NO150373B - Sikringsanordning for tenning av fakler - Google Patents

Abstract

En sikringsinnretning til antennelse av fakler omfatter et våkebluss (8) som ved en mateledning (10) forsynt med ventil (19) er forbundet med en hjelpe-brenngasskilde, et tennorgan (11) for våkeblusset (8) dannet av et fast legeme (12) av silisiumkarbid som ved hjelp av en oppvarmningsinnretning bringes på en temperatur over 8 00°C, samt styreanordninger for åpning av våkeblussets (8) mateventil (19) i tilfellet av enten en strømning i fakkelen (1) eller en delvis senkning av temperaturen under 800°C. Innretningen sikrer antennelsen av en fakkel med størst mulig økonomi når det gjelder hjelpebrenngass, og det med samme sikkerhet som et system med permanent matede våkebluss.

Description

Oppfinnelsen angår en sikringsanordning for antennelsen

av brennbare gasser som avgis via en fakkel.

Der har tidligere vært foreslått mange typer av tennere for fakler. De kan inndeles i innretninger med direkte termisk _ virkning og installasjoner som omfatter et våke- eller pilotbluss som selv tennes ved hjelp av en innretning av den førstnevnte type.

Når det gjelder tenninnretninger med direkte termisk virkning, benyttes i alminnelighet en elektrisk strøm for å bringe et fast legeme ved jouleeffekt eller et gassvolum ved gnistdannelse mellom to elektroder på en temperatur over antennelsestemperaturen for den gass som avgis via fakkelen.

Vanlige elektriske motstander kan ikke vedvarende ut-settes for fakkelens flamme hvor de vil bli utsatt for påtagelig tæring og korrosjon og dermed raskt bli ødelagt.

Når man bruker slike motstander, blir de montert på en

mekanisme som trekker dem tilbake fra flammens område så snart tenningen har funnet sted.

Også gnistelektroder er utsatt for tæring, korrosjon

eller oksydasjon og for avsetning av sot og andre faste av-fallsprodukter fra ufullstendig forbrenning. For å avbøte virkningene av tæring og korrosjon på elektrodene har der vært foreslått mekanismer som har til oppgave å vedlikeholde mellom-rommet mellom elektrodespissene på den optimale avstandsverdi for lysbuen. Til tross for disse forbedringer er vedkommende mekanismer stadig ømfintlige under de meget vanskelige forhold som hersker rundt munningen av en fakkel i funksjon.

US patentskrift 4 147 493 beskriver en innretning som

gjør det mulig å forskyve en gnisttenner og dens regulerings-anordninger mellom en tennstilling og en tilbaketrukken stilling utenfor sonen rundt fakkelens munning. Den beskrevne installasjon er komplisert, og er fakkelen slukket, er sikkerheten i tilbaketrukken stilling ikke fullstendig sikret, siden tenneren for å være effektiv må bringes til sin tennstilling nær fakkelens munning og denne manøver ikke kan være momentan.

De forskjellige former for tennere med direkte termisk virkning bevirker øyeblikkelig tenning av fakkelen hvis gass-strømmen har betraktelig styrke, men hvis det avgitte volum er lite i forhold til den normale gasstrøm som fakkelen er beregnet på, kan man alt etter, tilstanden med hensyn til virvler i atmosfæren, selv om man anordner flere innretninger rundt fakkelmunningen, iaktta en påtagelig forsinkelse innen antennelsen blir effektiv.

Tennere med pilotbluss blir benyttet i meget stor ut-strekning. Således er det anerkjent at tenning av en fakkel ved hjelp av et gassbluss praktisk talt er sikret uansett styrken av den utredende gasstrøm og uansett retningen av vind og atmosfæriske virvler som den medfører.

Videre er det når sammensetningen av gassene som skal avgis og tilintetgjøres, er slik at der må overholdes strenge sikringsbetingelser, f.eks. ved et betydelig innhold av H^S, uunnværlig å ha til rådighet minst ett permanent våkebluss som mates særskilt med en brenselgass. Ved større fakler benytter man minst to våkebluss hvis akser står symmetrisk om fakkelens akse i planet for den fremherskende vindretning. For å gi større sikkerhet og forhindre uforutsette uhell monterer man gjerne fire bluss, to i planet for den fremherskende vindretning og to i planet loddrett på denne.

US patentskrift 2 460 016, 2 869 631, 3 537 091 og

3 816 059 beskriver slike installasjoner.

Matningen av to eller fire bluss med særskilt brenselgass representerer en betydelig daglig utgift som hittil har vært ansett som en uunngåelig sikkerhetspris.

En fakkelinstallasjon i henhold til oppfinnelsen gjør det mulig å overvinne disse vanskeligheter ved at der i forlengelsen av hvert bluss plasseres et fast legeme som har betydelig termisk treghet og er forsynt med anordninger til å holde det på en temperatur påtagelig over våkeblussets antennelsestemperatur, samtidig som våkeblusset er plassert ved enden av en mateledning forsynt med en ventil hvis åpning styres enten ved detektering av en strømning fra fakkelen eller ved detektering av et temperaturfall i det faste legeme.

En sikringsinnretning i henhold til oppfinnelsen for tenning av brennbare gasser avgitt gjennom munningen av en fakkelledning og omfattende et våkebluss hvis munning sitter nær fakkelens munning, og som er forsynt med en tennanordning og via en mateledning er forbundet med en hjelpe-brenngasskilde, er karakterisert ved at våkeblussets tennanordning omfatter et fast legeme som sitter i forlengelsen av våkeblussets munning og er forsynt med oppvarmningsanordninger for å

bringe det på og holde det på en temperatur av minst 800°C,

og som utgjør en slik varmekapasitet at synkningen av dens overflatetemperatur i tilfelle av stans av oppvarmningsanordningen er mindre enn 50°C pr. minutt innen området 7 00° til 1000°C,

dg at tilførselsledningen til våkeblusset er forsynt med en mateventil som har en åpen og en lukket stilling styrt av en mekanisme som ved et første styresystem er tilknyttet en føler for ankomst av gass som kan forbrennes, i fakkelens tilførselsledning, slik at avføling av en gasstrøm i fakkelens tilførselsledning beordrer åpningsstilling av ventilen,

og at avføling av opphør av gasstrømningen beordrer lukkestilling av ventilen, og ved et annet styresystem er forbundet med en føler for temperaturen av det faste legeme slik at en senkning a<y> denne temperatur under.8 00°C beordrer åpningsstilling av ventilen.

Et fast legeme som gir tilstrekkelig termisk treghet frem-stilles av et materiale med stor varmekapasitet og sammensatt av elementer med stor spesifikk varme som karbon, silisium, bor og titan, og mer spesielt valgt blant disse elementers karbider, silikater eller siliko-aluminater.

For å oppnå en tilleggssikring blir manøvreringsmekanismen for ventilen i våkeblussmatningen ved visse utførelser via et tredje styresystem forbundet med en føler for stans av oppvarmningsanordningen, slik at avføling av en slik stans beordrer åpning av denne mateventil.

Når det er påtenkt å installere fakkelen på et sted hvor der er sikret varig tilgang til en kilde for brenselgass, kan denne brenselgass benyttes til oppvarming av det faste legeme. Ved en slik utførelse utgjøres oppvarmningsanordningen for det faste legeme av minst én brenner som gjennom en åpning strekker seg inn i et innvendig hulrom i det faste legeme hvor den munner ut, samtidig som dette hulrom dessuten kommuniserer med miljøet utenfor det faste legeme gjennom minst én åpning hvor forbren-ningsgassene kan unnvike, og brenneren er forbundet med en kilde for brenselgass, særlig den gasskilde som våkeblusset er tilknyttet. Når varig tilgang til en brenselgasskilde ikke foreligger på installasjonsstedet for fakkelen, kan man treffe forholdsregler for å lagre en viss mengde av en slik gass og dermed stadig benytte en gassbrenner som oppvarmningsanordning.

Når det særlig av plasshensyn ikke er mulig å lagre et tilstrekkelig forråd av brenselgass og til og med fornyelsen av forrådet kan medføre problemer, kan oppvarmningsanordningen for det faste legeme utgjøres av en elektrisk motstand som rommes i et innvendig hulrom i det. Dette hulrom kommuniserer med det omgivende miljø gjennom en åpning for gjennomføring av elektriske ledninger som forbinder endene av motstanden med klemmene på en elektrisk strømkilde. Denne motstand lages av et materiale som er korrosjonsfast ved temperaturer av 800°

til 1200°C,_ og kombineres med en effektregulator slik at en temperaturstigning i den elektriske motstand bevirker en minskning av den disponible effekt slik at motstandens temperatur ikke overskrider den maksimale driftstemperatur.

Under de samme betingelser utgjøres oppvarmningsanordningen for det faste legeme ved en foretrukken utførelsesform av en elektrisk motstand som rommes i et innvendig hulrom i det faste legeme, og dette hulrom kommuniserer med det omgivende miljø ved minst én åpning for gjennomføring av elektriske ledninger som forbinder endene av motstanden med klemmene på en elektrisk strømkilde.. Denne motstand lages av et materiale som motstår korrosjon ved temperaturer på 800 til 1200°C, og hvis resitivitet er en avtagende funksjon av temperaturen ned til en minimal verdi som svarer til en bestemt temperaturverdi i området 800° til 1200°C, og en stigende funksjon av temperaturen ovenfor denne bestemte temperaturverdi.

Ifølge en annen utførelsesform utgjøres oppvarmningsanordningen for det faste legeme av selve dette legeme, idet dettes materiale er av den type hvis resistivitet er en avtagende funksjon av temperaturen opp til en minimal verdi svarende til en bestemt temperaturverdi i området 800° til 1200°C, og en stigende funksjon av temperaturen ovenfor denne bestemte temperaturverdi, samtidig som det faste legeme har to adskilte punkter som via tilhørende ledninger er forbundet med hver sin klemme på en elektrisk strømkilde.

Ved anlegg hvor man ønsker en ekstra sikring når det gjelder tenning av fakkelen, omfatter antennelsesinnretningen et ytterligere våkebluss som er anbragt i nærheten av tenninnretningen for det første våkebluss og er anordnet parallelt med dettes akse, samtidig som dette annet våkebluss ved en mateledning er forbundet med et gassuttak på fakkelens mateledning.

Ved de forskjellige utførelser blir det faste legeme med sin oppvarmningsanordning med sikte på å minske korrosjon på tenninnretningens forskjellige komponenter montert på en slik innretning at dette faste legeme kan forskyves fra en første stilling i forlengelsen av munningen av et våkebluss til en annen stilling borte fra forlengelsen av våkeblusset, samtidig som denne innretning er forsynt med anordninger til å plassere det faste legeme i den første stilling når våkeblussets mateventil er stengt, og stille det i den annen stilling når våkeblussets mateventil er åpen.

Ved de forskjellige utførelsesformer består det faste legeme fortrinnsvis av silisiumkarbid eller av aglomererte eller sintrede silisiumkarbidpartikler som er underkastet en termisk behandling som behøves for å gi det faste legeme en tilstrekkelig stivhet.

Oppfinnelsen vil forstås bedre fra den følgende beskrivelse av forskjellige utførelsesformer som anføres eksempelvis og er anskueliggjort på tegningen. Fig. 1 er et oppriss av en fakkel forsynt med et våkebluss med en tenninnretning som omfatter en brenner. Fig. 2 viser lengdesnitt av en innretning til antennelse med brenner.

Fig. 3 viser tverrsnitt av innretningen på fig. 2.

Fig. 4 er et oppriss av en fakkel forsynt med et våkebluss med tenninnretning som innbefatter en elektrisk motstand. Fig. 5 viser lengdesnitt av en tenninnretning med elektrisk motstand.

Fig. 6 viser tverrsnitt av innretningen på fig. 5.

Fig. 7 viser i sideriss og delvis gjennomskåret en tenninnretning bestående av en elektrisk motstand.

Fig. 8 viser tverrsnitt av innretningen på fig. 7.

Fig. 9 viser en elektrisk motstand i U-form.

Fig. 10 er et oppriss av en fakkel forsynt med et våkebluss med en tenninnretning som omfatter en elektrisk motstand, og med en sikringsanordning som styres av en detektor for avbrytelse av motstandens strømforsyning.

Fig. 11 er et oppriss av en fakkel i samsvar med fig. 10

og dessuten forsynt med et ytterligere våkebluss som ved en mateledning er forbundet med et gassuttak på fakkelens tilførsels-ledning.

På den skjematiske fig. 1 ses en fakkelledning 1 som her

er vist vertikal, men som kan skråne eller eventuelt være hori-sontal for forskjellige anvendelser til lands og til sjøs. Fakkelledningen 1 er forbundet med en ikke vist kilde for gass under trykk ved en ledning 2 forsynt med en avløpsventil 3. Ventilen 3 sitter i tilstrekkelig avstand fra fakkelledningen 1 - markert ved 2a - til at ekspansjon av gassene for største-delen skjer før ankomsten i fakkelledningen 1.

Fakkelledningen 1 er gjerne forlenget med en konisk ring

4 som munner ut i atmosfæren med en åpning 5 med mindre tverrsnitt enn ledningen 1. Ringen 4 er for det meste utformet med åpninger 6 som er jevnt fordelt på omkretsen og tjener til å tilbakeholde flammen.

Fakkelledningen 1 er utstyrt med en tennanordning 7 som omfatter et våkebluss 8 dannet av en dyse 9 hvor en mate-

ledning 10 som er forbundet med en ikke vist hjelpekilde for brenselgass, munner ut nær munningen 5 av fakkelledningen 1.

På fig. 1 såvel som på fig. 4 og 10 er der vist en eneste tennanordning 7. Ved de forskjellige utførelsesformer er antall tennanordninger 7 og deres fordeling rundt fakkelen bestemt både ved størrelsen av tverrsnittet av ledningen 1 og ved statistiske data om retning og hastighet av vinder på fakkelens oppstillings-sted.

Avhengig av vindenes retning og hastighet er store fakler hvor der avgis mengder over en million kubikkmeter pr. døgn, i alminnelighet forsynt med fire våkebluss jevnt fordelt rundt fakkelledningen.

Blusset 8 er forsynt med et tennorgan 11 som vesentlig omfatter et fast legeme 12 som er anbragt i forlengelsen av dysen 9 i noen desimeters avstand fra dens munning og fortrinnsvis forskutt i forhold til aksen for dysen 9 for bare å komme i kontakt m.ed den ytre del av flammen når blusset er tent.

Det faste legeme 12 på fig. 1 og 4 har form av et sylindrisk rørstykke. Det har den egenskap å skaffe en betydelig termisk treghet, slik at temperaturfallet på overflaten etter en stans av oppvarmningsinnretningen blir under 50°C pr. minutt i området 700° til 1200°C. Det sylindriske legeme 12, som er vist horisontalt på fig. 1, kan også plasseres på skrå og eventuelt vertikalt, særlig hvis oppvarmningsorganet utgjøres av en gassbrenner .

Da massen av dette legeme ikke bør overskride noen kg,

er det uunnværlig at det er laget av et materiale som gir stor varmekapasitet, og det utgjøres derfor for en vesentlig dels vedkommende av elementer med høy spesifikk varme som karbon, silisium eller bor. Et slikt materiale kan fordelaktig velges blant oksydene, karbidene, silikatene og siliko-aluminatene av disse elementer.

Materialet bør også ha høy slitestyrke overfor faste partikler som transporteres av hjelpebrenngassen under trykk, og også være motstandsdyktig mot korrosjon i et miljø som kan være enten oksyderende eller reduserende ved temperaturer av størrelsesorden 1000°C.

Videre bør man ved materialvalget ta hensyn til spesiell aggressivitet av visse bestanddeler som foreligger i påtagelig prosentmengde eller som spor i hjelpebrenngassen, særlig hydrogensulfid.

Disse egenskaper foreligger hos varmefaste keramiske materialer sammensatt under hensyntagen til arten av hjelpebrenngassen, .og også hos silisiumkarbid, s.om gir ypperlige resultater når det foreligger i form av fine aglomererte og krystalliserte partikler.

Det faste sylindriske legeme 12 omslutter et sylindrisk hulrom 13 som er åpent i begge ender. Hulrommet 13 tjener til å romme et oppvarmningsorgan 14 som her utgjøres av en brenner 15 som rager inn i hulningen 13 gjennom en endeåpning 16 og munner ut i den (jfr. fig. 2 og 3). Brenneren 15 er ved en ledning 17 forbundet med en hjelpekilde for gass under trykk. Åpningen 18 i den motsatte ende, som ikke er vist på fig- 1 og 4, tjener som avgangsåpning for forbrenningsproduktene fra brenneren 15.

Ledningen 10 til å mate våkeblusset 8 med hjelpebrenngass er forsynt med en ventil 19 som har en åpen og en lukket stilling. Disse stillinger bestemmes med en mekanisme 20 som ved et første styresystem 21 er forbundet med en gassankomst-detektor, f.eks. en trykkdetektor 22, i fakkelledningen 1 eller bedre i ledningsstykket 2 mellom ventilen 3 og fakkelledningen 1, og som ved et annet styresystem 23 er forbundet med en innretning 24 til overvåkning av temperaturen av det faste legeme 11.

Det første styresystem 21 er utført slik at avføling av

en ga.ssankomst, særlig via en trykkøkning i fakkelledningen 1, bevirker åpningsstilling av ventilen 19, mens en avføling av opp-hør av gassankomst bevirker lukning av ventilen 19.

Det annet styresystem 23 er utført slik at en synkning

i det faste legemes temperatur under 800°C bevirker åpning av ventilen 19, mens avføling av en etterfølgende stigning av det faste legemes temperatur over 1200°C bevirker lukning av ventilen 19.

På fig. 1 er mateledningen for hjelpegassbrenneren 15 avgrenet fra mateledningen 10 for våkeblusset 8 foran ventilen 19 og bak et ekspansjonsorgan 24, siden matningstrykket for brenneren 15 skal minskes i forhold til matningstrykket for hjelpeblusset 8.

På fig. 2, som viser lengdesnitt av et tennorgan 11 for

et våkebluss, ses et fast legeme 12 som har form av et sylindrisk rør med akse XX' og åpent i begge ender. Gjennom den ene endeåpning 16 rager der inn en brenner 15 med dyse, og gjennom den annen endeåpning 18 avgis forbrenningsproduktene fra brenneren 15.

Fig. 3 viser snitt av tennorganet 11 tatt etter linjen YY' på fig. 2. Man ser igjen et tverrsnitt av det faste legeme 12 og et tverrsnitt av dysen hos brenneren 15. Brenneren 15 er selv forsynt med en ikke vist konvensjonell tenninnretning, f.eks. en gnisttenner.

Fig. 4 viser i oppriss en fakkel forsynt med et våkebluss med .en tennanordning som omfatter en elektrisk motstand. Forøvrig ser man her de samme elementer som ble beskrevet under henvisning til, fig..1, når det gjelder selve fakkelen og våkeblusset.

Således er fakkelledningen 1 forbundet med en ikke vist kilde for gass under trykk via en ledning 2 med avløpsventil 3. Fakkelledningen 1 er igjen forlenget med en konisk ring 4

som munner ut i atmosfæren gjénnom en åpning 5 med mindre tverrsnitt enn ledningen 1. Videre har ringen 4 åpninger jevnt fordelt rundt omkretsen for å tilbakeholde flammen.

Nær munningen 5 av fakkelledningen 1 sitter en tennanordning 7 omfattende et våkebluss 8 som utgjøres av en dyse 9 og en ledning 10 som forbinder denne med en ikke vist hjelpe-brenngasskilde.

Våkeblusset 8 er igjen forsynt med en tennanordning 11 som omfatter et fast legeme 12 plassert i forlengelsen av munningen av våkeblussets dyse 9 i en avstand på noen desimeter.

Det faste legeme 12 omgir i utførelsesformen på fig. 5 og 6 et sylindrisk hulrom 13 som er åpent i begge ender og opptar en

elektrisk motstand, vist som en koaksial stav 25 hvis ytter-diameter er mindre enn diameteren av hulrommet 13. Det faste legeme 12 skaffer igjen et betydelig termisk treghet slik at et temperaturfall på overflaten som følge av en stans i oppvarmningsanordningen blir under 100°C pr. minutt i området 8 00° til 1000°C.

Således er den minimale temperatur av 700°C som nås etter et minutts avbrytelse av oppvarmningsanordningen, godt over

antennelsestemperaturen T for de forskjellige gasser som kan ventes å ankomme til fakkelen: CH^ med temperatur 580°C,

SH^ med temperatur 2 60°C, etan med 490°C, propan med 480°C, butan med 420°C.

Staven 25 kan utgjøres av et varmeelement av et materiale som er korrosjonsfast under temperaturforholdene ved et brenner-bluss, og hvis spesifikke motstand som oftest tiltar med temperaturen. I dette tilfelle blir en ikke vist effektregulator tilknyttet en elektrisk forsyningskrets 26, slik at en stigning av temperaturen av staven 25 bevirker en minskning av den disponible effekt hvorved temperaturen av staven 2 5 ikke overstiger den maksimale brukstemperatur.

Staven 25 kan fordelaktig lages av et materiale som f.eks.

SiC hvis spesifikke motstand er en avtagende funksjon av temperaturen ned til en minimalverdi svarende til en bestemt temperaturverdi 8 00° til 1000°C, og en tiltagende funksjon

med temperaturen ovenfor denne bestemte verdi. Når staven 25

er laget av et slikt materiale, vil den ved en selvregulerende effekt være beskyttet mot virkningene av en for sterk stigning av dens egentemperatur.

De beste resultater har vært oppnådd både for det faste legeme 12 og for staven 25 ved anvendelse av silisiumkarbid i form av fine partikler som har vært agglomerert og rekrystallisert med stor homogenitet i løpet av en behandling ved høy temperatur.

Ved slike staver blir deres ikke oppvarmende endepartier 25a og 25b innsatt med metall for å minske varmetap ved jouleeffekt i disse endepartier. De blir over noen cm lengde dekket med et metallisk lag for å minske overgangsmotstandene til til-koblingssnorer som vanligvis lages av samme metall, f.eks. aluminium.

Fig. 9 viser en motstand som har form av en U og kan monteres i et hulrom 13 med sine frie ender ragende ut av den ene ende 16 av legemet 12, noe som kan forenkle plasseringen av elektriske tilførselsledninger i nærheten av våkeblusset.

For å øke motstandsverdien ved samme omfang av varme-elementet utfører man legemet 12 med skruelinjeform og den U-formede motstand dobbeltspiralisert. Slike utformninger er velkjente og er ikke vist.

Det faste legeme 12- i utf ørelsesf ormen på fig. 7 og 8 utgjøres av en stav som selv danner varmemotstanden 25. Denne stav er laget av silisiumkarbid i form av fine partikler som er agglomerert og rekrystallisert med stor homogenitet ved en varmebehandling.

Uansett utførelsesformen for det faste legeme 12 vil det

ses åt ledningen 10 til matning av blusset 8 med hjelpebrenngass på fig. 4 er forsynt med en ventil 19 hvis åpnings- og lukkestilling likedan som i utførelsen på fig. 1 styres dels med en trykkdetektor 22 i fakkelledningen og dels med en føler 24 for overflatetemperaturen av legemet 12.

Fig. 10 viser igjen i oppriss en fakkel forsynt med en tennanordning som omfatter et våkebluss 8 med et tennorgan som omfatter en elektrisk motstand 25 i likhet med dem som ble beskrevet i forbindelse med fig. 4 og med fig. 5 og 6 og fig. 7 og 8. Videre ses på fig. 10 i den elektriske matekrets 26 for den elektriske motstand 2 5 en strømbruddsdetektor 27 tilknyttet et styresystem 28 som selv er forbundet med mekanismen 20 til på-virkning av ventilen 19 i mateledningen 10 for hjelpebrenngass.

Avføling av et avbrudd i den elektriske oppvarmnings-

strøm for staven 25 ved hjelp av detektoren 27 medfører åpning av ventilen 19, noe som gir en ekstra sikring for anlegget.

Fig. 11 er et oppriss av en fakkel forsynt med en antennelsesanordning som omfatter et våkebluss 8 med et tennorgan som omfatter en elektrisk motstand 25 som det der ble beskrevet under henvisning til fig. 4. Tennanordningen omfatter dessuten et annet våkebluss 29 hvis dyse 30 munner ut i nærheten av tennanordningen 11 for det første våkebluss 8, altså-nær dettes dyse 9. Dét annet våkebluss''29 er ved en mateledning 31 forbundet med et gassuttak 32 på fakkelens mateledning 1.

Dette annet våkebluss skaffer en siste sikkerhet for tilfellet av at en materialskade eller uttømning av hjelpe-brenngassforrådet bevirker et avbrudd i matningen med hjelpe-gass, og at det samtidig til tross for funksjonen av vanlige alarmsystemer ikke har vært mulig å stoppe anlegget som utvikler den brennbare gass som eventuelt skal tilintetgjøres av fakkelen.

På fig. 11 ses også en innretning i form av en arm 3 3

som kan svinges om en akse 34 og er forsynt med monteringsmidler 35 for det faste legeme 12. Armen er forsynt med ikke viste anordninger til å forskyve den fra en første posisjon A hvor det faste legeme 12 sitter i nærheten av munningen 9 av våkeblusset 8, til en annen posisjon B hvor det faste legeme 12 sitter i avstand fra forlengelsen av denne munning 9, samt med styreanordninger til å sammenknytte den første posisjon med stengt stilling av ventilen 19 og den annen posisjon med åpen stilling av ventilen 19.

Det sier seg selv at oppfinnelsen på ingen måte er begrenset til de utførelsesformer som er beskrevet og vist, idet utførelsen kan undergå mange modifikasjoner som fagfolk har kjennskap til, alt etter de forskjellige anvendelser, uten at man derfor overskrider oppfinnelsens ramme.

Eksempel

For en fakkel som er istand til å slippe ut en gassmengde av størrelsesorden to millioner kubikkmeter pr. døgn, fører anbringelsen av fire våkebluss til et varig forbruk av størrelsesorden 1000 m 3/døgn av handels-naturgass og ofte mer i tidsrom med kraftig vind.

Med en sikringsanordning til tenning av fakler omfattende et stavformet varmeelement f.eks. som beskrevet under henvisning til fig. 4 og følgende, kan man anslå energiforbruket som følger: For en stav av agglomerert silisiumkarbid, f.eks. "crusilite", med diameter 28 mm og nyttelengde 450 mm gjør et forbruk av 3 watt/cm , altså omtrent 1 kW ialt, det mulig å

holde stavens temperatur mellom 1000 og 1200°C under atmosfæriske forhold uansett vindhastighet.

For fire varmestaver av denne type blir energiforbruket:

4 x 24 = 96 kW h/døgn.

3

Når en tar i betraktning at 1 m gass leverer 9 termier, altså omtrent 10 kWh, og antar en virkningsgrad på 25 % for genereringen av den elektriske energi, forbruker denne fakkel en effekt svarende til 40 m 3gass/døgn, noe som utgjør 4 % av den gassmengde som forbrukes av de fire våkebluss.

Anvendelsen av en innretning til antennelse av fakler i

.samsvar med oppfinnelsen gjør det mulig å oppnå en betydelig energibesparelse i forhold til de anordninger som benyttes for tiden, stadig under overholdelse av de sikkerhetskrav som stilles til slike installasjoner.

Dessuten eliminerer anvendelsen av en slik innretning

under overvåkningstidsrom enhver termisk forurensning og enhver strålevirkning med de følger det kan ha for miljøet.

Claims (11)

1. Sikringsinnretning til antennelse av brennbar gass som avgis gjennom munningen av en fakkelledning (11), omfattende et våkebluss (8) hvis dyse (9) munner ut i nærheten av munningen av fakkelen, og som, utrustet med en tennanordning (11), er forbundet med en hjelpe-brenngasskilde ved en mateledning (10)

forsynt med en ventil (19) som har en åpen og en lukket stilling, og hvor disse stillinger bevirkes ved hjelp av en mekanisme (20) som ved et første styresystem (21) er forbundet med en detektor (22) for ankomst av gass som skal forbrennes, i fakkelledningen, slik at avføling av en gasstrømning i fakkelledningen bevirker åpen stilling av ventilen, og at opphør av slik gasstrømning bevirker lukkestilling av ventilen (19), karakterisert ved at våkeblussets (8) tenninnretning (11) omfatter et fast varmefast legeme (12) som er plassert'i forlengelsen av våkeblussets munning (9) og er forsynt med en oppvarmningsinnretning (14) til å bringe og holde dét på en temperatur av minst 8 00°C, og som gir en slik termisk treghet at en senkning av dets overflatetemperatur som følge av eri stans av oppvarmningsinnretningen er mindre enn 50°C pr. minutt i området 700° til 1000°C, og at den nevnte mekanisme (20) ved et annet styresystem (23) er forbundet med en føler (24) for dét •faste legemes (12) temperatur, slik at avføling' av en synkning i denne temperatur under 8 00°C bevirker åpningsstilling av ventilen (19).

2. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at styremekanismen (20) for våkeblussets mateventil (19) ved et tredje styresystem (28) er forbundet med en detektor (27) for stopp av oppvarmningsinnretningen, slik at avføling av en slik stopp bevirker åpning av mateventilen (19).

3. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at oppvarmningsanordningen for det faste legeme (12) utgjøres av minst en brenner (15) som gjennom en åpning (16) rager inn i et hulrom (13) som er utformet i det faste legeme (12), og som denne brenner rager inn i, samtidig som dette hulrom dessuten kommuniserer med miljøet utenom det faste legeme ved minst én åpning for å slippe ut forbrenningsgass, idet brennerens (15) dyse er tilsluttet en kilde for brennbar gass.

4. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at oppvarmningsinnretningen for det faste legeme (12) utgjøres av minst én brenner (15) som gjennom en åpning (16) rager inn i et hulrom (13) som er utformet i det faste legeme (12) , og som denne brenner munner ut i, og som dessuten kommuniserer med miljøet utenfor det faste legeme og ved minst én åpning til utslipning av. forbrenningsgass, og at denne brenners dyse er tilsluttet den hjelpegasskilde som også våkeblusset er tilsluttet.

5. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at oppvarmninginnretningen for det faste legeme (12) utgjøres av en elektrisk motstand (25) som opptas i et hulrom (13) som er utformet i det faste legeme (12) og kommuniserer med miljøet utenfor det faste legeme ved minst én åpning hvorigjennom der er ført elektriske ledere (26) som forbinder endene av motstanden (25) med klemmene på en elektrisk strømkilde, samtidig som motstanden er laget av et materiale som er korrosjonsfast ved en temperatur på 800° til 12 00°C og slik forbundet med en effektregulator at en stigning i den elektriske motstands temperatur bevirker en minskning av den disponible effekt, slik at motstandens (25) temperatur ikki overstiger den maksimale brukstemperatur.

6. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved oppvarmningsinnretningen for det faste legeme (12) omfatter en elektrisk motstand (25) som rommes i et hulrom (13) som er utformet i det faste legeme (12) og kommuniserer med miljøet utenom det faste legeme med minst én åpning hvorigjennom der er ført ledere (26) som forbinder endene av motstanden (25) med klemmene på en elektrisk strømkilde, samtidig som motstanden er laget av et materiale som er korrosjonsfast med temperaturer av 800° til 1200°C, og hvis spesifikke motstand er en avtagende funksjon av temperaturen opp til en minimal verdi svarende til en bestemt verdi innen temperaturintervallet 800° til 1200°C, og er en stigende funksjon ved temperaturen ovenfor denne bestemte temperaturverdi.

7. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at oppvarmningsinnretningen for det faste legeme (12) består av selve det faste legeme, som utgjøres av et materiale innen den gruppe hvor den spesifikke motstand er en avtagende funksjon av temperaturen opp til en minimal verdi svarende til en bestemt temperaturverdi i intervallet 800° til 1200°C, og er en tiltagende funksjon av temperaturen ovenfor denne bestemte temperaturverdi, og at to bestemte punkter av legemet ved hver sin leder er forbundet med hver sin klemme på en elektrisk strøm-kilde .

8. Innretning som angitt i et av kravene 1-7, karakterisert ved at det faste legeme (12) er laget av silisiumkarbid.

9. Innretning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at det faste legeme (12) er laget av agglomererte partikler av silisiumkarbid.

10. Innretning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at det omfatter et annet våkebluss (29) hvis dyse (30) munner ut i nærheten av tennanordningen (11) for det første våkebluss (8), og som ved en mateledning (31) er forbundet med et gassuttak (32) på fakkelledningen (1) .

11. Innretning som angitt i et av de foregå-ende krav, karakterisert ved at det faste legeme (12) tillike med sin oppvarmningsinnretning (14) er montert på en slik innretning at det faste legeme (12) kan forskyves fra en stilling i forlengelsen av dysen (9) hos et våkebluss (8) til en annen stilling i avstand fra forlengelsen av våkeblusset (9), samtidig som denne monteringsinnretning er utstyrt med organer til å bringe det faste legeme i den første stilling når våkeblussets (8) mateventil (19) er lukket, og å plassere det i den annen stilling når våkeblussets mateventil er åpen.