NO141485B - Fremgangsmaate til kalibrering ved maaling av stroemningshastigheter for fluida i en sone i et borehull - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for kontinuerlig fremstilling av polyethylen.

Oppfinnelsens gjenstand er en fremgangsmåte for fremstilling av polyethylen. Særlig vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte for fremstilling av polyethylen under høye trykk, ved hvilken oxygen anvendes som katalysator og hydrogen som regule-ringssubstans.

Ved polymeriseringen av ethylen til

polyethylen ved høye trykk med oxygen som katalysator får man et polyethylen med en egenvekt av 0,918 til 0,920. Dette polyethylen er særlig godt egnet for fremstilling av folier. Foliene er klare og gjennom-siktige og har en fremragende sjokkfasthet og avslitningsfasthet. hvilket er viktig for anvendelsen på innpakningsområdet. Polyethylen av en egenvekt av 0,918 til 0,920 har imidlertid bare en moderat stivhet, og de herav fremstilte folier er, særlig når de er meget tynne, ofte for bløte og for flek-sible for å kunne forarbeides på automa-tiske bearbeidelsesmaskiner, f. eks. på svei-se-, innpaknings- eller trykkautomater.

Det er kjent at polyethylens stivhet stiger med stigende egenvekt. For de foran nevnte krav har f. eks. et polyethylen av egenvekt 0,925 til 0,926 en egnet stivhet. Det er allerede kjent tallrike fremgangs-måter for fremstilling av høytrykkspoly-ethylen med økt egenvekt. Disse fremgangs-måter1 beror i det vesentlige derpå at det anvendes andre katalysatorer enn oxygen, særlig radikaldannende forbindelser, som peroxyder, azoforbindelser og lignende. Av et slikt polyethylen fremstilte folier har da den ventede stivhet, slik at de godt kan forarbeides. De er imidlertid ennå ikke til-fredsstillende, fordi de enten ikke mer har den samme klarhet og gjennomsiktighet som et materiale med egenvekt 0,918 til 0,920, og resp. eller ingen avslitningsfasthet. Fordelene ved den økte stivhet nedset-tes i vesentlig grad som følge av disse ulem-per.

Foreliggende oppfinnelse vedrører polymerisering av ethylen, hvor ethylen på i og for seg kjent måte polymeriseres ved høye trykk, hvorunder man imidlertid får en egenvekt over 0,924. En ytterligere gjenstand for oppfinnelsen er fremstillingen av polyethylen som er særlig egnet for forar-beidelse av folier som oppviser den ønskete høye klarhet og gjennomsiktighet.

Det viste seg nå at man får et polyethylen med egenvekt over 0,924, som kan forarbeides til folier med høy klarhet og gjennomsiktighet, når man polymeriserer ethylen i et rørformet polymeriseringssystem i nærvær av oxygen som katalysator og i nærvær av hydrogen, i fravær av opp-løsnings- eller fortynningsmidler ved trykk mellom 2000 og 4000, fortrinsvis 2000 og 2500 ato, og ved temperaturer mellom 200 og 300°C, fortrinsvis mellom 200 og 280°C, og hvor det karakteristiske er at ethylenet inneholder 0,05 til 0,2 vektsprosent hydrogen og mengden av oxygen andrar til 5 til 20 deler pr. million på etyhlen.

Det er kjent å polymerisere ethylen kontinuerlig under høye trykk i nærvær av oxygen som katalysator og i nærvær av små mengder hydrogen. Hydrogenet skal ved denne kjente fremgangsmåte utgjøre ca. 2 til 3 volumprosent beregnet på ethylen, mens det som trykk er angitt 500 ato eller høyere. Ved denne kjente fremgangsmåte får man polymerisater med en egenvekt av 0,918 til 0,920. Det var derfor meget overraskende at man får polyehylen med en egenvekt av 0,925 til 0,928 når man arbeider i overensstemmelse med oppfinnelsen.

Gjennomfører man den nye fremgangsmåte, som ovenfor beskrevet, i nærvær av 0,05 til 0,2 vektsprosent hydrogen og i det høyeste 20 deler pr. million oxygen, beregnet på ethylen, men imidlertid ved 1500 ato, så ligger produksjonen bare ved ca. 50 % sammenlignet med polymeriseringen uten hydrogen. Blåsefolier (Blasfolien) fremstilt av et slikt produkt tilfredsstiller videre, med hensyn til klarhet ikke de ovenfor beskrevne krav. Det var overraskende at ved øking av trykket til 2000 ato og høyere stiger produksjonen til 90 til 120%, sammenlignet med polymeriseringen uten hydrogen, hvilket svarer til en vesentlig høyere omsetningsøkning enn økningen av monomerkonsentrasjonen som følge av trykkendringen. Samtidig forbedres imidlertid ved et trykk over 2000 ato klarheten av en folie som er fremstilt av et slikt materiale i en så vesentlig grad at foliene i fremragende grad tilfredsstiller de inn-ledningsvis nevnte høye krav. Dessuten er slike folier i besittelse av et utmerket blokk - forhold. Den følgende tabell gjengir sam-menhengen mellom trykk, produksjon og klarhet.

1) Spredningsandel = Mål for klarheten = Av en parallell lysbunt gjennom folien spredt andel i prosent av det gjennomfal-lende lys, målt med et fotoelement i en Ulbricht-kule.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen utmerker seg like overfor den kjente fremgangsmåte for fremstilling åv høytrykks-polyethylen med en forhøyet egenvekt ved en særlig enkelhet. Det anvendes ingen ømfintlige og vanskelig håndterbare katalysatorer, det kreves intet oppløsningsmid-dle for disse katalysatorer og hermed heller ingen innretningen for tilsetning av katalysatoroppløsningen ved høye trykk, og heller ikke naturligvis innretninger for utskillelse av et slikt oppløsningsmiddel.

Fremgangsmåten representerer således et vesentlig fremskritt for fremstilling av polyethylen som er egnet for folier av høy kvalitet.

Eksempel.

Pr. time ledes en blanding av 1000 vektsdeler ethylen og 0,85 vektsdeler hydrogen, som inneholder 12 deler pr. million oxygen, komprimert til et trykk av 2300 ato, kontinuerlig gjennom et rørformet reaksjonssystem som er opphetet til 200° C. Ved slutten av reaksjonssystemet avspen-nes trykket kontinuerlig, det dannete polyethylen skilles fra ikke omsatt gass og denne gass bringes ved passende tilsetning av hydrogen og oxygen atter til utgangs-konsentrasjonen, og tilføres påny etter kompresjon til reaksjonen. Man får pr. time 135 vektsdeler polyethylen av grad-tallet (Gradzahl) 1,6 og egenvekten 0,926. En av dette polyethylen etter knading i en gummiknader fremstillet blåsefolie opp-viste en spredningsandel av 12,6 pst.

Under forøvrig prinsipielt lignende be-tingelser og likeledes ved tilførsel av 1000

vektsdeler ethylen får man når reaksjons-trykket, reaksjonstemperaturen og meng-

den av hydrogen og oxygen varieres innen-for det angitte område, de følgende i ta-bellen sammenfattede resultater:

Det lyktes altså etter fremgangsmåten

ifølge oppfinnelsen å fremstille polyethylen med egenvekt inntil 0,928.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for kontinuerlig fremstilling av polyethylen med en egenvekt

   over 0.924 ved polymerisering av ethylen i et rørformet polymeriseringssystem i nærvær av oxygen som katalysator og i nærvær av hydrogen, men i fravær av oppløsnings- eller fortynningsmidler ved trykk mellom 200 og 4000 ato, fortrinnsvis mellom 2000 og 2500 ato, og ved temperaturer mellom 200 og 300° C, fortrinnsvis mellom 220 og 280° C, karakterisert ved at ethylenet inneholder 0.05 til 0.2 vektsprosent hydrogen og 5 til 20 deler per million oxygen.