NO148726B - Fremgangsmaate og anordning for aa bestemme mengden av et kjemisk avisningsmiddel paa en veibane - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og anordning for å bestemme mengden av et kjemisk avisningsmiddel som finnes på en veibane. Med veibane menes vanlig vei, kjørevei, kjøregate, motorvei osv.

For å sikre at veien er i god tilstand under frost eller snøfall og særlig for å bevare tilstrekkelig gripeevne på veien, er det vanlig å spre kjemiske avisningsmidler, f.eks. alkalimetall-klorid eller alkalinsk jordmetallklorid, urea, alkoholer o.l. på veibanen.

Selv om disse kjemiske avisningsmidler kan spres på veien etter at et glatt lag av snø, is eller slaps har lagt seg, for å smelte dette lag, har de vanligvis vist seg å være mer aktive hvis de spres som preventiv forholdsregel, dvs. før et glatt lag av den nevnte art danner seg på veien. Det har i praksis vist seg

at det oppnås den ytterligere fordel at dannelse av islag, frostlag eller snølag forhindres permanent, hvilket uten tvil øker sikkerheten for dem som bruker veiene.

Spredning av kjemiske avisningsmidler som preventiv foran-staltning er imidlertid forbundet med den ulempe at de gradvis fjernes fra veien som følge av trafikk og vind og ved at de rives bort under utstrøing med den følge at det er nødvendig med mellom-rom å gjenta spredeoperasjonen. Det er derfor viktig at man fra tid til annen kan undersøke om det finnes tilstrekkelig mengde kjemisk avisningsmiddel på veien for bevaring av den nødvendige sikkerhet. I denne hensikt har man allerede foreslått å måle den elektriske motstand i filmen av kjemisk avisningsmiddel som dekker veien (f^O - Tijdschrift voor watervoorziening en afvalwaterdeling, bind 10, 24. november 1977, side N96; fransk patent 2 061 899).

Selv om prosessen er lett og rask, har den vist seg upå-litelig i praksis fordi den ikke kan sikre en nøyaktig og repro-duserbar måling av avisningsmiddelmengde som finnes på veien.

Hensikten med denne oppfinnelse er å unngå den nevnte ulempe og å tilveiebringe en fremgangsmåte som gjøir det mulig raskt å undersøke nøyaktig og på en enkel og lettvint måte hvor meget kjemisk middel som foreligger på en vei.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen utmerker seg i det vesentlige ved at et skall med forutbestemt tverrsnitt plasseres på banen og en bestemt mengde oppløsningsmiddel for den kjemiske aviser føres inn i rommet avgrenset av skallet og banen, hvoretter en elektrisk parameter for oppløsningssjiktet i skallet måles.

I fremgangsmåten i samsvar med oppfinnelsen forstås med uttrykket "kjemisk avisningsmiddel" en substans som kan senke vannets frysepunkt tilstrekkelig til å hindre dannelse av is-, rim- eller snøsjikt i en normal vinter. Kjemiske avisere som vanligvis benyttes på veier innenfor oppfinnelsens ramme, er alkali-metall eller alkalinske jordmetallklorider i partikkelformet tilstand i vandige oppløsninger, f.eks. natriumklorid og kalsiumklorid. Blandinger av natriumklorid og kalsiumklorid benyttes med fordel.

Skallet tjener til å avgrense en overflate av et bestemt areal på veien. Formen av tverrsnittet er ikke kritisk og kan f.eks. være rund, oval eller polygonal. Skallet må dog være ut-ført slik at det sikrer lekkasjetett kontakt med veien og til dette formål skal det være utstyrt med en elastisk tetningsstrim-mel ved kanten som kan legges inntil veiens overflate.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen velges fortrinnsvis et oppløsningsmiddel som ikke reagerer med materialet som danner veien, f.eks. med hydrokarbonoverflatestoffer. Fortrinnsvis benyttes oppløsningsmidler med liten flyktighet som raskt oppløser kjemiske avisere. Vandige oppløsningsmidler, særlig vann, danner en klasse oppløsningsmidler som foretrekkes innenfor oppfinnelsens ramme. I perioder med streng kulde kan det være nødvendig å benytte et oppløsningsmiddel med lavt smeltepunkt, f.eks. en blanding av vann og aceton. I dette spesielle tilfelle er for-holdet mellom aceton og vann avhengig av temperaturen og vanligvis kan det fordelaktig være et sted mellom 5 og 25 vekt% av blan-dingen. For å påskynde oppløsningen av den kjemiske aviser i i oppleseren kan sistnevnte eventuelt oppvarmes før innføringen i skallet.

I samsvar med oppfinnelsen må oppløsermengden som innfø-res i skallets rom, være tilstrekkelig til at alle ujevnheter i veipartiet som er avgrenset av skallet, dekkes med oppløsningen.

Under ellers like forhold oppnås vanligvis gode resultater når oppløsningssjiktets tykkelse innenfor skallet er i det minste 1 mm og fortrinnsvis over 2 mm.

Maksimalmengden av oppløseren som ikke må overskrides, bestemmes av behovet for å hindre lekkasje fra under skallets tetning som følge av oppløsningens'hydrostatiske trykk innenfor skallet. Under ellers like forhold er denne maksimale verdi avhengig av flere faktorer som omfatter særlig veibanens ruhet,tetningens beskaffenhet, skallets tverrsnittsform og særlig oppløse-rens viskositet.

Som eksempel kan nevnes at passende oppløsermengder for

en ru hydrokarbonholdig veiflate kan være den som resulterer i et sjikt innenfor skallet med tykkelse mellom 2 og 50 mm og at utmer-kede resultater oppnås ved sjikttykkelse mellom 5 og 20 mm.

Ved utførelsen av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen må

den elektriske parameter velges blant disse som er representative for konsentrasjonen av den kjemiske aviser i oppløsningssjiktet. Som eksempel på passende elektriske parametere kan nevnes oppløs-ningens dielektriske konstant, o<p>nløsningens elektriske resistivi-tet , oppløsningens elektriske konduktivitet, dens magnetiske per-meabilitet, dens egenskaper med hensyn til fremdrift av elektro-magnetiske bølger, absorpsjon, refraksjon, diffraksjon og en elektrisk måling av oppløsningens pH. Særlig foretrukne elektriske parametre er elektrisk resistans og elektrisk ledningsevne.

I samsvar med oppfinnelsen kan deri. elektriske parameter

av oppløsningssjiktet måles in situ i skallrommet, mens sistnevnte er plassert på veien. Til dette formål benyttes i samsvar med en første utførelse av oppfinnelsen to elektroder som er i en forutbestemt avstand fra hverandre, i oppløsningssjiktet i skallet, hvoretter den elektriske motstand i oppløsningssjiktet som skiller elektrodene måles. Den elektriske resistivitetfor oppløs-ningssjiktet i skallrommet utledes da fra følgende ligning:

S

P = R x j

hvor p er oppløsningens resistivitet, R den elektriske motstand,

S overflatearealet av elektrodene og 1 avstanden mellom elektrodene .

Som en variant er det også mulig i samsvar med oppfinnelsen å fjerne en del eller hele oppløsningssjiktet i skallrommet og deretter måle den elektriske parameter av oppløsningen utenfor skallet. Til dette formål og i samsvar med en annen utførelse av oppfinnelsen er det f.eks. mulig å tvinge en brøkdel av opp-løsningen som er fjernet fra skallet, til å sirkulere i kontakt med to elektroder og måle oppløsningens elektriske motstand mellom elektrodene. På denne måte utledes oppløsningens resistivitet ved hjelp av den ovenfor nevnte ligning.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen utsettes oppløs-ningen i skallrommet fortrinnsvis for mekanisk omrøring under inn-føring av oppløseren i rommet for å påskynde homogeniseringen av oppløsningen. Til dette formål kan f.eks. benyttes omrørere i form av børster e.l. som føres inn i skallet.

I samsvar med en foretrukken utførelse av oppfinnelsen sprøytes oppløseren under trykk mot veibanen under innføringen i skallet for å omrøre oppløsningen.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er målingen av den elektriske parameter f or oppløsningssjiktet av den kjemiske aviser som finnes i skallrommet, en måling av andelen av kjemisk aviser i denne oppløsning. Da mengden av oppløser innført i skallet samt arealet som er avgrenset av skallet er kjent, utføres målingen som måling av mengde kjent aviser pr. overflateenhet av veien.

En anordnin<g> til en utførelse av fremgangsmåten utmerker seg ved at den omfatter et skall innrettet til å anbringes vanntett på veibanen e.l., et organ til innføring i skallrommet av en bestemt volummengde o<p>pløsningsmiddel for den kjemiske aviser og en celle for måling av en elektrisk parameter for oppløsningen.

Hensikten med organet for innføring av oppløseren i skallet i anordningen ifølge oppfinnelsen er å levere en forutbestemt volummengde oppløsningsmiddel. Organet kan fordelaktig bestå av en sprøyte. Sistnevnte er fortrinnsvis utstyrt med en forstøver eller spruter som er rettet mot bunnen av skallet og sikrer at oppløseren som dispergeres kommer ned på veiflaten. Sprøytens volum må velges som en funksjon av skallets tverrsnitt, dvs. at sprøyten må kunne tilføre et oppløservolum som er hensiktsmessig for dannelsen av et sjikt med oppløsning med riktig tykkelse når skallet er plassert på veiflaten, f.eks. et sjikt med en tykkelse på minst 2 mm og fortrinnsvis mellom 5 og 50 mm. Sprøytens nyt-tige volum må derfor være lik volumet av oppløsningen i den øns-kede tykkelse over veiflaten og avgrenset av skallveggene.

Sprøyten kan erstattes med en pneumatisk injektor eller en annen innretning' til utsprøytning av oppløser under trykk.

Målecellen er innrettet til måling av elektriske parametre av oppløsningen i skallet etter at oppløseren og om nødvendig en passende reagens er tilført.

Ved en første utførelse av oppfinnelsen omfatter målecellen i det minste to elektroder som er plassert i skallet og forbundet med et apparat for måling av elektrisk resistans eller konduktans, såsom et ohmmeter eller en målebro for måling av resistans eller konduktans , f.eks. en Wheatstone bro. Elektrodene, f.eks. to, kan være plassert diametralt motsatt hverandre nær skallets vegg. Eventuelt kan bare en elektrode være anordnet ak-sialt inne i skallet, mens en rekke elektroder som er forbundet med hverandre, er plassert langs skallets periferi.

Elektrodenes dimensjoner og plassering i skallet må være fastlagt slik at elektrodene senkes ned i oppløsningssjiktet etter at oppløseren er innført i rommet i skallet.

Ved en annen utførelse i samsvar med oppfinnelsen består målecellen av et rørformet kammer med to elektroder som er forbundet med et apparat til måling av resistans eller konduktans.

Ved denne utførelse omfatter målecellen en beholder med to elektroder med bestemt overflateareal og skilt fra hverandre med forutbestemt avstand, mens apparatet til måling av resistans eller konduktans kan f.eks. være en ohmmeter eller en målebro,såsom Wheatstone bro.

Et viktig formål med organet for overføring av oppløsnin-gen av kjemisk aviser til målecellen er å sende inn i målecellen i det minste en brøkdel av oppløsningen av kjemisk aviser dannet i rommet avgrenset av .skallet etter at sistnevnte er plassert på en veibane behandlet med en kjemisk aviser og deretter er forsynt med en forutbestemt volummengde oppløser ved hjelp av det nevnte organ for innføring av oppløser. Overføringsorganet kan f.eks. bestå av en manuell eller elektrisk løfte- og trykkpumpe som ved suging kan fjerne den nevnte brøkdel av oppløsningen fra skallet og levere den til målecellen.

Da anordningen ifølge oppfinnelsen er utført slik at den samme oppløsermengde innføres i skallet for hver måling, er det lett å kalibrere anordningen under benyttelse av oppløsninger med kjente konsentrasjoner av kjemisk aviser og den kan lett vise verdier for avisermengden pr. veiarealenhet avhengig av de foretatte målinger av oppløsningens elektriske parametre.

For å ta i betraktning innflytelsen av den omgivende tem-peratur på verdien av oppløsningens elektriske parametre er det mulig i samsvar med en fordelaktig utførelse av oppfinnelsen å ut-styre målecellen med et organ for korrigering for temperaturpå-virkning. Organet kan f.eks. bestå av en kalibrert, variabel motstand som kan betjenes manuelt eller automatisk ved hjelp av en elektronisk krets.

Fordelen ved utførelsen ifølge oppfinnelsen er at den til-later rask, nøyaktig og lettvint måling av mengden av den kjemiske aviser som finnes på en vei. Oppfinnelsen gjør det mulig til en-hver tid å undersøke om ytterligere spredning av kjemisk aviser er nødvendig og om dette er tilfelle å regne ut avisermengden som skal strøs utover pr. flateenhet av veibanen.

Oppfinnelsen skal forklares ytterligere nedenfor ved hjelp av eksempler og under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser skjematisk og delvis som vertikalsnitt en spesiell utførelse av anordningen ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser et kalibreringsdiagram for anordningen ifølge fig. 1, fig. 3 en annen utførelse ifølge oppfinnelsen, fig. 4 viser i større målestokk en detalj fra fig. 3, og fig. 5 viser skjematisk enda en ut-førelse av en anordning utført i samsvar med oppfinnelsen.

Anordningen som er vist på fig. 1, omfatter et stivt sy-lindrisk skall 1, f.eks. av syntetisk materiale, såsom polyvinyli-denfluorid, polyetylen, polyvinylklorid eller polyester. Skallet 1 er ved sin ene kant utstyrt med en elastisk tetning 2 som sikrer vanntetthet mot veibanen. Tetningen 2 kan f.eks. være en gummi-ring som er limt til skallets omkretskant eller en ringformet gummistrimmel med U-formet tverrsnitt, som er limt til skallets nedre kant. Som tetning 2 er det også mulig å benytte en ringformet slange som er elastisk deformerbar og blåst opp med luft eller annen gass. Til forbedring av tetningens 2 tetthet kan den fordelaktig være dekket med en film av et hydrofobisk middel, f.eks. silikon.

Anordningen ifølge fig. 1 omfatter også en celle til å måle elektrisk resistivitet i oppløsningen av kjemisk aviser i skallet. Derfor er skallet 1 utstyrt på innersiden i nærheten av tetningen 2 med to diametralt motsatt anordnede elektroder 3 og 4 som er forbundet med et organ 5 til måling av resistans, f.eks.- en målebro. De to elektroder 3 og 4 kan f.eks. være av nikkel, sølv, rustfritt stål eller messing.

Anordningen ifølge fig. 1 er også utstyrt med et organ 6 for innføring av et bestemt volum vann under trykk i skallet 1. Organet 6. består i dette tilfelle av en manuelt betjent sprøyte. Sprøytens1 åpning er rettet langs skallets 1 akse og sprøyten er fordelaktig utstyrt med en forstøver eller fordeler 7.

Når anordningen ifølge, fig. 1 skal brukes,, plasseres skallet 1 på overflaten av veibanen 8, som.inneholder f.eks. -partikler åv natriumklorid eller kalsiumklorid eller en film av saltlake i overflaten. Tetningen 2 sikrer tetthet mellom skallet 1 og veiens 8 overflate. En bestemt volummengde vann innføres så i skallet ved hjelp av sprøyten 6. Under innføringen forstøves eller fordeles vannet av forstøveren 7 og slynges mot veibanen slik at oppløsningen av den kjemiske aviser påskyndes samtidig som en homogen oppløsning av aviser i skallet tilveiebringes. Vannmeng-den som innføres i skallet 1 med sprøyten 6, er bestemt slik at oppløsningssjiktet 9 som dannes i skallet, fullstendig dekker de to elektroder 3 og 4.

Etter at den nødvendige vannmengde er innført, måles den elektriske resistans av oppløsningssjiktet 9 mellom elektrodene 3 og 4 ved hjelp av broen 5. Verdien av resistansen er et mål

for aviserens konsentrasjon i oppløsningen, og da det indre tverr-snittsareal av skallet er kjent, er det også et mål for mengden av aviser pr. overflateenhet av veibanen 8.

Eksempel 1

Kalsiumklorid ble strødd ut på en betongbane i en mengde av 0,8 g pr. m 2, hvoretter fremgangsmåten i samsvar med oppfinnelsen ble gjennomført under anvendelse av apparatet ifølge fig. 1.

Skallets 1 innerdiameter var 9 cm og sprøytens 6 nyttevo-3

lum 40 cm .

Resistansen i oppløsningssjiktet 9 mellom elektrodene 3 og 4 ble målt til 3,57 kQ<.>'

Eksempler 2 til 6

Eksperimentet ifølge fig. 1 ble gjentatt med forskjellige 2 2 2 2 kalsiumkloridmengder, nemlig: 2 g/m , 2,2 g/m , 2,8 g/m , 4,1 g/m og 5,9 g/m .

Resultatene av målingene i eksemplene 1 til 6 fremgår av nedenstående tabell:

Tabellens resultater er reprodusert på diagrammet på fig. 2, hvor abscissen viser kalsiumkloridmengden på veien uttrykt i g/m 2 og ordinaten viser måleverdien.for resistansen i oppløsnings-sjiktet i kn.

Diagrammet viser at etter kalibreringen med noen få kjente verdier for kalsiumkloridmengden kan anordningen og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen brukes til å sikre nøyaktige målinger av kalsiumkloridmengden som er til stede pr. overflateenhet på veien. Det er i hvert enkelt tilfelle tilstrekkelig å avsette den målte verdi for den elektriske resistans på kalibreringskurven på fig. 2 for å bestemme på abscissen den tilsvarende verdi av kalsiumklorid-, lo.

mengden pr', m pa veien.

Det er klart at tilsvarende kalibreringskurver kan settes opp for hvilke som helst kjemiske avisningsmidler, f.eks. natriumklorid, kalsiumklorid, bestemte blandinger av magnesiumklorid og natriumklorid, saltlaker osv.

Ved utførelsen ifølge fig. 3 omfatter organet 6 for innføring av en bestemt volummengde vann under trykk i skallet 1 en manuelt betjent sprøyte hvis utløpsåpning er forbundet med en treveisle-veringsventil 10, som i større målestokk er vist på fig. 4. Ventilens kanal 11 er gjennom en bøyelig slange 12 forbundet med en flaske 13 med vann, mens ventilens kanal 14 er ført inn i skallets 1 indre og ender i en forstøver 15 som er rettet mot skallets 1 bunn.

Ventilens 10 kanaler 11 og 14 er utstyrt med ventilelemen-ter 16 og 17. Sistnevnte holdes normalt i lukket stilling ved hjelp av fjærer som ikke er vist. Ventilelementene er utført slik at når stemplet 18 løftes i sprøyten 6, åpnes kanalen 11 mens kanalen 14 stenges, mens bevegelse nedover av stemplet 18 fører til at kanalen 11 stenges og kanalen 14 åpnes.

En fjær, som ikke er vist, kan fordelaktig være anordnet for automatisk å bringe stemplet 18 til dens øvre stilling.

Ved anordningen ifølge fig. 3 er cellen 19 til måling av resistans anordnet utenfor skallet 1, og et organ 2 3 er anordnet for overføring av en væskeoppløsning fra skallet 1 til cellen 19.

Cellen 19 består av en rørformet beholder som inneholder to elektroder 20 og 21 med bestemt overflateareal og som er anordnet i en forutbestemt avstand, f.eks. 2 mm, og som er forbundet med et apparat 22 for måling av elektrisk resistans. Det sistnevnte apparat kan fordelaktig bestå av en målebro, f.eks. en Wheatstone bro.

Overføringsorganet 2 3 omfatter en sprøyte anordnet i for-lengelsen av beholderen, og en slange 24 som er festet til behol-derens nedre ende, er ført gjennom veggen av skallet 1 og ender nær bunnen av skallvolumet.

Når fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen skal utføres ved hjelp av anordningen ifølge fig. 3, fylles først flasken 13 med vann og deretter plasseres skallet 1 på veibanen 8 som er over-sprøytet med en kjemisk aviser, f.eks. partikler av natriumklorid eller kalsiumklorid, saltlake e.l. Tetningen 2 sikrer tett for-bindelse mellom skallet 1 og veibanen 8.

Stemplet 18 i sprøyten 6 beveges fra sin nedre til sin øvre stilling, slik at sprøyten fylles med en bestemt vannmengde fra flasken 13. Deretter trykkes stemplet 18 til sin nederste stilling og vannet sprøytes ut gjennom forstøveren 15 mot det par-ti av veibanen som er omgitt av skallet 1. En sjikt 9 av vandig oppløsning av kjemisk aviser er således dannet på dette veiflate-parti.

Deretter beveges stemplet 2 5 i sprøyten 2 3 for innsugning av en del av eller hele mengden av oppløsningen 9 fra skallet gjennom målecellen 19, og den elektriske resistans av oppløsnin-gen måles mellom elektrodene 20 og 21 ved hjelp av broen 22. Re-sistansverdien registreres som en måling for resistiviteten av oppløsningen og dermed konsentrasjonen av kjemisk aviser i oppløs-ningen. Da overflatearealet av skallet er kjent er denne verdi også et mål for mengden av kjemisk aviser pr. overflateenhet på veien 8.

Fig. 5 viser en modifisert utførelse av anordningen ifølge fig. 3. I denne utførelse er en enkeltsprøyte 26 anordnet i for-lengelsen av målecellen 19 og utgjør således organet for innføring av vann i skallet 1 og organet for overføring av oppløsningen fra skallet til målecellen 19. Sistnevnte er ved sin nedre ende forbundet med en treveisutleveringsventil 10 av den art som er vist på fig. 4 og beskrevet ovenfor. Ventilens 10 kanal 14 benyttes for tilføring av vann fra sprøyten 26 til skallet 1 og er avslut-tet med en forstøver eller fordeler 15. Ventilens 10 kanal 11

er forlenget så langt som til området for skallets 1 bunn og brukes til overføring av oppløsningen av kjemisk aviser fra skallets 1 indre til målecellen 19.

For utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ved benyttelse av anordningen ifølge fig. 5 trekkes stemplet 28 opp og sprøytekammeret fylles med en bestemt volummengde vann. Da ventilelementene 16 og 17 holdes i lukket stilling ved hjelp av deres respektive fjærer, hindrer de vannet i å strømme ut av sprøyten 26.

Deretter beveges stemplet 2 8 nedover så langt som til stoppere 2 7 og vannet fra sprøyten 26 drives gjennom kanalen 14 inn i skallet 1. Deretter løftes stemplet 2 8 på ny og oppløsningen 9 suges gjennom kanalen 11 opp i cellen 19 og sprøyten 26.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte til bestemmelse av mengden av et kjemisk avisningsmiddel på en veibane e.l., karakterisert ved at et skall med forutbestemt tverrsnitt plasseres på banen og en bestemt mengde oppløsningsmiddel for det kjemiske avisningsmiddel føres inn i rommet avgrenset av skallet og banen, hvoretter en elektrisk parameter for oppløsningssjiktet i skallet måles.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert ved at mengden av oppløsningsmidlet som føres inn i rommet i skallet, bestemmes slik at oppløsningssjiktets tykkelse blir i det minste 2 mm.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den elektriske parameter for oppløsningen måles in situ i skallrommet.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at i det minste to elektroder, anordnet i skallet slik at de er i kontakt med oppløsningssjiktet, benyttes til måling av resistansen av oppløsningssjiktet i skallrommet mellom elektrodene.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at i det minste en del av oppløsningssjiktet fjernes fra skallrommet og overføres til et kammer hvor delen kommer i kontakt med to deri anordnede elektroder, hvoretter den elektriske resistans av oppløsningen mellom elektrodene måles.

6. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved'at oppløsningsmidlet innføres i skallrommet ved sprøyting mot veibanen.

7. Anordning til å bestemme mengden av kjemisk avisningsmiddel på en veibane, karakterisert ved at den omfatter et skall (1) innrettet til å anbringes vanntett på veibanen e.l., et organ (6,26) til innføring i skallrommet av en bestemt volummengde oppløsningsmiddel for det kjemiske avisningsmiddel og en celle (3, 4,19) for måling av en elektrisk parameter for oppløsningen.

8. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at målecellen omfatter i det minste to elektroder (3,4) som er anordnet i skallet (1) og forbundet med et apparat (5) for måling av elektrisk resistans eller konduktans.

9. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at målecellen omfatter et rørformet kammer (9) forbundet med et organ (23,26) for overføring av oppløsning av kjemisk avisnings- skallet til det rørformede kammer, hvilket kammer inneholder to elektroder (20,21) forbundet med et apparat (22) til måling av elektrisk resistans eller konduktans.

10. Anordning ifølge krav 7,8 eller 9, karakterisert ved at organet til innføring av oppløsningsmidlet omfatter en sprøyte (6,26) utstyrt med en fordeler eller forstøver (15) som er rettet nedover mot skallrommets bunn.