NO152345B - Anordning ved arbeidshengekurv. - Google Patents

Description

Anordning til å tilintetgjøre oljeholdige væsker resp. slamstoffer med forholdsvis høyt vanninnhold.

I industrien og i kommunale klarings-anlegg faller der ut store mengder olj e som

©r sterkt vannholdig og i de fleste tilfeller også inneholder forurensninger av andre

stoffer, som kan være brennbare eller ikke.

For ikke å bringe grunnvannets renhet

i fare og for å tilfredsstille de derav betin-gede offisielle forskrifter har man forbrent olje og lignende brennbare væsker, som er blandet med vann og ofte har en slam-aktig konsistens, i åpne groper, noe som betegnes som «avbrenning». Ved denne åpne forbrenning kan der ikke sikres noen fullstendig tilintetgjørelse av de oljeaktige bestanddeler, og slike bestanddeler vil der-for kunne finne veien til grunnvannet. Dessuten blir luften forurenset så avbrenning er blitt forbudt ved bestemmelser om luftforurensning.

De oljeholdige væsker, resp. slamstoffer med forholdsvis høyt vanninnhold kan ikke forbrennes ved hjelp av en oljebren-ner, selv ikke om viskositeten skulle til-late forsitøvning, da det høye vanninnhold, som kan gå opp i 70 pst., utelukker en kontinuerlig forbrenning.

Hensikten med oppfinnelsen er å

skaffe en innretning hvormed væskefor-mede eller slamartede masser, som inneholder olje eller andre brennbare væsker eller rester herav, kan tilintetgjøres på en slik måte at såvel innvirkning på grunnvannets renhet som forurensning av luften unngås.

Etter langvarige forsøk er det nu lyk-kes å utvikle et anlegg hvormed der kan

oppnås fullstendig forbrenning av brennbare bestanddeler i gammelt oljeslam eller lignende, mens hele vanninnholdet over-føres til damp. Det nye anlegg er videre utformet slik at de avgitte forbrennings-gasser praktisk talt er frie for uforbrente oljerester eller lignende samt aske.

Innretningen til å tilintetgjøre oljeholdige væsker resp. slamstoffer rned forholdsvis høyt vanninnihold er karakterisert ved et fast, hovedsakelig horisontaltlig-gende, langstrakt fortarenningskammer, som på kjent måte har en chamotteforing, en hjelpebrennier og en vifte for tilførsel av forbrenningsluft, ved et til forbrenningskammeret sluttet etterforbrennings-kammer, og ved at der mellom de to kammere er innskutt en anordning for tilførsel av sekundærluft.

Den ovenfor beskrevne innretning opphetes med hjelpebrenneren, som får sin forbrenningsluft fra viften, hvorunder chamotteforingen bringes til hvitglød. Så stanses hjelpebrenneren, og forbrennings-materialet tilføres det hete forbrenningskammer, hvor det treffes av strømmen av forbrenningsluft fra viften, som stadig er igang. Vannet i blandingen blir fordampet, og samtidig eller umiddelbart etter begyn-ner forbrenningen av oljerestene. Forbrenningsgassene går bort fra forbrenningskammeret sammen med de ennu uforbrente gassformede bestanddeler til etterfor-brenningskammereit, hvorunder der tilsettes sekundærluft. Det er fordelaktig å ut-forme sekundærlufttiliøpet som en ring mellom forbrennings- og etterforbren-ningskammer, og dessuten kan ytterligere sekundærluft tilsettes inne i etterforbrenningskammeret.

Tegningen anskueliggjør et utførelses-eksempel på oppfinnelsen. Fig. 1 er et skjematik horisontalriss av anlegget.

Fig. 2 er sideriss av anlegget.

Fig. 3 viser anlegget sett fra innmat-ningsenden, og

fig. 4 viser anlegget sett fra utmat-ningsenden.

Det viste anlegg har to parallellkoblede forbrenningskammere, men det skal på-

pekes at anlegget også kan drives med bare ett forbrenningskammer.

De to forbrenningskammere 1 er an-

ordnet side om side og er sylindriske og forholdsvis 'langstrakte. Ved høyre ende på

fig. 1 er der tilsluttet etterforotrennings-kammere 2. Den ikke viste chamotteforing i kamrene kan bestå av et 3 cm tykt isola-sjonsskikt av lett chamottemateriale og et 15 cm tykt skikt av basiske chamotteste-

ner. Materialet skal være syrefast og tåle temperaturer av ca. 1500°C.

Til hvert kammer 1 er der sluttet en hjelpebrenner 8 som drives med olje eller lignende, tilført fra en beholder 9 via led-

ninger 13. En pumpe 17 er anordnet for fylling av beholderen 9. En vifte 5, som i det viste eksempel er montert i et felles hus 7 sammen med beholderen 9 og pum-

pen 17, leverer gjennom en ledning 4 med forgreninger dels forbrenningsluft til hjelpebrenneren 8, resp. prdmærluft for forbrenningsgodsat, og dels sekundærluft,

som gjennom åpninger 20 i fordelingsrin-

gen 3 strømmer inn i rummet mellom for-brenningskamrene 1 og de respektive et-terforbrenningskammere 2.

Forbrenningsgodset innmates gj ennom en beholder 10 som er plasert over forbrenningskammeret 1 og kan fylles ved hjelp av en pumpe. Gjennom en fallsjakt 21 med sitengeventil 15 kommer godset inn i for-brenndngskammeret 1.

Ved parallellkotoling av to forbren-njingskammere 1 med tilhørende etterfor-brenningskammere 2 må det påsees at disse forbindes med hinannen ved et mellom-

stykke 18, hvorfra det går ut en skorsten 12.

Man får derved særlig god omhvirvling av forbrenningsgassene, noe som medvirker til utskillelse av flyveaske og andre sveve-partikler i forbrenningsgassene. Man kan lette hvirveldannelsen ved hjelp av lede-

flater eller ved tilsvarende utformning av foringen i etterforbrenningskaimmeret 2.

Ved de loddrette endevegger av etter-

forbrenningskamrene 2 er der nedentil an-

ordnet klaffer 11, så man kan komme til for å smuldre opp faste forbrenningsrester med en rive. Erfaringen har vist at dette må

skje hvert kvarter ved et anlegg som på 9

timer omsetter ca. 8 tonn forbrennings-materiale. Disse klaffer er fortrinnsvis ut-

formet som sikkerhetsklaffer som åpnes av seg seilv ved opptredende trykkstøt. I mel-lomstykket 18 er der på det laveste sted anbragt en tappeklaff 19, likeledes utført som sikkerhetsfclaff.

Ved igangsetning av anlegget tennes

først hjelpebrenneren resp. brennerne, f.

eks. med en propantenner. De to tromler,

som også kan betegnes som mufler, opp-

hetes i omtrent 45 minutter med et forbruk av ca. 200 1 olje inntil den ildfaste foring blir hvitglødende. Den nødvendige forbrenningsluft leveres av viften, som fortrinnsvis er av radial typen. Etter denne foroppvarmningstid stanses brenseltilførse-

len til hjelpebrenneren, og stengeventilen for slammassen åpnes. Denne, som kan in-neholde opp til 70 pst. vann, forbrennes i forbrenningskammeret under fordampning av vannet, hvorunder faste bestanddeler, tekstilrester og også de i forurenset slam vanlig forekommende forurensninger forbrennes. Forbrenningsgassene, som kan ha en temperatur mellom 900 og 1300°C, strømmer gjennom ringen 3 for sekundær-

luft til etterforbrenningskammeret, hvor de som følge av strømningsendringen tii skorstenen resp. ved hjelp av ledeanord-

ninger settes i hvirvelbevegelse. Under forbrenningen oppsmuldres forbrennlngsma-

terialet ved at man omtrent hvert kvarter åpner klaffen 11 og fører inn en rive. Asken kan fjernes gjennom klaffen 19. Ved tall-

rike praktiske forsøk er det fastslått at der finner sted en ytterst gunstig forbrenning,

og at der bare blir en liten mengde aske igjen.

Hjelpebrenneren 8 kan om nødvendig

settes i drift påny under forbrenningen av slammaterialet. Erfaringen har dog vist at en kontinuerlig forbrenning har kunnet oppnås uten hjelpebrenner selv under ugunstige forhold. Innmatningen av slam-

met skjer periodisk, idet ventilen 15 åpnes med mellomrom.

Claims (5)

1. Anordning til å tilintetgjøre oljehol-

dige væsker resp. slamstoffer med forholdsvis høyt vanninnhold, karakterisert ved et fast, hovedsakelig horison-taltliggende, langstrakt forbrenningskammer (1), som på kjent måte har en cha-mottefaring, en hjelpebrenner (8) og en vifte (5) for tilførsel av forbrenningsluft, ved et til forbrenningskammeret sluttet etterforbrennlngskammer (2), og ved at der mellom de to kammere er innskutt en anordning (3) for tilførsel av sekundærluft.

2. Innretning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at to forbrenningskammere (1) med etterforbrennings-kammere (2) er anbragt ved siden av hinannen.

3. Innretning som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved en ovenfor forbrenningskammeret liggende til- førselsanordning (10) for forbrenningsma-terialet.

4. Innretning som angitt i påstand 1, 2 eller 3, karakterisert ved klaffer (11) på etterforbrenningskammeret (2), fortrinnsvis utført som sikkerhetsklaffer.

5. Innretning som angitt i en av på-standene 1—4, karakterisert ved at etterforbrenningskammeret (2) er for-synt med en brenner, fortrinnsvis for gas-ser med lav varmeverdi.