NO153943B - Fremgangsmaate for bestemmelse av saltinnholdet i vannstroemmer i eller bak et foringsroer i et borehull. - Google Patents

Abstract

Vann som strmmer i eller bak et brønn-borehulls foringsrr bestråles med 14 MeV-nytroner. Gammastråling fra isotopen nitrogen-16 indusert fra 0(n,p)N^-reaksjonen og enten Na^(n,a)Feller Cl 37 (n,a)P 34-reaksjonen males i intensitet og energi med detektorer i en sone nede i hullet. Fra gamma-strålemålingene kan saltholdigheten for vann som strmmer enten i eller bak borehullets foringsrør bestemmes. Aktiverlngsspektrum for saltholdig vann

Description

Anordning for motordrevet manøvrering av konstruksjonsdeler,

særlig for anvendelse når plassen er begrenset.

Den foreliggende oppfinnelse går ut på en

anordning til motordrevet manøvrering av sammenhengslede konstruksjonsdeler som f. eks. dø-rer, lukedeksler, tunge maskindeler og lignende, og anordningen er særlig anvendelig når plassen er begrenset.

I en rekke tilfelle hvor motordrevet manøv-rering er ønskelig, foreligger der meget begren-sede plassforhold, f. eks. når det gjelder den maksimale diameter av hengslene og deres deler. Eksempler på slike tilfelle er dreiemomentfrem-bringende hengsler for dører og lukedeksler, samt forskjellige maskiner for landbruks- og anleggsformål med hengselforbindelser som be-virker åpning og lukning av f. eks. mudder- eller graveskovler for mudderapparater, bulldozere og lignende. Videre er det undertiden nødvendig å svinge de sammenhengslede deler 180° i forhold til hinannen, f. eks. når det gjelder lukedeksler på skip eller dører i skipssiden, idet slike deksler og dører fortrinnsvis bør kunne svinges fra lukket stilling til en åpen stilling hvor de ligger flatt på dekket eller ligger an mot en vertikal vegg eller skipsside. Også ved sammenfoldbare seksjoner som skal legges flatt mot hinannen, må hengslingsforbindelsene tillate en svingning på 180°. Manøvreringen av slike relativt tunge seksjoner om en hengslingsforbindelse har hittil vært tilveiebragt med forskjellige anordninger under anvendelse av kabler, vinsjer, tannhjul, sylindere, vektstenger og lignende idet enkelte av disse organer kan ha fordeler fremfor de andre i visse henseender. Endel av de tidligere anvendte innretninger har vært meget kompli-serte eller omfattet utsatte mekanismer eller deler som rager ut eller bort fra den bevegelige dekselseksjon. Hydrauliske anordninger er ofte ugunstige på grunn av lekkasje utad, forurens-ning og korrosjon av lagerflater osv.

Ved den foreliggende oppfinnelse er der skaffet en ny og forbedret anordning av dreibare manøvreringsorganer, som er særlig egnet i de tilfelle hvor den plass som er tilgjengelig for hengslene, er begrenset i retningen for hengslenes diameter, men hvor der praktisk talt ikke foreligger noen begrensning med hensyn til lengden av det dreibare hydrauliske manøvre-ringsorgan eller antallet av slike organer som kan anvendes langs hengselfugen.

Anordningen er av den art hvor to konstruksjonsdeler er forbundet med hinannen ved hengselinnretninger og kan svinges i forhold til hinannen om på konstruksjonsdelene anordnede parallelle hengslingsakser, som under svingningen holdes på fast uforanderlig avstand fra hinannen, og hvor manøvreringen bevirkes av to hydrauliske manøvreringsorganer, ett for hver åv konstruksjonsdelene, og anordningen er karakterisert ved at hvert manøvreringsorgan ut-gjøres av en i og for seg kjent hydraulisk svingemotor som har et hus hvori der er dreibart opplagret en aksel med en réaksjonsinnretning som ligger helt inne i huset og tjener til å dreie huset og akselen i forhold til hinannen, idet hengselinnretningene utgjøres av de to manøv-reringsorganer, hvis aksler danner hengslingsaksene for hver sin av konstruksjonsdelene, idet akslene resp. husene er stivt forbundet med hver sin av konstruksjonsdelene og husene resp. akslene er stivt forbundet med hinannen.

De foran nevnte samt ytterligere trekk ved den foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den bølgende beskrivelse under henvisning til tegnin-gen, som viser foretrukne utførelsesformer. Fig. 1 er et utsnitt av et skj ematisk riss som viser oppfinnelsen anvendt i forbindelse med hengsling av deksler, f. eks. lukedeksler. Fig. 2 er et riss i likhet med fig. 1, men viser dekselet i åpen stilling.' i Fig. 3 er et tilsvarende riss av en modifisert utførelse anvendt for hengsling av deksler eller i andre lukkeorganer på midten slik at der fås flere dekselseksjoner. ; Fig. 4 er et lignende riss som viser enda en modifisert utførelse. Fig. 5 er et enderiss av en hengselforbin-deise med dobbelt manøvreringsorgan. Fig. 6 viser i utsnitt et snitt etter linjen VI— VI på fig. 5. Fig. 7 er et skjema som viser de hydrauliske : styrekretser som anvendes ved manøvrerings-organene på fig. 5 og 6. Fig. 8 er et skjema som viser de hydrauliske kretser som anvendes ved en utførelses- form av manøvreringsorganene med bare en vinge Fig. 9 er et partielt snitt som viser hvordan de hydrauliske kretser på fig. 7 og 8 kan utføres

i praksis i forbindelse med en manøvrerings-anordning som vist på fig. 4.

! Fig. 10 er et mer eller mindre skjematisk perspektivriss av en mekanisk drevet hengselanordning ifølge oppfinnelsen for anvendelser

hvor hengslene må være usedvanlig lange.

Fig. 11 er et mer eller mindre skjematisk

perspektivriss av en mekanisk drevet manøvre-! ringsanordning som omfatter organer til å ko-

ordinere dreiningen av de to sammenkoblede manøvreringsorganer.

Fig. 12 er et skjematisk riss som viser et eksempel på en nyttig anvendelse av hengsel-forbindelsen ifølge fig. 11.

Ved den utførelsesform som er vist på fig. 1 og 2, er et lukkeorgan, en dør eller et deksel 15,

som tjener til å lukke en åpning 17 i et dekk, en skipsside eller et skott 18, montert for åpning og lukning ved hjelp av mekaniske organer som omfatter en hengselanordning 19 med dobbelte manøvreringsorganer. En vanntett pakning er anbragt mellom døren eller dekslet 15 og dekket eller skipssiden 18. Den viste anordning er særlig egnet for lukedeksler på lasteskip.

For å gjøre det mulig å la oversiden av dekselet eller døren 15 flukte med dekket eller skipssiden 18 i lukkestilling og likeledes å svinge dekselet fulle 180° til en stilling hvor det ligger flatt an mot dekket eller skipssiden 18 og ikke er i veien, omfatter den mekanisk drevne hengselanordning 19 to dreibare hydrauliske manøv-reringsorganer 21 av vingetypen, som er anordnet parallelt ved siden av hinannen og er fast forbundet innbyrdes ved ett eller flere forbin-delsesstykker eller -plater 22. Manøvreringsor-ganenes vingeaksler 23 er fast forbundet med tilhørende bæreplater 24, som for den ene aksels vedkommende er forbundet med enden av lukke-organet 15, mens platene for den annen aksel er fastgjort til dekks- eller skipssidekonstruk-sjonen. Ved at hvert av manøvreringsorganene 21 kan betjenes for svingning 90° i den ene retning ved åpning og i den motsatte retning ved lukning av dekselet 15, oppnås der tilsammen en svingning på 180°. Som følge av denne konstruksjonen og dette forhold er det mulig å anvende et deksel 15 av liten tykkelse, idet hengsel-anordningen er tilpasset det smale eller grunne mellomrom som foreligger i hengslingsfugen, ved at den omfatter to slanke manøvrerings-organer, dvs. to manøvreringsorganer med liten diameter. Når dekselet 15 ligger flatt an mot dekket i åpen stilling, er det betydelig mindre utsatt for å skades og kommer ikke i veien for annet utstyr, samtidig som der over eller ved siden av dekselet vil være større klaring, f. eks. større takhøyde når det dreier seg om deksler for luker i mellomdekk, mens deksler i en åpning i skipssiden av et skip som er forankret langs en kai, ikke vil komme i veien i kaiområ-det. Videre tillater denne anordning anvendelse av større dører eller deksler enn man har ansett som praktisk ved tidligere utførelser.

I tilfeller hvor det ønskes å lukke ekstra store åpninger ved hjelp av dekselseksjoner som er sammenhengslet og kan foldes sammen som et trekkspill, kan man benytte en anordning som vist på fig. 3. I denne utførelse er en flerhet av dekselseksjoner 25, som tjener til å lukke en åpning 27, f. eks. en lukeåpning i et dekk, et skott eller en skipsside 28, sammenhengslet ved hjelp av mekanisk drevne hengselanordninger 29. Pakninger 30 tetter fugen mellom dekselseksj onene i deres lukkestilling. Dreibare manøvre-ringsorganer 31 med liten diameter er anordnet parallelt side om side og er fast forbundet med hinannen ved hjelp av forbindelsesorganer 32. De respektive vingeaksler 33 er fast forbundet med bsereplater 34, som er fastgjort til de mot hinannen vendende kanter av dekselseksj onene 25. Utførelsen og anordningen er slik at manøv-reringsorganene 31 når de betjenes, vil bevirke en dreining på 90° i samme retning, hvorved dekselseksj onene 25 vil bli foldet sammen fra en stilling hvor oversidene eller yttersidene ligger hovedsakelig i flukt med dekket eller skipssiden 28, til en sammenfoldet stilling hvor under-sidene vender mot hinannen, og som er vist strekpunktert på fig. 3. Den ene endeseksjon er hengslet til konstruksjonen 28 som vist ved 35, og den eller de øvrige seksjoner har trinser 37 med liten friksjon, som ligger an på randen av åpningen 27.

Istedenfor å forbinde statorene eller husene av de dreibare manøvreringsorganer til en en-het og forbinde vingeakslene med de deler av henholdsvis dekselet og dekket eller veggen som skal beveges i forhold til hinannen, kan man montere husene fast langs de respektive kanter av dekselet og dekket eller veggen eller langs de mot hinannen vendende kanter av sammenfoldbare dekselseksjoner. En slik anordning er vist på fig. 4, som viser et manøvreringsorgan med et hus og tilhørende vingeaksel av en utførelse i likhet med den på fig. 3, idet der er anvendt merkete henvisningstall for å antyde likheten med utførelsen på fig. 3. Imidlertid vil det forstås at denne hengselanordning 29' også kan anvendes ved oppbygninger som vist på fig. 1 og 2, hvor det mekanisk drevne hengsel utgjør den direkte hengslingsforbindelse mellom dekselet og dekket eller veggen. I den utførelse som er vist på fig. 4, er husene 31' av manøvrerings-organene fast forbundet med de mot hinannen vendende kanter av dekselseksj onene 25', og for-bindelsesorganene 32' danner en stiv forbindelse mellom manøvreringsorganenes vingeaksler 33.

Ved alle de typiske utførelsesformer som er beskrevet, kan manøvreringsorganene styres slik at de virker etter tur eller samtidig. Ett av ma-nøvreringsorganene kan være lenger enn det annet eller forøvrig av en noe annen størrelse, alt etter hva som finnes ønskelig eller anses til-rådelig ved tilpasning til forskjellige utførelser eller funksjonelle krav eller ønsker.

På fig. 5 og 6 er der mer detaljert vist en praktisk utførelsesform av en hengselanordning med dobbelte, dreibare, hydrauliske manøvre-ringsorganer. Anordningen er betegnet med 19 —29 for å antyde sammenhengen med utførel-sesformene på fig. 1 og 3. Hengselenheten omfatter langstrakte hus eller statorenheter 21—31 av relativt liten diameter for manøvreringsor-ganene. Disse hus er anordnet parallelt side om side og er fast forbundet ved forbindelsesplatene 22—32, mens vingeakslene 23—33 er fast forbundet med festeplatene 24—34. Det vil ses at husene er fast forbundet ved begge ender, og at vingeakslene har endepartier som strekker seg ikke langt utenfor husene ved begge ender.

Hvert av de manøvreringsorganer som utgjør enheten 19—29, er av typen med dobbelte vinger. Huset 21—31 omfatter en sylindrisk mantel 38 som inngrenser et arbeidskammer oppdelt i delkamre ved motsatt plaserte faste anslagsorganer 39. Motsatt rettede vinger 40 på vingeakselen 23—33 arbeider i hvert sitt delkammer (fig.

6 og 7). Ved hver ende av mantelen 38 sitter

endedeksler 41 festet med skruer 42. Skruene tjener også som skjærbolter for forbindelsesplatene 22—32, fig. 6, idet platene er fastspent mellom flens-partiet på endedekslene og enden av den rørformede mantel 38.

Da ett av problemene ved sjøgående skip og lignende er korrosjon på grunn av sjøvann, er

der anordnet organer til effektivt å beskytte an-ordningens forbindelsesfigurer mot inntrengen av vann eller andre forurensende stoffer. I dette øyemed har dekselet 41 en ringformet, utadret-tet, hylselignende forlengelse 43 med en konisk spiss som rager inn i en utvidet, ringformet åpning 44 i den mot dekselet vendende ende av bæreplaten 24—34. Endepartiet av vingeakselen 23—33 rager inn i åpningen i bæreplaten 24—34 og er fastkilt i denne med kiler 45. Rundt vingeakselen er der inne i hylsen 43 og åpningen 44 anordnet et ringformet fettkammer 47. Dette fettkammer er ved fugen mellom enden av hylsen 43 og åpningen 44 lukket med en f ettpakning 48. En annen f ettpakning 49 er anbragt ved den

ytre ende av anordningen for å beskytte kilefor-bindelsen mellom akselen og bæreplaten. Util-siktet relativ aksialforskyvning av vingeakselen og bæreplatene 24 hindres av settskruer 50.

En viktig fordel ved den beskrevne generelle anordning av dreibare manøvreringsorganer er at der unngås roterende skjøteforbindelser og bøyelige slanger i de hydrauliske ledninger som mater manøvreringsorganene, idet der kan anordnes stive hydrauliske ledninger i direkte til-slutning til endene av den fastmonterte aksel for ett av manøvreringsorganene, såvel som mellom husene for de to organer. Vingeakselen 23— 33 hos ett av manøvreringsorganene 19—29 er således innrettet til å forbindes med en hydraulisk innløps- og utløpsledning 51 (fig. 7) som kan tilsluttes den ytre ende av en ikke gjennomgående boring 52 som strekker seg aksialt inn fra den ene ende av akselen (fig. 6). Ved den motsatte ende av den samme vingeaksel er der en relativt dyp, ikke gjennomgående boring 54 som en innløps- og utløpsledning 53 for hydraulisk væske er tilsluttet. Disse boringer 52 og 54 står passende i forbindelse med delkamrene av manøvreringsorganets arbeidskammer gjennom boringer 55 resp. 57, som strekker seg på tvers gjennom vingeakselen. I dette tilfelle står den indre ende av boringen 52 i forbindelse med tverrboringen 55 gjennom en ventil 58 som er anordnet i skjæringspunktet mellom boringene og passende kan være av typen med regulerbar åpning, skjønt der under andre forhold kan anvendes en nålventil. Denne anordning er særlig beregnet på at hydraulisk væske som føres inn i manøvreringsorganene, skal bevirke åpning eller svingebevegelse av døren eller lignende, som er svingbart opplagret i forhold til den kon-struksjon som bærer den, f. eks. et dekk, en vegg eller en annen oppbygning. Derved blir der inn-ført trykkfludium i de to partier av delkamrene som tverrboringen 55 munner ut i. Samtidig vil den hydrauliske væske som befinner seg i de to øvrige partier av arbeidskammeret, bli avlastet eller strømme ut gjennom tverrboringen 57 og gjennom den aksiale boring 54 via en eksentrisk anordnet, hovedsakelig aksialt forløpende boring 59, en regulerbar tilbakeslagsventil 60 og en åpning 61.

Når manøvreringsorganene skal drives i den motsatte retning, dvs. når den hengslede dør eller dekselet skal svinges tilbake i motsatt retning, blir der gjennom boringen 54 utøvet et trykk som lukker tilbakeslagsventilen 60 og åpner en styreventil 62 anbragt i en åpning 63 som åpner ut mot boringen 59 innenfor tilbakeslagsventilen 60, hvorved de partier av delkamrene som tverrboringen 57 står i forbindelse med, blir satt under trykk. Dette trykk vil samtidig bringe hydraulisk væske til å sive ut gjennom en for-bindelsesboring 64 og presse et stempelformet ventillegeme 65 fra bunnen av en boring 66 opp mot ventilen 58 for å lukke denne, hvorved den hydrauliske væske fra de partier av arbeidskammeret som tverrboringen 55 åpner ut mot, :tvinges til å strømme ut gjennom en aksial boring 67 som står i forbindelse med tverrboringen 55 gjennom en regulerbar tilbakeslagsventil 68, og via en sideåpning 69 inn i boringen 52, som nå befinner seg på systemets lavtrykkside. Anordningen av de forskjellige kanaler, boringer og ventiler i forhold til hverandre er vist skjematisk på fig. 7.

Denne anordning er meget fordelaktig når

tunge deler skal svinges, spesielt når disse skal svinges 180° fra et horisontalplan via en vertikal stilling, som f. eks. ved lukedeksler og lignende hvor der forekommer en stor variasjon i dreiemoment fra 0 i vertikal stilling til en maksi-: malverdi i nærheten av horisontalstillingen. Når

slike belastninger styres bare ved hjelp av ventiler med faste åpninger til styring av hastig-heten, vil dekslene eller lignende ha en tendens

til å smelle på plass i den endestilling hvor dreie-i momentet er størst, f. eks. når de beveges fra vertikal stilling til horisontal stilling. Hvis der under bevegelsen fra vertikal til horisontal stilling utøves et fast mottrykk, vil trykket i de

kamre av manøvreringsorganet som bremser be-, vegelsen, ofte bli for stort, idet det utgjøres av summen av trykket fra det hydrauliske system

og det trykk som forårsakes av vekten. Hvis der f. eks. i et system som utvikler et trykk på

2000 N/cm2, kreves et trykk på 1700 N/cm2 for å heve dekselet, vil trykket i manøvreringsorga-nets arbeidskammer under den nedagående bevegelse av dekselet være 3700 N/cm2. Hvis der i systemet anvendes en bremseventil (snubbing valve), kan trykket bli meget høyere. Et ytterligere meget viktig trekk ved oppfinnelsen ligger , derfor i den foreliggende styrekrets, som kan

holde denne trykk-oppbygning nede på et minimum og samtidig gi en konstant manøvre-ringshastighet til tross for variabel belastning.

Skjønt de nødvendige hydrauliske kretser og styreorganer for oppnåelse av de tilsiktede formål bare er beskrevet for den ene av de hydrauliske manøvreringsorganer under henvisning til fig 6 og 7, vil det forstås at de samme resultater oppnås i det hydrauliske manøvreringsorgan hvor ledningene og ventilene er anordnet i vingeakselen. Dette oppnås ved at de som par samvirkende manøvreringsorganer står i hydraulisk forbindelse med hinannen gjennom ledninger 70 og 71. På fig. 5 og 6 forbinder ledningene åpninger i manøvreringsorganenes endedeksler, men hvis det ønskes, kan åpningene være anordnet direkte i sylindermantelen 38. En av ledningene 70 og 71 forbinder motsvarende, gjennom en tverrboring i vingeakselen forbundne delkamre av manøvreringsorganene, mens den annen av ledningene forbinder de gjenværende delkamre, som likeledes står i forbindelse med hinannen gjennom en tverrboring i akselen.

For å forhindre lekkasje av hydraulisk væske fra det indre av manøvreringsorganene under de betraktelige hydrauliske trykk som oppstår under drift, er der anordnet et forbedret system av pakninger og organer til trykkavlastning. Således har hvert av manøvreringsorganene en ringformet høytrykkspakning 72 mellom inner-flaten av hver av endedekslene 41 og vingeakselen. Denne pakning utgjør en første hindring mot lekkasje av hydraulisk væske fra arbeidskammeret inne i manøvreringsorganet utover forbi vingeakselen (fig. 6). Videre er der på yt-tersiden av, men i næreheten av høytrykkspak-ningen 72 mellom de mot hinannen liggende sylindriske overflater av vingeakselen og dekselet 41 anordnet en ytterligere, trykkavlastet hindring mot lekkasje. Hver av disse sekundære tetninger omfatter to i aksial avstand fra hinannen anbragte ringformede pakninger 73 med et mellomliggende ringformet spor 74 for opp-samling av væske. Pakningene 73 og sporet 74 er passende anordnet i den sylindriske overflate av dekselet 41.

Den væske som lekker inn i området mellom de sekundære pakninger 73, føres bort til lavtrykksiden av det hydrauliske system. Til dette formål har det av manøvreringsorganene 21— 31 som er forsynt med hydrauliske kretser og ventiler i sin vingeaksel 23—33, to åpninger 75 som er forsynt med tilbakeslagsventiler og ved sin ene ende står i forbindelse med hvert sitt av samlesporene 74, mens de ved sin annen ende står i forbindelse med hver sin av åpningene 61 og 69 som fører inn til tilførselsledningene henholdsvis 54 og 52. Ved denne anordning vil til-bakeslagsventilene i åpningene 75 bli lukket som følge av det hydrauliske trykk som driver manøv-reringsorganene, men åpne seg og tillate ut-tømning av væske når den side av det hydrauliske system som de står i forbindelse med, er systemets lavtrykksside. På grunn av tilbake-slagsventilene blir væsken derfor alltid ført tilbake til lavtrykksiden.

For å utligne avløpet fra hver ende av hver av de sekundære lekkasjetetninger for manøvre-ringsorganet er der anordnet et forbindende ledningssystem som omfatter en langsgående ledning 77 som i sine motsatte ender har gren-ledninger 78 som gjennom åpninger i endedekslene 41 står i forbindelse med avløps- eller samlesporene 74. Derved vil alle samlesporene 74 til enhver tid være forbundet med den side av det hydrauliske system som har det laveste trykk.

En større svingning enn ønsket er unngått ved hjelp av egnede anslagsorganer, hvorved der hindres indre skader. Anslagsorganene omfatter mekaniske begrensningsorganer 79 fast forbundet med bæreplatene 24—34 (fig. 5 og 6), og motsvarende begrensningsorganer fast forbundet med endedekslene 41. Som følge av denne anordning er bevegelsen av hvert av manøvrerings-organene begrenset til 90 °C, så der til sammen fås en 180°'s svingning av enheten 19—29 i åp-ningsretningen.

For visse formål kan det være ønskelig å anvende ett eller flere manøvreringsorganer med en eneste vinge som er istand til å svinge 180°. Et slikt manøvreringsorgan samt en hydraulisk styrekrets som holder det trykk som bygger seg opp, på et minimum, samtidig som der skaffes en konstans manøvreringshastighet til tross for variabel belastning, er gjengitt på fig. 8 og 9. Det vesentlige ved denne hydrauliske krets er at styreventilene 58 og 65 er anordnet i begge til-førselsledningene til manøvreringsorganet, idet dette vil bli utsatt for det ytterligere trykk som frembringes av f. eks. lukedekselets vekt i begge endestillinger av svingebevegelsen, slik det er antydet på fig. 8 ved inntegning av en del W som skal manøvreres. For det tilfelle at manøv-reringsorganets vingeaksel skal monteres stasjonært i forhold til den tilhørende konstruksjonsdel, f. eks. ved hjelp av bæreplatene 24— 34 på fig. 1—3, vil en anordning av passasjer og ventiler i vingeakselen i likhet med hva som er vist på fig. 6, men med ventilanordningen 58—65 i begge ender av akselen, gi den hydrauliske krets med ventilanordning som er vist skjematisk på fig. 8. For det tilfelle at det er manøvreringsorganets hus som er montert stasjonært i forhold til den tilhørende konstruksjonsdel, slik det er beskrevet i forbindelse med fig. 4, mens vingeakselen av det stasjonært eller fast monterte manøvreringsorgan dreies i huset, er anordningen fortrinnsvis som vist på fig. 9, hvor vingeakselen 33' av manøvreringsorganet 31' holdes i stilling fra koaksial dreining i mantelen 38' ved hjelp av et endedeksel 41' som er forsynt med de forskjellige passasjer, åpninger og ventiler. I dette tilfelle er endepartiene av vingeakselen forsynt med kilespor 45' som tjener til å forbinde akselen med den stive forbindelses-plate 32'.

Manøvreringsorganet 31 forsynes med fluidum gjennom en radiar boring 52' og en aksial puassasje 55', som fører inn i ett av de delkamre som manøvreringsorganets arbeidskammer er oppdelt i ved hjelp av anslagsorganet 39' (fig. 8) og vingeakselen 40'. Når manøvreringsorganet utfører en dreiebevegelse i den ene retning, pas-serer trykkfluidum gjennom en ventil 58' i skjæringspunktet mellom passasjene eller boringene 52' og 55'. Når der utføres en dreining i motsatt retning, hvorunder der utøves et trykk gjennom en innløps- og utløpspassasje 54' som er anordnet på samme måte som passasjen 52' i manøvreringsorganets motsatte endedeksel, vil trykkvæske unnvike gjennom en passasje 64' til området bak et stempelformet ventillegeme 65', som derved vil lukke matepassasjen gjennom ventilen 58<*> og tvinge den hydrauliske væske til å passere gjennom åpningene 55,' rundt ventilen 58' og gjennom en åpning 67', hvor den

åpner en tilbakeslagsventil 68', og strømmer videre gjennom en passasje 69' og ut i innløps-passasjen 52'. Da ventilen 68, er innstilt på en på forhånd bestemt strupning av væskestrøm-men på samme måte som ventilen 68 på fig. 6 og 7, vil der bli vedlikeholdt en konstant trykkforskjell gjennom manøvreringsorganet under drift. I et betjeningsorgan med en eneste vinge blir denne konstante trykkforskjell innstilt på samme måte ved hver av de motsatte ender av manøvreringsorganet for dreiebevegelsen i henholdsvis den ene og den annen retning slik det er angitt på fig. 8, idet der i den motsatte ende av manøvreringsorganet befinner seg en lignende anordning av innløps- og utløpska-naler, passasjer og ventiler, som er betegnet med 58", 65" og 68" og svarer til ventilene 58', 65' og 68' på fig. 9.

For et manøvreringsorgan med dobbelte vinger, hvor manøvreringsorganets hus holdes fast og vingeakselen dreies under drift, vil den samme generelle anordning av passasjer og ventiler som er vist på fig. 9, kunne anvendes, når unntas at kretsen vil være som vist på fig. 7.

Når en anordning 19—29 med to manøvre-ringsorganer anvendes i en usedvanlig lang hengselfuge, vil der være fare for forvridning og vindskjevhet, selvom der anvendes ytterligere hengselledd. En løsning av dette problem er vist på fig. 10, hvor der ved den ene ende av hengslingsfugen er montert en anordning 19—29 som omfatter parallelle, langstrakte, dreibare ma-nøvreringsorganer 21—31 hvis hus er forbundet ved stive forbindelsesplater 22—32, mens vingeakslene 23—33 er fastkilt på de respektive bæreplater 24—34. Ved den motsatte ende av hengslingsfugen eller i det minste i en betydelig avstand i aksialretningen fra hengslingsanordningen 19—29 av dreibare manøvreringsorganer er der anordnet en hengselforbindelse 79 som omfatter bæreplater 80 forbundet med de mot hinannen vendende kanter av de to konstruksjonsdeler som danner hengslingsfugen, og innbyrdes forbundet ved en leddplate 81 ved hjelp av aksel-tapper 82.

For å holde hengslingsanordningen 19—29 som omfatter manøvreringsorganene, og heng-selforbindelsen 79 sikkert på linje uten fastklem-ning er der anordnet en stangforbindelse som omfatter en torsjons-stang eller et rør 83 som ved den ene ende er fast forbundet med en av forbindelsesplatene 22—32 hos anordningen 19 —29 ved hjelp av en festeblokk eller -plate 84 og ved den motsatte ende er forbundet med ledd-platen 81 ved hjelp av en forbindelsesblokk eller -plate 85. Dette gir en god stabilisering av den lange hengslingsforbindelse.

Når der i en anordning som vist på fig. 10, anvendes en hengslingsanordning 29' hvor ma-nøvreringsorganenes hus er fast montert, mens vingeakslene er innbyrdes forbundet, kan de samme resultater oppnås ved at torsjonsele-mentet 83 festes til den nærmeste forbindelses-plate 32 hos manøvreringsanordningen.

Når der anvendes to roterende manøverings-organer ved siden av hinannen i en mekanisk drevet hengslingsanordning, f. eks. for åpning og lukking av lasteromsdeksler på skip, er det funnet at det manøvreringsoragn som har den minste friksjon eller det minste vridnings-

moment, vil begeve seg først, mens det tilhø-

rende manøvreringsorgan først vil bevege seg senere, ofte først etter at det første manøvre-ringsorgan har fullført sin bevegelse. I visse til-

feller er denne tilfeldige drift uten betydning.

I andre tilfeller, f. eks. ved lukedeksler på over-

dekk, er det funnet at dersom det ene manøv-reringsorgan når sin stilling før det annet, vil den ene dekselseksj on legge seg på plass før den annen idet dekslene når sin lukkestilling. Følgen er at der finner sted en relativ vertikal bevegelse av de to seksjoner, noe som medfører en opp-

skraping av pakningen mellom dekselene, så der kan oppstå lekkasje. Enkelte ganger kan der også opptre skjevheter når friksjonen er større ved den ene ende av en dekselseksj on enn ved den annen, noe som kan føre til at de to ender av seksjoner beveger seg avvekslende, eller at seksjonen ikke følger den ønskede bane under lukkebevegelsen. Dette medfører ofte store støt-bélastninger og uheldig spenningskonsentrasjo-

ner i visse deler av manøvreringsorganene. Disse forhold gjør seg særlig gjeldende når seksjonene eller dørene er meget lange i forhold til sin bredde. For å overvinne disse problemer er der derfor anordnet organer til å koordinere dreiebevegelsen av de to sammenkoblete manøvre-ringsorganer slik at begge dreier seg jevnt. Et eksempel på slike koordineringsorganer er vist på fig. 11 og 12, hvor den hydrauliske hengslingsanordning 87 omfatter to langstrakte, slanke,

dreibare manøvreringsorganer 88 som er anord-

net parallelt, og hvis hus er fast forbundet inn-

byrdes, f. eks. ved hjelp av fastsveisede for-bindelsesstykker 89 eller ved støpning i ett s,tykke. De to ender av hver av de roterende yingeaksler 90 er fastkilt til bæreplater eller

-blokker 91 som er fast forbundet med de mot hinannen vendende kanter som danner hengslingsfugen mellom svingbart forbundne dører eller dekselseksjoner 92, og som er forsynt med flenser som dekker over hengslingsfugen under mellomlegg av en pakning 93 ved de mot hin-

annen vendende kanter. Manøvreringsorganene 88 er innrettet til å betjenes på samme måte som beskrevet for manøvreringsorganene 21—31.

Organer til koordinering av dreiningen av de to. sammenkoblede manøvreringsorganer 88 om-

fatter i hinannen inngripende tannsegmenter 94 på bæreplatene 91. Disse vil således virke som vektstenger som står i tanninngrep med hin-

annen for å synkronisere virkningen av de to manøvreringsorganer.

På lukedeksler hvor lukeåpningen er så

bred at der kreves en ekstra hengselforbindelse på dekselseksj onene, kan der anvendes en hengselforbindelse 95 plasert i avstand fra den ene 'ende av manøvreringsanordningen 87. Denne ihengselforbindelse 95 omfatter hengselplater ;97 som tjener som vektstenger og er forbundet med de mot hinannen vendende kanter av konstruksjonsdelene 92 samt er forbundet ved ledd-

;plater 98. Hengselet 95 kan synkroniseres med manøvreringsanordningen 87 ved at hengsel-

platene 97 forsynes med motsvarende, i hinannen

inngripende tannsegementer 99 som svarer til tannsegmentene 94 på manøvreringsanordnin-

gen.

Som følge av den på fig. 11 og 12 viste an-

ordning vil begge seksjoner 92 av et lukedeksel nå sin åpningsstilling samtidig (fig. 12) når den ene seksjon svinges om hengselet 100, mens den annen seksjon ruller på trinser 101 med liten friksjon. Ved lukking av luken vil begge konstruksjonsdelene 92 nå lukkestillingen samtidig. Oppskrapning av pakningene 93 og vindskj ev-

net av dekselet vil ikke forekomme.

I alle utførelsesformer av oppfinnelsen gir

de overfor hinannen anordnede komplementære samvirkende manøvreringsorganer et effektivt dreiemoment ved vektstangvirkning via forbin— delsesorganene. Som følge av det fullstendig fylte hydrauliske system i manøvreringsorganene kan de tilhørende dekselseksjoner låses i en hvilken som helst ønsket mellomstilling uten å sige. Ekstremt lange deksler, som f. eks. lukedeksler,

kan på en effektiv måte drives mekanisk ved hjelp av den foreliggende oppfinnelse. Der opp-

nås en høy virkningsgrad under drift pr. masse-

enhet av apparatet. De hydraulisk drevne hengselenheter eller manøvreringsorganer kan anordnes på usedvanlig liten plass og monteres fullstendig inne i de respektive dekselseksjoner.

Claims (12)

1. Hengselanordning for motordrevet ma-nøvrering av konstruksjonsdeler, som f. eks. dø-

rer, lukedeksler, tunge maskindeler og lignende, hvor to konstruksjonsdeler er forbundet med hinannen ved hengselinnretninger og kan svinges i forhold til hinannen om på konstruksjonsdelene anordnede parallelle hengslingsakser, som under svingningen holdes på fast uforanderlig avstand fra hinannen, og hvor manøvreringen bevirkes av to hydrauliske manøvreringsorganer, ett for hver av konstruksjonsdelene, karakterisert ved at hvert manøvreringsorgan (21; 31; 31'; 88) utgjøres av en i og for seg kjent hydraulisk svingemotor som har et hus (38; 38') hvori der er dreibart opplagret en aksel (23; 33; 33'; 90) med en reaksjonsinnretning (39, 40; 39', 40',) som ligger helt inne i huset og tjener til å dreie huset og akselen i forhold til hinannen, idet hengselinnretningene (19; 29; 29'; 87) utgjøres av de to manøvreringsorganer (21; 31; 31'; 88), hvis aksler (23; 33; 33'; 90) danner hengslingsaksene for hver sin av konstruksjonsdelene (15, 18; 25; 25'; 92), idet akslene (23; 33; 33'; 90) resp. husene (38; 38') er stivt forbundet med hver sin av konstruksjonsdelene (15, 18; 25; 25'; 92) og husene resp. akslene er stivt forbundet med hinannen.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at reaksjonsinnretningen (39, 40; 39', 40') i hver svingemotor (21; 31; 31'; 88) omfatter en rotor med én eller flere vinger (40; 40') fast forbundet med akselen (23; 33; 33'; 90) inne i huset.

3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at svingemotorene (21; 31; 31'; 88) mates med hydraulisk trykkfluidum fra en styrekrets som styrer tilførselen og avløpet av fluidum til og fra svingemotorene.

4. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at den hydrauliske styrekrets har separate kombinerte innløps- og utløpspas-sasjer (52, 54; 52', 54') for de på hver side av en vinge (40; 40') liggende delkamre som huset oppdeles i av vingen, samtidig som der i forbindelse med minst en av passasjene er anordnet en trykk-kompensert strømningsstyreventil (65; 65,; 65") som styrer strømningen i avhengighet av trykkdifferansen mot vingen og omfatter en styreventil (58; 58'; 58") og en åpning for en regulerbar kombinert tilbakeslagsventil (68; 68'; 68"), idet strømningsstyreventilen (65; 65'; 65") har et fritt bevegelig stempelorgan som reagerer på trykk og lukker innløpspassasjen (52, 54; 52', 54'), så hydraulisk fluidum tvinges til å strømme i en jevn strøm ut gjennom den regulerbare åpning i tilbakeslagsventilen (68; 68'; 68") i avhengighet av variasjonene i belast-ningen på anordningen.

5. Anordning som angitt i et av de fore-gående krav, karakterisert ved at de to svingemotorer er slik forbundet at de kan manøvreres i fellesskap.

6. Anordning som angitt i krav 4 og 5, karakterisert ved at svingemotorene står i hydraulisk forbindelse med hinannen.

7. Anordning som angitt i krav 5, hvor akslene (90) er fast forbundet med de respektive konstruksjonsdeler (92), karakterisert ved at bæreorganer (91) som forbinder akslene (90) med konstruksjonsdelene (92), har sammenpassende tannsegmenter (94) for koordinering av den av svingemotorene (88) bevirkede svingebevegelse av konstruksjonsdelene.

8. Anordning som angitt i krav 5, hvor husene er fast forbundet med de respektive konstruksjonsdeler, karakterisert ved at faste tanninnretninger på svingemotorenes hus står i inngrep med hinannen for koordinering av husenes svingebevegelse.

9. Anordning som angitt i et av de fore-gående krav, hvor hengslingsfugens lengde er betydelig større enn svingemotorenes aksiale lengde, karakterisert ved en ytterligere hengslingsinnretning (79; 95) uten hydrauliske svingemotorer som forbinder konstruksjonsdelene (92) på avstand fra den ene ende av svingemotorene (21; 31; 88), regnet langs hengslingsfugen, for stabilisering av hengslings-forbindelsen.

10. Anordning som angitt i krav 9, karakterisert ved at et momentoverførende element (83) forbinder den ytterligere hengslingsinnretning (79) med den nevnte ene ende av svingemotorene (21; 31).

11. Anordning som angitt i krav 9, karakterisert ved at den ytterligere hengselinnretning (95) omfatter overfor hinannen stående hengseldeler (97) som er fast forbundet med hver sin konstruksjonsdel (92) og er svingbart forbundet ved minst én leddstang (98).

12. Anordning som angitt i krav 11, karakterisert ved at de ovenfor hinannen stående, til konstruksjonsdelen festede hengseldeler (97) av den ytterligere hengselinnretning (95) har sammenpassende tannsegmenter (99) for synkronisering av bevegelsen.