NO154936B - Kraftig pyroteknisk lysutvikler. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår pyrotekniske lysutviklere.

Foruten til anvendelsen for belysning av mørke områder, kan pyrotekniske lysutviklere også tenkes benyttet som mot-forholdsregel i forsvar. Det dreier seg da bokstavelig om å blinde en angriper. I den forbindelse melder seg straks pro-blemet med å oppnå en øyeblikkelig lysvirkning av stor styrke.

Den foreliggende oppfinnelse bringer en enkel og effek-tiv løsning på dette problem.

Til formålet omfatter oppfinnelsens gjenstand kompo-nenter som angitt i innledningen til patentkrav 1, og som i og for seg er kjent fra fransk tilleggspatentskri ft 21 603. Imidlertid gjelder dette patentskrift en utførelse hvor tenn-ingen av forskjellige soner av lyssatsen er avtrappet for å gi en lysemisjon over et lengst mulig tidsrom, hvorved innret-ningens momentane lyseffekt blir liten, i motsetning til hva som tilsiktes i det foreliggende, tilfelle.

Med sikte på å løse det ovennevnte problem er lysutvikleren ifølge oppfinnelsen karakterisert ved

at bærestammen regnet fra tennerenden har radiale gjennomgående åpninger som er fordelt over dens lengde, og hvori den annen pyrotekniske forsinkelsessats befinner seg,

at disse åpningers lengde minker som en hovedsakelig

lineær funksjon av deres avstand fra tenneren,

og at forholdet mellom minskningen av åpningenes lengde

og avstanden fra tenneren og forholdet mellom de lineære forsinkelser i de to pyrotekniske forsinkelsessatser er tilmålt slik at ilden trer ut praktisk talt samtidig fra de gjennomgående åpninger.

Med andre ord fås her et kraftig lys som bare varer

et øyeblikk, idet et stort antall soner av lyssatsen blir antent samtidig.

Fortrinnsvis har den annen pyrotekniske forsinkelsessats en lineær ildforplantningshastighet omtrent 10 - 20 ganger mindre enn den første pyrotekniske forsinkelsessats.

Ved en spesiell utførelsesform er de gjennomgående åpninger utformet i ribber utført i ett med bærestammens rør-formede kjerne.

Fordelaktig foreligger de gjennomgående åpninger i et antall av 4 i 90° vinkelavstand i det respektive tverrsnitt av bærestammen.

Ifølge en annen foretrukken side ved oppfinnelsen vider bærestammens innvendige tverrsnitt seg ut suksessivt fra tenneren.

I praksis gjøres tykkelsen av lyssatskledningen stort sett konstant over lengden av bærestammen.

Det er ønskelig, om enn ikke nødvendig, at avstanden mellom to på hinannen følgende gjennomgående åpninger langsefter bærestammen er av samme størrelsesorden som den radiale tykkelse av lyssatsen rett ut for en gjennomgående åpning.

Ifølge en annen foretrukken side ved oppfinnelsen er lyssatskledningen utformet stort sett isometrisk fra hver av de gjennomgående åpninger.

Fordelaktig er den samlede lyssats innesluttet i et mykt hylster, f.eks. en pose.

Den pyrotekniske lysutvikler ifølge oppfinnelsen kan slippes ut, legges ut og/eller drives frem, f.eks. fra et luftfartøy. Den vil da tjene til å blende og/eller skade en angripers optiske deteksjonsystemer.

Lyssatsen virker i det infrarøde eller det synlige område eller fortrinnsvis i begge.

Andre særtrekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende detaljerte beskrivelse, hvor der henvises til tegningen, som anskueliggjør en foretrukken utførelsesform for oppfinnelsen som ikke-begrensende eksempel. Fig. 1 viser aksialsnitt av en pyroteknisk lysutvikler ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser tverrsnitt efter linjen A-A på fig. 1, og

Fig. 3 er et diagram som anskueliggjør virkemåten av

den pyrotekniske lysutvikler ifølge oppfinnelsen.

På fig. 1 betegner 1 en bærestamme som stort sett er rørformet, og som fordelaktig er utført i stivt plastmateriale. Ved den ene ende av bærestammen sitter minst en tenner 3. Denne kan anta mange forskjellige former og er ikke vist i detalj her. I det innvendige hulrom 10 i den rørformede stamme 1 er der anbragt en første pyroteknisk forsinkelsessats som er betegnet generelt med 2. Denne forsinkelsessats 2 får anlegg mot tenneren 3 slik at den kan antennes av denne.

Som likeledes vist på fig. 1, har det innvendige hulrom

10 av stammen fortrinnsvis suksessivt tiltagende tverrsnitt regnet fra tenneren 3. Her har dette hulrom 10 form av en meget langstrakt, avkortet kjegle. Som vist på fig. 2, er bærestammen 1 utformet med fire utvendige ribber 11 - 14, anordnet i 90° vinkelavstand. Langsefter bærestammen er der stedvis i ribbene utformet gjennomgående radiale åpninger. På fig. 2 ser man fire slike åpninger, nemlig åpningen 113 i ribben 11, åpningen 114

i ribben 12, åpningen 115 i ribben 13 og åpningen 116 i ribben 14. Ser man nu på fig. 1, fremtrer ribbene 11 og 13 i snitt,

og man ser de gjennomgående åpninger jevnt fordelt over hele lengden av bærestammen, først åpning 101, åpning 102 ikke vist, åpning 103, åpning 104 ikke vist, osv. for de efterfølgende tverrsnitt frem til åpningen 151 mens den aller siste åpning

(152) ikke er vist.

I henhold til et viktig særtrekk ved oppfinnelsen avtar

lengden av disse gjennomgående åpninger 101 - 151 efter en stort sett lineær funksjon av deres aksiale avstand fra tenneren 3, og i disse åpninger er der anbragt en annen pyroteknisk forsinkelsessats som generelt er betegnet med 4. I praksis er forsinkelsessatsen 4 langsomtvirkende, mens forsinkelsessatsen 2 er hurtigvirkende. Man kan dermed fastlegge et første forhold mellom minskningen av lengden av de gjennomgående åpninger 101 osv. og deres avstand fra tenneren 3. Videre kan man fastlegge et forhold mellom de lineære forsinkelser som skaffes av de to pyrotekniske forsinkelsessatser 2 og 4, på grunnlag av både deres egne egenskaper og deres geometriske fordeling i det indre av lysutvikleren. Disse to forsinkelser velges slik at ilden trer ut praktisk talt samtidig på utsiden av de gjennomgående åpninger.

Fig. 3 anskueliggjør skjematisk dette med hensyn til åpningene 101 - 113. Avstanden mellom disse åpninger målt langs aksen for bæreorganet 1 er praktisk talt den samme, og man kan dermed regne med at forsinkelsen med den pyrotekniske sats 2 har en verdi tQ fra åpning til åpning. Åpningen 101

vil dermed motta ilden med en forsinkelse tQ i forhold til

energiseringen av tenneren 3. Og ilden kommer ut av denne åpning 1Q1 med en forsinkelse ^^. 01 som har sammenheng med arten av den annen pyrotekniske forsinkelsessats og med lengden av denne åpning 101. Ilden vil tre ut av åpningen 101 med en forsinkelse t^ + ^--^ oi. For åpningen 105 vil ilden ankomme via satsen 2 med en forsinkelse 2.tg, og åpningen selv gir en tid t^gi- for forplantning av ilden til utløpet. Likedan vil man for åpningen 109 få en samlet tid på 3.tg+ t^Qg. Sluttelig vil ilden ved åpningen 113 tre ut efter en tid 4.tg + t-Q3*

Det blir dermed nok å innstille de forskjellige verdier for å tilfredsstille følgende sammenheng:

<fc>0<+> hoi <=> 2'fc0 <+> ^05<=> 3' t0 <+> ^09<=><4>-<fc>0<+> hlS-

Ilden som dermed trer ut praktisk talt samtidig fra alle de gjennomgående åpninger, vil antenne en pyroteknisk lyssats 5 som omkler bærestammen. Denne sats blir antent samtidig over hele lengden av lysutvikleren, og der fåes dermed en betydelig momentan effekt.

Fortrinnsvis har den annen pyrotekniske forsinkelsessats

4 en lineær ildforplantningshastighet som er 10 - 20 ganger mindre enn for den første pyrotekniske forsinkelsessats 2.

Dette gjør utførelsen forholdsvis lettvint i betraktning av toleransene for satsenes forsinkelser og åpningenes dimen-

sjoner ved en pyroteknisk lysutvikler av langstrakt utførelse.

En annen side ved oppfinnelsen bidrar til den store momentane lysstyrke: Man innretter seg slik at tykkelsen av lyssatskledningen stort sett er konstant over lengden av bærestammen 1, og at denne omkledning 5 utformes stort sett isometrisk fra hver gjennomgående åpning. På fig. 2 er dette forhold tilkjennegitt ved at satsen 5 er begrenset av fire sirkelbuer med sentrum omtrent ved utgangen av hver sin tilgrensende gjennomgående åpning. Det sier seg selv at man istedenfor sirkelbuer vil kunne velge andre,noe så nær like-verdige former, f.eks. kvadratisk tverrsnitt med hjørnene på linje med aksene for de gjennomgående åpninger på fig. 2.

Av samme grunn er det ønskelig at avstanden mellom

på hinannen følgende tversgående åpninger, eksempelvis 101

og 105, målt i bærestammens lengderetning, er av samme størrelses-orden som den radiale tykkelse av lyssatsen 5 rett ut for en

gjennomgående åpning. Man setter da lyssatsen 5 i brann samtidig og tilstrekkelig lokalisert til at avfyringen av den blir meget nær momentan over hele lengden.

Sluttelig er det ifølge enda et særtrekk ved oppfinnelsen gunstig om lyssatsen 5 som helhet ex innesluttet i et mykt hylster, f.eks. en pose 6, som bidrar til god forplantning av antennelsen av lyssatsen om der stadig skulle være behov for det.

For den pyrotekniske sats 2, som bidrar til den aksiale forplantning av ilden innenfor stammen 1, vil man kunne velge en forplantningshastighet av omtrent 2000 m/s, men kan også velge høyere hastigheter, opptil 8000 m/s. Som antydet tidligere, vil forplantningshastigheten i den annen forsinkelsessats være 10 - 20 ganger mindre enn i den første, fortrinnsvis 14 - 15 ganger mindre. Antennelsen av den pyrotekniske lyssats kan da fåes samtidig over hele lysutviklere^ og det med en nøyaktighet av størrelsesorden 10 u-sekunder. Det blir dermed mulig å oppnå en optisk effekt på 100 mega-watt såvel i det infrarøde som i det synlige område. En slik effekt er istand til forbigående, om ikke til og med defini-tivt, å blende en angripers optiske eller infrarødt-detektorer.

Claims (8)

1. Pyroteknisk lysutvikler, omfattende: - en stort sett rørformet bærestamme (1), - en første pyroteknisk forsinkelsessats (2) anbragt i bærestammens (1) rørformede kjerne (10), - minst én tenner (3) for den første forsinkelsessats (2), anbragt ved den ene ende av bærestammen, - og en annen pyroteknisk forsinkelsessats (4) som omkler bærestammen, karakterisert ved at bærestammen regnet fra tennerenden har radiale gjennomgående åpninger (10 1-151) som er fordelt over dens lengde, og hvori den annen pyrotekniske forsinkelsessats (4) befinner seg, at disse åpningers lengde minker som en hovedsakelig lineær funksjon av deres avstand fra tenneren, og at forholdet mellom minskningen av åpningenes (101 etc.) lengde og avstanden fra tenneren (3) og forholdet mellom de lineære forsinkelser i de to pyrotekniske forsinkelsessatser (2 og 4) er tilmålt slik at ilden trer ut praktisk talt samtidig fra de gjennomgående åpninger.

2. Lysutvikler som angitt i krav 1, karakterisert ved at den annen pyrotekniske forsinkelsessats (4) har en lineær ildforplantningshastighet 10 - 20 ganger mindre enn den første pyrotekniske forsinkelsessats ( 2).

3. Lysutvikler som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at de gjennomgående åpninger (101 etc.) er utformet i ribber utført i ett med bærestammens rørformede kjerne.

4. Lysutvikler som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at de gjennomgående åpninger er utformet i et antall av 4 (113-116) i 90°'s vinkelavstand i hvert av de respektive tverrsnitt til bærestammen (1).

5. Lysutvikler som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at bærestammens (1) innvendige tverrsnitt vider seg ut suksessivt fra tenneren (3).

6. Lysutvikler som angitt i et av kravene 1-5, karakterisert ved at tykkelsen av lyssatskledningen (5) er stort sett konstant over lengden av bærestammen .

7. Lysutvikler som angitt i et av kravene 1-6, karakterisert ved at avstanden mellom to på hinannen følgende gjennomgående åpninger (101, 105) langs-etter bærestammen er av samme størrelsesorden som den radiale tykkelse av lyssatsen (5) på stedet for en gjennomgående åpning.

8. Lysutvikler som angitt i et av kravene 1-7, karakterisert ved at lyssatskledningen (5) er utformet stort sett isometrisk ut fra hver gjennomgående åpning. 9: Lysutvikler som angitt i et av kravene 1-8, karakterisert ved at lyssatsen som helhet er innesluttet i et mykt hylster, f.eks. en pose (6).