åpne stilling og bjelken 28 befinner seg således rett under bjelken 30. For å holde skyvelukket tilbake i denne stilling, finnes der en sperrepinne 37 som i sin sperrestilling strekker seg gjennom et hull 38 i bjelken 30 og et hull 39 i bjelken 28. Sperrepinnen er fjærbelastet med to trykkfjærer 40 og 41 som er innspent mellom bjelken 30 og et hode 42 på sperrepinnen. Når sperrepinnen 37 er ubelastet vil den således løfte seg og trekke seg ut av hullet 39 i bjelken 28. Skyvelukket blir derved fritt. For å holde sperrepinnen 37 nede i den viste stilling når skyvelukket skal stå åpent, er det mellom hovedde-len 42 og overdelen 43 av en bøyle som inngår i sperreanordningen 36, innspent et glassrør 44 hvis ender er lukket med hodet 42 henholdsvis bøylens overdel 43 og er tettet med tetninger 60. Røret er omgitt av en holder 45 som en stålline 46 er innspent i. Som det fremgår av fig. 1 er stållinens andre ende gjennom omledninger 47 og 48 festet til innføringsinnretningen 2. Sperreanordningen 36 befinner seg som vist på fig. 1 i den for døren 8 og kan tildekkes med en beskyttelsesplate som imidlertid ikke er vist.

Den andre utførelsesform 61 av sperreanordningen er vist i utløst stilling på fig. 5, dvs. at skyvelukket 18 er frigitt og ført til lukket stilling ved hjelp av de nevnte fjærene. På fig. 6 er anordningen vist i ikke utløst stilling. Skyvelukket 18 befinner seg således i sin stilling nærmest døren slik at inn-føringsåpningen holdes fri. Denne stilling vises.også på fig. 7

som er et oppriss, mens fig. 5 og 6 viser delsnitt.

Ifølge fig. 5-7 omfatter også sperreanordningen 61 en sperrepinne 62, og en fjær 63 søker å trykke sperrepinnen til frigjort stilling for skyvelukket 18. Fjæren 63 ligger an mot et ytre hode 64 på pinnen. Pinnen kan bevege seg i et hull 65

i den faste del 17 av gittertaket som for å tillate dette er forsynt med en midtbjelke 66 som er kraftigere enn gitterrørene. Skyvelukket 18 har en tilsvarende bjelke 66 som er forsynt med et hull 68 som kan samvirke med sperrepinnen 65. Hvordan dette skjer er illustrert på fig. 6. I denne stilling er således sperrepinnen 62 trykket inn og holder igjen skyvelukket 18 i åpnet stilling.

For å holde sperrepinnen 62 i denne stilling mot fjærens

63 virkning er det anordnet en vektarm 70 som er svingbar om en aksel 69. På akselen 69 er det også lagret et med vektarmen forbundet lukkeelement 71 som på sin side kan sikres med en skjærstift 72 som strekker seg gjennom et hull i lukkeelementets 71 øvre kantparti i avstand fra akselen 69 og et hull i en fast arm 73 som utgår fra en hjelperamme 74 som er sveiset fast til den fremre ramme 21. Rammen 74 er forholdsvis bred og danner et rom som på den inn mot anordningen vendende side tillukkes med lukkeelementet 71 som er anordnet ved en begrenset klaring i rammeåpningen og utover med en plate 76 som er sveiset fast til rammen 74. Når lukkeelementet 71 befinner seg i rammens 74 åpning, peker vektarmen 70 rett utover og holder derved sperrepinnen 62 i inntrykket stilling som vist på fig. 6. Hvis lukkeelementet derimot er svingt innover i rammens mellomrom 75 så peker vektarmen 70 oppover og gir sperrepinnen 62 så meget fritt rom at pinnen av fjæren 63 føres ut av hullet 68 og slipper skyvelukket 18 fritt, slik at dette kan slås igjen. Dette er vist på fig. 5, og for at en slik innsvingning skal kunne skje måtte skjærpinnen 72 klippes av. For avklipningen kan skjærpinnen være forsynt med en bruddanvisning midt for skjøten mellom lukkeelementet og rammen, og det finnes en mengde materialer som med hensyn til denne funksjon er hensiktsmessig til å brukes for fremstilling av pinnen.

I forbindelse med sperreanordningen 36 er det beskrevet en kompletterende funksjon som innebærer at sperreanordningen kan utløses også ved påvirkning av innføringsinnretningen gjennom linen 46. En sådan funksjon er tilsiktet også ved sperreanordningen 61. Denne anordning sorn er betegnet med 77, består av to vinkelvektstenger 78 som er lagret på en aksel 79 lengst ut på armen 73. Vektstengenes korteste vinkelarm 80 ligger an mot lukeelementet 71 som ifølge fig. 7 strekker seg over nes-ten hele bredden av anordningen. De lengste ytre vinkelarmer 81 er ved sine ender forsynt med hull 82 fra hvilke to stålli-ner 83 utgår. Stållinene strekker seg gjennom øreflenser 84 som er festet til oppbevaringsrommets.7 vegger inntil åpningen for døren 8. Linene føres videre tili innføringsinnretningen som angitt for linen 46 (fig. 1). Stållinene 83 kan strammes ved hjelp av strekkfisker 85.

En ekstra sikkerhetssperreanordning 4 9 er vist på fig. 3. Den befinner seg i en ytterligere bjelke 50 som befinner seg innenfor den sidebjelke av hovedrammen som befinner seg på samme side som gangjernene 23. Inn i bjelken strekker seg i bjelkens lengderetning en stang 51 som er belastet med en fjær 52 som ligger an mot en konisk tallerken 53 på stangen 51 og søker å trekke denne mot høyre på fig. 3. Innved tallerkenen 53 finnes en stift 54 som tilhører en sperrepinne 55 som strekker seg gjennom hull og forløper vinkelrett på bjelken. Sperrepinnen er belastet med en trykkfjær 56 som søker å trykke pinnen ned-over. Stangen 51 strekker seg ut foran rammen 21 til døren 22 på dennes gangjernside, og enden av stangen er bevegelig mellom en stilling hvori den befinner seg på linje med dørrammen når døren er stengt og en ytre stilling hvori den stanses av en skive 57 og som den ikke kan innta når døren er åpen. Når skyvelukket 18 befinner seg i åpnet stilling finnes et hull i bjelken 27 rett foran sperrepinnen 55.

Når døren er stengt befinner stangen 51 seg i den på fig.

3 viste stilling og stiften 54 påvirkes ikke, men fjæren 56 holder sperrepinnen 55 utenfor bjelken 27. Med hensyn til sperrepinnen 55 er skyvelukket 18 således fritt for å forflyttes fra sin åpne stilling. Åpnes døren 22 kommer fjæren 52 til å trykke ut stangen 51 slik at den koniske tallerken 53 presser stiften 54 oppover. Derved følger sperrepinnen 55 med og trenger inn i det nevnte hull i bjelken 27. Når døren er åpen er skyvelukket således større slik at det ikke kan føres fra sin åpne stilling selv om sperreanordningen 36 skulle gjøres uvirksom. Dette er kommet til som en ekstra sikkerhetsfunksjon for at skyvelukket ikke skal kunne slås igjen ved innvirkning av fjærene 35 mens noen strekker hånden inn gjennom den åpne døren.

Som det fremgår av fig. 1 er anordningen 1 innsatt i boksens oppbevaringsrom 7 og fronten 16 befinner seg straks innenfor døren 8. Støttebenene 20 holder anordningen i rett stilling. Anordningen er solid festet i oppbevaringsrommet 7, fortrinnsvis ved sveising. Med skyvelukket 18 i tilbakeskjøven stilling dannes, som vist på fig. 1, en åpning under innslipsåpningen 6, slik at deponeringsgjenstander har fri vei ned i oppbevaringsrommet til tross for at anordningen 1 er innsatt. Oppbevaringsrommet er tilgjengelig etter at man først har åpnet døren 8 og deretter døren 22.

Hensikten med anordningen er at denne, når den er innsatt

i en deponeringsboks skal omslutte deponeringsposene eller lignende innenfor gittertaket og gitterdøren, selv om boksen skulle åpnes ved sprengning. Imidlertid måtte anordningen tillate ned-slipning av deponeringsposene, og normalt er derfor skyvelukket 17 åpnet og sperret ved hjelp av sperreanordningen 36 på den måte som er vist på fig. 4. Døren 22 kan åpnes med nøkkel når innholdet skal være tilgjengelig, men skal forøvrig være låst.

Hvis deponeringsboksen skades på noen måte slik at risiko

for utilbørlig inngrep foreligger, er hensikten at sperreanordningen 36 henholdsvis 61 skal løses ut og slippe skyvelukket 18 fri slik at dette stenges ved hjelp av fjærene 35. Innholdet i oppbevaringsrommet 7 blir derved innelukket innenfor anordningens gittertak og gitterdør. Nettopp ved at de omsluttende de-ler er utført som gitre, brytes de ikke i stykker ved en eksplosjon på samme måte som en lukket konstrusjon gjør. Om derfor en sprengning skjer i oppbevaringsrommet 7 slik at døren 8 åpnes og kanskje sidene deformeres så er anordningen 1 fortsatt intakt

og omgir innholdet. Hensikten med platene 26 er at de skal for-hindre tilgang gjennom mellomrom eller sprekker som kan oppstå på siden av anordningen hvis veggene deformeres. Ovenfra og fra forsiden beskyttes innholdet av gittertaket og gitterdøren.

Utløsning av sperreanordningen 36 tilveiebringes ved at glassrøret 44 rykkes bort eller brister. Ved en eksplosjon vil glassrørets ytre treffes av en trykkbølge samtidig som lufttryk-ket i glassrørets tett tillukkede indre ikke rekker å jevnes ut. Dette leder til en implosjon av glassrøret og tillater at sperrepinnen 37 fritt kan påvirkes av fjærene 40, 41 slik at sperren bringes ut av inngrep. Glassrøret kan også rykkes bort ved trekk i stållinen 46. Dette skjer hvis innføringsinnretningen 2 skulle trekkes ut som en forberedelse til inngrep. Derved rykkes helt enkelt røret ut og om det ikke brister før så blir sperren i allfall fri. Også andre anordninger til utløsning av sperren kan tenkes, f.eks. elektriske anordninger.

Utløsningen av sperreanordningen ,61 tilveiebringes ved at trykkbølgen fra eksplosjonen treffer lukkeelementets 71 ytre side. Derimot rekker ikke et mottrykk å dannes umiddelbart på innsiden av rommet 65 da dette er forholdsvis godt tillukket. Det store lukkeelementet 71 utsettes ved en eksplosjon for en betydelig kraft som fører til at skjærstiften 72 klippes av slik at lukkeelementet svinger inn til den på fig. 5 viste stilling. Derved føyer vektarmen 70 skjærpinnen 62 så meget at denne fø-res ut av hullet 68, og slipper fri skyvelukket 18 slik at dette kan slås igjen.

Sperreanordningen 61 kan også påvirkes gjennom stållinene

83 hvis sprengningen er så kraftig at veggene til oppbevaringsrommet 7 bules utover. Dette skjer mest ved døråpningen hvor øreflensene 84 er'beliggende. Skulle således øreflensene forflyttes utover vil linen strekkes og armene 81 av vektstengene 78 vil svinges ut fra hverandre, hvilket innebærer at armen 80 presses mot lukkeelementet 71. Dette utsettes derved for en inn-adrettet kraft slik at skjærstiften 82 klippes av og lukket svinger inn til den på fig. 5 viste stilling. Dette gir opphav til den beskrevne utløsning av skyvelukket 18.

Skulle en sprengning ikke finne sted, men bare innførings-innretningen rykkes ut istedet, vil dette føre til strekk i stållinene 83. Derved trekkes disse gjennom øreflensene 84. Vekt-armstengene 78 vil da svinges som forklart ovenfor og utløsning av skyvelukket vil skje.

Som følge av sin store flate påvirkes lukkeelementet 71 av selv en ganske svak trykkbølge samtidig som hele anordningen er så robust at noen ødeleggelse som følge av en kraftig trykkbølge eller utløsning gjennom uaktsom behandling ikke kan forekomme. Sperreanordningen 36 er på sin side med hensyn til funksjon sterkt avhengig av materialkvaliteten i røret 44 og er ikke like følsom for lettere trykkbølger som anordningen 61. Den er på den annen side betydelig enklere i utførelse.

Etter at sperreanordningen 36 henholdsvis 61 er utløst, vil fjærene 35 bevirke at skyvelukket 18 slås igjen i den på fig. 2 viste stilling. I denne stilling er skyvelukket sperret av pinnene 58 slik at det ikke kan presses tilbake og på denne måte åpnes. Som nevnt forhindrer dog sikkerhetssperren 49 tilbake-slåing av skyvelukket når døren 8 står åpen.

Det er naturligvis ikke umulig å få forsert anordningen. Imidlertid tar dette tid og dermed er det trolig at man overskri-der den tid som står til rådighet før alarmpersonalet ankommer i overensstemmelse med hva som er forklart innledningsvis. Anordningen er utført slik at den etter utløsning ikke kan åpnes på annen måte enn med en tidskrevende og vanskelig prosedyre. Dette er naturligvis nødvendig for at den ikke skal kunne forseres etter at den ytre beskyttelse er gjennombrutt. Dette innebærer også at når skyvelukket er blitt stengt og man ønsker å bringe dette tilbake til åpen stilling, må dette skje ved hjelp av spesialutdannet personale med spesielt verktøy.

Claims (4)

1. Lukkeanordning for deponeringsbokser som er innrettet for oppbevaring av verdigjenstander i et oppbevaringsrom (7), hvilke gjenstander innføres i oppbevaringsrommet gjennom en innslipps-åpning (6) som forbinder oppbevaringsrommet med et innførings-sted (2) for verdigjenstander og som er anordnet til dels å kunne innta en første stilling hvori den lar innslippsåpningen (6) være åpen og dels en lukket stilling hvori den tillukker innslippsåpningen med et element (18) belastet av minst én f jær (35) som søker å føre dette til den lukkede stilling og tilkoblet en sperreanordning (36) som søker å holde elementet i den åpne stilling, med sperreanordningen (36) anordnet til å frigi elementet slik at fjærene bringer det til lukket stilling, og hvor en løsbar døranordning (8, 22) eller lignende, som er forsynt med en låsanordning (24) slik at den alternativt kan holdes stengt og også låst eller åpen, er anordnet å tillukke en åpning for uttagning av verdigjenstander, som fører til oppbevaringsrommet (7), karakterisert ved at elementet (18) og døranordningen (8, 22) i det minste delvis er gjennombrutte på i og for seg kjent måte og ved at sperreanordningen (36) består av en sperretapp (37) eller lignende som er anordnet på en fast del (17) av anordningen og anordnet til i sperret stilling å rage inn i et parti (28) av elementet (18) og holde igjen samme, hvilken sperretapp påvirkes av i det minste én fjær (40, 41) som søker å føre sperretappen ut av inngrepet med elementet (18), men som i sperret stilling motvirkes av et legeme (44) som er anordnet til ved oppkomsten av krefter i forbindelse med forsøk på forsering av oppbevaringsrommet, f.eks. sprengningskrefter å briste, f.eks. et glassrør som brister ved implosjon av sprengningskrefter, slik at fjæren slippes fri og fører sperretappen ut av inngrep med elementet.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at elementet (18) er forskyvbart og er anordnet til i åpen stilling å være tilbakeskjøvet fra innslippsåpningen og derved være påvirket av fjæren eller fjærene (35) samt holdt tilbake av sperreanordningen (36) , mens det ved utløsning av sperreanordningen bringes i fremskjøvet, stengt stilling ved innvirkning av fjæren eller fjærene, hvorved en ytterligere sperreanordning (58, 59) er anordnet til å bringes i virksomhet og holde igjen elementet i den stengte stilling.

3. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at døranordningen (22) for uttaksåpningen som fortrinnsvis utgjøres av en dør, er anordnet til i åpen stilling å aktivere en ytterligere sperreanordning (49) som derved bringes i inngrep med elementet (18) slik at dette ikke kan føres fra åpen stilling så lenge nevnte dør-anordning er åpen.

4. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at de to lukkeanordninger (18, 22) befinner seg hovedsakelig i rett vinkel til hverandre og danner et tak, hhv. en front av anordningen (1) i oppbevaringsrommet (7), hvor innslippsåpningen (6) og uttaksåpningen hhv. er motstående nevnte tak og front og at anordningen (1) forøvrig omfatter to sidestykker (26) ved dennes yttersider i vinkel mellom de to tilslutningselementer, hvilke sidestykker er anordnet til med én kant å være festet til en fast del (17, 21) av anordningen og med en kant til motsvarende vegger av oppbevaringsrommet (7), slik at sidestykkene ved deformering av oppbevaringsrommets vegger former seg mellom sine respektive festesteder og derved dekker broaktig over avstanden mellom anordningen og de deformerte vegger.