NO138482B - Fremgangsmaate for samtidig aa hindre kantgnistdannelse mellom elektrodene i en koronagenererende celle, og aa avkjoele cellen - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for samtidig å hindre elektrisk utladning mellom tilstøtende periferiområder av to innbyrdes adskilte elektroder i en lufttett, koronagenererende celle, og avkjøle cellen, hvorved hele cellen nedsenkes i en dielektrisk væske.

Koronareaktorer med en kjerne av koronagenererende celler blir eksempelvis benyttet som ozongeneratorer for utvikling av ozon under trykk.. Det blir da tilført luft til koronautladnings-kairaneret i de enkelte koronareaktorceller, mens utviklet ozon bortføres fra koronautladningskammeret. De koronagenererende celler kan bestå av rør eller plater eller av en matrise av elektrisk sammenkoplede rør.eller plater.

I tidligere kjente kommersielle ozongeneratoranordninger av eldre dato var det nødvendig å benytte vannavkjøling av de individuelle koronareaktorceller, og den ene elektrodeplate måtte være hul for vanngjennomstrømning. I disse kjente anordninger ble det videre benyttet forholdsvis tungvinte metoder for tilførsel av luft eller oksygen til og bortføring av ozon fxa koronautladningskammeret. Det er imidlertid også kjent å avkjøle elektrodene i koronageneratorer ved benyttelse av luft eller en dielektrisk væske, f.eks. olje, eller en kombinasjon av sådanne kjølemidler.

Fra norsk patent nr. 21117 er det således kjent, å ned-senke en koronagenererende celle i en dielektrisk væske. I denne kjente anordning er elektrodene i form av sylindriske rør som er anbrakt koaksialt i forhold til hverandre og er innbyrdes adskilt ved hjelp av avstandsholdende rør. Bare den ytre elektrode er nedsenket i og avkjøles av væsken, mens den indre elektrode av-kjøles ved hjelp av den tilførte, kalde gass som strømmer langs elektrodens innerflate. De avstandsholdende rør beskytter mot gnistdannelse mellom elektrodenes kanter, idet de strekker seg en avstand utenfor selve elektrodene. Det benyttes således separate midler eller anordninger for å oppnå avkjøling og for å hindre kantgnistdannelse.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte ved hvilken man i et eneste trinn oppnår avkjøling av elektrodene i en koronagenererende celle og samtidig hindrer gnistdannelse mellom elektrodekantene.

Ovennevnte formål oppnås ifølge oppfinnelsen ved at den dielektriske væske bringes i kontakt med begge elektroder for av-kjøling av begge elektroder og for å hindre kant-gnistdannelse, idet det mellom elektrodene ved disses kanter er anbrakt en pakning hvis ytterkant .ikke strekker seg utenfor elektrodekantene.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et delvis gjennomskåret sideriss av en kjent utførelse av en koronagenerator med en reaktorkjerne som er egnet for tilpasning til fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser et delvis gjennomskåret planriss av koronageneratoren på fig. 1, fig. 3 viser et delvis gjennomskåret riss sett forfra av en koronareaktorcelle i generatoren på fig. 1-2, fig. 4 viser et forstørret, horisontalt delsnitt av koronareaktorcellen etter linjen 19 - 19 på fig. 3, fig. 5 viser et vertikalt delsnitt av koronareaktorcellen etter linjen 20 .- 20 på fig. 3, fig. 6 er et skjematisk planriss som viser koronageneratorsystemet nedsenket i dielektrisk væske, og fig. 7 viser et ufullstendig tverrsnittsbilde av den ene ende av en nedsenket koronareaktorcelle hvor fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kommer til anvendelse.

Som foran angitt, består fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen i at en dielektrisk væske bringes i konktakt med begge elektroder i en koronareaktorcelle for avkjøling av begge elektroder og for å hindre kant-gnistdannelse, idet det mellom elektrodene ved disses kanter er anbrakt en pakning hvis ytterkant ikke strekker seg utenfor elektrodekantene. For bedre forståelse av oppfinnelsen skal det først gis en beskrivelse av en koronagenerator av kjent utførelse, idet oppfinnelsen er basert på en modifika-sjon av en sådan utrustning.

På fig. 1 - 2 er vist en koronareaktor 110 som omfatter en kappe 112 som inneholder en koronareaktorkjerne 114, en trans-formator 116,.en vifte 118 og en frontbetjeningstavle (ikke vist). Koronareaktorkjernen 114 er bygd opp av et antall individuelle, hver for seg utskiftbare, lufttette koronareaktorceller 121.

Koronareaktorens 110 koronareaktorkjerne 114 og koronareaktorcellene 121 skal beskrives nærmere senere. For øyeblikket er det tilstrekkelig å angi at: (1) elektrisk energi tilføres til koronareaktorkjernen 114 fra transformatoren 116 over elektriske ledere 122 og 124, (2) en flytende reaksjonsdeltaker (når generatoren benyttes som ozongenerator, vil reaksjonsdeltakeren være luft, oksygen eller en oksygenholdig væske) tilføres til koronareaktorkjernen 114 fra en kilde gjennom et innløpsrør 126, (3) et flytende reaksjonsprodukt fjernes fra koronareaktorkjernen 114 gjennom et utløpsrør 128, (4) koronareaktorkjernen 114 luftavkjøles ved hjelp av viften 118.

Kappen .112 omfatter en frontbetjeningstavle, en bakre vegg 130, to sidevegger 132 og 134, et lokk 136 og en bunn 138 som ligger over den flate på hvilken koronareaktoren 110 er understøt-tet av ben 140. Lokket 136 er lett avtagbart ved hjelp av skruer (ikke vist) eller en annen type.festeanordning for å skaffe en passende adkomstanordning til ,det indre av kappen 112, særlig for innsetting og/ellef fjerning av individuelle koronareaktorceller 121 for kjernen 114. Lokket inneholder en luftutløpsåpning 142 som ligger over koronareaktorkjernen 114 og er dekket av en tråd-skjerm 144. Bunnen 138 inneholder en luftinnløpsåpning 146 under viften 118.

Kappen inneholder et undergulv 148 som ved hjelp av ben 150 er anordnet i en tilstrekkelig avstand over gulvet 138 til å romme viften 118. Undergulvet 148 understøtter koronareaktorkjernen 114 og en fastspenningsanordning 152 for å holde de individuelle koronareaktorceller 121 fastspent i et modularrangement.

Som vist på fig. 1 og 2, inneholder koronareaktorkjernen 114 et antall individuelle koronareaktorceller,121 som holdes sammen ved hjelp av fastspenningsanordningen 152 og som skal beskrives senere under henvisning til fig. 3-5.

Koronareaktorkjernen 114 er elektrisk forbundet med transformatoren 116 over de to ledere 122 og 124. Væskeforbindelsene med koronareaktorkjernen 114 er følgende: Innløpsrøret

126 er forbundet med et innløpsgrenrør 194 på den ene side av koronareaktorkjernen 114. Utløpsrøret 128 er forbundet med et utløps-rør 196 som er anbragt på den motsatte side av koronareaktorkjernen 114. Slik som senere nærmere beskrevet, har hver koronareaktorcelle 121 et innløpsrør 198 som er forbundet med innløpsgrenrø-ret 194, og et utløpsrør 200 som er forbundet med utløpsgrenrøret 196. Rørene 198 og 200 er forbundet med grenrørene 194 og 196

ved hjelp av koplingsstykker 202 av passende typeJ TCop-lingsstykkene 2 02 er fortrinnsvis av en hurtig tilkoplings-frakoplingstype. Da antall celler 121 i kjernen 114 kan variere, kan innløps- og utløpsgrenrørene 194 og 196 ha åpninger som ikke er i bruk. I dette tilfelle er plugger 197 (fig. 2) innsatt i åpningene for å lukke disse.

Som vist på fig. 1 og 2, omfatter fastspenningsanordningen 152 to stasjonære, vertikale endeplater 206 og 208 som under-støttes på undergulvet 148 og holdes i en viss innbyrdes avstand ved hjelp av avstandsrør 210 og 212 og to bolter 214 og 216 som går gjennom avstandsrørene 210 henholdsvis 212. Boltene er festet ved hjelp av muttere 218. To horisontale støttestaver 220 og 222 er innsatt mellom de vertikale endeplater 206 og 218. Koronareaktorkjernen 114 ligger direkte ovenpå de horisontale støttestaver 220 og 222, idet en avstandsskive i hver av dé individuelle celler 121 strekker seg inn i vertikale slisser 224 i hver av de horisontale støttestaver 220 henholdsvis 222.

De individuelle koronareaktorceller 121 er vertikalt orientert og horisontalt stablet eller presset sammen ved hjelp av fastspenningsanordningen 152, og de kan lett fjernes hver for seg fra koronareaktoren .110 ved at lokket 136 bare fjernes fra kappen 112 og fastspenningsanordningen 15 2 løsnes. De individuelle koronareaktorceller 121 er understøttet på de horisontale støttestaver 220 og 222 mellom endeplaten 206 og en horisontalt bevegelig, verti-kal trykkplate 226. Trykkplaten 226 kan beveges mot og bort fra koronareaktorkjernen 114 ved hjelp av en utvendig, gjenget aksel 228 som ved en forbindelse 230 er dreibart forbundet med trykkplaten 226, og forbundet i en gjenget forbindelse med endeplaten 208. En plate 232 som over to understøttelser 233 og 235 er forbundet med endeplaten 20 8, er forbundet med en sentral, innvendig gjenget åpning 234 i hvilken gjengene på akselen 228 er innskrudd for rotasjon. Endeplaten 208 er forsynt med en åpning 236 for opp-tagelse av et håndtak 238 som er stivt forbundet med akselen 228. Håndtaket 2 38 dreies for å tilføre eller fjerne trykk på koronareaktorkjernen 114 gjennom trykkplaten 226. Håndtaket 238 er manuelt tilgjengelig når lokket 136 er tatt av.

Fig. 3-5 viser en koronareaktorcelle 121 som består av to parallelle, innbyrdes adskilte elektroder 252 og 254 som hver har en bar, ytre overflate 253 og 255 som er avdekket mot om-givelsene. Elektrodene har et dielektrisk belegg 256 henholdsvis 258 på de indre overflater.257 henholdsvis 259 av platene 252 og 254. De adskilte elektroder 252 og 254 begrenser et koronautlad-ningskammer eller koronareaksjonskammer 260. Elektrodene 252 og 254 er fortrinnsvis av mykglødet stål og det dielektriske belegg er et dielektrikum med høy mykningstemperatur, fortrinnsvis et tynt sjikt av et keramisk dielektrikum som er fritt for porer.

Elektrodene 252 og 25 4 er fortrinnsvis rektangulære og har en utoverbøyd kant 261 henholdsvis 263 rundt hele omkretsen av elektrodene. De bøyde kanter 261 og 263 er krummet bort fra hverandre (dvs. bort fra den tilstøtende kant av den andre av de to elektroder) for å bidra til å hindre gnistdannelse ved kantene. Denne konstruksjon resulterer i at omkretsen av hver av de sammen-satte koronareaktorceller 121 har en fordypning 264 rundt held omkretsen, og ved hjelp av denne fordypning oppnås en god forseg-ling eller sveis 272 rundt mellomleggstetningen 262 som skal beskrives nærmere senere.

De to elektroder 252 og 254 holdes i en viss innbyrdes avstand ved hjelp av den isolerende mellomleggstetning 262 som har en sentral åpning 266 (se fig. 3) og som er anbragt mellom elektrodene 252 og 254 rundt hele omkretsen av cellen 121. Mellomleggstetningen 262 kan være laget av plateglass med en 0,25 mm tykk silikongummipakning på begge sider av mellomleggstetningen 262. Mellomleggstetningen 262 kan også være laget av massiv silikongummi eller hvilket som helst annet egnet materiale (ikke metall).

Koronareaksjonskammeret 260 holdes lufttett ved at elektrodene 252 og 254 er forseglet lufttett til mellomleggstetningen 262 ved hjelp av for eksempel en "sveis" eller vulst 2 72 av silikontetningsmasse (eksempelvis den som går under betegnelsen RTV) som vist på fig. 4. Sveisen eller vulsten er dannet på begge sider av mellomleggstetningen 262 rundt hele cellens 121 omkrets.

Den flytende reaksjonsdeltaker innføres i og fjernes fra koronareaksjonskammeret 260 i cellen 121 på følgende måte: Som foran angitt, er hver celle 121 forsynt med et innløpsrør 198 og et utløpsrør 200. Innløpsrøret 198 er forbundet med en innløps-port 273 i elektroden 252 vad .hjelp av et koplingsstykke 275. Ut-løpsrøret 2 00 er forbundet med en utløpsport (ikke vist) i den andre elektrode 254 ved hjelp av et koplingsstykke 277. Da kop-lingsstykkene 2 75 og 27 7 er identiske, er det tilstrekkelig med beskrivelse av det ene. Koplingsstykket 275 er sveiset eller på annen måte forbundet med elektrodens 252 ytre overflate 255 ved porten 2 73 som kan inneholde en periferisk vegg 2 79 som strekker seg i retning bort fra kammeret 26 0. Koplingsstykket 275 inneholder et metallegeme 281 med en første sylindrisk passasje 283 som strekker seg delvis gjennom dette og rommer eller opptar den peri-feriske vegg 279 (se fig. 5). Koplingsstykkets 275 metallegeme 281 inneholder en andre sylindrisk passasje 285 vinkelrett på den første passasje 283 og i væskeforbindelse med denne. Et rør 287 som fortrinnsvis er av metall, er sveiset eller på annen måte forbundet med legemet 281 ved passasjen 285 og strekker seg utenfor legemet 2 81 for å skaffe en passende festeanordning for innløps-røret 198 til koplingsstykket 275. Røret 198 kan skyves inn på røret 287 og festes ved hjelp av en trådlengde 289 som vikles på røret 198. Utløpsrøret 200 er fortrinnsvis konstruert på samme måte. Både porten 273 og den ikke viste port kan være anordnet i samme elektrode dersom dette ønskes.

Av den foregående beskrivelse fremgår at hver enkelt koronareaktorcelle 121 er sin egen individuelle trykkbeholder,

idet den er tettet ved hjelp av mellomleggstetningen 262 og sili-kontetningen eller sveisen 272 som er "kittet" rundt hele omkretsen av cellen 121 på begge sider av mellomleggstetningen 262. Det benyttes fortrinnsvis silikongummi-mellomleggstetninger og silikontetningsmasse da en korona eller ozon ikke vil nedbryte sili-

konkongummi og silikontetningsmasse, og .silikongummi og silikontetningsmasse ikke vil nedbryte ozon.

I tillegg til den foran beskrevne, grunnleggende oppbyg-riing av de individuelle koronareaktorceller 121 inneholder disse celler fortrinnsvis visse tilleggselementer som følger: Fig. 3 - 5 viser to varmestrålings-avstandsstykker 278 og 280 av aluminium som er i kontakt med elektrodenes 252 og 254 ytre overflater 255 henholdsvis 257. Avstandsstykkene 278 og 280 er identiske, slik at det bare er nødvendig å beskrive det ene. Varmestrålingsav-standsstykket 278 er bølgeformet med et antall parallelle kanaler som er åpne i hver sin retning, i form av lukkede kanaler 286 og åpne kanaler 288. Varmestrålingsavstandsstykkene 278 og 280 har flere funksjoner. Én funksjon er å virke som varmestråler for å fjerne den varme som frembringes av koronareaktorcellen 121 under koronareaksjonsperioden. For å bistå denne funksjon er det for-delaktig at kald luft blåses gjennom koronareaktorkjernen 114 i retning parallelt med kanalene 286 og 288. Dette oppnås ved hjelp av viften 118 (se fig. 1). Som vist på fig. 2, er således koronareaktorcellene 121 anordnet slik at kanalene 286 og 288 er orientert vertikalt, slik at luft som kommer inn i koronareaktoren 110 fra bunnen, således kan blåses vertikalt opp gjennom koronareaktorkjernen 114 og ut gjennom åpningen 142 i kappen 112. En annen funksjon for avstandsstykkene 278 og 280 er å holde de tilstøtende koronareaktorceller 121 i innbyrdes adskilt forbindelse når et antall slike celler kombineres for å danne en koronareaktorkjerne 114, og å oppta og fordele jevnt de krefter som skriver seg fra trykket fra den flytende reaksjonsdeltager i reaksjonskammeret 260. Varmestrålingsavstandsstykkene 278 og 280 opptar videre og sørger for jevn fordeling av kreftene fra trykkplaten 226 gjennom hele koronareaktorkjernen 114.

Idet avstandsstykkene 278 og .280 er både elektrisk og termisk ledende, utfører de også den funksjon å skaffe en elektrisk forbindelse mellom tilstøtende elektroder i tilstøtende koronareaktorceller 121. Avstandsstykkene 278 og 280 utgjør således passende elektriske koplingspunkter for tilførsel av elektrisk energi og for elektrisk sammenkopling av cellene 121.

For å danne en koronareaktorkjerne 114 med et antall koronareaktorceller 121, anbringes eller stables cellene mot hverandre som vist på fig. 1 og 2, og de elektriske forbindelser og væskeforbindelsene dannes. Med hensyn til fig. 1, som viser de horisontale støttestaver 220 og 222 med slissene 224 i disse, vil det være klart at hensikten med disse slisser er å skaffe rom for mellomleggstetningene 262.

Røret 198 som leder den flytende reaksjonsdeltager inn i reaksjonskammeret 260, strekker seg delvis gjennom en av de lukkede kanaler 286 i avstandsstykket 278 og gjennom rommet 291 mellom den ene kant 293 (fig. 5) av avstandsstykket 278 og den tilstøtende kant 295 av elektroden 252. Utløpsrøret 200 strekker seg gjennom én av kanalene 286 på liknende måte som beskrevet for innløpsrøret 198.

Som vist på fig. 3 - 5, er det også anordnet en silikon-ledevegg 304 som bistår ved reaksjonen idet den hindrer dannelse av eventuelle "døde rom" i reaksjonskammeret 260. Ledeveggen 304 er ikke noen fullstendig, tillukket vegg som strekker seg over hele bredden - (elektrodeavstanden) i reaksjonskammeret 260, men dekker bare delvis reaksjonskammerets bredde som vist på fig. 4.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse er koronareaktorcellene fullstendig nedsenket i en dielektrisk væske som utfører de to funksjoner å avkjøle elektrodene og å hindre lysbuedannelse mellom elektrodekantene.

Før det i væske nedsenkede system beskrives i detalj er noen få innledende kommentarer på sin plass. Det er viktig at den foran beskrevne koronareaktor i seg selv har den fordel at den har kapasitet til å generere store mengder av høykonsentrert ozon bare med trykkluftkjøling og uten den besværlige og meget kostbare vann-kjølingsutrustning som krevdes i de "varmebegrensede", tidligere kjente ozongeneratorer. Da den beskrevne koronareaktor imidlertid ikke er varmebegrenset, kan koronareaktorcellene produsere fra ca. 1,35 kg/dag/celle til jf or eksempel ca. 4,5 kg/dag/celle, idet det benyttes en kjølevæskemengde på ca. 11,5 - 15 l/min./celle. En væske kan selvsagt fjerne mye mer varme fra cellene enn en gass på grunn av væskens høyere tetthet. Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er imidlertid den benyttede væske ikke den væske som er den beste for varmeoverføring, men i stedet benyttes det som kjølemiddel en dielektrisk væske som i overensstemmelse med oppfinnelsen også hindrer lysbuedannelse mellom de to elektrodekan-ter for hver celle. Denne funksjon tillater at cellen kan frem-stilles på en mindre kostbar måte enn. det som hittil har vært mulig (når andre midler for å hindre lysbuedannelse måtte, benyttes) .

Idet det nå henvises til fig. 6.og 7, omfatter det viste væskenedsenkede system en væsketett kappe 410 som fortrinnsvis er fremstilt av rustfritt stål, en koronareaktorkjerne 412 som er montert (ved hjelp av en eller annen passende monteringsanordning) i et kjernekammer 414 i kappen 410, én kjøler 416, en pumpe 420 og nødvendige rørledninger 422. Systemet inneholdér også et innløps-rør 426 for en oksygeninneholdende gass og et utløpsrør 422 for ozoninneholdende gass. En passende elektrisk kabel 430 strekker seg gjennom kappen 410 og tilveiebringer de nødvendige elektriske forbindelser med elektrodene 432 og 434 (se fig. 7.) i de individuelle celler 436 i kjernen 412..

Kjøleren 416 kan være hvilken som helst passende varme-veksler, for eksempel av. liknende type som en bilradiafcor (fortrinnsvis med en vifte). Pumpen.420 kan være hvilken som helst passende pumpe og trenger ikke å beskrives i detalj her.

Kjernen 412 er fortrinnsvis av typen med.to moduler 440 . og 442 som hver inneholder et antall celler som,er- anordnet vek-selvis med avstandsstykker 278 på den måte som for eksempel er vist på fig. 1 og 2. For å forenkle .fremstillingen av den i dielektrisk væske nedsenkede anordning, viser ikké.fig. 6 for-eksempel alle detaljene.ved avstandsstykkene 278 mellom-hver celle 436, da disse detaljer er vist og beskrevet foran. Deleveg-.. ger (ikke vist) kan være anordnet i kammeret 414 for å lede strøm-, men av avkjølende, dielektrisk væske gjennom kanalene .286 qg 288

i avstandsstykkene 278 (se for eksempel fig; 2 qg 4). Gassfor-bindelsene til de individuelle celler 4 36 -kan i prinsipp være slik som beskrevet foran i forbindelse med fig. 2. Innløpsrøret 426 er forbundet med et innløpsgrenrør 194 og utløpsrøret 428 er forbundet med et utløpsgrenrør 196. Hver av koronaréaktorcellene 436 har et innløpsrør 198 og et utløpsrør 200 forbundet med inn-løps- og utløpsgrenrørene .194 .henholdsvis 196, slik som beskrevet foran (se fig. 2).... : De på fig. 7 viste celler 436 er identiske med de luft-kjølte celler 121 som er beskrevet foran, bortsett fra at glass/ siliciumgummi-pakninger i den luftkjølte celle som tjener både som pakning og avstandsholder, i den oljenedsenkede celle er er-stattet av en i ett stykke fremstilt pakning 444 av fluorsiliciumgummi. Glasset kreves ikke for å dempe kantgnistdannelsen, da transformatoroljen 446 (eller flytende dielektrisk silicium-masse) tjener dette formål. Fluorsiliciumgummi i stedet for siliciumgummi benyttes på grunn av dettes overlegne motstand mot transformatorlje. Også andre materialer kan benyttes for paknin-gen 444.

Den foretrukne dielektriske væske er transformatorolje med en dielektrisitetskonstant på ca. 3. Enhver annen tilgjengelig dielektrisk væske kan også benyttes, såsom flytende dielektrisk siliciummateriale.

På fig. 7 er også vist en senterstøtteskive 450 som fortrinnsvis er av fluorsiliciumgummiiden oljenedsenkede celle, og som bør ha samme tykkelse som tykkelsen av den rundskårne pakning. Avstandsskiven 450 er fortrinnsvis anbragt i sentrum av korona-reaks jonskammeret 260 og er fortrinnsvis en rett sirkulær sylin-der. Med tilføyelsen av denne skive oppnår samme celle 4 36 over-raskende vesentlig større ozonproduksjon ved benyttelse av samme effekt, og skiven 450 bidrar også til å holde elektrodene 432 og 434 parallelle når kammertrykket er mindre enn trykket utenfor kamrene.

Man vil innse av den foregående beskrivelse at oppfinnelsen ikke er begrenset til de foran beskrevne utførelser. ■ Det ligger for eksempel innenfor oppfinnelsens ramme å benytte et antall rør eller andre geometriske former i stedet for de elektroder som er vist på tegningene, og disse rør og andre former kan også stables sammen i en modulgruppering for lettvint individuell fjerning og innsetning. Selv om den foretrukne anvendelse av oppfinnelsen er ved generering av ozon, vil man innse at også andre reaksjonsdeltagere kan innføres i koronareaktorkjernen og utsettes for en koronareaksjon for å frembringe forskjellige reaksjonspro-dukter slik det er kjent i teknikken.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte for samtidig å hindre elektrisk utladning mellom tilstøtende periferiområder av to innbyrdes adskilte elektroder i en lufttett, koronagenererende celle, og å avkjøle cellen, hvorved hele cellen nedsenkes i en dielektrisk væske, karakterisert ved at den dielektriske væske bringes i kontakt med begge elektroder for avkjøling av begge elektroder og for å hindre kant-gnistdannelse, idet det mellom elektrodene ved disses kanter er anbrakt en pakning hvis ytterkant ikke strekker seg utenfor elektrodekantene.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvorved et antall celler anbringes i en kappe som i hovedsaken fylles av en dielektrisk væske, karakterisert ved at væsken avkjøles ved at den sirkuleres fra kappen til en kjøler og tilbake til kappen.