NO139843B - Egnemaskin. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en anordning ved en egnemaskin av den

art som er angitt i innledningen til patentkrav 1.

Det er kjent en rekke slike maskiner, men de har enten hatt utilfredsstillende bruksegenskaper eller de har vært for kompli-serte og dermed kostbare. De har heller ikke kunnet egne hel fisk, for eksempel lodde- Det har vært et særlig problem å skape en tilfredsstillende fastholdelse av agnbitene under inntrekkingen av krokene.

Det er således hensikten med oppfinnelsen å skaffe en egnemaskin som er uten disse problemer. Dette er mulig med en egnemaskin utformet i overenstemmelse med patentkrav 1. Ytterligere fordelaktige trekk ved oppfinnelsen er beskrevet i underkravene.

I tegningene er det vist en utførelsesform av oppfinnelsen, idet fig. 1 viser et perspektivriss av en egnemaskin sammen med det tilhørende utstyr,

fig. 2 viser et planriss fra oversiden av et egnehode,

fig. 3 viser et delvis oppsnittet sideriss av et egnehode,

fig. 4 viser et planriss av en detalj ved egnehodet, mens fig. 5 viser et perspektivriss av en detalj av krokinnføringen.

I fig. 1 er det vist en egnemaskin som hovedsakelig omfatter

et agnmagasin 11 for oppbevaring av agn som skal tilføres et egnehode 12 hvor agnet føres på kroker 13. Krokene 13 er festet til

en line 14 som fra egnehodet 12.føres forbi en trekkskive 15 og

en renne 16 til en linestamp 17 som roterer på en dreieskive 18.

Denne utrustning kan være plassert ombord i et fiskefartøy eller på land. I tillegg til de deler som er nevnt, blir det fortrinnsvis brukt et renseapparat og et apparat for fjerning av snurr på linen.

Agnmagasinet 11 har i eksempelet en rekke vertikale celler

19 som er plassert etter hverandre slik at en og en av cellene kan føres fram i forhold til en skjematisk vist agntransportør 20.

For dette formål er agnmagasinet 11 forskyvbart opplagret. Det kan da stå under påvirkning av et fjærorgan (ikke vist) eller trykkluft som skyver en ny celle 19 i inngrep med agntransport-øren 20 etter hvert som cellene tømmes.

Egnehodet 12, som utgjør hoveddelen i utrustningen, er nedenfor beskrevet nærmere. Det omfatter en vertikalt anbragt aksel 21 med en flens 22 ved underkanten. Flensen 22 er beregnet for montering av egnehodet til et underlag og er forsynt med aksiale monteringshull.

Egnehodet omfatter et hjul eller en skive 23 med utsparinger eller kammer 24 langs omkretsen for opptak av agn fra agntran-sportøren 20. I utførelseseksempelet som er vist på tegningen har skiven 23, i det følgende kalt egnehjulet, åtte agnkammer 24 jevnt fordelt langs omkretsen. Hvert av agnkamrene 24 er tildannet langs kanten ved egneskiven 23 overside med åpning oppad og radialt utad. Agnkamrene 24 har rette sidevegger og generelt rektangelform i aksialplanet idet høyden er mindre enn bredden målt i egneskiven 23 omkretsretning mens bredden igjen er mindre enn kammerets 24 radiale dybde. Agnkamrene 24 kan være utformet i ett med egneskivens 23 øvrige deler som i det viste eksempel, være utformet med sidevegger 25 som er festet f.eks. ved sveising til en ellers stort sett plan skive.

I bunnen av hvert agnkammer 24 i den radialt ytterste del finnes det en aksialt gjennomgående sliss 26 som forløper i om-kretsretningen. Hensikten med slissene 26 er beskrevet nedenfor.

Til egneskiven 23 er det tilordnet en rekke radiale armer 27, en for hvert agnkammer 24, d.v.s. åtte. Hver arm 27 er begrenset aksialt svingbart opplagret på egnehjulets nav 28 som strekker

seg hylseformet ned fra undersiden og bærer et lager 29. Hver arm 27 griper gaffelformet om en tapp eller eke 30 som rager radialt ut fra navet 28 og er festet til eken 30 ved hjelp av en stift eller akseltapp 31. Hver arm 27 strekker seg ut til kanten av egneskiven 23 plane hoveddel og er forsynt med to oppragende stifter 32 i en bærer 33 som passer inn i slissen 26 i bunnen av

det tilstøtende agnkammer. Slissen 26 må altså ha en slik ut-strekning at den tillater stiftene 32 å føres opp gjennom egneskiven 23. Med midler som skal beskrives nedenfor styres armenes aksiale svingebevegelse mellom to ytterstillinger: en øvre med stiftbærernes 33 ender noenlunde i flukt med bunnen i agnkamrene 24 og stiftene 32 ragende opp til agnkamrenes overkant, og en nedre med enden av stiftene 32 litt under bunnen i agnkamrene.

Hver arm 27 er ytterst forsynt med en radial tapp eller knast 34 som benyttes for styring av armens bevegelse mellom ytter-stillingene. Det vil bli beskrevet nedenfor hvordan dette skjer.

Ved overkanten av hver arm 27 finnes det en tapp 35 som rager stort sett radialt opp og som passer fritt inn i en mot-svarende åpning 36 i egneskiven 23. Tappene 35 er plassert slik at åpningene 36 blir liggende radialt litt innenfor agnkamrene 24. Lengden av tappene 35 er tilpasset slik at de i armenes 27 øverste stilling rager opp over den del av egneskiven 23 overside som ligger opptil åpningene 36, mens de i armenes 27 nederste stilling er trukket ned i flukt med denne overside.

Under egneskiven 23 er det anbragt en ring 37 som bærer

en styrekam 38A og en styrekam 38B for armene 27. Bæreringen 37 har omtrent samme ytterdiameter som egneskiven og den er festet til underlaget som bærer egnehodets 12 aksel 21 på hensiktsmessig måte. Styrekammene 38A og 38B er tildannet ved bæreringens 37 ytterkant idet de rager aksialt opp mot undersiden av egneskiven 23 med sineaktive, kambanedannende deler. Styrekammen 38A omfatter et kambanesegment for styreknasten 34 ved enden av hver arm 27 som strekker seg med en oppløpsdel på ca. 50° og en aktiviseringsdel på ca. 75° av omkretsen forbi innføringssonen for krokene 13. Med styrekammene 38A føres altså stiftene 32 på hver arm 27 fra den nedre, tilbaketrukne stilling og opp i den øvre stilling som er beskrevet foran. For å sikre at armene føres ned igjen etter at egneskiven 23 ved sin rotasjon har ført dem en etter en forbi styrekammen 38A, er det anordnet en hensiktsmessig nedtrykker, f.eks. i form av et fjærorgan (ikke vist). Styrekammen 38B er anbragt omtrent diametralt motsatt på bæreringen 27. Den har en oppløpsdel som strekker seg over ca. 45° fra overkanten av ringen 37 (i figur 2) og en aktiviseringsdel som strekker seg over ytterligere ca. 45° av omkretsen. Denne andre styrekam 38B fører, som det vil bli beskrevet nærmere nedenfor, tappene 35 opp slik at de kan støte mot et anslag 39 som er festet til en svingbar arm 40 ved egneskiven 23 overside.

Armen 40 er festet svingbart til akselen 21 og bærer ved den fri ende en knivskive eller skjæreskive 41. Knivskiven 41 er festet til en aksel 42 som løper parallell med egneskivens 23 akse utenfor egneskiven- 23. Armen 40 er med hensiktsmessige midler (ikke vist) holdt forspent mot inngrep med agntransport-øren 20.

Knivskivearmen 40 er festet: til en hylse 43 med en foring

44 som er anbragt på egneskiveakselens 21 øverste del. Hylsen

43 holdes på plass på akselen 21 ved hjelp av en underliggende ring 45 med en låseskrue 46 og en mutter 47 ved akselens 21 fri ende.

Akselen 42 som bærer knivskiven 41 er opplagret i en hylse

48 på enden av armen 40. Knivskiven 41 er anbragt ved hylsens

48 underkant slik at den har en liten klaring mot overkanten av agnkamrene 24 på egneskiven 23. Knivskiven 41 har så stor diameter at den strekker seg innenfor agnkamrenes 24 indre kant, men den går klar av nedtrykkeren 39 som bæres av armen 40.

Akselen 42 strekker seg ned under knivskiven 41 til underkanten av egneskiven 23 hvor den ved sin fri ende bærer et tannhjul 49. Tannhjulet 49 står i inngrep med et tannhjul 50 som er opplagret på akselen 21. Til tannhjulet 50 er det fast forbundet en konsentrisk remskive 51. Ved hjelp av en rem 52 drives denne og dermed knivskiven 41 av en motor 53 (fig* 1).

Ved egneskivens 23 omkrets er det mellom innløpet til agnmagasinet 11 (sett i bevegelsesretningen angitt med pilen A)

og frem til det sted hvor krokene 12 under drift føres inn til egnehodet 12 anbragt en buet skjerm 54 som ligger like opptil agnkamrenes 24 åpning ved egneskivens 23 omkrets. Hensikten med skjermen 54, som er forankret sammen med bæreringen 37, er å

holde agnkamrene 24 lukket i sideretning mens de er fyllt med agn.

i I den del av egnehodet 12 hvor krokene 13 føres inn i agnet er agnkamrene 2'4 dessuten dekket: oppad av et buesegment-formet deksel 55 som strekker seg over ca. 90° av omkretsen. Dekselet 55 er bare forsynt med en åpning 56 i form av et sektorformet innsnitt ved krokinnfØringen. Dekselet 55 kan hensiktsmessig være festet til overkanten av den opptilliggende del av skjermen 54. Dekselet 55 er avstivet med ribber 55A ved inner- og ytterkant-en .

Ved hvert agnkammer 24 er egneskiven 23 forsynt med en "rampe" 57 som faller i rotasjonsretningen A fra kanten av et agnkammer

24 mot kanten av det opptilliggende. Egneskivens 23 omkrets er dessuten trukket inn ved" hvert agnkammeT 24 ved den side som vender mot rotasjonsretningen A. Egneskivens 23 ytterkant forløper derved tangentielt over en vinkel på ca. 15° som vist ved 58. Hensikten med denne utforming er å skape plass for inn-

føring av krokene 13 i agnkamrene 24.

Opptil egnehodet 12 er det anbragt en krokleder 59 som blir tilført krokene 13 fra en greieskinne 60 og fører dem frem til åpningen 56 i dekselet 55.

Egnemaskinen ifølge oppfinnelsen vil virke på følgende måte:

En krok 13 blir fanget opp av kroklederen 59 og dreies slik

at den kommer inn på rampen 57 på egneskiven 23 med spissen inn-

over tangentialt i forhold til dette. Et agnkammer 24, som ligger opptil rampen 57, er fyllt med agn som holdes på plass av stiftene eller piggene 32. Kroken 13 trekkes inn i agnet til den støter mot den bakerste av stiftene 32. Lina 14 vil da trekke med seg egneskiven 23. På grunn av plasseringen av den etterfølgende trekkskiven 15 og en eventuell mellomliggende trinse 61, trekkes spissen av kroken 13 inn i og gjennom agnet. Like før kroken står med leggen radialt på egnehjulet, tvinges armen 27 ned og stiftene 32 slipper agnet.

Når et agnkammer 24 beveger seg mot agnmagasinet 20 vil styrekammen 38B skyve opp tappen 35. Denne vil på sin side støte mot anslaget 39 og føre knivskiven bort fra påfyllingsstedet sammen med den tilstøtende del av egneskiven. Når denne bevegelse er '■" over, d.v.s. når et nytt agnkammer befinner seg på påfyllings-

stedet, gis det det signal til drift av agntilførselen slik at nytt agn presses ned i det riktige agnkammer. Når knasten 34 når enden av styrekammen 38B trekkes tappen 35 ned igjen og knivskiv-

en 41 kan svinge tilbake og skjære over agntilførselen.

Hensikten med rampen 57 som er beskrevet foran er i første

rekke følgende: Kroklederen 59 hviler i forkant på rampen slik at den holdes i stilling for riktig innføring av krokene i agnet. Kroklederen blir på grunn av rampens form løftet ved hjulets

rotasjon slik at kroklederen kommer over neste agn ved denne bevegelse. Rampen 57 kan også plasseres på andre steder på egnehodet, for eksempel nærmere akselen.

Det eksempel som er beskrevet kan modifiseres på en rekke

måter. I enkelte tilfeller, for eksempel når det skal benyttes lodde eller reker som agn, kan knivskiven utelates. Videre er

det mulig å gi agnkamrene en annen form, for eksempel Jialvmåne-form, slik at de bedre kan benyttes for egning med spesielle agnsorter, for eksempel lodde.

Claims (3)

1. Anordning ved egnemaskin, hvor kroker som er festet til en fiskeline med fortommer, føres langs et ledeorgan (59) inn mot en roterende skive (23) med en sirkelformet rekke kamre (24) som strekker seg innover fra skiveomkretsen for der å bli egnet ved å trekkes inn i agnet opptatt i det kammer som befinner seg der egning finner sted, idet agnbiter tilføres fra et forråd og kuttes ved et skjæreorgan anordnet mellom forrådet og den roterende skive, karakterisert ved at det til hvert kammer (24f<r>anordnet et gripeorgan (32) som kan beveges mellom en aktiv, inn i kammeret (24) ragende stilling og en passiv uttrukket, agnfrigivende stilling, ved hjelp av et kamorgan (38A) som strekker seg langs skivens (23) underside og som danner glidende anlegg for en del (27) som er stivt forbundet med gripeorganet, idet gripeorganet for det aktuelle kammer (24) ved hjelp av kamorganet holdes i aktiv stilling når en krok trekkes mot og inn i kammeret medagnbiten.

2. Anordning i samsvar med krav 1,karakterisert ved at hvert gripeorgan dannes av en eller flere stifter (32) på en radial forløpende arm (27) som er opplagret for aksial bevegelse av stiftene gjennom bunnen til det tilhørende agnkammer (24) på skiven (23) på undersiden av denne, idet armene ligger an mot kamorganet (38A) som strekker seg bueformet langs armenes bevegelsesbane.

3. Anordning i samsvar med krav 2, karakterisert ved at hver arm (27) bærer en oppragende knast (35) som kan føres opp gjennom en åpning i agnbæreren (23) og trekke med seg en svingbar arm (40) som bærer en roterende kniv (41) som er opplagret med vertikal akse, idet armen (40) er forspent mot skivens (23) dreieretning for avskjæring av agnbiter som skal føres med av kamrene (24) fra et fyllested.