NO149259B - Innretning for uttak av telleverdier til en overfoeringsledning - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av formede gjenstander av tremasse.

Foreliggende oppfinnelse angår i sin alminnelighet fremstilling av

formede gjenstander av tremasse og spesielt av en forbedret egg-eske av formet tremasse, hvor utvalgte partier av cellene har bket styrke og forbedrede pute-agenskaper.

Det er vanlig å markedsfore egg i esker som hver inneholder f.eks.

tolv egg, og blant de vanligste typer eggesker er de som er fremstilt av formet tremasse. Slike eggesker fremstilles vanligvis ved at esken blir felt ut ved sug som utoves inne i en form med onsket utforming idet en velling av tremasse blir utfelt på utsiden av formen. For å forbedre utseendet av esken og for å gjore det materiale hvorav den fremstilles Kfr. kl. 8lc-20

vesentlig blbtere, blir deretter gjenstanden presset mellom formdeler som passer til hverandre.

I disse kjente eggesker, blir eggene anbragt i celler som er skilt fra hverandre ved hjelp av sadelformede partier mellom cellene og loddrette stolper med fire celler tildannet rundt seg. Eggene er stort sett i berbring med celleveggen, og stbt som utoves mot utsiden av esken bevirker derfor at det overfores kraft til eggene gjennom eskeveggene og resulterer derfor i den lille mengde egg-brekkasje som nå forekommer.

I kjente formede eggesker er det dessuten litt egg-bevegelse eller egg-slingring, og denne slingring inne i esken har, når den transporteres eller håndteres, bidratt til egg-brekkasje. Denne slingring av eggene har dessuten resultert i en skadelig virkning på kvaliteten av eggene. For å bote på denne ulempe, har det vært foreslått å utforme eggeskene med stbtdempende partier.

I tidligere kjente eggesker har det dessuten vært vanlig å pakke egg med en gitt stbrrelse eller kvalitet sammen i en eske, og for å sbrge for den best mulige markedsfbring av eggene, under hensyntagen til nbdvendig besparelse, har det vært vanlig å sbrge for forskjellige eske-stbrrelser for noen av de forskjellige sorter egg. Tross omhyggelighet ved sorteringen av eggene vil, hvis ikke utvelgelsen av eggene drives ; lenger enn det er bkonomisk forsvarlig, tolv egg med en spesiell stbrrelse, regnet etter markedsfbringsstandard, ikke desto mindre variere '; innbyrdes over et bestemt område av ytre dimensjoner, såvel som av vekt. Som resultat av variasjonene i individuell stbrrelse og vekt for eggene, ,har det vist seg at de egg som avviker fra standarden for en spesiell stbrrelse, ikke vil holdes sikkert og riktig i en celle.

Selv om det er fremstilt formede eggesker for å oppta alle stbrrelser av egg, er det imidlertid hverken praktisk mulig eller bkonomisk å lagre og ha utstyr for å fremstille den rekke av eggesker som er nbd-<y>endig for å oppta alle varianter. De esker som skal transporteres og lagres bor dessuten stort sett ha samme ytre dimensjoner. Det har dessuten stadig vært forsbkt å utvikle én i det vesentlige universell eske som kan oppta og beskytte i det vesentlige hele området av egg-stbrrelser uten å endre de ytre dimensjoner for esken.

Foreliggende oppfinnelse går ut på en fremgangsmåte for fremstilling av en eske som tilfredsstiller denne målsetting, og det særegne ved oppfinnelsen fremgår av krav 1.

Under utovelse av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen vil det oppnås en eggeske av formet tremasse, hvor bevegelse og slingring av eggene er vesentlig nedsatt slik at egg med forskjellige dimensjoner kan opptas og tilfeldig brekkasje nedsettes til et minimum.

Andre formål og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den fblgende beskrivelse, sammen med de vedlagte tegninger. Fig. 1 viser et grunnriss av en eggeske av formet tremasse, hvor de nye trekk i henhold til oppfinnelsen er tilpasset. Fig. 2 viser samme eske sett forfra, i mindre målestokk, og i lukket tilstand. Fig. 3 viser et loddrett snitt, stort sett etter linjen 3-3 i fig. 2.

Fig. h viser et loddrett snitt etter linjen h- h i flg. 1.

Fig. 5 viser et loddrett del-snitt etter linjen 5-5 i fig. 1.

Fig. 6 viser et loddrett snitt i likhet med fig. 5 og viser utseendet av en skille-stolpa;etter den fbrste anbringelse av en tremassevelling på en sugeform, og for pressingen av massen. Fig. 7 viser et loddrett snitt i likhet med fig. 5 og 6, og viser utseendet av puteområdet på en skille-stolpe under den forste pressing. Fig. 8 viser et loddrett snitt i likhet med figurene 5-7» og viser utseendet av pute-området på en loddrett skille-stolpe etter omforming og annen pressing. Fig. 9 viser et loddrett snitt i likhet med fig. 5-8, og viser den endelige stilling av pute-områdene på den loddrette skillestolpe.

Fig. 10 viser et forstorret vannrett delsnitt, etter linjen 10-10

i fig. 6, 03 viser et tverrsnitt gjennom et puteområde etter opprinnelig forming eller anordning av masse-vellingen på en sugeform og viser skjematisk den tilfeldige eller normale orientering av fibrene i gjenstandene.

Fig. 11 viser et forstorret vannrett snitt etter linjen 11-11 i fig.7 og viser det fbrste formetrinn som i alminnelighet er ledsaget av bety-delig trykk og varme utovet mellom pressformer som passer til hverandre, og viser hvorledes fibrene i puteområder er omorientert, idet fibrene ved den indre overflate utsettes for strekk mens fibrene på utsiden av puteområdet utsettes for trykk. Fig. 12 viser et forstorret vannrett snitt etter linjen 12-12 i fig. 8 og viser hvorledes puteområdet blir omformet mellom former som passer til hverandre for å utsette fibrene på utsiden for strekk mens fibrene på innsiden utsettes for trykk slik som nevnt i forbindelse med fig. 11. Fig. 13 viser et forstorret vannrett snitt etter linjen 13-13 i fig. 9, og viser hvorledes puteområdet soker å innta en omtrent plan tilstand på grunn av den treghet som er bevirket i det trinn som er vist i fig. 11, vist med strekede linjer, idet puteområdet omfatter "overblbte" fibre både på innsiden og utsiden av puteområdet. Fig. 1^ viser et perspektivriss av en annen utfbrelsesform for en eske i åpen tilstand, med de nye celler og med en endret lokkende-

vegg sammen med en noe endret topp av understbttelsesstolpen.

Fig. 15 viser et enderiss av den eske som er vist i fig. 1^, i lukket tilstand og sett fra venstre mot hbyre i fig. 1<*>t.

Fig. 16 viser et loddrett delsnitt etter linjen 16-16 i fig. 15.

På tegningen er en eggeske.av formet tremasse i sin helhet betegnet

10 og omfatter en nedre del 12 som skal oppta eggene og en låsklaff

16 hengslet ved 1*+. Like overfor klaffen 16 er det ved 18 hengslet et omtrent plant lokk 20.

Lokket 20 omfatter en omtrent plan topp 22 i ett stykke med sidevegger

2h som skrånar nedover og utover og ender i en nedre omkretsvulst 26.

Den forreste vegg 28 av omkretsveggen 2h har langstrakte åpninger eller slisser 30 i avstand fra hverandre for opptagelse av lås-knapper 32

som rager forover fra låsklaffen 16. Baksiden av disse låsknapper er vist i fig. 1.

Den nedre del 12 av esken omfatter flere i det vesentlige like celler

3^ for opptagelse av egg. Hver celle er skilt fra de ovrige ved hjelp av sadelpartier 36 og 38 som strekker seg henholdsvis langs og tvers på delen. Par av sadelpartier 36, 38 s.om skjærer hverandre begrenser kant-partiejr av stump-pyraaride-formede skillestolper som er betegnet ho og som ender i et stort sett kvadratisk topp-parti h2 hvis hjorner ligger på linje med sadelpartiene 36 og 38. De ovre partier h2 av skillestolpene ^0, fig.2, vil stote mot innsiden av den plane topp 22 i lokket 20 og absorbere krefter på lokket og overfore disse gjennom stolpen til bunnpartiene i cellene uten å skade de egg som inneholdes i disse.

Den nedre del 12 har et omkrets-kantparti ¥+, hvorav partier legger

seg mot omkretsvulsten 26 på lokket når kartongen lukkes på den måten som er vist i fig. 2. Stolpene er utelatt på partier *+6 ved begge ender av kartongen. Stdtte-konstruksjonen for de ytre celler virker imidlertid i det vesentlige på samme måte som i de innvendige celler. Hver av cellene 3<*>+ omfatter en tvers-gående bunn k- 8 som fortrinnsvis omfatter en pute-knapp 50. Det innvendige av cellene, fig. 1, er utformet med avsnitt eller segmenter 52 og 5^ som henger sammen nedover og utover og som konvergerer oppover og ender i den ovre flate på sadlen 38. Nabosegmenter 56 og 58 konvergerer oppover og ender i de langs-gående sadler 36» Segmentene 60 strekker seg utover og ender ved hengsellinjen 1 h og utgjor et parti av den forreste vegg i den nedre del av esken, og segmentet 62 strekker seg oppover og utgjor et parti av bakveggen i den nedre del av esken. Segmentene 52,5^»56 og 62 er i alminnelighet ikke i berbring med egg som er anbragt i cellene, med mindre egget er spesielt stort eller kuleformet. Hver celle danner en i det vesentlige fire-punktet understøttelse for de egg som er anbragt i dem. Denne firepunkt-opphengning av eggene er skaffet ved hjelp av et par like celledannende segmenter 6h og 66 som har et nedre parti med konvekst tverrsnitt, sett inn i cellen, og dette konvekse tverrsnitt går over i loddrette og ellipseformede eller dråpeformede pressede områder

68, henholdsvis 70. Eventuelt kan de ellipseformede avsnitt 68 og 70 ha loddrette innoverpressede ribbepartier 72, henholdsvis 7<*>+, som

i sin virkning nedsetter den flate som ligger overfor eggene i cellene for å hindra at eggene- setter seg fast, hvis det eksempelvis skulle bli en lekkasje i ett av dem.

Segmentene 62, 6k og 66 danner en forholdsvis stiv vegg i cellene. De pressede områder 68 og 70 er imidlertid forholdsvis blote og sammen med ribbene danner de den minst mulige berbring med eggene. Den konvekse flate kan ha en bue som er grunnere enn den som forekommer på de fleste egg, slik at det blir minst mulig berbring med eggene. Denne forholdsvis stive ytre veggkonstruksjon for cellene gir beskyttelse for eggene mot side-stbt som kan forekomme under håndtering, transport og pakking.

Skilleatolpene>+0 med form som avkortede pyramider har i det vesentlige plane stolpedannende segmenter 76 og 7Si derespektive celler 3<*>+, og firi naboceller med motsatte par av segmenter 76 og 78, fig. 1, som sammen med topp-partiet k- 2 danner en av skillestolpene. Det er klart at de motstående par av stolpedannende segmenter 76 og 78 konvergerer til det omtrent rektangulære eller kvadratiske ovre endeparti h2 av skillestolpen. Cellesegmentene 62 strekker seg flatt nedover til celle-bunnene og danner en stbrre vinkel med vertikalen enn de tilstbtende konvekse segmenter 6<*>+ og 66. Sagt på en annen måte, er segmentene 6<*>+ og 66 steilere enn segmentet 62. De pressede områder 68 og 70 er tildannet over bunnen av cellene og strekker seg oppover og utover undei en ennå stbrre vinkel.

Puteområdene eller "boble-fordypningene" 80 er tildannet over bunnen av cellene, er krumme i lengderetningen, forst krumme innover i hbyere grad enn den grunne tilbake-kurve som er vist i fig. 7. Den grunne tilbake-kurve bidrar til å styre egg-slingringen i det ovre område av cellene.

Nabo-celleveggene 76 og 78 er forskjbvet i forhold til hverandre ca. ^5° i forhold til et loddrett plan gjennom sadlen 36 mellom dem, og rennene eller områdene 68 og 70 danner tilnærmet 32°med dette loddrette plan.

Denne anordning gir stbrst mulig understbttelsesflate for esken når den er lukket for å overfore loddrett belastning på den lukkede eske. Videre er det oppnådd mulighet for å sette esker i hverandre. Alle

de flater 6<*>+, 66, 76 og 78 i en celle som skal bære eggene strekker seg oppover og utover fra cellefoten under omtrent 12 1/2° med en mindre vinkel enn nærliggende segmenter som ikke skal være i berbring med eggene. Puteområdene 68 og 70 strekker seg under en vinkel på omtrent 21°, og puteområdene 80 på stolpene omfatter en sammensatt bue i lengderetningen for å styre egg-slingringen, slik som nevnt ovenfor.

I hvert av segmentene 76, 78 i skillestolpene er det utformet loddrette og i det vesentlige ellipseformede områder for berbring eller demping av eggene, med sin store akse liggende over og under den ovre kant Mf av den nedre del 12 av esken. Disse berbringsområder omfatter en loddrett og temmelig tynn strimmel av naturlig, tilfeldig orienterte fibre som strekker seg i det vesentlige over hele lengden og er omgitt av en forholdsvis tykkere del med om-ordnede fibre, kantet med et ennå tykkere parti med om-ordnede fibre som forsterker hjbrnene av skillestolpene. Konstruksjonen skal beskrives nærmere i forbindelse med fig. 6-13.

I fig. 6 er en typisk skillestolpe betegnet Mo<»>. Den viser i det vesentlige utformingen av stolpene når de til å begynne med felles ut på en sugeform. Betraktes videre ett av veggpartiene 82, se også fig. 10, er det i disse veggpartier, ved hjelp av et passende utformet lest-element på sugeformen, tildannet en avlang, forholdsvis tynn strimmel 8^ av naturlig, tilfeldig, orienterte fibre som kan sees ved å se inn i stolpene, fig. 6.

Etter at den opprinnelige formede eske eller for-formen er fjernet fra suge-silformen, blir den presset mellom et par samvirkende over- og under-formdeler til den tilstand som er vist i fig. 7. Skillestolpen Mo", fig. 7, og dens vegg 82 blir utsatt for betraktelig trykk og/eller varme hvorved fibrene om-ordnes til omtrent paralelle plan, hvorved skillestolpen blir blbtere. Pressedynene er utformet slik at det dannes puteområder 86 som strekker seg rundt fiberstrimlene 8>+. Ennå videre vil pressedynene, på utsiden av de normalt orienterte fibre danne avlange ribber 88 som vil skaffe omtrent tangensial berbring med utsiden av egg som er understøttet i en celle.

Det forme-trinn som er vist i fig. 7 og 11 har til hensikt ikke bare å gjore puteområdene 86 blote, men også i veggen 82 for skillestolpen å danne et uthulet parti som normalt skal oppta de stbrste egg i en spesiell klasse som skal pakkes i esker. Den kraftige krumning bevirker at fibrene på innsiden av veggen 82, som antydet ved 90, blir utsatt for strekk, ellar kan sies å trekkes fra hverandre.

I fig. 8 er skillestolpen betegnet 1+0"' , og fibrene i puteområdet er orientert i motsatt retning av den som er vist i fig. 11, jfr. fig. 12. Omordnings-pressingen som foregår ved hjelp av passende utformede dyner for å oppnå den utformning som er vist i fig. 8, bevirker en buling utover av puteområdet som nå er betegnet 86', og fibrene i puteområdet, som er betegnet 90, er utsatt for en sammentrykking som soker å bringe fibrene i dette tynnere overflateområde til å bevege seg sammen eller gli i forhold til nabofibrene, og fibrane 90' på utsiden av pute-området blir nå utsatt for en spenning i likhet med den som er beskrevet for partiet 90. Den omvendte om-ordning bevirker at puteområdet kommer i en omtrent plan tilstand antydet ved 86'' i fig. 9 og 13, idet stolpe-veggene 82 antar denne tilstand på grunn av en vesentlig "treghet" som skyldes den ordning som opprinnelig ble frembragt i de trinn som er vist i fig. 7 og 11. Puteområdene 86" i stolpeveggen er nå blitt "overblbte", med fibrene på ut- og inn-siden bundet sammen sJik åt bevegelse innover og utover lett kan utfores. Den plane tilstand av stolpeveggene gjor det lettere å ta eggene ut. Under de presse-trinn som er nevnt ovenfor, vil dessuten hjbrnene av skillestolpen oppta mere materiale og bli forholdsvis stive eller tykkere slik at stolpen blir stivere og bedre kan overfore loddrett kraft på eskelokket.

Ribbene 88 i sideveggene på stolpene vil ha i det vesentlige tangensial berbring med egg som bæres i cellene, og sidestbt på esken vil lett absorberes av de overblbte puteområder 86" når skillestolpe-veggene har den plane utforming som vist ved 82' i fig. 13» eller middels eller store egg er opptatt i cellene. Hvis imidlertid en pakker beslutter å pakke ekstra store eller uregelmessige egg i cellen, kan dette lett gjbres da de cellevegger som er gjort overblbte, og puteområdene 86, kan forskyves innover til den stilling som er vist med strekede linjer i fig. 13.

I fig. 1<*>+-16 er en eggeske i ennå en utfbrelsesform betegnet 210.

Som vist omfatter denne eske en nedre del 212 som skal oppta eggene

og er hengselforbundet, ved 21 h, med en låsklaff 216. I hengselfor-

bindeisen, ved 218, med bunn-delen 212 og overfor låsklaffen 216 er det et omtrent plant lokk eller deksel 220.

Den nedre del 212 omfatter flere celler som er dannet ved hjelp av • loddrette stolper 2^2. Det vil legges merke til at i denne utforelses-form er esken beregnet til å oppta ti egg. Arten av cellene 23"+ og stolpene *+2 er i utforelse og virkning i det vesentlige lik de til-svarende deler i den utfSrelsesform som er beskrevet ovenfor.

Under den forste tildannelse av stolpene 2*+2 kan de, i likhet med stolpene h2 som er beskrevet tidligere, ha en tversgående åpning 2^3 roed en ringformet ribbe 2<*>+5 omkring åpningen, fig. 16, inne i stolpen når denne er omformet slik som beskrevet ovenfor.

Den nedre del 212 omfatter flenspartier 2kh rundt omkretskanten og disse partier strekker seg inn i hengslene 21^ og 218. Låsklaffen 216 omfatter låsknapper 232 som rager forover og som kan samvirke med åpninger 230 i den forreste vegg 228 i lokket 225.

Lokket 220 omfatter en omtrent plan del 222 som stbter mot den ovre flate på stolpene 2^-2, og omfatter kant-flenspartier 226 som vil legge seg mot flenspartiene 22*+ på den nedre del 212.

Lokket omfatter også divergerende endevegger 2h6 og 2M3 med utskårne partier 250, henhv. 252, som strekker seg oppover og som er kantet ved hjelp av U-formede flenspartier 25^, henholdsvis 256 som rager utover. Disse utskårne partier danner, som det sees tydelig i fig. 15» en gjennomgående kanal inne i de lukkede esker for å lette luftbevegelse for lufting og kjbling, dvs. opprettholde jevne temperaturer ved lagring og fordeling. Flensene 25^ og 256 forsterker åpningene 250 og 252 for å opprettholde konstruksjons-styrken under loddrett belastning og stbt mot de lukkede esker. Åpningen 250, 252 gir en besparelse i medgått masse og gjor det mulig for kunden å undersbke innholdet i esken.

Det er således skaffet en skille-stolpe-konstruksjon som kan brukes ålment og som vil oppta et uvanlig stort område av egg-stbrrelser.

Ikke bare gjor dette det ikke lenger nbdvendig å fremstille flere forskjellige eske-stbrrelser, men også å unngå det store lager en pakker normalt må holde i pakkerommet, og videre er eggene beskyttet og under-stottet mykt mot brekkasje og skade under håndtering. Den treghet som er blitt omtalt i forbindelse med skillestolpene, gjor det lettere å ta eskene fra hverandre etter at de er satt i hverandre.

Kort sagt gir segmentene 62, 6<1>*, 66 ay cellene 3^ en forholdsvis stiv, stabil ytre konstruksjon, og puteområdene i stolpe-veggene gir en uventet brukbarhet av en eneste eske takket være utnyttelsen av den treghet som er ervervet under formingen og om-formingen av skillestolpene. De stive ytre vegger i cellen beskytter eggene mot side-stbt og pute-områdene absorberer det stbt som overfores til eggene. Pute-områdene kan forskyves for egg av forskjellige stbrrelser og vil sta-bilisere eggene mot slingring i cellene. Det legges merke til at de ellipseformede puteområder i celleveggene strekker seg over og under den ovre kant av de partier av esken som danner cellene.

Videre kan de nya celler brukes i esker av forskjellige stbrrelser, og lokket kan ha åpninger for ventilering og inspeksjon, utan at derved konstruksjonsstyrken nedsettes.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av formede gjenstander av tremasse, hvor ved sugeforming dannes en tremasse-forform med skillestolper hvis sideflater har en tynn strimmel, omgitt av forholdsvis tykkere partier av sugeavleirede fibre, karakterisert ved at fibrene i den tynne strimmel (8<*>+) dannes av naturlig, tilfeldig orienterte fibre og at fibrene i et område som omgir den tynne strimmel (8^-) orienteres ved at fibrene i den ene overflate (90) av dette område utsettes for strekk, og at denne overflate deretter utsettes for sammentrykking mens den motsatte flate (90<1>) utsettes for strekk, hvorved det dannes et i og for seg kjent pute- eller støtdempende område med myk, i det vesentlige plan tilstand.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at den tynne strimmel (8^) av naturlig, tilfeldig orienterte fibre tildannes med et ribbeparti (88) som strekker seg i lengderetningen for strimmelen og inn i de celler som oppstår mellom skillestolpene (MD).