NO141857B - Anordning for oppsamling av et med telne forsynt nett til en nettbunt - Google Patents

Description

Kontrastreguleriiigsanordning for televisjonsmottagere.

Den foreliggende oppfinnelse angår kontrastreguleringsanordninger som er spesielt egnet for televisjonsmottagere.

Der er tidligere kjent kontrastreguleringsanordninger som frembringer en automatisk reduksjon av kontrasten i televi-sjonsbilder som omfatter mange eller store hvite bildepartier, og en økning av kontrasten for tele vis jonsbilder som stort sett består av sorte og mørkegrå halvtoner. Slike kontrastreguleringsanordninger er istand til å korrigere for den vanlige variasjon av det sorte nivå og som er tillatelig ved vanlige overføringer. Disse systemer vil videre være istand til å redusere og stort sett eli-minere den uønskede flimrende effekt som oppstår når bildet inneholder store hvite partier, selv om kontrasten er riktig inn-stilt. Slike kjente kontrastarrangementer vil også være istand til å redusere den uhel-dige virkning som en liten feiljustering av bakgrunnsbelysningen vil bevirke, dvs. et forholdsvis stort inf ormas jonstap i de tilfelle hvor der er liten bildekontrast og ve-sentlig mørk gjengivelse og i de tilfelle hvor der er utilstrekkelig modulasjon av sende-ren, som f. eks. ved filmsending.

Slike kjente kontrastreguleringsanordninger har imidlertid den mangel at de mørke bildedeler som i mange tilfelle alle-rede sendes med dårlig kvalitet blir ytterligere regulert og derved får ennå mindre kontrast.

Det er derfor et formål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en kontrastreguleringsanordning som over-kommer de ovenfor nevnte mangler.

Et annet formål ved oppfinnelsen er å tilveiebringe en kontrastreguleringsanordning som har en karakteristikk slik at re-produksjonen av de mørkeste skyggeverdier muliggjøres med størst mulig nøyaktighet.

Den foreliggende oppfinnelse angår således en kontrastreguleringskrets for televisjonsmottagere, hvorved det ved å variere individuelle komponenter kan velges mellom en lineær kontrastkurve mellom «Sort»- og «Hvitt»-nivået for TV-signalet og en ikke-lineær kurve, og hvor den ikke-lineære kurve (4) i sitt nedre område som er større enn fjerdeparten, men mindre enn halvparten av hele området mellom «Sort»- og «Hvitt»-nivået, er steilere enn den lineære kontrastkurve (1) og i det gjenværende område er slakkere enn den lineære kontrastkurve, idet verdien «Hvit» for den lineære kontrastkurve er høyere (lysere) enn for den ikke-lineære kontrastkurve, og hvor lysstyrken for de «gråhets»-trinn som ligger omtrent i midten av området forblir uforandret, idet en diode (19) er koblet til kontrastreguleringsforsterker.

Det særegne ved oppfinnelsen er at arbeidspunktet for forsterkeren og en spenningsdeler som er tilforordnet dioden, er slik dimensjonert at dioden, ved ikke-lineær kontrastregulering, vil bli gjort ledende fra det fjerde (av ti) «gråhets»-trinn og derved sammen med en tilforordnet motstand blir koblet i parallell med forsterkerens anodemotstand, mens dioden er sperret ved lineær kontrastregulering, og en motstand i dette tilfelle er koblet i parallell med nevnte anodemotstand.

Ovenfor nevnte og andre formål og sær-trekk ved oppfinnelsen vil klart fremgå av den følgende detaljerte beskrivelse av ut-førelser av oppfinnelsen under henvisning til tegningene hvor,

Fig. la viser en kurve med kontrastregulering ifølge kjente anordninger, Fig. lb viser en kurve med en forbedret kontrastregulering, Fig. lc viser flere kurver som skal be-nyttes ved forklaringen av fig. 2 og 3, Fig. Id viser helningen av kurven I og deler av kurven II i fig. lc, Fig. 2 viser én utførelse av oppfinnelsen, og Fig. 3 viser en annen utførelse av oppfinnelsen som omfatter automatisk kontrastregulering. Fig. la viser en kurve som er inndelt i

ti forskjellige verdier av grått, mellom sort og hvitt. De ovenfor nevnte kjente systemer for kontrastregulering, styrer hele in-tervallet As + Aa + Ab, og også bakgrunnsbelysningen styres på en slik måte at det sorte nivå bare økes svakt når mørke bilder skal forsterkes mye, slik at det sorte nivå forblir omtrent konstant. De tidligere ut-førelser har således den mangel at alle gråfarger, innbefattende de mørkeste gråfarger som ofte sendes med dårlig kvalitet, også blir midlertidig regulert ned.

Dette kjente system kan imidlertid for-bedres ved å arrangere kontrastreguleringen, slik at denne først trer i kraft fra et gitt trinn på kurven, som f. eks. fra det fjerde trinn oppover som vist i fig. lb. Denne type regulering kan tilveiebringes ved hjelp av et system som automatisk reagerer overfor det hvite innhold i bildedelen av et televisjonssignal, for å innstille forsterk-ningen av kontrastreguleringen og derved redusere steilheten av denne slik som vist ved den stiplede linje i fig. lb. Hensikten med denne regulering er å reprodusere de mørkeste gråfarger i alle bilder med den største nøyaktighet, da nettopp disse av-skygninger har lett for å bli borte på veien fra studio til det reproduserende bilderør og ved svake variasjoner i bakgrunnsbelysningen.

Ved undersøkelse av flere typer med scener har det vist seg at dersom kontrastreguleringskarakteristikken er innrettet slik at den har andre endepunkter enn karakteristikken av den vanlige kontrastregulering og består av to deler, hver med forskjellig helning, oppnås den mest hen-siktsmessige kontrastregulering. I fig. lc viser kurven I med stiplede linjer en vanlig lineær kontrastreguleringskarakteristikk

som oppnås ved hjelp av konvensjonelle

kontrastreguleringsanordninger. Det vil ses at kurven I har vanlig lineær karakteristikk med delintervallene As', Aa', Ab' og med en konstant gjennomsnittlig helning sm, som vist i fig. Id.

Når kurven II sammenlignes med kurven I, vil det ses at kurven II har interval-lene As, Aa, Al, A2 med en øket helning, s,, fig. Id, opp til det fjerde trinn og med en redusert helning, s„, derfra og opp til det hvite nivå i den modifiserte kontrastregulering. Med en kontrastregulering som har en slik karakteristikk, blir mørke bilder eller bilder med liten kontrast, reprodusert med de største kontrasthelninger, s,, mens bilder med en stor kontrast bare svekkes i de øverste seks trinn av reguleringen. Denne effektive innvirkning på kontrasten, dvs. at det er lagt vekt på de mørkeste skygge-partier, har en fordelaktig effekt på hele bildet. Ved overgangen fra kurve I til kurve II blir det subjektive lysinntrykk øket noe i de fleste av bildene selv om strålestrømmen forblir konstant. Særlig når et bilde skal betraktes i et lyst rom, vil det klart ses at de mørke toner blir mer fremhevet, uten samtidig å bevirke en flimring av de hvite bildedeler.

I fig. 2 er det vist en utførelse av oppfinnelsen som er istand til å tilveiebringe en kontrastregulering i to deler, som hver har en annen helning enn den normale lineære helningskarakteristikk for tidliger<p >kjente anordninger. Kontrastregulerings-anordningen omfatter en elektronisk ut-ladningsanordning eller et rør 1, som har en katode 2 koblet til jord gjennom den vanlige katodemotstand 3 og kondensator 4. Styregitteret 5 for utladningsanordnin-gen 1, er koblet til en kilde for bredbånd-signalet 6, ved hjelp av en koblingskrets 7. Bredbåndssignalet fra kilden 6, er et sam-mensatt signal som omfatter de vanlige bildekomponenter, lin j esynkroniserings-pulser og feltsynkroniseringspulser og den enveis rettede komponent. Fanggitteret og skjermgitteret i et pentoderør 1 er koblet på vanlig måte, for å tilveiebringe en praktisk talt konstant strømforsterkning. Anoden 8 i røret 1 er koblet til en leder 9, som kobler anoden 8 til en synkroniseringsskil-lende krets og likeledes til avbøynings-anordninger (ikke vist). Anoden 8 er også tilkoblet en anodebelastning som omfatter en motstand 10, en kontrastreguleringsmot-stand 11, en motstand 12 og et B+ anode-batteri.

Med hensyn til synkroniseringssignal-kanalen, vil forsterkertrinnet som omfatter røret 1, virke som en for-forsterker for syn-kroniseringssignalene og den enveisrettede komponent, og tilveiebringe for disse syn-kroniseringssignalkomponenter, en praktisk talt konstant forsterkning som stort sett er upåvirket av kontrastregulerings-anordningen som skal beskrives i det føl-gende.

I utførelsen i fig. 2 vil en bryter 13, når den er koblet til en kontakt 14, koble en motstand 15 parallelt med en del av anode-belastningskretsen, dvs. kontrastreguleringsmotstanden 11 og motstanden 12. Når denne motstand 15 er koblet slik, vil karakteristikken av forsterkertrinnet, være praktisk talt lineær, som vist i kurve I, fig. lc, hva kontrastreguleringer angår.

I parallell med forsterkertrinnet, er det koblet en spenningsdeler som omfatter motstander 16, 17 og 18 anbragt mellom anodetilførselen B+ og et referansepoten-sial f. eks. jord. En diode har sin katode koblet til forbindelsespunktet mellom motstandene 16 og 17 og sin anode koblet til anode 8 i røret 1.

Ved å koble bryteren 13 til kontakt 20, vil det bli foretatt en kortslutning av motstanden 18, slik at det etableres et forutbestemt positivt potensial på katoden av dioden 19, for å sperre denne diode opp til et forutbestemt grått nivå eller trinn. Ved å innstille arbeidskarakteristikken for for-sterkerkretsen, som omfatter røret 1, riktig, og likeledes verdiene av spenningsdeleren som omfatter motstandene 16 og 17, er det mulig å beholde diode 19 i sin ikke-ledende tilstand opp til det tidspunkt da amplituden av det signal som er koblet til gitteret 5 i røret 1 når det fjerde trinn på kurven II. Med dette arrangement vil karakteristikken av forsterkertrinnet som omfatter røret 1 følge den heltrukne linjen av kurven II opp til det fjerde trinn med en helning s, som beskrevet ovenfor. Når signalet på anoden 8 i røret 1 når en amplitude som er lik eller som overstiger det fjerde trinn, vil sperringen av dioden 19 bli opphevet slik at denne begynner å lede. Når dette inn-treffer, vil diode 19 og motstanden 17 være koblet i parallell med anodebelastningen. Med denne parallelle kobling av de før nevnte komponenter, vil helningen av karakteristikken for kontrastreguleringstrinnet reduseres fra helningen s, til helningen S:,. Når diode 19 leder, vil motstands-verdien av diode 19 og motstanden 17 bli forandret p.g.a. at ledningsevnen for dioden 19 øker, for å forandre motstandskarakteri-stikken av den parallelle anodebelastning og derved tilveiebringe den reduserte helning av kurven II.

Bredbånd-signalet blir etter å være ut-satt for den nevnte kontrastregulering kob-

let fra kontrastreguleringsmotstanden 11 til ytterligere forsterkertrinn (ikke vist).

I fig. 2 er det vist hvordan karakteristikken av kontrastreguleringstrinnet er forandret fra en lineær kontrastreguleringskarakteristikk, kurve I, til kontrastreguleringskarakteristikken med to deler og hvor den andre del har en steilere helning enn helningen sm for kurven I, og hvor den øverste del har en slakkere helning enn helningen av kurven I, ved hjelp av en manuell bryter 13. Velgningen av den ønskede kontrastreguleringskarakteristikk kan imidlertid lett gjøres automatisk, dersom motstanden 16 erstattes med en spen-ningsstyrt variabel motstand hvis mot-standsverdi styres av en styrespenning som utledes fra visse komponenter av bildet. Et slikt arrangement er vist i fig. 3, hvor komponenter som tilsvarer komponentene i fig. 2 er gitt samme henvisningsbetegnelse.

I fig. 3 tilveiebringes en automatisk styring av forspenningen av dioden 19 for velgning av kontrastreguleringskarakteristikken, av et rørsystem 21 som kan være en triode 22, som har en anode 23 koblet til katoden av dioden 19 og sitt gitter 24 koblet til en bildesignal-innholdsdetektor 25. Detektoren 25 er koblet til kilden 6 for å tilveiebringe en utgangsstyrespenning som er proporsjonal med bildets hvite innhold eller amplituden av de benyttede synkroni-seringsfrekvenser (horisontale og/eller vertikale) som inneholdes i bildekomponentene av televisjonssignalet, for å styre ledningsevnen av røret 22 og derved også forspenningspotensialet for dioden 19. Arbeidskarakteristikken for røret 22 og det gjenværende av spenningsdeleren og forsterkertrinnet som omfatter røret 1, er inn-stilt slik at dioden 19 forblir sperret inntil bildekomponentene har nådd en amplitude som er lik det fjerde trinn på kurven II i fig. lc. Når dioden 19 således er sperret, vil kontrastreguleringskarakteristikken ha en helning som praktisk talt er lik helningen s,. Etter at amplituden av det fjerde trinn i kurven II er oppnådd, blir dioden 19 ledende og denne vil derved forandre anodebelastningen av røret 1 ved å anbringe diode 19 og motstanden 17 i parallell med motstandene 9, 10, kontrastreguleringen 11 og motstanden 12. Virkemåten av kontrasten i fig. 3 vil deretter være identisk med virkemåten av fig. 2.

Claims (1)

1. Kontrastreguleringskrets for televisjonsmottagere, hvorved det ved å variere individuelle komponenter kan velges mellom en lineær kontrastkurve mellom «Sort»- og «Hvitt»-nivået for TV-signalet og en ikke-lineær kurve, og hvor den ikke-lineære kurve (4) i sitt nedre område som er større en fjerdeparten, men mindre enn halvparten av hele området mellom «Sort»-og «Hvitt»-nivået, er steilere enn den lineære kontrastkurve (1) og i det gjenværende område er slakkere enn den lineære kontrastkurve, idet verdien «Hvit» for den lineære kontrastkurve er høyere (lysere) enn for den ikke-lineære kontrastkurve, og hvor lysstyrken for de «gråhets»-trinn som ligger omtrent i midten av området, forblir uforandret, idet en diode (19) er koblet til kontrastreguleringens forsterker, karakterisert ved at arbeidspunktet for forsterkeren og en spenningsdeler som er tilforordnet dioden, er slik dimensjonert at dioden, ved ikke-lineær kontrastregulering, vil bli gjort ledende fra det fjerde (av ti) «gråhets»-trinn og derved sammen med en tilforordnet motstand blir koblet i parallell med forsterkerens anodemotstand, mens dioden er sperret ved lineær kontrastregulering, og en motstand i dette tilfelle er koblet i parallell med nevnte anodemotstand.