NO154892B - Karm til bygningselementer - saerlig doerkarm. - Google Patents

Description

Ved produksjon, lagring og håndtering av standardiserte bygningselementer, heriblandt dørkarm, er det viktig at disse er lette å sette sammen, at de er mest mulig stabile, samtidig som antall nødvendige varianter holdes så lavt som mulig og kan brukes til flere bruksalternativer.

Særlig ved dørkarm er dette viktig siden dørindustrien idag i stor grad ønsker å benytte seg av symmetriske komponenter.

Ved hjelp av symmetriske beslag kan dørblad og dørkarm idag lagres adskilt og slagretningen på døren først bestemmes når karmene monteres sammen med dørbladet. Kan man benytte flere typer terskler f. eks. flat terskel, spalteterskel o.s.v. sammen med standard langkarm og toppstykker, kan man således også minske forhandlernes eller brukernes lagerhold til et minimum, samtidig som produsenten kan øke sine seriestørrelser og minske nødvendig lagerhold, noe som bedrer økonomien i hele kjeden fra produsent til forbruker.

Den tradisjonelt fremstilte karm har tapp/slissforbindelse.

For at en slik karm skal være symmetrisk må falsen i toppstykke og terskel være lik, og dette innebærer at terskelen (som lages av kostbare, harde materialer) må lages av tykkere materialer enn nødvendig, noe som fordyrer produktet og gjør terskelen høyere, noe som ikke er ønskelig. Og skal en slik karm anvende flat terskel, kan man ikke lenger bruke samme langkarm, men må lage en spesiell langkarm med anderledes sliss til dette for-mål. Det samme gjelder dersom man ikke skal bruke terskel i det hele tatt.

Det er utviklet forskjellige metoder for å unngå disse pro-blemene, f.eks forbindelser med sentrumtapper og skjøteklosser. En annen metode er beskrevet i NO-patent nr. 136 218. Her er tappen tatt bort i langkarmen. Toppstykket er avtrappet og inneholder et utfrest spor som skal ta opp langkarmens fals-utspring. Terskelen er kontrakilt og ligger mellom lang-karmene uten noen tilsvarende avtrapping som i toppstykket.

Det som karakteriserer egenskapene ved de forskjellige metoder er at tapp/sliss-forbindelsen er langt mer stabil og derfor lettere lar seg håndtere og transportere uten skader, mens f .eks den sist beskrevne metode greier seg med færre varianter. Den er imidlertid ikke lett å sette sammen og faller lettere fra hverandre under transport og montering før den er spikret fast i veggen. Da dørbladene ofte transporteres med sammen-satt karm liggende horisontalt i høye paller, er transport-skader relativt hyppige.

Foreliggende oppfinnelser bibeholder alle fordelene ved at samme komponent dekker flere bruksområder samtidig som den sikrer en betydelig bedre stabilitet både ved montering og håndtering. Oppfinnelsen innebærer en spesiell "låsanordning" av hjørneforbindelsene som gjør at delkomponentene ikke vil presses fra hverandre under transport og lagring.

Oppfinnelsen vedrører således de trekk som er angitt i de karakteriserende deler av patentkravet.

I tillegg til ovennevnte fordeler, er karm etter patentkravet billigere å produsere enn annen symmetrisk karm. Dette skyldes at man ved produksjonsprosesen kan anvende standard dobbelte tappmaskiner i serie med profilhøvelen og foreta all hjørne-forbindelse automatisk i samme produksjonsgate uten avbrudd, noe man ellers ikke kan. Karmens "låsforbindelse" krever dessuten mindre tidsforbruk ved sammenspikring da det ikke trengs så mange spiker for å sikre stabilitet ved transport og håndtering.

Karmens profil kan lett dimensjoneres slik at man med en vanlig bygningssag med letthet kan forandre en karm med f.eks 92 mm bredde til f.eks en 68 eller 72 mm eller andre ønskede bredder. Dette innebærer en betydelig forenkling i lagerhold og serie-størrelser.

Det vises til tegningene som viser en foretrukket utførelse

av oppfinnelsen hvor fig. 1 viser fortrinnsvis et sidekarmele-ment med forhøyet profilutspring 3 og hvor fig. 2 viser fortrinnsvis et toppstykke til karmen. Fig. 3 viser en sammenføyet hjørneforbindelse.

Sidekarmen med forhøyet profilutspring 3 er rett avkappet med en utfresning 4 som er uttatt i hele karmens bredde, fortrinnsvis i en bredde av 4 - 10 mm og med en dybde av 2 - 5 mm,

slik at karmen avsluttes med to endeflater.

Det motsvarende toppstykke til karmen er likeledes forsynt

med et lignende profilutspring 3 som sidekarmen og er forsynt med en utfresning 5 fortrinnsvis i hele karmens dybde.

Bredden av utfresningen tilsvarer omtrent bredden av profilutspringet 3 og avstanden fra karmelementets eller toppstykkets endeflate 9 til avslutningsflaten 6 i utfresningen 5 tilsvarer fortrinnsvis tykkelsen av det motsvarende karmelement med profilutspringet 3. Karmelementet som vist i fig. 2 er videre forsynt med utspring 7 på hver side av utfresningen 5. Disse utspring er videre forsynt med en forhøyning 8 med en høyde av fortrinnsvis 2-5 mm og en bredde av fortrinnsvis 4-10 mm, hvilke forhøyning 8 passer til utfresningen 4 i det motsvarende karmelement.

Det vil forståes at toppstykket kan utformes som def her beskrevne sideelement og at sideelementet kan utformes som det her beskrevne toppstykke.

Ved sammenføying av de her beskrevne karmelementer oppnås

en stabil hjørneforbindelse som er låst i alle retninger og som lett lar seg f. eks spikre sammen ved montasje.

Claims (1)

1. Karm til bygningselementer - særlig dørkarm - utformet slik at de enkelte deler er symmetriske og kan brukes til begge slagretninger som tillater bruk av forskjellige terskeltyper, såsom f. eks falsterskel, spalteterskei, flat terskel eller ingen terskel, karakterisert ved at det ene karmelement med forhøyet profilutspring (3) er rett avkappet med en utfresning (4) uttatt i hele karmens bredde slik at karmelementet ender i to endeflater og at det tilsvarende karmelement er forsynt med en utfresning (5) fortrinnsvis i hele elementets dybde og med en bredde som i det vesentlige tilsvarer profilutspringets (3) bredde og med en avstand fra karmens endeflate (9) til avslutningsflaten (6) som i det vesentlige tilsvarer tykkelsen av det tilhørende første element og med et utspring (7) fortrinnsvis på begge sider av utfresningen (5) med forhøy-ninger (8) som passer til utfresningen (4) i det tilhørende første karmelement.