NO137666B

NO137666B - FIRE REPORTING DEVICE.

Info

Publication number: NO137666B
Application number: NO741189A
Authority: NO
Inventors: Hansjoachim Paschedag; Thomas Lampart
Original assignee: Cerberus Ag
Priority date: 1973-04-03
Filing date: 1974-04-02
Publication date: 1977-12-19
Also published as: SE389570B; JPS503300A; GB1432531A; AU6701374A; FI57496B; DK141948C; NO741189L; CH554033A; DE2412557C3; FR2224819A1; FI57496C; DK141948B; ZA741787B; DE2412557B2; DE2412557A1; NO137666C; FR2224819B1

Description

Oppfinnelsen angår en brannmeldeanordning med et lufttilgjengelig ionisasjonskammer med minst én radioaktiv kilde for frembringelse av ioner, og to spenningsførende elektroder mellom hvilke det flyter en ionestrøm med en strømstyrke som avtar ved nærvær av røk og brannaerosol i ionisasjonskammeret. The invention relates to a fire alarm device with an air-accessible ionization chamber with at least one radioactive source for producing ions, and two voltage-carrying electrodes between which flows an ion current with a current strength that decreases in the presence of smoke and fire aerosol in the ionization chamber.

Sådanne anordninger, som betegnes som ionisasjonsbrannmeldere, benytter seg av det forhold at de i et ionisasjonskammer frembragte ioner ansamler seg på røkpartikler eller brannaerosol og at bevegeligheten av de ladeder partikler dermed avtar. Nedgangen av ionestrømmen mellom ionisasjonskammerets elektroder tjener her som tegn på tilstedeværelse av produkter som følge av en brann og til utløsning av et brannalarmsignal. Such devices, which are referred to as ionization fire detectors, make use of the fact that the ions produced in an ionization chamber accumulate on smoke particles or fire aerosol and that the mobility of the charged particles thus decreases. The decrease in the ion current between the ionization chamber's electrodes serves here as a sign of the presence of products as a result of a fire and to trigger a fire alarm signal.

Tidligere kjente ionisasjonsbrannmeldere har imidlertid den ulempe at ionestrømmen ikke bare påvirkes av fremmede partikler, men også på grunn av en luftbevegelse i ionisasjonskammeret. Dette virker særlig forstyrrende når lufthastigheten er av samme størrel-sesorden eller høyere enn vandringshastigheten for luftionene. Bevegeligheten av luftioner ved normalt atmosfæretrykk i et elektrisk felt er i noen grad avhengig av ionetypen og ioneladningen. For forholdet mellom vandringshastigheten v og den elektriske feltstyrke E kan man tilnærmet anta: v/E - 2 cm 2/Vs. Previously known ionization fire detectors, however, have the disadvantage that the ion current is not only affected by foreign particles, but also due to an air movement in the ionization chamber. This is particularly disruptive when the air velocity is of the same order of magnitude or higher than the migration velocity of the air ions. The mobility of air ions at normal atmospheric pressure in an electric field is to some extent dependent on the ion type and ion charge. For the relationship between the travel speed v and the electric field strength E, one can approximately assume: v/E - 2 cm 2/Vs.

Mens den elektriske feltstyrke ved eldre ionisasjonsbrannmeldere som arbeidet med høyspenning, var av størrelsesorden over 50 V/cm og ionehastigheten lå i området over 1 m/s, og brannmelderne derfor knapt oppviste forstyrrelser ved lufthastigheter under 1 m/s, ligger feltstyrken ved moderne, med lavspenning arbeidende ionisasjonsbrannmeldere med høyere følsomhet, i området fra noe mindre enn 5 V/cm. Hastigheten for luftionene beløper seg da bare til ca. 10 cm/s. Slik som skjematisk vist for forklaring på fig. 1, er det ved sådanne moderne ionisasjonsbrannmeldere allerede tilstrekkelig med en lufthastighet på 50 cm/s for å transportere en ion som er dannet mellom elektrodene 1 og 2 ved hjelp av den radioaktive kilde 3, det femdoble beløp av dens veistrekning til siden. Det er lett å innse at på denne måte blir størstedelen av de dannede ioner blåst ut- av ionisasjonskammeret allerede ved lave lufthastigheter, og når ikke elektroden. På samme måte som ved inntrengning av røk i ioni-sas jonskammeret , fører dette til en reduksjon av ionestrømmen og til utløsning av en feilaktig brannalarm. While the electric field strength of older ionization fire detectors that worked with high voltage was of the order of magnitude over 50 V/cm and the ion velocity was in the region of over 1 m/s, and the fire detectors therefore hardly showed disturbances at air velocities below 1 m/s, the field strength of modern, with low voltage working ionization fire detectors with higher sensitivity, in the range from slightly less than 5 V/cm. The speed of the air ions then only amounts to approx. 10 cm/s. As schematically shown for explanation in fig. 1, with such modern ionization fire detectors, an air speed of 50 cm/s is already sufficient to transport an ion formed between the electrodes 1 and 2 by means of the radioactive source 3, the fivefold amount of its path distance to the side. It is easy to realize that in this way the majority of the formed ions are blown out of the ionization chamber already at low air speeds, and do not reach the electrode. In the same way as when smoke enters the ionization chamber, this leads to a reduction of the ion current and to the triggering of a false fire alarm.

Da det i praksis alltid er til stede visse luftstrømninger, f.eks. på grunn av ventilasjon- eller klimaanlegg eller på'grunn av trekk som følge av åpning av vinduer eller dører, kan sådanne tidligere kjente lavspennings-ionisasjonsbrannmeldere bare anvendes i begrenset utstrekning med åpne ionisasjonskammre, og anvendelse ved overvåkning av ventilasjonskanaler eller i forbindelse med av-sugningsinnretninger kommer overhodet ikke på tale. As certain air currents are always present in practice, e.g. due to ventilation or air conditioning or due to drafts as a result of opening windows or doors, such previously known low-voltage ionization fire detectors can only be used to a limited extent with open ionization chambers, and use when monitoring ventilation ducts or in connection with de- suction devices are out of the question at all.

Det er riktignok allerede kjent forskjellige konstruksjoner som ved inntreden av luft i ionisasjonskammeret i en ionisasjonsbrannmelder bremser opp luften til en slik hastighet at de beskrevne forstyrrelser og feilaktige alarmutløsninger unngås. Dette oppnås imidlertid på bekostning av at også inntrengning av røk i ionisasjonskammeret hindres og forsinkes. Ionisasjonsbrannmeldere med en slik såkalt vindskjerm reagerer derfor som regel først med en viss tidsforsinkelse på et brannutbrudd, hvilket i praksis er meget uønsket. It is true that various constructions are already known which, when air enters the ionization chamber in an ionization fire detector, slows the air down to such a speed that the described disturbances and erroneous alarm triggering are avoided. However, this is achieved at the expense of preventing and delaying the penetration of smoke into the ionization chamber. Ionization fire detectors with such a so-called wind shield therefore usually only react to a fire outbreak with a certain time delay, which is very undesirable in practice.

Formålet med oppfinnelsen er å eliminere de nevnte ulemper og å tilveiebringe en ionisasjonsbrannmelder med en ionestrøm som bare endrer seg lite også ved store vindhastigheter, og hvor røk- og brannaerosolholdig luft kan trenge inn i ionisasjonskammeret uten tidsforsinkelse. En sådan ionisasjonsbrannmelder skal oppvise en redusert tilbøyelighet til feilalarm og en forkortet reaksjonstid på et brannutbrudd. The purpose of the invention is to eliminate the aforementioned disadvantages and to provide an ionization fire detector with an ion current that only changes slightly even at high wind speeds, and where air containing smoke and fire aerosol can penetrate into the ionization chamber without a time delay. Such an ionization fire detector must show a reduced tendency to false alarms and a shortened reaction time to a fire outbreak.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved at den radioaktive kilde The invention is characterized by the radioactive source

er slik utformet og anordnet at dens ioniseringsområde bare omfatter en del av mellomrommet mellom elektrodene, og at elektrodene i retning av den mulige luftbevegelse strekker seg i det minste det femdoble av sin' innbyrdes avstand utenfor ioniseringsområdet, slik at en ione-strøm normalt flyter bare mellom en del av elektrodeoverflåtene. is designed and arranged in such a way that its ionization area only includes part of the space between the electrodes, and that the electrodes extend in the direction of the possible air movement at least five times their mutual distance outside the ionization area, so that an ion current normally flows only between a part of the electrode surfaces.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med et antall utførelseseksempler under henvisning til teg-ningene, der fig. 2A - 2D viser en "lineær" ionisasjonsbrannmelder for anvendelse i et avsugningssystem, fig. 3A - 3D viser en "radialsymmetrisk" ionisasjonsbrannmelder med fri lufttilgang til ionisasjonskammeret ved konveksjon. The invention will be described in more detail in the following in connection with a number of design examples with reference to the drawings, where fig. 2A - 2D show a "linear" ionization fire detector for use in an extraction system, Figs. 3A - 3D show a "radial symmetrical" ionization fire detector with free air access to the ionization chamber by convection.

Ved den på fig. 2A - 2D viste brannmeldeanordning blir At the one in fig. 2A - 2D shown fire alarm device becomes

den i en luftkanal eller ventilasjonssjakt 4 tilstedeværende luft som skal undersøkes, ved hjelp av en ventilasjons- eller avsugnings-anordning 5 sugd ut fra de rom skal overvåkes. På et passende sted the air present in an air duct or ventilation shaft 4 which is to be examined, with the help of a ventilation or extraction device 5 sucked out from the rooms to be monitored. In a suitable place

i luftkanalen 4 er anordnet ionisasjonskammeret 6 som gjør tjeneste som røk- og brannaerosoldetektor. Kammeret inneholder to langstrak-te, fortrinnsvis for luftioner ugjennomslippelige elektroder 7 og 8 som er tilkoplet til forskjellig spenning. Ved ionisasjonskammerets 6 inngang er det på hver elektrode anordnet et radioaktivt preparat 9, 10. Særlig egnet for det foreliggende formål er radioaktive 8- eller ct-stråler med kort rekkevidde 2 cm), av størrel-sesorden 1 cm, f.eks. tritiumholdig folie. Imidlertid kan det også benyttes andre radioaktive strålingskilder som er vanlige i ionisasjonskamre (f.eks. Ni63, Kr85, Am241), idet rekkevidden hensiktsmessig reduseres til ønsket lengde ved hjelp av et strålings-absorberende dekksjikt. Da elektrodeavstanden i det beskrevne eksem-pel er ca. 2 cm, oppnår man på denne måte at luften bare blir ioni- in the air duct 4 is arranged the ionization chamber 6 which serves as a smoke and fire aerosol detector. The chamber contains two elongated electrodes 7 and 8, preferably impermeable to air ions, which are connected to different voltages. At the entrance of the ionization chamber 6, a radioactive preparation 9, 10 is arranged on each electrode. Particularly suitable for the present purpose are radioactive 8- or ct-rays with a short range (2 cm), of the order of magnitude 1 cm, e.g. tritium-containing foil. However, other radioactive radiation sources that are common in ionization chambers (eg Ni63, Kr85, Am241) can also be used, the range being suitably reduced to the desired length by means of a radiation-absorbing cover layer. As the electrode distance in the described example is approx. 2 cm, one achieves in this way that the air only becomes ionized

sert i en inngangssone R av ionisasjonskammeret. En utvidelse av ionisasjonsområdet bakover i strømningsretningen hindres på den ene side ved' hjelp av den korte rekkevidde for den radioaktive stråling, og på den annen side kan området begrenses ved hjelp av ytterligere foranstaltninger, f.eks. ved hjelp av en vulst 11 på elektrodene. serted in an entrance zone R of the ionization chamber. An expansion of the ionization area backwards in the flow direction is prevented on the one hand by the short range of the radioactive radiation, and on the other hand the area can be limited by means of further measures, e.g. by means of a bead 11 on the electrodes.

Da den innsugde luft strømmer gjennom luftkanalen og dermed også gjennom ionisasjonskammeret 6 med en betraktelig hastighet som kan være av størrelsesorden opp til noen m/s, vil nå en betraktelig del av de luftioner som er dannet i ioniseringsområdet ved ionisasjonskammerets inngang, foruten den av det elektriske felt gitte hastighetskomponent få en hastighet i aksial retning som kan As the sucked-in air flows through the air duct and thus also through the ionization chamber 6 with a considerable speed which can be of the order of magnitude up to a few m/s, a considerable part of the air ions formed in the ionization area will reach the ionization chamber's entrance, in addition to that of the electric fields given velocity component get a velocity in the axial direction that can

være mange ganger større enn den naturlige vandringshastighet i det elektriske felt. ' Elektrodene 7 og 8 strekker seg imidlertid så be many times greater than the natural travel speed in the electric field. ' However, the electrodes 7 and 8 extend so

langt bakover i luftstrømmens retning at de dannede luftioner også far back in the direction of the air flow that they formed air ions as well

i dette tilfelle når elektrodene, og det ikke bare ved en forholds- in this case the electrodes reach, and not only at a relative

vis langsom laminær strømning, men også ved turbulente strømninger ved hvilke luftionene får ytterligere hurtig varierende hastighets-komponenter i radial og periferisk retning. Forutsetningen er at begge elektroder strekker seg tilstrekkelig langt i luftstrømmens retning. For å fange opp størstedelen av de bortblåste ioner, er det vanligvis tilstrekkelig at elektrodenes lengde er minst det femdoble, eller ca. det ti - tyvedoble av deres innbyrdes avstand.D=nred oppnås at ionestrømmen på tross av betydelige lufthastigheter i ionisasjonskammeret, bare avviker lite fra normalverdien. Den beskrevne virkning kan dessuten forsterkes ved at-elektrodenes ender bøyer innover med ..en skarp kant, hvorved det på disse steder show slow laminar flow, but also in turbulent flows in which the air ions acquire further rapidly varying velocity components in the radial and circumferential direction. The prerequisite is that both electrodes extend sufficiently far in the direction of the air flow. In order to capture the majority of the blown away ions, it is usually sufficient that the length of the electrodes is at least five times, or approx. ten to twenty times their mutual distance.D=nred, it is achieved that the ion flow, despite significant air speeds in the ionization chamber, deviates only slightly from the normal value. The described effect can also be enhanced if the ends of the at-electrodes bend inwards with a sharp edge, whereby in these places

12 frembringes en øket feltstyrke, slik at ioner som har kommet dit 12, an increased field strength is produced, so that ions that have arrived there

kan innfanges enda bedre. can be captured even better.

I luftkanaler med sirkelformet tverrsnitt '•:an det for bedre utnyttelse av den innsugde luft være fordelaktig å utforme begge elektroder som sylinderformede delskall, slik som vist på fig. In air ducts with a circular cross-section, for better utilization of the sucked-in air, it is advantageous to design both electrodes as cylindrical partial shells, as shown in fig.

2B. Godt egnet for anvendelse i sylindriske innsugningsrør er også 2B. It is also well suited for use in cylindrical intake pipes

det på fig. 2C viste ionisasjonskammer med en sylindermantelformet ytterelektrode 13 og en sentralt anordnet tråd eller stift 14 som motelektrode. Denne anordning kan tilveiebringes med et eneste radioaktivt preparat 15 som anbringes hylseformet på midtelektroden 14 ved ionisasjonskammerets inngang, og hvis strålingsrekkevidde rekker ca. til ytterelektroden 13. that in fig. 2C showed an ionization chamber with a cylinder jacket-shaped outer electrode 13 and a centrally arranged wire or pin 14 as counter electrode. This device can be provided with a single radioactive preparation 15 which is placed in the form of a sleeve on the central electrode 14 at the entrance of the ionization chamber, and whose radiation range reaches approx. to the outer electrode 13.

I stedet for å fange opp de resterende . luftioner ved ionisasjonskammerets utgang ved hjelp av øket feltstyrke, slik som beskrevet i forbindelse med fig. 2A, kan, slik som vist på fig. 2D Instead of capturing the remaining . air ions at the exit of the ionization chamber by means of increased field strength, as described in connection with fig. 2A, can, as shown in fig. 2D

i forbindelse med et sylindrisk ionisasjonskammer med midtelektrode, også elektrostatiske oppfangningsanordninger i form av ladede, luft-gjennomslippelige gittere 16, 17 tjene til oppfangning av de resterende, av strømmen medtrukne luftioner. in connection with a cylindrical ionization chamber with a central electrode, also electrostatic capture devices in the form of charged, air-permeable grids 16, 17 serve to capture the remaining air ions entrained by the current.

Anordningen ifølge oppfinnelsen lar seg imidlertid ikke bare anvende i luftkanaler, hvor det naturlig hersker forholdsvis høye strømningshastigheter, men også med fordel i ionisasjonsbrannmeldere hvor luften har adgang til ionisasjonskammeret ved hjelp av konveksjon. Det ligger helt innenfor mulighetenes område at det i de rom som overvåkes med sådanne ionisasjonsbrannmeldere, iblant opptrer luftstrømmer med hastigheter opp til ca. 1 m/s, som ved lavspennings-ionisasjonsbrannmeldere med åpent ionisasjonskammer ville kunne utløse en feilalarm. However, the device according to the invention can not only be used in air ducts, where relatively high flow rates naturally prevail, but also advantageously in ionization fire detectors where the air has access to the ionization chamber by means of convection. It is completely within the realm of possibility that in the rooms that are monitored with such ionization fire detectors, air currents sometimes occur with speeds of up to approx. 1 m/s, which in the case of low-voltage ionization fire detectors with an open ionization chamber could trigger a false alarm.

Da strømningsretningen imidlertid ikke er gitt på forhånd, slik som i innsugningssystemer, er det i dette tilfelle fordelaktig med en radialsymmetrisk oppbygning av ionisasjonsbrannmelderen med to utvidede, skiveformede elektroder som er anordnet på liten avstand fra hverandre, og en sentralt anordnet, radioaktiv kilde som bare ioniserer et snevert begrenset sentralt område mellom elektrodene, slik som vist i et utførelseseksempel i forbindelse med fig. 3A - 3B. However, since the flow direction is not given in advance, such as in suction systems, it is advantageous in this case to have a radially symmetrical structure of the ionization fire detector with two extended, disk-shaped electrodes that are arranged at a small distance from each other, and a centrally arranged, radioactive source that only ionizes a narrowly limited central area between the electrodes, as shown in an exemplary embodiment in connection with fig. 3A - 3B.

På en sokkel 2 0 med en alarmindikator-anordning 21, f.eks. en lysdiode, er en melderinnsats 22 som inneholder det egentlige ionisasjonskammer, løsbart festet ved hjelp av elektriske kontakter 23. Melderinnsatsen 22 er oppbygd på en plate 24 av isolermateriale som bærer et hus 25 med sideflater som er utformet som et gitter 26 for innstrømning av den omgivende luft til ionisasjonskammeret. I det indre av huset 25 er anbragt to elektroder 28 og 29 som er utformet som sirkelformede skiver. Elektrodene holdes i stilling av en sentral, på isolerplaten 24 anbragt støtte eller holder 27 av isolerende materiale, og dessuten av stifter eller steg 32. Den innbyrdes avstand mellom elektrodene er av størrelsesorden 1 cm eller derunder. Elektrodenes diameter er det mangedobbelte av deres innbyrdes avstand, fortrinnsvis mer enn 10 cm. På den sentrale holder 27 er en radioaktiv stråler 31 anordnet i et spor som en ringformet folie. Fortrinnsvis benyttes en stråler med en rekkevidde av størrelsesorden 1 cm, f.eks. en tritiumforbindelse. Dermed oppnås at bare en snevert begrenset, sentral sone R i ionisasjonskammeret 3Q med en diameter på ca. 2 cm blir ionisert, mens det i resten av ionisasjonskammeret 30 normalt, dvs. ved liten luftbevegelse, nesten ikke flyter noen ionestrøm. Spenningen mellom elektrodene er fortrinnsvis 5 y eller mindre, for å oppnå en mest mulig gunstig feltstyrke. On a base 20 with an alarm indicator device 21, e.g. an LED, is a detector insert 22 which contains the actual ionization chamber, releasably attached by means of electrical contacts 23. The detector insert 22 is built on a plate 24 of insulating material which carries a housing 25 with side surfaces which are designed as a grid 26 for the inflow of ambient air to the ionization chamber. In the interior of the housing 25, two electrodes 28 and 29 are placed which are designed as circular discs. The electrodes are held in position by a central support or holder 27 of insulating material placed on the insulating plate 24, and also by pins or steps 32. The mutual distance between the electrodes is of the order of 1 cm or less. The diameter of the electrodes is a multiple of their mutual distance, preferably more than 10 cm. On the central holder 27, a radioactive beam 31 is arranged in a slot as an annular foil. Preferably, a beam with a range of the order of 1 cm is used, e.g. a tritium compound. This achieves that only a narrowly limited, central zone R in the ionization chamber 3Q with a diameter of approx. 2 cm is ionized, while in the rest of the ionization chamber 30 normally, i.e. with little air movement, almost no ion current flows. The voltage between the electrodes is preferably 5 y or less, in order to achieve the most favorable field strength possible.

Under normale betingelser virker den beskrevne ionisasjonsbrannmelder på samme måte som kjente anordninger, dvs. ved langsom inntrengning av røkholdig luft blir ionestrømmen redusert, og et Under normal conditions, the described ionization fire detector works in the same way as known devices, i.e. with slow penetration of smoky air, the ion flow is reduced, and a

alarmsignal blir utløst ved hjelp av en elektrisk kopling som for størstedelen er anordnet på isolerplaten 24. Mens ionestrømmen endret seg sterkt ved tidligere kjente ionisasjonsbrannmeldere så snart det bare opptrådte en svak luftbevegelse, er dette ikke tilfelle ved den foreliggende konstruksjon. De i det sentrale ioni-sas jonsområde R frembragte luftioner blir av luftstrømmen i høyden transportert en viss strekning radialt utover, og når ved tilstrekkelig utvidelse av elektrodene, f.eks. med minst det 5-doble av deres alarm signal is triggered by means of an electrical connection which is for the most part arranged on the insulating plate 24. While the ion current changed strongly in previously known ionization fire detectors as soon as there was only a slight air movement, this is not the case with the present construction. The air ions produced in the central ionization area R are transported a certain distance radially outwards by the air flow at height, and when, by sufficient expansion of the electrodes, e.g. with at least 5 times theirs

innbyrdes avstand,likevel frem til disse, slik at ionestrømmen bare mutual distance, nevertheless up to these, so that the ion current only

er lite avhengig av luftens bevegelseshastighet. I motsetning til tidligere kjente konstruksjoner er det altså ikke nødvendig med noen vindavskjermende anordninger og ionisasjonskammeret 30 kan i stor utstrekning være åpent mot den ytre atmosfære. is little dependent on the speed of air movement. In contrast to previously known constructions, there is thus no need for any wind shielding devices and the ionization chamber 30 can be largely open to the external atmosphere.

For forsterkning av virkningen ved kanten av elektrodene 28 og 29 kan det også her være anordnet feltstyrkeøkende. midler, To strengthen the effect at the edge of the electrodes 28 and 29, a field strength increaser can also be arranged here. funds,

f.eks. ombøyde kanter, oppsatte stifter eller ringformede steg 33, eller gitteret 26 kan være elektrostatisk ladet. e.g. bent edges, raised pins or annular steps 33, or the grid 26 may be electrostatically charged.

Ved den lille elektrodeavstand og den høye indre motstand i ionisasjonskammeret 30 er det særlig viktig med en best mulig isolasjon mellom elektrodene. Dette kan oppnås ved hjelp av krype-vei :ende ribber 34 på der- sentrale holder 27, slik som vist på fig. 3C og 3D. I stedet for å feste begge elektroder på den sentrale holder 27, kan ifølge fig. 3D også en av elektrodene være festet på et steg 32 på isolerplaten 24, hvilket ytterligere forbed-rer isolasjonen. With the small electrode distance and the high internal resistance in the ionization chamber 30, it is particularly important to have the best possible insulation between the electrodes. This can be achieved by means of creep-way :end ribs 34 on the central holder 27, as shown in fig. 3C and 3D. Instead of attaching both electrodes to the central holder 27, according to fig. 3D also one of the electrodes be fixed on a step 32 on the insulating plate 24, which further improves the insulation.

Det radioaktive preparat 31 kan i stedet for å være anbragt på den sentrale holder 27, også. være anbragt som en trådri.ng på en av de to elektroder, f.eks. nedsenket i et spor. The radioactive preparation 31 can, instead of being placed on the central holder 27, also. be placed as a wire ring on one of the two electrodes, e.g. immersed in a groove.

Den sen.rala holder 27 kan i :..idten være forsynt med en boring i hvilken det er anordnet en forbindelse mellom elektroden 29 og en på isolerplatens 24 bakside ved innstøpning anordnet felteffekttransistor 35. På den beskrevne måte kan det på tross av de små dimensjoner tilveiebringes en driftssikkert arbeidende, luft-strømuavhengig, men likevel meget følsom og raskt reagerende ioni-sas jonsbrannmelder . The sen.rala holder 27 can also be provided with a bore in which a connection is arranged between the electrode 29 and a field-effect transistor 35 arranged on the back side of the insulating plate 24 by embedding. In the described manner, despite the small dimensions provide a reliably working, air-flow-independent, but still very sensitive and fast-reacting ion-sas ion fire detector.

Ved alle beskrevne utførelseseksempler er det forøvrig fordelaktig å velge elektrodeavstand og elektrodespenning slik at ionisasjonskammeret arbeider like ved begynnelsen av metningsområdet eller like under dette, dvs. slik at de dannede ioner normalt nesten alle når elektrodene, uten at en vesentlig del går tapt på grunn av rekombinasjon. Eventuelt kan arfeeidspunktet velges slik at en ione-strømreduksjon ved utblåsning av ioner fra kammeret blir direkte kompensert ved hjelp av den reduserte rekombinasjonshastighet under luftstrøminnflytélse i det ikke ioniserte område. Dessuten blir derved røkfølsomheten bibeholdt i full utstrekning, da ionestrømmet-ningen først vil inntreffe ved en høyere spenning for røkpartikler og aerosol på grunn av den mindre ^bevegelighet og den vesentlig større rekombinasjonssannsynlighet sammenliknet med luftioner. På denne måte kan det således tilveiebringes en ionisasjonsbrannmelder som i stor utstrekning er luftstrømuavhéngig, og for hvilken røkføl-somheten og dens hurtige reaksjonsforhold likevel blir bibeholdt. In all described embodiments, it is also advantageous to choose the electrode distance and electrode voltage so that the ionization chamber works close to the beginning of the saturation region or just below it, i.e. so that the formed ions normally almost all reach the electrodes, without a significant part being lost due to recombination. Optionally, the artifact point can be selected so that an ion current reduction when ions are blown out of the chamber is directly compensated by means of the reduced recombination rate under the influence of air flow in the non-ionized area. Moreover, the smoke sensitivity is thereby maintained to the full extent, as the ion flow will first occur at a higher voltage for smoke particles and aerosol due to the lower mobility and the significantly greater probability of recombination compared to air ions. In this way, an ionization fire detector can thus be provided which is to a large extent independent of air flow, and for which the smoke sensitivity and its rapid reaction conditions are nevertheless maintained.

Claims

1. Fire alarm device with an air-accessible ionization chamber with at least one radioactive source for producing ions.-and two voltage-carrying electrodes between which flows an ion current with a current strength that decreases in the presence of smoke and fire aerosol in the ionization chamber, characterized in that the radioactive source is designed and arranged in such a way that its ionization area only includes part of the space between the electrodes, and that the electrodes extend in the direction of the possible air movement at least five times their mutual distance outside the ionization area, so that an ion current normally flows only between a part of the electrode surfaces.

2. Fire alarm device according to claim 1, characterized in that the ionization chamber is arranged in an air shaft with a device for air movement through the ionization chamber, that the

radioactive source is placed at the point of entry of the air into the ionization chamber, and that the electrodes extend in the direction of the air's movement at least ten times their mutual distance outside the ionization area of the radioactive source.

3. Fire alarm device according to claim 1, characterized in that at least one electrode at least partially has the shape of a cylinder jacket.

4. Fire alarm device according to claim 2, characterized in that field strength-increasing means in the form of edges or pins are arranged at the place where the air exits from the ionization chamber.

5. Fire alarm device according to claim 2, characterized in that at least one electrically charged, air-permeable grid is arranged at the place where the air exits from the ionization chamber.

6. Fire alarm device according to claim 1, characterized in that both electrodes are plate-like in design, that the radioactive preparation is arranged near the center of both plate-shaped electrodes, that the ionization area only comprises a small central part between the electrodes, and that both electrodes extend in at least five times their mutual distance outside this ionization region in each direction.

7. Fire alarm device according to claim 6, characterized in that at least one of the electrodes is carried by a central, insulating holder which, in order to increase the insulation distance, is provided with grooves or steps on its surface.

8. Fire alarm device according to claim 7, characterized in that the insulating holder is attached to a plate of insulating material, and that the second electrode is attached to the same insulating plate by means of pins or steps, but still does not touch the holder.

9. Fire alarm device according to claim 7 or 8, characterized in that the holder is provided with a central bore in which one electrode is connected to the control electrode of a field effect transistor attached to the insulating plate.

10. Fire alarm device according to claim 6, characterized in that in the outer zone of the plate-shaped electrodes, field strength-increasing agents are arranged, e.g. sharp edges or staples.

11. Fire alarm device according to claim 6, characterized in that the ionization chamber is closed to the outside by means of an electrically charged grid.

12. Fire alarm device according to claim 1, characterized in that the radioactive source contains tritium.

13. Fire detection device according to claim 1, characterized in that the electrode shape, electrode distance and electrode voltage are selected in such a way that the ionization chamber for air ions works at least approximately in current saturation, while for charged, heavier particles there is no current saturation at hand.

14. Fire alarm device according to claim 1, characterized by radiation absorbing agents for limiting the ionization range of the radioactive source.