NO151676B - Apparat samt fremgangsmaate for reparasjon av broenner - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte samt apparat for

å finne strømningskanaler, som tilveiebringer baner for fluidkommunikasjon i sementforinger som angitt i ingressen til hhv. krav 1 og 6.

Ved oppbyggingen av en brønn vil et foringsrør vanligvis være innført i brønnborehullet og sementeres på plass.

I tillegg til å gi en fysisk understøttelse av borehullet

er en hovedhensikt ved foringen å hindre kommunikasjon av fluider mellom underjordiske formasjoner. Ofte vil imidlertid fluidkommunikasjonen mellom formasjoner oppstå etter at semen-teringen er gjennomført på grunn av tilstedeværelsen av langsgående kanaler i eller nær sementlaget.

Ved en sementering dannes det ofte sementkanaler når sementoppslemmingen ikke forskyver boreslammet jevnt fra alle deler av ringrommet mellom foringen og borehullet. Disse kanaler i sementlaget eller i den gjenblivende gelformede slamandel tilveiebringer baner for fluidkommunikasjon mellom den ønskede hydrokarbonproduksjonssone og en sone som inneholder vann eller gass. Slike fluidkommunikasjoner kan bevirke alvorlige proble-mer, innbefattende en redusert produksjonshastighet såvel som vann- og gassepareringsproblemer etterpå.

For å forhindre en strømning av fluidum mellom sonene, blir det vanligvis gjort forsøk på å reparere brønnen med en teknikk kjent som "trykksementering". Trykksementering innbefatter en vilkårlig perforering av foringen ved dybder i brønnen hvor kanalen antas å være og injisering av sement under trykk i de resulterende perforeringer med det håp at sementen går inn i og tilplugger kanalen.

Et problem i forbindelse med trykksementeringsteknik-ker har vært den nøyaktige lokalisering av strømningskanalen. Forskjellige brønnmåleteknikker, innbefattende temperaturmåling, lydmåling og radioaktive målemetoder er blitt benyttet for å bestemme den vertikale plasering av strømningskanalen, men har ikke blitt benyttet for å bestemme den nøyaktige omkretsplaser-ing rundt foringen.

Det antas at mange kanaler bak foringen eksisterer som relativt snevre kanaler, slik at en vilkårlig perforering i samsvar med den tidligere kjente teknikk ikke vil trenge inn i kanalen. Således vil de fleste av de tidligere kjente metoder for tilplugging av kanaler bak foringen ofte mislykkes i å stop-pe fluidkommunikasjon mellom sonene på grunn av at den nøyaktige lokalisering, dvs. en omkretsretning, av kanalen ikke er kjent. Bare å lokalisere en kanal ved en gitt dybde sikrer ikke at kanalen vil bli gjennomtrengt ved perforering av huset.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte og et apparat for lokalisering av den relative omkretsretning for en strøm-ningskanal bak foringen ved en gitt dybde og perforering inn i strømningskanalen i den indikerte retning, slik at det tillates en tilplugging av kanalen med sement. Detekteringen av omkretsretningen for en kanal og perforeringen inn i kanalen blir gjen-nomført ved å bruke i kombinasjon en roterbar temperaturfølean-ordning og en perforeringskanon. Oppfinnelsen tillater at kanalen kan perforeres uten å fjerne temperaturføleinnretningen fra brønnen og eliminerer også behovet for benyttelse av en absolutt retningsindikeringsinnretning. Asimut for kanalen, dvs. den horisontale vinkelavstand fra en fast referanseretning til kanalen, behøver ikke bli oppnådd.

Ved en foretrukket utførelse innbefatter temperatur-føleanordningen flere temperaturfølesonder og perforeringskanonen inneholder flere ladninger som er avstandsplasert for å danne et skruelinjeformet avfyringsmønster.

Fremgangsmåten innbefatter senking av apparatet til en interessant sone ved hjelp av en flerlederkabel. Temperatur-følesonden kontakter foringsveggen ved i omkretsretning avstands-plaserte punkter og bevirkes til å rotere rundt aksen til foringen ved en gitt dybde. Differensialtemperaturmålinger gjennom-føres og registreres som en funksjon av omkretsretningen. Således vil en nøyaktig angivelse av omkretstemperaturgradienten eksistere ved en gitt dybde i brønnen. En slik temperaturgradient indikerer den relative omkretsretning for en kanal bak en for-ing og følgelig retningen i hvilken perforeringskanonen bør ut-tømmes for å trenge inn i kanalen. Perforeringskanonene som er festet direkte til temperaturføleanordningen har en fast orientering i forhold til temperaturfølesonden. Perforeringskanonen utlades i retning av en kanal, som angitt av den målte temperaturgradient. Inntrengning i kanalen er sikret, da perforeringen reguleres og rettes mot en kjent kanal. Dette gjen-nomføres uten å fjerne apparatet fra brønnen og uten bruk av en orienteringsinnr.etning. Deretter blir kanalen spylt med egnede fluider, og sement innføres gjennom perforeringen i kanalen og tillates å herde og derved tilplugger kanalen.

Oppfinnelsen beror delvis på oppdagelsen av at strøm-men av fluider i en kanal resulterer i en omkretstemperatur-uregelmessighet som kan måles med instrumenter. For detektering av gass eller vannstrøm bør instrumentet være istand til å måle temperaturforskjeller mellom ca. 0,005°C og ca. 0,11°C.

Oppfinnelsen er således kjennetegnet ved det som fremgår av kravene.

Oppfinnelsen skal i det følgende nærmere forklares ' ved hjelp av en utførelsesform som er fremstilt på tegningene, som viser: fig. 1 et skjematisk riss av en borehullreparasjon som viser en utførelse av apparatet ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 et lengderiss delvis gjennomskåret av rota-sjonsinnretningen og temperaturføleanordningen vist på fig. 1,

fig. 3 et delriss som viser i tverrsnitt temperatur-føleanordningen, langs linjen 3 - 3 på fig. 1, som viser en sondeanordning og kanalen bak foringen,

fig. 4 et delriss som viser detaljer av en del av sondeanordningen vist på fig. 3,

fig. 5 et skjematisk delriss av perforeringskanonen langs linjen 5 - 5 på fig. 1, som viser det skruelinjeformede avfyringsmønster,

fig. 6 en aktuell temperaturmåling som viser omkrets-temperaturgradientkurven som oppnås ved en gitt vertikal dybde i en brønn med en gasskanal.

På fig. 1 er det vist en brønn 10 som utstrekker seg fra jordoverflaten 11 og trenger ned i underjordiske formasjoner 12 og 13. (Bemerk at den nedre del av brønnen på fig. 1

er utvidet for å illustrere detaljer på apparatet.) Et for-ingsrør 14 er blitt innført i borehullet og sementert på plass og gir et sementlag 15. En strømningskanal 16 (overdrevet i størrelse) er vist for å illustrere banen for fluidkommunikasjon.

Apparatet for lokalisering og perforering av strøm-ningskanalen 16 innbefatter tre hoveddeler, nemlig en rotasjons-anordning 20, en temperaturføleanordning 21 og en perforeringskanon 22.

De tre komponenter er sammensatt som vist og senkes ned i brønnen 10 med en elektrisk flerlederkabel 25. Flerlederkabelen 25 beveges over en egnet trinse 26 ved brønnhodet og en

■kabeltrommel 27 hever og senker apparatet som ønsket. Egnede elektriske signaler fra apparatet i hullet overføres til rota-sjonsanordningens reguleringsdel 28, temperaturfølemotorreguler-ingen 29 og temperaturføleutgangsanalysatoren 30. En perforeringskanon-avfyringsregulator 31 er også forbundet ved hjelp av flerlederkabelen 25 til perforeringskanonen 22.

På fig. 2 er det vist rotasjonsanordningen 20 som er utstyrt med en fanghals 33 gjennom hvilken flerlederkabelen 25 passerer. Det roterende hus 34, som er vist delvis bortskåret, har sentraliseringsinnretninger 35 som er festet på egnet måte til den ytre flate for å minimalisere rotasjon av det ytre av innretningen. I huset 34 er det montert en reversibel elektrisk motor 36 som er kraftforsynt av overflatemotorreguleringen 28 gjennom kabelen 25 og lederne 37. Utgangsaksen 38 til motoren 36 er forbundet med en egnet kraftoverføring 39, såsom en ut-veksling, og tjener til å rotere temperaturføleanordningen 21

og perforeringskanonen 22.

En kabel 41 passerer gjennom akselen 4 0 og forbinder elektrisk kabelen 25 og temperaturføleanordningen 21. Kraft-overføringen for utgangsakselen 40 til rotasjonsanordningen 20 er forbundet med temperaturføleanordningen 21 ved hjelp av en egnet fleksibel .forbindelse 42. Når således rotasjonsmotoren 36 betjenes av betjeningen ved overflatemotorreguleringen 28, vil temperaturføleanordningen 21 rotere om sin vertikale akse. Rotasjonsanordningen 20 vil ha en tendens til å forbli stasjonær på grunn av friksjonskontakten for sentraliseringsanordningen

35 mot foringsveggen.

Temperaturføleanordningen 21 innbefatter flere tem-peratursonder 58 og elektrisk drevne overføringsinnretninger for bevegelse av sondene fra en tilbaketrukket innført stilling til en utført driftsstilling.

Temperaturføleanordningen 21 er utstyrt med et ytre hus 43 som ved sin nedre ende er sammenkoblet med perforeringskanonen 22. Ved den øvre ende av det ytre hus 43 er det en egnet åpning gjennom hvilken flerlederkabelen 41 passerer. Egnede ledninger fra flerlederkabelen 41 er anordnet for kraftforsyn-ing til den elektrisk reversible temperaturfølemotor 44 som til-fører rotasjonsenergi til en egnet overføring 45. Overføringens utgangsakse 4 6 er opplagret med lagre 4 7 og har en gjenget nedre ende 48. Et forbindelseselement 49 har en gjenget sentral boring som passer til den gjengede nedre ende på utgangsakselen 48. Nøkler 50 er anordnet ved den øvre ende av forbindelsesdelen 49 som rir i nøkkelspor 51. Således vil rotasjon av utgangsakselen 4 6 bevirke en vertikal bevegelse av forbindelseselementet 49,

da rotasjonsbevegelsen for elementet forhindres av nøklene 50

og sporene 51. Hydrauliske avtetninger 52 er anordnet på det ytre av forbindelseselementet 49 for å forhindre inngang av brønnfluider i temperaturfølemotoren 44 og kraftoverføringen 45.

Den nedre ende av forbindelseselementet 49 er utstyrt med en flens 53 som ligger an mot fjæren 54 og fjæren 55. Fjære-ne 54 og 5 5 gir en god dempningsvirkning for bevegelse av forbindelseselementet 49 og forhindrer for stor krafttilførsel til motoren 44. Forbindelseselementet 49 passerer gjennom en egnet sentral åpning i tildekningselementet 56 som er gjengbart forbundet med stativdelen 57. Når forbindelseselementet 4 9 beveges oppover på grunn av rotasjon av utgangsaksen 46, vil fjæren 54 sammentrykke og presse mot tildekningsdelen 56. Denne oppover-rettede kraft vil bevirke at stativdelen beveges \ertikalt oppover og beveger sondeanordningen 58 til sin tilbaketrukne stilling, som vist med stiplede linjer på fig. 2, på grunn av virk-ningen til pinjongutvekslingen 59 og holderen eller stativet på stativdelen 57. Når forbindelseselementet beveges ned, vil sondeanordningen beveges til den utstrakte stilling, som vist på fig. 2, på en tilsvarende måte. Den nedre ende av stativet eller holderdelen 57 er utstyrt med en beskyttelsesstopper 65 i et egnet spor for å forhindre en overkjøring av holderen og pinjongutvekslingen. En tilsvarende stopper er anordnet med an-slaget til holderdelen 57 i huset 4 3 ved et punkt over sondeanordningen.

Den foretrukne utførelse for temperaturføleanordnin-gen har to sonder 58 som er plasert om 180° forskjøvet rundt den vertikale akse til temperaturføleanordningen 21. Som vist på fig. 2 omfatter hver sonde 58 en temperaturføler, hvorav en er vist som 58A, som er elektrisk forbundet med en oscillator (OSC). Temperaturfølerne er av motstandstypen, såsom termistorer, og oscillatoren er en motstandsstyrt pulsoscillator av relaksasjonstype n. Variasjonene i frekvensen til oscillatoren er direkte proporsjonale med forskjeller i motstand mellom tem-peraturf ølerne og følgelig proporsjonal til temperaturforskjellene mellom motsatte punkter i foringen.

Fig. 3 viser de relative stillinger for to sonder 58 i temperaturføleren. Av oversiktsgrunner er en av sondene vist i sin utstrakte stilling. Det skal imidlertid forstås at ved drift vil begge sonder være i samme stilling. Sonden 58 er vist i berøring med veggen til foringsrøret 14 nær en strømnings-kanal 16 i sementlaget 15 og et stivnet boreslamlag 15A. Sondene 58 er montert på sondeåk 66 med lagre 67 som tillater bevegelse mellom deres utstrakte og tilbaketrukkede stillinger. Åket 66 kan utgjøre en del av huset 43.

Som det best fremgår av fig. 4 ender sonden 58 i en sondespiss 68 som må ha en høy termisk ledningsevne. Materialet i sondespissen 68 kan være metallisk, såsom en egnet nikkelle-gering. En forspent fjær 69 tvinger spissen 68 utover i forhold til sonden 58 og sikrer en god kontakt mellom alle sondespisser og veggen til brønnen. Sondespissen 68 er festet i sonden med en kappe 7 0 og en flens 71. Temperaturføleren 58A er plasert i en sentral boring i sondespissen 68 med et elektrisk isolerende materiale 72 med høy termisk ledningsevne, såsom en epoksyhar-piks.

Som vist på fig. 1 og 2 er en leder 6 0 fra hver sonde elektrisk forbundet med oscillatoren. Utgangen fra oscillatoren er forbundet via flerlederkabelen 41 som passerer gjennom ett av sporene 62 i temperaturfølerhuset-, venderullen 26 og flerlederkabelen 25 til analysatoren 30. I utgangsanalysatoren 30 er oscillatorutgangen forbundet med en inngang på en teller. Telleren er forbundet med en differensialforsterker. Differensi-alforsterkeren danner et utgangssignal som er direkte proposjonalt med utgangssignalet fra telleren, som er proporsjonalt med frekvensen på oscillatoren og derfor proposjonalt med temperaturforskjellen mellom temperaturfølerne. Utgangen til diffe-rensialforsterkeren er forbundet med en registreringsinnretning som gir en kontinuerlig registrering av temperaturforskjellene i forhold til rotasjonen for sondene. Radialretningen for sondene i forhold til et fast punkt, f. eks. kompassretning, registreres ikke.

Fig. 1 viser at perforeringskanonen 22 er fast festet til og innrettet med temperaturføleren 21 og innbefatter en lang, tynn, rektangulær stålstrimmel 80, i hvilken et antall sirkulære monteringsboringer er boret. Disse boringer eller hull er jevnt avstandsplasert og sentrert på den langsgående akse til strimmelen 80. Videre er ved konstruksjonen av per-forer ingskanonen 2 2 stålstrimmelen 8 0 blitt tvunnet rundt sin vertikale sentralakse. Som det tydeligere fremgår av fig. 5 resulterer tvinningen av stålstrimmelen i at det laveste hull er plasert i en vinkel 6 i forhold til den øverste boring. Vekto-rene 80A og 80B angir avfyringsretningen for den øverste og nederste ladning for å illustrere vinkelsepareringen for ladningene. De gjenblivende boringer er jevnt plasert i vinkelret-ning mellom retningen for den øverste og den nederste boring. Ved den foretrukne utførelse er det anordnet åtte boringer, og vinkelen 9 er 3 0°. Vinkelen 6 kan være så liten som 0° hvis strimmelen 80 ikke er tvunnet i det hele tatt, eller så stor som 60°. Da imidlertid noen kanaler kan være ikke jevnt vertikale, bør vinkelen 0 være minst 20° for å sikre inntrengning i en kanal .

Som vist på fig. 1 er ladningen 81 montert i boringen og er elektrisk innbyrdes forbundet ved hjelp av en detonerings-tråd 8IA.

Avstanden og orienteringen for ladningene 81 er slik at ved avfyringen blir det dannet et skruelinjeformet mønster av perforeringer over et vinkelområde på 9 i foringen. Videre vil retningen til ladningen 81 ha en fast orientering i forhold til temperaturføleren, og derfor vil den gjennomsnittlige omkretsretning for perforeringene bli regulert i forhold til vin-kelorienteringen for temperaturføleren 21. Perforeringskanonen 22 er egnet forbundet elektrisk via temperaturføleren med flerlederkabelen og avfyringen av ladningen 81 reguleres ved hjelp av perforeringskanonavfyringsregulatoren 31.

Ved drift blir apparatet som innbefatter anordningene 20, 21 og 22 senket ned i det forede borehull på kabelen 25 til den ønskede vertikale dybde motsatt til strømningskanalen. En grov indikasjon av dybden for strømningskanalen 16 kan på for-hånd bestemmes ved bruk av vanlige måleteknikker, såsom lydmål-inger eller vertikale temperaturmålinger. Under senkningen av apparatet 19 i brønnen er sondene 58 trukket tilbake, som vist med stiplede linjer på fig. 2. Ved oppnåelsen av den forutbestemte dybde vil sondene strekkes ut til kontakt med veggen til foringsrøret 14 ved deri egnede vertikale dybde langs omkretsen som er angitt med den forutbestemte måling. Dette gjennomføres ved betjening av temperaturfølemotorregulatoren 29 ved overflaten. Holderdelen 57 bevirkes til å bevege seg nedover som beskrevet ovenfor, og skyver sondene 58 mot veggen til foringsrø-ret 14.

Når en sondespiss 68 er i kontakt med et punkt på foringsveggen ved en gitt temperatur, vil en forandring i frekvensen for oscillatoren (OSC) induseres på grunn av forandring i motstanden for temperaturfølerne. Utgangssignalet vil bli overført til utgangsanalysatoren 30 på overflaten ved hjelp av flerlederkabelen 25 og et egnet signal frembringes, som tidligere beskrevet, hvorfra en strimmelegistrering kan tilveiebringes.

Under rotasjon rundt aksen til brønnhullet, vil for-skjellen mellom motstandene for sondene variere i forhold til temperaturforskjellen. Temperaturforskjellen i forhold til om-kretsrotasjonen blir så registrert. Et eksempel på en slik registrering er vist på fig. 6, hvor abscissen angir forandringen i vinkelorientering for temperaturføleren 21 og perforeringskano-ne 22 under rotasjon og ordinaten angir temperaturforskjellen. Kurven 90 er en inntegning av differensialtemperaturfordelingen. Avstanden 92 mellom hvert merke på rotasjonsindeksen 91 repre-senterer en vinkelforandring på 18° i omkretsretning for anordningene 21 og 22 rundt foringens langsgående akse.

Når man når den ønskede vertikale dybde, vil den første omkretsretning for en sonde 58 rundt aksen til brønnbor-ingen bli et hjelpereferansepunkt som angis ved merket 9 4 på skalaen 91, fra hvilken vinkelforandringer under rotasjon rundt foringsaksen måles. Ved rotasjon vil graden av vinkelforandring i forhold til referansepunktet registreres. Dette gjennom-føres ganske enkelt ved å registrere et merke hver gang tempe-raturføleanordningen 21 og perforeringskanonen 22 har rotert over en hensiktsmessig fast vinkel, på fig. 6 svarende til 18°. Således vil den totale vinkelforandring i orientering av tempe-raturføleren 21 og perforeringskanonen i retning av minimum 95 være ca. 300°, mens orienteringen i retning av maksimum 96 kre-ver en vinkelforandring på ca. 480°. Generelt vil den faste vinkel som måles kunne multipliseres med et helt tall, slik at rotasjonen over 360° kan gjentas og sammenlignes med den registrerte temperaturfordeling. For hver rotasjon over 360°, vil den samme differansialtemperaturregistrering gjentas. Vesentlig er at det ikke er nødvendig å indikere den absolutte orientering for sondene. Temperaturfordelingen over ethvert gitt vinkelområde for rotasjon registreres ved kurven 90.

Et viktig trekk ved temperaturføleren 21 er mulighe-ten til å måle små forskjeller i temperatur. Selv om fluidum-strømmen gjennom en kanal ofte bevirker temmelig store vertikale avvikelser i temperatur, vil bare mindre avvikelser eksistere rundt omkretsen til foringen ved en gitt vertikal dybde. Tempe-raturf øleinnretningen ifølge oppfinnelsen er blitt utformet med evnen til å måle temperaturforskjeller så små som 0,005°C, som er betydelig mindre enn detektorer som benyttes i vertikale temperaturmålinger. Prøver er blitt utført som indikerer at om-kretstemperaturforskjell på grunn av én gass eller vannstrøm-ningskanal generelt er i området mellom ca. 0,0055 og ca. 0,11°C. Det er videre blitt vist at temperaturføleren ifølge oppfinnelsen hensiktsmessig nøyaktig kan måle tilstedeværelsen av enhver fluidstrøm i en kanal. F. eks. kan temperaturforskjellen som angis ved minimum 95 og maksimaum 96 på fig. 6 være 0,0825°C.

På kurven 90 indikerer maksimum 95 og minimum 96 tilstedeværelsen av en strømningskanal. Om vann eller gass strømmer gjennom sonene er generelt kjent fra produksjonsegenskapene for brønnen. Vanligvis når vann strømmer oppover kanalen, vil foringsveggen direkte hosliggende ha en høyere temperatur enn temperaturen for foringsveggen som ikke er hosliggende til strøm-ningskanalen (en "varm" strømningskanal). Hvis temperaturen til foringsveggen varierer jevnt, vil den høyeste temperatur være overfor strømningskanalen og den laveste temperatur være diametralt motsatt til strømningskanalen. I tilfelle av en gasstrøm vil delen av foringsveggen nærmest strømningskanalen generelt ha en lavere relativ temperatur (en "kold" strømningskanal). Dette er på grunn av at når gassen strømmer gjennom kanalen, vil gassen kjøles på grunn av Joule-Thompson-effekten.

Utgangen fra oscillatoren er forbundet med utgangsanalysatoren 3 0 på en slik måte at den relative omkretsretning til en "varm" strømningskanal registreres som maksimum, mens den for en "kold" strømningskanal registreres som minimum. På fig. 6 ble tilstedeværelsen av en gasskanal målt, og følgelig indikerer minimum 95 den riktige orientering for perforeringskanonen

22 for avfyring.

Som tidligere angitt er perforeringskanonen 22 innrettet og har en fast orientering i forhold til temperaturføle-ren 21. Generelt er perforeringskanonen 22 festet slik at den middels omkretsretning for perforeringene, når ladningene til perforeringskanonen er avfyrt, vil være omtrent den samme som retningen for en enkelt sonde 58. Sonden med hvilken kanonen er innrettet avhenger av om det er en "varm'" eller "kold" strøm-ningskanal. Under henvisning til fig. 5 ser man at når riktig innrettet vil perforeringsladningene være avstandsplasert i omkretsretning over en total vinkel på 6.

Perforeringskanonen 21 er orientert i retning av strømningskanalen ved rotasjon til det egnede maksimum eller minimum er nådd, som angitt med kurven 90. Apparatet kan så heves en forutbestemt avstand svarende til avstanden mellom det langsgående senter for perforeringskanonen og sondespissene og perforeringskanonen avfyres. Da imidlertid en strømningskanal vanligvis er meget lenger i vertikalretning enn lengden av apparatet, vil en slik oppoverrettet bevegelse ofte være unødvendig. Strømningskanalen er generelt jevnt vertikal over denne relativt lille avstand. Således vil også uten bevegelse perforeringskanonen kunne orienteres slik at når den avfyres i et skruelinjeformet mønster for perforeringer vil disse trenge inn i strøm-ningskanalen. Videre vil selv om kanalen ikke er jevnt vertikal det skruelinjeformede mønster av perforeringer sikre inntrengning i kanalen.

Når inntrengningen i strømningskanalen er gjennom-ført, kan kanalen bli plugget igjen ved bruk av trykksementer-ingsteknikken som er velkjent for fagmannen.

Mange andre teknikker kan benyttes ved utøvelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Når de to soner i fluida kommunikasjonen er nær avstandsplasert i vertikalretning, kan temperaturen for foringsveggen nær kanalen bli virkelig ekviva-lent til temperaturen for den gjenværende foringsvegg ved den samme vertikale dybde. Således kan det være vanskelig å oppnå en vesentlig amplitude i den registrerte temperaturfordeling for å muliggjøre orientering av perforeringskanonen 22. I denne situasjon kan apparatet anbringes nær den eksisterende forings-perforering i forbindelse med strømningskanalen og koldt flate-vann pumpes inn i brønnhullet. Vannet tvinges under trykk inn i den eksisterende perforering og eventuelt inn i strømningska-nalen. Temperaturmålinger kan utføres under vannpumping. Når koldt vann tvinges inn i kanalen, vil en større temperaturforskjell eksistere mellom sondene enn de som er beskrevet ovenfor. Den registrerte temperaturfordeling ved overflaten kan benyttes som tidligere for å bestemme riktig orientering for perforeringskanonen.

Hvis apparatet eller fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen benyttes i flerrørsanordninger, kan det være nødvendig å benytte i kombinasjon med komponentene 20, 21 og 22 en innretning for detektering av en rørstreng for å unngå perforering av en slik rørstreng. En radioaktiv detektor kan være festet til apparatet. En radioaktiv kilde kan så senkes inn i det hosliggende rør til den samme vertikale dybde som detektoren. Tempera-turf ordelingen kan registreres og perforeringskanonen orienteres som tidligere, med unntak av at den radioaktive detektor angir en indikasjon på retningen for det hosliggende rør. I samsvar med denne informasjon og temperaturfordelingen tillates en perforering i strømningskanalen uten inntrengning i det hosliggende rør. Det skal bemerkes at dette kan kreve orientering av perforeringskanonen i omkretsretning, som er noe forskjellig fra retningen for strømningskanalen som er angitt med temperaturdifferensial-registrering.

Ved en annen utførelsesform kan apparatet benytte mer enn to sonder. Imidlertid vil temperaturfordelingen som registreres ved overflaten være mer vanskelig å interpretere ved orienteringen av perforeringskanonen, da flere differansialtem-peraturer ved en gitt perforeringskanonretning ville registreres isteden for en.

En enkelt sondeanordning som berører veggen til foringen kan også benyttes. Et slikt apparat vil måle differensi-altemperaturen mellom huset og en sonde nær sentrum av foringen ved en gitt vertikal dybde. Dette vil noen ganger hjelpe til å bestemme egenskapene for fluidstrømmen i kanalen, dvs. gass eller vannstrømmen. Bruken av dette apparat vil være en primær fordel hvor identiteten for fluidstrømmen i kanalen var ukjent.

Enhver egnet innretning for rotasjon av apparatet ifølge oppfinnelsen kan benyttes. Isteden for en motordrevet innretning for det foretrukkede apparat, kan det benyttes en hy-draulisk betjent innretning som illustrert i U.S. patent nr. 3.426.851 eller en mekanisk betjent innretning som vist i U.S. patent nr. 2.998.068 eller U.S. patent nr. 3.426.849. Også termiske måleinnretninger utenom termistorer kan benyttes, såsom termokoblinger.

Det er ovenfor beskrevet en foretrukket utførelse for oppfinnelsen, men' det skal forstås at denne bare skal tjene som illustrasjon og at andre innretninger og teknikker kan benyttes innenfor oppfinnelsens ramme.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte for å finne strømningskanaler (16) som tilveiebringer baner for fluidkommunikasjon i sementforingen (15) utenfor et foringsrør (14) i en brønn (10) og for perforering av foringsrøret (14) ved det vertikale stedet for strømningskanalene (16) og for tetting av strømningskanalene (16) med sement, karakterisert ved at en perforeringsanordning (20, 21, 22 ) med en temperaturføle anordning senkes ned i brønnen, og at ved hjelp av temperatursensoren (58) måles den største temperaturforskjellen rundt omkretsen av foringsrøret (14) ved dreiing av perforeringsanordningen i et' horisontalplan hvorved den største målte temperaturforskjellen angir stedet for en strømningskanal (16).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den største temperaturforskjell rundt omkretsen av foringsrøret bestemmes ved registrering av for-skjellen i temperatur mellom flere motsatte punkter på omkretsen av foringsrøret.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at registreringen gjennomføres ved dreiing av et apparat rundt brønnens (10) akse for måling av temperaturen samtidig ved flere motstående punkter i foringsrøret (14) ved anvendelse av motsatte temperaturfølesonder (58), som bringes i kontakt med veggen til foringsrøret (14) ved omtrent den samme vertikale dybde.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at foringsrøret perforeres i den omkretsretning som indikeres av den største forskjell i temperatur mellom motsatte punkter på foringsrøret.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den videre innbefatter innføring av vann ved overflatetemperatur i brønnen før måling av temperaturforskjellen .

6. Apparat for å finne strømningskanaler (16) som tilveiebringer baner for fluidkommunikasjon i sementforingen (15) utenfor et foringsrør (14) i en brønn (10) hvor apparatet innbefatter en perforeringskanon (22) for å frembringe hull i foringsrøret (14) og en mekanisme (81a) for avfyring av kanonen, karakterisert ved at apparatet innbefatter en dreibar temperaturføleanordning (21) med i det minste to diametralt anordnede sonder (58) for å detektere temperaturforskjellen på veggen til foringsrøret (14) ved omkring samme vertikale dybde i brønnen, hvilke temperaturforskjeller indikerer omkretsplasseringen av strømningskanalen (16), at perforeringskanonen (22) er innrettet med en av sondene (58) slik at avfyringsmønsteret til kanonen (22) er i utoverrettet, omkretsmessig retning i forhold til sonden (58).

7. Apparat ifølge krav 6, karakterisert ved at temperaturføleanordningen innbefatter en motor (36) for dreiing av temperaturføleanordningen rundt brønnens akse.

8. Apparat ifølge krav 6, karakterisert ved at perforeringskanonen inneholder et antall ladninger (81) som er vertikalt avstandsplassert, slik at når kanonen avfyres, dannes et skruelinjeformet mønster av perforeringer i foringsrøret.

9. Apparat ifølge krav 7, karakterisert ved at mønsteret dannes over et omkretsvinkelområde mellom ca. 20° og 60° på foringsrøret.

10. Apparat ifølge krav 6, karakterisert ved at perforeringskanonen innbefatter en tynn rektangulær metallstrimmel (80) med boringer langs sin lengdeakse, og at ladningen er montert i nevnte boringer og at strimmelen er tvunnet rundt aksen for å bestemme nevnte omkretsvinkelområde.

11. Apparat ifølge krav 6, karakterisert ved at sondene har en normal tilbaketrukket stilling og at" apparatet er beregnet på å strekke ut sondene til kontakt med foringsrøret.