NO141148B - Rystesaald. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til å avskjære en kalott fra et rotasjonslegeme av glass,

samt apparat for anvendelse ved fremgangsmåten.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører

en fremgangsmåte til å avskjære en kalott

fra et rotasjonslegeme av glass i en avbrenningsoperasjon, hvor glassgjenstanden

er oppstillet vertikalt opprettstående i en

holder og avskjæringen oppnås ved å dreie

glassgjenstanden i en flammekrans etterat

gjenstandens omkrets ved det sted hvor avskjæringsplanet skal ligge, er bragt inn i

planet for flammekransen og hvor det i liten avstand fra flammekransen blåses en

strøm av kjølemedium mot kalotten i en

flat, smal omkretssone.

En slik fremgangsmåte er kjent fra

U.S. patenter nr. 2 570 899 og 2 764 847. En

generell vanskelighet ved avskjæring av en

kalott er å kunne opprettholde utformingen av samt sikre en høy kvalitet på av-skjæringskanten etterat denne er avskåret,

noe som har stor betydning for å oppnå høy

kvalitet på den fremstilte gj enstand.

For å oppnå dette blåses det under av-skjæringsoperasjonen en strøm av kjøle-medium mot glasset på den side av flam-men som vender mot kalotten. Ved dette

tiltak vil det myknete glass straks det er

trukket ut av flammesonen få øket viskosi-teten igjen, slik at det vil oppnås en ganske

rask sammen trekking som starter avskjæringen av kalotten.

Et formål med oppfinnelsen er å forbedre denne kjente fremgangsmåte for

fremstilling av glassgjenstander av høy

kvalitet, såsom pokaler, begere og blykry-stallvarer, i en høyt mekanisert prosess, så

at det oppnås et produkt som kan oppvise en kvalitetsstandard som hittil bare kunne oppnås med manuelt arbeide av høy faglig dyktighet.

Ytterligere et formål med oppfinnelsen er å forbedre ferdiggjøringen av slike glassgjenstander og særlig å ferdigbearbeide gjenstandens kant etter avskjæringsopera-sjonen.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved at glassgjenstanden er plasert i opprettstående stilling, samtidig med at såvel flammene som kj øleluftstrømmen opprettholdes under hele avbrenningsoperasjonen.

Ved å plasere gjenstanden opprettstående. samtidig med at kjølemedium tilføres mot kalotten like over flammene, vil virk-ningen av tyngdekraften under sammen-trekningsprosessen i den oppvarmete sone kunne utnyttes til å bedre utformingen av glasslegemets kant, slik det skal beskrives nærmere nedenfor.

Fra U.S. patent nr. 2 215 980 er det kjent å plasere et arbeidsstykke på tilsva-rende måte. Ifølge dette patent ble imid-lertid kjølingen foretatt etterat oppvar-mingen var avsluttet. Ifølge oppfinnelsen er det derimot en betingelse at oppvarmin-gen og avkjølingen foregår kontinuerlig og samtidig i naboområder, og som følge av dette oppnås det et helt annet resultat.

På den annen side er en samtidig opp-varming og avkjøling i og for seg kjent fra det nevnte U.S patent nr. 2 570 899.

I Det er funnet at man ved avskjærings-prosessen oppnår flere fordeler overfor det tidligere foreslåtte ved å tilføre luftstrøm-mer både like over og like under flammekransen.

Fortrinnsvis opprettholdes flammene og kj øleluf tstrømmene også etter avskjæringen for å oppnå ferdigbehandling av gjenstanden, mens den holdes i samme po-sisjon i forhold til brenneren for derved å oppnå en enkel avrundet kant på gjenstanden. Det har vist seg at i det tilfelle man bare tilfører en eneste kj øleluf tstrøm mot gjenstanden, kan man unngå at det danner seg en kraftig vulst på glassgjenstan-dens kant, bare ved å gripe til spesielle tiltak, det vil si ved enten å tilføre en spesiell flamme under ferdigbehandlingen eller ved å trekke gjenstanden ut av flammene ved en bestemt mindre bevegelse. Dersom det benyttes kj øleluf tstrømmer både over og under flammekransen, ifølge oppfinnelsen, oppnår man en kantavslutning av høy kvalitet over hele veggtykkelsen i glassgjenstanden, uten slike nevnte spesielle tiltak.

Ifølge oppfinnelsen er det videre frem-skaffet en flammekransbrenner for anvendelse ved den ovenfor beskrevne fremgangsmåte, hvilken brenner er istand til å fastlegge avkjølingsområdene til like opp-under brenneråpningene og samtidig er ut-<f>ormet med en særlig enkel konstruksjon, hvor det er tatt hensyn til at de forskjellige deler skal kunne rengjøres på lettvint måte.

Andre fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse, hvori det henvises til den medfølgende teg-ning, hvor: Fig. 1 viser et sideriss hvori det er skje-matisk vist et såkalt avbrenningsapparat egnet for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et tverrsnitt gjennom en ringbrenner eller kransbrenner som anvendes under gjennomføring av fremgangsmåten. Fig. 2a viser en detalj ved fig. 2 i et tverrsnitt og i større målestokk. Fig. 3 og 4 viser tverrsnitt av et vegg-parti i glassarbeidsstykket, og illustrerer to faser i avbrenningsprosessen.

I fig. 1 båret av en sokkel 1, hvorav bare den øvre ende er synlig, er anordnet en styresøyle 2, langs hvilken det kan gli føringshylser 3, 4, 5 for tre verktøybærere henholdsvis 6, 7 og 8, som kan innreguleres i forhold til hverandre i vertikalretningen. Verktøybæreren 6 bærer et underlag 9, hvorpå det er plasert et glassarbeidsstykke 10, verktøybæreren 7 bærer en ringbrenner 11, og verktøybæreren 8 bærer en klave 12.

På figuren ligger de to hovedverktøy-

bærere 6 og 8 i avstand fra den mellomlig-gende bærer 7, som er ført til en midtstil-ling, mens klaven 12 og underlaget 9 er trukket ut nesten til deres ekstreme ytter-stillinger, for å vise delene særskilt.

I praksis for gjenomføring av fremgangsmåten reguleres stillingen for bæ-rerne på en slik måte at ved å løfte et håndtak 13 kan underlaget 9 bringes til en høyde hvor gjenstandens 10 avskjæ-ringslinje 14 ligger nøyaktig i ringbren-nerens 11 skjæreplan 15, og i denne stilling kan klaven påsettes på det avfallende styk-j ke eller kalotten 16, ved å senke en klave-I bærende aksel 19 med et håndtak 20. En stang 21 forbinder armen på håndtaket 20 med en armgren 22, som er forbundet med enden av akselen 19. Underlaget 9 kan dan-ne en del av et såkalt svingeelement 17. Dette sistnevnte muliggjør en liten for-skyvning av underlaget i radial retning i forhold til rotasjonsaksen, så at glassgjenstanden 10 kan sentreres i en stilling hvor omkretssirkelen ved stedet for linjen 14, hvor kalotten 16 skal avskjæres, er prak-tisk talt koaksial med ringbrenneren 11. I denne stilling blir deretter underlaget 9 fastgjort i forhold til den roterende holder-aksel 18. Gjenstanden 10 kan fastholdes på underlaget 9 og underlaget fastgj øres til akselen 18 ved vakuum, og for dette formål er en vakuumledning 24 forbundet med den nedre ende av den hule aksel 18.

I den beskrevne utførelse settes akselen 18 og akselen 19 for klaven 12 i rotasjon

med samme rotasjonshastighet. En jevn

strekkraft utøves i retning oppad mot klaven ved hjelp av en vekt 23 på vippearmen 22. og denne trekkraft er når det dreier seg

om et beger, i området av for eksempel 50 til 100 gram.

Avbrenningen gjennomføres i brenne-rens avskjæringsplan 15, og for å oppnå dette bringes området 14 på gjenstanden 10 inn i planet 15. Etter fraskillelse blir kanten på arbeidsstykket 10 «innbrent», slik det vil bli beskrevet i det etterfølgende. Fjernelsen og bortføringen av avfalls-stykket 16 behøver ikke å forklares nærmere, fordi det herfor kan anvendes kjente automatiske mekanismer, for eksempel som beskrevet i de forannevnte amerikanske patenter nr. 2 571 066 og 1 577 538.

En ringbrenner 11 utviklet for gjen-nomføring av den foreliggende oppfinnelse vil nå bli beskrevet særskilt i tilknytning til figurene 2 og 2a. Denne inneholder to ringstykker 25 og 26 som inneholder hvert sitt trauformete hulrom henholdsvis 27, 28,

som løper langs hele inneromkretsen i hver ring og er rettet mot hverandre, men dog

er skilt fra hverandre av to tynne ringformete mellomplater 33 og 34.

Anlegg for ringstykkene 25 og 26 mot mellomplatene 33 og 34 er langs deres in-neromkrets utstyrt med en rekke smale slisser, hvorav en er antydet ved 31 for ringen 25 og ved 29 for ringen 26. Fig. 3a viser i større målestokk en detalj som re-presenterer et enderiss av en slik smal sliss. Det vil lett forståes herfra at disse slisser danner et flatt bueområde av lav høyde. De løper fra inneromkretsen for ringbrenneren til ringhulrommene henholdsvis 27, 28, hvortil det er koblet luft-kanaler for tilførsel av kjølemedium, ved henholdsvis 30, 32. Gjennom slissene, såsom 31 og 29, blir kjøleluft blåst ringformet mot glasset gjennom åpningene ved slissenes ender. Det er tydelig at ved denne konstruksjon inngåes møysommelig boring av kanaler for kj øleluftkranser, idet disse kanaler dannes av de forannevnte slisser som kan tildannes ved utregning i ringenes 25 og 26 overflate, idet de motsatte kanalveg-ger dannes av den plane overflate på ring-skivene henholdsvis 33 og 34. På denne må-te blir områdene for luftstrømmene også begrenset til flate soner like over og under flammekanalene, som nå vil bli beskrevet. For å oppnå disse kanaler, blir det likeledes utfreset radialtløpende slisser mellom de mot hinannen vendende sider på platene 33 og 34. Disse slisser er så små at de ikke er særskilt synlige i figuren, og er bare rent generelt antydet i linjen 38. En brennbar blanding av gass og oksygen tilføres gjennom kanalen 35 inn i en ringformet kanal 36 i ringstykket 25, hvorfra den passerer giennom åpninger 37 anordnet i ringplaten 33 inn i de radiale slisser 38 mellom platene 33 og 34.

I figurene 3 og 4 antyder piler 31a, 33a og 38a retningen for luftstrømmene og flammene mot overflaten på glassarbeidsstykket. Pilen P antyder at kalottdelen 16 trekkes oppad under avskjæringstrinnet, og i den første fase som er vist i fi°:. 3, blir glassveggen myknet av flammene 38a inn-snevret i et område like over planet for flammene 38a. Innsnevringen ved dette sted frembringes ved at glasslegemet holdes på plass og kjøles av luftstrømmen 33a like over det myke område overfor flammene 38a, og på grunn av at myknet glass trekkes kontinuerlig bort og oppad sammen med kalotten 16. Hovedvirkningen for det kjølende område som frembringes med luftstrømmen 31a er at det myknete glass som transporteres oppad, vil vende tilbake til en slik viskositet at det myke glass trekkes kontinuerlig ut fra området like over planet for flammene 38a. Av denne grunn vil innsnevringen som vist i fig. 4 bli mere uttalt i et nedre område ennu nærmere ved sonen for flammene 33b, hvor det på tidspunktet for adskillelsen bare blir igjen en liten glasstopp på toppen av kanten av glasslegemet 10. Når så kalotten 16 er blitt fraskilt og fjernet i retning oppad, vil luft-strømmen 38a ikke lenger treffe noen glassvegg, og følgelig vil lufttrykket under området for flammene 38a bli høyere enn over området 38a. Luftstrømmen 33a vil følgelig bli bøyet i retning oppad som antydet med pilen 33b i strekete linjer, og presser følgelig flammene 33b svakt oppad-rettet (pilen 38b). Til tross for at glasslegemet holdes på det samme sted, oppnås det på denne måte at flammene automatisk tar den mest gunstige retning til at den forannevnte topp strømmer tilbake inn i kanten, og at det på den mest effektive måte oppnås en pen avslutning av kanten. Ved å anvende et kjøleområde like over og under flammeområdet oppnås dessuten i en skarp begrenset sone, slik det vil fremgå av den foranstående beskrivelse, at strøm-men av myknet glass reguleres på en slik måte at en meget regelmessig og nøyaktig avslutning av kanten på glassgjenstanden oppnås i en automatisk prosess.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte til å avskjære en kalott fra et rotasjonslegeme av glass i en avbrenningsoperasjon, hvor glassgjenstanden er oppstillet vertikalt opprettstående og avskjæringen oppnås ved å dreie glassgjenstanden i en flammekrans etter at gjenstandens omkrets ved det sted hvor avskjæringsplanet skal ligge, er bragt inn i planet for flammekransen og hvor det i liten avstand fra flammekransen blåses en strøm av kjølemedium mot kalotten i en flat, smal omkretssone, karakterisert v e d at glassgjenstanden er plasert i opprettstående stilling, samtidig med at såvel flammene som kj øleluf tstrømmen opprettholdes under hele avbrenningsoperasjonen.

2. Fremgangsmåte i samsvar med på-stand 1, karakterisert ved at strå-ler av kjøleluft rettes mot gjenstanden i flate, smale omkretssoner umiddelbart over og under flammekransen.

3. Fremgangsmåte i samsvar med på-stand 2, karakterisert ved at flammene og kj øleluf tstrømmene etter avskjæringen opprettholdes for ferdigbehandling av gjenstanden mens den holdes i samme posisj on i forhold til brenneren for å oppnå en enkel avrundet kant på gjenstanden.

4. Apparat for avbrenning av glassgjenstander ved hjelp av fremgangsmåten ifølge en av påstandene 1 til 3, inneholden-de en kransbrenner som omfatter to hule ringstykker hvorav det ene er forsynt med et ringformet hulrom koblet til et inntak for brennstoff og det annet med et ringformet hulrom koblet til en tilførsel for kjøle-luft, karakterisert ved at hvert av ringstykkene (25 og 26) ligger an mot en av to tynne, ringformete mellomplater (33 og 34), idet anlegget mellom disse er forsynt med en rekke smale, flate slisser (38) som forløper fra inneromkretsen hen til hulrommet (36) for brennstoff i det ene av ringstykkene (25), mens anlegget mellom mellomplatene og ringstykkene er forsynt med en rekke smale, flate slisser (31, 29) som står i forbindelse med et ringformet hulrom (27, 28) for kjøleluft i hvert av ringstykkene (25, 26).