NO148755B

NO148755B - PROCEDURE FOR INTRODUCING SMALL, EXTENSIVE, METALLIC ELEMENTS, SUCH AS IRON OR STEEL FIBERS, IN A CASTABLE MATERIAL

Info

Publication number: NO148755B
Application number: NO76763615A
Authority: NO
Inventors: Joris Moens
Original assignee: Bekaert Sa Nv
Priority date: 1973-04-16
Filing date: 1976-10-22
Publication date: 1983-08-29
Also published as: NO148755C; NO763615L

Description

Denne oppfinnelse angår generelt armering av støpbare materialer, herunder spesielt, men ikke utelukkende, mørtel eller betong, ved i disse under blandeprosessen å fordele et flertall forholdsvis små, langstrakte, metalliske elementer, f.eks. av stål eller jern. Slike elementer kan hvert bestå av ett enkelt metall-filament, eller de kan omfatte to eller flere slike filamenter sammenføyet med hverandre, f.eks. i form av en tvunnet tråd, hvor begge disse muligheter skal ligge innenfor rekkevidden av betegnelsen "armeringselement" slik den anvendes i denne beskrivelse. Mere spesifikke eksempler på slike elementer er slike som er fremstilt av rund tråd, av rette eller skruelinjetvunne bånd, eller med langsgående varierende tverrsnitt for å forbedre vedhenget til det støpbare materiale, samt elementer som er fremstilt av to, tre eller fortrinnsvis fire runde tråder (f.eks. hver med en diameter på 0.175 mm), som er tvunnet sammen i kabelform. Tykkelsen av slike små metalliske elementer ligger generelt mellom 0,1 og 1 mm, og lengde/ tykkelses-forholdet vanlig mellom 50 og 200. This invention generally relates to the reinforcement of castable materials, including especially, but not exclusively, mortar or concrete, by distributing in them during the mixing process a plurality of relatively small, elongated, metallic elements, e.g. of steel or iron. Such elements can each consist of a single metal filament, or they can comprise two or more such filaments joined together, e.g. in the form of a twisted wire, where both of these possibilities must lie within the scope of the term "reinforcing element" as used in this description. More specific examples of such elements are those produced from round wire, from straight or helically wound bands, or with longitudinally varying cross-sections to improve attachment to the castable material, as well as elements produced from two, three or preferably four round wires ( eg each with a diameter of 0.175 mm), which are twisted together in cable form. The thickness of such small metallic elements is generally between 0.1 and 1 mm, and the length/thickness ratio is usually between 50 and 200.

På området for mørtel og betong er det kjent at materialets strekkfasthet øker omtrent lineært med et økende prosentinnhold av slike armeringselementer som er homogent fordelt i materialet, og dette forhold kan også utnyttes i andre støpbare materialer, spesielt i slike som er basert på et vannaktivert bindemiddel. Dette er materialer omfattende bindemidler, som f.eks. kritt eller sement, som herder ved blanding med vann og sammenbinder de øvrige kornformede ingredienser i materialet, f.eks. sand. Slike materialer fremstilles vanlig ved sammenblanding av de nødvendige ingredienser, f.eks. sement, og/eller annet vann-aktivert bindemiddel, sand, masse, polymert materiale og vann, til en myk blanding som er klar til å herde når bindemiddelet aktiveres. Armeringselementene tilsettes før eller under sammenblandingen av ingrediensene. For å oppnå stor styrke, In the area of mortar and concrete, it is known that the material's tensile strength increases approximately linearly with an increasing percentage of such reinforcing elements that are homogeneously distributed in the material, and this ratio can also be utilized in other castable materials, especially in those based on a water-activated binder . These are materials comprising binders, such as e.g. chalk or cement, which hardens when mixed with water and binds the other granular ingredients in the material, e.g. sandy. Such materials are usually produced by mixing the necessary ingredients, e.g. cement, and/or other water-activated binder, sand, pulp, polymeric material and water, into a soft mixture that is ready to harden when the binder is activated. The reinforcing elements are added before or during the mixing of the ingredients. To achieve great strength,

er det ønskelig å tilføre blandingen en stor prosentdel armeringselementer, men det finnes en grense for denne på grunn av at elementene hekter seg sammen med hverandre og danner klumper og andre uønskede konglomerasjoner. it is desirable to add a large percentage of reinforcing elements to the mixture, but there is a limit to this due to the fact that the elements hook together and form lumps and other undesirable conglomerations.

Armeringselementenes lengde/tykkelsesforhold velges som et kompromiss mellom kravet om god blandbarhet av disse og kravet om en god armeringsfunksjon pr. volumprosent elementer. På den ene side er korte, tykke elementer å foretrekke for en god blandbarhet, men på den annen side er slike elementer uønsket tykke og sterke i henseende til vedhenget til det omgivende materiale, og som følge herav blir den benyttede metallmengde ikke fordelt på en slik måte at den sikrer en optimal arme-ringseffekt. Vanlig, og særlig i forbindelse med mørtel og betong, velges lengde/tykkelsesforholdet i et område mellom 50 og 200, fortrinnsvis mellom 70 og 160. For elementer som ikke er rette, måles lengden ikke når dette er strakt ut, men som den rettlinjede avstand fra ende til ende. For elementer med et tverrsnitt som ikke er sirkulært eller konstant, måles tykkelsen som diameteren (eller gjennomsnittsdiameteren over de ulike tverrsnitt hvis det er hensiktsmessig) av en sirkel med det samme areal. Tykkelsen av de anvendte elementer ligger som nevnt vanlig mellom 0,1 og 1 mm. The length/thickness ratio of the reinforcement elements is chosen as a compromise between the requirement for good mixability of these and the requirement for a good reinforcement function per volume percentage elements. On the one hand, short, thick elements are preferable for good miscibility, but on the other hand, such elements are undesirably thick and strong in terms of attachment to the surrounding material, and as a result, the amount of metal used is not distributed in such way that it ensures an optimal reinforcement effect. Usually, and especially in connection with mortar and concrete, the length/thickness ratio is chosen in a range between 50 and 200, preferably between 70 and 160. For elements that are not straight, the length is not measured when this is stretched out, but as the straight-line distance from end to end. For elements with a cross-section that is not circular or constant, the thickness is measured as the diameter (or the average diameter over the various cross-sections if appropriate) of a circle of the same area. As mentioned, the thickness of the elements used is usually between 0.1 and 1 mm.

Men selv innenfor dette kompromissområde er det vanskelig å oppnå en ønsket stor styrke av det armerte materiale, fordi god blandbarhet og god armeringsvirkning stadig kreves samtidig, men dette har inntil nå ikke vært oppnåelig på tilfredsstillende måte da de to krav har vært uforenlige. For å gjøre materialet så sterkt som mulig, har det hittil vært nødvendig å tilsette og blande elementene i prosentdeler som nærmer seg grensen for blandbarhet, og dra særlig omsorg for å hindre sammenhektning. Armeringselementene leveres imidlertid i beholdere i hvilke de allerede hekter seg sammen på grunn av vibrasjoner og rystelser under transporten. Denne masse av sammenhektede elementer egner seg ikke for å tilføre blandingen en ønsket porsjon. Som en annen ulempe kan elementene i den sammenhektede masse ikke tilføres blandingen i prosentdeler som nærmer seg grensen for blandbarhet da blandebevegelsen ved disse prosenter ikke vil oppløse sammenhektningen. But even within this compromise area, it is difficult to achieve the desired high strength of the reinforced material, because good mixability and good reinforcing effect are constantly required at the same time, but until now this has not been achieved satisfactorily as the two requirements have been incompatible. In order to make the material as strong as possible, it has hitherto been necessary to add and mix the elements in percentages approaching the limit of miscibility, and to take particular care to prevent interlocking. However, the reinforcing elements are delivered in containers in which they already hook together due to vibrations and shaking during transport. This mass of interlocking elements is not suitable for adding a desired portion to the mixture. As another disadvantage, the elements in the interlocked mass cannot be added to the mixture in percentages approaching the limit of miscibility as the mixing movement at these percentages will not dissolve the interlocking.

Det er en kjent metode for reduksjon av sammenhektningen å tilsette en blanding en stor prosentdel armeringselementer i form av et kontinuerlig regn av separate elementer. Disse fylles i en trakt plassert ovenfor blandingen, og det nedre utløp for elementene omfatter en kvern hvor disse skilles fra hverandre ved hjelp av mekaniske eller pneumatiske anordninger og hver for'seg går videre til blandingen. Denne løsning er ikke særlig praktisk da den krever hjelpemaskineri som betyr en ytterligere utgift, tar opp plass og gjør blandingen mindre tilgjengelig. Dessuten kreves det en uøkonomisk lang tid for innføringen av elementene i blandingen. It is a known method of reducing the interlocking to add a large percentage of reinforcing elements to a mixture in the form of a continuous rain of separate elements. These are filled in a funnel placed above the mixture, and the lower outlet for the elements comprises a grinder where these are separated from each other by means of mechanical or pneumatic devices and each goes on to the mixture. This solution is not very practical as it requires auxiliary machinery which means an additional expense, takes up space and makes the mixture less accessible. Moreover, an uneconomically long time is required for the introduction of the elements into the mixture.

En annen metode for reduksjon av sammenhektning under blanding er beskrevet i US 3 716 386, hvor fibrene behandles med en friksjonsreduserende substans med stor viskositet før de føres sammen med blandingens grunnmasse. Denne metode gjør blandeprosessen mer komplisert og gjør det ikke mulig å hindre en sammenhektning i beholderne under transport. Another method for reducing interlocking during mixing is described in US 3,716,386, where the fibers are treated with a friction-reducing substance with a high viscosity before they are brought together with the base mass of the mixture. This method makes the mixing process more complicated and does not make it possible to prevent the containers from sticking together during transport.

Selv om anvendelsen av armeringselementer av den omhandlede art i mørtel eller betong kan skaffe et produkt med stor styrke, er følgelig problemet i forbindelse med hvorledes elementene skal tilføres og iblandes på en enkel måte for å hindre sammenhektning, stadig en faktor søm medfører tilbakeholdenhet med hensyn til å anta denne teknikk i stor målestokk, og det hindrer også oppnåelsen av styrkeverdier med en minimal stål-mengde som kunne gjøre denne teknikk særlig fordelaktig sett i konkurranse med konvensjonell armering. Although the use of reinforcement elements of the type in question in mortar or concrete can provide a product with great strength, consequently the problem in connection with how the elements are to be supplied and mixed in a simple way to prevent interlocking is still a factor seam entails restraint with regard to to adopt this technique on a large scale, and it also prevents the achievement of strength values with a minimal amount of steel which could make this technique particularly advantageous in competition with conventional reinforcement.

Oppfinnelsen går således i første rekke ut på en fremgangsmåte for innføring av små, langstrakte, metalliske elementer, så som jern- eller stålfibre, i et støpbart materiale, f.eks. mørtel eller betong, hvilke elementer er sammenfattet til grupper som utgjør armeringselementer, ved hjelp av et bindemiddel, karakterisert ved at et flertall armeringselementer innføres i en blanding for det nevnte støpbare materiale, The invention is thus primarily concerned with a method for introducing small, elongated, metallic elements, such as iron or steel fibres, into a castable material, e.g. mortar or concrete, which elements are combined into groups that make up reinforcement elements, with the help of a binder, characterized in that a plurality of reinforcement elements are introduced into a mixture for the aforementioned castable material,

at armeringselementene innblandes for å bli i det vesent- that the reinforcing elements are mixed in to become essentially

lige jevnt fordelt i materialet, at armeringselementene bringes til å dele seg opp ved hjelp av en desintegreringssubstans som er tilstede i blandingen og danne separate elementer, og at materialblandingen blir ytterligere blandet for å fordele de separate elementer i det vesentlige homogent i denne. evenly distributed in the material, that the reinforcing elements are caused to split up by means of a disintegrating substance present in the mixture and form separate elements, and that the material mixture is further mixed to distribute the separate elements essentially homogeneously therein.

I forbindelse med oppfinnelsen blir det således anvendt armeringselementer i form av små, langstrakte, metalliske elementer, f.eks. stål- eller jernfibre, som er sammenføyet i en gruppe ved hjelp av et bindemiddel påvirkbart av en desintegreringssubstans eller -ingrediens som er egnet til å bli inkludert i det støpbare materiale. In connection with the invention, reinforcing elements are thus used in the form of small, elongated, metallic elements, e.g. steel or iron fibres, which are joined together in a group by means of a binder actuated by a disintegrating substance or ingredient suitable for inclusion in the castable material.

Oppfinnelsen er særlig anvendbar i området for støpbart materiale på basis av vannaktivert bindemiddel, f.eks. mørtel eller betong, som beskrevet her. Det foretrukne tykkelses-område ligger som nevnt mellom 0,1 og 1 mm, og lengde/tykkel-sesforholdet ligger mellom 50 og 200, fortrinnsvis mellom 70 The invention is particularly applicable in the area of castable material based on water-activated binder, e.g. mortar or concrete, as described here. As mentioned, the preferred thickness range is between 0.1 and 1 mm, and the length/thickness ratio is between 50 and 200, preferably between 70

og 160, selv om disse grenser ikke skal betraktes som absolutte . and 160, although these limits should not be considered absolute.

Kort sagt kan oppfinnelsen innebære en fremgangsmåte for In short, the invention may involve a method for

å iblande armeringselementene i to perioder: en første periode med en jevn blanding i makroskopisk henseende hvor elementene holdes i form av små grupper av kombinerte del-elementer som fordeles jevnt, og en annen periode med jevn blanding av delelementene i "mikroskopisk henseende" etter desintegrering av gruppene. Faren for sammenhektning i den første periode er liten da de kombinerte grupper har bedre blandbarhet enn delelementene, og risikoen i den annen periode er også liten da denne kan holdes kort, som resultat av den forutgående makro-skopiske fordeling. to mix the reinforcing elements in two periods: a first period of uniform mixing in macroscopic terms where the elements are kept in the form of small groups of combined sub-elements that are evenly distributed, and a second period of uniform mixing of the sub-elements in "microscopic terms" after disintegration of the groups. The risk of interlocking in the first period is small as the combined groups have better miscibility than the sub-elements, and the risk in the second period is also small as this can be kept short, as a result of the preceding macroscopic distribution.

Armeringselementene fremstilles fortrinnsvis av hardtrukket stål med strekkfasthet på i det minste 85 kg/mm 2, fortrinnsvis i det minste 120 kg/mm 2, men de kan være fremstilt av støpejern som f.eks. beskrevet i fransk patent nr. 2 090 734. Jern legert med andre metaller, f.eks. nikkel eller krom, til forbedring av korrosjonsmotstanden, er også en mulighet, som nevnt former individuelle armeringselementer seg lett i sammenhektede konglomerasjoner som utviser sterk motstand overfor desintegrering. Ved anvendelse av oppfinnelsen forekommer elementene med hensikt som små grupper delelementer sammenføyet av et bindemiddel, og de utgjør på denne måte armeringselementene, men det må tas hensyn til to forhold. The reinforcing elements are preferably made of hard-drawn steel with a tensile strength of at least 85 kg/mm 2 , preferably at least 120 kg/mm 2 , but they can be made of cast iron such as e.g. described in French patent no. 2 090 734. Iron alloyed with other metals, e.g. nickel or chromium, to improve corrosion resistance, is also a possibility, as mentioned, individual reinforcing elements form easily into interlocking conglomerations that show strong resistance to disintegration. When using the invention, the elements intentionally appear as small groups of sub-elements joined by a binder, and they thus constitute the reinforcement elements, but two conditions must be taken into account.

For det første må armeringselementene ha større blandbarhet enn delelementene. Dette betyr at det må velges en gruppe-struktur hvis tendens til sammenhektning i større konglomerasjoner er mindre enn den samme tendens for delelementene. For en person som er kjent med denne teknikk, vil det være klart hvilke gruppestrukturer det skal velges og hvilke ikke, men instruksjoner for et godt valg vil bli gitt nedenfor. Blandbar-heten eller det motsatte av tendens til sammenhektning måles ved den maksimumsprosent som kan tilsettes i form av et kontinuerlig regn før det forekommer en konglomerasjon til sammen- Firstly, the reinforcing elements must have greater miscibility than the sub-elements. This means that a group structure must be chosen whose tendency to join together in larger conglomerations is less than the same tendency for the sub-elements. To a person familiar with this technique, it will be clear which group structures to choose and which not, but instructions for a good choice will be given below. The miscibility or the opposite of the tendency to clump together is measured by the maximum percentage that can be added in the form of a continuous rain before a conglomeration occurs.

nektede klumper. refused lumps.

For det annet må det bindemiddel som benyttes i armerings-elementet, oppfylle bestemte betingelser. På den ene side må armeringselementene ha tid til å bli blandet til i hovedsaken jevn fordeling i blandingen før det forekommer noen vesentlig oppdeling som begynnelse til ytterligere desintegrering til separate delelementer. Dette krever i hvert fall en tilstrekkelig bindeevne av bindemiddelet for å holde elementene sammen, slik at de tåler blandebevegelsene i det nevnte tidsrom uten vesentlig oppdeling. På den annen side må bindemiddelet være tilstrekkelig påvirkbart av en annen substans eller ingrediens i blandingen for å muliggjøre oppdeling og ytterligere desintegrering av elementene på det ønskede tidspunkt. Dette oppnås ved å anvende et bindemiddel som f.eks. er oppløselig i vann. Secondly, the binder used in the reinforcing element must meet certain conditions. On the one hand, the reinforcement elements must have time to be mixed to essentially even distribution in the mixture before any significant division occurs as the beginning of further disintegration into separate sub-elements. In any case, this requires a sufficient binding capacity of the binder to hold the elements together, so that they can withstand the mixing movements in the aforementioned period of time without significant division. On the other hand, the binder must be sufficiently susceptible to another substance or ingredient in the mixture to enable division and further disintegration of the elements at the desired time. This is achieved by using a binder such as e.g. is soluble in water.

Den nevnte annen substans kan betraktes som desintegrasjonssubstansen. The aforementioned other substance can be considered the disintegration substance.

Det ønskede øyeblikk for oppdeling og ytterligere desintegrering kan da bestemmes enten ved valg av tidspunktet for tilsetning av desintegreringssubstansen, eller ved valg av en passende varighet av bindemiddelets motstand overfor denne substans. Den sistnevnte virkning kan f.eks. oppnås ved å variere tykkelsen av bindemiddelfilmen eller sammensetningen av oppløselig og uoppløselig materiale i bindemiddelet. I det første tilfelle tilsettes den nevnte substans etter innføringen av armeringselementene i blandingen, og blandearbeidet for å fordele elementene utføres i forsinkelsestlden mellom den nevnte innføring" og det øyeblikk hvor elementene er vesentlig oppdelt. I det annet tilfelle innføres elementene i en blanding som allerede inneholder desintegreringsingrediensen eller -substansen (fordi den ble tilsatt samtidig eller forut), og blandearbeidet for å fordele elementene utføres i forsinkelsestiden før de ér vesentlig oppdelt. I dette annet tilfelle velges det armeringselementer som har en motstand overfor desintegreringssubstansen som er bestemmende for den nevnte forsinkeIsestid. The desired moment for division and further disintegration can then be determined either by choosing the time for adding the disintegrating substance, or by choosing a suitable duration of the binder's resistance to this substance. The latter effect can e.g. achieved by varying the thickness of the binder film or the composition of soluble and insoluble material in the binder. In the first case, the said substance is added after the introduction of the reinforcing elements into the mixture, and the mixing work to distribute the elements is carried out in the delay time between the said introduction" and the moment when the elements are substantially divided. In the second case, the elements are introduced into a mixture that already contains the disintegrating ingredient or substance (because it was added at the same time or before), and the mixing work to distribute the elements is carried out in the delay time before they are significantly divided. In this second case, reinforcing elements are chosen that have a resistance to the disintegrating substance that determines the aforementioned delay time.

Således blir enhver oppdeling av armeringselementene eller gruppene av disse retardert i en første blandeperiode ved en passende regulering av forsinkelsestiden mellom innføringen og vesentlig oppdeling av elementene. I dette tidsrom blir gruppene godt iblandet før oppdelingen. Vesentlig oppdeling av gruppene kan ansees for å være oppnådd når det totale antall tilbakeblivende hele grupper og delgrupper er tre ganger så stort som det først tilsatte antall grupper. Hvis det ikke tilsettes et for stort antall grupper, er det ingen risiko for sammenhektning i det nevnte tidsrom, da gruppene kan være utformet med mindre tendens til dette enn delelementene. Thus, any division of the reinforcing elements or groups thereof is retarded in a first mixing period by a suitable regulation of the delay time between the introduction and substantial division of the elements. During this time, the groups are well mixed before the division. Substantial division of the groups can be considered to have been achieved when the total number of remaining whole groups and sub-groups is three times as large as the first added number of groups. If too large a number of groups are not added, there is no risk of interlocking in the aforementioned period of time, as the groups can be designed with less tendency to this than the sub-elements.

Den annen blandeperiode kan ansees for å være begynt når vesentlig oppdeling er nådd. Da fortsetter gruppene hurtig å dele seg opp til vesentlig desintegrasjon i separate del-elementer er oppnådd, og disse elementer må da blandes hurtig da det finnes risiko for sammenhektning. Men denne periode kan holdes kort, takket være -den stort sett jevne fordeling av gruppene i den forannevnte første periode hvor den nevnte risiko ikke var tilstede. Hvis de ikke tilsettes i for stort antall, får armeringselementer i tilstrekkelig konsentrasjon ikke tid til sammenhektning før blandingen er klar. Det er således konstatert at denne blandeprosess i to trinn fører til at det kan iblandes en større prosentdel armeringselementer uten sammenhektning og klumpdannelse enn hvis disse ble inn-ført som separate enkeltelementer. The second mixing period can be considered to have begun when substantial division has been reached. The groups then rapidly continue to split up until significant disintegration into separate sub-elements is achieved, and these elements must then be mixed quickly as there is a risk of interlocking. But this period can be kept short, thanks to the largely even distribution of the groups in the aforementioned first period where the aforementioned risk was not present. If they are not added in too large a quantity, reinforcing elements in sufficient concentration do not have time to interlock before the mixture is ready. It has thus been established that this mixing process in two stages leads to a greater percentage of reinforcement elements being mixed without interlocking and lump formation than if these were introduced as separate individual elements.

Ved å være sammenføyet i armeringselementgrupper utviser massen av elementer også en mindre tendens til å hekte sammen under transport og ved innføringen i blandingen, og dette gjør det i de fleste tilfeller mulig at massen kan bulk-dumpes i blandingen i stedet for å danne et kontinuerlig regn. By being joined in reinforcing element groups, the mass of elements also shows less tendency to stick together during transport and when introduced into the mix, and this makes it possible in most cases for the mass to be bulk-dumped into the mix instead of forming a continuous rain.

Det må klart forstås at fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ikke må betraktes som å være delt i separate og avmålte stadier hvor armeringselementgruppene i det første av disse blir fordelt, og i det annet deler seg opp og desintegrerer til separate delelementer og disse i et tredje blandes videre. Det er f.eks. slik, særlig når desintegrasjonssubstansen er tilstede i blandingen når elementgruppene tilsettes, at en større eller mindre grad av oppdeling av disse nesten nødvendigvis må forekomme i det første blandetrinn. It must be clearly understood that the method according to the invention must not be regarded as being divided into separate and measured stages where the reinforcing element groups are distributed in the first of these, and in the second split up and disintegrate into separate sub-elements and these are further mixed in a third. It is e.g. so, especially when the disintegration substance is present in the mixture when the element groups are added, that a greater or lesser degree of division of these must almost necessarily occur in the first mixing step.

Oppfinnelsen blir nærmere forklart nedenfor under henvis-ning til de skjematiske figurer, hvor The invention is explained in more detail below with reference to the schematic figures, where

Fig. 1 viser to blandbarhetskurver, en for mørtel og en for Fig. 1 shows two miscibility curves, one for mortar and one for

betong, concrete,

Fig. 2 viser en utførelsesform for et armeringselement til Fig. 2 shows an embodiment of a reinforcement element

bruk ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, og use in the method according to the invention, and

Fig. 3 viser eksempler på delelementer til bruk ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Fig. 3 shows examples of sub-elements for use in the method according to the invention.

På Fig. 1 sees en kurve (a) for den nevnte standard-mørtelsammensetning omfattende to vektdeler sand, en del sement og en halv del vann under bruk av rette stålarmeringselementer med et s.irkulært tverrsnitt hvis diameter er 0,35mm. De an-gitte tall er volumprosenter. Det ble konstatert at omtrent samme kurve passer for enhver armeringselementdiameter i området omkring 0,1-1 mm. Dessuten viste det seg at omtrent samme kurve er gyldig for bunter av parallelle armeringselementer for hvilke l/d-forholdet er kalkulert som l/d-forholdet for et enkelt-element med 'samme tverrsnittsareal som en bunt. Fig. 1 shows a curve (a) for the aforementioned standard mortar composition comprising two parts by weight of sand, one part cement and half part water using straight steel reinforcing elements with a circular cross-section whose diameter is 0.35 mm. The figures given are volume percentages. It was established that approximately the same curve is suitable for any reinforcement element diameter in the range of around 0.1-1 mm. Moreover, it turned out that approximately the same curve is valid for bundles of parallel reinforcement elements for which the l/d ratio is calculated as the l/d ratio for a single element with the same cross-sectional area as a bundle.

Det vil si at en bunt med n armeringselementer virker som That is, a bundle of n reinforcement elements acts as

et enkelt-element med et 1/d-forhold som er Vn ganger mindre enn for det enkelte element. Det sluttes herav at blandbar-heten av bunter av parallelle armeringselementer kan omtrent forutberegnes kvantitativt når blandbarhetskurven er kjent for de enkelte elementer. Som følge herav blir de elementer som utgjør armering, fortrinnsvis lagt på linje med hverandre i parallelle forhold, og fortrinnsvis side ved side som eksempelvis angitt på Fig. 2. a single element with a 1/d ratio that is Vn times smaller than for the individual element. It is concluded from this that the miscibility of bundles of parallel reinforcing elements can be roughly predicted quantitatively when the miscibility curve is known for the individual elements. As a result, the elements that make up the reinforcement are preferably placed in line with each other in parallel relationships, and preferably side by side, as for example indicated in Fig. 2.

En annen type armeringselementer har skruelinjeform og er snodd sammen med hverandre. Herved kommer de til å se ut som avkuttede kabelbiter sammensatt av en eller flere tråder. Ved denne utførelsesform er det den fordel at kasserte kabler kan utnyttes. Another type of reinforcing elements has a helical shape and is twisted together. This will make them look like cut pieces of cable made up of one or more wires. This embodiment has the advantage that discarded cables can be used.

Armeringselementene behøver ikke bare å omfatte buntfor-mede strukturer, men de kan også utgjøres av plane enheter sålenge de er tilstrekkelig regelmessige og kompakte. De anvendte armeringselementer er fortrinnsvis rette eller omtrent rette. Utførelsesformer som foretrekkes, er elementer med en rett midtre del og bøyde endepartier for å øke armeringsvirk-ningen av de enkelte elementer (Fig. 3). Andre former som foretrekkes, er elementer med skruelinjeform og stor stigning som oppnås ved avkutting fra kabelrester. Tverrsnittet kan være sirkulært eller plant, og elementene kan være kledt med et vilkårlig materiale eller gjort ru på overflaten for å øke adhesjonen til det materiale som skal forsterkes, eller for hindring av korrosjon. The reinforcement elements do not only need to comprise bundle-shaped structures, but they can also be made up of planar units as long as they are sufficiently regular and compact. The reinforcement elements used are preferably straight or approximately straight. Preferred embodiments are elements with a straight middle part and bent end parts to increase the reinforcement effect of the individual elements (Fig. 3). Other shapes that are preferred are elements with a helical shape and a large pitch, which are obtained by cutting from cable remnants. The cross-section may be circular or planar, and the elements may be clad with any material or roughened on the surface to increase adhesion to the material to be reinforced, or to prevent corrosion.

Ved hjelp av alle de nevnte former for armeringselementer kan ikke bare mengden av disse bli fordelt med høyere konsentrasjon, men deres innfiltring i hverandre i beholdere under lagring og transport kan i hovedsaken unngås, og elementene kan bulk-uttømmes i mørtelmassen i blandemaskiner og deretter bli blandet opp i en regelmessig fordeling. Det må da benyttes armeringselementer med tilstrekkelig blandbarhet, f.eks. med en blandbarhet svarende til den for rette elementer med et l/d-forhold mindre enn 50. Ved f.eks. å bruke elementer med mindre bøyninger (f.eks. som vist på Fig. 3) med et ekvivalent rett l/d-forhold som ikke er meget høyere enn 50, vil disse elementer bli formet i bunter (det ekvivalente rette 1/d-forhold er 1/d-forholdet for et rett armeringselement med samme blandbarhet). Forårsaket av det forhold at bunter med n parallelle elementer oppfører seg som enkelt-elementer med et l/d-f orhold som erfn ganger mindre, vil det egnede minimale antall som skal buntes, være gitt ved With the help of all the aforementioned forms of reinforcing elements, not only can the amount of these be distributed with a higher concentration, but their entanglement with each other in containers during storage and transport can be avoided in the main, and the elements can be bulk discharged into the mortar mass in mixing machines and then be mixed up in a regular distribution. Reinforcing elements with sufficient miscibility must then be used, e.g. with a miscibility corresponding to that of straight elements with an l/d ratio less than 50. For e.g. using elements with smaller bends (e.g. as shown in Fig. 3) with an equivalent straight l/d ratio not much higher than 50, these elements will be formed into bundles (the equivalent straight 1/d- ratio is the 1/d ratio for a straight reinforcing element with the same miscibility). Caused by the fact that bundles with n parallel elements behave like single elements with an l/d ratio that is erfn times smaller, the suitable minimum number to be bundled will be given by

hvor d/d)eCj er den ekvivalente rette diameter. where d/d)eCj is the equivalent straight diameter.

Denne formel må ikke betraktes som et middel til å til-veiebringe forskjell mellom armeringselementer som er tilstrekkelig blandbare til å bli oppbevart i beholdere og bulk-uttømt uten å bli sfæreformet sammenfiltret, og elementtyper som ikke har disse egenskaper. Formelen må betraktes nærmest som en generell regel for bedømmelse av det antall elementer som fortrinnsvis skal buntes. I det område av 1/d-forholdet som foretrekkes, dvs. mellom 70 og 160, vil en buntform i et .område for n mellom 7 og, 15 være hensiktsmessig i avhengig-het av det benyttede l/d-forhold. This formula must not be regarded as a means of providing a distinction between reinforcing elements which are sufficiently miscible to be stored in containers and bulk-depleted without becoming spherically entangled, and element types which do not have these characteristics. The formula must be regarded almost as a general rule for judging the number of elements that should preferably be bundled. In the range of the 1/d ratio that is preferred, i.e. between 70 and 160, a bundle form in a range for n between 7 and 15 will be appropriate depending on the l/d ratio used.

Et annet hovedpunkt som må tas i betraktning ved utform-ningen av armeringselementene, ligger i bruken av et egnet bindemiddel. Som omtalt ovenfor, må dette middel ha en tilstrekkelig bindeevne til å holde elementene sammen under den første periode av blandeoperasjonen, og dessuten må blande-middelet ha tilstrekkelig påvirkelighet fra en annen ingrediens eller substans i blandingen for ikke unødvendig å forlenge en etterfølgende blandeperiode. Another main point that must be taken into account when designing the reinforcement elements is the use of a suitable binder. As discussed above, this agent must have a sufficient binding capacity to hold the elements together during the first period of the mixing operation, and furthermore, the mixing agent must have sufficient influence from another ingredient or substance in the mixture so as not to unnecessarily prolong a subsequent mixing period.

Bindemiddelets nødvendige bindingsevne avhenger av blande-betingelsene og den ønskede blandetid under den første periode. Disse betingelser kan variere fra blanding til blanding, f.eks. i forbindelse med de mekaniske krefter som søker å oppdele armeringselementene og forekommer på grunn av ulik sammensetning og fuktighetsgrad samt ulike blandebevegelser og -krefter. Den ønskede blandetid under den første periode kan også variere fra det ene anvendelsesformål til det annet. Visse blandemaskiner er som kjent montert på kjøretøyer og kan forventes å fortsette blandeprosessen under en transporttid på 15 min. The necessary binding capacity of the binder depends on the mixing conditions and the desired mixing time during the first period. These conditions may vary from mixture to mixture, e.g. in connection with the mechanical forces that seek to divide the reinforcing elements and occur due to different composition and degree of moisture as well as different mixing movements and forces. The desired mixing time during the first period can also vary from one application to another. Certain mixing machines are known to be mounted on vehicles and can be expected to continue the mixing process during a transport time of 15 min.

og mere, mens andre blandemaskiner for storproduksjon forventes å fremstille en blanding på mindre enn ett minutt. Da den annen periode må holdes kort, må det regnes med disse diffe-ranser i total blandetid ved en variabel første periode. Dette kan oppnås på to måter: enten ved valget av det øyeblikk hvor en desintegrasjonssubstans blir tilført blandingen og ført sammen med armeringselementene og/eller ved å forutbestemme varigheten av motstanden mot denne ingrediens i de gitte blandebetingelser ved et passende valg av bindemiddelets sammensetning og tykkelse og av ingrediens- eller substanstypen. and more, while other mass production mixers are expected to produce a mixture in less than a minute. As the second period must be kept short, these differences in total mixing time must be taken into account in the case of a variable first period. This can be achieved in two ways: either by choosing the moment when a disintegration substance is added to the mixture and brought together with the reinforcing elements and/or by predetermining the duration of the resistance to this ingredient in the given mixing conditions by an appropriate choice of the composition and thickness of the binder and of the ingredient or substance type.

I det mest alvorlige tilfelle, særlig under kjøretøytrans-port hvor desintegrasjonssubstans eller -ingrediens først tilsettes ved avslutningen, må'armeringselementene forventes å holde sammen i flere minutter før ingrediensene tilsettes. In the most severe case, especially during vehicle transport where the disintegration substance or ingredient is first added at the end, the reinforcing elements must be expected to hold together for several minutes before the ingredients are added.

I det mindre alvorlige tilfelle holdes den første periode så kort som mulig, ingrediensen befinner seg i blandingen når armeringselementene tilsettes, og forsinkelsestiden for den første blandeperiode tilveiebringes ved varigheten av armeringselementenes motstand overfor desintegrasjonsingrediensen. In the less severe case, the first period is kept as short as possible, the ingredient is in the mix when the reinforcing elements are added, and the delay time for the first mixing period is provided by the duration of the resistance of the reinforcing elements to the disintegration ingredient.

Når den første periode blir holdt så kort som mulig, forventes armeringselementene bare å holde sammen i 10-15 sek., og således må de også være i stand til, a fortiori, å holde sammen i dette tidsrom i fravær av desintegrasjonsingrediensen. When the first period is kept as short as possible, the reinforcing elements are only expected to hold together for 10-15 sec., and thus must also be able, a fortiori, to hold together for this time in the absence of the disintegration ingredient.

Det vil si at med en standardbindeevne av bindemiddelet må aremeringselementene i det nevnte fravær være i stand til å holde sammen uten vesentlig oppdeling ved standard-blandebetingelser som angitt nedenfor i det minste i 10 sek. og fortrinnsvis i det minste i 30 min. Som allerede fastslått innledningsvis, må en vesentlig oppdeling ansees for å være That is to say, with a standard binding capacity of the binder, the reinforcement elements in the aforementioned absence must be able to hold together without significant division at standard mixing conditions as stated below for at least 10 seconds. and preferably for at least 30 min. As already established at the outset, a significant division must be considered to be

nådd når det totale antall av udelte og oppdelte armeringselementer når tre ganger antallet av tilsatte elementer. reached when the total number of undivided and divided reinforcing elements reaches three times the number of added elements.

Den annen betingelse som pålegges bindemiddelet for å bli kalt et sådant, er - bortsett fra tilstrekkelig bindeevne i fravær av desintegrasjonsingrediens, - en tilstrekkelig, men i visse tilfeller ikke for sterk påvirkelighet av en annen ingrediens i blandingen. Når det således tilsettes en desinte-gras jonssubstans , vil armeringselementene begynne å dele seg opp og desintegrere ytterligere ved den kombinerte virkning av de mekaniske krefter som forårsakes av blandebevegelsene og reaksjon av desintegrasjonsingrediensen med bindemiddelet. Oppdelingen bringes til å begynne direkte hvis armeringselementene allerede er iblandet, men i det tilfelle hvor armeringselementene også må blandes før oppdelingen begynner, gjøres bindemiddelet mindre påvirkelig for å kunne motstå i den forsinkelsestid som er nødvendig for å oppnå en jevn fordeling av elementene. The other condition imposed on the binder to be called such is - apart from sufficient binding ability in the absence of a disintegrating ingredient - a sufficient, but in certain cases not too strong influence of another ingredient in the mixture. Thus, when a disintegrating ionic substance is added, the reinforcing elements will begin to split up and disintegrate further by the combined action of the mechanical forces caused by the mixing motions and reaction of the disintegrating ingredient with the binder. The division is brought to begin directly if the reinforcing elements are already mixed, but in the case where the reinforcing elements also have to be mixed before the division begins, the binder is made less susceptible to be able to withstand the delay time necessary to achieve an even distribution of the elements.

En slik desintegrasjonsingrediens eller -substans må være en del av blandingen, f.eks. vann, og påvirke bindemiddelet ved kjemisk reaksjon eller oppløseligheten av dette når det er i kontakt med ingrediensen. Denne kan da tilsettes blandingen i det rette øyeblikk, og den må derfor være anvendbar som en ingrediens uten vesentlig komplikasjon av blandeprosessen og uten vesentlig uheldig virkning på den endelige kvalitet eller kostprisen for mørtelen eller betongen eller annet støpemate-riale. Med "støpemateriale" forstås her et støp- og herdbart materiale i generelt kjent bruk, f.eks. gummi, plast, mørtel og betong. Such a disintegration ingredient or substance must be part of the mixture, e.g. water, and affect the binder by chemical reaction or its solubility when in contact with the ingredient. This can then be added to the mixture at the right moment, and it must therefore be usable as an ingredient without significant complication of the mixing process and without significant adverse effect on the final quality or cost price of the mortar or concrete or other casting material. By "casting material" is understood here a castable and hardenable material in generally known use, e.g. rubber, plastic, mortar and concrete.

Som nevnt foran, må bindemiddelet ha en tilstrekkelig, men i visse tilfeller ikke for sterk påvirkelighet av desintegrasjonssubstansen. Etter kontakten med denne nås et første tidspunkt hvor armeringselementene begynner en vesentlig oppdeling. Den tid det varer for å nå dette punkt, kalles motstandsvarig-heten mot vesentlig oppdeling ved hjelp av desintegrasjonsingrediensen . I det tilfelle hvor armeringselementene allerede var blandet før tilsetning av desintegreringsingrediensen, kan varigheten av motstanden mot vesentlig oppdeling ved hjelp av denne være null, og påvirkbarheten av bindemiddelet kan gjøres meget sterk. Men i det tilfelle hvor armeringselementene ikke er dette og stadig ikke er fullstendig og jevnt fordelt når de kommer i kontakt med ingrediensen, forventes varigheten av motstanden overfor vesentlig oppdeling å til-veiebringe den tidsforsinkelse som er nødvendig for en homogen fordeling av elementene. En slik motstandsvarighet vil ligge mellom 0 og 120 sek. Når elementene skal benyttes ved den fremgangsmåte hvor de tilsettes direkte i tilstedeværelse av desintegreringsingrediensen, vil varigheten være fra 10-120 sek., fortrinnsvis 15-45 sek. Når armeringselementene brukes ved den fremgangsmåte hvor de blir jevnt fordelt før de kommer As mentioned above, the binder must have a sufficient, but in certain cases not too strong susceptibility to the disintegration substance. After contact with this, a first point is reached where the reinforcement elements begin a significant division. The time it takes to reach this point is called the duration of resistance to substantial division by means of the disintegration ingredient. In the case where the reinforcing elements were already mixed before the addition of the disintegrating ingredient, the duration of the resistance to significant splitting by means of this can be zero, and the influence of the binder can be made very strong. However, in the case where the reinforcing elements are not this and are still not completely and uniformly distributed when they come into contact with the ingredient, the duration of the resistance to substantial partitioning is expected to provide the time delay necessary for a homogeneous distribution of the elements. Such resistance duration will be between 0 and 120 sec. When the elements are to be used in the method where they are added directly in the presence of the disintegration ingredient, the duration will be from 10-120 sec., preferably 15-45 sec. When the reinforcing elements are used by the method where they are evenly distributed before they arrive

i kontakt med ingrediensen, kan den nevnte motstandsvarighet gjøres meget kort, ca. 0-10 sek., fortrinnsvis ikke mer enn in contact with the ingredient, the mentioned duration of resistance can be made very short, approx. 0-10 sec., preferably no more than

30 sek., eller endog ikke mer enn 20 sek. Det skal bemerkes 30 sec., or even no more than 20 sec. It should be noted

at de elementer som har den foretrukne varighet mellom 15 og that the elements that have the preferred duration between 15 and

45 sek., kan benyttes ved begge fremgangsmåter uten større 45 sec., can be used for both methods without a longer time

tap av tid. loss of time.

Når først armeringselementene er vesentlig oppdelt, forventes de hurtig å desintegrere til individuelle biter som hurtig må fordeles ytterligere i blandingen, for nå forekommer det et sammenhektningsproblem hvis den annen blandeperiode blir unødvendig forlenget, særlig ved en høy konsentrasjons-prosent over blandeevnekurven for de individuelle armeringselementer i den benyttede blanding (kurve analog med (a) på Fig. 1). Den totale varighet av en slik periode med ytterligere desintegrasjon og blanding må imidlertid være lang nok for å tillate elementene å desintegrere ytterligere til individuelle armeringsbiter og bli i hovedsaken jevnt fordelt og vilkårlig orientert. Generelt, f.eks. i forbindelse med konvensjonell mørtel eller betong, vil varigheten av denne periode ikke være kortere enn 20 sek., og i de fleste tilfeller ikke kortere enn 30 sek.. Det foretrekkes at denne periode ikke forlenges over .120 sek., i de fleste tilfeller ikke over 60 sek. Once the reinforcing elements are substantially divided, they are expected to rapidly disintegrate into individual pieces which must be quickly distributed further in the mix, because now a bonding problem occurs if the second mixing period is unnecessarily extended, especially at a high concentration percentage above the mixability curve for the individual reinforcing elements in the mixture used (curve analogous to (a) in Fig. 1). However, the total duration of such a period of further disintegration and mixing must be long enough to allow the elements to further disintegrate into individual pieces of reinforcement and become substantially uniformly distributed and arbitrarily oriented. In general, e.g. in connection with conventional mortar or concrete, the duration of this period will not be shorter than 20 sec., and in most cases not shorter than 30 sec.. It is preferred that this period not be extended beyond .120 sec., in most cases no more than 60 sec.

Således kan betingelsene for et armeringselement med et bindemiddel, anvendbart ved en fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen for fremstilling av en blanding, summeres på følgende måte: a) I fravær av en desintegreringsingrediens må armeringselementene ha en motstandsvarighet overfor oppdeling på grunn.av blandebevegelsene på minst 10 sek., fortrinnsvis minst 30 min. b) Ved tilstedeværelse av ingrediensen må elementene ha en motstandsvarighet mot vesentlig oppdeling i området Thus, the conditions for a reinforcing element with a binder, applicable in a method according to the invention for producing a mixture, can be summed up as follows: a) In the absence of a disintegrating ingredient, the reinforcing elements must have a resistance duration against splitting due to the mixing movements of at least 10 sec ., preferably at least 30 min. b) In the presence of the ingredient, the elements must have a resistance duration against significant division in the area

0-120 sek., fortrinnsvis 15-45 sek. 0-120 sec., preferably 15-45 sec.

c) Elementene må ha en ytterligere motstandsvarighet mellom vesentlig oppdeling og vesentlig desintegrering c) The elements must have a further duration of resistance between substantial division and substantial disintegration

til individuelle armeringsbiter som ikke er mer enn 120 sek., fortrinnsvis ikke mer enn 60 sek. to individual reinforcement pieces that are not more than 120 sec., preferably not more than 60 sec.

Disse betingelser vedrører den blandingstype i hvilken elementene benyttes . These conditions relate to the type of mixture in which the elements are used.

I forbindelse med f.eks. mørtel og betong og andre materialer som bindes ved virkningen av vann, kan dette benyttes som desintegreringssubstans når bindemiddelet kan desintegreres av vannet påvirket av enten kjemiske eller fysikalske midler, f.eks. ved oppløsning av bindemiddelet i vann. Et foretruk-ket vannoppløselig bindemiddel til bruk ifølge oppfinnelsen er polyvinylalkohol. Oppløselighetsgraden av bindemiddelet kan justeres ved i dette å inkludere et uoppløselig additiv, f.eks. polyvinylacetat. Avhengig av den ønskede styrke av bindemiddelet for å holde elementene sammen under blandeforhold uten desintegreringssubstans, og av den ønskede motstandsvarighet overfor en oppdeling ved hjelp av denne, kan bindemiddelet inneholde inntil 20 % polyvinylacetat for lav des-integreringsmotstand, fra 20-50 % polyvinylacetat for en gjennomsnittsmotstand og fra 50 til 80 % for stor motstand. In connection with e.g. mortar and concrete and other materials that are bound by the action of water, this can be used as a disintegrating substance when the binding agent can be disintegrated by the water affected by either chemical or physical means, e.g. by dissolving the binder in water. A preferred water-soluble binder for use according to the invention is polyvinyl alcohol. The degree of solubility of the binder can be adjusted by including an insoluble additive, e.g. polyvinyl acetate. Depending on the desired strength of the binder to hold the elements together under mixing conditions without a disintegrating substance, and on the desired duration of resistance to a division using this, the binder may contain up to 20% polyvinyl acetate for low disintegration resistance, from 20-50% polyvinyl acetate for an average resistance and from 50 to 80% for high resistance.

For eksempel polyvinylacetat med tilsetning av et av vann påvirkbart bløtgjøringsmiddel kan være egnet til å holde elementene sammen under tørrblanding og tillate desintegrering under påvirkning av vann, og en slik bløtgjøring å fremkalles ved en oppløsning av det nevnte middel som tilfellet er for polyvinylalkohol. Som antydet, danner polyvinylalkohol en sterk bindingsfilm når den benyttes blandet med polyvinylacetat. Hvis det ønskes et oppløselig additiv, kan det benyttes kar-bonidplast. Det vil forstås at andre oppløselige bindemidler også kan benyttes med vann som desintegreringsingrediens i mørtel eller betong, f.eks. polyacylater, albuminer, gelatiner, kaseiner eller cellulosederivater som metyl-, hydroksy- eller karboksycellulose etc. Disse bindemidler kan også inneholde andre ikke-oppløselige additiver avhengig av den ønskede desintegrasjonsmotstand. 1 mørtel og betong kan ikke bare vann tjene som desintegreringsingrediens, men også andre ingredienser som til tider benyttes, f.eks. slike som tjener til å øke støpbarheten eller motstandsevnen mot frost eller annet. Det kan dessuten anvendes spesielle ingredienser som ikke har annen funksjon enn å desintegrere armeringselementenes bindemiddel og som ikke skadelig påvirker støpematerialet eller fremstillings-prosessen. Desintegreringen kan også fremkalles ved å tilføre blandingen damp for eksempelvis å utnytte dampvarmen til å frigjøre armeringsbitene fra hverandre. Men da det å tilføre blandingen vann er den vanligste prosess ved fremstilling av mørtel eller betong, er det nærliggende at denne ingrediens eller substans vil bli benyttet i de fleste tilfeller ved desintegreringen. Det kan også brukes mer enn én ingrediens i den samme blanding eller konsekutivt under samme blandeprosess, eller det kan benyttes en ingrediensblanding som ved kjemisk reaksjon eller ikke utgjør desintegreringsingrediensen. For example, polyvinyl acetate with the addition of a softening agent that can be affected by water can be suitable to hold the elements together during dry mixing and allow disintegration under the influence of water, and such softening to be induced by a solution of the said agent as is the case for polyvinyl alcohol. As indicated, polyvinyl alcohol forms a strong bonding film when used mixed with polyvinyl acetate. If a soluble additive is desired, carbide plastic can be used. It will be understood that other soluble binders can also be used with water as a disintegration ingredient in mortar or concrete, e.g. polyacylates, albumins, gelatins, caseins or cellulose derivatives such as methyl, hydroxy or carboxy cellulose etc. These binders may also contain other non-soluble additives depending on the desired disintegration resistance. 1 mortar and concrete, not only water can serve as a disintegration ingredient, but also other ingredients that are sometimes used, e.g. such as serve to increase castability or resistance to frost or other. Special ingredients can also be used which have no other function than to disintegrate the reinforcing elements' binder and which do not adversely affect the casting material or the manufacturing process. The disintegration can also be induced by adding steam to the mixture to, for example, utilize the steam heat to release the reinforcement pieces from each other. But since adding water to the mixture is the most common process in the production of mortar or concrete, it is obvious that this ingredient or substance will be used in most cases during the disintegration. More than one ingredient can also be used in the same mixture or consecutively during the same mixing process, or a mixture of ingredients can be used which by chemical reaction or does not constitute the disintegration ingredient.

Som en veiledning for mulig anvendelse av armeringselementer ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for fremstilling av materialer på sementbasis (mørtel eller betong) uttrykkes de nevnte betingelser a)-c) bedre ved følgende standardforsøk: Standard-mørtel: As a guide for the possible use of reinforcing elements in the method according to the invention for the production of cement-based materials (mortar or concrete), the aforementioned conditions a)-c) are better expressed by the following standard test: Standard mortar:

2 vektdeler sand (elvesand, mesh 0-3 mm) 2 parts by weight of sand (river sand, mesh 0-3 mm)

1 del sement og 1 part cement and

k del vann k part water

Standard blandemaskin: Standard mixer:

Sylindrisk beholder med en diameter på 39 cm og en høyde på 18 cm samt vertikal aksel, hvilken beholder er åpen i toppen og roteres omkring den nevnte aksel, Cylindrical container with a diameter of 39 cm and a height of 18 cm and a vertical shaft, which container is open at the top and is rotated around the said shaft,

to rette vertikale blandearmer som strekker seg inn i beholderen ned mot bunnen av denne i diametrisk motstående two straight vertical mixing arms that extend into the container down towards the bottom of it diametrically opposite

forhold med hensyn til deres rotasjonsakser, hvilke armer er i hovedsaken plane i radiell retning med en bredde på 4 cm og med kanten i en avstand på 10 cm fra rotasjonsaksen som har en eksentrisitet på 5 cm i forhold til beholderens relation with respect to their axes of rotation, which arms are substantially planar in the radial direction with a width of 4 cm and with the edge at a distance of 10 cm from the axis of rotation having an eccentricity of 5 cm with respect to that of the container

rotasjonsakse. axis of rotation.

Standard blandebevegelse: Standard blending motion:

For beholderen 60 o/m og For the container 60 rpm and

for armene 16 o/m i motsatt retning. for the arms 16 r/m in the opposite direction.

Standardmengde armeringselementer: Standard amount of reinforcing elements:

1 volumprosent. 1 percent by volume.

Hvis den desintegreringsingrediens som tilføres, ikke er vann: a) Prøve av motstanden overfor oppdeling i fravær av denne ingrediens: varighet av motstand overfor vesentlig oppdeling i det minste 10 sek., fortrinnsvis i det minste 30 min. etter tilsetning av armeringselementene under standard-blandeforhold. b) Prøve av motstand overfor oppdeling ved hjelp av en desintegreringsingrediens: bruk av ulike blandinger i området 5-40% (vekt) ingrediens, og for hver blanding konstatering av varigheten frem til en vesentlig oppdeling etter tilsetning av ingrediensen under de nevnte standard-blandeforhold. I det minste en av blandingene må vise en varighet på mindre enn 120 sek., fortrinnsvis 15-45 sek. c) Prøve av motstand overfor ytterligere desintegrering ved hj.elp av ingrediensen. If the disintegration ingredient supplied is not water: a) Test of the resistance to disintegration in the absence of this ingredient: duration of resistance to substantial disintegration at least 10 sec., preferably at least 30 min. after adding the reinforcing elements under standard mixing conditions. b) Test of resistance to breakdown by means of a disintegrating ingredient: use of different mixtures in the range 5-40% (weight) ingredient, and for each mixture determination of the duration until significant breakdown after addition of the ingredient under the mentioned standard mixing conditions . At least one of the mixtures must show a duration of less than 120 sec., preferably 15-45 sec. c) Test of resistance to further disintegration by means of the ingredient.

Det benyttes samme blandingsforhold som angitt i punkt b) etter observasjon av tidspunktet for en vesentlig oppdeling, og blandeprosessen fortsettes i 120 sek. I i det minste en blanding svarende til prøvene a) og b) må armeringselementene være oppdelt 90 %. Fortrinnsvis skjer dette etter en fort-settelse av blandeoperasjonen på bare 60 sek. The same mixing ratio as stated in point b) is used after observing the time for a significant breakdown, and the mixing process is continued for 120 sec. In at least one mixture corresponding to samples a) and b), the reinforcing elements must be divided 90%. Preferably, this occurs after a continuation of the mixing operation of only 60 seconds.

Hvis desintegrasjonsingrediensen er vann som tilsettes blandingen, er If the disintegration ingredient is water added to the mixture is

Prøven a) den samme, men med vann i blandingen Sample a) the same, but with water in the mixture

Prøvene b) og c) er også de samme, men vanninnholdet i standardblandingen varierer fra 5 til 40% (vekt). Samples b) and c) are also the same, but the water content of the standard mixture varies from 5 to 40% (weight).

Selv om disse grenser ikke må betraktes som absolutte, utgjør de generelle retningslinjer i hovedsaken et godt kri-terium for konstatering av et egnet bindemiddel med tilstrekkelig bindeevne og tilstrekkelig påvirkelighet av en desintegreringsingrediens og til bruk for armeringselementer i mørtel og betong. Although these limits must not be regarded as absolute, the general guidelines essentially constitute a good criterion for ascertaining a suitable binder with sufficient binding capacity and sufficient susceptibility to a disintegrating ingredient and for use for reinforcing elements in mortar and concrete.

Fremgangsmåten for utnyttelse av armeringselementene omfatter en rekke varianter, og for hver individuell fremgangsmåte må det velges de elementer som har passende egenskaper ifølge det ovenstående. The method for utilizing the reinforcement elements includes a number of variants, and for each individual method, the elements that have suitable properties according to the above must be selected.

Ved en første fremgangsmåte tilsettes blandingen armeringselementene når denne allerede inneholder desintegreringsingrediensen som blir tilsatt forut for eller på samme tid. Særlig for mørtel og betong bringes den første blandeperiode for elementene før oppdelingen til å vare fra 10 til 120 sek. Dette avhenger av den nødvendige tid for å fordele elementene vesentlig i blandingen, og dette avhenger igjen av kvantiteten, sammensetningen av blandingen og blandemaskintypen. Denne første periode blir bestemt ved valget av de armeringselementer som har den ønskede motstandsevne overfor desintegreringsingrediensen. Fortrinnsvis vil det bli fremstilt blandinger som bare behøver 15-45 sek. i den første periode. Generelt vil det bli benyttet vann som ingrediens, og armeringselementene vil da være påvirkbare av dette. Når elementene tillates å oppdele, tjener den ytterligere blandeprosess (annen periode) til jevn fordeling av de individuelle armeringsbiter. Spesielt for mørtel og betong vil varigheten av den annen periode ikke være kortere enn 20 sek. og i de fleste tilfeller ikke kortere enn 30 sek. Dette avhenger igjen av den nødvendige desinte-grasjonstid og ytterligere jevn fordeling av armeringselementene. Det foretrekkes at den annen periode ikke forlenges over 120 sek., i de fleste tilfeller ikke over 60 sek. i av-hengighet av risikoen for sammenhektning som oppstår når først elementene er desintegrert. In a first method, the reinforcing elements are added to the mixture when it already contains the disintegration ingredient which is added before or at the same time. Especially for mortar and concrete, the first mixing period for the elements before division is made to last from 10 to 120 seconds. This depends on the time required to distribute the elements substantially in the mixture, and this in turn depends on the quantity, the composition of the mixture and the type of mixer. This first period is determined by the selection of the reinforcement elements that have the desired resistance to the disintegration ingredient. Preferably, mixtures will be produced that only require 15-45 seconds. in the first period. In general, water will be used as an ingredient, and the reinforcing elements will then be influenced by this. When the elements are allowed to divide, the further mixing process (second period) serves to evenly distribute the individual reinforcement pieces. Especially for mortar and concrete, the duration of the second period will not be shorter than 20 seconds. and in most cases not shorter than 30 sec. This again depends on the necessary disintegration time and further even distribution of the reinforcing elements. It is preferred that the second period is not extended over 120 sec., in most cases not over 60 sec. depending on the risk of interlocking that occurs once the elements are disintegrated.

Denne første metode er meget egnet for hurtig produksjon i stor målestokk på arbeidssteder hvor alle komponentene føres sammen og blandes og er klar for tilføring etter kort tid, f.eks. 2-3 min. Ofte må imidlertid mørtel eller betong fortsette å bli blandet etter at de er klare, da de ikke direkte kan tilføres. Dette er tilfellet for blandemaskiner på kjøretøyer på vei til bestemmelsesstedet. Her tilsettes armeringselementene, f.eks. av den type som ble anvendt ved den første fremgangsmåte, ca. 2-3 min.før betongen tømmes ut. Det er en annen mulighet å tilsette desintegreringsingrediensen ca. 2-3 min. tidligere i stedet for armeringselementene. Dette er lettere da denne substans vanlig er vann eller kan være en annen væske for hvilken tilsetningen bedre kan manøv-reres, f.eks. fra førerrommet i kjøretøyet. Armeringselementene for denne annen fremgangsmåte må ikke ha motstand overfor vesentlig oppdeling når desintegreringsingrediensen er til stede, da de umiddelbart må begynne å desintegrere på grunn av at de allerede forut er godt blandet. Men hvis de har en minimal motstand på f.eks. 15 sek., kan de benyttes ved begge fremgangsmåter. Imidlertid må armeringselementene ved den annen fremgangsmåte ha stor motstand overfor vesentlig oppdeling i fravær av den nevnte ingrediens for ikke å dele seg opp og begynne å hekte seg sammen før det tidspunkt er nådd hvor ingrediensen eller substansen tilsettes. Ved anvendelse av den annen fremgangsmåte vil den første periode være avhengig av omstendighetene, og den kan være på inntil 30 min,, og den annen periode vil vare omtrent samme tid som ved den første fremgangsmåte, dvs. ikke kortere enn 20 sek. og i de fleste tilfeller ikke kortere enn 30 sek., og den vil ikke bli forlenget over 120 sek., i de fleste tilfeller ikke over 60 sek. This first method is very suitable for rapid production on a large scale at workplaces where all the components are brought together and mixed and are ready for supply after a short time, e.g. 2-3 min. Often, however, mortar or concrete must continue to be mixed after they are ready, as they cannot be directly added. This is the case for mixers on vehicles en route to their destination. Here the reinforcing elements are added, e.g. of the type used in the first method, approx. 2-3 min. before the concrete is emptied. Another possibility is to add the disintegration ingredient approx. 2-3 min. previously instead of the reinforcing elements. This is easier as this substance is usually water or can be another liquid for which the addition can be better manoeuvred, e.g. from the driver's compartment of the vehicle. The reinforcing elements for this second method must not be resistant to significant disintegration when the disintegrating ingredient is present, as they must immediately begin to disintegrate due to the fact that they are already well mixed beforehand. But if they have a minimal resistance of e.g. 15 sec., they can be used in both methods. However, the reinforcing elements in the second method must have a high resistance to significant division in the absence of the said ingredient in order not to split up and start to hook together before the time is reached where the ingredient or substance is added. When using the second method, the first period will depend on the circumstances, and it can be up to 30 minutes, and the second period will last approximately the same time as with the first method, i.e. no shorter than 20 seconds. and in most cases not shorter than 30 sec., and it will not be extended over 120 sec., in most cases not over 60 sec.

Hvis det er bestemte ingredienser og additiver som ikke If there are certain ingredients and additives that are not

ble tilsatt i den første periode, vil det være nødvendig å tilsette disse i den annen blandeperiode, slik at alle komponenter da blir blandet sammen for å oppnå den endelige sammensetning. Det er også mulig å tilsette en andre porsjon armeringselementer og få disse desintegrert og fordelt i den annen periode, slik det vil fremgå av eksempel 4 nedenfor. were added in the first period, it will be necessary to add these in the second mixing period, so that all components are then mixed together to achieve the final composition. It is also possible to add a second portion of reinforcement elements and have these disintegrated and distributed in the second period, as will be seen from example 4 below.

Ved fremstilling av armeringselementer til bruk ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen vil bindemiddelet bli valgt slik at det har en bindeevne og påvirkbarhet som er egnet for de antesiperte blandeforhold og for den forut bestemte inn-føringstid og tilsetningen av desintegreringsingrediensen, slik at det tilveiebringes den nødvendige forsinkelsestid før vesentlig desintegrering av elementene, i hvilket tidsrom disse blandes i hovedsakelig jevn fordeling. Når den nevnte substans eller ingrediens blir tilsatt ved begynnelsen av blandeprosessen, vil bindemiddelet da være tilpasset ingrediens-mengden og de øvrige blandebetingelser for tilveiebringelse av en forsinkelsestid generelt på 10-120 sek., fortrinnsvis 15-45 sek. Hvis imidlertid ingrediensen tilsettes senere i blandeperioden for først å tillate at elementene blir fordelt i hovedsaken jevnt, må bindemiddelet være tilpasset for å bevirke en forsinkelsestid mellom tilsetningen av desintegreringsingrediensen og vesentlig oppdeling av armeringselementene på inntil 30 sek. og fortrinnsvis inntil 20 sek. When manufacturing reinforcing elements for use in the method according to the invention, the binder will be selected so that it has a binding capacity and influence that is suitable for the anticipated mixing conditions and for the predetermined introduction time and the addition of the disintegration ingredient, so that the necessary delay time is provided before significant disintegration of the elements, during which time these are mixed in an essentially uniform distribution. When the aforementioned substance or ingredient is added at the beginning of the mixing process, the binder will then be adapted to the amount of ingredient and the other mixing conditions to provide a delay time generally of 10-120 sec., preferably 15-45 sec. If, however, the ingredient is added later in the mixing period to first allow the elements to be distributed in the main body evenly, the binder must be adapted to effect a delay time between the addition of the disintegrating ingredient and substantial division of the reinforcing elements of up to 30 sec. and preferably up to 20 sec.

(0-30 sek. eller 0-20 sek.). (0-30 sec. or 0-20 sec.).

Nedenfor følger en rekke detaljerte eksempler på fremgangsmåter ifølge oppfinnelsen. Below follows a number of detailed examples of methods according to the invention.

Eksempel 1 Example 1

Standard mørtelsammensetning med 2 vektdeler sand, 1 del Standard mortar composition with 2 parts by weight sand, 1 part

sement og i del vann. cement and partly water.

Rette armeringselementer av hardtrukket stål (strekkfasthet 140 kg/mm 2) med en lengde på 30 mm og en diameter på 0,35 mm (l/d=85) . Straight reinforcing elements of hard-drawn steel (tensile strength 140 kg/mm 2) with a length of 30 mm and a diameter of 0.35 mm (l/d=85).

Armeringselementer dannet av ti delelementer side ved side i ett plan (Fig. 2), hvor bindemiddelet var polyvinylalkohol med 2 0 % polyvinylacetat og konsentrasjonen av stål 3 volumprosent (punkt A på Fig. 1 i sonen for ikke-blandbarhet av enkeltelementer i forhold til blandbarhetskurven (a) i standardmørtelen). Reinforcing elements formed by ten sub-elements side by side in one plane (Fig. 2), where the binder was polyvinyl alcohol with 20% polyvinyl acetate and the concentration of steel 3% by volume (point A on Fig. 1 in the zone of non-miscibility of individual elements in relation to the miscibility curve (a) in the standard mortar).

Alle de tørre ingredienser inklusive armeringselementer ble bulkdumpet i den tidligere beskrevne standard-blandemaskin og blandet ved de førnevnte standardbetingelser i 30 sek. Deretter ble det tilsatt vann med en etter-følgende blandeperiode på andre 30 sek. All the dry ingredients including reinforcement elements were bulk dumped into the previously described standard mixing machine and mixed at the aforementioned standard conditions for 30 sec. Water was then added with a subsequent mixing period of another 30 seconds.

Etter den første periode på 30 sek. viste den tørre blanding en vesentlig regelmessig og vilkårlig orientert fordeling av for størstedelen udelte armeringselementer. Den endelige blanding etter den annen periode på 30 sek. viste After the first period of 30 sec. the dry mixture showed a substantially regular and arbitrarily oriented distribution of mostly undivided reinforcing elements. The final mixture after the second period of 30 sec. knew

en tilsvarende fordeling av individuelle delelementer. a corresponding distribution of individual sub-elements.

Eksempel 2 Example 2

Samme mørtel som i eksempel 1 Same mortar as in example 1

- Rette armeringselementer av samme stål og med samme dia- - Straight reinforcing elements of the same steel and with the same dia-

meter som i eksempel 1, men med en lengde på 40 mm (l/d=114) . meters as in example 1, but with a length of 40 mm (l/d=114).

Armeringselementer tildannet som i eksempel 1 og en stål-konsentrasjon på 2 volumprosent (punkt B på Fig. 1). Reinforcing elements formed as in example 1 and a steel concentration of 2 volume percent (point B in Fig. 1).

Samme blandeforhold og -maskin som i eksempel 1. Same mixing conditions and machine as in example 1.

Samme tilfredsstillende resultater. Etter den annen blandeperiode med vann i 30 sek. ble blandeprosessen forlenget i ytterligere 20 sek., og det ble observert en tendens Same satisfactory results. After the second mixing period with water for 30 sec. the mixing process was extended for a further 20 sec., and a tendency was observed

til dannelse av klumper. to the formation of lumps.

E ksempel 3 Example 3

Betong: 1,5 vektdeler sand, 1 del sement, 2,5 deler grov masse (4-8 mm) og 0,55 deler vann. Kurve for blandbar-heten av enkeltelementer er angitt med (b) på Fig. 1. Concrete: 1.5 parts by weight of sand, 1 part of cement, 2.5 parts of coarse mass (4-8 mm) and 0.55 parts of water. Curve for the miscibility of individual elements is indicated by (b) in Fig. 1.

Armeringselementer (l/d=85) og blandebetingelser som i eksempel 1 med benyttelse av 1,4 volumprosent stål Reinforcing elements (l/d=85) and mixing conditions as in example 1 with the use of 1.4 volume percent steel

(punkt C på Fig. 1) (point C on Fig. 1)

Det ble ikke oppnådd noen resultater, men tallene i dette eksempel er inkludert for å gi mening til eksempel 4. No results were obtained, but the numbers in this example are included to make sense of Example 4.

Eksempel 4 Example 4

Betong: 1,52 vektdeler sand, 1 del sement, 3,05 deler grov masse (halvt 4-8 mm og halvt 8-16 mm) og 0,45 deler vann. Blandbarhetskurve for enkeltelementer er ikke opp-tegnet, men må klart være dårligere enn i eksempel 3 (mindre vann og mere grov masse). Concrete: 1.52 parts by weight sand, 1 part cement, 3.05 parts coarse mass (half 4-8 mm and half 8-16 mm) and 0.45 parts water. The miscibility curve for individual elements is not plotted, but must clearly be worse than in example 3 (less water and more coarse mass).

Armeringselementer (l/d=85) og standardblandemaskin og Reinforcement elements (l/d=85) and standard mixer and

betingelser som i eksempel 1. conditions as in example 1.

Alle de tørre ingredienser inklusive 0,65 volumprosent elementer (punkt D på Fig. 1) ble bulkdumpet i maskinen og blandet i 30 sek. Deretter ble vannet tilsatt, og blandeprosessen ble fortsatt i ytterligere 30 sek. Så ble de resterende 0,35 volumprosent armeringselementer bulkdumpet direkte i den våte blanding med en påfølgende blandeperiode på 35 sek. (punkt E på Fig. 1). All the dry ingredients including 0.65 volume percent elements (point D on Fig. 1) were bulk dumped into the machine and mixed for 30 sec. The water was then added, and the mixing process was continued for a further 30 sec. Then the remaining 0.35 volume percent reinforcement elements were bulk dumped directly into the wet mix with a subsequent mixing period of 35 sec. (point E on Fig. 1).

Etter de første 30 sek. viste den tørre blanding en hovedsakelig regelmessig og vilkårlig orientert fordeling av for størstedelen udelte elementer. Etter de følgende 30 sek. våtblanding viste blandingen samsvarende fordeling av enkeltelementer. Etter sluttperioden på 35 sek. var de sist tilsatte 0,35 volumprosent elementer i hovedsaken desintegrert, og fordelingen av enkeltelementer var som angitt ovenfor. After the first 30 sec. the dry mixture showed a mainly regular and randomly oriented distribution of mostly undivided elements. After the following 30 sec. wet mixture showed the mixture corresponding distribution of individual elements. After the end period of 35 sec. the most recently added 0.35% by volume elements were in the main case disintegrated, and the distribution of individual elements was as stated above.

Ved hjelp av disse elementer er det vist at det lett kan fremstilles blandinger med et 1/d-forhold som ifølge kurvene på Fig. 1 ligger i et område som tidligere ble ansett for å representere vanskelig blandbarhet eller endog utenfor den tidligere oppnåelige blandbarhetsgrense. Denne blandbarhet ble dessuten før målt med armeringselementene tilført i form av et kontinuerlig regn, mens disse i eksemplene simpelthen ble bulk-tilført. Dessuten finnes det i den beholder i hvilken elementene transporteres, i hovedsaken ingen risiko for sammenhektning i klumper, og i de fleste tilfeller, som f.eks. i forbindelse med buntede, parallelle delelementer, kan det pakkes With the help of these elements, it has been shown that mixtures with a 1/d ratio can be easily produced which, according to the curves in Fig. 1, lie in an area which was previously considered to represent difficult miscibility or even outside the previously achievable miscibility limit. Moreover, this miscibility was previously measured with the reinforcing elements added in the form of a continuous rain, whereas in the examples these were simply added in bulk. Moreover, in the container in which the elements are transported, there is essentially no risk of interlocking in lumps, and in most cases, such as e.g. in connection with bundled, parallel sub-elements, it can be packed

en større vektmengde innenfor samme volum. a greater amount of weight within the same volume.

Claims

1. Method for introducing small, elongated, metallic elements, such as iron or steel fibers, into a castable material, e.g. mortar or concrete, which elements are combined into groups that make up reinforcing elements, by means of a binder, characterized in that a plurality of reinforcing elements are introduced into a mixture for the aforementioned castable material, that the reinforcing elements are mixed in to be essentially evenly distributed in the material, that the reinforcement elements are caused to split up by means of a disintegrating substance present in the mixture and form separate elements, and that the material mixture is further mixed to distribute the separate elements essentially homogeneously therein.

2. Method according to claim 1, characterized in that the reinforcing elements are first added to the material mixture containing the disintegrating substance, and that the mixing process to distribute the reinforcing elements is maintained for as long as the reinforcing elements have essentially been divided, the mixing time being determined in relation to the duration of the resistance of the used binder to the disintegrating substance .

3. Method according to claim 1, characterized in that the disintegrating substance is added to the mixture after the introduction of the reinforcing elements and that the mixing process to distribute the reinforcing elements is maintained through a delay time between the introduction of the reinforcing elements and the time when these have essentially been divided.

4. Method according to one of claims 1 to 3, characterized in that a material based on a water-activated binder, such as mortar or concrete, is used as castable material.

5. Method according to one of claims 1 to 4, characterized in that a cement-based material is used as castable material.

6. Method according to one of claims 1 to 5, characterized in that water is used as the disintegrating substance.

7. Method according to one of claims 2 to 6, characterized in that the delay time is between 10 and 120 seconds, preferably between 15 and 45 seconds.

8. Method according to one of claims 3 to 6, characterized in that the delay time between the introduction of water and the time when the reinforcement elements are essentially divided is shorter than 30 seconds, preferably shorter than 20 seconds.

9. Method according to claim 6, characterized in that the mixing process after the start of the essential division of the reinforcing elements is not continued for more than 120 seconds, preferably not more than 60 seconds.

10. Method according to one of the preceding claims, characterized in that separate metal elements are used which each have a length/thickness ratio of between 50 and 200, preferably between 70 and 160.

11. Method according to one of the preceding claims, characterized in that metal elements of hard-drawn steel wire are used with a tensile strength of at least 85 kg/mm 2 , preferably at least 120 kg/mm 2 .

12. Method according to one of the preceding claims, characterized in that reinforcement elements are used in which the mentioned separate metal elements are arranged parallel to each other.

13. Method according to claim 12, characterized in that reinforcing elements are used in which the metal elements are arranged side by side.

14. Method according to one of the preceding claims, characterized in that reinforcement elements are used with a binder that can be affected by water.

15. Method according to claim 14, characterized in that reinforcing elements are used where part of the material included in the binder is soluble in water, while the rest is insoluble in water.

16. Method according to claim 15, characterized in that reinforcement elements are used in which the said soluble material is polyvinyl alcohol.

17. Method according to claim 16, characterized in that reinforcing elements are used in which the aforementioned remainder of the binder is polyvinyl acetate.

18. Method according to claim 17, characterized in that reinforcing elements are used in which the binder contains between 0 and 20% polyvinyl acetate.

19. Method according to claim 17, characterized in that reinforcing elements are used in which the binder contains between 20 and 50% polyvinyl acetate.

20. Method according to claim 17, characterized in that reinforcement elements are used in which the binder contains between 50 and 80% polyvinyl acetate.

21. Method according to claim 14, characterized in that reinforcing elements are used in which the binder consists of polyvinyl acetate with the addition of a softening agent which can be affected by water.