NO155565B - PROCEDURE FOR AA WEEK SELECTIVITY FOR FUEL PRODUCTION OF A CRACKING CATALYST. - Google Patents

PROCEDURE FOR AA WEEK SELECTIVITY FOR FUEL PRODUCTION OF A CRACKING CATALYST. Download PDF

Info

Publication number
NO155565B
NO155565B NO810983A NO810983A NO155565B NO 155565 B NO155565 B NO 155565B NO 810983 A NO810983 A NO 810983A NO 810983 A NO810983 A NO 810983A NO 155565 B NO155565 B NO 155565B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
tin
catalyst
cracking
cracking catalyst
stated
Prior art date
Application number
NO810983A
Other languages
Norwegian (no)
Other versions
NO810983L (en
NO155565C (en
Inventor
John Scott Roberts
Brent Joseph Bertus
Dwight Lamar Mckay
Harold Wayne Mark
Original Assignee
Phillips Petroleum Co
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Phillips Petroleum Co filed Critical Phillips Petroleum Co
Publication of NO810983L publication Critical patent/NO810983L/en
Publication of NO155565B publication Critical patent/NO155565B/en
Publication of NO155565C publication Critical patent/NO155565C/en

Links

Classifications

    • BPERFORMING OPERATIONS; TRANSPORTING
    • B01PHYSICAL OR CHEMICAL PROCESSES OR APPARATUS IN GENERAL
    • B01JCHEMICAL OR PHYSICAL PROCESSES, e.g. CATALYSIS OR COLLOID CHEMISTRY; THEIR RELEVANT APPARATUS
    • B01J23/00Catalysts comprising metals or metal oxides or hydroxides, not provided for in group B01J21/00
    • B01J23/90Regeneration or reactivation
    • B01J23/94Regeneration or reactivation of catalysts comprising metals, oxides or hydroxides of the iron group metals or copper
    • BPERFORMING OPERATIONS; TRANSPORTING
    • B01PHYSICAL OR CHEMICAL PROCESSES OR APPARATUS IN GENERAL
    • B01JCHEMICAL OR PHYSICAL PROCESSES, e.g. CATALYSIS OR COLLOID CHEMISTRY; THEIR RELEVANT APPARATUS
    • B01J23/00Catalysts comprising metals or metal oxides or hydroxides, not provided for in group B01J21/00
    • B01J23/14Catalysts comprising metals or metal oxides or hydroxides, not provided for in group B01J21/00 of germanium, tin or lead
    • BPERFORMING OPERATIONS; TRANSPORTING
    • B01PHYSICAL OR CHEMICAL PROCESSES OR APPARATUS IN GENERAL
    • B01JCHEMICAL OR PHYSICAL PROCESSES, e.g. CATALYSIS OR COLLOID CHEMISTRY; THEIR RELEVANT APPARATUS
    • B01J23/00Catalysts comprising metals or metal oxides or hydroxides, not provided for in group B01J21/00
    • B01J23/90Regeneration or reactivation
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07FACYCLIC, CARBOCYCLIC OR HETEROCYCLIC COMPOUNDS CONTAINING ELEMENTS OTHER THAN CARBON, HYDROGEN, HALOGEN, OXYGEN, NITROGEN, SULFUR, SELENIUM OR TELLURIUM
    • C07F9/00Compounds containing elements of Groups 5 or 15 of the Periodic Table
    • C07F9/02Phosphorus compounds
    • C07F9/06Phosphorus compounds without P—C bonds
    • C07F9/16Esters of thiophosphoric acids or thiophosphorous acids
    • C07F9/165Esters of thiophosphoric acids
    • C07F9/1654Compounds containing the structure P(=X)n-X-acyl, P(=X)n-X-heteroatom, P(=X)n-X-CN (X = O, S, Se; n = 0, 1)
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C10PETROLEUM, GAS OR COKE INDUSTRIES; TECHNICAL GASES CONTAINING CARBON MONOXIDE; FUELS; LUBRICANTS; PEAT
    • C10GCRACKING HYDROCARBON OILS; PRODUCTION OF LIQUID HYDROCARBON MIXTURES, e.g. BY DESTRUCTIVE HYDROGENATION, OLIGOMERISATION, POLYMERISATION; RECOVERY OF HYDROCARBON OILS FROM OIL-SHALE, OIL-SAND, OR GASES; REFINING MIXTURES MAINLY CONSISTING OF HYDROCARBONS; REFORMING OF NAPHTHA; MINERAL WAXES
    • C10G11/00Catalytic cracking, in the absence of hydrogen, of hydrocarbon oils
    • C10G11/02Catalytic cracking, in the absence of hydrogen, of hydrocarbon oils characterised by the catalyst used
    • YGENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y02TECHNOLOGIES OR APPLICATIONS FOR MITIGATION OR ADAPTATION AGAINST CLIMATE CHANGE
    • Y02PCLIMATE CHANGE MITIGATION TECHNOLOGIES IN THE PRODUCTION OR PROCESSING OF GOODS
    • Y02P20/00Technologies relating to chemical industry
    • Y02P20/50Improvements relating to the production of bulk chemicals
    • Y02P20/584Recycling of catalysts
    • YGENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y10TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC
    • Y10STECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y10S502/00Catalyst, solid sorbent, or support therefor: product or process of making
    • Y10S502/521Metal contaminant passivation

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Materials Engineering (AREA)
  • Oil, Petroleum & Natural Gas (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Crystallography & Structural Chemistry (AREA)
  • Catalysts (AREA)
  • Production Of Liquid Hydrocarbon Mixture For Refining Petroleum (AREA)
  • Low-Molecular Organic Synthesis Reactions Using Catalysts (AREA)

Description

Oppfinnelsen angår katalytisk cracking av hydrokar- The invention relates to the catalytic cracking of hydrocarbon

boner. Nærmere bestemt angår oppfinnelsen en fremgangsmåte til å øke selektiviteten for bensinproduksjon av en crackingskatalysator ved reduksjon av de skadelige virkninger av foruren-sende avleiringer på katalysatoren, dvs. ved passivering av katalysatorforurensende metaller. bonuses. More specifically, the invention relates to a method for increasing the selectivity for gasoline production of a cracking catalyst by reducing the harmful effects of contaminating deposits on the catalyst, i.e. by passivating catalyst contaminating metals.

I de fleste vanlige katalytiske crackingsprosesser hvor hydrokarbonmatningsmaterialer crackes for fremstilling av lette destillater, skjer der en gradvis forringelse av katalysatoren. In most common catalytic cracking processes where hydrocarbon feedstocks are cracked to produce light distillates, a gradual deterioration of the catalyst occurs.

En del av denne forringelse skyldes avleiringen på katalysatoren av forurensninger som finnes i matningsmaterialet. Avleiringen av disse forurensninger som omfatter nikkel/ vanadium og jern, Part of this deterioration is due to the deposition on the catalyst of contaminants found in the feed material. The deposition of these pollutants, which include nickel/vanadium and iron,

er tilbøyelig til å virke ugunstig inn på crackingsprosessen i form av redus ert omsetting av matningsmaterialet til crackede produkter, redusert produksjon av bensin og økede utbytter av hydrogen og koks. tends to have an unfavorable effect on the cracking process in the form of reduced conversion of the feed material to cracked products, reduced production of petrol and increased yields of hydrogen and coke.

Det er kjent i faget at de uheldige virkninger av kata-lysatorf orurensning delvis kan motvirkes ved behandling av crackingskatalysatoren med passiveringsmidler, f.eks. antimon og dets forbindelser. Behandling av crackingskatalysatoren med antimon er meget ønskelig idet alle de fire kjennetegn på katalysatorforringelse som skyldes avleiring av forurensninger på katalysatoren oppviser en forbedring. Omsetning og selektivitet overfor bensin øker,mens produksjonen av hydrogen og koks avtar. Andre passiveringsmidler resulterer ikke i forbedring av alle fire kjennetegn på uønsket crackingsoppførsel som skyldes avleiring av forurensninger på katalysatoren. Enkelte passiveringsmidler gir i virkeligheten en forverring av ett eller flere av kjennetegnene på uønsket crackingsoppførsel, It is known in the art that the adverse effects of catalyst contamination can be partially counteracted by treating the cracking catalyst with passivating agents, e.g. antimony and its compounds. Treatment of the cracking catalyst with antimony is highly desirable as all four characteristics of catalyst deterioration due to the deposition of contaminants on the catalyst show an improvement. Turnover and selectivity towards petrol increases, while the production of hydrogen and coke decreases. Other passivating agents do not result in improvement of all four characteristics of undesirable cracking behavior due to the deposition of contaminants on the catalyst. Certain passivating agents actually cause a worsening of one or more of the characteristics of unwanted cracking behaviour,

f.eks. ved redusert omsetning, men de kalles likevel passiveringsmidler fordi de forbedrer en annen av indikatorene, f.eks. reduserer produksjonen av hydrogen. e.g. in case of reduced turnover, but they are still called passive agents because they improve another of the indicators, e.g. reduces the production of hydrogen.

Crackingskatalysatorer som er motstandsdyktige mot antagelsen av uønsket crackingsoppførsel når forurensninger avleires på dem fra matningsmaterialet er meget ønskelige, Cracking catalysts resistant to the assumption of undesirable cracking behavior when contaminants are deposited on them from the feed material are highly desirable,

fordi de muliggjør den økonomiske omsetting av matningsmaterialer av dårlig kvalitet til bensin og andre lette hydrokarboner. Fordi tilgangen på lavkvalitets matningsmaterialer er relativt because they enable the economic conversion of poor quality feedstocks into gasoline and other light hydrocarbons. Because the availability of low-quality feed materials is relative

god, er der et behov for nye og forbedrede passiveringsmidler som meddeler forurensede crackingskatalysatorer mer ønskede crackingsegenskaper. Der er også et behov for passiveringsmidler som meddeler crackingskatalysatorer motstand mot ugunstig påvirkning fra forurensning fra matningsmaterialet. Pga. miljøvernlover som kan komme til å begrense bruken av visse passiveringsmidler, er det også meget ønskelig å skaffe alternative passiveringsmidler slik at forurensede oljer fort-satt kari crackes økonomisk. good, there is a need for new and improved passivators that impart more desirable cracking properties to contaminated cracking catalysts. There is also a need for passivating agents which confer cracking catalysts resistance to adverse effects from contamination from the feed material. Because of. environmental protection laws that may limit the use of certain passivating agents, it is also highly desirable to obtain alternative passivating agents so that contaminated oils can still be economically cracked.

En hensikt med oppfinnelsen er å skaffe en fremgangsmåte som gir øket selektivitet for bensinproduksjon ved cracking av hydrokarbonmatningsmaterialer som inneholder foru-rensende metaller, idet virkningene av metallavleiringer på crackingskatalysatoren motvirkes. One purpose of the invention is to provide a method which provides increased selectivity for petrol production by cracking hydrocarbon feed materials containing polluting metals, the effects of metal deposits on the cracking catalyst being counteracted.

Denne og andre hensikter med den foreliggende oppfinnelse vil fremgå nærmere av den følgende detaljerte beskrivelse og krav. This and other purposes of the present invention will appear in more detail from the following detailed description and claims.

I henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen blir According to one embodiment of the invention becomes

en crackingskatalysator kontaktet med et passiveringsmiddel bestående av et tinntiofosfat som angitt i krav 1. Når den anvendes til den katalytiske cracking av hydrokarboner, oppviser den kontaktede crackingskatalysator forbedret motstand mot de skadelige virkninger forårsaket av forurensninger som er avleiret på katalysatoren fra matningsmaterialet. Når der på katalysatoren er avleiret forurensninger på det tidspunkt den kontaktes i henhold til oppfinnelsen,blir dens aktivitet og selektivitet forbedret og dens verdi for katalytisk cracking øyeblikkelig øket. Selv crackingskatalysatorer som pga. avleirede forurensninger oppviser en så dårlig crackingsopp-førsel at deres fortsatte anvendelse til cracking ikke ville være økonomisk forsvarlig, kan kontaktes i henhold til oppfinnelsen og ofte anvendes økonomisk til cracking av hydrokarbonmatningsmateriale, særlig tungoljer og lignende. a cracking catalyst contacted with a passivating agent consisting of a tin thiophosphate as set forth in claim 1. When used for the catalytic cracking of hydrocarbons, the contacted cracking catalyst exhibits improved resistance to the deleterious effects caused by contaminants deposited on the catalyst from the feed material. When contaminants are deposited on the catalyst at the time it is contacted according to the invention, its activity and selectivity are improved and its value for catalytic cracking is instantly increased. Even cracking catalysts which, due to deposited contaminants show such poor cracking behavior that their continued use for cracking would not be economically justifiable, can be contacted according to the invention and are often used economically for cracking of hydrocarbon feed material, especially heavy oils and the like.

Det er funnet at et tinntiofosfat som angitt ovenfor It has been found that a tin thiophosphate as indicated above

er særlig nyttig til passivering av forurensninger på en crackingskatalysator. En slik kombinasjon av tinn, svovel og fosfor øker drastisk crackingskatalysatorens selektivitet for produksjonen av en bensinfraksjon. Hvis på den annen side en behandling av en crackingskatalysator omfattende avleirede is particularly useful for passivating contaminants on a cracking catalyst. Such a combination of tin, sulfur and phosphorus drastically increases the cracking catalyst's selectivity for the production of a petrol fraction. If, on the other hand, a treatment of a cracking catalyst extensively deposited

metaller fra et hydrokarbonmatningsmateriale ble behandlet med tinn alene, ble aktiviteten redusert, skjønt denne reduksjon kunne motvirkes ved anvendelse av antimon i kombinasjon med tinn. Det er nå overraskende funnet at behandlingen av crackingskatalysatoren med en forbindelse som inneholder såvel tinn som svovel og fosfor, nærmere bestemt de tinntiofosfater som er angitt i krav 1, drastisk øker crackingskatalysatorens selektivitet for produksjonen av produkter i bensinområdet, i tillegg til å redusere produksjonen av hydrogen og koks, selv i fravær av antimon. metals from a hydrocarbon feedstock were treated with tin alone, the activity was reduced, although this reduction could be counteracted by the use of antimony in combination with tin. It has now surprisingly been found that the treatment of the cracking catalyst with a compound containing tin as well as sulfur and phosphorus, more specifically the tin thiophosphates specified in claim 1, drastically increases the cracking catalyst's selectivity for the production of products in the petrol range, in addition to reducing the production of hydrogen and coke, even in the absence of antimony.

Passiveringsmiddelet inneholder en tinnkilde, en fosforkilde og en svovelkilde. Nærmere bestemt har. det minst ett fosforatom og dessuten minst ett svovelatom i gammastillingen eller nærmere i forhold til tinnet. Eller sagt på en annen måte, har middelet minst ett svovelatom som foreligger i alfa-, beta- eller gammastilling i forhold til tinnet, og minst ett fosforatom som foreligger i betastilling i forhold til tinnet. Disse behandlingsmidler kan bekvemt uttrykkes ved formelen The passivating agent contains a tin source, a phosphorus source and a sulfur source. Specifically, have. there is at least one phosphorus atom and also at least one sulfur atom in the gamma position or closer to the tin. Or put another way, the agent has at least one sulfur atom which is in the alpha, beta or gamma position in relation to the tin, and at least one phosphorus atom which is in the beta position in relation to the tin. These treatment agents can be conveniently expressed by the formula

hvor R er like eller forskjellige og hver omfatter et hydrokarbylradikal med 1-24 karbonatomer, X er valgt hver for seg fra oksygen og svovel, idet minst én X er svovel, og n er 2 eller 4. Det samlede antall karbonatomer pr. molekyl kan variere fra 4 til ca. 200. De mest foretrukkede tinnforbin-delser i denne klasse er de som har den ovenfor angitte formel hvor R-gruppene er alkylradikaler med 2-10 karbonatomer pr. radikal, f.eks. n-propyl, fordi det er blitt utprøvet med gode resultater. R-gruppene kan også omfatte substituerte eller ikke-substituerte C^- eller C^-cykloalkyl-radikaler og substituerte og ikke-substituerte fenylradikaler. Eksempler på egnede R-radikaler er etyl, n-propyl-, isopropyl, n-, iso-, sec- og tert-butyl, amyl, n-heksyl, isohexyl, sec-heksyl,n-heptyl, n-oktyl, isooktyl, tert-oktyl, where R are the same or different and each comprises a hydrocarbyl radical with 1-24 carbon atoms, X is selected separately from oxygen and sulphur, with at least one X being sulphur, and n being 2 or 4. The total number of carbon atoms per molecule can vary from 4 to approx. 200. The most preferred tin compounds in this class are those which have the above formula where the R groups are alkyl radicals with 2-10 carbon atoms per radical, e.g. n-propyl, because it has been tested with good results. The R groups can also comprise substituted or unsubstituted C₁- or C₁-cycloalkyl radicals and substituted and unsubstituted phenyl radicals. Examples of suitable R-radicals are ethyl, n-propyl-, isopropyl, n-, iso-, sec- and tert-butyl, amyl, n-hexyl, isohexyl, sec-hexyl, n-heptyl, n-octyl, isooctyl , tert-octyl,

dodecyl, oktyldecyl, cyklopentyl, metylcyklopentyl, cyklo-hexyl, metylcykloheksyl, etylcykloheksyl, fenyltolyl, kresol, etylfenyl, butylfenyl, araylfenyl, oktylfenyl, vinylfenyl og lignende. Fortrinnsvis er hydrokarbylradikalene bundet til fosfor via et oksygenatom, fordi slike forbindelser kan fremstilles ved omsetting av en alkohol, f.eks. n-propanol, med fosforpentasulfid for å gi en O,0-dihydrokarbyl-fosforditiosyre, og omsetting av denne syre eller et salt derav med en egnet tinnforbindelse for fremstilling av tinnsaltet. Disse forbindelser er bekvemt representert ved formelen dodecyl, octyldecyl, cyclopentyl, methylcyclopentyl, cyclohexyl, methylcyclohexyl, ethylcyclohexyl, phenyltolyl, cresol, ethylphenyl, butylphenyl, aarylphenyl, octylphenyl, vinylphenyl and the like. Preferably, the hydrocarbyl radicals are bound to phosphorus via an oxygen atom, because such compounds can be prepared by reacting an alcohol, e.g. n-propanol, with phosphorus pentasulfide to give an O,0-dihydrocarbyl-phosphordithio acid, and reacting this acid or a salt thereof with a suitable tin compound to produce the tin salt. These compounds are conveniently represented by the formula

hvor R og n er som angitt ovenfor. where R and n are as indicated above.

Disse behandlingsmidler foretrekkes fordi de er meget virksomme passiveringsmidler, lette og rimelige å fremstille, og fordi de pga. sin oljeoppløselighet er vel egnet til opp-løsning i hydrokarbonmatningsmaterialer og kontinuerlig dose-ring til en cyklisk crackingsprosess. Eksempler på de mest foretrukkede behandlingsmidler er: tinn(II)0,0-dietyl-ditiofosfat (i det etterfølgende er ditiofosfat også kalt fosforditioat), tinn(IV)0,0-dietyl-ditiofosfat, tinn(II)0,0-di-n-propyl-ditiofosfat, tinn(IV)0,0-di-n-propyl-ditiofosfat, tinn(II)0,O-diisopropyl-ditiofosfat, tinn(IV)0,0-diisopropyl-ditiofosfat, tinn(II)0,O-di-n-butyl-ditiofosfat, tinn(IV)0,0-di-n-butyl-ditiofosfat, tinn(II)0,0-diisobutyl-ditiofosfat, tinn(IV)-0,0-diisobutyl-ditiofosfat, tinn(II)0,0-di-sec-butyl-ditiofosfat, tinn(IV)0,O-di-sec-butyl-ditiofosfat, tinn(II)0,0-di-tert-butyl-ditiofosfat, tinn(IV)0,O-di-tert-butyl-ditiofosfat, tinn(II)0,0-diamyl-ditiofosfat, tinn(IV)0,0-diamyl-ditiofosfat, tinn(II)0,0-di-n-heksyl-ditiofosfat, tinn(IV)0,0-di-n-heksyl-ditiofosfat, tinn(II)0,0-di-sec-heksyl-ditiofosfat, tinn(IV)0,0-di-sec-heksyl-ditiofosfat, tinn(11)0,0-di-n-heptyl-ditiofosfat, tinn(IV)0,0-di-n-heptyl-ditiofosfat, tinn(II)0,0-di-n-oktyl-ditiofosfat, tinn(IV)0,0-di-n-oktyl-ditiofosfat, tinn(11)0,O-diisooktyl-ditiofosfat, tinn(IV)0,0-diisooktyl-ditiofosfat, tinn(II)di-tert-oktyl-ditiofosfat, tinn(IV)0,0-di-tert-oktyl-ditiofosfat, tinn(II)0,0-didodecyl-ditiofosfat, tinn(IV)0,0-didodecy1-ditiofosfat, tinn(11)0,0-dioktyldecy1-ditiofosfat, tinn(IV)0,0-dioktyldecy1-ditiofosfat, tinn(11)0,0-dicyklopentyl-ditiofosfat, tinn(IV)0,0-dicyklopentyl-ditiofosfat, tinn(II)0,0-dimetylcyklopentyl-ditiofosfat, tinn(IV)0,0-dimetylcyklopentyl-ditiofosfat, tinn(II)0,0-dicykloheksyl-ditiofosfat, tinn(IV)0,0-dicykloheksyl-ditiofosfat, tinn(11)0,0-dimetylcykloheksyl-ditiofosfat, tinn(IV)0,0-dimetylcykloheksyl-ditiofosfat, tinn(ll)0,0-dietylcykloheksyl-ditiofosfat, tinn(IV)-0,O-dietylcykloheksyl-ditiofosfat, tinn(11)0,0-difenyltoluyl-ditiofosfat, tinn(IV)0,0-difenyltoluyl-ditiofosfat, tinn(II)0,0-dikresol-ditiofosfat, tinn(IV)0,0-dikresol-ditiofosfat, tinn(II)-0,0-dietylfenyl-ditiofosfat, tinn(IV)0,0-dietylfenyl-ditiofosfat, tinn(ll)0,0-dibutylfenyl-ditiofosfat, tinn(IV)0,0-dibutyl-fenyl— ditiofosfat, tinn(II)0,0-diamylfenyl-ditiofosfat, tinn-(IV)0,0-diamylfenyl-ditiofosfat, tinn(II)0,0-dioktylfenyl-ditiofosfat, tinn(IV)0,0-dioktylfenyl-ditiofosfat, tinn(II)0,0-divinylfenyl-ditiofosfat og tinn(IV)0,0-divinylfenyl-ditiofosfat. These treatment agents are preferred because they are very effective passivating agents, easy and inexpensive to produce, and because they its oil solubility is well suited for dissolution in hydrocarbon feed materials and continuous dosing into a cyclic cracking process. Examples of the most preferred treatment agents are: tin(II)0,0-diethyl-dithiophosphate (in the following, dithiophosphate is also called phosphorus dithioate), tin(IV)0,0-diethyl-dithiophosphate, tin(II)0,0- di-n-propyl-dithiophosphate, tin(IV)0,0-di-n-propyl-dithiophosphate, tin(II)0,O-diisopropyl-dithiophosphate, tin(IV)0,0-diisopropyl-dithiophosphate, tin( II)0,O-di-n-butyl-dithiophosphate, tin(IV)0,0-di-n-butyl-dithiophosphate, tin(II)0,0-diisobutyl-dithiophosphate, tin(IV)-0,0 -diisobutyl-dithiophosphate, tin(II)0,0-di-sec-butyl-dithiophosphate, tin(IV)0,O-di-sec-butyl-dithiophosphate, tin(II)0,0-di-tert-butyl -dithiophosphate, tin(IV)0,O-di-tert-butyl-dithiophosphate, tin(II)0,0-diamyl-dithiophosphate, tin(IV)0,0-diamyl-dithiophosphate, tin(II)0,0 -di-n-hexyl-dithiophosphate, tin(IV)0,0-di-n-hexyl-dithiophosphate, tin(II)0,0-di-sec-hexyl-dithiophosphate, tin(IV)0,0-di -sec-hexyl-dithiophosphate, tin(11)0,0-di-n-heptyl-dithiophosphate, tin(IV)0,0-di-n-heptyl-dithiophosphate, tin(II)0,0-di-n -octyl-dithiophosphate, tin(IV)0,0-di-n-octyl-dithiophosphate, tin(11)0, O-diisooctyl dithiophosphate, tin(IV) 0,0-diisooctyl dithiophosphate, tin(II) di-tert-octyl dithiophosphate, tin(IV) 0,0-di-tert-octyl dithiophosphate, tin(II) 0,0-didodecyl-dithiophosphate, tin(IV)0,0-didodecy1-dithiophosphate, tin(11)0,0-dioctyldecy1-dithiophosphate, tin(IV)0,0-dioctyldecy1-dithiophosphate, tin(11)0, 0-dicyclopentyl dithiophosphate, tin(IV)0,0-dicyclopentyl dithiophosphate, tin(II)0,0-dimethylcyclopentyl dithiophosphate, tin(IV)0,0-dimethylcyclopentyl dithiophosphate, tin(II)0,0- dicyclohexyl-dithiophosphate, tin(IV)0,0-dicyclohexyl-dithiophosphate, tin(11)0,0-dimethylcyclohexyl-dithiophosphate, tin(IV)0,0-dimethylcyclohexyl-dithiophosphate, tin(II)0,0-diethylcyclohexyl- dithiophosphate, tin(IV)-0,O-diethylcyclohexyl dithiophosphate, tin(11)0,0-diphenyltoluyl dithiophosphate, tin(IV)0,0-diphenyltoluyl dithiophosphate, tin(II)0,0-dicresol dithiophosphate , tin(IV)0,0-dicresol-dithiophosphate, tin(II)-0,0-diethylphenyl-dithiophosphate, tin(IV)0,0-diethylphenyl-dithiophosphate, tin(II)0,0-dibutylphenyl-dithiophosphate, tin(IV)0,0-dibutyl-phenyl-dithiophosphate, tin(II)0,0-diamylphenyl-dithiophosphate, tin-(IV)0,0-diamylphenyl-dithiophosphate, tin(II)0,0-dioctylphenyl-dithiophosphate, tin(IV)0,0-dioctylphenyl-dithiophosphate, tin (II) 0,0-divinylphenyl-dithiophosphate and tin(IV) 0,0-divinylphenyl-dithiophosphate.

Av disse forbindelser er tinn(II)0,0-di-n-propyl-fosforditioat og tinn(IV)0,0-di-n-propyl-fosforditioat mest foretrukket fordi de er blitt prøvet med gode resultater og er relativt stabile. Of these compounds, tin(II) 0.0-di-n-propyl phosphordithioate and tin(IV) 0.0-di-n-propyl phosphordithioate are most preferred because they have been tested with good results and are relatively stable.

Tinn/fosfor- og tinn/svovel-forholdene i disse sammensetninger kan varieres ved anvendelse av tinn(IV)- eller tinn (Il)-salter av dihydrokarbyltiofosforsyrene. F.eks. kan tinn(IV)0,0-di-n-propyl-fosforditioater fremstilles ved omsetting av en egnet tinnforbindelse, f.eks. tinn(IV)klorid med 0,0-di-n-propyl-ditiofosforsyren, eller fortrinnsvis et salt derav, f.eks. kaliumdipropyl-ditiofosfat, i et egnet opp-løsningsmiddel, f.eks. tetrahydrofuran. Tinn(II)0,0-di-n-propyl-fosforditioater kan fremstilles ved en dobbelt nedbrytningsreaksjon mellom et tinn(II)karboksylat, f.eks. tinn(II)oktanoat, og tiofosforsyren, f.eks. 0,0-di-n-propyl-fosforditiosyre oppløst i cykloheksan. Det således fremstilte tinnsalt kan effektivt anvendes til behandling av metallforurensede katalysatorer for fluid katalytisk cracking, uten fjerning av den frie karboksylsyre som det inneholder. The tin/phosphorus and tin/sulphur ratios in these compositions can be varied by using tin(IV) or tin(II) salts of the dihydrocarbylthiophosphoric acids. E.g. tin(IV) 0,0-di-n-propyl phosphorodithioate can be prepared by reacting a suitable tin compound, e.g. stannous chloride with 0.0-di-n-propyl-dithiophosphoric acid, or preferably a salt thereof, e.g. potassium dipropyl dithiophosphate, in a suitable solvent, e.g. tetrahydrofuran. Tin(II) 0,0-di-n-propyl phosphorodithioates can be prepared by a double decomposition reaction between a tin(II) carboxylate, e.g. tin(II) octanoate, and the thiophosphoric acid, e.g. 0,0-di-n-propyl phosphorodithioic acid dissolved in cyclohexane. The tin salt produced in this way can be effectively used to treat metal-contaminated catalysts for fluid catalytic cracking, without removing the free carboxylic acid it contains.

Sammensetninger som er representert ved den ovenfor angitte formel kan således ha tinn/fosfor-forhold, tinn/svovel-forhold og fosfor/svovel-forhold som varierer over vide om-råder. Behandling av crackingskatalysatorer med tinn samt fosfor og svovel ifølge oppfinnelsen reduserer effektivt de skadelige innvirkninger på crackingsprosessen som følge av metallforurensninger på crackingskatalysatoren, særlig katalysatorens reduserte selektivitet for bensin. Compositions which are represented by the formula stated above can thus have tin/phosphorus ratios, tin/sulphur ratios and phosphorus/sulphur ratios that vary over wide areas. Treatment of cracking catalysts with tin as well as phosphorus and sulfur according to the invention effectively reduces the harmful effects on the cracking process as a result of metal contamination on the cracking catalyst, in particular the catalyst's reduced selectivity for petrol.

Ved bruk av oppfinnelsen blir en crackingskatalysator bragt i berøring med en passiverende mengde av en tinnkilde og en katalysatorfremmende mengde (promoting amount) av såvel en fosforkilde som en svovelkilde. Med en passiverende mengde tinnkilde skal forstås en mengde som er tilstrekkelig til å skaffe i det minste én forbedring valgt fra gruppen bestående av en økning i katalysatoraktivitet, en økning i katalysatorens selektivitet for produkter i bensinområdet, When using the invention, a cracking catalyst is brought into contact with a passivating amount of a tin source and a catalyst promoting amount (promoting amount) of both a phosphorus source and a sulfur source. By a passivating amount of tin source shall be understood an amount sufficient to obtain at least one improvement selected from the group consisting of an increase in catalyst activity, an increase in the selectivity of the catalyst for products in the gasoline range,

en reduksjon i koksproduksjonen og en reduksjon i hydrogenproduksjonen. Med en katalysatorfremmende mengde skal forstås en mengde som bidrar til minst én av de ovenfor angitte forbedringer, og/eller skaffer minst én ytterligere forbedring, idet forbedringen eller den egenskap som ytterligere fremmes, er større enn den forbedring som er resultatet av å bringe crackingskatalysatoren i berøring med svovel- og fosforkilden i en like stor mengde, uten at crackingskatalysatoren bringes i berøring med den passiverende mengde tinn-kilde. Crackingskatalysatoren bringes fortrinnsvis i berøring med en tilstrekkelig mengde av fosforkilden og svovelkilden foruten tinnkilden, for å skaffe en økning i crackingskatalysatorens selektivitet for cracking av matningsmaterialet til bensinområdeprodukter. a reduction in coke production and a reduction in hydrogen production. A catalyst-promoting amount is to be understood as an amount that contributes to at least one of the above-mentioned improvements, and/or provides at least one further improvement, the improvement or the property being further promoted being greater than the improvement that is the result of bringing the cracking catalyst into contact with the sulfur and phosphorus source in an equal amount, without the cracking catalyst being brought into contact with the passivating amount of tin source. The cracking catalyst is preferably contacted with a sufficient amount of the phosphorus source and the sulfur source in addition to the tin source to provide an increase in the selectivity of the cracking catalyst for cracking the feedstock to gasoline range products.

Generelt bringes crackingskatalysatoren i berøring med en tilstrekkelig mengde tinn til å meddele crackingskatalysatoren en tinnkonsentrasjon på 0,0001-4 vektprosent tinn regnet på vekten av den tinnbehandlede crackingskatalysator. Mer vanlig blir crackingskatalysatoren bragt i berøring med en tilstrekkelig mengde tinn til å gi den 0,001-2 vektprosent tinn regnet på vekten av den tinnbehandlede crackingskatalysator. Generally, the cracking catalyst is contacted with a sufficient amount of tin to impart to the cracking catalyst a tin concentration of 0.0001-4 weight percent tin based on the weight of the tin-treated cracking catalyst. More commonly, the cracking catalyst is contacted with a sufficient amount of tin to give it 0.001-2 weight percent tin based on the weight of the tin-treated cracking catalyst.

En tinnkonsentrasjon på crackingskatalysatoren på 0,005-1 vektprosent tinn regnet på vekten av den tinnbehandlede crackingskatalysator er en mer foretrukket mengde tinn av økonomiske grunner, mens tinnkonsentrasjoner på 0,01-0,15 vektprosent regnet på vekten av tinnbehandlet crackingskatalysator er mest foretrukket fordi de samsvarer nøye med de tinnkonsentrasjoner som er blitt utprøvet med gode resultater. Svovelkonsent-rasjonen bør være 0,5-8 vektdeler svovel for hver vektdel tinn. Fosforkonsentrasjonen bør være 0,25-1 vektdel fosfor for hver vektdel tinn. Forholdene er ikke eksakte, idet de er basert på den tilnærmelse at fosfor eller svovel har en atom-vekt som er ca. fjerdeparten av tinnets. Normalt vil passiveringsmiddelet inneholde én vektdel eller mindre av fosfor og 1-4 vektdeler svovel for hver vektdel tinn. A tin concentration on the cracking catalyst of 0.005-1 weight percent tin based on the weight of the tin-treated cracking catalyst is a more preferred amount of tin for economic reasons, while tin concentrations of 0.01-0.15 weight percent based on the weight of the tin-treated cracking catalyst are most preferred because they match carefully with the tin concentrations that have been tested with good results. The sulfur concentration ration should be 0.5-8 parts by weight of sulfur for every part by weight of tin. The phosphorus concentration should be 0.25-1 part by weight of phosphorus for each part by weight of tin. The ratios are not exact, as they are based on the approximation that phosphorus or sulfur has an atomic weight of approx. the fourth part of the tin. Normally, the passivating agent will contain one part by weight or less of phosphorus and 1-4 parts by weight of sulfur for every part by weight of tin.

Behandling av crackingskatalysatoren med passiveringsmiddelet medfører reduksjon av de skadelige virkninger av metallforurensninger på crackingskatalysatoren. Den behandlede katalysator kan anvendes direkte til katalytisk cracking uten at den først underkastes en varmebehandling. Ny crackingskatalysator kan også behandles for reduksjon av tendensen til ugunstig påvirkning fra avleiringer av forurensninger fra matningsmaterialet. Treatment of the cracking catalyst with the passivating agent results in a reduction of the harmful effects of metal contaminants on the cracking catalyst. The treated catalyst can be used directly for catalytic cracking without first being subjected to a heat treatment. New cracking catalyst can also be treated to reduce the tendency to adverse effects from deposits of contaminants from the feed material.

Når oppfinnelsen anvendes ved reaktivering av brukte crackingskatalysatorer, er det ønskelig å opprettholde et forhold mellom tinn og forurensninger på 0,2:100 - 200:100, regnet som vektforholdet mellom metallisk tinn og den samlede vekt av vanadium og fire ganger vekten av nikkel på katalysatoren. Den samlede vekt av vanadium og fire ganger vekten av nikkel på crackingskatalysatoren blir vanligvis betegnet som vanadium-ekvivalenten,og slik den brukes i den foreliggende beskrivelse er den uttrykt som en kombinasjon av deler vanadium og fire ganger nikkel pr. million vektdeler crackingskatalysator inklusive vanadium og nikkel (ppm). Et foretrukket forhold mellom tinn og vanadiumekvivalenter på crackingskatalysatoren er fra ca. 0,5:100 til ca. 50:100, fordi forhold innen et slikt område er blitt utprøvet med gode resultater. When the invention is used for the reactivation of used cracking catalysts, it is desirable to maintain a ratio between tin and contaminants of 0.2:100 - 200:100, calculated as the weight ratio between metallic tin and the total weight of vanadium and four times the weight of nickel on the catalyst. The combined weight of vanadium and four times the weight of nickel on the cracking catalyst is usually referred to as the vanadium equivalent, and as used herein is expressed as a combination of parts vanadium and four times nickel per million parts by weight cracking catalyst including vanadium and nickel (ppm). A preferred ratio between tin and vanadium equivalents on the cracking catalyst is from approx. 0.5:100 to approx. 50:100, because conditions within such an area have been tested with good results.

En rekke metoder kan anvendes til å bringe crackingskatalysatoren i berøring med passiveringsmiddelet. Når crackingskatalysatoren bringes i berøring med faste midler, A number of methods can be used to bring the cracking catalyst into contact with the passivating agent. When the cracking catalyst is brought into contact with solids,

kan disse i findelt form blandes med crackingskatalysatoren på vanlig måte, f.eks. ved rulling, risting, omrøring og lignende. Alternativt kan disse kilder løses opp eller dis-pergeres i en egnet væske, f.eks. vann, hydrokarbon eller vandig syre, avhengig delvis av det spesielle middel som anvendes, og den resulterende oppløsning eller dispersjon kan anvendes til impregnering av crackingskatalysatoren, fulgt av fordampning av væsken, eller kilden kan felles ut på katalysatoren fra en oppløsning av kilden fulgt av fjerning av oppløsningsmiddelet, eller kilden kan forstøves på katalysatoren. Når der anvendes et oljeoppløselig middel, er den foretrukkede metode for berøring av middelet med crackingskatalysatoren å løse opp eller dispergere det valgte middel i hydrokarbonmatningsmaterialet som skal anvendes i crackingsprosessen. Om ønskelig kan dessuten crackingskatalysatoren utsettes for middelet i dampform for avleiring av kilden på katalysatoren. Kombinasjoner av de forskjellige metoder kan selvsagt anvendes. these can be mixed in finely divided form with the cracking catalyst in the usual way, e.g. by rolling, shaking, stirring and the like. Alternatively, these sources can be dissolved or dispersed in a suitable liquid, e.g. water, hydrocarbon or aqueous acid, depending in part on the particular agent employed, and the resulting solution or dispersion may be used to impregnate the cracking catalyst, followed by evaporation of the liquid, or the source may be precipitated onto the catalyst from a solution of the source followed by removal of the solvent, or source can be sprayed onto the catalyst. When an oil-soluble agent is used, the preferred method of contacting the agent with the cracking catalyst is to dissolve or disperse the selected agent in the hydrocarbon feedstock to be used in the cracking process. If desired, the cracking catalyst can also be exposed to the agent in vapor form for deposition of the source on the catalyst. Combinations of the different methods can of course be used.

Passiveringsmiddelet kan bringes i berøring med brukt crackingskatalysator, ubrukt crackingskatalysator eller blandinger derav i henhold til oppfinnelsen, og før og/eller under anvendelsen av katalysatoren. Behandling av brukt crackingskatalysator med middelet øker katalysatorens selektivitet for bensinproduksjon og reduserer produksjonen av hydrogen og koks, ofte uten å skade katalysatoraktiviteten. Behandling av nye crackingskatalysatorer med middelet bidrar til opprett-holdelse av høy katalysatorselektivitet for bensinproduksjon og lav produksjon av hydrogen og koks. Uttrykket "crackingskatalysator" slik det her er brukt, henviser til både nye og brukte crackingskatalysator-materialer som er nyttige til cracking av hydrokarboner i fravær av tilført hydrogen. The passivating agent can be brought into contact with used cracking catalyst, unused cracking catalyst or mixtures thereof according to the invention, and before and/or during the use of the catalyst. Treatment of spent cracking catalyst with the agent increases the catalyst's selectivity for gasoline production and reduces the production of hydrogen and coke, often without harming catalyst activity. Treatment of new cracking catalysts with the agent contributes to maintaining high catalyst selectivity for petrol production and low production of hydrogen and coke. The term "cracking catalyst" as used herein refers to both new and used cracking catalyst materials useful for cracking hydrocarbons in the absence of added hydrogen.

Crackingskatalysatorer som er egnet til behandling i henhold til oppfinnelsen kan være hvilke som helst av de crackingskatalysatorer som anvendes til katalytisk cracking av hydrokarboner som koker ved en temperatur på over 204°C i fravær av tilført hydrogen, for fremstilling av bensin, blandekomponenter for motordrivstoff og lette destillater. Pga. den høye aktivitet og selektivitet av zeolittholdige crackingskatalysatorer foretrekkes disse. De zeolittholdige materialer kan være natur-lig forekommende eller syntetiske. Generelt er de i det minste delvis blitt underkastet ionebytte med ammonium eller kationer av sjeldne jordarter. Zeolitt-modifiserte kisel/aluminiumoksyd-katalysatorer er særlig godt egnet til behandling i henhold til oppfinnelsen, særlig slike katalysatorer som omfatter 1-50 vektprosent zeolittholdige materialer. Eksempler på crackingskatalysatorer som er nyttige i den foreliggende oppfinnelse omfatter f.eks. hydrokarbon-crackingskatalysatorer som er skaffet ved blanding av en uorganisk gel av et oksyd med et aluminiumsilikat, og aluminiumsilikat-sammensetninger som er sterkt syrlige som et resultat av behandling med et fluidmedium inneholdende minst ett sjeldent jordmetallkation og ett hydrogenion eller et ion som kan omdannes til et hydrogenion. Cracking catalysts which are suitable for treatment according to the invention can be any of the cracking catalysts used for the catalytic cracking of hydrocarbons which boil at a temperature above 204°C in the absence of added hydrogen, for the production of petrol, mixing components for motor fuel and light distillates. Because of. the high activity and selectivity of zeolite-containing cracking catalysts, these are preferred. The zeolite-containing materials can be naturally occurring or synthetic. In general, they have been at least partially ion-exchanged with ammonium or rare earth cations. Zeolite-modified silica/alumina catalysts are particularly well suited for treatment according to the invention, especially such catalysts which comprise 1-50% by weight of zeolite-containing materials. Examples of cracking catalysts that are useful in the present invention include e.g. hydrocarbon cracking catalysts obtained by mixing an inorganic gel of an oxide with an aluminosilicate, and aluminosilicate compositions that are strongly acidic as a result of treatment with a fluid medium containing at least one rare earth metal cation and one hydrogen ion or an ion that can be converted into a hydrogen ion.

De katalytiske crackingsmaterialer kan variere mht. porevolum og overflateareale. Generelt vil den ubrukte crackingskatalysator ha et porevolum i området 0,1-1 ml/g. Overflatearealet av dette ubrukte crackingsmateriale vil generelt ligge i området 50-500 m 2/g. Det ubrukte crackingsmateriale som anvendes vil i alminnelighet foreligge i partikkelform med en partikkel-størrelse som hovedsakelig ligger i området 10-200 mikrometer. The catalytic cracking materials can vary with respect to pore volume and surface area. In general, the unused cracking catalyst will have a pore volume in the range of 0.1-1 ml/g. The surface area of this unused cracking material will generally be in the range of 50-500 m 2 /g. The unused cracking material that is used will generally be in particle form with a particle size that is mainly in the range of 10-200 micrometres.

Matningsmaterialer som er egnet til omsetting ved den behandlede crackingskatalysator ifølge oppfinnelsen er generelt oljer med et opprinnelig kokepunkt på over 204°C. Disse innbe-fatter gassoljer, brenseloljer, toppet råolje, skiferolje, avfallspolymerer i oppløsningsmidler og oljer fra kull og/eller tjæresand. Matningsmaterialene kan inneholde, og inneholder vanligvis, betydelige konsentrasjoner av minst et metall valgt fra nikkel, vanadium og jern. Nærværet av slike metaller virker vanligvis ugunstig inn på katalysatorens selektivitet og aktivitet. Da disse metaller blir konsentrert i de minst flyk-tige fraksjoner av olje som er egnet til bruk som matningsmateriale, er cracking av tungoljefraksjonene sannsynligvis den viktigste anvendelse for den behandlede crackingskatalysator ifølge oppfinnelsen. Slike matningsmaterialer kan f.eks. inneholde nikkelkonsentrasjoner på ca. 100 ppm, vanadiumkon-sentrasjoner på ca. 500 ppm og jernkonsentrasjoner på ca. 500 ppm. Fordi nikkel har en sterkere virkning på crackingskatalysatorens aktivitet og selektivitet enn vanadium og/eller jern, er det ofte bekvemt å henvise til de samlede forurensninger i matningsmaterialet som vektdeler pr. million samlede virksomme metaller. Slik uttrykket "samlede virksomme metaller" her er brukt, betyr det summen av vanadium og jern og fire ganger vekten av nikkel uttrykt som milliondeler av vekten av matningsmaterialet (ppm). Feed materials which are suitable for conversion by the treated cracking catalyst according to the invention are generally oils with an initial boiling point of over 204°C. These include gas oils, fuel oils, peaked crude oil, shale oil, waste polymers in solvents and oils from coal and/or tar sands. The feed materials can contain, and usually do contain, significant concentrations of at least one metal selected from nickel, vanadium and iron. The presence of such metals usually adversely affects the selectivity and activity of the catalyst. As these metals are concentrated in the least volatile fractions of oil which are suitable for use as feed material, cracking of the heavy oil fractions is probably the most important application for the treated cracking catalyst according to the invention. Such feed materials can e.g. contain nickel concentrations of approx. 100 ppm, vanadium concentrations of approx. 500 ppm and iron concentrations of approx. 500 ppm. Because nickel has a stronger effect on the cracking catalyst's activity and selectivity than vanadium and/or iron, it is often convenient to refer to the total impurities in the feed material as parts by weight per million total active metals. As the term "total active metals" is used herein, it means the sum of vanadium and iron and four times the weight of nickel expressed as parts per million by weight of the feed material (ppm).

De fleste kjente industrielle crackingsprosesser for tungolje kan cracke tungoljer med et metallinnhold på inntil ca. 100 ppm samlede virksomme metaller slik det er definert ovenfor. Økonomisk marginale resultater oppnås med oljer som har 50-100 ppm samlede virksomme metaller. I henhold til den foreliggende oppfinnelse kan tungoljer med et samlet metallinnhold på ca. 50-100 og selv de med 100-200 ppm og høyere samlede metaller, crackes i en crackingsprosess ved anvendelse av den behandlede crackingskatalysator som angitt ovenfor for å gi bensin og andre brensler og blandekomponenter for brensler. Tungoljer med samlet metallinnhold på 100-300 ppm som ikke kan anvendes direkte til brenselproduksjon i de fleste kjente prosesser og særlig ikke til produksjon av bensin eller høyere-kokende hydrokarbonbrensler, kan således ifølge oppfinnelsen crackes for å gi bensin og høyere-kokende hydrokarbonbrensler såsom petroleum, dieselbrennstoff og fyringsoljer. Most known industrial cracking processes for heavy oil can crack heavy oils with a metal content of up to approx. 100 ppm total active metals as defined above. Economically marginal results are achieved with oils that have 50-100 ppm total active metals. According to the present invention, heavy oils with a total metal content of approx. 50-100 and even those with 100-200 ppm and higher total metals are cracked in a cracking process using the treated cracking catalyst as noted above to provide gasoline and other fuels and fuel blending components. Heavy oils with a total metal content of 100-300 ppm which cannot be used directly for fuel production in most known processes and especially not for the production of petrol or higher-boiling hydrocarbon fuels, can thus, according to the invention, be cracked to give petrol and higher-boiling hydrocarbon fuels such as petroleum , diesel fuel and heating oils.

Det foretrekkes å dosere passiveringsmiddelet inn i den katalytiske cracker sammen med matningsmaterialet med en hastighet som minst svarer til mengdene av forurensninger i matningsmaterialet slik det er angitt nedenfor: It is preferred to dose the passivating agent into the catalytic cracker together with the feed material at a rate which at least corresponds to the amounts of contaminants in the feed material as indicated below:

Høyere hastigheter kan selvsagt anvendes om ønskelig, f.eks. når det er ønskelig å øke konsentrasjonen av tinn på crackingskatalysatoren. Higher speeds can of course be used if desired, e.g. when it is desired to increase the concentration of tin on the cracking catalyst.

En foretrukket utførelsesform av crackingsprosessen anvender cyklisk strøm av katalysator fra en crackingssone til en regenereringssone. I denne prosess blir hydrokarbonmatningsmaterialet bragt i berøring med en fluidisert crackingskatalysator i en crackingssone under crackingsbetingelser i fravær av tilført hydrogen, et cracket produkt fås og tas ut, crackingskatalysatoren føres fra crackingssonen inn i en regenereringssone, og i regenererinqssonen blir crackinas-katalysatoren regenerert ved at den bringes i berøring med en gass inneholdende fritt oksygen, fortrinnsvis luft. Den koks som er blitt bygget opp i løpet av crackingsprosessen blir derved i det minste delvis brent bort fra katalysatoren. Den regenererte crackingskatalysator føres på nytt inn i crackingssonen, vanligvis etter at den er blitt supplert med påfyllings-katalysator. A preferred embodiment of the cracking process uses cyclic flow of catalyst from a cracking zone to a regeneration zone. In this process, the hydrocarbon feed material is brought into contact with a fluidized cracking catalyst in a cracking zone under cracking conditions in the absence of supplied hydrogen, a cracked product is obtained and withdrawn, the cracking catalyst is fed from the cracking zone into a regeneration zone, and in the regeneration zone the cracking catalyst is regenerated by it is brought into contact with a gas containing free oxygen, preferably air. The coke that has built up during the cracking process is thereby at least partially burned away from the catalyst. The regenerated cracking catalyst is reintroduced into the cracking zone, usually after it has been supplemented with make-up catalyst.

Slike cykliske katalytiske crackingsprosesser er vel-kjente for fagfolk. Generelt finner crackingsreaksjonen sted i nærvær av fluidisert crackingskatalysator ved katalytiske crackingstemperaturer, f.eks. temperaturer på 482-593°C, vanligvis 504-549°C ved katalytiske crackingstrykk, f.eks. trykk på 138-448 kPa, vanligvis 207-345 kPa. I alminnelighet inneholder de anvendte crackingskatalysatorer zeolittiske materialer. Berøringen mellom katalysator og matningsmateriale tar generelt 1-4 sekunder, og utføres med vektforhold mellom katalysator og matningsmateriale på 4:1-15:1. Regenerering utføres under katalysatorregenererings-bétingelser, f.eks. i nærvær av oksygenholdig gass ved temperaturer på 427-871°C, vanligvis 621-732°C i et tidsrom på 3-30 min. og som er tilstrekkelig til å redusere konsentrasjonen av koks på katalysatoren til mindre enn 0,3 vektprosent, fortrinnsvis mindre enn 0,1 vektprosent. Such cyclic catalytic cracking processes are well known to those skilled in the art. In general, the cracking reaction takes place in the presence of fluidized cracking catalyst at catalytic cracking temperatures, e.g. temperatures of 482-593°C, typically 504-549°C at catalytic cracking pressures, e.g. pressure of 138-448 kPa, usually 207-345 kPa. In general, the cracking catalysts used contain zeolitic materials. The contact between catalyst and feed material generally takes 1-4 seconds, and is carried out with a weight ratio between catalyst and feed material of 4:1-15:1. Regeneration is carried out under catalyst regeneration conditions, e.g. in the presence of oxygen-containing gas at temperatures of 427-871°C, usually 621-732°C for a period of 3-30 min. and which is sufficient to reduce the concentration of coke on the catalyst to less than 0.3 weight percent, preferably less than 0.1 weight percent.

En bedre forståelse av oppfinnelsen vil fås fra de følgende eksempler som er ment å belyse de foretrukkede utfør-elsesformer, og som dessuten omfatter en del sammenlignings-eksempler. A better understanding of the invention will be obtained from the following examples which are intended to illustrate the preferred embodiments, and which also include a number of comparative examples.

Eksempel 1 Example 1

Syntese av tinn( IV) 0, O- dihydrokarby1- fosforditioater Synthesis of tin( IV) 0, O- dihydrocarby1- phosphorus dithioates

Denne forbindelse fremstilles ved en dobbel nedbrytningsreaksjon (eller metatese) mellom et tinn(IV)salt og dihydrokarbyl-fosforditiosyre, eller fortrinnsvis et salt av syren og et grunnstoff fra gruppe Ia eller Ila i det periodiske system, f.eks. litium, natrium, kalium,magnesium og kalsium. I anionet av f osf orf orbindelsen [(RO) 2^2] er R et hydrokarbylradikal med 1-24 karbonatomer, og R kan være et alkyl-, cykloalkyl-, alkenyl-, cykloalkenyl- eller aryl-radikal eller en kombinasjon av disse radikaler, f.eks. alkaryl, aralkyl etc. Eksempler på egnede hydrokarbylradikaler er metyl, normal og isopropyl, normal og forgrenet heksyl, decyl og okta-decyl, cykloheksyl, cykloheksenyl, fenyl, xylyl, 1- og 2-antra-cyl og lignende. This compound is produced by a double decomposition reaction (or metathesis) between a tin (IV) salt and dihydrocarbyl phosphorodithioic acid, or preferably a salt of the acid and an element from group Ia or Ila in the periodic table, e.g. lithium, sodium, potassium, magnesium and calcium. In the anion of the phosphorus bond [(RO) 2^2], R is a hydrocarbyl radical with 1-24 carbon atoms, and R can be an alkyl, cycloalkyl, alkenyl, cycloalkenyl or aryl radical or a combination of these radicals, e.g. alkaryl, aralkyl etc. Examples of suitable hydrocarbyl radicals are methyl, normal and isopropyl, normal and branched hexyl, decyl and octadecyl, cyclohexyl, cyclohexenyl, phenyl, xylyl, 1- and 2-anthra-cyl and the like.

Egnede tinn(IV)salter for den dobbelte nedbrytningsreaksjon er generelt de som er oppløselige i det oppløsnings-middel som velges som reaksjonsmedium. Eksempler er tinnhalo-genidene, særlig kloridene, bromidene og jodidene og tinn(IV)-sulfat. Suitable tin(IV) salts for the double decomposition reaction are generally those which are soluble in the solvent selected as reaction medium. Examples are the tin halides, especially the chlorides, bromides and iodides and tin (IV) sulphate.

Oppløsningsmidler som er egnet til utførelse av syntesen av tinndihydrokarbyl-fosforditioat er de som reaksjonsmidlene og tinnproduktet er oppløselige i, i det minste i noen grad. Eksempler er vann og polare organiske forbindelser såsom metanol og etanol, tetrahydrofuran, aceton og lignende, og blandinger derav. Reaksjonsbetingelsene for syntesen er ikke kritiske. Temperaturen for reaksjonen kan variere generelt fra 0 C til 75°C, for enkelhets skyld foretrekkes omgivelsestempe-raturer. Reaksjonen synes å ligne på ionereaksjoner mht. hastig-heten. Følgelig er det ikke nødvendig med lange reaksjonstider, skjønt en tid på 2-3 timer kan anvendes ved den nedre grense av det angitte temperaturområde. Ved ca. 25°C og høyere kan reaksjonen anses å være fullstendig når reagensene er blitt kom-binert, men ytterligere tid kan anvendes for å tillate fase-separasjon av produktene, f.eks. olje fra vandig oppløsning eller uorganiske salter fra organiske oppløsningsmidler. Rekkefølgen som reagensene kombineres i er ikkekritisk, dvs. tinnsaltet kan settes til den fosforholdige reagens eller omvendt. Og da reaksjonen ikke er likevektsbegrenset er det foretrukkede forhold for kombinasjon av reaksjonsmidlene det støkiometriske forhold. (Dette vil ikke si det samme som at kvantitative utbytter oppnås, da ikke-produktive reaksjoner kan finne sted, f.eks. mellom tinnforbindelsen og oppløsnings-middelet.) Skjønt mengden av det oppløsningsmiddel som reaksjonen finner sted i ikke er kritisk, vil den passende være minst ca. en liter pr. grammolekyl samlede reaksjonsmidler. Fortrinnsvis vil der være tilstrekkelig oppløsningsmiddel til å løse opp reaksjonsmidlene fullstendig. Solvents suitable for carrying out the synthesis of tin dihydrocarbyl phosphorodithioate are those in which the reactants and the tin product are soluble, at least to some extent. Examples are water and polar organic compounds such as methanol and ethanol, tetrahydrofuran, acetone and the like, and mixtures thereof. The reaction conditions for the synthesis are not critical. The temperature for the reaction can generally vary from 0°C to 75°C, for the sake of simplicity ambient temperatures are preferred. The reaction seems to be similar to ion reactions in terms of the speed. Consequently, long reaction times are not necessary, although a time of 2-3 hours can be used at the lower limit of the indicated temperature range. At approx. 25°C and above, the reaction can be considered complete when the reagents have been combined, but additional time can be used to allow phase separation of the products, e.g. oil from aqueous solution or inorganic salts from organic solvents. The order in which the reagents are combined is not critical, i.e. the tin salt can be added to the phosphorus-containing reagent or vice versa. And since the reaction is not equilibrium limited, the preferred ratio for combining the reactants is the stoichiometric ratio. (This is not the same as quantitative yields being obtained, as non-productive reactions may take place, e.g. between the tin compound and the solvent.) Although the amount of solvent in which the reaction takes place is not critical, it will suitable to be at least approx. one liter per gram molecule total reactants. Preferably, there will be sufficient solvent to completely dissolve the reactants.

For mange formål, innbefattet fremstillingen av et passiveringsmiddel for metallforurenset crackingskatalysator, er det nødvendig å separere det ønskede produkt fra biproduk-tet av den dobbelte nedbrytningsreaksjon. Når vann er opp-løsningsmiddelet, kan dette bekvemt utføres ved separering av det produkt som foreligger som en uoppløselig olje. Når noen av de ovenfor angitte organiske oppløsningsmidler anvendes, blir det resulterende uorganiske salt felt ut og kan separeres ved filtrering, sentrifugering etc. For many purposes, including the preparation of a metal-contaminated cracking catalyst passivator, it is necessary to separate the desired product from the byproduct of the double decomposition reaction. When water is the solvent, this can conveniently be carried out by separating the product which is present as an insoluble oil. When any of the above-mentioned organic solvents are used, the resulting inorganic salt is precipitated and can be separated by filtration, centrifugation, etc.

Det følgende illustrerer syntesen av tinn(IV)di-n-propyl-fosforditioat: Til en oppløsning av 3,51 g (10 mmol) SnCl4<*>5H20 i ca. 50 ml tetrahydrofuran (THF) ble der tilsatt dråpevis en oppløsning av 10,10 g (40 mmol) kalium-di-n-propyl-fosforditioat i ca. 50 ml THF. Oppløsningen ble øyeblikkelig sterkt gul, og kaliumklorid ble felt ut. Blandingen ble varmet opp til 65°C i 30 min, avkjølt til værelsetemperatur og filtrert for fjerning av kaliumkloridet. THF ble fjernet fra filtratet ved en roterende inndamper og resten ble behandlet med ca. 50 ml n-heksan, denne oppløsning ble igjen filtrert for å fjerne ikke-omsatte reagenser og tilslutt ble n-heksan fjernet fra produktet ved en roterende inndamper. Utbyttet av produktet var 7,15 g, hvilket var 74% av det teoretiske beregnede utbytte. Grunnstoffanalyser av produktet, regnet som The following illustrates the synthesis of tin(IV) di-n-propyl phosphorodithioate: To a solution of 3.51 g (10 mmol) SnCl4<*>5H20 in approx. 50 ml tetrahydrofuran (THF) was added dropwise to a solution of 10.10 g (40 mmol) potassium di-n-propyl phosphorodithioate in approx. 50 ml of THF. The solution immediately turned bright yellow, and potassium chloride was precipitated. The mixture was heated to 65°C for 30 min, cooled to room temperature and filtered to remove the potassium chloride. THF was removed from the filtrate by a rotary evaporator and the residue was treated with approx. 50 ml n-hexane, this solution was again filtered to remove unreacted reagents and finally n-hexane was removed from the product by a rotary evaporator. The yield of the product was 7.15 g, which was 74% of the theoretical calculated yield. Elemental analyzes of the product, calculated as

<CU>„<Hc>,0QP„SoSn var 29,66% C, 5,81% H, 12,75%. P og 12,21% Sn <CU>„<Hc>,0QP„SoSn was 29.66% C, 5.81% H, 12.75%. P and 12.21% Sn

24 bb o 4 o 24 bb o 4 o

(beregnede verdier), og 29,00% C, 5,63% H, 12,2% P og 11,7% (calculated values), and 29.00% C, 5.63% H, 12.2% P and 11.7%

Sn (funnet). Sn (found).

Eksempel II Example II

Syntese av tinn( II) bis( di- n- propyl- fosforditioat) Synthesis of tin(II) bis(di-n-propyl-phosphorus dithioate)

En oppløsning av 25 g (0,048 mol) tinn(II)oktanoat (katalysator T-9 fra M&T Chemicals Inc., Rahway, NJ) i ca. 25 ml cykloheksan ble behandlet dråpevis ved ca. 25°C med 20,76 g (0,097 mol) (C3H70)2PS2H under konstant omrøring. Opp-løsningen ble straks orange/brun,og mørk-mahogni når tilsetningen var fullstendig. Etter å ha stått i tre dager ble opp-løsningsmiddelet fjernet fra det fremstilte produkt ved en roterende inndamper, hvilket etterlot et tyktflytende produkt. Ved kjemisk analyse ble det funnet å inneholde 16,3 vektprosent tinn. A solution of 25 g (0.048 mol) of tin(II) octanoate (catalyst T-9 from M&T Chemicals Inc., Rahway, NJ) in ca. 25 ml of cyclohexane was treated dropwise at approx. 25°C with 20.76 g (0.097 mol) (C3H70)2PS2H under constant stirring. The solution immediately turned orange/brown, and dark mahogany when the addition was complete. After standing for three days, the solvent was removed from the prepared product by a rotary evaporator, leaving a viscous product. By chemical analysis it was found to contain 16.3% by weight of tin.

Eksempel III Example III

To i handelen tilgjengelige crackingskatalysatorer omfattende amorft kisel/aluminiumoksyd og zeolitt som var blitt kationevekslet med sjeldne jordmetaller, ble anvendt i en industriell fluid katalytisk cracker til de hadde oppnådd like-vekt med hensyn til metallakkumulering (katalysatoren ble fjernet fra prosessystemene med konstant hastighet) og hadde følg-ende egenskaper: Two commercially available cracking catalysts comprising amorphous silica/alumina and zeolite cation-exchanged with rare earth metals were used in an industrial fluid catalytic cracker until they reached equilibrium with respect to metal accumulation (the catalyst was removed from the process systems at a constant rate) and had the following characteristics:

Katalysator II inneholdt ca. 2620 ppm vanadiumekvivalenter. Catalyst II contained approx. 2620 ppm vanadium equivalents.

En toppet råolje fra Borger, Texas hadde følgende egenskaper: A peaked crude oil from Borger, Texas had the following characteristics:

En gassolje fra Sweeny, Texas hadde følgende egenskaper : A gas oil from Sweeny, Texas had the following properties:

En gassolje fra Kansas City hadde følgende egenskaper: A gas oil from Kansas City had the following characteristics:

Eksempel IV Example IV

Katalysator I ble anvendt til cracking av matningsmateriale I i en kvartsreaktor av laboratoriestørrelse med et fluidisert sjikt ved 510°C og atmosfæretrykk, med crackingsperioder på ca. 0,5 min og mellomliggende regenereringsperioder på ca. 30 min ved ca. 649°C. Forsøkene ble utført med en rekke forskjellige katalysator/olje-forhold og resultatene angitt i tabell VI er fra kurver beregnet ved regresjonsanalyse fra de observerte datapunkter. I dette og etterfølgende eksempler er behandling av forsøksresultatene ved regresjonsanalyse basert på ikke mindre enn fem forsøk, generelt ble der i analysen benyttet minst 10 forsøk. Catalyst I was used for cracking feed material I in a laboratory-sized quartz reactor with a fluidized bed at 510°C and atmospheric pressure, with cracking periods of approx. 0.5 min and intermediate regeneration periods of approx. 30 min at approx. 649°C. The experiments were carried out with a number of different catalyst/oil ratios and the results given in Table VI are from curves calculated by regression analysis from the observed data points. In this and subsequent examples, treatment of the trial results by regression analysis is based on no less than five trials, generally at least 10 trials were used in the analysis.

Dataene er vist for å illustrere crackingsoppfør-selen av metallforurensede katalysatorer brukt i fluid katalytisk cracking ved forskjellige omsettingsnivåer. Omsettingen økes ved økning av katalysator/olje-forholdet, f.eks. ved at matningshastigheten av oljen reduseres. Det skal bemerkes at etter hvert som omsettingen øker, blir crackingskatalysatorens selektivitet for bensinproduksjon redusert, selv om bensin-utbyttet øker. Koks- og hydrogenproduksjonen øker også med øket omsetting. The data are shown to illustrate the cracking behavior of metal contaminated catalysts used in fluid catalytic cracking at different conversion levels. The turnover is increased by increasing the catalyst/oil ratio, e.g. in that the feed rate of the oil is reduced. It should be noted that as the conversion increases, the selectivity of the cracking catalyst for gasoline production decreases, even though the gasoline yield increases. Coke and hydrogen production also increases with increased turnover.

Katalysator I ble også anvendt til cracking av matningsmateriale II ved forskjellige omsettingsnivåer. Resultater fra regresjonsanalyse av disse forsøk er angitt i tabell VII. Catalyst I was also used for cracking feed material II at different conversion levels. Results from regression analysis of these trials are shown in table VII.

En sammenligning av dataene angitt i tabell VI med dem i tabell VII viser at aktiviteten av crackingskatalysatoren for cracking av matningsmateriale I er større enn dens aktivitet for cracking av matningsmateriale II. Tendensen vist i tabell VII er imidlertid den samme som i tabell VI. Etter hvert som omsettingen øker, blir crackingskatalysatorens selektivitet for omsetting av matningsmaterialet til bensinprodukter redusert, og det absolutte utbytte av bensin, koks og hydrogen øker. A comparison of the data set forth in Table VI with that in Table VII shows that the activity of the cracking catalyst for cracking feedstock I is greater than its activity for cracking feedstock II. However, the trend shown in Table VII is the same as in Table VI. As the conversion increases, the selectivity of the cracking catalyst for converting the feed material to gasoline products is reduced, and the absolute yield of gasoline, coke and hydrogen increases.

Eksempel V Example V

Fire prøver av katalysator I ble behandlet slik at Four samples of catalyst I were treated so that

de inneholdt forskjellige konsentrasjoner av dibutyltinnoksyd. Dette ble utført ved kombinasjon av veide porsjoner av tørr katalysator med veidé porsjoner av dibutyltinnoksyd, som var blitt malt slik at det passerte en sikt med maskestørrelse på 325 mesh. Disse bestanddeler ble blandet ved risting, og ble deretter kondisjonert på følgende måte: Katalysatoren ble plassert i en kvartsreaktor av laboratoriestørrelse med av-grenset fluidisert sjikt, og varmet opp fra værelsetemperatur (ca. 20 C) til ca. 482 C under fluidisering med nitrogen, deretter varmet opp fra denne temperatur til ca. 650°C under fluidisering med hydrogen. Mens den ble holdt på 650°C ble katalysatoren fluidisert i 5 min med nitrogen, fulgt av fluidisering i 15 min i luft. Katalysatoren ble deretter eldnet ved at den ble utsatt for 10 cykler som hver bestod av følgende behandling: Katalysatoren ble avkjølt fra 650°C i 30 sekunder under fluidisering med luft, deretter avkjølt til ca. 482°C, fluidisert med nitrogen i et min, deretter varmet opp til ca. 650°C i to min under fluidisering med hydrogen, deretter holdt på ca. 650°C i et min under fluidisering med nitrogen, deretter holdt på 650°C i 10 min under fluidisering med luft, og deretter avkjølt til ca. 482°C i løpet av ca. 0,5 min mens fluidiseringen med luft fortsatte. Etter 10 slike cykler ble katalysatoren anvendt i forsøk utført som beskrevet i eksempel IV. Tinninnholdet av fem katalysatorer sammen med resultatene av forsøkene omfattende cracking av matningsmateriale II ved et katalysator/olje-forhold på 7,7 er angitt i tabell VIII. they contained different concentrations of dibutyltin oxide. This was accomplished by combining weighed portions of dry catalyst with weighed portions of dibutyltin oxide, which had been ground to pass a 325 mesh sieve. These ingredients were mixed by shaking, and then conditioned as follows: The catalyst was placed in a laboratory-sized quartz reactor with a bounded fluidized bed, and heated from room temperature (about 20 C) to about 482 C under fluidization with nitrogen, then heated from this temperature to approx. 650°C during fluidization with hydrogen. While held at 650°C, the catalyst was fluidized for 5 min with nitrogen, followed by fluidization for 15 min in air. The catalyst was then aged by subjecting it to 10 cycles each consisting of the following treatment: The catalyst was cooled from 650°C for 30 seconds while fluidizing with air, then cooled to approx. 482°C, fluidized with nitrogen for one min, then heated to approx. 650°C for two minutes under fluidization with hydrogen, then held at approx. 650°C for one min while fluidizing with nitrogen, then held at 650°C for 10 min while fluidizing with air, and then cooled to approx. 482°C during approx. 0.5 min while fluidization with air continued. After 10 such cycles, the catalyst was used in experiments carried out as described in example IV. The tin content of five catalysts together with the results of the experiments involving cracking of feedstock II at a catalyst/oil ratio of 7.7 are given in Table VIII.

Tabell IX viser resultatene fra disse katalysatorer oppnådd ved 64% omsetting, disse ble oppnådd fra regresjonsanalyse-kurver utledet fra et stort antall forsøk med disse katalysatorer. Table IX shows the results from these catalysts obtained at 64% conversion, these were obtained from regression analysis curves derived from a large number of experiments with these catalysts.

Som det fremgår fra omsettingskolonnen i tabell As can be seen from the turnover column in the table

VIII, ble crackingsevnen av crackingskatalysatorene redusert når de ble impregnert med dibutyltinnoksyd til hvilke som helst av de angitte tinnkonsentrasjoner. Som vist ved selektivitet for bensin kolonnen i tabell IX, øket impregnering av crackingskatalysatoren med dibutyltinnoksyd dens selektivitet for bensinproduksjon i noen grad. Det skal spesielt bemerkes at impregnering av crackingskatalysatoren til 0,1 vektprosent Sn øket crackingskatalysatorens selektivitet for bensinproduksjon med bare 1% ved konstant omsetting på 64 volumprosent.' VIII, the cracking performance of the cracking catalysts was reduced when impregnated with dibutyltin oxide to any of the stated tin concentrations. As shown by the selectivity for gasoline column in Table IX, impregnation of the cracking catalyst with dibutyltin oxide increased its selectivity for gasoline production to some extent. It should be particularly noted that impregnation of the cracking catalyst to 0.1% by weight Sn increased the selectivity of the cracking catalyst for gasoline production by only 1% at a constant conversion of 64% by volume.'

Resultatene er vist i tabell VIII bg IX. The results are shown in table VIII bg IX.

Eksempel VI Example VI

Seks prøver av katalysator I ble behandlet slik at Six samples of catalyst I were treated so that

de inneholdt forskjellige konsentrasjoner av tributylfosfin ved impregnering av veide porsjoner med en oppløsning av tri-butylfosf in i tørt cykloheksan. Etter fjerning av oppløsnings-middelet ved fordampning, ble katalysatorene anvendt i for- they contained different concentrations of tributylphosphine by impregnation of weighed portions with a solution of tributylphosphine in dry cyclohexane. After removal of the solvent by evaporation, the catalysts were used in

søk med cracking av matningsmateriale III. Disse forsøk ble utført i en reaktor med fast sjikt ved 482°C. Katalysator/olje-forholdet ble justert på 75 volumprosent omsetting av matningsmaterialet. search with cracking of feed material III. These experiments were carried out in a fixed bed reactor at 482°C. The catalyst/oil ratio was adjusted to 75 volume percent conversion of the feed material.

Selektiviteten for bensin, koksinnholdet og hydrogenproduksjonen ble målt. Alle resultater ble sammenlignet med de som ble oppnådd med en katalysator som ikke inneholdt noe behandlingsmiddel, denne ble vilkårlig bedømt til 1,00. Selektiviteten for bensin er definert som volumet av flytende produkter som koker ved under 204°C dividert med volumet av omsatt olje multiplisert med 100.. Volumet av omsatt olje er volumet av matningsmateriale minus volumet av utvunnet væske som koker ved over 204°C. Hvis f.eks. selektiviteten for bensin av den ubehandlede katalysator er 50 volumprosent, betyr en selektivitet for en behandlet katalysator på 1,04 i den følgende tabell en selektivitet på 52 volumprosent for denne behandlede katalysator. The selectivity for petrol, the coke content and the hydrogen production were measured. All results were compared to those obtained with a catalyst containing no treatment agent, which was arbitrarily scored as 1.00. The selectivity for gasoline is defined as the volume of liquid products boiling below 204°C divided by the volume of converted oil multiplied by 100. The volume of converted oil is the volume of feed material minus the volume of extracted liquid boiling above 204°C. If e.g. the selectivity for gasoline of the untreated catalyst is 50% by volume, a selectivity for a treated catalyst of 1.04 in the following table means a selectivity of 52% by volume for this treated catalyst.

Koksinnholdet av katalysatoren måles ved veiing av den tørre katalysator etter crackingsprosessen. Mengden av produsert hydrogen bestemmes i standardutstyr, hvor hydrogen-innholdet av de gassformede produkter som forlater reaktoren blir analysert. The coke content of the catalyst is measured by weighing the dry catalyst after the cracking process. The quantity of hydrogen produced is determined in standard equipment, where the hydrogen content of the gaseous products leaving the reactor is analysed.

Fosforinnholdet av disse katalysatorer og resultatene The phosphorus content of these catalysts and the results

av forsøkene er gitt i tabell X. of the trials are given in Table X.

Det skal spesielt bemerkes at impregnering av crackingskatalysatoren til et nivå på 0,1 vektprosent P øket crackingskatalysatorens selektivitet for bensinproduksjon med bare ca. 2% ved konstant omsetting på 75 volumprosent. In particular, it should be noted that impregnation of the cracking catalyst to a level of 0.1 wt% P increased the cracking catalyst's selectivity for gasoline production by only approx. 2% at a constant turnover of 75 percent by volume.

Eksempel VII Example VII

En prøve av katalysator I ble behandlet med P2S5 ved kombinasjon av en veid mengde av katalysatoren med en veid porsjon av fast P2^5' Disse bestanddeler ble blandet ved risting. Den resulterende blanding ble kondisjonert og eldnet som beskrevet i detalj i eksempel V, og deretter anvendt i et forsøk hvor matningsmateriale I ble cracket, slik det er beskrevet i eksempel IV. Fosforinnholdet av denne katalysator sammen med resultatene av forsøk utført med den og en sammenlignings-katalysator er vist i tabell XI. A sample of catalyst I was treated with P 2 S 5 by combining a weighed amount of the catalyst with a weighed portion of solid P 2 ^ 5 . These components were mixed by shaking. The resulting mixture was conditioned and aged as described in detail in Example V, and then used in an experiment where feed material I was cracked, as described in Example IV. The phosphorus content of this catalyst together with the results of tests conducted with it and a comparison catalyst are shown in Table XI.

Som vist ved det reduserte katalysator/olje-forhold, øket tilsetningen av P2S5 aktiviteten av crackingskatalysatoren for cracking av hydrokarbonmatningsmaterialet. Prosessen øket crackingskatalysatorens selektivitet for bensinproduksjon med ca. 3,9% på et omsettingsnivå på 74%. As shown by the reduced catalyst/oil ratio, the addition of P2S5 increased the activity of the cracking catalyst for cracking the hydrocarbon feedstock. The process increased the cracking catalyst's selectivity for petrol production by approx. 3.9% on a turnover level of 74%.

Eksempel VIII Example VIII

En prøve av katalysator I ble behandlet med P2S5 t:"-l A sample of catalyst I was treated with P2S5 t:"-l

et fosfornivå på 0,1 vektprosent P, nøyaktig slik det er beskrevet i eksempel VII. Den behandlede crackingskatalysator, etter kondisjonering og eldning, ble anvendt til fluid katalytisk cracking av matningsmateriale II på ca. 510°C, fulgt av den fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel IV. Resultatene er vist i tabell XII. a phosphorus level of 0.1% by weight P, exactly as described in Example VII. The treated cracking catalyst, after conditioning and aging, was used for fluid catalytic cracking of feed material II of approx. 510°C, followed by the procedure described in Example IV. The results are shown in Table XII.

De ovenfor angitte resultater synes i noen grad å The results stated above seem to some extent to

være i strid med de resultater som er vist i tabell XI. I for-søkene angitt i tabell XII virker det som om innlemmelsen av ^ 2Ss i ^ata-'-Ysatoren i n°en grad reduserte crackingskatalysatorens aktivitet for cracking av hydrokarbonmatningsmaterialet og reduserte katalysatorens selektivitet for bensinproduksjon på omtrent det samme omsettingsnivå med ca. 7,0%. be contrary to the results shown in Table XI. In the experiments indicated in Table XII, it appears that the incorporation of ^ 2Ss into the ^ata-'-Ysator to some extent reduced the activity of the cracking catalyst for cracking the hydrocarbon feed material and reduced the selectivity of the catalyst for gasoline production at approximately the same conversion level by approx. 7.0%.

Eksempel IX Example IX

En prøve av katalysator II ble impregnert med en cykloheksanoppløsning av (C4Hg)2Sn(SCH2C02CgH12)2 (Thermolite 31, tilgjengelig i handelen fra M&T Chemicals, Inc.) til en tinnkonsentrasjon på 0,011 vektprosent og anvendt til cracking av matningsmateriale III. Etter fjerning av oppløsningsmiddel ble katalysatorpreparatet kondisjonert og eldnet som beskrevet i eksempel V. Katalysatoren, sammen med en ubehandlet sammen-ligningsprøve, ble anvendt i forsøk ved forskjellige katalysator/ol je-forhold. Disse er angitt og resultatene av for-søkene er vist i tabell XIII. A sample of catalyst II was impregnated with a cyclohexane solution of (C4Hg)2Sn(SCH2CO2CgH12)2 (Thermolite 31, commercially available from M&T Chemicals, Inc.) to a tin concentration of 0.011 weight percent and used for cracking feedstock III. After removal of solvent, the catalyst preparation was conditioned and aged as described in Example V. The catalyst, together with an untreated control sample, was used in experiments at different catalyst/oil ratios. These are indicated and the results of the trials are shown in Table XIII.

Impregneringen av crackingskatalysatoren med Thermolite 31 til et tinnivå på 0,011 vektprosent Sn reduserte katalysatoraktiviteten, øket katalysatorens selektivitet for bensinproduksjon, øket koksprqduksjonen og syntes å redusere hydrogenproduksjonen ved høye omsettingsnivåer. Ved 70% omsetting øket den tinn- og svovel-behandlede crackingskatalysator selektiviteten for bensin med 4,5%. Ved 75% omsetting var forbedringen 2,9%. Ved 80% omsetting var forbedringen 1,5%. Sammenligning av de i tabell XIII angitte resultater med dem i tabell IX viser at tinn/svovel-behandlingen øket katalysatorens selektivitet for bensinproduksjon i langt høyere grad enn behandling med tinn alene. Regnet på vekten av tilsatt tinn virker det faktisk som om behandlingen av katalysatoren med tinn og svovel i kombinasjon er minst 10 ganger mer virksom i å forbedre katalysatorens selektivitet for bensin-produks jon enn behandling med tinn alene. Da en industriell crackingsenhet ofte har 200 tonn eller mer av resirkulerende katalysator, kan den økede virkningsfullhet av tinn og svovel med hensyn til å. forbedre katalysatorens selektivitet for bensinproduksjon bety en betydelig økonomisk besparelse. The impregnation of the cracking catalyst with Thermolite 31 to a tin level of 0.011 wt% Sn reduced catalyst activity, increased the catalyst's selectivity for gasoline production, increased coke production, and appeared to reduce hydrogen production at high conversion levels. At 70% conversion, the tin- and sulphur-treated cracking catalyst increased the selectivity for gasoline by 4.5%. At 75% turnover, the improvement was 2.9%. At 80% turnover, the improvement was 1.5%. Comparison of the results given in Table XIII with those in Table IX shows that the tin/sulphur treatment increased the catalyst's selectivity for petrol production to a far greater extent than treatment with tin alone. Based on the weight of added tin, it actually seems that the treatment of the catalyst with tin and sulfur in combination is at least 10 times more effective in improving the selectivity of the catalyst for petrol production than treatment with tin alone. Since an industrial cracking unit often has 200 tons or more of recycle catalyst, the increased effectiveness of tin and sulfur in improving the selectivity of the catalyst for gasoline production can represent a significant economic savings.

Eksempel X Example X

En prøve av katalysator I ble impregnert med tinn(IV)-di-n-propyl-fosforditioat til en tinnkonsentrasjon på 0,1 vektprosent Sn. Vektforholdet mellom det fosfor og tinn som ble bragt i berøring med crackingskatalysatoren, var ca. 1:1. Vektforholdet mellom svovel og tinn som ble bragt i berøring med crackingskatalysatoren, var ca. 2:1. Vektforholdet mellom fosfor og svovel som ble bragt i berøring med crackingskatalysatoren, var ca. 1:2. A sample of catalyst I was impregnated with tin(IV) di-n-propyl phosphorodithioate to a tin concentration of 0.1% Sn by weight. The weight ratio between the phosphorus and tin that was brought into contact with the cracking catalyst was approx. 1:1. The weight ratio between sulfur and tin that was brought into contact with the cracking catalyst was approx. 2:1. The weight ratio between phosphorus and sulfur that was brought into contact with the cracking catalyst was approx. 1:2.

Den behandlede crackingskatalysator ble etter kondisjonering og eldning som beskrevet i eksempel V, anvendt til fluid katalytisk cracking av matningsmateriale II på The treated cracking catalyst was, after conditioning and aging as described in example V, used for fluid catalytic cracking of feed material II on

510°C, fulgt av den fremgangsmåte som ble anvendt i eksempel IV. Resultatene er angitt i tabell XIV. 510°C, followed by the procedure used in Example IV. The results are shown in Table XIV.

Behandling av crackingskatalysatoren med tinn, fosfor og svovel gav en liten forbedring i katalysatoraktivitet, reduserte hydrogen- og koksproduksjonen og øket katalysatorens selektivitet for bensinproduksjon på ett litt høyere omsettingsnivå med ca. 11%. Dette er særlig overraskende i betraktning av de data som er angitt i tabell IX og XIII. Impregnering av den samme crackingskatalysator i dette eksempel med tinnforbindelsen i eksempel V til et nivå på 0,1 vektprosent Sn, forbedret katalysatorens selektivitet for cracking av det samme matningsmateriale til bensin med bare ca. 1%. Impregnering av den samme crackingskatalysator i dette eksempel med P2Sj- som i eksempel VII til et nivå på 0,1 vektprosent P, reduserte katalysatorens selektivitet for cracking av det samme matningsmateriale til bensin med ca. 7,0% ved et omsettingsnivå på 64%. Det er bemerkelsesverdig at den kombinerte Sn-P-S-behandling i dette eksempel skaffet en forbedring i katalysatorens selektivitet for bensinproduksjon på ca. 11%. Treatment of the cracking catalyst with tin, phosphorus and sulfur gave a small improvement in catalyst activity, reduced hydrogen and coke production and increased the catalyst's selectivity for petrol production at a slightly higher conversion level by approx. 11%. This is particularly surprising in view of the data set out in Tables IX and XIII. Impregnation of the same cracking catalyst in this example with the tin compound of Example V to a level of 0.1 wt% Sn improved the selectivity of the catalyst for cracking the same feedstock to gasoline by only about 1%. Impregnation of the same cracking catalyst in this example with P2Sj- as in Example VII to a level of 0.1 weight percent P reduced the selectivity of the catalyst for cracking the same feed material to gasoline by approx. 7.0% at a turnover level of 64%. It is noteworthy that the combined Sn-P-S treatment in this example provided an improvement in the selectivity of the catalyst for gasoline production of approx. 11%.

Eksempel XI Example XI

I eksempel II av US-PS 4 101 417 ble en zeolittholdig crackingskatalysator med 10350 vanadiumekvivalenter avleiret derpå impregnert med heksabutyltinn til et nivå på 0,61 vektprosent Sn, og en annen prøve ble impregnert med tinnklorid til en tinnkonsentrasjon på 0,61 vektprosent Sn og deretter forurenset med 10350 vanadiumekvivalenter. Pga. det høye overflateareale virker det ikke som om den katalysator som behandles ifølge det ovenfor angitte patentskrift, var en likevekts-crackingskatalysator. Heksabutyltinnbehandlingen øket omsettingen med ca. 7,3% og selektiviteten for bensin-produks jon med ca. 3,8% ved det høyere omsettingsnivå. Tinn-kloridbehandlingen øket omsettingen med ca. 13,7% og selektiviteten for bensin med ca. 4,1% ved det høyere omsettingsnivå. Vektforholdet mellom tinn og vanadiumekvivalenter på crackingskatalysatoren var ca. 0,6:1. I eksempel X i den foreliggende beskrivelse var vektforholdet mellom tinn og vanadiumekvivalenter på crackingskatalysatoren ca. 0,047:1. I betraktning av den tilsynelatende uoverensstemmelse mellom eksempel V i den foreliggende beskrivelse og eksempel II i US-PS 4 101 417, skal det bemerkes at den i eksempel V anvendte katalysator var en likevekts-crackingskatalysator på hvilken metallavleiringene var blitt akkumulert under industriell anvendelse av crackingskatalysatoren, mens der på crackingskatalysatoren som ble anvendt i US-PS 4 101 417 eksemplene forelå nylig avleirede metaller. Det antas at tilbøyeligheten til å bli passivert av behandlingsmidler er forskjellig for metaller som er avleiret på en crackingskatalysator under cracking av metallholdig matingsmateriale enn den er for metaller som er nylig avleiret ved andre måter. Den opp-dagelse at der ble skaffet drastisk forbedret katalysatorselektivitet for bensinproduksjon ved å behandle crackingskatalysatorer inneholdende likevektsavleiringer av metaller med tinn og minst én av fosfor og svovel, er særlig overraskende i betraktning av den temmelig dårlige ytelse av tinn alene på den samme crackingskatalysator. In Example II of US-PS 4,101,417, a zeolite-containing cracking catalyst with 10,350 vanadium equivalents was deposited then impregnated with hexabutyltin to a level of 0.61 wt% Sn, and another sample was impregnated with stannous chloride to a tin concentration of 0.61 wt% Sn and then contaminated with 10350 vanadium equivalents. Because of. the high surface area, it does not appear that the catalyst treated according to the above cited patent was an equilibrium cracking catalyst. The hexabutyl tin treatment increased turnover by approx. 7.3% and the selectivity for petrol production by approx. 3.8% at the higher turnover level. The stannous chloride treatment increased turnover by approx. 13.7% and the selectivity for petrol with approx. 4.1% at the higher turnover level. The weight ratio between tin and vanadium equivalents on the cracking catalyst was approx. 0.6:1. In example X in the present description, the weight ratio between tin and vanadium equivalents on the cracking catalyst was approx. 0.047:1. In consideration of the apparent discrepancy between Example V of the present specification and Example II of US-PS 4,101,417, it should be noted that the catalyst used in Example V was an equilibrium cracking catalyst on which the metal deposits had accumulated during industrial use of the cracking catalyst , while on the cracking catalyst used in the US-PS 4,101,417 examples, recently deposited metals were present. It is believed that the propensity to be passivated by treatment agents is different for metals deposited on a cracking catalyst during cracking of metal-containing feedstock than it is for metals newly deposited by other means. The discovery that drastically improved catalyst selectivity for gasoline production was obtained by treating cracking catalysts containing equilibrium deposits of metals with tin and at least one of phosphorus and sulfur is particularly surprising in view of the rather poor performance of tin alone on the same cracking catalyst.

Eksempel XII Example XII

En katalysator inneholdende 0,10 vektprosent tinn ble fremstilt ved impregnering av 40 g katalysator I med 0,325 g tinn(IV)dipropyl-fosforditioat i 40 ml cykloheksan. Oppløsningsmiddelet ble fjernet ved fordampning og den tørre katalysator plassert i en vertikal kvartsrørreaktor i en rør-ovn. Under fluidisering med nitrogen ble katalysatoren varmet opp til 482°C. Nitrogen ble byttet ut med hydrogen og temperaturen øket til 649°C. Hydrogen ble byttet ut med nitrogen og katalysatoren fluidisert i 5 min for å spyle reaktoren, hvoretter katalysatoren ble fluidisert med luft i 15 min ved denne temperatur. A catalyst containing 0.10% by weight of tin was prepared by impregnating 40 g of catalyst I with 0.325 g of tin(IV) dipropyl phosphorodithioate in 40 ml of cyclohexane. The solvent was removed by evaporation and the dry catalyst placed in a vertical quartz tube reactor in a tube furnace. During fluidization with nitrogen, the catalyst was heated to 482°C. Nitrogen was replaced with hydrogen and the temperature increased to 649°C. Hydrogen was replaced with nitrogen and the catalyst fluidized for 5 min to flush the reactor, after which the catalyst was fluidized with air for 15 min at this temperature.

En katalysator inneholdende 0,10 vektprosent antimon og 0,01 vektprosent tinn ble fremstilt ved impregnering av 40 g katalysator I med 0,363 g antimon(III)dipropyl-fosforditioat og 0,033 g av tinnforbindelsen i 40 ml cykloheksan. Oppløsningsmiddelet ble fjernet ved fordampning og katalysatoren kondisjonert som tidligere beskrevet. A catalyst containing 0.10% by weight of antimony and 0.01% by weight of tin was prepared by impregnating 40 g of catalyst I with 0.363 g of antimony(III) dipropyl phosphorodithioate and 0.033 g of the tin compound in 40 ml of cyclohexane. The solvent was removed by evaporation and the catalyst conditioned as previously described.

En katalysator inneholdende 0,10 vektprosent antimon ble fremstilt som beskrevet umiddelbart ovenfor, men med den unntagelse at tilsetningen av tinn ble sløyfet. A catalyst containing 0.10 weight percent antimony was prepared as described immediately above, except that the addition of tin was omitted.

En prøve av katalysator I og de tre ovenfor beskrevne modifiserte katalysatorer ble anvendt til cracking av matningsmateriale II ved 510°C i fluidiseringssjiktreaktorer. Der ble anvendt atmosfæretrykk med crackingsperioder på 0,5 min og mellomliggende regenereringsperioder ved 649°C. A sample of catalyst I and the three modified catalysts described above were used for cracking feed material II at 510°C in fluidized bed reactors. Atmospheric pressure was used with cracking periods of 0.5 min and intermediate regeneration periods at 649°C.

Før utprøving ble hver av katalysatorene eldnet ved fluidisering i nitrogen på ca. 482°C i ca. 1 min, deretter varmet opp til 510°C under fluidisering med hydrogen i 2 min, deretter fluidisert med nitrogen ved 510°C i 1 min, deretter fluidisert med luft ved ca. 649°C i 10 min og deretter avkjølt til ca. 482°C under luftfluidisering i ca. 0,5 min. Etter 10 slike cykler ble katalysatorene avkjølt til værelsetemperatur under fluidisering med nitrogen. Before testing, each of the catalysts was aged by fluidizing in nitrogen at approx. 482°C for approx. 1 min, then heated to 510°C while fluidizing with hydrogen for 2 min, then fluidized with nitrogen at 510°C for 1 min, then fluidized with air at approx. 649°C for 10 min and then cooled to approx. 482°C under air fluidization for approx. 0.5 min. After 10 such cycles, the catalysts were cooled to room temperature under fluidization with nitrogen.

Resultatene av crackingsforsøkene er angitt i tabell The results of the cracking tests are shown in the table

XV. XV.

Som det fremgår av de i tabell XV angitte data, gir behandlingen av crackingskatalysatoren med tinn og antimon-di-n-propyl-fosforditioat for å skaffe et vektforhold mellom tinn og antimon i katalysatoren på ca. 1:10,en synergistisk forbedring av i det minste crackingsaktiviteten av katalysatoren . As can be seen from the data given in Table XV, the treatment of the cracking catalyst with tin and antimony di-n-propyl phosphorodithioate to obtain a weight ratio between tin and antimony in the catalyst of approx. 1:10, a synergistic improvement of at least the cracking activity of the catalyst.

En katalysator inneholdende 0,10 vektprosent tinn ble fremstilt ved tørrblanding av dibutyltinnoksyd (malt inntil det passerte en sikt med maskestørrelse på 325 mesh) med en porsjon av katalysator I. Blandingen ble fuktet med cykloheksan og den resulterende blanding bragt til tilsynelatende tørrhet ved oppvarming på en varmeplate. Katalysatoren ble prekondisjonert og eldnet på samme måte som beskrevet ovenfor og anvendt til fluid katalytisk cracking av matningsmateriale II som beskrevet ovenfor. En serie forsøk ble utført ved forskjellige katalysator/olje-forhold, og resultatene vist i tabell XVI nedenfor er avlest fra en jevn kurve oppnådd ved kurvetilpasning av datapunktene. A catalyst containing 0.10% tin by weight was prepared by dry mixing dibutyltin oxide (milled until it passed a 325 mesh sieve) with a portion of catalyst I. The mixture was wetted with cyclohexane and the resulting mixture brought to apparent dryness by heating at a hot plate. The catalyst was preconditioned and aged in the same way as described above and used for fluid catalytic cracking of feed material II as described above. A series of experiments was carried out at different catalyst/oil ratios and the results shown in Table XVI below are read from a smooth curve obtained by curve fitting the data points.

En katalysator inneholdende 0,10 vektprosent antimon og 0,01 vektprosent tinn ble fremstilt ved tørrblanding av dibutyltinnoksyd med en porsjon av katalysator I som beskrevet ovenfor, fulgt av impregnering med en mineraloljeoppløsning av antimon(II)dipropyl-fosforditioat oppløst i cykloheksan istedenfor det ovenfor beskrevne fuktningstrinn med cykloheksan. Den resulterende katalysator ble deretter kondisjonert og eldnet som beskrevet ovenfor og anvendt til fluid katalytisk cracking av matningsmateriale II som beskrevet ovenfor. En serie forsøk ble utført med forskjellige katalysator/olje-forhold og de i tabell XVI angitte resultater er avlest fra en jevn kurve oppnådd ved kurvetilpasning av datapunktene. A catalyst containing 0.10 wt.% antimony and 0.01 wt.% tin was prepared by dry mixing dibutyltin oxide with a portion of catalyst I as described above, followed by impregnation with a mineral oil solution of antimony(II) dipropyl phosphorodithioate dissolved in cyclohexane instead of the above described wetting steps with cyclohexane. The resulting catalyst was then conditioned and aged as described above and used for fluid catalytic cracking of feedstock II as described above. A series of experiments was carried out with different catalyst/oil ratios and the results given in Table XVI are read from a smooth curve obtained by curve fitting the data points.

En katalysator inneholdende 0,10 vektprosent antimon ble fremstilt som beskrevet ovenfor men med den forskjell at dibutyltinnoksyd ikke først ble blandet med katalysatoren. A catalyst containing 0.10% by weight of antimony was prepared as described above but with the difference that dibutyltin oxide was not first mixed with the catalyst.

En serie forsøk ble utført med forskjellige katalysator/olje-forhold og de i tabell XVI viste resultater er avlest fra en jevn kurve tilpasset fra datapunktene. A series of experiments was carried out with different catalyst/oil ratios and the results shown in Table XVI are read from a smooth curve fitted from the data points.

Sammenligning mellom forsøkene i tabell XV og XVI hvor der anvendes antimon og tinn i kombinasjon gir ingen pekepinn med hensyn til den overraskende virkningsfullhet av den spesielle tinnforbindelse som ble prøvet for seg ifølge tabell XV. Comparison between the experiments in Tables XV and XVI where antimony and tin are used in combination gives no clue as to the surprising effectiveness of the particular tin compound which was tested for itself according to Table XV.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte til å øke selektiviteten for bensinproduksjon av en crackingskatalysator som benyttes til katalytisk cracking av hydrokarboner i fravær av antimon og i nærvær av et middel til passivering av katalysatorforurensende metaller, karakterisert ved at der som passiveringsmiddel anvendes et tinntiofosfat med den generelle formel hvor hver R er like eller forskjellige og betyr en hydrokar-bylgruppe med 1-24 karbonatomer, hver X er valgt for seg fra oksygen og svovel, idet minst én X er svovel, og n er 2 eller 4.1. Method for increasing the selectivity for gasoline production of a cracking catalyst used for catalytic cracking of hydrocarbons in the absence of antimony and in the presence of an agent for passivation of catalyst contaminating metals, characterized in that a tin thiophosphate with the general formula where each R is the same or different and means a hydrocarbyl group of 1-24 carbon atoms, each X is independently selected from oxygen and sulfur, at least one X being sulfur, and n being 2 or 4. 2 Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at passiveringsmiddelet anvendes i en mengde som skaffer en tinnkonsentrasjon på 0,01-0,15 vektprosent regnet på crackingskatalysatoren.2 Method as stated in claim 1, characterized in that the passivating agent is used in an amount which provides a tin concentration of 0.01-0.15 percent by weight calculated on the cracking catalyst. 3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at der som passiveringsmiddel anvendes et tinntiofosfat med den generelle formel hvor R og n har den i krav 1 angitte betydning.3. Method as stated in claim 1 or 2, characterized in that a tin thiophosphate with the general formula where R and n have the meaning stated in claim 1 is used as a passivating agent. 4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 3, karakterisert ved at R er en etyl-, n-propyl-, isopropyl-, n-butyl-, isobutyl-, sec-butyl-, tert-butyl-, amyl-, n-heksyl-, sec-heksyl-, n-heptyl-, n-oktyl-, isooktyl-, tert-oktyl-, cyklopentyl-, cykloheksyl-, dimetylcykloheksyl-, dietylcykloheksyl-, fenyltolyl-, kresyl-, etylfenyl-, butylfenyl-, amylfenyl-, oktylfenyl- eller vinylfenyl-gruppe.4. Process as stated in claim 1 or 3, characterized in that R is an ethyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, isobutyl, sec-butyl, tert-butyl, amyl, n -hexyl-, sec-hexyl-, n-heptyl-, n-octyl-, isooctyl-, tert-octyl-, cyclopentyl-, cyclohexyl-, dimethylcyclohexyl-, diethylcyclohexyl-, phenyltolyl-, cresyl-, ethylphenyl-, butylphenyl- , amylphenyl, octylphenyl or vinylphenyl group. 5. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at der som <p>assiverings-middel anvendes tinn(II)di-n-propylditiofosfat.5. Method as set forth in claim 3, characterized in that tin(II) di-n-propyldithiophosphate is used as a passivating agent. 6. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at der som passiveringsmiddel anvendes tinn(IV)di-n-propylditiofosfat. . 6. Method as stated in claim 3, characterized in that tin(IV) di-n-propyldithiophosphate is used as passivating agent. . 7. Fremgangsmåte som angitt i krav 6, karakterisert ved at crackingskatalysatoren impregneres med en oppløsning av det nevnte tinn(IV)di-n-propylditiof osf at .7. Procedure as specified in claim 6, characterized in that the cracking catalyst is impregnated with a solution of the aforementioned tin(IV) di-n-propyldithiophene etc. 8. Fremgangsmåte som angitt i et av de foregående krav, "karakterisert ved at passiveringsmiddelet innføres i crackingsprosessen sammen med hydrokarbonmatningsmaterialet.8. Method as stated in one of the preceding claims, "characterized in that the passivating agent is introduced into the cracking process together with the hydrocarbon feed material. 9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8; karakterisert ved at passiveringsmiddelet løses opp i hydrokarbonmatningsmaterialet for å gi dette en tinnkonsentrasjon på 1-200 deler tinn pr. million deler matningsmateriale .9. Procedure as stated in claim 8; characterized in that the passivating agent is dissolved in the hydrocarbon feed material to give it a tin concentration of 1-200 parts of tin per million parts feed material. 10. Fremgangsmåte som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at passiveringsmiddelet anvendes i en slik mengde at vektforholdet mellom tinn- og vanadiumekvivalenter på crackingskatalysatoren blir liggende mellom 0,5:100 og 50:100.10. Method as stated in one of the preceding claims, characterized in that the passivating agent is used in such an amount that the weight ratio between tin and vanadium equivalents on the cracking catalyst lies between 0.5:100 and 50:100. 11. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-7, karakterisert ved at: (a) et hydrokarbonmatningsmateriale bringes i berøring med en fluidisert zeolittholdig crackingskatalysator i en crackingssone under crackingsbetingelser i fravær av tilført hydrogen og antimon for oppnåelse av et cracket produkt, (b) det crackede produkt tas ut, (c) crackingskatalysatoren føres fra crackingssonen til en regenereringssone, (d) crackingskatalysatoren regenereres i regenereringssonen ved berøring med en oksygenholdig gass under regenererings-betingelser for fremstilling av en regenerert katalysator, (e) den regenererte katalysator føres inn i crackingssonen for berøring med hydrokarbonmatningsmaterialet, idet den regenererte katalysator inneholder forurensninger valgt fra nikkel, vanadium og jern som er avleiret på crackingskatalysatoren på en slik måte at denne ikke fullt ut kan regenereres i regenereringssonen, og (f) crackingskatalysatoren bringes i berøring med passiveringsmiddelet.11. Method as stated in one of claims 1-7, characterized in that: (a) a hydrocarbon feed material is brought into contact with a fluidized zeolite-containing cracking catalyst in a cracking zone under cracking conditions in the absence of added hydrogen and antimony to obtain a cracked product, ( b) the cracked product is removed, (c) the cracking catalyst is fed from the cracking zone to a regeneration zone, (d) the cracking catalyst is regenerated in the regeneration zone by contact with an oxygen-containing gas under regeneration conditions for the production of a regenerated catalyst, (e) the regenerated catalyst is fed into the cracking zone for contact with the hydrocarbon feed material, the regenerated catalyst containing impurities selected from nickel, vanadium and iron deposited on the cracking catalyst in such a way that it cannot be fully regenerated in the regeneration zone, and (f) contacting the cracking catalyst with the passivating agent .
NO810983A 1980-03-24 1981-03-23 PROCEDURE FOR AA WEEK SELECTIVITY FOR FUEL PRODUCTION OF A CRACKING CATALYST. NO155565C (en)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US06/132,719 US4324648A (en) 1980-03-24 1980-03-24 Cracking catalyst poisons passivated with tin compounds plus both sulfur and phosphorus

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO810983L NO810983L (en) 1981-09-25
NO155565B true NO155565B (en) 1987-01-12
NO155565C NO155565C (en) 1987-04-22

Family

ID=22455295

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO810983A NO155565C (en) 1980-03-24 1981-03-23 PROCEDURE FOR AA WEEK SELECTIVITY FOR FUEL PRODUCTION OF A CRACKING CATALYST.

Country Status (9)

Country Link
US (1) US4324648A (en)
EP (1) EP0036661A1 (en)
JP (1) JPS6043174B2 (en)
AU (1) AU521877B2 (en)
CA (1) CA1153744A (en)
ES (1) ES8402340A1 (en)
MX (1) MX159298A (en)
NO (1) NO155565C (en)
ZA (1) ZA81993B (en)

Families Citing this family (17)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US4664779A (en) * 1980-08-05 1987-05-12 Phillips Petroleum Company Cracking catalyst restoration with aluminum compounds
US4728629A (en) * 1980-08-05 1988-03-01 Phillips Petroleum Company Cracking catalyst restoration with aluminum compounds
US4504381A (en) * 1983-12-09 1985-03-12 Exxon Research And Engineering Co. Passivation of cracking catalysts with cadmium and tin
US4551227A (en) * 1984-04-16 1985-11-05 Phillips Petroleum Company Antifoulants for thermal cracking processes
US4601815A (en) * 1984-12-27 1986-07-22 Betz Laboratories, Inc. Passivation of FCC catalysts
US4889617A (en) * 1986-03-24 1989-12-26 Chevron Research Company Method of suppressing sodium poisoning of cracking catalysts during fluid catalytic cracking
US4913801A (en) * 1988-06-17 1990-04-03 Betz Laboratories, Inc. Passivation of FCC catalysts
US5064524A (en) * 1988-06-17 1991-11-12 Betz Laboratories, Inc. Passivation of FCC catalysts
SA05260056B1 (en) 1991-03-08 2008-03-26 شيفرون فيليبس كيميكال كمبني ال بي Hydrocarbon processing device
US5155073A (en) * 1991-04-24 1992-10-13 Coastal Catalyst Technology, Inc. Demetallization of hydrocarbon conversion catalysts
US5192724A (en) * 1992-03-17 1993-03-09 Phillips Petroleum Company Reactivation of spent cracking catalysts
US6274113B1 (en) 1994-01-04 2001-08-14 Chevron Phillips Chemical Company Lp Increasing production in hydrocarbon conversion processes
US6258256B1 (en) 1994-01-04 2001-07-10 Chevron Phillips Chemical Company Lp Cracking processes
US5521134A (en) * 1994-02-22 1996-05-28 Scientific Design Company, Inc. Method for regenerating vanadium/phosphorus oxidation catalysts
US5853565A (en) * 1996-04-01 1998-12-29 Amoco Corporation Controlling thermal coking
US6419986B1 (en) * 1997-01-10 2002-07-16 Chevron Phillips Chemical Company Ip Method for removing reactive metal from a reactor system
US5914028A (en) * 1997-01-10 1999-06-22 Chevron Chemical Company Reforming process with catalyst pretreatment

Family Cites Families (14)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
CA729167A (en) * 1966-03-01 F. Crocoll James Conversion process
US2129693A (en) * 1935-08-27 1938-09-13 Houdry Process Corp Catalysis
US2449050A (en) * 1946-03-01 1948-09-14 Houdry Process Corp Catalytic conversion of hydrocarbons with a cerium phosphate catalyst
US2758097A (en) * 1952-11-04 1956-08-07 Socony Mobil Oil Co Inc Reactivation of metal-poisoned catalysts
US2901419A (en) * 1954-02-18 1959-08-25 Phillips Petroleum Co Catalytic conversion with the addition of a metal or metallic compound
US2921018A (en) * 1956-11-30 1960-01-12 Phillips Petroleum Co Method for improving used cracking catalysts
US2977322A (en) * 1957-07-25 1961-03-28 Phillips Petroleum Co Deactivation of metallic poisons on used cracking catalysts
US3904550A (en) * 1973-10-19 1975-09-09 Exxon Research Engineering Co Hydrocarbon conversion catalyst comprising alumina and aluminum phosphate
JPS5814258B2 (en) * 1974-04-19 1983-03-18 トウアネンリヨウコウギヨウ カブシキガイシヤ The name of the tank isotenkayo.
US4031002A (en) * 1975-02-18 1977-06-21 Phillips Petroleum Company Passivating metals on cracking catalysts with antimony compounds
US4025458A (en) * 1975-02-18 1977-05-24 Phillips Petroleum Company Passivating metals on cracking catalysts
US4101417A (en) * 1976-10-04 1978-07-18 Gulf Research & Development Company Method of negating the effects of metals poisoning on zeolitic cracking catalysts
US4167471A (en) * 1978-07-31 1979-09-11 Phillips Petroleum Co. Passivating metals on cracking catalysts
US4226700A (en) * 1978-08-14 1980-10-07 Nalco Chemical Company Method for inhibiting fouling of petrochemical processing equipment

Also Published As

Publication number Publication date
NO810983L (en) 1981-09-25
ES500614A0 (en) 1984-01-16
AU6730581A (en) 1981-10-01
US4324648A (en) 1982-04-13
EP0036661A1 (en) 1981-09-30
NO155565C (en) 1987-04-22
ZA81993B (en) 1982-03-31
ES8402340A1 (en) 1984-01-16
CA1153744A (en) 1983-09-13
AU521877B2 (en) 1982-05-06
MX159298A (en) 1989-05-16
JPS6043174B2 (en) 1985-09-26
JPS56144749A (en) 1981-11-11

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO155565B (en) PROCEDURE FOR AA WEEK SELECTIVITY FOR FUEL PRODUCTION OF A CRACKING CATALYST.
US4111845A (en) Cracking catalyst modified by antimony thiophosphate
US4035285A (en) Hydrocarbon conversion process
US4321129A (en) Cracking process employing catalyst having combination of antimony and tin
US4397767A (en) Catalyst poisons passivated with tin compounds plus both sulfur and phosphorus
US4280897A (en) Removal of contaminating metals from FCC catalyst by NH4 citrate chelates
US4256564A (en) Cracking process and catalyst for same containing indium to passivate contaminating metals
US4207204A (en) Passivation of metals on cracking catalyst with a crude antimony tris(O,O-dihydrocarbyl phosphorodithioate)
US4166806A (en) Cracking catalyst passivated with a crude antimony phosphorodithioate
US4238367A (en) Passivation of metals on cracking catalyst with thallium
US2977322A (en) Deactivation of metallic poisons on used cracking catalysts
US4190552A (en) Passivation of metals on cracking catalysts with an antimony tris (hydrocarbyl sulfide)
CA1225074A (en) Cracking process and catalyst for same
US4238362A (en) Passivation of metals contaminating a used cracking catalyst with certain antimony carbonates and their thio analogues
US4198317A (en) Passivation of metals which contaminate cracking catalysts with antimony tris (hydrocarbyl sulfonate)
US4193891A (en) Passivation of metals on cracking catalyst with an antimony thiocarbamate
US4334979A (en) Hydrocarbon cracking process using a catalyst containing germanium
US4209453A (en) Antimony tris(dihydrocarbyl phosphite) and preparation thereof
US4439536A (en) Hydrocarbon cracking catalyst
US4263130A (en) Process for cracking hydrocarbons with a catalyst passivated with an antimony tris (hydrocarbyl sulfide)
US4386015A (en) Hydrocarbon cracking zeolitic catalyst
US4263131A (en) Passivation of metals contaminating a cracking catalyst with an antimony tris(dihydrocarbyl phosphite) catalyst and process of cracking therewith
US4411777A (en) Producing increased yield of hydrogen by cracking petroleum with potassium-containing catalyst
US2592603A (en) Re-forming naphtha stocks
US4495064A (en) Metal passivation additive employed in a cracking process