NO139066B

NO139066B - PROCEDURES FOR CREATING A VISIBLE RECORD OF A FUNCTION OF AN INDEPENDENT VARIABLE

Info

Publication number: NO139066B
Application number: NO149773A
Authority: NO
Inventors: Nigel Allister Anstey
Original assignee: Seiscom Limited
Priority date: 1973-04-11
Filing date: 1973-04-11
Publication date: 1978-09-18

Description

Denne oppfinnelse vedrører generelt datafremvisning This invention generally relates to data display

eller -presentasjon, og mer spesielt fremvisning i farger av variable som kan presenteres som bølgeformer eller som kurver. or presentation, and more particularly presentation in color of variables that can be presented as waveforms or as curves.

Nyttige opplysninger kan ofte oppnås ved å bringe sammen variasjonene av mer enn en størrelse som en funksjon av en felles variabel. Et eksempel er ved seismiske undersøkelser, hvor den geologiske verdi av den konvensjonelle fremvisning av seismiske vibrasjoner som en funksjon av refleksjonstider kan forsterkes ved å tilføye fremvisningen ytterligere variable (slik som inter-vallhastighet). Andre eksempler omfatter: (a) tolkningen av akus-tiske og elektriske logger, nøytronlogger eller andre som er opptatt i et borehull som en funksjon av dybden; (b) tolkningen av avlesninger av gravitasjonsfelter eller magnetiske felter som er opptatt som en funksjon av avstanden langs en profil; (c) tolkning av medisinske bølgeformer (slik som elektroencefalografiske signaler) som en funksjon av tiden; og (d) formuleringen av feiltilstands-diagnoser fra et antall omformere, som f.eks. kan være i en maskin, en datamaskin eller i det menneskelige legeme. Useful information can often be obtained by bringing together the variations of more than one quantity as a function of a common variable. An example is in seismic surveys, where the geological value of the conventional presentation of seismic vibrations as a function of reflection times can be enhanced by adding additional variables (such as interval velocity) to the presentation. Other examples include: (a) the interpretation of acoustic and electrical logs, neutron logs or others taken in a borehole as a function of depth; (b) the interpretation of gravity or magnetic field readings taken as a function of distance along a profile; (c) interpretation of medical waveforms (such as electroencephalographic signals) as a function of time; and (d) the formulation of fault condition diagnoses from a number of converters, such as can be in a machine, a computer or in the human body.

Der hvor arten av det forventede forhold mellom flere funksjoner kan uttrykkes matematisk, er det nyttig å anvende kryss-korrelasjons-teknikk for å oppnå et numerisk mål på dette forholdet. Ved enkelte anvendelser er disse teknikker meget virkningsfulle, idet de er i stand til å finne forhold mellom funksjoner når disse forhold ikke kan detekteres ved visuell inspeksjon av de korrespon-derende bølgeformer. Imidlertid er krysskorrelasjonsteknikkene bare bedre enn øyet i de tilfeller hvor integrasjonsintervallene er lange nok til å omfatte mange variasjonsperioder og hvis der ikke er vesentlig strekking eller sammentrykning av de felles-variable akser. Where the nature of the expected relationship between several functions can be expressed mathematically, it is useful to use the cross-correlation technique to obtain a numerical measure of this relationship. In some applications, these techniques are very effective, as they are able to find relationships between functions when these relationships cannot be detected by visual inspection of the corresponding waveforms. However, the cross-correlation techniques are only better than the eye in those cases where the integration intervals are long enough to include many periods of variation and if there is no significant stretching or compression of the common-variable axes.

Videre er.det fremdeles rom for visuell korrelasjon i alle de tilfeller hvor et dyktig menneskelig skjønn er nødvendig for betydningen av korrelasjonen, og hvor dette skjønn ennå ikke er kommet til det stadium hvor grunnlaget for bedømmelsen kan kvantifiseres; slike situasjoner eksisterer i de forannevnte eksempler ved geologi, logganalyse, medisin og hjerneforskning. Furthermore, there is still room for visual correlation in all those cases where skilled human judgment is necessary for the meaning of the correlation, and where this judgment has not yet reached the stage where the basis for the judgment can be quantified; such situations exist in the aforementioned examples of geology, log analysis, medicine and brain research.

De nedenfor brukte uttrykkene "arealvariabel" og "tetthetsvariabel" blir brukt i den betydning de har i den teknikk som angår optisk registrering av lyd på film: et "arealvariabelt" The terms "area variable" and "density variable" used below are used in the sense they have in the art of optical recording of sound on film: an "area variable"

spor er et spor hvor det sorte arealet til en delvis sort, delvis hvit opptegning blir modulert i samsvar med den avhengig variable; og et "tetthetsvariabelt" spor er et spor hvor gråtettheten av én opptegning med konstant bredde blir modulert på den måten. trace is a trace where the black area of a partly black, partly white plot is modulated according to the dependent variable; and a "density variable" track is a track where the gray density of one constant-width plot is modulated in that way.

Den mest relevante kjente teknikk i forbindelse med foreliggende oppfinnelse er representert ved en artikkel av Balch i Geophysics, Volume 36, nr. 6, 1971, side 1074-1098. I henhold til denne artikkel blir en seismisk variabel (frekvens) oppdelt ved hjelp av filtre til en gruppe av komponentsignaler og hvert komponentsignal tilforordnes en enkelt farve. Utgangene av filt-rene blir så plottet, fotografert i sort-hvitt og trykket som trans-parente fårvegjengivelser som blandes for å danne den endelige farvefremvisning. The most relevant known technique in connection with the present invention is represented by an article by Balch in Geophysics, Volume 36, No. 6, 1971, pages 1074-1098. According to this article, a seismic variable (frequency) is divided by means of filters into a group of component signals and each component signal is assigned a single color. The outputs of the filters are then plotted, photographed in black and white and printed as transparent colorway renderings which are mixed to form the final color display.

Med en enkelt farve allokert til et komponentsignal på den måte som er angitt av Balch, oppstår det problemer ved tolkning av den endelige farvefremvisning. Hvis bare en av farvekomponentene er tilstede, vil den som analyserer vite ut fra nærvær av f.eks. rød eller gul, at den variable er en særskilt av de to verdier. Når imidlertid orange er tilstede', vet den som analyserer, bare at det foreligger en blanding av de to i en eller annen uspesifisert grad, hvilket medfører tvetydighet med hensyn til dataverdiéri av den variable i vedkommende punkt. Problemet blir ytterligere mer kom-plisert når det er tilstede relativt hvite områder som indikerer en blanding av alle tre signaler. With a single color allocated to a component signal in the manner indicated by Balch, problems arise in interpreting the final color representation. If only one of the color components is present, the analyst will know from the presence of e.g. red or yellow, that the variable is a distinct one of the two values. However, when orange is present', the analyst only knows that there is a mixture of the two to some unspecified degree, which causes ambiguity with regard to the data value of the variable in the point in question. The problem becomes even more complicated when there are relatively white areas that indicate a mixture of all three signals.

Nærmere bestemt angår således denne oppfinnelse en fremgangsmåte til frembringelse av en synlig opptegning av en funksjon av en uavhengig variabel, ved hvilken forskjellige verdier av funksjonen blir representert ved forskjellige farver som fremvises langs et spor hvis lengde representerer den uavhengige variable, omfattende dannelse av et flertall farvekomponent-fremvisninger hvor en komponent-fremvisning dannes i hver farve-komponent av den synlige opptegning, og at farvekomponent-fremvisningene presenteres superponert for å danne den synlige opptegning. More specifically, this invention thus relates to a method for producing a visible plot of a function of an independent variable, in which different values of the function are represented by different colors which are displayed along a track whose length represents the independent variable, comprising forming a plural color component displays where a component display is formed in each color component of the visible display, and that the color component displays are presented superimposed to form the visible display.

Det nye og særegne ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen består i første rekke i at den synlige opptegning tildannes direkte ut fra en sekvens av digitale inngangsdataverdier ved behandling av sekvensen av digitale inngangsdata for å bestemme samplingsverdier av de data som skal fremvises, hvor hver samplingsverdi for et datafremvisningspunkt representerer et tilforordnet område av et flertall områder som de digitale dataverdier er inndelt i, med tilforordning av numeriske koder for å definere farvetettheter i hver komponent-fremvisning ved datafremvisningspunktene i henhold til samplingsverdiene, organisering av de numeriske koder i utgangssekvenser for hver komponent-fremvisning og frembringelse av en komponent-fremvisning for.hver utgangssekvens. The new and distinctive feature of the method according to the invention consists primarily in the fact that the visible record is created directly from a sequence of digital input data values by processing the sequence of digital input data to determine sampling values of the data to be displayed, where each sampling value for a data display point represents an assigned area of a plurality of areas into which the digital data values are divided, assigning numerical codes to define color densities in each component display at the data display points according to the sampling values, organizing the numerical codes into output sequences for each component display, and generating a component display for each output sequence.

Sammenlignet med den ovenfor angitte kjente teknikk innebærer således denne oppfinnelse blant annet den fordel at digitale inngangsdataverdier behandles direkte og et helt område av forskjellige farvetettheter anvendes. Oppfinnelsen løser det problem å analysere og tilforordne en kvantitativ verdi til en variabel fremvisning i et datafremvisningspunkt basert på den farve som er tilstede der. Compared to the above-mentioned known technique, this invention thus entails, among other things, the advantage that digital input data values are processed directly and a whole range of different color densities is used. The invention solves the problem of analyzing and assigning a quantitative value to a variable display in a data display point based on the color present there.

Oppfinnelsen blir nå beskrevet i tilknytning til de ved-føyde tegninger, hvor: Fig. 1 viser tre funksjoner av den samme variable sammen med deres separate og kombinerte representasjoner som fargede opptegningero Fig. 2 viser en enkelt funksjon av en variabel, hvordan den va riable kan oppløses i tre fargede opptegninger, og su-perposisjonen av disse for å frembringe en flerfarget The invention is now described in connection with the accompanying drawings, where: Fig. 1 shows three functions of the same variable together with their separate and combined representations as colored drawings and Fig. 2 shows a single function of a variable, how it was riable can be resolved into three colored drawings, and the superposition of these to produce a multicolored

opptegning som representerer den variable. plot representing the variable.

Fig. 3 viser i henhold til en utførelse av oppfinnelsen, anvendelse av teknikken på fig. 2 på problemet med opptegning av konturer. Fig. 4 illustrerer i samsvar med en annen ut fø<ys>es form av oppfinnelsen teknikken med å superponere på hverandre et arealvariabelt spor som representerer en funksjonsvariabel og en fargeopptegning som representerer en annen funksjonsvariabel. Fig. 5 viser i samsvar med en side ved oppfinnelsen anvendelse av disse teknikker på et problem i forbindelse med seismisk prospektering. Fig. 5 viser fire vertikale bølge-former, nemlig: (a) en arealvariabel seismisk opptegning som er opptegnet med sanne ampiitydeforhold; (b) den samme opptegning etter ampiitydeutjevning; (c) et mål på re-fleks jonsstyrken for de første to tilfeller, og den generelle representasjonsmåte i farger; og (d) et mål for overlagringskoherensen for refleksjonstilfellene under den antakelse at de to første tilfeller er primærrefleksjoner og at det tredje er en multippel. Fig. 6 viser i form av et blokkdiagram en annen side ved oppfinnelsen nemlig operasjonstrinnene på tre inngangsva-riable for å lage en eller flere fargeopptegninger, og en måte å superponere en fjerde variabel i arealvariabel form. Fig. 7 viser hvordan plotteoperasjonene på fig. 6 kan utføres Fig. 3 shows, according to an embodiment of the invention, application of the technique in fig. 2 on the problem of drawing contours. Fig. 4 illustrates, in accordance with another embodiment of the invention, the technique of superimposing on each other an area-variable trace representing a function variable and a color plot representing another function variable. Fig. 5 shows, in accordance with one aspect of the invention, the application of these techniques to a problem in connection with seismic prospecting. Fig. 5 shows four vertical waveforms, namely: (a) an areal variable seismic plot recorded with true amplitude ratios; (b) the same plot after amplitude smoothing; (c) a measure of the reflex ion strength for the first two cases, and the general mode of representation in colour; and (d) a measure of the superposition coherence for the reflection cases under the assumption that the first two cases are primary reflections and that the third is a multiple. Fig. 6 shows in the form of a block diagram another side of the invention, namely the operational steps on three input variables to create one or more color drawings, and a way of superimposing a fourth variable in area variable form. Fig. 7 shows how the plotting operations in fig. 6 can be performed

samtidig ved å bruke et farge-katodestrålerør. simultaneously using a color cathode ray tube.

Fig. 8 viser hvordan plotte- og opptegningsoperasjonene på fig. 6 kan utføres samtidig ved bruk av tre modulerbare lyskilder med distinktive farger og fargefotografisk materiale. Fig. 9a viser hvordan plotteoperasjonene på fig. 6 kan utføres i rekkefølge ved bruk av en enkelt modulerbar lyskilde og sort/hvitt-fotografisk materiale. Fig. 9b og 9c viser to varianter av fargeopptegningsoperasjonen som kan anvendes i forbindelse med fig. 9a. Fig. 10 viser i samsvar med en ytterligere side ved oppfinnelsen hvordan en eneste variabel kan manipuleres for å gi tre variable i en form som passer til fig. 6. Fig. 11 viser en illustrasjon av en fargefremvisning under anven delse av en fargenøkkel. Fig. 12 viser til sammenlikning en tilsvarende fremvisning i Fig. 8 shows how the plotting and drawing operations in fig. 6 can be carried out simultaneously using three modulable light sources with distinctive colors and color photographic material. Fig. 9a shows how the plotting operations in fig. 6 can be performed in sequence using a single modulable light source and black and white photographic material. Fig. 9b and 9c show two variants of the color drawing operation which can be used in connection with fig. 9a. Fig. 10 shows, in accordance with a further aspect of the invention, how a single variable can be manipulated to give three variables in a form that matches fig. 6. Fig. 11 shows an illustration of a color display during use sharing a color key. Fig. 12 shows for comparison a corresponding presentation i

sort/hvitt. black/white.

Fig. 13 er en representasjon av tre filmer som viser forskjellige fargede opptegninger. Fig. 1 viser i sammenligningsøyemed en type fremvisning som er søkt beskyttet i avdelt patentsøknad nr. 78.03 92. Fig. 13 is a representation of three films showing different colored drawings. Fig. 1 shows for comparison purposes a type of display that has been sought for protection in divisional patent application no. 78.03 92.

Tre funksjoner av den samme variable er vist ved henholdsvis 1, 2 Three functions of the same variable are shown at 1, 2 respectively

og 3: disse representerer f.eks. forskjellige fysiske målinger utført i et borehull ved forskjellige dybder. Hver slik variabel blir opptegnet som et tetthetsvariabelt spor med en distinktiv farge. Som antydet ved 4 blir den opptegning som svarer til funksjon 1 fremvist i avskygninger av rødt, idet det er blitt brukt tre rødtettheter for å representere de tre nivåene som er tilste- and 3: these represent e.g. different physical measurements performed in a borehole at different depths. Each such variable is recorded as a density variable trace with a distinctive color. As indicated at 4, the drawing corresponding to function 1 is presented in shades of red, as three red densities have been used to represent the three levels that exist

de i funksjon 1, og disse tetthetene er gitt verdiene "0", "1" those in function 1, and these densities are given the values "0", "1"

og "2" resp. På lignende måte er den andre funksjonen 2 på fig. 1 representert som en opptegning 5 som oppviser tre tetthetsnivåer av grønt, og den tredje funksjonen 3 som en opptegning 6 som oppviser tre tetthetsnivåer av blått. De tre opptegningene kan være av samme bredde og opptegnet i samme skala for den uavhengig (vertikale) variable; de tre fargene er valgt for å være distinktive og kan være primærfarger, deres komplementer eller hvilke som helst and- and "2" resp. In a similar way, the second function 2 in fig. 1 represented as a plot 5 showing three density levels of green, and the third function 3 as a plot 6 showing three density levels of blue. The three plots can be of the same width and plotted on the same scale for the independent (vertical) variable; the three colors are chosen to be distinctive and can be primary colors, their complements or any other

re passende avskygninger. Disse tre opptegningene blir superponert på hverandre for å gi en sammensatt opptegning 7. Denne opptegningen oppviser fargevariasjoner, som antydet, som representerer og identifiserer spesielle kombinasjoner av verdiene til de tre enkelt-funksjonene 1, 2 og 3. En slik fremvisning er av stor verdi for visuell identifikasjon av spesielle tilstander i borehull som bare kan detekteres som en kombinasjon av flere effekter. re suitable shades. These three plots are superimposed on each other to give a composite plot 7. This plot exhibits color variations, as indicated, which represent and identify particular combinations of the values of the three single functions 1, 2 and 3. Such a display is of great value for visual identification of special conditions in boreholes that can only be detected as a combination of several effects.

Fig. 2 illustrerer en annen type fremvisning, denne Fig. 2 illustrates another type of display, this one

gang i forskjellige farger som representerer forskjellige nivåer for en enkelt funksjonsvariabel. En bølgeform 8 er en enkel form av en slik funksjon som i dette tilfelle har fem variasjonsnivåer. Ut fra denne enkelte funksjonen blir det konstruert tre tetthetsvariable times in different colors representing different levels for a single function variable. A waveform 8 is a simple form of such a function which in this case has five levels of variation. Based on this individual function, three density variables are constructed

opptegninger, henholdsvis 9, 10 og 11, farget i tre distinktive farger? igjen kan disse fargene være primærfarger eller deres komplemanter (i det viste eksempel kan de fem variasjonsnivåene i bølgeformen 8 representeres med bare to tetthetsnivåer for hvert av de tre fargede opptegningene, men oppfinnelsen er ikke i prak-sis begrenset til denne situasjonen). De tre opptegningene 9, 10 og 11 blir superponert for å gi den sammensatte opptegning 12, hvor de fem variasjonsnivåene for den originale bølgeform 8 representeres av fem skjelnbare farger» Ved en utvidelse av denne fremgangsmåten kan en kontinuerlig følge av verdier for den originale bølge-formen representeres ved en kontinuerlig følge av nyanser over hele området for primære og blandede farger. Fig. 3 illustrerer en anvendelse av teknikken som er illustrert på fig. 2 på et konturopptegningsproblem. Ved f.eks. forskjellige geologiske undersøkelser er det ønskelig å konturere de geologiske målinger som er foretatt langs linjer, idet linjene danner et gitter som kan opptegnes på et kart. Linjene blir representert i sine riktige posisjoner på kartet ved hjelp av fargede opptegninger slik som 13. Verdien av målingene representeres ved tall fra "1" til "5", som er opptegnet på de riktige steder i gitteret; disse representeres av en fargeskala (f.eks0 fra blått til rødt som på fig„ 2). På denne måten blir den konvensjonelle form for konturering 14 knapt nødvendig» de høye områdene fremstår som røde hvor linjene krysser dem, og de lave områdene som blå. Fortrinnet ved denne fremvisningen sammenlignet med en enkel tetthet svariabel form, er det økte dynamiske området og det økte visuelle inntrykk som fargen tilveiebringer. Fig» 4 illustrerer superponeringen av en farget opptegning på et konvensjonelt arealvariabelt spor; det området 15 som er sort på det arealvariable sporet forblir sort, men arealet 16 som vanligvis er hvitt blir farget. På denne måten blir to variable 17 og 18 fremvist på det samme sporet og forbindelsene mellom dem blir lett og tydelig å oppdage. Den informasjon som er fremvist i arealvariabel form, kan like så vel fremvises i tetthetsvariabel form; i det tilfelle kan fargen tydelig ses i de områder hvor et vanlig tetthetsvariabelt spor ville vært hvitt eller grått. Det vil nå bli beskrevet flere anvendelser av den på fig. 4 viste teknikk» drawings, respectively 9, 10 and 11, colored in three distinctive colours? again, these colors can be primary colors or their complements (in the example shown, the five levels of variation in the waveform 8 can be represented with only two density levels for each of the three colored plots, but the invention is not practically limited to this situation). The three plots 9, 10 and 11 are superimposed to give the composite plot 12, where the five levels of variation of the original waveform 8 are represented by five distinguishable colors" By an extension of this method, a continuous sequence of values for the original waveform the shape is represented by a continuous sequence of shades over the entire range of primary and mixed colors. Fig. 3 illustrates an application of the technique illustrated in fig. 2 on a contour drawing problem. By e.g. different geological investigations, it is desirable to outline the geological measurements that have been made along lines, as the lines form a grid that can be drawn on a map. The lines are represented in their correct positions on the map by means of colored drawings such as 13. The value of the measurements is represented by numbers from "1" to "5", which are recorded in the correct places in the grid; these are represented by a color scale (eg0 from blue to red as in fig„ 2). In this way, the conventional form of contouring 14 becomes hardly necessary" the high areas appear as red where the lines cross them, and the low areas as blue. The advantage of this display compared to a simple density variable form is the increased dynamic range and the increased visual impact that the color provides. Figure 4 illustrates the superimposition of a colored plot on a conventional area variable track; the area 15 which is black on the area variable track remains black, but the area 16 which is normally white becomes colored. In this way, two variables 17 and 18 are presented on the same track and the connections between them become easy and clear to discover. The information presented in area variable form can just as well be presented in density variable form; in that case, the color can be clearly seen in the areas where a normal density variable track would be white or gray. Several applications of the one in fig. will now be described. 4 demonstrated technique»

Den første vedrører tilføyelse av opplysninger om inter-vall -hastigheter til et seismisk tverrsnitt. Slike tverrsnitt med-fører vanligvis fremvisning side om side av hundreder av arealvariable eller tetthetsvariable spor som hvert representerer reflek-sjonsresponsen til den lagdelte grunnen som observeres fra et spesielt punkt på overflaten. I henhold til oppfinnelsen kan der superponeres (på noen av eller alle disse sporene) fargeinformasjon som representerer ytterligere seismiske variabler som i likhet med refleksjonsopptegningene selv er funksjoner av refleksjonstiden. Typisk for disse ytterligere variable er intervallhastigheten - som blir beregnet på velkjent måte, mellom spesielle reflektorer (se f.eks. "Velocity spectra-computer derivation of velocity function" av Taner og Koehler, Geophysics 1969 vol. 34, s.859)„ Slike beregninger kan resultere i verdier for intervallhastigheter mellom 1500 og 6500 m/s, og det er blitt funnet at disse hensiktsmessig kan fremvises i 20-30 fargegraderinger fra blått til oransje-brunt, i suksessive trinn som representerer et lite område på 150 eller 200 m/s» Når beregningene av intervallhastigheten utføres kontinuerlig over snittet er resultatet en meget god fremvisning som tilføyer lettoppfattelige informasjoner om områdets litologi. Fargefremvisningen fjerner videre behovet for å finne gjennomsnittet av verdiene for de laterale intervallhastigheter; øyet kan uten vanskelighet bedømme både middelfargen og sprednin-gen av målingene. The first concerns the addition of information on interval velocities to a seismic cross-section. Such cross-sections usually involve the side-by-side display of hundreds of area-variable or density-variable traces, each representing the reflection response of the layered ground observed from a particular point on the surface. According to the invention, there can be superimposed (on some or all of these traces) color information representing further seismic variables which, like the reflection plots themselves, are functions of the reflection time. Typical of these additional variables is the interval velocity - which is calculated in a well-known way, between special reflectors (see e.g. "Velocity spectra-computer derivation of velocity function" by Taner and Koehler, Geophysics 1969 vol. 34, p.859)„ Such calculations can result in values for interval velocities between 1500 and 6500 m/s, and it has been found that these can conveniently be displayed in 20-30 color gradations from blue to orange-brown, in successive steps representing a small range of 150 or 200 m/s" When the calculations of the interval velocity are carried out continuously over the section, the result is a very good display that adds easily understandable information about the area's lithology. The color display further removes the need to average the values for the lateral interval velocities; the eye can easily judge both the mean color and the spread of the measurements.

Et annet eksempel på en ytterligere variabel som kan superponeres i farger på et seismisk snitt, er et anslag over tverrfallet. Dette er et mål på komponenten av reflektorfallet på tvers av profillinjen, og som oppnås ved en tredimensjonal felttek-nikk (se f.eks. "Three-dimensional seismic method" av Walton, Geophysics 1972, vol. 37, s. 417). Den ytterligere variable er i dette tilfelle et mål på tverrfallet som er oppnådd fra tverrele-mentene til omformerkjeden. Dette blir hensiktsmessig utført ved først å avsøke profilen selv etter refleksjonsfluktlinjer som strekker seg ut på hver side av skjæringslinjen med tverrelemen-tene, og så å søke etter tilsvarende fluktlinjer på tverrelemen-tene. En tidsbølgeform kan således oppnås ved hver skjæring, hvor positive tverrfall blir representert ved tilsvarende positive tall og hvor negative tverrfall blir representert ved tilsvarende negative tall, og hvor alle verdier som ikke har forbindelse med en på-litelig tverrfallsmåling, settes til null. Om ønskelig kan disse bølgeformene gis en svak grad av utjevning i retning av profilen. De blir da den ytterligere variable som skal fremvises i kombinasjon med refleksjonsprofilen selv. De kan f.eks. fremvises slik at refleksjonsfluktlinjer som oppstår godt foran planet til snittet blir farget røde, de i snittplanet blir farget gule og de som oppstår godt bak snittplanet, blir farget blå (med passende grade-ring mellom disse ytterpunkter). Another example of an additional variable that can be superimposed in color on a seismic section is an estimate of cross dip. This is a measure of the component of the reflector fall across the profile line, and which is obtained by a three-dimensional field technique (see e.g. "Three-dimensional seismic method" by Walton, Geophysics 1972, vol. 37, p. 417). The further variable is in this case a measure of the transverse drop obtained from the transverse elements of the converter chain. This is suitably carried out by first scanning the profile itself for reflection flight lines that extend out on each side of the intersection line with the transverse elements, and then searching for corresponding flight lines on the transverse elements. A time waveform can thus be obtained at each intersection, where positive cross-falls are represented by corresponding positive numbers and where negative cross-falls are represented by corresponding negative numbers, and where all values that have no connection with a reliable cross-fall measurement are set to zero. If desired, these waveforms can be given a slight degree of smoothing in the direction of the profile. They then become the additional variable to be presented in combination with the reflection profile itself. They can e.g. are presented so that reflection flight lines that occur well in front of the plane of the section are colored red, those in the plane of the section are colored yellow and those that occur well behind the plane of the section are colored blue (with a suitable grade ring between these extremes).

Et tredje eksempel på en ytterligere variabel som kan superponeres i farger på et seismisk snitt er et mål på koherensen mellom elementene til felles-dybdepunkt oppsamlere som går inn i stabelen (se f.eks. "Semblance and other coherency measures for multichannel data" av Neidell og Tanner, Geophysics 1971, vol. 36, So 482). Dette gir en øyeblikkelig og virkningsfull indikasjon på de reflektorer som viser seg å være primærreflektorer på grunnlag av den anvendte hastighetsfordeling. A third example of an additional variable that can be superimposed in color on a seismic section is a measure of the coherence between the elements of common-depth point collectors entering the stack (see, e.g., "Semblance and other coherency measures for multichannel data" by Neidell and Tanner, Geophysics 1971, vol. 36, So 482). This gives an immediate and effective indication of the reflectors that turn out to be primary reflectors on the basis of the speed distribution used.

Et fjerde eksempel er et mål på styrken av individuelle refleksjoner, som kan justeres i forhold til en kjent refleksjons-koeffisient og til målt spektralforandring for å representere ef-fektive refleksjonskoeffisienter. (Se f.eks. "Reflections on Amplitudes" av 0'Doherty og Anstey, Geophysical Prospecting 1971, ss.430-458.) Dette tilfelle er illustrert på fig. 5 som er passende eksempel på det generelle prinsipp ved fremvisningen i farger av ytterligere seismiske målinger. A fourth example is a measure of the strength of individual reflections, which can be adjusted in relation to a known reflection coefficient and to measured spectral change to represent effective reflection coefficients. (See, for example, "Reflections on Amplitudes" by 0'Doherty and Anstey, Geophysical Prospecting 1971, pp.430-458.) This case is illustrated in fig. 5 which is a suitable example of the general principle of the presentation in color of additional seismic measurements.

På fig. 5 er det ved 19 vist et seismisk refleksjonsopp-tegning uten tidsvarierende ampiitydekorreksjoner slik som automa-tisk forsterkningskontroll eller utjevning, på den vanlige arealvariable måten. Det er nedtegnet tre refleksjonstilfeller, en primærrefleksjon med høy amplityde ved 20, en primærrefleksjon med lav amplityde ved 21 og en multippelrefleksjon med lav amplityde ved In fig. 5 shows at 19 a seismic reflection plot without time-varying amplitude corrections such as automatic gain control or equalization, in the usual area-variable way. Three reflection cases are recorded, a primary reflection with high amplitude at 20, a primary reflection with low amplitude at 21 and a multiple reflection with low amplitude at

22. Det er en vanlig erfaring at hvis hele opptegningen fremvises ved et nivå som er passe for refleksjonen 20, så blir multippelre-fleks jonen 22 med lav amplityde holdt passende undertrykt, men primærrefleksjonen 21 med lav amplityde kan ikke ses så tydelig 22. It is a common experience that if the whole plot is displayed at a level suitable for the reflection 20, then the low amplitude multiple reflection 22 is kept suitably suppressed, but the low amplitude primary reflection 21 cannot be seen so clearly

som tolkeren kunne ønske. Det er derfor vanlig å anvende en eller annen form for opptegningsutjevning, ved hjelp av hvilken forskjellige skalafaktorer tillegges refleksjonene for å holde amplitydene sammenlignbare} virkningen av dette kan ses på det utjevnede sporet 23. Dette medfører imidlertid tre velkjente ulemper: Det virkelige amplitydeforholdet mellom forskjellige primærrefleksjoner går tapt, multippelrefleksjonene som ble dempet ved stablingspro-sessen blir igjen fremhevet til forstyrrende amplityder, og bak-grunnsstøyens amplityder blir likeledes hevet. as the interpreter could wish. It is therefore common to use some form of plot smoothing, by means of which different scale factors are added to the reflections to keep the amplitudes comparable} the effect of this can be seen on the smoothed trace 23. However, this entails three well-known disadvantages: The real amplitude ratio between different primary reflections are lost, the multiple reflections that were dampened by the stacking process are again accentuated to disturbing amplitudes, and the amplitudes of the background noise are likewise raised.

Ved denne anvendelsen av den foreliggende oppfinnelse blir fargen av den utjevnede opptegningen 2 3 modulert som et mål på styrken til refleksjonene i den opprinnelige ikke utjevnede opptegningen 19. Denne styrkemålingen kan f.eks. opptre som ved 26; noe som viser at dette målet på styrken kan tolkes som et uttrykk for den tilsynelatende refleksjonskoeffisienten til det reflekte-rende laget. Denne variable styrken blir så brukt til å modulere fargen på enten den "sorte" delen 24 eller den "hvite" delen 27 av det arealvariable sporet 23. Refleksjoner med en høy virkelig amplityde (slik som 28) blir således modulert til en rød farge, og refleksjoner med en lav virkelig amplityde (slik som 29)' blir modulert til en blå farge. Mellomliggende amplityder blir representert ved mellomliggende spektrale fargetoner, som vist generelt ved far-genivåene 30. In this application of the present invention, the color of the smoothed drawing 23 is modulated as a measure of the strength of the reflections in the original non-smoothed drawing 19. This strength measurement can e.g. act as at 26; which shows that this measure of strength can be interpreted as an expression of the apparent reflection coefficient of the reflective layer. This variable strength is then used to modulate the color of either the "black" portion 24 or the "white" portion 27 of the area variable track 23. Reflections with a high real amplitude (such as 28) are thus modulated to a red color, and reflections with a low real amplitude (such as 29)' are modulated to a blue color. Intermediate amplitudes are represented by intermediate spectral hues, as shown generally by the color levels 30.

Denne fremgangsmåten er tilstrekkelig til å skjelne mellom amplityder med høy og lav amplityde (slik som 20 og 21), men skjelner ikke selv mellom primærrefleksjoner med lav amplityde og multippelrefleksjoner med lav amplityde (slik som 21 og 22). Hel-ler ikke skjelner den mellom refleksjoner"og støy. I en andre ut-førelse av oppfinnelsen blir derfor informasjonen fra den styrkevariable 26 kombinert med informasjonen fra den koherensvariable 25. F.eks. blir den styrkevariable bare nedtegnet i den riktige spektralfargen dersom den koherensvariable overstiger en viss ters-kelverdi (som i seg selv kan være tidsvariabel). En slik terskel er generelt vist ved den strekete linjen 31. Siden koherensen overstiger terskelen både ved tilfellet 20 med høy amplityde og ved tilfellet 21 med lav amplityde, blir begge modulert til sine tilsvarende farger. Siden koherensen for multippelrefleksjonen imidlertid er dårlig, sørger man for at denne enten forblir ufarget eller blir farget til nøytralt grått. Denne fremvisningen identifiserer derfor de refleksjoner som er både sterke og primære (på grunnlag av den anvendte hastighetsfordeling); de er de refleksjoner som er egnet for beregning av intervallhastigheter. This procedure is sufficient to distinguish between high- and low-amplitude reflections (such as 20 and 21), but does not itself distinguish between low-amplitude primary reflections and low-amplitude multiple reflections (such as 21 and 22). Nor does it distinguish between reflections and noise. In a second embodiment of the invention, the information from the strength variable 26 is therefore combined with the information from the coherence variable 25. For example, the strength variable is only recorded in the correct spectral color if it coherence variable exceeds a certain threshold value (which may itself be a time variable). Such a threshold is generally shown by the dashed line 31. Since the coherence exceeds the threshold in both the high-amplitude case 20 and the low-amplitude case 21, both modulated to their corresponding colors. However, since the coherence of the multiple reflection is poor, it is ensured that it either remains uncolored or is colored to neutral gray. This display therefore identifies those reflections that are both strong and primary (on the basis of the velocity distribution used); they are the reflections suitable for calculating interval velocities.

I det ovenstående er ordet "styrke" brukt for å uttrykke et av flere mulige mål på størrelsen av det reflekterte signal. Spesielt kan "styrken" representeres ved den numeriske (dvs. den 'likerettede') verdien av amplityden til det seismiske signalet, eller ved kvadratet eller en annen potens av amplityden, eller ved et gjennomsnitt i tid eller en glattet versjon av en av disse. Et foretrukket mål er den øyeblikkelige energien til signalet, som blir utledet ved å foreta en summering av den potensielle energi og den kinetiske energi som representeres av bølgeformen, i henhold til fremgangsmåter som er velkjente på området. Dette mål på styrken har fordelen ved å variere "glatt" og ved å fremheve den del av den seismiske hendelsen som kan ventes å forplante seg med en hastighet som ligger nærmest opp til den som er karakteristisk for forplantningsmediet. Imidlertid kan det brukes andre mål, spesielt en enkelt glattet versjon av den likerettede amplityden»In the above, the word "strength" is used to express one of several possible measures of the size of the reflected signal. In particular, the "strength" can be represented by the numerical (ie the 'rectified') value of the amplitude of the seismic signal, or by the square or other power of the amplitude, or by an average in time or a smoothed version of either. A preferred measure is the instantaneous energy of the signal, which is derived by summing the potential energy and the kinetic energy represented by the waveform, according to methods well known in the art. This measure of strength has the advantage of varying "smoothly" and of highlighting the part of the seismic event that can be expected to propagate at a speed close to that characteristic of the propagation medium. However, other measures can be used, in particular a single smoothed version of the rectified amplitude”

Uansett hvilket mål som anvendes på styrken, så kan den resulterende fargefremvisning kalibreres som uttrykk for den tilsynelatende refleksjonskoeffisienten til de seismiske hendelser. Det kan således ordnes slik at tilsynelatende refleksjonskoeffisienter i området over 0,2 blir indikert ved en rød farge, de mellom 0,2 og 0,15 ved oransje, mellom 0,1 og 0,15 med gult, mellom 0,05 og 0,1 med grønt og mellom 0 og 0,05 med blått. Regardless of which measure is applied to the strength, the resulting color display can be calibrated as an expression of the apparent reflection coefficient of the seismic events. It can thus be arranged so that apparent reflection coefficients in the range above 0.2 are indicated by a red colour, those between 0.2 and 0.15 by orange, between 0.1 and 0.15 by yellow, between 0.05 and 0 .1 with green and between 0 and 0.05 with blue.

Fig. 6 illustrerer en hensiktsmessig teknikk for frembringelse av fremvisningen på fig. 1. På denne figuren antas de tre funksjonsvariable 1, 2 og 3 å være opptegnet på tre bånd 32, Fig. 6 illustrates a suitable technique for producing the display in fig. 1. In this figure, the three function variables 1, 2 and 3 are assumed to be recorded on three bands 32,

33 og 34, resp., fra hvilke de kan frembringes etter behov. Ved 33 and 34, respectively, from which they can be produced as needed. By

35 blir de så behandlet på passende måte (f.eks„ filtrert) i henhold til fremgangsmåter som er velkjente på området, og så brakt i riktig målestokk og frembrakt i et format som er hensiktsmessig for den type plotter som brukes. Plottetrinnet 36 tillater superponering av lys av tre distinktive farger (intensiteten av hver farge blir brakt i forhold til de opprinnelige variable 32-34) og registrering av superponeringen av disse tre fargene på fargetrykket 37. Fig. 7 illustrerer generelt hvordan funksjonen 36 kan utfø-res ved hjelp av et konvensjonelt fargekatodestrålerør 38. De tre plottesignalene 39-41 korresponderer med utgangen fra formatfrem-bringelsestrinnene 35 på fig. 6. Det endelige fargetrykket 37 kan lages ved kontakteksponering på overflaten til katodestrålerøret (for hvilket formål rørets frontplate fortrinnsvis er av fiberop-tisk type), eller ved vanlige fototeknikker som bruker et konvensjonelt kamera 42„ Fig. 8 illustrerer generelt hvordan funksjonen 36 kan utføres ved modulasjon av tre kilder for farget lys. Disse kil-dene kan f.eks. være lasere 43-45 (hver av en distinktiv farge) fulgt av Pockel-celle modulatorer 46-48; deretter kan de tre lys-strålene kombineres i en linse 49 og fokuseres på fargefilmen 50. Den uavhengig variable blir så representert ved å bevege det kombinerte lysbilledet 51 i forhold til filmen 50; dette kan oppnås ved svéiping av billedet over en stasjonær film ved hjelp av bevegelige speil (ikke vist) eller ved bevegelse av filmen 50 ved hjelp av den tverrbevegelsesmekanismen som er vist generelt ved 52. Kombinasjonen av laser og modulator kan erstattes med alterna-tive lyskilder, som glødemodulatorer, glødelamper og lysemitteren-de dioder, og disse kan brukes i kombinasjon med optiske filtre for å forbedre fargeseparasjonen. Fig. 9a illustrerer generelt hvordan funksjonen 36 kan utføres ved hjelp av sekvensiell bruk av en eneste modulerbar lyskilde. Moduleringsapparatet 55 er forbundet med de tre plottestyresignalene 39-41 etter tur, som antydet med venderen 53. Et sepa-rat tetthetsvariabelt spor blir laget på den monokromatiske filmen 57 (i kombinasjon med det optiske systemet 56 og en bevegelsesme-kanisme slik som illustrert ved 52 på fig. 8) for hver av de tre plottestyresignalene. Hver av de tre opptegningene blir så på konvensjonell måte farget (ikke vist) til en passende distinktiv farge. Fig. 9b viser tre filmer 57a, 57b og 57c som bærer de forskjellige fargede opptegningene av registreringene foran en bred lyskilde 58 og som blir fotografert med et vanlig kamera 42. Filmene med deres forskjellige opptegninger: gul, cyan og magenta er vist som 13a, 13b og 13c, resp. Fig. 9c er en variant av fig. 9b ved at det endelige fargetrykket er laget av tre separate eksponeringer, hver med en distinktiv lysfarge. Lys fra den brede lyskilden 58 blir filtrert gjennom et optisk filter 59 og brukt til å eksponere fargema-teriale 60 gjennom den første monokromatiske filmen 57; etterføl-gende eksponeringer av de to andre monokromatiske filmene i re-gistreringen blir gjort gjennom forskjellige filtere 59. 35 they are then processed appropriately (e.g. filtered) according to methods well known in the field, and then brought to the correct scale and produced in a format appropriate for the type of plotter used. The plotting step 36 allows the superposition of light of three distinctive colors (the intensity of each color is brought in relation to the original variables 32-34) and the registration of the superposition of these three colors on the color print 37. Fig. 7 illustrates in general how the function 36 can perform res by means of a conventional color cathode ray tube 38. The three plotting signals 39-41 correspond to the output of the format generating stages 35 of FIG. 6. The final color print 37 may be made by contact exposure on the surface of the cathode ray tube (for which purpose the tube's faceplate is preferably of the fiber optic type), or by conventional photographic techniques using a conventional camera 42. Fig. 8 generally illustrates how function 36 may be performed. by modulation of three sources of colored light. These sources can e.g. being lasers 43-45 (each of a distinctive color) followed by Pockel cell modulators 46-48; then the three light beams can be combined in a lens 49 and focused on the color film 50. The independent variable is then represented by moving the combined light image 51 in relation to the film 50; this can be achieved by sweeping the image over a stationary film by means of movable mirrors (not shown) or by moving the film 50 by means of the transverse movement mechanism shown generally at 52. The combination of laser and modulator can be replaced by alternative light sources , such as glow modulators, incandescent lamps and light-emitting diodes, and these can be used in combination with optical filters to improve color separation. Fig. 9a generally illustrates how the function 36 can be performed by sequential use of a single modulable light source. The modulator 55 is connected to the three plot control signals 39-41 in turn, as indicated by the inverter 53. A separate density variable track is made on the monochromatic film 57 (in combination with the optical system 56 and a movement mechanism as illustrated at 52 in Fig. 8) for each of the three plot control signals. Each of the three plots is then conventionally colored (not shown) to a suitable distinctive colour. Fig. 9b shows three films 57a, 57b and 57c which carry the different colored records of the records in front of a wide light source 58 and which are photographed with a conventional camera 42. The films with their different records: yellow, cyan and magenta are shown as 13a, 13b and 13c, resp. Fig. 9c is a variant of fig. 9b in that the final color print is made from three separate exposures, each with a distinctive light color. Light from the broad light source 58 is filtered through an optical filter 59 and used to expose color material 60 through the first monochromatic film 57; subsequent exposures of the other two monochromatic films in the registration are made through different filters 59.

Som nevnt ovenfor kan de tre anvendte fargene hensikts-' messig være primærfargene eller deres komplementer, i henhold til orden og antall på fotografiske prosesser og den endelige ønskede virkning. I et foretrukket uttrykk for teknikken vist på fig. 6, 9a og 9b, omfatter behandlingstrinnene 35 komplementering av den variable funksjonen (f.eks. ved at den subtraheres fra et fast stort tall) slik at plotteinstruksjonene 39-41 representerer et negativt fotografisk billede. Dette kan illustreres under henvisning til en funksjonsvariabel 32 som skal representeres ved intensiteten av rødt på det endelige trykket 37. Kompiemente-ringsprosessen betyr at en stor verdi av den variable 32 blir representert ved en ordre 39 om å plotte med en lys grå tetthet på monokromatisk film 57. Det optiske filteret 59 blir så velgt grønnblått, slik at intenst grønnblått lys sendes gjennom den lyse tettheten av filmen 57 til fargetrykkmaterialet 60. As mentioned above, the three colors used can suitably be the primary colors or their complements, according to the order and number of photographic processes and the final desired effect. In a preferred expression of the technique shown in fig. 6, 9a and 9b, the processing steps 35 comprise complementing the variable function (e.g. by subtracting it from a fixed large number) so that the plotting instructions 39-41 represent a negative photographic image. This can be illustrated with reference to a function variable 32 to be represented by the intensity of red on the final print 37. The compiementation process means that a large value of the variable 32 is represented by an order 39 to plot with a light gray density on monochromatic film 57. The optical filter 59 is then selected green-blue, so that intense green-blue light is transmitted through the light density of the film 57 to the color printing material 60.

Dette frembringer etter en fotografisk behandling en hovedavsetning av gule og magenta farger (og deretter en intens rød fargelegging) ved den posisjon av opptegningen som tilsvarer denne store verdien av den variable 32. på tilsvarende måte frembringer en liten verdi av den variable 32 en mørke-grå tetthet på filmen 57, en svak grønnblå belysning av trykket 60, og en svak rødfarging av det behandlede trykket. This produces, after a photographic treatment, a main deposit of yellow and magenta colors (and then an intense red coloring) at the position of the plot corresponding to this large value of the variable 32. In a similar way, a small value of the variable 32 produces a dark gray density on the film 57, a faint green-blue illumination of the print 60, and a faint red coloration of the treated print.

Det brukes ekvivalente prosesser for den variable 33 (det anvendes et rødgrønt filter 59 og frembringes et blått bilde på trykket 60) og for den variable 34 (det anvendes et rødblått filter 59 og frembringes et grønt bilde på trykket 60). Med denne teknikken er"Ektacolor RC 37"som markedsføres av Kodak Limited et passende materiale for trykket. Equivalent processes are used for variable 33 (a red-green filter 59 is used and a blue image is produced on the print 60) and for variable 34 (a red-blue filter 59 is used and a green image is produced on the print 60). With this technique, "Ektacolor RC 37" marketed by Kodak Limited is a suitable material for the print.

Som nevnt i diskusjonen av fig. 4, kan det være ønskelig å superponere et arealvariabelt spor på det fargete sporet, idet det arealvariable sporet 15 representerer en fjerde variabel, på fig. 6 er de trinn som svarer til denne tilleggsinngangen vist streket; den variable selv blir utledet fra et lagringsmedium 62, brakt i riktig målestokk og format ved 35, og plottet arealvariabelt i henhold til plotteordre 63. Den arealvariable filmen som oppnås fra plotteren blir brukt som et fjerde trinn i den oven-nevnte fargetrykksekvensen; filmen i dette fjerde trinnet blir brukt i forbindelse med det hvite lyset 58, enten uten fj.lter ved 59 eller med et spesielt filter som er tilpasset for å gi en god sort tone fra lyset 58 og det papiret 60 som brukes. As mentioned in the discussion of fig. 4, it may be desirable to superimpose an area-variable track on the colored track, the area-variable track 15 representing a fourth variable, in fig. 6, the steps corresponding to this additional input are shown dashed; the variable itself is derived from a storage medium 62, brought to the correct scale and format at 35, and plotted area variable according to plot command 63. The area variable film obtained from the plotter is used as a fourth step in the above-mentioned color printing sequence; the film in this fourth step is used in connection with the white light 58, either without a filter at 59 or with a special filter adapted to give a good black tone from the light 58 and the paper 60 used.

Selv om den "røde" eksponeringen, den "blå" eksponeringen, den "grønne" eksponeringen og den arealvariable "sorte" eksponeringen er blitt beskrevet i denne orden, kan det anvendes en hvilken som helst annen hensiktsmessig orden. Although the "red" exposure, the "blue" exposure, the "green" exposure, and the areal variable "black" exposure have been described in this order, any other convenient order may be used.

Som også diskutert foran, kan den fjerde inngangen som skal superponeres på fargesporene være tetthetsvariabel i stedet for arealvariabel, uten at det medfører noen forandringer i den ovenstående fremgangsmåte. As also discussed above, the fourth input to be superimposed on the color tracks can be a density variable instead of an area variable, without this causing any changes in the above method.

I den sekvens som representeres av figurene 6, 9a og 9b, blir funksjonen 35 hensiktsmessig utført ved hjelp av en passende digital datamaskin og funksjonen 36 blir hensiktsmessig utført av en LGP 2703 Laser Graphic Plotter som er utviklet av SIE - Dresser Industries i Houston, Texas» Denne maskinen og andre av liknende type representerer en foretrukket måte å realisere funksjonen 36 på, siden de tillater nøyaktig digital kontroll av fotografiske tettheter. In the sequence represented by Figures 6, 9a and 9b, function 35 is conveniently performed by a suitable digital computer and function 36 is conveniently performed by an LGP 2703 Laser Graphic Plotter developed by SIE - Dresser Industries of Houston, Texas » This machine and others of a similar type represent a preferred way of realizing function 36 since they allow accurate digital control of photographic densities.

I den digitale plotteren blir en monokromatisk film. eks-ponert ved hjelp av en laserstråle, som bygger opp et fullstendig fotografisk bilde som en matrise av små punkter. Intensiteten av hvert punkt er under digital styring; et 4-bits ord tilknyttes hvert punkt og definerer 16 toner fra sort gjennom 14 avskygninger til hvitt (eller klart). Strålesveipet definerer en dimensjon av fremvisningen (vanligvis tilknyttet den uavhengig variable), mens fremflyttingen av filmen mellom sveipene definerer den andre dimen-sjonen. In the digital plotter becomes a monochromatic film. exposed using a laser beam, which builds up a complete photographic image as a matrix of small dots. The intensity of each point is under digital control; a 4-bit word is associated with each point and defines 16 tones from black through 14 shades to white (or clear). The beam sweep defines one dimension of the display (usually associated with the independent variable), while the advance of the film between the sweeps defines the other dimension.

Det er mulig å bruke den digitale plotteren til å lage tetthetsvariable seismiske tverrsnitt ved å redusere det dynamiske området til det normale refleksjonssignalet til 4 bits, ved å pre-sentere hvert spor etter tur for den datamaskinen som styrer plotteren , og ved å bygge opp opptegningen til nødvendig bredde ved å foreta et passende antall med identiske sveip„ It is possible to use the digital plotter to create density variable seismic cross sections by reducing the dynamic range of the normal reflection signal to 4 bits, by presenting each trace in turn to the computer controlling the plotter, and by building up the plot to the required width by making a suitable number of identical sweeps„

Som et alternativ kan plotteren brukes til å lage arealvariable seismiske tverrsnitt ved å bygge opp hver opptegning som et passende antall med forskjellige sveip, idet forskjellen mellom sveipene blir bestemt ved et logisk diskrimineringsprogram som er konstruert for å bygge opp en arealvariabel opptegning på trinnvis måte. I dette arealvariable tilfelle er det naturligvis bare nød-vendig med en enkelt bit ( i stedet for et 4 bits ord) for å definere tilstanden for hvert punkt i sveipet„ Alternatively, the plotter can be used to create areal variable seismic cross sections by building up each plot as an appropriate number of different sweeps, the difference between the sweeps being determined by a logical discrimination program designed to build up an areal variable plot in a stepwise fashion. In this area-variable case, of course, only a single bit (instead of a 4-bit word) is necessary to define the state for each point in the sweep.

Det er tidligere foreslått av søkeren å It has previously been proposed by the applicant to

bruke. den digitale plotteren for fremvisning av mer enn en funksjonsvariabel monokromatisk, i forbindelse med seismiske tverrsnitt. F.ekSo kan vanlige seismiske vibrasjoner fremvises som en arealvariabel opptegning, mens en annen numerisk funksjon (f.eks. et mål på koherensen mellom flere avtastninger av vibrasjonen) blir fremvist som tetthetsvariasjoner i den "sorte" delen av den arealvariable opptegningen. use. the digital plotter for displaying more than one function variable monochromatically, in conjunction with seismic cross-sections. For example, normal seismic vibrations can be displayed as an area variable plot, while another numerical function (eg a measure of the coherence between several samples of the vibration) is displayed as density variations in the "black" part of the area variable plot.

Eventuelt kan den annen funksjon brukes til å avbøye "null-avbøynings"-posisjonen av den arealvariable opptegning eller til å modulere "null"-gråtone-nivå-verdien for en tetthetsvariabel opptegning. Optionally, the second function can be used to deflect the "zero deflection" position of the area variable plot or to modulate the "zero" gray level value of a density variable plot.

I den foreliggende forbindelse blir imidlertid den digitale plotteren brukt direkte til frembringelse av de arealvariable og tetthetsvariable opptegninger som beskrevet ovenfor. De tre fargeplottesignalene 39-41 blir brukt til å lage tre separate tetthetsvariable opptegninger (svarende til opptegningene 4-6 på fig. 1) ved hjelp av de fremgangsmåter som er beskrevet ovenfor for frembringelse av tetthetsvariable opptegninger; likeledes kan der lages en tetthetsvariabel grå opptegning som skal superponeres på fargeopptegningene. på lignende måte kan et arealvariabelt sort-klart spor 15 som skal superponeres på fargesporet 16 (som på fig.4) lages ved den ovenfor beskrevne fremgangsmåte. In the present connection, however, the digital plotter is used directly to generate the variable area and variable density drawings as described above. The three color plot signals 39-41 are used to create three separate density variable plots (corresponding to plots 4-6 in Fig. 1) using the methods described above for generating density variable plots; likewise, a density variable gray chart can be created to be superimposed on the color charts. in a similar way, an area-variable black-and-white track 15 which is to be superimposed on the color track 16 (as in fig. 4) can be made by the method described above.

Det gjenstår å beskrive tilpasningen av de ovenfor nevnte teknikker til fremvisningen av en enkelt bølgeform i farger (som på fig. 2) og superponering på en slik fremvisning av en annen variabel i arealvariabel eller tetthetsvariabel form (som beskrevet ved diskusjonen av fig. 5). It remains to describe the adaptation of the above-mentioned techniques to the presentation of a single waveform in color (as in Fig. 2) and superimposition on such a presentation of another variable in area variable or density variable form (as described in the discussion of Fig. 5) .

på fig. 10 er bølgeformen eller den variable som skal fremvises tilgjengelig fra lageret 64. Den blir skalert ved 65 i et antall n små områder som svarer til antallet n fargetrinn som skal fremvises (f.eks. på fig. 2, fem trinn). Arbeidslageret 65 inneholder derfor alle avtastningene som er inngitt fra lageret 64, men disse verdiene kan bare ha n mulige verdier. For hver av disse mulige verdier er der i en tetthetstabell 67 lagret tetthetene for de røde, grønne og blå plottinger som vil frembringe den endelige farge som skal svare til disse verdiene. Eksempler på slike tabeller er gitt nedenfor. Operasjon 68 består i å lete opp i denne tabellen den røde plottetettheten som svarer til hver av-tastningsverdi etter tur, og ved 32 å frembringe en kjede av verdier for røde plottetettheter som svarer til kjeden av inngangsav-tastninger som utgjør den opprinnelige variable. Operasjonen blir så gjentatt enten samtidig eller sekvensielt ved 69 og 70 for å oppnå ekvivalente kjeder med tetthetsverdier for grønne og blå plottinger; disse blir registrert ved 33 og 34, resp. De tre ut-gående lagringsmedier 32, 33 og 34 (som kan være det samme båndet hvis frembringe!ses- og plotteoperasjonen blir utført sekvensielt) svarer til de tre første inngangene på fig. 6; det følger at den likefremme anvendelse av de teknikker som er beskrevet ovenfor under on fig. 10, the waveform or variable to be displayed is available from storage 64. It is scaled at 65 in a number of n small areas corresponding to the number of n color steps to be displayed (eg, in Fig. 2, five steps). The work store 65 therefore contains all the samples entered from the store 64, but these values can only have n possible values. For each of these possible values, the densities for the red, green and blue plots which will produce the final color corresponding to these values are stored in a density table 67. Examples of such tables are given below. Operation 68 consists of looking up in this table the red plot density corresponding to each sample value in turn, and at 32 producing a chain of values for red plot densities corresponding to the chain of input samples constituting the original variable. The operation is then repeated either simultaneously or sequentially at 69 and 70 to obtain equivalent chains of density values for green and blue plots; these are registered at 33 and 34, respectively. The three output storage media 32, 33 and 34 (which may be the same tape if the generating and plotting operation is performed sequentially) correspond to the first three inputs in fig. 6; it follows that the straightforward application of the techniques described above under

henvisning til fig. 6-9, er tilstrekkelig til å frembringe den ønskede endelige plotting i farger. Andre variable 62 kan tilføy-es (som på fig. 6, og som beskrevet ovenfor) for å superponere arealvariable eller tetthetsvariable opptegninger på fargeplott-ingene. reference to fig. 6-9, is sufficient to produce the desired final plotting in color. Other variables 62 can be added (as in Fig. 6, and as described above) to superimpose area variable or density variable plots on the color plots.

Tetthetstabellen 67 blir nå illustrert for tilfellet med plotteren LGP-2703, som har 16 mulige tettheter definert ved en 4 bits plotteordre» Disse 16 tetthetene blir betegnet med nivåene 0-15. 26 farger som representerer 26 avtastningsverdiområder kan hensiktsmessig syntetiseres fra disse 16 tetthetene ved de kombinasjoner som er vist i tabell I. The density table 67 is now illustrated for the case of the LGP-2703 plotter, which has 16 possible densities defined by a 4-bit plotting command' These 16 densities are denoted by levels 0-15. 26 colors representing 26 sampling value ranges can conveniently be synthesized from these 16 densities by the combinations shown in Table I.

Denne tabellen er kun gitt som en illustrasjon, og det kan foretas betydelige variasjoner for spesielle formål. Således kan det tilveiebringes et større eller mindre antall fargetrinn eller avtastningsverdier. Alternativt kan den gi rom for spesielle fotografiske materialer, lyskilder, filtre eller behandlingsteknik-ker. Et formål er optimal tilpasning til beskaffenheten av den variable som blir fremvist (spesielt dens ampiitydefordeling). Et annet formål er frembringelse av en "forspenning" til fremvisningen (i tabellen ovenfor f.eks., representeres avtastningsverdiene 0-3 av en konstant blåtetbhet på 10) . This table is provided as an illustration only, and significant variations may be made for special purposes. Thus, a larger or smaller number of color steps or scanning values can be provided. Alternatively, it can provide room for special photographic materials, light sources, filters or processing techniques. One purpose is optimal adaptation to the nature of the variable being displayed (especially its amplitude distribution). Another purpose is to create a "bias" for the display (in the table above, for example, the scan values 0-3 are represented by a constant blue density of 10).

Et ytterligere formål er tilpasningen av det visuelle inntrykket av forventede mål på feilen i den fremviste variable. A further purpose is the adaptation of the visual impression of expected measures to the error in the displayed variable.

Et eksempel på dette inntreffer i fremvisningen av intervallhastigheter som er superponert på et seismisk tverrsnitt; de høyeste verdiene av intervallhastigheten er vanligvis de som er minst nøyaktig målt, og det er funnet best å fremvise disse i avskygninger av brunt og oransje i stedet for i rødt. An example of this occurs in the display of interval velocities superimposed on a seismic cross section; the highest values of the interval velocity are usually the least accurately measured, and it has been found best to display these in shades of brown and orange rather than in red.

Tabell II nedenfor gir tetthetsverdier som er blitt funnet spesielt hensiktsmessige ved fremvisning av intervallhastigheter. De 29 fargeavskygningene kan passende representere inkremen-ter på 150 m/s i intervallhastigheten, idet det første trinnet representerer 1500 m/s. Table II below gives density values which have been found particularly appropriate when displaying interval speeds. The 29 color shadings may conveniently represent increments of 150 m/s in interval speed, the first step representing 1500 m/s.

De tetthetsverdiene som er gitt i tabell II, blir komple-mentert slik at når de brukes i forbindelse med teknikkene som er beskrevet i forbindelse med figurene 6, 9a og 9b og med papiret Ektacolor RC 37 gir de de fargene som er antydet i den tredje spalten (med passende graderinger mellom dem)„ The density values given in Table II are complemented so that when used in conjunction with the techniques described in connection with Figures 6, 9a and 9b and with the paper Ektacolor RC 37 they give the colors indicated in the third the column (with suitable graduations between them)„

Kvantitative vurderinger av den variable som blir fremvist i farger, kan foretas hvis hvert plottet ark bærer en fargenøkkel, og dette utgjør en viktig del av oppfinnelsen. Som antydet på fig. 11 (som er et eksempel tilpasset for illustrasjonen av tabell II), blir hovedfremvisningen 71 ledsaget av fargenøkkelen 72. Denne utgjør et bredt spor til hvilket avtastningsverdiene i den første spalten i tabell II blir påført etter tur, idet det frembringes de fargegraderinger som er antydet i den tredje spalten. De numeriske verdiene som skal tilknyttes disse fargene (dvs. den andre spalten i tabell II) er notert ved siden av nøkkelen som en fargekalibrering, som vist i del 73. En farge i hovedfremvisningen 71 kan således jevnføres med den tilsvarende" fargen på nøk-kelen 72, og derved identifiseres med en numerisk verdi (eller verdiområde). Quantitative assessments of the variable displayed in color can be made if each plotted sheet carries a color key, and this forms an important part of the invention. As indicated in fig. 11 (which is an example adapted for the illustration of Table II), the main display 71 is accompanied by the color key 72. This forms a wide track to which the scan values in the first column of Table II are applied in turn, producing the color gradations indicated in the third column. The numerical values to be associated with these colors (i.e. the second column of Table II) are noted next to the key as a color calibration, as shown in section 73. A color in the main display 71 can thus be equated with the "corresponding" color on the key- the kelen 72, and is thereby identified with a numerical value (or range of values).

Fig0 12 viser for sammenligning en tilsvarende sort/hvit fremvisning. Det kan lett ses at fargefremvisningen på fig. 11 Fig0 12 shows for comparison a corresponding black/white presentation. It can easily be seen that the color display in fig. 11

(i henhold til oppfinnelsen) er en god del mer informativ. (according to the invention) is a good deal more informative.

Skjønt praktisering av oppfinnelsen er blitt beskrevet hovedsakelig under henvisning til spesielle eksempler, blir ikke oppfinnelsen begrenset av disse. De samme teknikker er hensiktsmessige over alt hvor tolkning av en rekke variable kan foretas av den trenede menneskelige hjerne, og der hvor problemet er på optimal måte å overføre de interne sammenhenger mellom disse variable til hjernen gjennom øyet. Although practice of the invention has been described mainly with reference to particular examples, the invention is not limited by these. The same techniques are appropriate everywhere where the interpretation of a number of variables can be carried out by the trained human brain, and where the problem is to optimally transfer the internal connections between these variables to the brain through the eye.

Claims

1. Method for producing a visible plot of a function of an independent variable, in which different values of the function are represented by different colors displayed along a track whose length represents the independent variable, comprising forming a plural color component-f strip displays where a component display is formed in each color component of the visible display, and that the color component displays are presented superimposed to form the visible display, characterized in that the visible display is created directly from a sequence of digital input data values by processing the sequence of digital input data to determine sampling values of the data to be displayed, where each sampling value for a data display point represents an assigned area of a plurality of areas into which the digital data values are divided, assigning numerical codes to define color densities in each component presentation v ed the data representation points according to the sample values, organizing the numerical codes into output sequences for each component representation and generating a component representation for each output sequence.

2. Method according to claim 1, characterized in that an allocation table is formed comprising a set of numerical codes designated as a two-dimensional matrix where one dimension of the matrix represents the sampling values of the data and the other dimension represents the majority of color component displays, where the numerical codes which specifies the color densities in each component display at the data display points corresponding to the sampling values associated with these display points, and the numerical codes corresponding to each sampling value appear from the assignment table.

3. Method according to claim 1 or 2, characterized in that the visible drawing is assigned a key for color gradations, where numerical values or lex value ranges with which the colors are to be associated are determined and marked next to the key as a color calibration.

4. Method according to claim 1, 2 or 3, characterized in that a further function of the independent variable or related variable is presented as a trace in area-variable form and that the color in the dark or light area of the area-variable trace is modulated in accordance with i at least one of the aforementioned plurality of functions.

5. Method according to one of claims 1 to 4, characterized in that a further function of the independent or related variable is displayed as a track in density variable form and that at least one of the aforementioned plurality of functions is used to modulate the color in the light or dark parts of the density variable track.

6. Method according to claim 4 or 5, characterized in that the area-variable or density-variable track is mixed with the mixed monochrome displays.

7. Method according to one of claims 1 to 6, characterized in that the various functions represent physical measurements in a borehole, that the independent variable represents the depth in the borehole, and that special local colors in the display indicate special local combinations of the values of the measurements.

8. Method according to one of claims 4 to 6, characterized in that the combined display constitutes a seismic cross-section, that the area-variable or density-variable track displays the basic reflected signal obtained from seismic data, and that the color modulation displays the results of further measurements on the seismic data.

9. Method according to claim 8, characterized in that the further measurements relate to the interval velocity, or the transverse fall, or the layer coherence or the reflection strength, or the reflection strength discriminated by the layer coherence.

10. Method according to one of claims 1 to 9, characterized in that the functions are recorded in a form that is appropriate in a plotting step, and possibly after an intermediate treatment fed to the plotting step, by light of different distinct colors being superimposed, the intensity of each color is in relation to the original value of the respective functions, and by that. the superposition of the colors is recorded on a color print.