NO151420B - Fremgangsmaate for fjerning av olje eller oljeforurensninger fra en vaeskeoverflate - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fjerning au olje eller oljeforurensninger fra en væskeoverflate, så som havflaten, hvor det på oljens eller oljeforurensningens overflate anbringes findelte bergartsmineraler som er beregnet på å blandes med oljen eller oljeforurensningen for å få denne til å synke. Foreliggende oppfinnelse er særlig, men ikke utelukkende, egnet som et supplement til mekaniske fjerningsinn retninger , så som lense, lekter og pumper.

Ved løsninger av denne art fordres en metode hvor oljen/den oljeholdige forurensning på en enkel, men effektiv måte forhindres fra å spre seg og drive inn mot kyst og skjærgård, og i stedet bringes til å synke ned mot havbunnen. Videre fordres en løsning hvor middelet som benyttes får tilstrekkelig tid til å binde seg med oljen før middelet synker ned mot sjøbunnen.

Det har tidligere vært foreslått å sprøyte kjemikalier av forskjellig art over oljeflaket for derved å oppløse/binde oljen og for å bringe oppløsningen til å synke ned mot havbunnen. Løsninger av denne art innebærer at ytterligere et forurensende medium i tillegg til oljen bringes inn med tilsvarende øking av mulighetene for å forstyrre livet i sjøen, på havbunnen eller i omgivelsene.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er denne ulempe overkommet samtidig som det er tilveiebrakt en enkel og effektiv måte for å fjerne forurensninger fra overflaten. I følge oppfinnelsen fjernes olje fra en væskeoverflate så som havoverflaten, ved at det på eller over oljen tilføres findelte bergartsmineraler for å få oljen til å synke ned til sjøbunnen og oppfinnelsen er karakterisert ved at det på oljens strøes partikler av tørkede, nedknuste bergarter som utgjøres av avgang fra bergverksindustrien og som i det vesentlige består av sjiktsi 1 ikater, fe11sp at , kv a rts , Fe-, Ca-, Mg-, Mn og Al-silikater og/eller karbonater hvorved 90 % av partiklene har en størrelse under 300pm. Partiklene er tørket slik at de har et fuktighetsinnhold som er mindre enn fem vektprosent.

I og med at det benyttes nedknuste tørkede bergarter har mineralkornene fått en meget uregelmessig, aktiv overflate med økt affinitet til olje. V/ed en slik løsning vil mineralkornene binde seg til oljen hvorved blandingen får en egenvekt som er større en vannets. Dette resulterer i at oljen synker ned mot sjøbunnen. På samme tid vil det på grunn av kornenes overflate og struktur bli tvunget oksygen inn i oljen sammen med mineralkornene, noe som kan være av betydning får å øke nedbrytningshastigheten.

De tørkede, nedknuste bergarter bør fortrinnsvis være knust ned til en slik grad at 9 5 % av kornene er mindre enn 500|jm. Videre er det' ønskelig a t - rna t e r i a 1 e t er så tørt som mulig. Den maksimalt tillatte fuktighetsgrad vil til en viss grad være avhengig av spredningsmetOdikken. For at materialet skal kunne- spre'seg som enkeltparti kler og ikke-som klumper, som har for stor vekt i forhold til overflaten slik at disse faller rett gjennom oljeflaket, bør fuktigheten være mindre enn fem vektprosent.

Foreliggende oppfinnelse er særlig, men ikke utelukkende, egnet som supplement til, og eventuelt som en krise-metode for de tilfeller hvor det ikke lykkes å fjerne oljeflaket ved hjelp "av mekaniske innretninger, så som lenser etc., idet det i og for seg er mest ønskelig å fjerne oljen fra overflaten for gjenvinning. En senking av oljen ned mot sjøbunnen ved hjelp av foreliggende oppfinnelse er imidlertid en mer ønskelig løsning enn ytterligere forurensning ved bruk av kjemikalier og tilgrising av skjærgård og strender. Ved senking i grunne farvann kan masse, hvis ønskelig, mudres opp ved hjelp av i og for seg kjente mudringsanordninger- og utstyr. Kravet til gode værforhold er redusert med løsningen ifølge foreliggende oppfinnelse, sammenlignet med bruk av lenser og pumper. Dessuten introduseres kun et naturprodukt og ikke noen syntetiske kjemikalier som vil kunne forstyrre livet på sjøbunnen. I og med at kornene er svært fine og samtidig tørket, vil disse ved bruk spre seg i pulverform ut over oljeflaket og flyte en viss periode på oljen slik at denne får tid til å bindes til kornene.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det viktig at kornene er så små og så tørre som mulig slik at disse etter spredningen ikke har så stor vekt i forhold til overflaten eller spres i klumper slik at de faller rett gjennom oljeflaket, men spres som et "pulverteppe" som derved får tid til å flyte en viss tid på oljeflaket og trekke denne til seg. Foreliggende oppfinnelse er særlig, men ikke utelukkende, egnet for fjerning av spillolje, råolje og tunge fyringsoljer, men også dieselolje som har noe mindre affinitet til den nedknuste masse, vil kunne fjernes ifølge foreliggende oppfinnelse.

Foreliggende oppfinnelse skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til de etterfølgende beskrevne forsøk hvor nedknuste, tørkede mineraler/bergarter ble benyttet for fjerning av dieselolje, (forsøk 1), spillolje (forsøk 2), tung fyringsolje (forsøk 3) og råolje (forsøk 4). Nevnte forsøk er skjematisk vist på vedlagte fotografier hvor foto 1, 5, 9, 13 og 17 relaterer seg til forsøk 1, foto 2, 6, 10, 14 og 18 relaterer seg til forsøk 2, foto 3, 7, 11, 15 og 19 relaterer seg til forsøk 3 og foto 4, 8, 12, 16 og 20 til forsøk 4.

I et 20 1 glasskår er følgende forsøk foretatt:

På sjøvann, hentet i lokale farvann, ble det i fire forskjellige forsøk helt henholdvis dieselolje, spilloje, tung fyringsolje og råolje fra ■ Stat fjord, Nordsjøen»i henhold til foto 1-4. Alle oljeproduktene og råoljen flyter på vannet, foto nr. 5-8. Det ble brukt ca. 25 ml olje i hvert forsøk.

Over olje flakene ble det strødd en nedknust, tørket bergart hvor 90 % av kornene hadde kornstørrelse somvar mindre enn 300um. I dette tilfelle er bergarten avgang fra A/S Sulitjelma Gruber, men det er mulig at andre nedknuste bergarter kan brukes. Massen var videre tørket slik at denne hadde en fuktighet som var mindre enn fem vektprosent. Denne avgangen består i det vesentligste av kloritt, biotitt, feltspat, kvarts og amfibol. At bergarten er nedknust gir mineralkornene en meget aktiv overflate og øker affiniteten til oljen jfr. foto nr. 9-12.

Når oljen'med en nedknuste bergart får en egenvekt større enn sjøvannet har, synker alt som en masse jfr. foto 13-16. Denne massen blir liggende på bunnen av karet.

Spilloljen, råoljen og den tunge fyringsoljen ga de beste resultater, méns dieseloljen hadde noe mindre affinitet til den nedknuste massen.

Som man ser av foto nr. 17, 18 og 20 ligger den sunkne olje og mineralmassen som et sediment på bunnen, mens foto nr. 19 er tatt på et sent stadium i synkefasen, før avsetningen.

I forsøkene medgikk det varierende mengder nedknust berart, noe som i et praktisk tilfelle også tenkelig nok vil være avhengig av vær og oljetype. Likevel er det antakelig snakk om størrelsesorden 1-2 m^ masse pr. m^ olje. Bergart-massens egenvekt i tørr tilstand ligger på grunn av nedknusningen rundt 1,5-2.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte for fjerning au olje fra en væskeoverflate så som havoverflaten, hvor det på eller over oljen tilføres findelte bergartsmineraler for å få oljen til å synke ned til sjøbunnen, karakterisert ved at det på oljens strøes partikler av tørkede, nedknuste bergarter som utgjøres av avgang fra bergverksindustrien og som i det vesentlige består av sjiktsilikater, feltspat, kvarts, Fe-, Ca-, Mg-, Mn- og Al-silikater og/eller -karbonater hvorved 90 % av av partiklene har en størrelse under 3 0 0 u m .

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det anvendes enkeltpartikler som er tørket slik at de har et fuktighetsinnhold som er mindre enn fem vektprosent.