NO141218B - Fremgangsmaate og apparat for tilfoersel av en fibervaeskesuspensjon til en formeflate - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte til tilførsel av en fibervæskesuspensjon til en formeflate i en ark-eller baneformemaskin, hvor det innføres en væskesuspensjonsblanding i ai forutbestemt strømningsbane og hvor et fluidum under trykk sprøytes gjennom en langstrakt spalte, som er anbrakt stort sett vinkelrett på strømningsbanen, inn i strøm-ningsbanen på et forutbestemt sted oppstrøms formeflaten og med en hastighet som er betydelig større enn suspensjonsblandingens hastighet umiddelbart oppstrøms fra nevnte sted.

Oppfinnelsen vedrører også et apparat for utførelse av fremgangsmåten, omfattende et organ som danner en strømnings-bane for suspensjonen og fører til en langstrakt utløpsåpning,

et organ som danner i det minste én smal spalte som kommuniserer med strømningsbanen og som løper stort sett parallelt med utløps-åpningen opptil denne, og et organ for innføring av et tilsatsfluidum som trekker suspensjonen med seg, inn gjennom spalten og inn i strømningsbanen med en hastighet som er vesentlig større enn suspensjonens strømningshastighet umiddelbart oppstrøms fra spalten, slik at det blander seg med suspensjonen og akselererer denne mot utløpsåpningen.

Ved en typisk baneformemaskin, f.eks. en papirmaskin, sprøytes fibersuspensjonen, som befinner seg i en innløpskasse,

ut av innløpskassens utmatningssliss og over på en Fourdrinier-vire (duk) eller en annen hensiktsmessig baneformeflate ved at den nødvendige energi for utsprøytning av fibersuspensjonen er overført direkte til selve fibersuspensjonen. Dette utføres ved vanlige anordninger ved å mate hele fibersuspensjonen gjennom en pumpe som utøver tilstrekkelig kraft til å sprøyte fibersuspensjonen med den ønskete hastighet gjennom innløpskassens utmatningsåpning. Alternativt utnyttes selve "hodet" av suspensjonen for å tvinge suspensjonen ut av innløpskasse-utmat-

ningsåpningen. En slik fremgangsmåte krever tydeligvis «n innløps-kasse med stor dybde for å opprettholde en tilstrekkelig høy hastighet i suspensjonen for å oppnå hensiktsmessig tilførsel av suspensjonen når denne mates ut av innløpskasse-utmatningsåpn-ingen. Enkelte ganger stammer den energi som anvendes for å akselerere fibersuspensjonen i det minste delvis fra en trykk-luftlomme som befinner seg over suspensjonen i innløpskassen.

Et hovedproblem som knytter seg til disse vanlig forekommende innløpskasser er den ujevne fordeling av den energi som tilføres systemet tvers over den utmatede massestråle. Ujevn eller ikke-ensartet fordeling av energi manifesterer seg på

flere måter slik som hastighetsgradienter i maskinens tverr-retning, lokalt høye og lave hastigheter, overgangsforstyrrelser, tverrstrømning og ujevn turbulens. I sin tur forekommer disse fenomener i den ferdige, tørrede fiberbane i form av uønskete tykke partier, tynne områder, mønstre eller "blemmer". -

I tillegg til den ikke-ensartede energifordeling frembringer vanlige innløpskasser en situasjon av ikke-ensartet fordeling av fibre. Fibrene i suspensjonen søker å danne sammen-klumpninger o.l., som hvis de ikke brytes opp, likeledes met3-fører at den ferdige fiberbane vil få uønskete lokale uregelmessigheter. Når det gjelder forekommende baneformemaskiner,

har det vist seg nødvendig å anvende såkalte likerettervalser, skjermer, rør, konvergerende plater og/eller andre mekaniske anordninger for å regulere eller som virker på masse- og energi-fordelingene hos hele fibersuspensjonen, i et forsøk på å oppnå jevn fordeling av tilført energi og fibre.

Ifølge oppfinnelsen overvinnes mange av disse typiske strømningsproblemer på en slik måte at fibersuspensjonen kan akselereres slik at man oppnår den ønskete jevne hastighet og dispersjon av fibre umiddelbart før suspensjonen mates over på formeviren eller tilsvarende formeflate av baneformemaskinen.

Dette oppnås ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ved at det innsprøytede fluidum ved å utnytte Coanda-effekten avbøyes langs en konveks, generelt buet fluidumstrøm-avbøyningsflate som løper nedstrøms fra det forutbestemte innsprøytningssted, hvorved det innsprøytede fluidum utøver en betydelig trekkraft. på suspensjonen langs den forutbestemte strømningsbane og representerer et energinivå som utgjør en høy prosentandel av den energi som er nødvendig for å akselerere suspensjonen,

at det injiserte fluidum og suspensjonen blandes, samt

at det blandete fluidum og den medtrukne suspensjon ledes mot formeflaten.

Apparatet for utførelse av fremgangsmåten er kjennetegnet ved en konveks, generelt buet fluidumstrøm-avbøyningsflate som løper fra spalten mot utløpsåpningen og som tilsatsfluidet avbøyes mot som følge av Coanda-effekten og derved utøver en betydelig trekkraft på suspensjonen og akselererer denne mot utløpsåpningen under blanding med suspensjonen og innfører en høy prosentandel.av den energi som er nødvendig for å akselerere suspensjonen.

Coanda-effekten nar vært kjent i mange år og er bl.a. beskrevet i US-patentskrift 2.052.869. Kort sagt kan dette fenomen beskrives som den tilbøyelighet hos et fluidum, som strømmer ut fra en sliss under trykk, til å klebe seg til og følge en flate i form av en forlenget leppe av slissen, som er rettet bort fra strømningsaksen for det fluidum som strømmer ut av slissen. Dette frembringer en sone med redusert trykk i området for slissen slik at eventuelt innblandbare materialer som befinner seg i denne sone vil bli blandet inn og følge strømmen av fluidet som har heftet seg fast til nevnte for-lengete leppe.

Ifølge oppfinnelsen utnyttes Coanda-effekten i form av en slags ledeanordning for å innføre en høy prosentvis andel av all den energi som kreves for å akselerere suspensjonsfibre gjennom nevnte utmatningsåpning til en formeflate. Energien føres inn i suspensjonsstrømmen ved å tvinge et fluidum under trykk gjennom den trange sliss som kommuniserer med suspensjons-strømningsbanen og som bevirker at fluidet kleber seg til den konvekst buete flate nær slissen, hvorved det innblandete fluidum hurtig fremmates mot utstrømningsåpningen for suspensjonen. Hurtig strømning av det innesluttede fluidum etter at det er slynget ut av slissen, sørger for innføring av strømningsenergi i suspensjonen og bevirker at denne blir innesluttet og aksele-rert, og den nevnte fluidumstrøm og suspensjonsstrøm blander seg deretter med hverandre og fremføres mot utløpsåpningen. M.a.o. vil - i motsetning til ved vanlige innløpskasseanord-ninger hvor suspensjonsstrømmen "skyves" gjennom utløpsåpningen - suspensjonsstrømmen ved apparatet resp. fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen "trekkes" gjennom utløpsåpningen. Følgelig lettes behandling av langfibrete materialer, som vanligvis har tilbøye-lighet til sammenfiltring. I løpet av intervallet fra slissen

til utløpsåpningen søker de høye, begynnelses-hastighet- og konsentrasjonsgradienter mellom de to -strømmer å jevne seg ut, noe som resulterer i en relativt jevn vertikal massekonsentrasjon-og energifordeling ved stedet for utmatningen. I praksis kan det som fluidum anvendes klart vann eller hvitlut. Etter som fluidet er en klar væske, kan dets energiinnhold lett kontrolleres og moduleres, og mange av de vanlige problemer som knytter seg til dette, såsom uregelmessigheter i massesuspensjonén, elimineres. Enkle, billige skjermer og/eller rør med liten diameter som vanligvis nyttes for å jevne ut og regulere hastigheten og turbulensen i rene fluider, kan lett anvendes for oppnåelse av de ønskete strømningsegenskaper i nevnte fluidum som strømmer gjennom slissen. På denne måte kan man unngå de problemer som knytter seg til utfelling, tilstopping etc. ved kjente anordninger hvor man forsøker å regulere hele den behandlete suspensjonsstrøm. Dessuten elimineres nødvendigheten av å anvende likerettervalser p.g.a. de skjærforhold som den innkommende, innesluttede fiber--suspensjon utsettes for. Hastighetsforholdet mellom det innblandete fluidum- og den innblandete fibersuspensjonsstrøm er av størrelsesorden lik minst ti i området for den begynnende innbyrdes kontakt mellom disse. De resulterende høye skjærspenninger sørger for å bryte opp eventuelle fibersammenklumpninger og frembringer en tilstand av ensartet fibersuspensjon når fluidum- og suspensjonsblandingen sammen strømmer ut og over på en baneformeflate.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen og det for gjennomføring av samme konstruerte apparat medfører dessuten flere andre fordeler sammenliknet med konvensjonelle innløpskassekonstruksjoner. Blant disse kan nevnes enkel og relativt billig konstruksjon, evne til å behandle fibre av et stort antall forskjellige typer, samt oppnåelse av en lett kontroll, regulering og vedlikehold. Dessuten elimineres ifølge oppfinnelsen nødvendigheten av å anvende noen trykkluftpute og/eller direkte pumping av suspensjonen. Den muliggjør også anvendelse av en lav-profil-konstruksjon, og muliggjør kontroll og innstilling av banens basisvekt med minimal tidsforsinkelse. Ifølge oppfinnelsen kan man også lett behandle et stort antall ulike suspensjonstyper og -kon-sistenser.

Utførelseseksempler av oppfinnelsen er vist på de med-følgende tegninger, hvori:

Fig. 1 viser skjematisk et sideriss, delvis i snitt, av

et apparat ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et forstørret tverrsnitt som viser enkelte detaljer ved apparatet ifølge fig. 1.

Fig. 3 viser et snitt etter linjen 3-3 i fig. 1.

Fig. 4 viser et snitt etter linjen 4-4 i fig. 1.

Fig. 5 viser et skjematisk delriss i vertikalt tverrsnitt av en alternativ utførelsesform for oppfinnelsen. Fig. 6 viser et skjematisk delriss i vertikalt tverrsnitt av en annen utførelsesform av apparatet. Fig. 7, 8 og 9 viser sideriss, delvis i snitt, og viser utvalgte komponenter av enda en alternativ utførelse av et apparat ifølge oppfinnelsen, hvilke komponenter er vist i tre separate, valgte operasjonsstillinger. Fig. 10 viser et skjematisk tverrsnitt av enda en ytterligere utførelsesform av apparatet ifølge oppfinnelsen, idet den her viste apparatutførelse er illustrert i kombinasjon med en stort sett vertikalt anbrakt baneformeanordning.

I fig. 1, 3 og 4 er apparatet ifølge oppfinnelsen generelt betegnet med henvisningstall 10. Apparatet 10 har en bunnvegg 12, endevegger 14 og 16 og sidevegger 18 og 20. Veggene kan være fremstilt av ethvert passende materiale, f.eks. armert plast eller rustfritt stål og er sammenfestet på enhver passende måte for dannelse av en kasseliknende konstruksjon. Anordnet innenfor veggene er tre separate ledeskjermer 21, 23 og 36. Den nevnte nedre skjerm 21 har en øvre kontur som bestemmes av flaten 22. Skjermen 23 har en strømningsflate 24 som er svingbart montert på en svingtapp 25 for å muliggjøre mindre juster-inger av den strømningskanal som dannes mellom flatene 22 og 24. Skjermen 36, som har en strømningsflate, virker på liknende måte som skjermen 23, og kan selektivt svinges omkring en svinge-tapp 27 for innstilling av avstanden mellom flatene 34 og 22. Tappene 25 og 27 strekker seg mellom sideveggene 18, 20 og er montert på disse på passende måte. Skjermene 21, 23 og 36 kan være fremstilt av ethvert passende materiale, f.eks. plast. Ifølge fig. 3 strekker et antall delevegger (skillevegger) 28 seg i lengderetningen mellom sideveggene 18, 20, og deler derved apparatet 10 opp i et antall stort sett like store kamre 30. Mellom nærliggende skillevegger 28 og mellom de ytre skillevegger og sidevegger er separate segmenter av skjermene 21, 23 og 36, hvis resp. krummete flater i hvert kammer 3 0 danner en strøm-ningskanal 100 (fig. 1). Segmentene av skjermene 21, 23 og 36

er av en størrelse som passer tett mot skilleveggene 28, for derved å muliggjøre lett justering av disse skjermer for å variere formen på strømningskanalen. Hvis ønskes kan skjermene monteres slik at de kan fjernes helt fra resten av apparatet.

Et antall bøyelige masse- eller suspensjonstilførsels-ledninger 4 0 kommuniserer med det indre av hvert kammer 30 gjennom åpninger i endeveggen 16. Ledningene 4 0 er festet til endeveggen 16 ved passende koplingselementer 42. De andre ender av ledningene 4 0 er forbundet via ventiler 46 med det indre av et reservoar 50, som selektivt kan beveges opp eller ned ved hjelp av en passende mekanisme (ikke vist) i forhold til dets bærevegg 52. Reservoaret 50 er innrettet til å tilføre fibersuspensjon til apparatet 10 på en måte som vil bli beskrevet mer detaljert senere. Et antall tilførselsrør 54 fører til det indre a/reservoaret 50 som vist. De andre ender av til-førselsrørene er forbundet med et hovedfibersuspensjonsmasse-reservoar (ikke vist) på en slik måte at reservoaret 50 mates kontinuerlig fra sistnevnte reservoar. Det kan være anordnet en eller flere overløpsledninger 56 som er innrettet til å holde en konstant suspensjonssøyle i reservoaret 50 og å muliggjøre overløp av suspensjon tilbake til hovedreservoaret. Utmatningshastigheten fra reservoaret 50 kan reguleres ved justering av ventilene 4 6 og/eller ved å heve eller senke samme med hensyn til dens bærevegg 52. Ifølge fig. 1, 2 og 4 har apparatet 10 ved sin fremre (eller motstrøms) ende (venstre side av apparatet . ifølge fig. 1 og 2) en mekanisme som utnytter nevnte Coanda-effekt, hvilken mekanisme innfører strømningsenergi i den fiber-masse eller -suspensjon som ledes inn i apparatet 10 og som bevirker at samme strømmer ut på en baneformeflate i form av

en Fourdrinier-vire (duk) 58 som på vanlig måte er lagret på

en brystvalse 60 for å motta fibersuspensjonen som strømmer ut av apparatet 10 på en måte som skal beskrives nærmere senere.

Fra apparatets 10<*>ende- eller bunnvegg 12 henger ned en vertikal bæredel eller -element 62. En horisontalt anordnet bæreramme 64 er stivt festet til bæreelementets 62 nedre ende. Fast forbundet med bærerammen 64 og strekkende seg oppover fra samme er et første sliss-dannende element 68 av utkraget konstruksjon og hvis øvre ende er anbrakt i umiddelbar nærhet av bunnveggen 12 og bevegelig i forhold til denne. En hydraulisk eller elektrisk manøvrert donkraft 70, eller annen passende mekanisme, er anordnet for å bevege den øvre ende av det første sliss-dannende element 68 til inntagelse av den ønskete forutbestemte beliggenhet. Et antall slike donkrafter er fordelt langs elementet, slik at den lokale stilling av elementet 68

i dettes tverretning kan reguleres eksakt.

Til rammen 64 er også festet et andre oppadrettet sliss-dannende element 72 som ligger i avstand fra elementet 68, slik at der formes en fluidumstrømningsbane 74 mellom de to sliss-dannende elementer 68, 72 og sideplater 76, 78 (fig. 4) som strekker seg oppover fra bærerammen 64 og er festet til sideveggene 18, 2 0 på enhver passende fluidumtett måte. Et trykk-måleinstrument 80 er fortrinnsvis festet til det andre sliss-dannende element, slik at trykket i fluidumstrømmen gjennom fluidumstrømningsbanen 74 kan overvåkes. Den øvre ende av elementet 72 er utformet med en konvekst krummet fluidum-strøm-hefteflate eller folie 82, som fører fra en sliss mellom elementet 68 og elementet 72. Den krumme flate (folien)

82 har form av en forlenget leppe som avviker i retning fra strømningsaksen for fluidet som strømmer ut av slissen, for å danne en fluidumstrøm-hefteflate, slik at det fungerer i samsvar med Coanda-effekten. Et antall fluidumledninger 86 fører til fluidumstrømbanen 74 gjennom åpninger utformet i bærerammen 64. De andre ender av ledningene er forbundet med en manifold 88. Det indre av manifolden 88 er forbundet med en passende kilde for trykkfluidum via en ventil 90. Manifolden og ledningene samvirker for å lede fluidum inn i fluidumstrøm-banen 74 på en ensartet måte tvers over bredden av fluidum-strømbanen. Samvirkende med det andre sliss-dannende element 72 for å danne en utløpsåpning fra det indre av apparatet 10

er en leddet øvre leppe omfattende et første leppeelement 92 svingbart festet til tappen 25 slik at det overdekker slissen 84 og en annen leppedel eller -element 94 som er leddforbundet med leppeelementet 92 ved sistnevntes ytre ende. Leppeelementene 92 og 94 er anordnet for relativ svingning i forhold til veggen 14 og i forhold til hverandre ved hjelp av drivmekanismer, som i det minste utførelseseksempel har form av hydraulsylindre 96a og 96b.

Det ovenfor beskrevne apparat virker som følger: I illustra-sjonsøyemed vil apparatet og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen bli beskrevet i forbindelse med papirfremstilling, hvor fibersuspensjonen er vanlig papirmasse og hvor nevnte fluidum er vann. Det vil imidlertid lett forstås at apparatet og metoden med fordel kan anvendes i forbindelse med et stort antall forskjellige suspensjoner og innesluttede fluider.

Ventilen 90, som regulerer det innesluttede fluidum, som

i dette tilfelle er rent vann eller hvitlut, åpnes og tillater at vann kommer inn i manifolden 88. Vannet beveger seg langs fluidumstrømbanen 74 og deretter gjennom slissen 84 ved hvilket punkt det hefter seg til den krumme fluidumstrøm-hefteflate 82 takket være Coanda-effekten samt strømmer i retning av pilen mot utløpsåpningen av apparatet 10 som er dannet mellom hefte-flaten 82 og elementer 92 og 94. Samtidig etableres den ønskete massesuspensjonssøyle i reservoaret 50, og ventilene 4 6 åpnes for å lede suspensjonen inn i apparatets 10 kamre 30 gjennom tilførselsledningene 40. Den hurtige strømning av vann på fluidumstrøm-hefteflaten eller folien 82 frembringer en lav-trykkssone, som på sin side bevirker strøm av fibersuspensjon innenfor strømningsbanen 100 av hvert kammer. Fibersuspensjonen "trekkes" faktisk mot utløpsåpningen av vannet. Den kombinerte strøm fortsetter fremover fra området for slissen til utløps-åpningen og deretter over på formeflaten av baneformeapparatet, hvilken formeflaten i dette tilfelle er Fourdrinier-viren 58. Intens blanding av vannet og massesuspensjon skjer i området mellom slissen 84 og utløpsåpningen. Justering av leppeelementene 92, 94 i forhold til hverandre og i forhold til den krumme fluidum-hefteflate 82 regulerer slike egenskaper som innblandings-forhold, vinkelen av den utmatede stråle, turbulens og stråle-stabilitet.

De buete flater 22, 24 og 34 og skilleveggene 28 tjener

til å jevne ut strømmen av suspensjon mens den fremmates gjennom apparatet. Dessuten hemmer disse elementer koagulering, eliminerer tilbakestrømning, poredannelse etc, som vil kunne bevirke luftinneslutning. Strømningskanalen eller -banen 100 er også konstruert for å frembringe en ensartet strømningshastighet for suspensjonen når den nærmer seg slissen 84.

Valg av hastighetsforhold mellom det innesluttende fluidum og den innesluttede suspensjon er en måte å påvirke forholdene for oppnåelse av hensiktsmessig funksjon for det foreliggende apparat. For oppnåelse av effektiv funksjon av apparatet, bør hastighetsforholdet mellom det innesluttende fluidum og suspensjonen umiddelbart for slissen 84 fortrinnsvis svare til i det minste en verdi av ti, fortrinnsvis tyve eller mer. De høye hastighetsforskjeller som eksisterer mellom disse to strømmer medfører en annen viktig fordel med systemet. De store skjærspenninger som frembringes vil dispergere fibersammenklumpninger, og den samtidige fortynning som den innesluttende fluidumstrøm bevirker, vil forhindre gjendannelse av slike fibersammenklumpninger. Der utføres således dispersjon som "fluidumdynamisk" eliminerer behovet for besværlige mekanismer slik som like-retter-valser.

En annen måte til å bestemme operasjonsforholdene for denne metode og apparat er ved forholdet mellom det kinetiske energinivå av det innesluttende fluidum og av den innesluttende sus-pens jonsstrøm umiddelbart før slissen. Kinetisk energiinnhold ved et bestemt punkt av interesse bestemmes som massestrømnings-hastigheten ganger hastigheten i annen dividert med to g c(om-danningsfaktoren) mv 2 .Enheter avledet fra dette uttrykk er

fot-pund/sekunder. Forholdene for effektiv drift av apparatet og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er fortrinnsvis større enn 50 og kan være så høye som 400 eller mer.

Funksjonen av den hittil beskrevne maskinkonstruksjon kan best forstås under henvisning til fig. 1 og 2 i tilknytning til den etterfølgende beskrivelse. En anordning ifølge fig. 1

og 2 ble konstruert med en bredde av tolv tommer. Apparatet 10 holdes åpent for lufttilgang og det opprettholdes en masse-søyle av bare elleve tommer, dvs. ca. 0,4 psi. Den anvendte suspensjon var en massesuspensjon og det innesluttende fluidum var rent vann eller hvitlut. Under drift av denne enhet ble bredden av slissen 84 selektivt variert mellom 0,01 og 0,0 7 tomme. Ved å holde hastighetsforholdet mellom det innesluttende fluidum og suspensjonen umiddelbart før slissen (ca. en tomme fra slissen i den viste anordning) på en verdi av ti eller mer ble ca. 90% av den energi som var nødvendig for å akselerere fibersuspensjonen tilført av den innesluttende fluidumstrøm. Etter som detinnesluttende fluidum selv ikke inneholder noen fibre, var det mulig å føre det gjennom små ventiler, rør og

åpninger med små diametre, uten å forårsake tilstopping o.l. problemer som er typiske når en fibersuspensjon føres gjennom apparatet. På denne måte kunne den energi som kreves for å drive systemet kontrolleres og reguleres inngående før den utførte sin endelige "jobb", nemlig å akselerere fibersuspensjonen.

De høye hastighetsforskjeller som eksisterer mellom de to strømmer resulterer i meget høye skjærspenninger som dispergerer fibersammenklumpninger o.l.

Det har generelt vist seg at utmatningshastigheten hos materialet fra det beskrevne apparat varierer i overensstemmelse med endringer som gjøres i bredden og slissen og trykket i det innesluttende fluidum, idet jo høyere trykket og/eller jo bredere slissen er, desto høyere blir utmatningshastigheten. Likeledes er utløpsåpnings- eller slissdimensjonen "A" og "hals"-dimensjonen "B" (fig. 2) viktige variable størrelser for regulering av massestrålens utmatningshastighet. Vanligvis vil redu-sering av "halsen" og slissen gi høyere utmatningshastigheter.

Et viktig innbyrdes forhold som har virkning på hensiktsmessig operasjon av apparatet eksisterer mellom "R", krumningsradien for fluidumstrøm-hefteflaten ved stedet for slissen 84

og bredden (heretter betegnet som "S") av slissen. Eksperimen-telle data synes å fastslå at apparatet vil fungere effektivt når nevnte forhold R:S ligger i området fra 2,5 til 150.

"Innesluttings"-forholdet, som er definert som masse-

eller volumforholdet av suspensjonsmassen i forhold til den innesluttende fluidumstrøm, avhenger av bredden av slissen og også av bredden av utløpsåpningen. Dessuten har forholdet mel-

lom utløpsåpnings- eller sliss-dimensjonen A og hals-dimensjonen B en kritisk effekt på inneslutningsforholdene. Vanligvis vil

hvis sliss:hals-forholdet øker også inneslutningsforholdet øke; imidlertid kan når sliss:hals-forholdet øker ensartet, den resulterende divergens av massestrålen begrense den praktiske verdi av sliss:hals-forholdene større enn én. Inneslutningsforholdet avhenger også av trykket av det innesluttende fluidum i mindre grad, idet inneslutningsforholdet øker gradvis når trykket minsker.

Det er antatt at evnen til å kunne behandle et vidt spek-trum av massekonsistenser, spesielt slike med høy konsistens,

er en av de viktigste fordeler med oppfinnelsen sammenliknet med teknikkens stand. Eksperimenter har vist at apparater ifølge oppfinnelsen er i stand til å behandle massesuspensjoner i høy-konsistensområdet fra 1 t-il 4% eller mer, likesom slike suspen-

sjoner i lavkonsistensområdet fra 0,2 til 1,0%. Praktisk talt kan enhver suspensjon som kan tilføres til apparatet 10 utmates på effektiv måte fra dets utløpsåpning med stor hastighet. Det vil forstås at fortynningen av den innesluttende fibersuspensjon ved den innesluttende fluidumstrøm er et av de viktigste trekk ved oppfinnelsen når det gjelder effektiv drift av apparatet. Hvis f.eks. den innesluttende suspensjon tilføres ved 4% konsistens og den innesluttede suspensjon strømmer inn med en hastighet som er to ganger større enn den innesluttende fluidum-strøm (dvs. hvis inneslutningsforholdet svarer til 2), så vil utmatningskonsistensen ha blitt fortynnet til 2,67. Tilsvarende fortynning av de innkommende fibre vil skje i henhold til inneslutningsforholdet som er et resultat av de spesifikke operasjonsforhold.

I fig. 5 er vist et alternativt utførelseseksempel på oppfinnelsen. Det her viste apparat utmerker seg ved en rekke forskjellige trekk som kan utnyttes alene eller i kombinasjon avhengig av de materialer som anvendes ved formingen av banen og/eller de ønskete resultater. F.eks. kan skjermelementene og skilleveggene av den ovenfor beskrevne type i tilknytning til det første utførelseseksempel utelates eller modifiseres,

og formen på de elementer som danner suspensjonstrømbanen kan varieres f.eks. på den i fig. 5 viste måte. I denne figur utnyttes Coanda-effekten i realiteten på flere steder i det viste apparat. Ved denne utførelsesform kan to eller flere fibersus-pens joner blandes rett før de sprøytes over på en passende baneformeflate. I det udelte kammer 110 ifølge denne utførel-sesform kan det f.eks. være tilført en suspensjon 112 av syntetiske fibre som kontinuerlig holdes blandet ved hjelp av en blande-propell (-vifte) 114 som drives av f.eks. en elektro-motor 116. En annen slags suspensjon, f.eks. vanlig papirmasse-suspensjon, strømmer gjennom ledninger 118 inn i en strømnings-bane som er avgrenset av krumme skjermelementer 120 og 122. Alternativt kan den ene ledning 118 tjene som tilførselskilde for et kjemikalium, eller for den saks skyld, rent vann. Samtidig kan evt. ønsket fluidum, f.eks. vann innføres gjennom en ledning 124 i en strømningsbane som er dannet av en bøyd vegg 126 av kammeret 110 og en plate 128 som strekker seg nedover fra en konvekst krummet fluidumstrøm-hefteflate 130 tildannet på skjermelementet 122. Etter som slissen er dannet mellom den øvre del av den bøyde vegg 126 og platen 128 ved det sted der

platene forener seg med skjermen 122, vil Coanda-effekten virke til å lede strømmen av fluidum gjennom ledningen 124 rundt den konvekst krummete fluidumstrøm-hefteflate 13 0. Dette fluidum vil tjene til å inneslutte og igangsette strømning av den syntetiske fibersuspensjon 112 som vist med pilene.

Den konvekst krummete hefteflate 132 er også utformet på skjermelementet 12 0 i nærheten av en sliss 134 dannet av den ytre endedel av skjermelementet 122 og skjermelementet 120. Denne anordning utnytter igjen Coanda-effekten for å tilføre ytterligere strømning av den syntetiske fibersuspensjon 112 og forårsake at .samme blander seg med materialet som strømmer ut av ledningene 118.

Den endelige påføring av Coanda-effekten ved utførelses-formen ifølge fig. 5 skjer ved motstrømsenden av apparatet hvor et fluidum slik som vann sprøytes gjennom manifolden 136 og ledningene 138 inn i kanalen 140. Fluidet strømmer ut fra kanalen gjennom en sliss i nærheten av en konvekst krummet flate formet på et nedre kjeve- eller munnstykkeelement 142 som sammen med et øvre kjeveelement 143 bestemmer apparatets utløpsåpning. Materialet, f.eks. vann, som strømmer gjennom kanalen 14 0

hefter seg til den krumme flate på det nedre kjeveelement og således inneslutter og blander seg med det materiale som kommer i kontakt med det, idet formålet med ende-slissen er å akselerere den innkommende blanding til den endelige ønskete hastighet.

Den i fig. 5 viste anordning har et stort anvendelsesområde og kan anvendes for forming av et stort antall forskjellige baner ved sammenblanding av ulike typer suspensjoner og fluider. F.eks. kan oppløselige kjemikalier med fordel anvendes for innføring i ett av de innesluttende medier. Kjemiske reak-tanter - den ene påført på fibrene (såsom polyvinylalkohol) og den andre innført som et oppløselig salt i den innesluttende strøm (såsom borax) - kan anvendes ved fremstillingen av papir-produkter. På tilsvarende måte kan dispersjoner av oppskummete fibre for (arbeidende) baner innføres i systemet og akselereres til høye hastigheter. Hvis ønskes kan et armeringsmateriale av nylon eller et annet passende materiale mates inn i systemet, slik som vist skjematisk og betegnet med henvisningstallet 146. Etter som systemet anvender indusert strømning og fordi der ut-viklés en høy strømningshastighet ved mekanismens utløpsåpning, kan et armeringsklede (duk av f.eks. nylon) anbringes på en fritt roterende valse, hvorfra det vil bli automatisk matet takket være dets inneslutning i strømningsbanen. Suspensjonsfibrene vil hefte seg til kledet (armeringsduken) ved dens utmatning fra apparatet og den ferdige bane vil således være forsynt med en armering.

I fig. 6 er vist enda en alternativ utførelsesform for apparatet ifølge oppfinnelsen. En strømningsbane for suspensjonen som tilføres fra et passende reservoar er dannet mellom krummete vegger 150 og 152. Veggene konvergerer og flater seg gradvis ut og deres ytterender samvirker med kjeve- eller munnstykkeele-menter 154 resp. 156, for dannelse av trange slisser 158 og 160, slik som vist. Kjeveelementene 154 og 156 er forsynt med konvekst krummete fluidumstrøm-hefteflater 162 og 164 som forløper i en medstrømsretning fra slissene 158 resp. 160. Størrelsen av slissene 158 og 160 kan varieres av maskinoperatøren ved innstilling av bevegelige organer 166 og 168 ved hjelp av hydraulsylindre 170 og 172. Fluidumstrømbaner bestemmes av kjeveelementene og de bevegelige organer 166, 168 slik at et ønsket fluidum kan innføres gjennom slissen inn i suspensjonsstrømningsbanen, slik som angitt med piler, slik at suspensjonen innesluttes både oventil og nedentil før den strømmer ut gjennom den åpning som dannes av kjeveelementene. M.a.o. innføres innesluttende fluidum ved to steder i systemet og Coanda-effekten utnyttes ved begge disse steder. Innføring av fluidum ved begge disse steder fremmer stråle-utmatningshastigheten gjennom utløps-åpningen slik at hastigheten blir større enn ved det i fig.

1-4 viste apparat med bare en enkelt sliss. Samme type fluidum kan anvendes ved begge de nevnte steder, eller man kan alternativt anvende to forskjellige typer fluidum. F.eks. kan man enten øverst eller nederst innføre et hensiktsmessig aktivt, oppløst kjemikalium, mens man på det annet sted innfører klart vann.

Det i fig. 6 viste apparat kan hvis ønskes anvendes til dannelse av en flersjiktsbane. For å fremstille en tosjiktsbane, innføres to suspensjoner 151 og 153 fra to separate suspensjons-kilder (ikke viste). En tynn, fleksibel plast- eller metall-strimmel 14 9, som er forankret motstrøms av innløpsstedene for suspensjonene 151 og 153, og som er fast forbundet med enhetens sidevegger, sørger for å holde de to suspensjoner 151 og 153 at-skilt mens de samtidig strømmer mot utløpsåpningen. Et mulig anvendelsesområde for et slikt arrangement er f.eks. fremstilling av kartong med en god trykkeflate på utsiden og med et billig fiberlegeme. Denne konstruksjon kan fremstilles ved innføring av pappmasse som suspensjon 153 og fibre av den type som er egnet for påtrykking som suspensjon 151. Hvis ønskes kan skille-strimlen være justerbart montert på passende måte i forhold til sideveggene av enheten slik at den relative tykkelse av suspensjonssjiktene kan varieres selektivt.

Ytterligere utførelsesformer for apparatet ifølge oppfinnelsen er vist i fig. 7, 8 og 9. Det her viste utførelses-eksempel utmerker seg ved trekk som gjør apparatet spesielt effektivt i bruk for behandling av et stort antall forskjellige suspensjonsmaterialer og under vekslende operasjonsforhold. . Stor turbulens er en uønsket egenskap hos massestrålen når den mates ut av apparatet, etter som det fører til uregelmessigheter i det ferdige våte baneprodukt. Ved å anvende det i fig. 7, 8 og 9 viste apparat kan det lett oppnås reduksjon i graden av turbulens og resulterende reduksjon av lokale uregel-messige strømningsmønstre i utløpsstrømmen. Det har vist seg at plasseringen av den sliss gjennom hvilken det innesluttende fluidum strømmer ut og inn i apparatets hovedstrømningsbane i forhold til dets strøm-heftesideflate har en markert innvirkning på dannelsen og beliggenheten av strømhvirvler, tilbakestrøm-ningssystemer o.l. i området for blandingen av fluidet med suspensjonen. Dette området befinner seg mellom slissen og utløps-åpningen. De strømhvirvler o.l. som danner seg i denne blande-sone, regulerer på sin side utløpsstråle-stabiliteten og tur-bulensnivået. Ved hjelp av apparatet ifølge fig. 7-9 kan beliggenheten av slissen i forhold til strøm-hefte- eller folie-flaten justeres i overensstemmelse med avvikende eller operasjonsforhold, slik som endringer i fluidum eller suspensjonskonsistensen eller trykket, endringer i størrelsen av utløps-åpningen, halsåpningen og slissbredden, konturen og lengden av leppene etc. Dessuten kan innvirkning på turbulens og effektiviteten av utløpsstrålen fra apparatet gjennomføres ved anvendelse av lepper av forskjellige lengder, kontur og flek-sibilitet.

Ved apparatet ifølge fig. 7-9 anvendes der to lepper 174 og 176 som ved deres ytterpartier bestemmer utløpsåpningen eller slissen A og halsåpningen B. Den øvre leppe 174 er forbundet ved sin motstrøms ytterende med en krummet skjerm 178 som bestemmer de øvre grenser for suspensjonsstrømningsbanen og som kan være svingbart festet til resten av apparatet på et hensiktsmessig sted (ikke vist) slik at den kan svinges ved påvirkning av en hydraulsylinder 180 for å endre formen på strømningsbanen etter ønske. Medstrøms-ytterenden av den øvre leppe 174 samvirker med en bjelke 182. Den ytre ende av den nedre leppe 176 samvirker også med et tilsvarende bjelkeelement 186. Avstanden mellom leppene 174 og 17 6 (som i sin tur påvirker utmatningsstråle-turbulensen og -stabiliteten) kan justeres totalt eller/og lokalt ved passende påvirkning av hydraulsylindrene 184, 186, hvorav et antall er anordnet i lengderetningen i operativ forbindelse med deres resp. bjelkeelementer 182, 18 6. Det er også takket være justering av sylindrene (donkraftene) 184 og 188

og de dermed forbundne bjelkeelementer 182 og 186 at tykkelsen og hastigheten av den utmatede stråle kan reguleres på den tidligere beskrevne måte. Leppene kan være festet til deres resp. bjelkeelementer eller ganske enkelt holdes i kontakt med samme ved det trykk som utøves av suspensjonen når den strømmer ut mellom disse.

Motstrøms-ytterenden av den nedre leppe 176 er festet til et element 193 som er stasjonært anbrakt, og i hovedsaken vil denne nedre leppe utgjøre en forlengelse av en konvekst krummet fluidumstrøm-hefte- eller folieflate 206 på et element 193. På elementet 193 er det anordnet et svingbart element 190 som kan plasseres selektivt i forhold til elementet 193 ved tannhjuls-utveksling fra et drivende tannhjul 194, som drives av et passende drivelement (ikke vist).

I det svingbare element 190 er utformet en fluidumstrøm-ningsbane 196 for fluidum som innføres gjennom en ledning 198. Den øvre, høyre side av strømningsbanen 196 er som vist be-grenset av et utkraget element 200 som er. fast forbundet ved sin nedre ende med det svingbare element 190. Festet til den øvre ytterende av elementet 200 er en fleksibel, fluidumstrøm-ningsbane-begrensende plate 202, som med sin annen ende er fast forbundet med et fast fluidumstrømningsbane-begrensende element 2 04. Det utkragete element 2 00 samvirker med den krumme fluidum-strøm-hefteflate 206 på det faste element 193 til dannelse av en trang sliss 208, gjennom hvilken den innesluttende fluidumstrøm strømmer ut. Et kamorgan 210 er montert på en konsoll som er festet til det svingbare element 190 for selektiv variering av størrelsen av slissen 208 etter ønske, ved dets samvirkning med elementet 2 00.

Ved svingning av elementene 190 og 200 i forhold til elementet 193 ved hjelp av tannhjulet 194, kan plasseringen av slissen 208 i forhold til strøm-hefteflaten 206 varieres selektivt for å regulere turbulensen i og effektiviteten av apparatet for et bredt område av betingelser, herunder endringer i suspensjonskonsistensen, hastigheten av utmatningsstrålen, sliss-åpningen, basisvekten av det ønskete produkt etc. For optimal operasjon av strømningssystemet ifølge oppfinnelsen, etableres der en balanse,, mellom inneslutningsef fektivitet, utmatningshastighet og turbulens av utmatningsstrålen. For å kompensere for endringer i bredden av slissen 208, høyden av utløpsåpningen A, halsåpningen B og trykket av det innesluttende fluidum, kan vinkelorienteringen av slissen endres ved svingning av elementet 190 som vist i fig. 8 og 9, som viser de ytterstillinger som dette element kan innta. Svingning av elementet 190 har også

til følge å endre vinkelinnstillingen av slissutløpsaksen i forhold til strømningsbanens akse.

For å illustrere operasjonen av apparatutførelsen ifølge fig. 7-9 tydeligere, antas det at suspensjonsblandingen er massesuspensjon og at det anvendte innesluttende fluidum er vann. Etter innføring av vann under trykk gjennom ledningen 198, skjer strømningen gjennom fluidumstrømningsbanen 196 og deretter utover gjennom slissen 208. Størrelsen på slissen kan justeres ved svingning av kamorganet 210 mot det utkragete element 200. Som beskrevet i tilknytning til de andre utførel-sesformer for oppfinnelsen, vil det innesluttende eller innbland-ende fluidum som kommer fra slissen akselerere den innesluttede eller innblandete suspensjonsstrøm som føres inn i kanalen som er formet av den krumme plate 178 og den fleksible plate 202 hvorfra den fremføres gjennom leppene 174 og 176 og mates over på baneformeflaten (f.eks. papirbaneformeviren).

Ved påvirkning av hydraulsylindrene 184 og 188 kan maskin-operatøren innstille den ønskete stråle- eller utmatnings-tykkelse som kreves for den spesielle papirtype. Etter som avstanden mellom leppene 174, 176 endres ved korresponderende bevegelse av bjelkeelementene 182 og 186, må donkraften 180 og dermed skjermen 178 nødvendigvis endres når man tilsikter maksi-malt effektiv operasjon av innløpskassen.

De lepper som anvendes i apparatet ifølge oppfinnelsen kan ha et stort antall forskjellige egenskaper. F.eks. kan enten den ene eller begge lepper være stive eller fleksible. Leppene kan også være krumme eller rettlinjete, ha varierende lengder, eller være fremstilt av forskjellige, passende materialer. F.eks. er den i fig. 7, 8 og 9 viste leppe 174 rettlinjet og konstruert av relativt tynt, bøyelig plastmateriale, mens den nedre leppe 176 er krum og fremstilt av rustfritt stål som er tilstrekkelig tykt til å forhindre deformasjon av leppen 176. Leppen 174 er på den annen side tilstrekkelig bøyelig til å deformeres under de trykk som utøves på den av suspensjonsstrømmen. Det har vist seg at anvendelsen av i det minste én bøyelig leppe i det minste under visse betingelser reduserer turbulensen og øker inneslutnings-eller innblandingseffektiviteten p.g.a. den fleksible leppes evne til å tilpasse seg etter de endringer i trykkene som ut-øves på den fra suspensjonsstrømmen. Hvis ønskes kan leppene være selektivt løstagbart festet til resten av apparatet ved hjelp av klemorganer e.l., slik at forskjellige typer lepper kan byttes ut med hverandre, når operatøren skulle finne dette ønskelig.

Selv om apparatet ifølge oppfinnelsen hittil har vært illustrert slik det brukes for å tilføre suspensjonsstrømmer i en stort sett horisontal retning over på en horisontalt anordnet baneformeflate, så kan oppfinnelsens prinsipper utnyttes ved apparater som er innrettet for tilførsel av en suspensjon i en annen retning enn den horisontale og over på en baneformeflate som er anbrakt ikke-horisontalt. F.eks. kan det foreliggende system anvendes i kombinasjon med en stort sett vertikalt anordnet, såkalt tvillingvire-formemaskin (f.eks.

av den art som produseres under navnet "Verti-Former" av The Black Clawson Company og "Bel Baie"-formemaskinen som fremstilles av Beloit Corporation).

En utførelsesform for oppfinnelsen som kan anvendes i forbindelse med stort sett vertikalt orienterte formemaskiner er illustrert i fig. 10. Dette apparat utmerker seg ved flere av de trekk som allerede er omtalt, slik som det "doble" fluidum-system med to fluidum-hefteflater som tillater operasjon med hastigheter og slissåpninger som er større enn de som kan oppnås ved bruk av en enkelt fluidum-hefteflate. Apparatet ifølge fig.

10 omfatter også et arrangement ved hvilket stillingen eller utmatningsvinkelen for fluidumslissene kan varieres. Dessuten kan systemet mates med to eller flere separate suspensjoner eller med en enkelt suspensjon, alt etter ønske og behov.

Den innesluttende eller innblandete strøm tilføres under trykk gjennom bøyelige tilførselsledninger 198a og 198b og deretter inn i fluidumstrømbaner 196a og 196b som bestemmes av svingbare elementer 190a, 190b og deres tilhørende elementer 200a og 200b. De svingbare elementer 190a, 190b er selektivt svingbart montert i forhold til elementer 193a resp. 193b, som har sylindrisk form hvor en del av deres sirkulære ytterflater danner motstående, konvekst krummete fluidumstrøm-hefteflater 206a, 206b, som sammen med elementene 200a, 200b danner et par trange motstående slisser, P.g.a. Coanda-effekten hefter fluidum som sprøytes ut gjennom disse slisser seg til flatene 206a, 206b på elementene 193a, 193b.

Slissåpningene kan justeres ved påvirkning av kammer 210a, 210b, mens slissplasseringen med hensyn til hefteflatene 206a, 206b kan justeres nøyaktig ved dreining av tannhjul 194a, 194b, som på sin side vil svinge elementene 190a, 190b og med disse forbundne elementer på den måte som er tidligere beskrevet i tilknytning til apparatet ifølge fig. 7, 8 og 9. Dimensjonen B, som er "halsen" eller avstanden mellom hefteflatene 206a, 206b, er ikke innstillbar i det her viste arrangement, men det er uten videre klart at det kan anordnes passende justeringsorganer for å kunne foreta en sådan innstilling dersom dette skulle vise seg ønskelig eller påkrevet.

Suspensjonen tilføres fra en eller flere suspensjonsfor-rådskasser av tilsvarende konstruksjon og funksjon som den i fig. 1 viste, men som ikke er vist i fig. 10. Suspensjonsstrøm fra nevnte kasse (eller kasser) fortsetter deretter via fleksible rør 212a, 212b gjennom sidevegger 214a, 214b inn i en kanal dannet mellom et nedre skjermelement 220 og to krummete øvre plater 222a, 222b som er festet til sideveggene. Veggene 214a, 214b, platene 222a, 222b og det nedre skjermelement 220 kan være fremstilt av ethvert passende materiale, f.eks. plast eller rustfritt stål.

Platene 222a, 222b er som vist krummet oppover, for å danne en sentralt anordnet åpning som kommuniserer med halsåpningen B. De øvre deler av platene 222a, 222b står i fluidumtett, glidbart anordnet forbindelse med elementene 200a, 200b. Elementet 220 er således utformet at det sikrer at suspensjonskanalen gradvis konvergerer når den nærmer seg halsåpningen B. To eller flere typer suspensjonsmateriale kan innføres i systemet ganske enkelt ved å forbinde ledningene 212a, 212b med separate kilder for ulike suspensjoner. Suspensjonsmateriale vil da komme inn i systemet fra både den høyre og den venstre side ifølge fig. 10. Hvis mas-kinoperatøren imidlertid ønsker å trekke suspensjon fra bare den ene side av enheten, kan en skjermplate, f.eks. den med stiplete linjer inntegnete plate 24 0 monteres på passende måte inne i systemet for å kople ut strømmen fra den ene eller annen side av systemet.

Takket være den tidligere omtalte Coanda-effekt trekkes suspensjon som strømmer inn i kanalen mellom platene 222a, 222b og skjermen 22 0 inn i halsåpningen og gjennom kanalen mellom leppene 176a, 176b, som er hensiktsmessig innstilt ved hjelp av bevegelsesorganene 186a, 186b. De kombinerte strømmer fortsetter mot utløpsåpningen hvor den utmatede suspensjon kommer inn mellom ds konvergerende endeløse tvillingvirer 216a, 216b, som inngår i baneformeseksjonen av en vertikalt orientert baneformemaskin som beskrevet ovenfor. Det viste apparat kan være innstillbart roterbart montert for å kunne innta den ønskete skråstilling i forhold til baneformeflaten, herunder i en stort sett nedadrettet retning. Det kan også være anordnet andre hensiktsmessige elementer, f.eks. strøm-avbøyningsplater i suspensjonsstrømningsbanen, for ytterligere å modifisere suspensjonens strømningsegenskaper.

Claims (22)

1. Fremgangsmåte for tilførsel av en fibervæskesuspensjon

til en formeflate (58) i en ark- eller baneformemaskin, hvor det innføres en væskesuspensjonsblanding i en forutbestemt strømningsbane (100), hvor et fluidum under trykk sprøytes gjennom en langstrakt spalte (84) , som er anbrakt stort sett vinkelrett på strømningsbanen (100), inn i strømningsbanen på et forutbestemt sted oppstrøms formeflaten (58) og med en hastighet som er betydelig større enn suspensjonsblandingens hastighet umiddelbart oppstrøms fra nevnte sted, k a r a k - terisert ved at det innsprøytede fluidum ved å utnytte Coanda-effekten avbøyes langs en konveks, generelt buet fluidumstrøm-avbøynings-flate (82) som løper nedstrøms fra det forutbestemte innsprøyt-ningssted, hvorved det innsprøytede fluidum utøver en betydelig trekkraft på suspensjonen langs den forutbestemte strømningsbane og representerer et energinivå som utgjør en høy prosentandel av den energi som er nødvendig for å akselerere suspensjonen, at det injiserte fluidum og suspensjonen blandes, samt at det blandete fluidum og den medtrukne suspensjon ledes mot formeflaten (58).

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det for å utøve trekkraft på suspensjonen (ved hjelp av fluidet) frembringes en sone med redusert trykk i strømningsbanen (100) i nærheten av fluidumstrøm-avbøynings-flaten (82).

3. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det som fluidum anvendes vann.

4. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at fluidet sprøytes inn i strømningsbanen (100) med en strømningshastighet som svarer til i det minste ti ganger strømningshastigheten av suspensjonen umiddelbart motstrøms av (før) det forutbestemte sted.

5. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at fluidet sprøytes inn i strømningsbanen med et kinetisk energinivå som er i det minste femti ganger størrelsen av suspensjonens kinetiske energinivå umiddelbart motstrøms fra spalten (84).

6. Apparat for utførelse av fremgangsmåten ifølge et av kravene 1-5, for tilførsel av en fibervæskesuspensjon på en formeflate (58) av en ark- eller baneformemaskin, omfattende et organ som danner en strømningsbane (100) for suspensjonen og fører til en langstrakt utløpsåpning, et organ (68,72) som danner i det minste én smal spalte (84) som kommuniserer med strømningsbanen (100) og som løper stort sett parallelt med utløpsåpningen opptil denne, og et organ (74) for innføring av et tilsatsfluidum som trekker suspensjonen med seg, inn gjennom spalten (84) og inn i strømningsbanen (100) med en hastighet som er vesentlig større enn suspensjonens strømningshastighet umiddelbart oppstrøms fra spalten, slik at det blander seg med suspensjonen og akselererer denne mot utløpsåpningen, karakterisert ved en konveks, generelt buet fluidumstrøm-avbøyningsflate (82) som løper fra spalten (85) mot utløpsåpningen og som tilsatsfluidet avbøyes mot som følge av Coanda-effekten og derved utøver en betydelig trekkraft på suspensjonen og akselererer denne mot utløpsåpningen under blanding med suspensjonen og innfører en høy prosentandel av den energi som er nødvendig for å akselerere suspensjonen.

7. Apparat i samsvar med krav 6, karakterisert ved at spalten (84) er anordnet stort sett perpendikulært på suspensjonsstrømningsbanen (100).

8. Apparat i samsvar med krav 6, karakterisert ved organ (190,194) for selektiv variering av spaltens (84) beliggenhet i forhold til avbøyningsflaten (82).

9. Apparat i samsvar med krav 6, karakterisert ved organ (190,194) for selektiv variering av spaltens (84) vinkelstilling (skråstilling) i forhold til suspensjonsstrøm-ningsbanen (100).

10. Apparat i samsvar med krav 6, karakterisert ved at de strømningsbane-dannende organer omfatter et par innbyrdes atskilte lepper (72,92) for å lede fluidet og suspensjonen til formeflaten (58).

11. Apparat i samsvar med krav 6, karakterisert ved at fluidumstrøm-avbøyningsflaten (82) er tildannet på i det minste den ene (72) av leppene.

12. Apparat i samsvar med krav 6, karakterisert ved organ (96) for regulerbar bevegelse av leppene (72,92) i forhold til hverandre.

13. Apparat i samsvar med krav 10, karakterisert ved at i det minste den ene av leppene (174) er konstruert av et fleksibelt materiale.

14. Apparat i samsvar med krav 6, karakterisert ved at én av leppene strekker seg innover fra utløpsåpningen et tilstrekkelig stykke til at en del av den blir liggende like overfor spalten (84).

15. Apparat i samsvar med krav 6, karakterisert ved at fluidum-tilførselsorganet er innrettet til å innføre fluidet i strømningsbanen (100) med en strømningshastighet som svarer til i det minste ti ganger strømningshastigheten av suspensjonen umiddelbart motstrøms fra spalten (84).

16. Apparat i samsvar med krav 6, karakterisert ved at fluidumtilførselsorganet er innrettet til å innføre fluidet i strømningsbanen (100) med en kinetisk energi som er i det minste femti ganger så stor som suspensjonens kinetiske energi umiddelbart motstrøms fra spalten (84).

17. Apparat i samsvar med krav 6, karakterisert ved organ (70) for regulering av spaltens (84) størrelse.

18. Apparat i samsvar med krav 6, karakterisert ved at flere spalter kommuniserer med strømningsbanen og at fluidumtilførselsorganet omfatter organer for å tvinge fluidet gjennom hver spalte, og at det finnes en fluidumstrøm-avbøynings-flate som fører fra hver sliss, samt at hver fluidumstrøm-avbøy-ningsflate er plassert slik at den leder fluidum i en medstrøms-retning.

19. Apparat i samsvar med krav 18, karakterisert ved skilleorganer (28) anordnet i strømningsbanen mellom i det minste enkelte av fluidumstrøm-avbøyningsflåtene.

20. Apparat i samsvar med krav 6, karakterisert ved at de suspensjonsstrømningsbane-dannende organer omfatter et innløpskasse-kammer (30).

21. Apparat i samsvar med krav 20, karakterisert ved at skjermorgan (21,23,56) er anordnet i innløpskasse-kammeret for å jevne ut strømmen av suspensjon langs strømnings-banen (100).

22. Apparat i samsvar med krav 6, karakterisert ved at forholdet mellom krumningsradien for flaten (82) ved spalten (84) og spaltens bredde er fra 2,5 til 150.