NO138943B - Fremgangsmaate og anordning til fremstilling av vindusenheter - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til fremstilling av en vindusenhet ved sammenskjøting av metalliserte kanter av glassplater til (et) mellomliggende avstandsbånd som følger de perifere kanter av enheten, hvor skjøten mellom minst en av nevnte plater og det ene eller minst ett av nevnte bånd langs i det minste en del av den perifere kant, fremkommer ved påføring av loddemetall i hjørnevinkelen mellom platen og nevnte bånd for å danne en loddemetallvulst langs denne del.

Ved fremstilling av skjøter slik som angitt ovenfor, er det av stor viktighet at skjøtene er av god kvalitet for å oppnå at enheten har den nødvendige mekaniske styrke. Når det gjel-der hermetisk forseglede enheter, må skjøtene i tillegg være gasstette. Fremstillingen av en skjøt med høy kvalitet omfatter at det i hjørnevinklene mellom glassplatene og avstandsbån-dene lages loddemetallvulster som er homogene og med riktig og regulær form, helst med en eksponert overflate som tangentialt går over i flatene som definerer hjørnevinkelen.

I det kjente fremgangsmåter dannes og ferdiggjøres lodde-metallskjøtene ved hjelp av en loddebolt. Vanligvis er den loddemetallvulst som fremkommer ved en første overføring av loddebolten, ikke helt tilfredsstillende i form, og vulsten må således forbedres ved en eller flere overføringer av loddebolten, ledsaget av tilmatning av ytterligere loddemetall sammen med loddeflussmiddel, noe som nødvendiggjøres av opptredende oksydasjon av loddemetallet som er påført tidligere.

Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å frembringe

en fremgangsmåte, hvorved loddemetallvulster med høy kvalitet lettere og hurtigere kan dannes, og dette oppnås ved å underkaste det avsatte loddmetall påvirkning av en flamme på et .kritisk trinn, ved hvilket den endelige form av loddemetallvulsten fastlegges.

Foreliggende oppfinnelse angår således en fremgangsmåte for fremstilling av en vindusenhet ved sammenføyning av metalliserte kanter av glassplater til et eller flere mellomliggende avstandsbånd langs enhetens perifere kant, hvorved skjøten mellom minst én av nevnte plater og en eller flere av nevnte bånd langs minst en del av periferien dannes ved å føre smeltet loddemateriale til skjøtevinkelen mellom platen og båndet for å danne en loddevulst langs denne del, og fremgangsmåten karakteriseres ved at det smeltede loddemetall underkastes virkningen av en flamme før det smeltede loddemetall helt er blitt fast.

Oppfinnelsen angår videre en anordning for gjennomføring av den ovenfor nevnte fremgangsmåte, og denne anordning karakteriseres ved at den.omfatter en gassbrenner med en spalt beregnet for opptak av en loddebolt som deler spalten i to -kanaler for flammer, hvorved spalten er forlenget nedstrøms loddebolten .for å oppnå en flamme over hele spaltens bredde.

Bruken av en flamme ifølge oppfinnelsen forenkler fremstillingen av en loddevulst med den form som-er- nødvendig for en mekanisk sterk og lufttett skjøt. Den gjentatte overføring av en loddebolt langs en avsetning av loddemetall for å danne en.loddevulst med de nødvendige egenskaper, er meget tidkrevende, og den siste overføring av loddebolten må spesielt utføres av dyktig, faglært arbeidskraft eller under tilsvarende dyktig overvåkning, da den endelige forming av loddevulsten og dennes forankring til flatene som definerer hjørnevinkelen, i det vesentlige er avhengig av den måte på hvilken loddebolten behandles. Med ferdiggjøring av skjøten ved hjelp av en flamme eller flammer (heretter kalt "finish-flamme(r)") i henhold til oppfinnelsen, er det lett mulig å .danne loddevulster med den nødvendige kvalitet automatisk eller med en mekanisert prosess, eller i det minste med min-dre kostnadskrevende' overvåking.

Mens prosessen kan og helst gjennomføres slik at loddevulsten helt dannes av loddemetallet som forblir i smeltet eller ikke helt fast tilstand til påvirkning av f inish-f lammen( e), kan prosessen benyttes for ferdiggjøring eller forbedring av en vulst som allerede er dannet i hjørnevinkelen ved denne eller ved en annen prosess. For eksempel omfatter oppfinnelsen en prosess, hvori en loddevulst dannes i hjørnevinkelen ved hjelp av en loddebolt, og hvori ytterligere loddemetall deretter tilføres til skj.øtevinkelen og påvirkes av en f inish-f lamme ifølge oppfinnelsen for å danne et sjikt av loddemetall på den opprinnelige vulst. I dette tilfelle behøver den opprinnelige vulst ikke å tilfreds-stille stringente krav, og den kan dannes meget hurtig. Det er også mulig at en glassplate og et avstandsbånd til å begynne med forbindes ved hjelp av loddemetall på punkter i en viss avstand .fra hverandre langs skjøten før dannelsen av en loddevulst langs skjøtevinkelen, ved hjelp av en fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen.

I visse prosesser ifølge oppfinnelsen blir loddemetallet som påvirkes av finish-flammen, tilført til eller spredd langs skjøtevinkelen via eller ved hjelp av en loddebolt. For eksempel kan loddemetall smeltes in situ ved hjelp av en loddebolt. Dette kan.være tilsvarende til en vanlig loddeprosess, men den vanlige prosess skiller seg fra foreliggende oppfinnelse i at loddevulsten påvirkes av en flamme eller flammer før det smeltede metall er blitt fast eller avkjølt, og den formsom loddevulsten til slutt inntar, er avhengig av påvirkningen av en slik flamme(er). Finish-flammen(e) forbedrer fuktingen av flatene som utgjør skjøte-vinkelen med loddemetallet, og dette er en grunn til at finish-flammen eller flammene understøtter dannelsen av en vulst med riktig tverrsnittsform med en konkav eksponert overflate som går over i nevnte flater.

Selv om det som allerede nevnt, kan dannes en opprinnelig loddevulst som deretter kan gjøres ferdig eller forbedres ved å gjennomføre en prosess ifølge oppfinnelsen, er det vanligvis unødvendig at det dannes en slik opprinnelig vulst. Dette er således en viktig fordel ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, idet at den muliggjør at det dannes en loddevulst med meget tilfredsstillende kvalitet ved en enkel overføring av en loddebolt og en finish-flamme(er). Elimineringen av ethvert behov for en andre overføring av loddebolten og for tilførsel av loddeflussmiddel, har meget viktige fordelaktige konsekvenser med henblikk på produksjonsomkostningene. En grunn til dette er, bortsett fra innsparingen i omkostningene for loddeflussmiddel og det arbeid som følger med bruken av et slikt materiale, at ferdige skjøter mellom en glassplate og avstandsbåndet eller -båndene, kan dannes før den andre plate loddes til slike bånd ved bruk av en produksjonsfremgangsmåte som omfatter å feste avstandsbåndet eller -båndene til den første plate og deretter å snu arbeidsstykket før pålodding av den andre plate til et slikt bånd. Ved 'bruk av de kjente loddeprosesser, hvori dannelsen av de endelige skjøter krever at det først lages opprinnelige vulster til fast-holding, fulgt av en eller flere overføringer av en loddebolt, har det vært praksis å benytte en fremgangsmåte som omfatter festing av avstandsbåndet (-båndene) til den første plate ved vulster, snuing av arbeidsstykket og fastlodding av den andre plate til nevnte bånd ved bruk av to overføringer av loddebolten langs hver skjøt for å danne en endelig vulst, og snuing av arbeidsstykket igjen for å fullføre loddevulskjøtene mellom nevnte bånd og den første plate.

Det er ikke nødvendig å bruke en loddebolt for å smelte metall in situ eller for spredning av loddemetall langs skjøte-vinkelen. Tilførselen av loddemetall langs skjøtevinkelen kan oppnås på annen måte. For eksempel kan smeltet loddemetall bringes til å flyte på en loddebolt som er oppvarmet for å holde loddemetallet smeltet, og anbringes slik at det smeltede loddemetall strømmer fra bolten ned i skjøten, mens bolten og arbeidsstykket beveges i forhold til hverandre for å frembringe progressiv dannelse av loddevulsten. Som et annet eksempel, kan skjøten tilføres smeltet loddemetall ved å smelte fast loddemetall in situ ved induksjonsoppvarming. Som et ytterligere eksempel, kan en kontinuerlig strøm av loddemetall støtes ut direkte til hjør-nevinkelen fra en nærliggende munning, mens en slik munning og arbeidsstykket forflyttes i forhold til hverandre, i det vesentlige parallelt med skjøten. En slik munning kan være anbragt i en viss avstand fra arbeidsstykket, slik at loddemetallstrømmen følger en fri bane inn i skjøtevinkelen. Alternativt kan munn-ingen være anbragt i skjøtevinkelen. Således kan loddemetallet bringes til å strømme langs en kanal, hvis utstøtningsende er i kontakt med arbeidsstykket i skjøtevinkelen. Ved å tilføre smeltet loddemetall til skjøten uten bruk av en loddebolt, oppnås fordelen med innsparing av omkostninger som er forbundet med forbruk av loddebolt, hvilken vanligvis er laget av kobber, og hvilken korroderes temmelig hurtig av noen av de loddemetaller som benyttes. Videre unngås risikoen for forringelse av den mekaniske styrke i loddevulsten på grunn av oppløsning av metall fra loddebolten, f.eks. kobber, i loddemetallet.

I enkelte tilfelle ifølge oppfinnelsen spres loddemetallet langs skjøtevinkelen ved hjelp av en loddebolt, og over alt langs skjøtelinjen påvirkes loddemetallet av en flamme eller flammer samtidig med kontakten med loddebolten såvel som etterpå av finish-flammen(e). Ved å påvirke loddemetallet med en flamme (r) på det tidspunkt loddemetallet er i kontakt med loddebolten, fremmes strømmen av loddemetall til intim kontakt med skjøte-flåtene.

Helst er flammen(e) som loddemetallet eksponeres til, reduserende flamme(r). Ved bruk av en slik flamme, unngås risikoen for_ forringelse av skjøten på grunn av oksydasjon av loddemetallet. Nærværet av oksyder kan svekke fuktingen av skjøte-flåtene ved loddemetallet og kan svekke skjøten på grunn av opp-samling av slike oksyder i loddevulsten. En reduserende flamme kan også benyttes før tilførselen av loddemetall for å eliminere tilstedeværende oksyder på metalliseringsbelegget og/eller av-standsdelen(e).

Fordelaktig dannes loddevulsten uten bruk av loddeflussmiddel. Ved å utelukke flussmiddel gjøres prosessen renere og billigere på grunn av innsparinger av materiale og arbeid. Når flussmiddel brukes, slik dette er tilfelle i de vanlige loddeprosesser som omfatter gjentatte overføringer av en loddebolt, kan korrosjon av avstandsbåndet eller -båndene eller de metalliserte overflater av glassplatene, eventuelt inntre under den aktiverende påvirkning av flussmiddelrester når glassenhetene eksponeres til.vann eller en fuktig atmosfære.

Den progressive dannelse eller ferdiggjøring av en vulst ved hjelp av en fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen, omfatter en relativ forskyvning, i det vesentlige parallelt med skjøtelinjen, mellom arbeidsstykket, (omfattende avstandsbåndet og platen som utgjør hjørnevinkelen) på den ene side, o.g eh tilførselskilde for loddemetall og finish-flammen(e) på den annen side. En slik relativ forskyvning kan omfatte en flytting av nevnte kilde, loddebolten (hvis denne benyttes) og finish-flammen(e) mens arbeidsstykket er stasjonært, en forflytting av arbeidsstykket mens nevnte kilde,.. loddebolt (hvis denne benyttes) og flammen er stasjonære, eller-forflytting av begge disse elementer og arbeidsstykket. En relativ forskyvning er helst kontinuerlig <q>g bør skje med jevn hastighet.

Helst forskyves arket og avstandsbåndet som definerer hjørnevinkelen, parallelt med skjøtevinkelen, mens tilførsels-kilden for loddemetall sammen med loddebolten (hvis denne benyttes) og finish-flammen(e) holdes fast.

Helst tilføres loddemetallet progressivt eller spres langs skjøten ved hjelp av en loddebolt som forskyves manuelt langs skjøten, mens finish-flammen(e) mekanisk forskyves og føres langs skjøten. Ved å gjennomføre oppfinnelsen på denne måte, trekkes det nytte av manuell dyktighet med henblikk på behandling av loddebolten, noe som er meget ønskelig for optimale resultater, spesielt ved hjørneområdene av vindusglassenheten, mens stillingen for finish-flåmmen(e) i forhold til arbeidsstykket holdes i en på forhånd bestemt innstilling for å oppnå den beste finish-virkning.

Som nevnt ovenfor, omfatter oppfinnelsen også en anordning for gjennomføring av den beskrevne fremgangsmåte.

Ved bruk av en slik anordning kan loddevulster med høy kvalitet lettere og sikrere oppnås enn ved tidligere kjente anordninger. Denne fordel skyldes at anordningen er utstyrt med en finish-flamme.

Anordningen ifølge oppfinnelsen omfatter en loddemetall-mateinnretning for tilførsel av loddemetall til skjøtevinkelen i smeltet tilstand. Et slikt element muliggjør at smeltet loddemetall mates til skjøtevinkelen langs dennes lengde, dvs. slik at smeltet loddemetall mates til skjøtevinkelen på et punkt som holdes akkurat foran finish-flammen(e). Det er noen ganger foretrukket først å legge loddemetall langs skjøten og deretter å smelte dette loddemetall in situ og å underkaste det smeltede loddemetall påvirkningen av nevnte finish-flamme(r). Imidlertid omfatter oppfinnelsen en anordning for gjennomføring av denne alternative fremgangsmåte slik det beskrives nedenfor.

Fordelaktig omfatter nevnte kombinasjon av elementer en loddebolt. Ved bruk av en loddebolt kan loddemetall som tilføres til skjøten, spres langs skjøten på en meget tilfredsstillende måte for å fremme dannelsen av en loddevulst med riktig form.

Oppfinnelsen omfatter en anordning, hvori nevnte kombinasjon av elementer omfatter minst én gassbrenner for å la minst én flamme virke på skjøten på det punkt hvor den påvirkes av nevnte loddebolt, såvel som for å la minst én flamme (finish-•flamme) virke: på skjøten i et punkt som følger loddebolten. Ved å understøtte påvirkningen av en loddebolt med påvirkningen av en flamme som virker på det samme sted som loddebolten, fremmes strømmen av loddemetall til intim kontakt med skjøteflåtene. •I noen utførelsesformer av anordningen ifølge oppfinnelsen, er elementet som skal utstyre en skjøt med smeltet loddemetall, et element for progressiv smelting av fast loddemetall in situ. En slik anordning har visse fordeler. Spesielt kan den anvendes for gjennomføring av en fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen i tilfelle hvor en opprinnelig loddemetallvulst allerede er dannet i skjøtevinkelen, eventuelt meget hurtig, slik at vulsten ennå ikke har den ønskede endelige form og kvalitet. Elementet for smelting av loddemetallet in situ kan f.eks. være i form av en induksjons-oppvarmingsinnretning.

Oppfinnelsen omfatter anordninger, hvori elementene i nevnte kombinasjon er forskyvbare som en enhet i forhold til nevnte arbeidsstykkebærer. En slik anordning er av verdi under visse omstendigheter, f.eks. hvor det foreligger rombegrensninger, eller det på annen måte ikke er hensiktsmessig å bruke en transportør eller en annen innretning for å bevege arbeidsstykket. Bevegelsen av kombinasjonen av elementer kan bevirkes via regulerbare hast-ighetskontrollinnretninger.

Visse eksempelvise utførelsesformer av oppfinnelsen skal beskrives under henvisning til de.ledsagende skjematiske teg-ninger, hvor: fig. 1 er et tverrsnitt av en anordning ifølge oppfinnelsen, omfattende en loddebolt og en gassbrennermontering som er vist i tverrsnitt langs linjen I-l i fig. 2,

fig. 2 er et planriss av en del av nevnte montering, fig. 3 er et sideriss av en anordning tilsvarende den i

fig. 1 og 2,

fig. 4 er et sideriss av deler av en ytterligere anordning ifølge oppfinnelsen,

fig. 5 er et planriss av en annen anordning ifølge oppfinnelsen,

fig. 6 er et sideriss av anordningen som er vist i fig.

5, og

fig. 7 er et sideriss av en. annen anordning ifølge oppfinnelsen.

Anordningen som er vist i fig. 1 og 2, omfatter en loddebolt 1 av kjent type, f.eks. en internt oppvarmet elektrisk loddebolt, utstyrt med et håndtak 2. I fig. 1 er bolten vist i drifts-stilling i forhold til deler av en vindusglassenhet som skjøtes sammen med en loddevulst. De angjeldende" deler er et avstandsbånd 3 og en glassplate 4. Loddemetallvulsten dannes i hjørne-vinkelen mellom avstandsbåndet og et metallbelegg 5 på nevnte glassplate. Metallbelegget omfatter vanligvis et sjikt av en legering, hovedsakelig bestående av kobber, som er påført på glasset. Helst er dette metallsjikt dekket av et sjikt av loddemetall, f.eks. en bly-tinn-legering. Avstandsbåndet kan bestå av et bånd av en legering på blybasis, hvilket bånd helst er belagt med loddemetall, bestående av bly, tinn og vismut.

Loddemetall som er sammensatt f.eks. av bly og tinn,

mates til loddebolten 1 i sone 6 og spres langs skjøtevinkelen for å danne en loddevulst 7 etter hvert som loddebolten forflyttes langs skjøtelinjen i den retning som er antydet med pilen 8 i fig. 2.

Loddebolten er en del av en montering som også omfatter

et gassbrennerhode 9 bestående av en kappe 10, som f.eks. er laget av ildfast stål som innvendig er beskyttet av en ildfast keramisk utforing 11. Det indre kammer 12 av gassbrennerhodet står i forbindelse med det indre av et materør 13 for en brennbar gass over et antall små gjennomhullinger 14 i den ildfaste utforing 11. Materøret 13 er sveiset til kappen 10 og er også forbundet, f.eks. ved en krave 15 til håndtaket 2 for loddebolten. Det nevnte røret 13 kan over en fleksibel forbindelse være forbundet med en kilde for brennbar gass under trykk.

Loddebolten stikker frem gjennom en spalt i hodet 9 og deler denne spalt i to gassutstøtningsveier 16 og 17, som befinner seg på motsatte sider av loddebolten. Imidlertid strekker bolten seg ikke så langt som til enden av spalten som ligger lengst fra håndtaket 2, slik at en endedel 18 av spalten ikke er delt av loddebolten, og her støtes brennbar gass ut i en strøm som opptar hele splatens bredde. Den brennbare gass, som kommer ut fra gassbrennerhodet, tennes slik at flammedelene 19 og 20 er rettet mot arbeidsstykket langs den øvre henholdsvis nedre flate av loddebolten, og en flammedel 21, som kommer fra spaltedelen 18, er rettet mot arbeidsstykket umiddelbart bak loddebolten.

Etter hvert som loddebolten og brennerhodemonteringen forflyttes langs skjøtevinkelen i den retning som er antydet med pilen 8, virker flammedelene 19 og 20 på loddevulsten samtidig som denne er i kontakt med loddebolten, og understøtter strømmen av loddemetall til intim kontakt med skjøteflåtene.og fremmer derved dannelsen av en vulst med den ønskede form. Etter at den bakerste del av loddebolten forlater et punkt av lengden av loddevulsten, påvirkes denne del av flammedelen 21. Denne flammedel etterlater loddemetallet i en viss smeltet tilstand, og den endelige vulst dannes når loddemetallet blir fast. Således utgjør flammedelen 21 en finish-flamme ifølge oppfinnelsen. Loddevulsten er fri for inneslutninger og har en krummet overflate som tangentialt går over i flaten i avstandsbåndet og den metalliserte overflate, hvilke overflater definerer hjørnevinkelen.

I en modifikasjon av den prosess som nettopp er beskrevet, ble det benyttet- en montering av loddebolt og brennerhode som tilsvarte den som ble beskrevet under henvisning til fig. 1 og 2, bortsett fra at den brennbare gass kun kunne slippe ut fra sonen 18. Loddemetallet ble derfor ikke påvirket av flammer langs de øvre og nedre flater av loddebolten på samme måte som flammedelene 19 og 20, men kun av en flamme 21 som stammet fra sonen 18 umiddelbart bak loddebolten. Det ble funnet at finish-flammen fremdeles hadde en meget fordelaktig virkning med henblikk på å fremme dannelsen av en loddevulst med god kvalitet.

Den brennbare gass kan f.eks. være hydrogen, acetylen, propan, butan, metan eller koksgass. Den brennbare gass blandes helst med en betydelig andel av en ikke-brennbar gass, f.eks. nitrogen, argon eller karbondioksyd.. Tilførselen av gass kan også omfatte oksygen; hvis ikke, brenner brennstoffgassen ved hjelp av atmosfærisk oksygen. Den nødvendige sammensetning av gasstilmatningen til brennerhodet, oppnås fordelaktig ved blanding av den valgte brennbare gass med luft og deretter tilsetning av en ikke-brennbar gass hvis nødvendig. Det kan være nødvendig at brennstoffgass-sammensetningen har en temmelig lav kalori-metrisk verdi for å unngå overoppvarming av avstandsbåndet 3 og glassplaten 4. Når det benyttes en blanding av en brennbar gass og luft og/eller oksygen, reguleres mengden av luft og/eller oksygen helst slik at gassblandingen brenner under dannelse av en flamme med en lett reduserende virkning.

Et eksempel på en egnet blanding for den brennbare gass er en som omfatter 3 vekt-? propan og en mengde luft som tilbyr tilstrekkelig oksygen til brenning av 80% av propanet med resten av nitrogen.

Håndtaket 2 for loddebolten kan være utstyrt med en bryter for regulering av gasstrømventilen, hvorved tilførsel av brennstoffgass til brennerhodet kan slåes av eller vesentlig begrenses når forskyvningen av loddebolten avbrytes eller avsluttes, f.eks. når man når enden av en skjøtevinkel på hjørnet av vindusglassenhetene. Det er foretrukket at tilførselen av brennbar gass ikke helt slåes av, men istedet begrenses til en meget lav hastighet, tilstrekkelig til å opprettholde en stabil flamme.

Under dannelsen av loddevulsten langs hver kant av arbeidsstykket, bæres dette av en bærer og forskyves kontinuerlig eller -stykkevis i forhold til loddebolt/brennerhodemonteringen for å tillate progressiv dannelse av loddevulsten langs skjøte-linjen. Etter at det er dannet en vulst langs en kant av arbeidsstykket, snus dette i horisontalplanet til en stilling som mulig-gjør dannelse av en loddevulst langs en annen kant. Istedet for å forskyve arbeidsstykket under dannelsen av hver vulst, kan arbeidsstykket bli stasjonært på bæreren, og nevnte montering kan forskyves i forhold til arbeidsstykket. I begge tilfelle kan monteringen holdes manuelt eller mekanisk.

Etter festing av avstandsbåndet 3 til glassplaten 4

langs hele kanten av platen, snus arbeidsstykket, og den frie kant av avstandsbåndet festes til en andre glassplate, slik at avstandsbåndet forbinder de to plater i parallell tilstand i en viss avstand fra hverandre. Fig. 3 viser den andre glassplate 22 mens denne festes til avstandsbåndet 3- Det skal bemerkes at platen 4 og det dertil forbundede avstandsbånd 3, er snudd i forhold til stillingen i fig. 1 slik at skjøtevinklene, hvori loddevulsten skal dannes for å binde platen 23 til avstandsbåndet, har samme stilling i forhold til monteringen av loddebolt og brennerhode som i fig. 1. Fig. 3 viser arbeidsstykkebæreren, som i dette tilfelle er en transportør, bestående av et antall valser 23. Valsene dreies for å forårsake at arbeidsstykket beveger seg i den retning som er- angitt av pilen 24 forbi monteringen av loddebolt og'brennerhode 25, som kan være den som ble benyttet i fig. 1, eller en montering som er identisk med denne. På denne måte dannes en loddevulst 26 mellom avstandsbåndet 3 og den lavere plate 22.

I den anordning som er vist i fig. 4, er det en arbeidsstykkebærende transportør som består av et antall valser 27. Transportøren er vist mens den bærer en glassplate 28, hvortil et avstandsbånd 29 forbindes ved en loddevulst 30, mens arbeidsstykket transporteres i retning av pilen 31. I denne utførelses-form mates loddemetall til skjøtevinkelen og spres langs denne ved hjelp av en vanlig manuelt holdt loddebolt 32. Nær loddebolten er det montert et gassbrennerhode 33- Brennerhodet består av et keramisk utformet kammer tilsvarende det som utgjør brennerhodet 9 som er vist i fig. 1 og 2. Br.ennbar gass føres til kammeret via et inntak 34, og gassen brennes når den slippes ut gjennom gassutslippsspalten. Gassflammen virker på loddemetallet umiddelbart etter at dette har vært i kontakt med loddebolten 32 før loddemetallet er blitt helt fast, og som et resultat av påvirkningen av flammen, kan det meget lett dannes en vulst med meget god form. Tilfredsstillende resultater ble oppnådd ved å innstille brennerhodet slik at retningen for flammen som kom fra gassutslippsspalten, sto 45° på flatene som utgjorde skjøte-vinkelen. Den effektive avstand fra gassutslippsspalten til arbeidsstykket er ikke vesentlig, så selv om avstandsbånd skal loddes til glassplater med forskjellig tykkelse, der platene beveger seg etter hverandre forbi loddebolt og brennerhode, er det ikke nødvendig at høyden av brennerhodet justeres, og dette kan derfor monteres i fast stilling.

Det er en fordel ved å holde loddebolten manuelt på

grurtn av problemene som oppstår ved behandling av loddebolten på arbeidsstykkets hjørner. Imidlertid kan loddebolten bæres mekanisk og, hvis ønskelig, kan høyden varieres automatisk avhengig av forandringer i tykkelsen av glassplatene fra en vindusglassenhet til en annen, f.eks. ved å forbinde loddebolten med en føler som beveger seg i kontakt med den øvre flate av hver glassplate etter hvert som disse passerer loddeinnretningen.

Istedet for å montere loddebolten og brenneren på en

gitt stilling i forhold til lengden av arbeidsstykkebæreren, kan

loddebolten og brennerhodet monteres på en fører eller førere for å tillate at enten en av disse eller begge kan forskyves manuelt eller automatisk langs arbeidsstykket. I et slikt tilfelle kan loddebolt og brennerhodemontering være slik det beskrives nedenfor under henvisning til fig. 5 og 6. Oså slik som beskrevet under henvisning til disse figurer, kan loddebolten og brennerhodet være forbundet med hverandre for bevegelser som en enhet i tandem langs arbeidsstykket.

Videre henvises det til utførelsesformene av oppfinnelsen som er vist i fig. 5 og 6. Anordningen som benyttes i denne ut-førelsesf orm, omfatter et arbeidsstykkebærende bord 35» på hvilket det horisontalt bæres en glassplate 36 som skal utgjøre en del av en vindusglassenhet. Den øvre del av bordet er utformet med perforeringer 37 som står i forbindelse med et luftkammer 38 under bordets flate. Dette kammer står via en luftledning 39 i forbindelse med en kontrollenhet 40 til hvilket det er forbundet en elektrisk krafttilførselslinje 41 og en luftlinje 42 til en kilde for trykkluft. En bryter 43 muliggjør at luft under trykk frigjøres på et hvilket som helst nødvendig tidspunkt til kammeret 38. Når .kammeret således settes under trykk, slipper luft ut gjennom perforeringene 37 i bordflaten og danner en luftpute som løfter arbeidsstykket opp fra bordet og muliggjør at dette lett kan forskyves av en arbeider til en ønsket stilling i forhold til bordet. Vanligvis benyttes denne luftpute kun når det er ønskelig å forskyve en glassplate for å bringe en kant av dette mot en kantfører 44, eller for å snu glassplaten i dens eget plan etter at en loddevulst langs en kant av arbeidsstykket, er ferdig for således å bringe en annen kant av platen mot kant-føreren, før det dannes en loddevulst langs denne kant. Etter at platen således•er bragt i riktig stilling, avskjæres lufttil-førselen til kammeret 38-, slik at arbeidsstykket hviler fast på bordets flate under dannelsen av loddevulsten.

En båndføringsinnretning 45 tjener til å føre et kontinuerlig bånd 46 til riktig stilling i.forhold til den metalliserte kant 47 av glassplaten 36, vanligvis i en stilling sentralt til bredden av en slik kant..Avstandsbåndet trekkes.fra en valse 48. " En hvilken som helst kjent båndføringsinnretning kan benyttes for å føre avstandsbåndet.

Elementene som benyttes til fremstilling av loddevulsten, omfatter et gassbrennerhode 49 som kan være tilsvarende det gassbrennerhode som er vist i fig. 1 og 2, men uten den tilpassede loddebolt. Brennerhodet 49 bæres av et fast gasstilførselsrør 50 som befinner seg på en slede 51» beregnet til en glidende bevegelse langs en førerskinne 52, som f.eks. kan utgjøres av et kvadratisk formet rør. En fleksibel gasstilførselsledning 53 forbinder røret 50 til kontrollenheten 40. Tilførselen av brennbar gass til brennerhodet 49 regulgeres helst ved en elektrisk drevet ventil som bevirker avskjæring av størstedelen av tilførs-elen av brennbar gass til brennerhodet 49, som følge av aktivering av en manuelt betjent bryter når dannelsen av loddevulsten avbrytes eller avsluttes, f.eks. ved enden av et avstandsbånd langs en kant av glassplaten 36. Den elektrisk regulerte ventil kan være anbragt i en av to parallelle gasstrømningsveier til strøm--ningshodet, og den andre av disse strømningsveier kan være utstyrt med en manuelt regulert ventil som er innstilt slik at tilførselen av brennbar gass til brennerhodet, er tilstrekkelig til å opprettholde en stabil flamme når den elektrisk regulerte ventil lukkes. Bryteren for betjening av den elektrisk regulerte ventil, er merket 54, og den er anbragt på håndtakdelen av en elektrisk oppvarmet loddebolt 55. Bryteren 54 er forbundet med kontrollenheten 40 via en fleksibel leder 56.

Brennerhodet 49 og det dermed forbundne gasstilførselsrør 50 og sleden 51 er, ved hjelp av en kjetting 57» forbundet til loddebolten 55 slik at når loddebolten forskyves av den som betjener den langs kanten av arbeidsstykket, drar denne med gassbrennerhodet, og gassflammen som kommer fra brennerens hode, virker på vulsten av loddemetall før denne er blitt helt fast. Brennerhodet er innstilt slik at retningen for flammen er i det vesentlige 45° på flatene som definerer skjøtevinkelen.

En egnet brenngassammensetning er en som består av en blanding av metan med 90% av den luft som er nødvendig for total forbrenning av metanen.

Fig. 7 viser en annen utførelsesform av en anordning ifølge oppfinnelsen. Denne apparatur omfatter en arbeidsstykkebærer i form av en valsetransportør 58 for å transportere en glassplate 59 i retningen av pilen 60, mens et avstandsbånd 61 loddes til glassplaten ved hjelp av en loddevulst 62. Avstandsbåndet 6l er laget av kobber. Anordningen er konstruert for å danne den endelige loddevulst 62 fra loddemetall 63 som allerde er tilstede i fast form i skjøtevinkelen mellom glassplaten og avstandsbåndet. Loddemetallet 63 kan f.eks. utgjøre en opp-

rinnelig loddevulst som er dannet hurtig ved hjelp av en lodde-

bolt for å feste, avstandsbåndet til glassplaten. Alternativt kan loddemetallet 63 foreligge i form ay et fast bånd som ganske enkelt er lagt i skjøtevinkelen. For å danne den endelige lodde-

vulst føres arbeidsstykket ved hjelp av transportøren 58 forbi en loddeinnretning som består av en induksjonsoppvarmingsenhet 64 og et gassbrennerhode 65. Induksjonsoppvarmingsenheten 64

er forbundet med en strømkilde via ledninger 66. Etter hvert som loddemetallet 63 passerer forbi oppvarmingsenheten 64, smeltes loddemetallet ved induksjonsoppvarming og strømmer til intim kontakt med skjøteflåtene. Det smeltede loddemetall påvirkes deretter av en gassflamme fra gassbrennerhodet 65 før metallet er blitt fast slik at det oppnås en endelig vulst 62 med god kvalitet. Gassbrennerhodet får sin tilførsel av brennbar gass.

via materørert 67 og kan være konstruert på samme måte som gass-

brennerhodet som er vist i fig. 1 og 2, men uten den dertil fest-

ede loddebolt.

Oppfinnelsen er spesielt beskrevet med henblikk på frem-

stilling av -dob.beltglassenb.eter, men det er åpenbart at fremgangs-

måten eller anordningen ifølge oppfinnelsen kan benyttes også ved fremstilling av vindusglassenheter som omfatter mer enn to glass-

plater, som holdes i en viss avstand fra hverandre ved mellomligg-

ende avstandsbånd.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en vindusenhet ved sammenføyning "av metalliserte kanter av glassplater til et eller flere mellomliggende avstandsbånd langs enhetens peri-

fere kant, hvorved skjøten mellom minst én av nevnte plater og en eller flere av nevnte bånd langs minst en del av periferien dannes ved' å føre smeltet loddemateriale til skjøtevinkelen mellom platen og båndet for å danne en loddevulst langs denne del, karakterisert ved at det smeltede loddemetall underkastes virkningen av en flamme før det smelt- ede loddemetall helt er blitt fast.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert ved at det anvendes en eller flere reduserende flammer.

3. Anordning for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge krav 1, omfattende tilførselsanordninger for loddemetall samt en loddebolt, karakterisert ved at den videre omfatter en gassbrenner (9) med en spalt beregnet for opptak av loddebolten (1) som deler spalten i to kanaler (16,17) for flammer (19,20), hvorved spalten er forlenget (18) nedstrøms loddebolten (1) for oppnåelse av en flamme (21) over hele spaltens bredde.