NO151735B - Slepet undervannsfarkost som er sideveis og vertikalt styrbar - Google Patents

Abstract

Et slepet undervannsfartøy (20) som er. sideveis og vertikalt bevegelig i forhold til et slepende fartøy som er tilkoblet ved hjelp av en slepekabel (22) . Sådan bevegelse av fartøyet (20). oppnås ved vekselvirkning av et horisontalt og vertikalt bevegelig punkt for feste av slepekabelen (22) til fartøyet (20), horisontale og vertikale,. planende flater (28, 30, 32, 34, 36) som er anordnet på fartøyet (20) , og passende stabilisering av fartøyet. Sådan stabilisering oppnås ved tilføyelse av oppdriftsmateriale til øvre partier av fartøyet, ballast-til nedre partier av fartøyet, beyttelse av innstillbare balanseror eller innstillbare, horisontale og vertikale, planende flater (28, 30, 32, 34, 36),. eller en kombinasjon av det foregående. Når festepunktet mellom kabelen (22) og det slepede fartøy (20) endres, endres de krefter som utves- av kabelen (22). på fartøyet (20) , slik at fartyets planende flater (28, 30 32, 34, 36) oppviser et øket frontareal for vann som strømmer forbi fartøyet. (20) . Det økede frontareal som rammes av vannet, resulterer i bevegelse av fartøyet (20) for å minimere frontarealet. Sådan bevegelse av fartøyet (20) medbringer punktet for. feste til slepekabelen (22) og varierer det slepede fartøys (20) posisjon i forhold til det slepende fartøy. Sådan bevegelse skjer i siderettet eller vertikal retning, eller i begge retninger.

Description

Fremgangsmåte ved fremstilling av blandinger av dioler.

Foreliggende oppfinnelse angår fremstillingen av polyglycolethere og nye diol-blandinger med molekylvekter mellom 100 og ca. 500 og som har relativt snevre mol-vektfordelinger, idet hydroxygruppene i diolene er tilstede for en stor del i form av sekundære alkoholer.

De lettest tilgjengelige dihydroxyforbindelser er de som fremstilles fra ethylenoxyd og har den generelle formel HO(C2H40)nH, hvor n er et positivt helt tall. De tre første forbindelser av serien (n = 1, 2 og 3) fremstilles kommersielt i stor målestokk, vanligvis ved en kontinuer-lig ikke-katalytisk prosess, hvori 5 til 10 vektdeler vann omsettes med en del ethy-lenbxyd. Reaksjonen av ethylenoxyd med vann fører til en serie på hverandre følg-ende reaksjoner som inntrer samtidig.

Etter tørring av den vandige oppløsning

ved fraksjonert destillasjon, blir det vannfrie residuum videre fraksjonert slik at man får ca. 100 deler ethylenglycol, 10 til 12 deler diethylenglycol (m.v. 106) og 2 til 3 deler triethylenglycol (m.v. 150). Mengden av disse kjemikalier av høy renhet som frem-bringes avhenger således av mengden av ethylenglycol som kreves. Forsøk på å øke

de relative mengder av diethylenglycol og triethylenglycol ved å øke forholdet av ethylenoxyd til vann som omsettes, er ikke tilfredsstillende da de fører til økede mengder av HO (C2H40)4H hvis fraksjonerte destillasjon er teknisk meget vanskelig og uøkonomisk.

En syntese av HO (C2H40)6H ved omsetning av 2,2<1->diklorethylether med mono-natriumsaltet av diethylenglycol har vært foreslått, men denne er ikke kommersielt levedyktig. Mens således stort sett forsy-ningene av diethylenglycol er tilstrekkelige og der er en viss forsyning av meget ren triethylenglycol, blir de fleste av de lav-molekylære dihydroxypolymerer av ethylenoxyd med molvekt mellom 100 og 500 fremstilt og solgt som udestillerte, statis-tiske blandinger med bare en gjennom-snittsverdi for n. De fremstilles vanligvis ved omsetning av ethylenoxyd med ethylenglycol eller diethylenglycol i nærvær av en alkalimetallkatalysator såsom natrium-alkoxyd eller kaliumhydroxyd. Forsøk har bekreftet at molarfordelingen kan beregnes nøyaktig av den formel som P. J. FLORY har gitt i Journal of the American Chemical Society, Vol 62, (1940), side 1561. Når således 2 mol ethylenoxyd omsettes med et mol etXylenglycol i nærvær av en alkalisk katalysator for å gi en statistisk «triethylenglycol» hvori n (gjennomsnitt) er 3, er forbindelsene som er tilstede i produktet som vist i Tabell I.

Ved endegruppe-analyse har polyme-ren en gjennomsnittlig molvekt på 150, dvs. den samme som triethylenglycol, men i vir-keligheten inneholder den bare en mindre mengde triethylenglycol. De lavere ledd i serien skaper flyktighetsproblemer og ethylenglycol er betraktelig mere giftig enn andre ledd i serien. Den relativt vide molar-fordeling kan også ledes til uønskede re-sultater når polymerene anvendes som re-aksjonsmellomprodukter, da leddene med lengre kjeder gir reaksjonsproduktene mere hydrofile egenskaper enn de kortere gjør.

Produktene av ethylenoxyd har primære alkoholgrupper, som er lette å for-estere og omestere, men disse produkter er temmelig tilbøylig til etterfølgende hydro-lyse. Den bekvemmeste kilde til dioler med et overveiende antall sekundære alkoholgrupper er ved den alkalimetall-katalyser-te reaksjon av 1,2-propylenoxyd med vann eller 1,2-propylenglycol. 1,2-propylenglycol fremstilles ved en ukatalysert reaksjon av 1,2-propylenoxyd med vann på lignende måte som den som anvendes ved fremstilling av ethylenglycol. Reaksjonsproduktene er meget rent 1.2-dihydroxypropan og en kommersielt uskillbar blanding av de tre isomerer av dipropylenglycol:

Mengdene av dipropylenglycol som fremstilles er betraktelig mindre enn den tilsvarende diethylenglycol og meget ren tripropylenglycol kan neppe betraktes som en handelsvare. Lavmolvekts polymerer som fremstilles ved omsetning i nærvær av alkalikatalysator av 1,2-propylenoxyd med vann eller 1,2-propylenglycoler, har mol-vektsfordelinger som er henholdsvis litt bredere og litt smalere enn den som kan beregnes av ligningen til FLORY nevnt ovenfor, men problemet med hensyn til polymer fordeling og. forskjellige egenskaper av de tilstedeværende forbindelser, for-blir det samme. Under anvendelse av en alkalisk katalysator blir de resulterende hydroxylgrupper over 90 % av sekundær natur. Sure katalysatorer kan under visse spesielle forhold føre til en smalere poly-merfordeling, men resulterer vanligvis 1 uønskede biprodukter og produkter som inneholder en større mengde primære hydroxylgrupper.

De fleste av de kommersielt tilgjengelige alifatiske dioler bestående hovedsake-lig av en individuell forbindelse, har molvekter på under 200, f .eks. 1,4-butandiol eller 2,2<1->dimethyl-l,3-propandiol.

Det har nu vist seg at de hydroxy-komposisjoner med molvekter mellom 100 og ca. 500, som har en relativt smal mol-vektfordeling og et betraktelig prosentinn-hold av sekundære hydroxylgrupper, kan fremstilles lett og økonomisk ved omsetning, i nærvær av en alkalisk katalysator, av mellom et og fire mol 1,2-propylenoxyd med et mol av en relativt ren organisk forbindelse inneholdende to primære hydroxylgrupper.

I henhold til foreliggende oppfinnelse er der skaffet en fremgangsmåte ved fremstilling av diolkomposisjoner som innbefatter å omsette 1,2-propylenoxyd i nærvær av en alkalisk katalysator under praktisk talt vannfrie betingelser med en organisk dihydroxy-forbindelse av den generelle formel HO.CH2.R.CH2OH hvor R er et organisk toverdig radikal med en molvekt fra 0—140, karakterisert ved at molforholdet mellom reaktantene er mellom en og fire mol 1,2-propylenoxyd pr. mol av den organiske dihydroxy-forbindelse.

De foretrukne organiske dihydroxyforbindelser av formelen OH.CH2.R.CH2OH er de som er lett tilgjengelige kommersielt med høy renhet. Ved «høy renhet» menes produkter inneholdende ikke under 95 vekt% av en molekyltype, og fortrinnsvis et produkt som inneholder ikke mindre enn 99 %. Foretrukne eksempler på dihydroxyforbindelsen HO.CH2.R.CH2OH er ethylenglycol, diethylenglycol, HO.CH2CH2O.CH2-CH2OH, trietylenglycol, HO.CH2CH2(O.CH2-CH)2.OH, 1,3-propandiol, 1,4-butandiol og 2,21-dimethyl-l,3-propandiol. For særlige formål kan den mindre lett tilgjengelige 1,12-dodecandiol anvendes.

Alkalikatalysatoren kan være natrium-eller kaliummetall, natriumhydroxyd, kaliumhydroxyd, natrium- eller kalium-alkoxyder, såsom natriummethoxyd eller natriumalkoxydet av utgangs-dihydroxyforbindelsen. Kaliumcarbonat kan anvendes hvis en liten utvidning av molvektfordelingen kan tillates. Generelt vil da mol-vektene er lave, mengden av katalysator være mindre enn 0,5 vekt% beregnet på ut-gangs-dihydroxyforbindelsen, slik at det vann eller den alkohol som innføres med katalysatoren, ikke forandrer naturen av det erholdte produkt i særlig grad. For produkter av den høyeste renhet er oppløsnin-gen av natriummetall i dihydroxyforbindelsen å foretrekke. Natrium- eller kalium-methoxyd er også bekvemme da den methanol som frigjøres når methoxydet opp-løses i dihydroxyforbindelsen, kan fjernes ved oppvarmning under vakuum og en mi-nimal fraksjonering.

Mengden av 1,2-propylenoxyd som omsettes med dihydroxyforbindelsen avhenger av den ønskede molvekt på sluttproduktet og den ønskede mengde sekundære alkoholgrupper i sluttproduktet. De foretrukne lavmolekylare produkter oppnås ved å omsette et til to mol 1,2-propylenoxyd med et mol av, f.eks. ethylenglycol. De foretrukne høymolekylære produkter er de som fåes ved omsetning av tre til fire mol propylenoxyd med triethylenglycol eller de høyere molvekts alkandioler.

Reaksjonen som innbefatter tilsetning av 1,2-propylenoxyd til dioler, kan utføres som følger. En avveiet mengde dihydroxy-forbindelse mates inn i en omrørt auto-klav forsynt med opphetnings- og avkjøl-ingsanordning. Etter spyling med nitrogen tilsettes katalysatoren og den omrørte mas-se oppvarmes til en temperatur mellom 90° og 150° C, fortrinnsvis mellom 100° og 120° C. For bekvemhets skyld, kan karet settes under et trykk på 0,7 til 2,1 ato med nitrogen og 1,2-propylenoxydet pumpes inn med en hastighet slik at der opprettholdes et totaltrykk på 2,8 til 4,2 ato, idet kjøling anvendes for å holde temperaturen innen de angitte grenser. Når den beregnede mengde 1,2-propylenoxyd er tilsatt, røres reaksjonsmassen i to til tre timer ved, f.eks., 100 til 120° C, slik at det oppløste propylenoxyd får reagere. I løpet av denne tid fal-ler trykket til en konstant verdi. For man-ge formål kan det avkjølte reaksjonspro-dukt inneholdende den alkaliske katalysator, anvendes direkte som et kjemisk mel-lomprodukt. Når lengre lagringstid eller et nøytralt produkt kreves, blir produktet be-kvemt nøytralisert med fosforsyre, filtrert under trykk og avkjølt.

Reaksjonsproduktene er nyttige kob-lingsoppløsningsmidler for organiske og hydrofile væsker. De er nyttige viskositets-trykkere og fuktighetsabsorberende stoffer for flytende vaskemiddelformuleringer. De er også nyttige som mellomprodukter ved fremstilling av flytende emulgeringsmidler med forestring av fettsyrer og gir praktisk talt ikke-flyktige hydrolyttisk stabile myk-nere for P.V.C. når de overføres til sine diestere med smørsyre og pelargonsyre eller til polyestere med adipinsyre. Disse estere er også nyttige i hydrauliske væsker og syntetiske smøremidler.

Den nøyaktige bestemmelse og beregning av molvektfordelingen og prosentinn-holdet av sekundære alkoholgrupper er vanskelig unntatt i spesielle tilfeller. I de meget lave molvektsområder kan gjenværende vann bestemme ved titrering og nær-liggende dihydroxyforbindelser, f.eks. ethylenglycol, ved perjodattitrering. Gass-væske-kromatografi tillater bestemmelsen av polyoxyalkylenforbindelser inneholdende opptil fem eller seks alkylenoxydrester. Sammenlignende studier kan gjøres ved tilsetning av kjente mengder ethylenglycol eller 1,2-propylenglycol til dihydroxy-utgangsforbindelsene og måling av det gjenværende monoglycolinnhold og fra dette å beregne den relative reaksjons-mengde i de påfølgende reaksjonstrinn. Reaksjonen av ethylenoxyd med ethylenglycol og 1,2-propylenoxyd rried propylenglycol er omhyggelig undersøkt. I det første tilfellet ble FLORY's forutsigelser bekreftet ved bestemmelse av ureagert ethylenglycol. Resultatene er angitt i Tabell II og III.

Komplikasjonene fra polymer isas j onen av 1,2-propylenoxyd oppstår på grunn av manglende nøyaktig kjennskap til ende-gruppedannelsen. Reece og Saddle anga i Journal of the American Chemical Society, Vol. 72, side 1251 (1950), at reaksjonen av 1,2-propylenoxyd med methanol i nærvær av en alkalisk katalysator fører til over 90 % sekundære alkoholgrupper. Opplys-ninger om reaksjonen av sekundære alkoholgrupper, såsom isopropanol eller de sekundære eller primære alkoholgrupper i 1,2-propylenglycol, er ikke tilgjengelige og er ikke lett å beregne på teoretisk grunnlag. Kinetiske undersøkelser synes å bekrefte at oppdagelsen til Reece og Saddle kan ut-strekkes til lengrekjedede molekyler.

Til tross for denne generalisering, er problemet med hensyn til polymerisasjonen

av 1,2-propylenoxyd fremdeles et problem for eksperimentering og ikke egnet for direkte beregning. Temmelig forbausende har

det vist seg at fordelingen av molvekten av produktene ved omsetning av to mol 1,2-propylenoxyd med et mol ethylenglycol var meget snevrere enn reaksjonen av to mol ethylenoxyd med et mol ethylenglycol. Produktet ble fremstilt som i Eksempel 2. Den

ureagerte ethylenglycol som var tilbake ved slutten av reaksjonen var 0,8 vekt%, be-stemt ved perjodat titrering, og 0,5 vekt% ved gass-væske-kromatografi, sammenlignet med litt under 5,0 % når to mol ethylenoxyd ble omsatt med et mol ethylenglycol (se Tabell 1). Gass-væske-kromatografisk analyse viste at produktet bestod av:

Ved sammenligning med Tabell 1 sees det at der er omtrent 60 % av den ønskede trimer sammenlignet med 27 % og tilsvarende mindre av uomsatte utgangsmateria-ler og tetramerer og pentamerer. Analysen bekrefter av molarfordelingen i siste kolon-ne i Tabell 4 er praktisk talt uavhengig av di-hydroxyutgangsmaterialet, forutsatt at dette har den generelle formel HO.CH2.R.-CH2OH som definert ovenfor. De kjemiske egenskaper av produktet og polymerfordelingen bekrefter at ca. 90 % av de nye, dannede hydroxylgrupper er sekundære, i Tabell 4 er således ca. 80 % av ende-hydroxylgruppene sekundære.

Der skal gis noen eksempler på utfør-elsesformer av foreliggende fremgangsmåte. Alle deler er angitt i vekt.

I eksemplene er de teoretiske hydroxyl-verdier og molekylvekter beregnet fra de materialer som er tilstede i reaksjonsblandingen. Hydroxylverdien uttrykkes vanligvis som mg kaliumhydroxyd pr. gram produkt og er en endegruppeanalyse hvori molvekten bestemmes ved reaksjonen av diolen med overskudd av fthalsyreanhydrid opp-løst i pyridin. Utgangsmaterialene anvendt i eksemplene var ethylenglycol (nitrerings-kvalitet), diethylenglycol (tobakk-kvalitet) og ren triethylenglycol. Alle utgangsmate-rialer inneholdt over 98,5 % av den ønskede forbindelse og mindre enn 0,1 % vann.

Eksempel 1

1240 deler ethylenglycol (20 mol) ble matet på en rustfri stålautoklav forsynt med omrøring og oppvarmnings- og kjøle-anordninger. Karet ble spylt med nitrogen, innholdet oppvarmet til 30—40° C og 0,8 deler natriummetall tilsatt og oppløst, og karet ble igjen spylt med nitrogen. Temperaturen ble holdt mellom 105° C og 110° C og 1160 deler (20 mol) 1,2-propylenoxyd ble sakte pumpet inn for å opprettholde et trykk på 3,5 til 4,2 ato. Etter tilsetningen ble reaksjonsblandingen omrørt ved 110° C inntil trykket i karet var falt til en konstant verdi. Produktet ble avkjølt til 50° C og etter at en prøve var tatt, ble hoved-mengden nøytralisert med fosforsyre og filtrert. Massebalansen var 98 %. Den uttatte prøve ble evakuert forsiktig for å fjerne eventuelt ureagert propylenoxyd og materialer som gikk av fra prøven ble fanget opp ved — 80° C. Intet uomsatt propylenoxyd ble påvist. En prøve fra hovedmassen ble analysert på uomsatt ethylenglycol og underkastet gass-væske-kromatografisk analyse for å bestemme polymerfordelingen. Resultatene er gitt i Tabell 5. Fysikalske egenskaper for produktet er gitt i Tabell 6.

Eksempel 2

En del natriummetall ble oppløst i 620 deler ethylenglycol (10 mol) ved 30 til 40° C og omsatt med 1160 deler 1,2-propylenoxyd (20 mol) på lignende måte som i Eksempel 1. Den gass-væske-kromatografiske analyse for polymerfordelingen er vist i Tabell 5 og de fysikalske egenskaper i Tabell 6.

Eksempel 3

På lignende måte som i Eksempel 1 ble et mol ethylenglycol omsatt med 3 mol 1,2-propylenoxyd og de fysikalske egenskaper av endeproduktet er gitt i Tabell 6.

Eksempel 4

På lignende måte som i Eksempel 1 ble et mol ethylenglycol omsatt med fire mol 1,2-propylenoxyd.

Eksempel 5

På lignende måte som i Eksempel 1 ble to mol 1,2-propylenoxyd omsatt med et mol diethylenglycol.

Eksempel 6

På lignende måte som i Eksempel 1 ble fire mol 1,2-propylenoxyd omsatt med et mol diethylenglycol.

Eksempel 7

1 % natriummethoxyd ble oppløst i triethylenglycol HO(C2H40)3H og evakuert under omrøring ved 80 til 90° C ved 10 mm Hg i to timer. Et mol av det dannede produkt ble så omsatt med to mol 1,2-propylenoxyd som i Eksempel 1.

Eksempel 8

1 % kaliumhydroxyd ble oppløst i ethylenglycol og evakuert ved 100° C og ved 15 mm Hg i to timer. Et mol av det dannede produkt ble omsatt med fire mol 1,2-propylenoxyd som i Eksempel 1.

De analytiske og fysikalske egenskaper av produktene dannet i Eksemplene 4—8 er også angitt i Tabell 6.

Eksempel 9

Copolymerene viste seg å ha gode opp-løsningsegenskaper ved fremstilling av flytende oppvaskmidler. Et oppvaskmiddel ble fremstilt bestående av:

5,5 mol ethylenoxyd ble anvendt pr. mol nonyl-fenol ved fremstilling av dette materialet. Denne vaskemiddelkomposisjon var en uklar væske som skilte seg ved hen-

stand. Utbytningen av 5 % av vannet med 5 % av en forbindelse fremstilt ved omsetning av et mol diethylenglycol med 4 mol propylenoxyd som beskrivet i Eksempel 6, ga en klar væske som ikke skilte seg ved henstand.

Ved fremstillingen av flytende vaske-midler, tilsettes av og til et middel såsom natriumxylensulfonat for å forbedre opp-løseligheten og nedsette viskositeten.

Oppløsninger inneholdende:

ble fremstilt og viskositeten og stabiliteten av oppløsningene ble målt. Et natrium-lauryl-polyglycol-poly-ethoxy-ether-sulfat, inneholdende 3 mol ethylenoxyd ble anvendt istedenfor alkyl-fenolderivatet ovenfor, og forsøket gjen-tatt.

Med uttrykket «praktisk talt vann-fritt» ovenfor, er ment mindre enn 1 vekt% vann, og fortrinnsvis utføres foreliggende fremgangsmåte under betingelser som er slik at der ikke er tilstede mere enn 0,1 vekt% vann.

Fremgangsmåte ved fremstilling av blandinger av dioler hvori 1,2-propylenoxyd omsettes i nærvær av en alkalisk katalysator og under praktisk talt vannfrie betingelser med en organisk dihydroxyfor-bindelse som har den generelle formel HO.CH2.R.CH2OH, hvor R er et organisk toverdig radikal med en molekylvekt fra 0— 140, karakterisert ved at molforholdet mellom reaktantene holdes mellom 1 og 4 mol 1,2-propylenoxyd pr. mol organisk dihydroxydforbindelse.

Claims (13)

1. Farkost som kan forbindes med en slepekabel e.l. for sleping ved hjelp av et mobilt fartøy for bevegelse under vann, idet farkosten omfatter et hovedlegeme, en anordning for stabilisering av hovedlegemet, planende flater som er anbrakt på hovedlegemet for å forsterke styrt, sideveis og vertikal bevegelse av hovedlegemet når farkosten slepes, og en anordning for sammenkopling av hovedlegemet og slepekabelen, karakterisert ved at anordningen (26) for sammenkopling av hovedlegemet (24) og slepekabelen (22) på styrbar måte er horisontalt og vertikalt innstillbar for å variere retningen av den slepekraft som utøves på hovedlegemet (24) av slepekabelen (22), idet innstilling av sammenkoplingsanordningens (26) stilling resulterer i endring av den slepede farkosts (20) angrepsvinkel i forhold til vann som strømmer forbi farkosten, slik at de planende flater (28, 30, 32, 34,

36) oppviser et øket frontareal for det strømmende vann og derved beveger farkosten (20) i forhold til slepefartøyet.

2. Farkost ifølge krav 1, karakterisert ved at stabiliseringsanordningen omfatter oppdriftsmateriale som er anbrakt i et øvre parti av hovedlegemet (24) , og ballast (178, 180) som er anbrakt i et nedre parti av hovedlegemet.

3. Farkost ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at sammenkoplingsanordningen (26) overfører slepekrefter fra slepekabelen (22) til vertikalt adskilte partier av hovedlegemet (24), idet de nevnte partier er beliggende foran et vertikalt plan som strekker seg normalt på en senterlinje av hovedlegemet (24) og passerer gjennom hovedlegemets oppdriftssentrum.

4. Farkost ifølge krav 3, karakterisert ved at sammenkoplingsanordningen (26) overfører slepekrefter fra slepekabelen (22) til sideveis adskilte partier av hovedlegemet (24) .

5. Farkost ifølge krav 4,. karakterisert ved at partier av de planende flater er anbrakt foran de vertikalt adskilte og sideveis adskilte partier av hovedlegemet (24) .

6. Farkost ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at sammenkoplingsanordningen omfatter en i det minste delvis bueformet del (26) som strekker seg fremover fra sider av hovedlegemet (24), en anordning (54, 56) for sammenkopling av den bueformede del og hovedlegemet på en slik måte at den bueformede dels (26) sentrale parti er bevegelig i et vertikalt plan som passerer gjennom hovedlegemets (24) senterlinje, en anordning (58, 60) for vertikal bevegelse av den bueformede dels sentrale parti i forhold til hovedlegemet, en blokk (6 8) som er styrt for bevegelse langs den bueformede del (26) med slepekabelen (22) forbundet med et parti av blokken, og en anordning (70, 72) for bevegelse av blokken (68) langs den bueformede del (26), idet farkostens (20) angrepsvinkel endres ved vertikal bevegelse av den bueformede del (26) og ved bevegelse av blokken (68) langs den bueformede del.

7. Farkost ifølge krav 6, karakterisert ved at den bueformede del (26) omfatter endepartier (54, 56) som strekker seg mot hverandre gjennom horisontalt koplanare partier av de planende flater (28, 36) som er beliggende på hovedlegemets (24) sider, for derved å'forbinde den bueformede del (26) med de planende flater (28, 36), idet i det minste et parti av de horisontale og vertikale, planende flater (28, 36) er beliggende foran de områder av de planende flater som opptar de nevnte endepartier (54, 56) av den bueformede del (26).

8. Farkost ifølge krav 7, karakterisert ved at anordningen for vertikal bevegelse av den bueformede dels (26) sentrale parti omfatter stempel-sylinder-enheter (58, 60) med sylindere (58) som er forbundet med partier av de planende flater (2 8, 36) som opptar de nevnte endepartier (54, 56) av den bueformede del (26), og stempler (60) som er forbundet med partier av den bueformede del (26), slik at beve- geise av stemplene styrer bevegelse av det nevnte sentrale parti.

9. Farkost ifølge krav 7, karakterisert ved at de nevnte endepartier (54, 56) av den bueformede del (26) strekker seg inn i hovedlegemet (24), idet anordningen for vertikal bevegelse av det sentrale parti omfatter en anordning (62, 64, 66) som er anbrakt inne i hovedlegemet (24) for å dreie de nevnte endepartier (54, 56), for derved å heve og senke det sentrale parti.

10. Farkost ifølge krav 6 eller 7, karakterisert ved at anordningen for styring av bevegelse av blokken (68) omfatter en kabel (72) som er forbundet med og strekker seg fra blokken (68) til babord- og styrbordsider av hovedlegemet (24), og en anordning (74) som er anbrakt inne i hovedlegemet (24) for å bevege kabelen (72) slik at blokken (68) beveges langs den bueformede del (26).

11. Farkost ifølge krav 10, karakterisert ved at den bueformede del er en lukket, rørformet del (26a), og at trinser (122) er forbundet med den rørformede del for å styre bevegelse av kabelen (72).

12. Farkost ifølge krav 10, karakterisert ved at den bueformede del (26) er en åpen, rørformet del, og at kabelen som er forbundet med blokken, er innesluttet i den rørformede del.

13. Farkost ifølge krav 1, karakterisert ved at slepekabelen er i form av et antall slepekabler (134, 137) som er anordnet i et første par kabler (134) som er forbundet med sideveis adskilte partier av hovedlegemet (24a), og et andre par kabler (137) som er forbundet med vertikalt adskilte partier av hovedlegemet (24a), idet kablene i hvert par (134, 137) er forbundet med hverandre slik at når den ene av kablene i et par forlenges, blir den andre kabel i samme par samtidig forkortet, og at det er sørget for en anordning for styring av lengdene av kablene som danner hvert par av kabler (134, 137), idet styring av bevegelse av farkosten (20a) i forhold til slepefartøyet oppnås ved å endre de relative lengder av minst ett av det nevnte par av kabler (134, 137), slik at angrepsvinkelen for farkostens planende flater (28, 30, 32, 34, 36) endres i forhold til vann som strømmer forbi farkosten, og derved øker det frontareal av farkosten som rammes av vannet, slik at farkosten beveger seg i en retning i forhold til slepefartøyet for å minske det frontareal som rammes av vannet, idet stabiliseringsanordningen samvirker med de planende flater som rammes av vannet, for å styre bevegelse av farkosten.