NO133364B - - Google Patents

Download PDF

Info

Publication number
NO133364B
NO133364B NO219772A NO219772A NO133364B NO 133364 B NO133364 B NO 133364B NO 219772 A NO219772 A NO 219772A NO 219772 A NO219772 A NO 219772A NO 133364 B NO133364 B NO 133364B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
molecular weight
trans
cis
glass
butanediol
Prior art date
Application number
NO219772A
Other languages
Norwegian (no)
Other versions
NO133364C (en
Inventor
N V Seeger
A J Kaman
Original Assignee
Ppg Industries Inc
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Ppg Industries Inc filed Critical Ppg Industries Inc
Publication of NO133364B publication Critical patent/NO133364B/no
Publication of NO133364C publication Critical patent/NO133364C/no

Links

Landscapes

  • Polyurethanes Or Polyureas (AREA)
  • Laminated Bodies (AREA)
  • Joining Of Glass To Other Materials (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse angår laminerte glass-gjenstander og mere spesielt laminater i form av et sikkerhetsglass som består av et sjikt av polyester-uretan, festet til minst ett sjikt av glass. The present invention relates to laminated glass objects and more particularly to laminates in the form of a safety glass which consists of a layer of polyester-urethane, attached to at least one layer of glass.

Sikkerhetsglass er et velkjent uttrykk for en glassmontasje som består av et mellomsjikt som binder sammen to glassplater slik at brekkasje i glasset resulterer i en mini-mal dispersjon av fragmenter av knust glass. Disse laminerte glass benyttes utstrakt i biler, og må ha en rekke egenskaper blant hvilke det skal nevnes: (1) et høyt slagenergi-absorp-sjonsnivå for å minimalisere hjerneskader; (2) en skjærer og slitestyrke tilstrekkelig til å forhindre avslipning fra det knuste glass; (3) tilstrekkelig adhesjon til glasset for å forhindre oppriving og for å forhindre at stykker av knust glass spres og skader personer i nærheten; og (4) det må ha god optisk transparens. Safety glass is a well-known term for a glass assembly that consists of an intermediate layer that binds two sheets of glass together so that breakage in the glass results in a mini-mal dispersion of fragments of broken glass. These laminated glasses are used extensively in cars, and must have a number of properties, among which should be mentioned: (1) a high level of impact energy absorption to minimize brain damage; (2) a cutting and wear resistance sufficient to prevent abrading from the broken glass; (3) adequate adhesion to the glass to prevent tearing and to prevent pieces of broken glass from scattering and injuring nearby persons; and (4) it must have good optical transparency.

En vanskelighet ved dagens frontruter er at det A difficulty with today's windshields is that it

ved brudd utvikles skarpe glasskanter som kan resultere i alvorlige sårskader. For å forhindre denne type skade må glasslaminatene ha forbedret gjennomtrengningsmotstandsevne, if broken, sharp glass edges develop which can result in serious injuries. To prevent this type of damage, the glass laminates must have improved penetration resistance,

men denne motstandsevne må ikke være så stor at den kan forår-sake hjerneskade. Videre må sikkerhetsglass ha disse egenskaper i et vidt temperaturområde i hvilket disse materialer benyttes. but this resistance must not be so great that it can cause brain damage. Furthermore, safety glass must have these properties in a wide temperature range in which these materials are used.

Fra US patent nr. 3.620.905 er det kjent et poly-esterbasert polyuretan som er angitt som brukbart i sikkerhetsglasslaminater. Her anvendes det imidlertid en polyesterdiol som smelter under 40°C» og for å oppnå en polyester med denne fysikalske egenskap, så er det nødvendig å benytte blandinger av glycoler og/eller blandinger av disyrer. Dette polyester-uretan gir imidlertid et laminat som er sprøtt ved -17,8°C, og dette må ansees som en betydelig mangel da et laminat som er sprøtt har liten motstandsevne for gjennomtrengning ved slag eller støt ved den angitte temperatur. From US patent no. 3,620,905, a polyester-based polyurethane is known which is indicated as usable in safety glass laminates. Here, however, a polyester diol is used which melts below 40°C" and in order to obtain a polyester with this physical property, it is necessary to use mixtures of glycols and/or mixtures of diacids. However, this polyester-urethane gives a laminate which is brittle at -17.8°C, and this must be considered a significant shortcoming as a laminate which is brittle has little resistance to penetration by impact or shock at the indicated temperature.

Således angår foreliggende oppfinnelse et optisk klart, energiabsorberende laminat, omfattende minst en glassplate bundet til et ark av termoplastisk transparent polyuretan som tilnærmet er fritt for ikke omsatt cyanat og fortrinnsvis anbragt mellom to glassplater, og oppfinnelsen er karakteri- Thus, the present invention relates to an optically clear, energy-absorbing laminate, comprising at least one glass plate bonded to a sheet of thermoplastic transparent polyurethane which is virtually free of unreacted cyanate and preferably placed between two glass plates, and the invention is characterized

sert ved at polyuretanet er et som er erholdt ved omsetning i et trinn av certified in that the polyurethane is one obtained by reaction in a step of

a) en polyester med hydroksyendegrupper og med en gjennomsnittlig molekylvekt på mellom 500 og ^, 000 og som a) a polyester with hydroxy end groups and with an average molecular weight of between 500 and ^,000 and which

smelter over 50°C, melts above 50°C,

b) et alifatisk eller cykloalifatisk hydrokarbondi-isocyanat og c) et alifatisk diol med fra 2-15 karbonatomer og med en molekylvekt på mindre enn 25O, der b) an aliphatic or cycloaliphatic hydrocarbon diisocyanate and c) an aliphatic diol with from 2-15 carbon atoms and with a molecular weight of less than 250, where

molforholdet mellom (c) og (a) er fra 0,5 : 1 til 10 : 1 og øker med økende molekylvekt for (a), og der isocyanatgruppene i (b) the molar ratio between (c) and (a) is from 0.5:1 to 10:1 and increases with increasing molecular weight for (a), and where the isocyanate groups in (b)

i det vesentlige er numerisk ekvivalent summen av aktive hydrogen-og hydroksylgrupper i (c) og (a), og der molforholdet mellom (c) og (a) for å oppnå et polyesteruretan som tilnærmet er fritt for ikke omsatte isocyanatgrupper, legges innen det gitte område slik at et stivt, fastspent laminat fremstilt fra en omkring 7,62 mm tykk plate av nevnte polyester-uretan anbragt mellom to 30,5 cm x 30>5 cm x 3>!7 w®- store glassplater ikke er sprøtt ved -17,8°C og videre oppviser gjennomtrengning ved midlere hastigheter på minst 32,18 km/h ved laminattemperaturer på -17,8°C, +21,1°C og 48,9°C når laminatet rammes med en 2,26 kg tung frittfallende stålkule. essentially, the numerical equivalent is the sum of active hydrogen and hydroxyl groups in (c) and (a), and where the molar ratio between (c) and (a) to obtain a polyester urethane which is approximately free of unreacted isocyanate groups is placed within the given area so that a rigid, clamped laminate made from an approximately 7.62 mm thick sheet of said polyester-urethane placed between two 30.5 cm x 30>5 cm x 3>!7 w® glass plates is not brittle at -17.8°C and further exhibits penetration at average speeds of at least 32.18 km/h at laminate temperatures of -17.8°C, +21.1°C and 48.9°C when the laminate is struck with a 2, 26 kg heavy free-falling steel ball.

Det er videre funnet at flere faktorer er viktige og innbyrdes avhengige for brukbarheten og effektiviteten av polyester-uretanene som mellomsjikt for sikkerhetsglassanvendelser. Således er det bemerket at den kjemiske sammensetning av poly-uretanet er vesentlig, såvel som forbindelsen mellom polymer-forbindelsene. I mange tilfeller, slik det skal beskrives nærmere nedenfor, er faktorene innbyrdes avhengig av hverandre. Polyesteruretaner som kommer i betraktning fremstilles f.eks. fra polyestere med hydroksy-endegrupper med .molekylvekter vanligvis i området fra 1000 og oppover, sjelden ut over $ 000 eller mindre enn 750> bestemt ved hydroksyl-endegruppe-analyse og ved formelen: Molekylvekt = ( <p>dvolets funksjonalitet) ( 56, 1) ( 1. 000) It has further been found that several factors are important and interdependent for the usability and effectiveness of the polyester-urethanes as interlayers for safety glass applications. Thus, it is noted that the chemical composition of the polyurethane is essential, as well as the connection between the polymer compounds. In many cases, as will be described in more detail below, the factors are interdependent. Polyester urethanes that come into consideration are produced e.g. from polyesters with hydroxy end groups of .molecular weights usually in the range of 1000 and up, rarely exceeding $ 000 or less than 750> determined by hydroxyl end group analysis and by the formula: Molecular weight = ( <p>functionality of the dvol) ( 56, 1) ( 1,000)

hydroksyltall hydroxyl number

Det er bemerket at det med slike polyuretaner og mer spesielt med polyuretaner, slik som de som dannes fra poly(l,4-butylenadipater) med en molekylvekt på fra 1000 til 4000, oppnås de beste mellomsjiktsammensetninger når andelen av polyestere som benyttes i forhold til andelen av forbindelse med et par aktive hydrogengrupper (f.eks. 1,4-butandiol), reguleres innen et spesielt område. Videre er det funnet at andelene er avhengige av den gjennomsnittlige molekylvekt av poly(l,4-butylenadipatet); dvs. at forholdet for polyuretanforbindelsene ikke nødvendigvis er det samme med polybutylenadipater med forskjellige molekylvekter. Mellomsjikt som er laget av poly(l,4-butylenazelat) som polyester, viser også utmerkede egenskaper, men for enkelthets skyld vil den følgende beskrivelse være rettet mot poly(1,4-butylenadipat), mens det er underfor-stått at de to polyestere kan byttes mot hverandre i mange tilfelle. It is noted that with such polyurethanes and more particularly with polyurethanes such as those formed from poly(1,4-butylene adipate) with a molecular weight of from 1000 to 4000, the best interlayer compositions are obtained when the proportion of polyesters used in relation to the proportion of compound with a pair of active hydrogen groups (e.g. 1,4-butanediol), is regulated within a special range. Furthermore, it has been found that the proportions are dependent on the average molecular weight of the poly(1,4-butylene adipate); i.e. that the ratio for the polyurethane compounds is not necessarily the same with polybutylene adipates of different molecular weights. Intermediate layers made of poly(1,4-butylene azelate) such as polyester also show excellent properties, but for simplicity the following description will be directed to poly(1,4-butylene adipate), while it is understood that the two polyesters are interchangeable in many cases.

For å oppnå de beste resultater bør i det minste To achieve the best results should at least

en del av reaktantene inneholde aromatiske eller cykloalifatiske molekyldeler. Vanligvis er isocyanatet cyklisk og reaktanten med hydroksyl-sluttgrupper alifatisk, men dette er ikke nødven-dig. some of the reactants contain aromatic or cycloaliphatic molecular parts. Usually the isocyanate is cyclic and the reactant with hydroxyl end groups aliphatic, but this is not necessary.

Den innbyrdes avhengighet som er bemerket med henblikk på andelene for polyuretanforbindelsene kan illustreres under henvisning til en spesiell klasse foretrukkede polyesteruretaner. Således er det funnet spesielt gunstig ifølge oppfinnelsen for å oppnå spesielt effektive sikkerhetsglass-mellomsjikt-sammensetninger \å benytte polyuretaner av poly(l,4-butylenadipater) med hydroksy-endegrupper og en gjennomsnittlig molekylvekt på fra 1000 til 4000, 1,4-butandiol og 4,4'-metylen-bis(cykloheksyl-isocyanat) i et stereoisomerinnhold på 19 til 21 io trans, trans, 17 til l8 $ cis, cis og 62 til 64 % cis, trans. Diisocyanatet kan også inneholde en mindre og uunngåelig mengde monoisocyanat, f.eks. mellom 0,27 °g 0>4-0 %> og bør ha en total aciditet, (som HC1) på mellom omkring 0,001 og 0,002 vektprosent og et isocyanatinnhold på omkring 99 > 8 fo av det teoretiske. Et slikt produkt er kommersielt oppnåelig under handelsnavnet "Hylene W". For mellomsjikt med det beste slagenergiabsorpsjonsnivå, er det viktig å lage polyuretanet fra egnede andeler av disse substituenter. Hvis andre ting er uforandret, er det oppdaget at de beste mellomsjiktsmaterialer oppnås når forholdet mellom 1,4-butandiol og poly(1,4-butylenadipat) reguleres innen spesielle grenser, hvilke grenser er bemerket å variere avhengig av molekylvekten av poly(l,4-butylenadipatet). The interdependence noted with respect to the proportions of the polyurethane compounds may be illustrated by reference to a particular class of preferred polyester urethanes. Thus, it has been found particularly advantageous according to the invention to obtain particularly effective safety glass intermediate layer compositions to use polyurethanes of poly(1,4-butylene adipate) with hydroxy end groups and an average molecular weight of from 1000 to 4000, 1,4-butanediol and 4,4'-methylene-bis(cyclohexyl isocyanate) in a stereoisomer content of 19 to 21% trans, trans, 17 to 18% cis, cis, and 62 to 64% cis, trans. The diisocyanate may also contain a smaller and unavoidable amount of monoisocyanate, e.g. between 0.27 °g 0>4-0%> and should have a total acidity, (as HC1) of between about 0.001 and 0.002 weight percent and an isocyanate content of about 99 > 8 fo of the theoretical. Such a product is commercially available under the trade name "Hylene W". For intermediate layers with the best impact energy absorption level, it is important to make the polyurethane from suitable proportions of these substituents. Other things being equal, it has been discovered that the best interlayer materials are obtained when the ratio of 1,4-butanediol to poly(1,4-butylene adipate) is controlled within particular limits, which limits are noted to vary depending on the molecular weight of the poly(l, 4-butylene adipate).

Hvis således poly(1,4-butylenadipatet) har en molekylvekt på omkring 1000, oppnås det overlegne mellomsjiktssammensetninger ved bruk av mellom 0,9 og 1,2 mol 1,4-butandiol pr. mol poly(l,4-butylenadipat). Hvis forholdet her mellom butandiol og poly(1,4-butylenadipat) går ut over 1,2 : 1, be-merkes et tap av optimal ytelse for sikkerhetsglassanvendelser når laminatet har en temperatur på -17,8°C, da mellomsjiktet blir sprøtt. Sprø mellomsjikt er uønsket på grunn av den lille diaf;ragmavirkning når laminatet knuses, noe som øker sannsynligheten for hjerneskader, sårsakder eller skader ved gjennomtrengning. Innen de forannevnte forhold er sammensetningene overlegne i forhold til alle kjente mellomsjiktssammensetninger, da gjennomtrengningsmotstandsevnen er overlegen over et bredt temperaturområde på fra -17,8 til 48,9°C. Tidligere har det kun vært mulig å fremstille laminater som var virksomme ved en spesiell temperatur, og når det ble foretatt variasjoner med henblikk på en annen temperatur, var egenskapene i laminatet ved den første temperatur skadelidende. Det er imidlertid mulig, med de foretrukkede overlegne sammensetninger ifølge oppfinnelsen, å justere andelene slik at laminatet er uvanlig effektivt ved en spesiell temperatur. Hvis det således f.eks. er ønskelig med et laminat med spesielt gode egenskaper ved -17,8°C, kan forholdet mellom 1,4-butandiol og poly(1,4-butylenadipat) med en molekylvekt på 1000, reduseres til 0,5 eller mindre. Mens dette er ønskelig for laminater som skal benyttes ved -17,8°C, er det vanligvis ikke ønskelig for frontruter, hvor det er ønskelig med gode egenskaper i et bredt temperaturområde. Hvis det er ønskelig å frembringe et laminat med høye temperaturegenskaper, kan forholdet mellom 1,4-butandiol og poly(1,4-butylenadipat) Thus, if the poly(1,4-butylene adipate) has a molecular weight of about 1,000, superior intermediate layer compositions are obtained by using between 0.9 and 1.2 mol of 1,4-butanediol per moles of poly(1,4-butylene adipate). If the ratio here between butanediol and poly(1,4-butylene adipate) exceeds 1.2:1, a loss of optimal performance for safety glass applications is noted when the laminate is at a temperature of -17.8°C, as the interlayer becomes brittle . Brittle interlayers are undesirable due to the small diaphragm effect when the laminate is crushed, which increases the likelihood of brain damage, lacerations or penetration injuries. Within the aforementioned conditions, the compositions are superior to all known interlayer compositions, as the penetration resistance is superior over a wide temperature range of from -17.8 to 48.9°C. In the past, it has only been possible to produce laminates that were effective at a particular temperature, and when variations were made with a view to another temperature, the properties of the laminate at the first temperature were damaged. However, it is possible, with the preferred superior compositions of the invention, to adjust the proportions so that the laminate is unusually effective at a particular temperature. If it is thus e.g. is desirable with a laminate with particularly good properties at -17.8°C, the ratio between 1,4-butanediol and poly(1,4-butylene adipate) with a molecular weight of 1000 can be reduced to 0.5 or less. While this is desirable for laminates to be used at -17.8°C, it is not usually desirable for windscreens, where good properties in a wide temperature range are desirable. If it is desired to produce a laminate with high temperature properties, the ratio between 1,4-butanediol and poly(1,4-butylene adipate)

med en molekylvekt på 1000, være så høyt som 6 eller mer. For å oppnå ytelse over et bredt temperaturområde sees det imidlertid at bestanddelenes forhold ligger innenfor heller smale grenser. with a molecular weight of 1000, be as high as 6 or more. In order to achieve performance over a wide temperature range, however, it is seen that the ratio of the components lies within rather narrow limits.

Det er imidlertid meget overraskende funnet at However, it is very surprising to find that

hvis poly(l,4-butylenadipatet) har en molekylvekt på 2000, så if poly(l,4-butylene adipate) has a molecular weight of 2000, then

kan forholdet mellom bestanddelene utvides betraktelig og allikevel kan det oppnås overlegne sammensetninger. For eksempel kan forholdet mellom 1,4-butandiol og poly(1,4-butylenadipat) the ratio between the constituents can be expanded considerably and still superior compositions can be achieved. For example, the ratio of 1,4-butanediol to poly(1,4-butylene adipate)

med en molekylvekt på 2000 være mellom omkring 2:1 og omkring 5:1, og laminatet har overlegne egenskaper over et vidt temperaturområde. Hvis forholdet går ut over 5>1 : 1 blir imidlertid mellomsjiktene sprø ved -17>8°C. Hvis det imidlertid er ønskelig med høye temperaturegenskaper, kan forholdet være så høyt som omkring 10 eller mer, og hvis lave temperaturegenskaper er ønsket, kan forholdet mellom 1,4-butandiol og poly(1,4-butylenadipat) være 1:1 eller 0.5 eller mindre. Uretanene kan fremstilles ved bruk av en blanding av de to forannevnte poly(1,4-butylenadipat er) med forskjellig molekylvekt, og det er antatt at de beste mellomsjikt fremstilles fra poly(1,4-butylenadipater) med en total gjennomsnittlig molekylvekt på mellom omkring 1000 og omkring 4000. Med disse poly(1,4-butylenadipater) med foretrukket molekylvekt kan det fremstilles mellomsjikt med overlegne slagegenskaper over et vidt temperaturområde når forholdet mellom 1,4-butandiol og poly(1,4-butylenadipat) er mellom 1:1 og 6:1 eller mer. Hvis imidlertid overlegne egenskaper er ønsket ved en spesiell temperatur, kan forholdene varieres ytterligere. with a molecular weight of 2000 be between about 2:1 and about 5:1, and the laminate has superior properties over a wide temperature range. If the ratio exceeds 5>1:1, however, the intermediate layers become brittle at -17>8°C. However, if high temperature properties are desired, the ratio may be as high as about 10 or more, and if low temperature properties are desired, the ratio of 1,4-butanediol to poly(1,4-butylene adipate) may be 1:1 or 0.5 or less. The urethanes can be produced using a mixture of the two aforementioned poly(1,4-butylene adipates) with different molecular weights, and it is assumed that the best intermediate layers are produced from poly(1,4-butylene adipates) with a total average molecular weight of between around 1000 and around 4000. With these poly(1,4-butylene adipates) of preferred molecular weight, an intermediate layer with superior impact properties over a wide temperature range can be produced when the ratio between 1,4-butanediol and poly(1,4-butylene adipate) is between 1 :1 and 6:1 or more. If, however, superior properties are desired at a particular temperature, the conditions can be varied further.

Den innbyrdes avhengighet er vist ved hjelp av de data som er angitt i tabell I. The interdependence is shown by means of the data set out in Table I.

Uretanene ble fremstilt ved den generelle fremgangsmåte og under de betingelser som er angitt i eksempel 1 bortsett fra at det ikke ble benyttet noen katalysator og laminatene ble fremstilt ved den fremgangsmåte som er angitt på side 33* The urethanes were prepared by the general method and under the conditions indicated in Example 1 except that no catalyst was used and the laminates were prepared by the method indicated on page 33*

Fra de data som er angitt i tabell I sees det at mellomsjiktene ble sprø ved -17,8°C hvis det var benyttet kun 1,58 mol 1,4-butandiol pr. mol lavmolekylvekt-polyester, mens iretaner som var dannet av høyere molekylvekt-polyestere ikke ble sprø før det From the data given in Table I, it can be seen that the intermediate layers became brittle at -17.8°C if only 1.58 mol of 1,4-butanediol per mol of low molecular weight polyester, while irethanes formed from higher molecular weight polyesters did not become brittle until

var tilsatt 5>8 mol butandiol pr. mol polyester. Således frem- 5>8 mol of butanediol per moles of polyester. Thus forward-

går det at de høyere molekylvekts-polyestere tillater at andelene av bestanddelene varieres innen et bredt område uten at energi-absorpsjonsegenskapene reduseres, over et vidt temperaturområde. Den midlere gjennomtrengningshastighet for kulen er ikke angitt it is possible that the higher molecular weight polyesters allow the proportions of the constituents to be varied within a wide range without the energy absorption properties being reduced, over a wide temperature range. The average penetration speed of the bullet is not stated

for de sprø prøver fordi den er antatt å være villedende da det forelå en meget liten diafragmavirkning i de sprø prøver. Disse sprø sammensetninger er imidlertid brukbare ved anvendelser hvor det er ønskelig med egenskaper for midtområdet eller høytemperatur-området, eller ved andre anvendelser enn som sikkerhetsglass. Molforholdet for overlegne mellomsjiktssammensetninger for brede temperaturområder er også vist i den ledsagende tegning. Der er molforholdet mellom 1,4-butandiol og poly(1,4-butylenadipater) for the brittle samples because it is assumed to be misleading as there was very little diaphragm action in the brittle samples. These brittle compositions are, however, usable in applications where properties for the middle or high temperature range are desired, or in applications other than as safety glass. The molar ratio of superior interlayer compositions for wide temperature ranges is also shown in the accompanying drawing. There is the molar ratio of 1,4-butanediol to poly(1,4-butylene adipate)

med en molekylvekt på 1000 til 2000 fremstilt grafisk. Det fremgår at området for andelene, mens det er vesentlig ved de lavere molekylvektspolyestere, er tilstrekkelig vidt for de høyere molekylvektspolyestere til at det kan fremstilles mange utmerkede sammensetninger.' Generelt vil de mest foretrukkede sammensetninger som benytter poly(1,4-butylenadipater) med en molekylvekt på 1000 til 2000, og 1,4-butandiol som aktiv hydrogenforbindelse ha et molforhold mellom 1,4-butandiol og polyester som er mindre enn linjen BH og vanligvis kan overlegne sammensetninger fremstilles når molforholdet mellom 1,4-butandiol og poly(1,4-butylenadipat) med en molekylvekt på 1000 til 2000 ligger mellom linjene BH og AD (se tegningen). Når det benyttes en blanding av polyestere with a molecular weight of 1000 to 2000 plotted graphically. It appears that the range of the proportions, while it is significant for the lower molecular weight polyesters, is sufficiently wide for the higher molecular weight polyesters that many excellent compositions can be produced.' In general, the most preferred compositions using poly(1,4-butylene adipate) with a molecular weight of 1000 to 2000, and 1,4-butanediol as the active hydrogen compound will have a molar ratio between 1,4-butanediol and polyester that is less than the line BH and generally superior compositions can be prepared when the molar ratio of 1,4-butanediol to poly(1,4-butylene adipate) having a molecular weight of 1000 to 2000 lies between the lines BH and AD (see drawing). When a mixture of polyesters is used

kan disse grenser overskrides uten tap av egenskaper. Forholdet kan utvides ytterligere med høyere molekylvektspoly(1,4-butylen-adipater) og dette er anvendelig på andre polyestere selv om de nøyaktige molforhold vil variere fra de angitte. these limits can be exceeded without loss of properties. The ratio can be further expanded with higher molecular weight poly(1,4-butylene adipates) and this is applicable to other polyesters even if the exact molar ratios will vary from those indicated.

Vanligvis kan imidlertid molforholdet mellom aktiv hydrogenforbindelse med en molekylvekt på mindre enn omkring 250, og polyestere være fra omkring 0,5 : 1 til 7 : 1 f°r å frembringe et polyuretanark som er i stand til å oppvise en midlere gjennomtrengningshastighet på minst 38,6 km/time for en 2,27 kS tung frittfallende kule når laminatet har en temperatur på.-17,8°C, 21,1°C og 48,9°C, og uretanet festes til og klebes mellom to plater av glass med en dimensjon på 30»4 x 3°>4 cm og med en tykkelse på 3,17 mm» slik at det fremkommer et laminat, og laminatet holdes fast og polyuretanarket har en tykkelse på omkring 0,762 mm. For å oppnå de beste resultater er molforholdet mellom lavmolekylvekts aktiv hydrogenforbindelse og polyester mellom omkring 0,9 '• 1 og omkring 5 : 1 og helst mellom omkring 0,9 og omkring 1,2 for polyester med en molekylvekt på 1000 og mellom omkring 2 : 1 og omkring 5 : 1 ?or e* polyester med en molekylvekt på 2000. Forholdet vil imidlertid variere, avhengig av sammensetningen av reaktantene, reaksjonstemperaturen, blande-temperaturen, laminatets konfigurasjon og andre heri nevnte variable. Vanligvis kan høyere forhold mellom lavmolekylvektsaktiv hydrogenforbindélse og polyester benyttes når det resulterende polyester-uretan festes til en enkelt glassplate i en tosjiktskonfigurasjon, uten at de optimale egenskaper lider under dette. Generally, however, the molar ratio of active hydrogen compound with a molecular weight of less than about 250 to polyesters can be from about 0.5:1 to 7:1 to produce a polyurethane sheet capable of exhibiting an average penetration rate of at least 38 .6 km/h for a 2.27 kS free-falling ball when the laminate is at a temperature of -17.8°C, 21.1°C and 48.9°C, and the urethane is attached and bonded between two sheets of glass with a dimension of 30"4 x 3°>4 cm and with a thickness of 3.17 mm" so that a laminate appears, and the laminate is held firmly and the polyurethane sheet has a thickness of about 0.762 mm. To achieve the best results, the molar ratio of low molecular weight active hydrogen compound to polyester is between about 0.9 '• 1 and about 5 : 1 and preferably between about 0.9 and about 1.2 for polyester with a molecular weight of 1000 and between about 2 : 1 and about 5 : 1 ?or e* polyester with a molecular weight of 2000. The ratio will vary, however, depending on the composition of the reactants, the reaction temperature, the mixing temperature, the configuration of the laminate and other variables mentioned herein. Generally, higher ratios of low molecular weight active hydrogen compound to polyester can be used when the resulting polyester-urethane is attached to a single sheet of glass in a two-layer configuration, without suffering from optimal properties.

Kommersielle polyestere inneholder en mindre mengde fri lavmolekylvektsdiol, f.eks. ikke mer enn 1 vektprosent for polyestere med en molekylvekt på 1000, og ikke mer enn 0,5 vektprosent for polyestere med en molekylvekt på 2000. Større mengder fritt diol vil gi polyuretanet en større stivhet, og som en konsekvens av dette er forholdene som heri er nevnt basert på bruken av polyestere med små mengder fritt diol. Commercial polyesters contain a minor amount of free low molecular weight diol, e.g. not more than 1% by weight for polyesters with a molecular weight of 1000, and not more than 0.5% by weight for polyesters with a molecular weight of 2000. Larger amounts of free diol will give the polyurethane a greater stiffness, and as a consequence of this the conditions as herein are mentioned based on the use of polyesters with small amounts of free diol.

Et annet viktig kriterium for en god mellomsjikts-sammensetning er at den må være transparent, i det minste når den foreligger i form av en tynn plate slik den benyttes i sikkerhetsglass. Det er oppdaget av klare eller uklarhetsfrie mellomsjikt frembringes når uretan-reaktantene gjøres homogene og omsettes ved en temperatur på over omkring 100°C og helst over omkring 120°C. I mange tilfelle er imidlertid ytterligere trinn nødvendige for å oppnå klare polymere som er frie for uklare steder. For eksempel er enkelte sammensetninger som lages av høymolekylvektspolyestere, slik som f.eks. poly(1,4-butylenadipat) med en molekylvekt på 4000, translucente, hvis ikke reaksjonshastighetene for reaktantene reguleres for å oppnå en mer tilfeldig fordeling, f.eks. ved bruk av en katalysator eller ved blanding og/eller gjennomføring av reaksjonen ved en høyere temperatur. Noen uretaner er også translucente når de lages med 4,4,-metylen-bis(cykloheksyl-isocyanat) i et stereoisomerforhold på 70 fo trans og 30 % cis. En metode til å få disse polymere klare på er å oppvarme polymere til en temperatur på mellom omkring l60 og omkring l87,8°C, f.eks. ved ekstrudering, og deretter bråavkjøling i vann, selv om polymere i enkelte tilfelle kan vende tilbake -til sine translucente tilstand ved aldring. I tilfelle 4>4'-metylen_bis(cykloheksyl-isocyanat) Another important criterion for a good intermediate layer composition is that it must be transparent, at least when it is in the form of a thin plate as used in safety glass. It has been discovered that clear or cloud-free intermediate layers are produced when the urethane reactants are homogenized and reacted at a temperature above about 100°C and preferably above about 120°C. In many cases, however, additional steps are necessary to obtain clear polymers that are free of cloudy sites. For example, certain compositions made from high molecular weight polyesters, such as e.g. poly(1,4-butylene adipate) with a molecular weight of 4000, translucent, if the reaction rates of the reactants are not regulated to achieve a more random distribution, e.g. by using a catalyst or by mixing and/or carrying out the reaction at a higher temperature. Some urethanes are also translucent when made with 4,4,-methylene-bis(cyclohexyl isocyanate) in a stereoisomeric ratio of 70% trans and 30% cis. One method of getting these polymers ready is to heat the polymers to a temperature of between about 160 and about 187.8°C, e.g. by extrusion, and then quenching in water, although in some cases polymers can return to their translucent state upon ageing. In the case of 4>4'-methylene_bis(cyclohexyl isocyanate)

med det ovenfor nevnte stereoisomere forhold, er grunnen til at de resulterende uretaner ofte er translucente antatt å skyldes det faktum at den større mengde av den mer reaktive transisomer resulterer i blokker av regulære segmenter som forårsaker opasitet eller translucens. En tredje måte for oppnåelse av klare polymere med disse ovenfor nevnte diisocyanater er å benytte en forgrenet struktur eller usymmetriske lavmolekylvektsdioler som aktiv hydrogenforbindelse, slik som 1,3-butandiol eller 1,4-cyklo-heksan-dimetanol (blanding av cis og trans isomere). Meget overraskende er det funnet at når det benyttes 4>4,_metylen-bis (cykloheksyl-isocyanat) med et stereoisomerforhold på 55 f° trans og 45 i° cis, så kan det mest foretrukkede 1,4-butandiol benyttes som aktiv hydrogenforbindelse. De foretrukkede diisocyanater er de hvor det kan oppnås en lignende reaksjonshastighet med hver av de andre uretanbestanddeler ved den ønskede reaksjonstemperatur og spesielt de alifatiske og cykloalifatiske diisocyanater som har nær den samme reaksjonshastighet med begge polyestrene og lave molekylvekts-alifatiske dioler. Mest foretrukket er de cykloalifatiske diisocyanater, slik som 4>4'-metylen-bis-(cykloheksylisocyanat) (F.eks. "Hylene W") som er flytende ved romtemperatur (30°C). with the above stereoisomeric ratio, the reason the resulting urethanes are often translucent is believed to be due to the fact that the greater amount of the more reactive trans isomer results in blocks of regular segments causing opacity or translucency. A third way of obtaining clear polymers with these above-mentioned diisocyanates is to use a branched structure or unsymmetrical low molecular weight diols as active hydrogen compounds, such as 1,3-butanediol or 1,4-cyclohexane-dimethanol (mixture of cis and trans isomers ). Very surprisingly, it has been found that when 4>4,_methylene-bis (cyclohexyl isocyanate) is used with a stereoisomer ratio of 55 f° trans and 45 i° cis, then the most preferred 1,4-butanediol can be used as active hydrogen compound. The preferred diisocyanates are those where a similar reaction rate can be achieved with each of the other urethane components at the desired reaction temperature and especially the aliphatic and cycloaliphatic diisocyanates which have close to the same reaction rate with both polyesters and low molecular weight aliphatic diols. Most preferred are the cycloaliphatic diisocyanates, such as 4>4'-methylene-bis-(cyclohexyl isocyanate) (eg "Hylene W") which are liquid at room temperature (30°C).

Polyester-uretanene som er laget av alifatiske The polyester urethanes which are made from aliphatic

og spesielt cykloalifatiske diisocyanater påvirkes ikke ugunstig av ultrafiolett lys og heller ikke påvirkes de ugunstig av vanlige behandlingstemperaturer. For eksempel ble de mest foretrukkede polyuretaner, fremstilt fra poly(1,4-butylenadipat), 1,4-butandiol og 4>4'-metylen-bis(cykloheksylisocyanat) ("Hylene W) behandlet i en "DuPont" termogravimetrisk analysator og and cycloaliphatic diisocyanates in particular are not adversely affected by ultraviolet light nor are they adversely affected by ordinary processing temperatures. For example, the most preferred polyurethanes, prepared from poly(1,4-butylene adipate), 1,4-butanediol and 4>4'-methylene-bis(cyclohexyl isocyanate) ("Hylene W") were processed in a "DuPont" thermogravimetric analyzer and

disse viste etter 12 timer ved en temperatur på 200°C ingen dekomponering, og ved en temperatur på 250°C i det samme tidsrom dekomponerte poly-uretanet med en hastighet på kun 1,2 % these showed no decomposition after 12 hours at a temperature of 200°C, and at a temperature of 250°C in the same period of time the polyurethane decomposed at a rate of only 1.2%

pr. time. Således kan de mest foretrukkede polyuretaner behandles ved temperaturer opptil 270°C eller over dette i flere minutter uten ugunstig påvirkning. per hour. Thus, the most preferred polyurethanes can be treated at temperatures up to 270°C or above for several minutes without adverse effects.

Uten å ønske å bli bundet til noen spesiell for-klaring er det antatt at de uvanlige energiabsorpsjonsegenskaper og transparens ikke bare er avhengig av uretanbestanddelene'og andelene, men også av fremgangsmåten for fremstillingen. Mer spesielt er det antatt at nærværet av regulære blokksegmenter av polyuretan har en ugunstig påvirkning på polyuretantranspa-rensen og energiabsorpsjonsnivået og således er det antatt at et vilkårlig polymer er nødvendig for optimale resultater. Hvoriridt eller ikke uretanet inneholder vilkårlige, eller regulære blokksegmenter er imidlertid avhengig av de spesielle reagenser og disses relative reaktivitet såvel som reaksjons-betingelsene. Generelt sagt er diisocyanatet antatt å være mer reaktivt med butandiol enn polyestrene med hydroksy-endegrupper, og således sørges det omhyggelig for å inhibere den foretrukkede reaksjon mellom butandiolet og diisocyanatet, f.eks. ved hurtig tilsetning av diisocyanatet til en intim blanding av butandiolet og polyestere under heftig omrøring, helst ved en temperatur på omkring minst 80°C hvis det ikke benyttes noen katalysator, og deretter å holde reaksjonstemperaturen på minst omkring 120°C etter at den eksoterme reaksjon har gitt seg. Hvis det benyttes en katalysator vil blandings-temperaturen vanligvis være lavere, f.eks. omkring 65°C slik at den eksoterme reaksjon ikke bringer temperaturen i blandingen vesentlig over den ønskede reaksjonstemperatur. Da imidlertid polyuretanene er termisk stabile, kan reaksjonstemperaturen nå opptil 200°C, spesielt for de mest foretrukkede polyesteruretaner; og de kan også være så lave som ned til 70°C. Hvis det benyttes en katalysator, kan reaksjonstemperaturene være lavere, da katalysatoren akselererer reaksjonen. Et foretrukket temperaturområde er mellom omkring 80°C og omkring 100°C. Hvis det ikke benyttes neen katalysator bør reaksjonstemperaturen helst være mellom omkring 120°C og 150°C etterat varmeutviklingen har gitt seg. Without wishing to be bound by any particular explanation, it is believed that the unusual energy absorption properties and transparency are not only dependent on the urethane ingredients and proportions, but also on the method of manufacture. More particularly, it is believed that the presence of regular block segments of polyurethane has an adverse effect on the polyurethane transparency and energy absorption level and thus it is believed that an arbitrary polymer is necessary for optimal results. However, whether or not the urethane contains arbitrary or regular block segments depends on the particular reagents and their relative reactivity as well as the reaction conditions. Generally speaking, the diisocyanate is believed to be more reactive with butanediol than the polyesters with hydroxy end groups, and thus care is taken to inhibit the preferred reaction between the butanediol and the diisocyanate, e.g. by rapidly adding the diisocyanate to an intimate mixture of the butanediol and polyesters with vigorous stirring, preferably at a temperature of at least about 80°C if no catalyst is used, and then maintaining the reaction temperature at at least about 120°C after the exothermic reaction has given up. If a catalyst is used, the mixing temperature will usually be lower, e.g. around 65°C so that the exothermic reaction does not bring the temperature of the mixture significantly above the desired reaction temperature. However, since the polyurethanes are thermally stable, the reaction temperature can reach up to 200°C, especially for the most preferred polyester urethanes; and they can also be as low as down to 70°C. If a catalyst is used, the reaction temperatures can be lower, as the catalyst accelerates the reaction. A preferred temperature range is between about 80°C and about 100°C. If no catalyst is used, the reaction temperature should ideally be between around 120°C and 150°C after the heat generation has subsided.

Det er også viktig hurtig å oppnå reaksjonstemperaturene etterat det er oppnådd en homogen blanding, når en katalysator ikke benyttes, for at produktet ikke skal bli uklart. For eksempel er det funnet at når de foretrukkede poly(1,4-butylenadipater), 1,4-butandiol og cykloalifatiske diisocyanater slik som 4>4'-metylen-bis-( cykloheksyl-i-diisocyanat") benyttes, blir blandingen uklar etter omkring 103 minutter ved en temperatur på 65°C. Hvis temperaturen imidlertid heves til 80°C, blir blandingen uklar etter omkring 47 minutter og hvis blandingens temperatur langsomt heves fra 57 til 100°C i en 20 minutters periode og deretter holdes på 100°C, blir blandingen uklar etter kun 16 minutter ved 100°C. Således er det viktig enten ved hjelp av katalysatorbruk eller ved å tilføre reaktantene ved reaksjonstemperaturen, f.eks. ved bruk av et blandehode hurtig å nå reaksjonstemperaturen slik som f.eks. de ovenfor angitte 120°C, slik at polymere ikke skal bli uklart. Når det gjelder høymolekylvektpolyestrene krever disses høye viskositeter heftigere agitering og/eller høyere temperaturer for å oppnå en homogen blanding og derav resulterende trans-parente polyuretaner. It is also important to quickly reach the reaction temperatures after a homogeneous mixture has been obtained, when a catalyst is not used, so that the product does not become cloudy. For example, it has been found that when the preferred poly(1,4-butylene adipates), 1,4-butanediol and cycloaliphatic diisocyanates such as 4>4'-methylene-bis-(cyclohexyl-i-diisocyanate") are used, the mixture becomes cloudy after about 103 minutes at a temperature of 65° C. However, if the temperature is raised to 80° C, the mixture becomes cloudy after about 47 minutes and if the temperature of the mixture is slowly raised from 57 to 100° C over a 20 minute period and then held at 100 °C, the mixture becomes cloudy after only 16 minutes at 100 °C. Thus, it is important either by using a catalyst or by adding the reactants at the reaction temperature, e.g. by using a mixing head, to quickly reach the reaction temperature such as e.g. . the above stated 120°C, so that the polymers do not become cloudy. As for the high molecular weight polyesters, their high viscosities require more intense agitation and/or higher temperatures to obtain a homogeneous mixture and the resulting transparent polyurethanes.

Uretanbestanddelene blandes helst i en fuktighets-fri atmosfære, f.eks. en nitrogenatmosfære, for å forhindre fuktighetsforurensning. Når reaksjonen gjennomføres uten katalysator er en oksygenfri atmosfære også å foretrekke for å forhindre enhver- overflatemisfarging av uretanet. The urethane components are preferably mixed in a moisture-free atmosphere, e.g. a nitrogen atmosphere, to prevent moisture contamination. When the reaction is carried out without a catalyst, an oxygen-free atmosphere is also preferred to prevent any surface discoloration of the urethane.

Disse foretrukkede uretaner fremstilles helst ved den ettrinns massepolymeriseringsmetode som frembringer et flek-sibelt polymer med en mer tilfeldig fordeling av segmentene. Det totale antall hydroksylgrupper eller labile hydrogenatomer bør omtrent være ekvivalent antallet isocyanatgrupper, og helst benyttes et lett overskudd av hydroksylgrupper på opptil omkring 5 fo, selv om en sjelden gang et overskudd på opptil 10 % kan være mulig. These preferred urethanes are preferably prepared by the one-step mass polymerization method which produces a flexible polymer with a more random distribution of the segments. The total number of hydroxyl groups or labile hydrogen atoms should be approximately equivalent to the number of isocyanate groups, and preferably a slight excess of hydroxyl groups of up to about 5% is used, although rarely an excess of up to 10% may be possible.

Isocyanatreaksjonen gjennomføres helst under vann-frie betingelser slik som f.eks. i en nitrogenatmosfære under atmosfærisk trykk og ved en temperatur på mellom omkring 70 og omkring l80°C inntil polymerdannelsen i det vesentlige er ferdig, og produktet tilnærmet er fritt for isocyanatgrupper, dvs. har mindre enn 0,6 vektprosent isocyanatgrupper. Isocyanatinnholdet i polymere bør helst være mindre enn omkring 0,3 vektprosent. Polyestere og andre vannabsorberende reaktanter bør ikke ha et vanninnhold på over 0,06 fo når NC0/0H-forholdet er 0,99. For å oppnå den ønskede tilfeldighet og et klart seigt polymer tilsettes den aktive hydrogenforbindelse, f.eks. 1,4-butandiol, helst til polyesteren under en nitrogenatmosfære.for å utelukke fuktighet, og temperaturen holdes tilstrekkelig høy slik at det ikke inntrer noen faseseparering og slik at det oppnås en homogen blanding. Diisocyanatet, f. eks. 4 >4l_me'tylen-bis( cykloheksyl-isocyanat) , tilsettes helst hurtig, og temperaturen i blandingen holdes på over omkring 65°C, selv om høyere temperaturer kan være nødvendige for stoffer som kun er lite oppløselige, slik at det ikke inntrer noen faseseparering og slik at blandingen forblir homogen. Blandingen avgasses deretter helst under agitering i et tidsrom på omkring 3 minutter, i løpet av hvilket tidsrom trykket reduseres fra atmosfærisk til omkring 3 mm kvikksølv. Trykkreduksjonen letter fjerning av oppløste gasser slik som nitrogen og karbondioksyd, og bestanddelene omsettes helst ved en kjeletemperatur på mellom omkring 120 og 150°C (f.eks. 143°C) hvis reaksjonen foregår i nærvær av en katalysator, og reaksjonen fortsettes i minst omkring l/2 time inntil det i det vesentlige ikke foreligger flere isocyanatgrupper. Hvis det ikke benyttes katalysator, kan reaksjonen gjennomføres The isocyanate reaction is preferably carried out under water-free conditions such as e.g. in a nitrogen atmosphere under atmospheric pressure and at a temperature of between about 70 and about 180°C until the polymer formation is essentially complete, and the product is virtually free of isocyanate groups, i.e. has less than 0.6% by weight of isocyanate groups. The isocyanate content in polymers should ideally be less than about 0.3% by weight. Polyesters and other water absorbing reactants should not have a water content of more than 0.06 fo when the NC0/0H ratio is 0.99. To achieve the desired randomness and a clear tough polymer, the active hydrogen compound is added, e.g. 1,4-butanediol, preferably to the polyester under a nitrogen atmosphere, to exclude moisture, and the temperature is kept sufficiently high so that no phase separation occurs and so that a homogeneous mixture is obtained. The diisocyanate, e.g. 4 >4l_methylene-bis(cyclohexyl-isocyanate), is preferably added quickly, and the temperature of the mixture is kept above about 65°C, although higher temperatures may be necessary for substances that are only slightly soluble, so that no phase separation and so that the mixture remains homogeneous. The mixture is then degassed preferably with agitation for a period of about 3 minutes, during which time the pressure is reduced from atmospheric to about 3 mm of mercury. The pressure reduction facilitates the removal of dissolved gases such as nitrogen and carbon dioxide, and the components are preferably reacted at a boiler temperature of between about 120 and 150°C (e.g. 143°C) if the reaction takes place in the presence of a catalyst, and the reaction is continued for at least about 1/2 hour until essentially no more isocyanate groups are present. If no catalyst is used, the reaction can be carried out

i minst omkring 10 timer, helst under en nitrogenatmosfære. for at least about 10 hours, preferably under a nitrogen atmosphere.

Det resulterende halvfaste polymer skjæres deretter helst mens det er varmt, granuleres, ekstruderes og/eller males og kalan-deres til ark og monteres til laminater. The resulting semi-solid polymer is then preferably cut while hot, granulated, extruded and/or ground and calendered into sheets and assembled into laminates.

Polymerer med den ønskede tilfeldige fordeling kan også fremstilles ved forpolymeriseringsmetoden hvorved polyestere først behandles med et diisocyanat ut over det som er nødvendig til å binde endene, dvs. med mer enn to mol pr. mol polyester. Vanligvis er omkring 3 mol diisocyanat pr. mol polyester nød-vendig, helst 4 mol eller mer. Den aktive hydrogenforbindelse omsettes deretter med forpolymere. Polymers with the desired random distribution can also be produced by the prepolymerization method whereby polyesters are first treated with a diisocyanate in excess of what is necessary to bind the ends, i.e. with more than two moles per moles of polyester. Usually around 3 mol of diisocyanate per mol polyester necessary, preferably 4 mol or more. The active hydrogen compound is then reacted with prepolymers.

I tillegg til de foretrukkede polyestere som er fremstilt fra adipin og azelainsyre, og 1,4-butandiol, kan andre foretrukkede alifatiske polyestere benyttes, hvilke kan fremstilles ved en forestringsreaksjon av en alifatisk dibasisk syre eller et anhydrid derav med et diol, helst et alifatisk diol. Egnede alifatiske dikarboksylsyrer kan beskrives ved formelen: In addition to the preferred polyesters prepared from adipic and azelaic acid, and 1,4-butanediol, other preferred aliphatic polyesters can be used, which can be prepared by an esterification reaction of an aliphatic dibasic acid or an anhydride thereof with a diol, preferably an aliphatic diol. Suitable aliphatic dicarboxylic acids can be described by the formula:

H00C - R - C00H H00C - R - C00H

hvor R er et alkylenradikål med fra 2 til 12, helst 4 til 8 karbonatomer, f.eks. adipinsyre, ravsyre, pimelinsyre, suberinsyre, azelainsyre, sebacinsyre og lignende, eller disses anhydrider where R is an alkylene radical with from 2 to 12, preferably 4 to 8 carbon atoms, e.g. adipic acid, succinic acid, pimelic acid, suberic acid, azelaic acid, sebacic acid and the like, or their anhydrides

eller umettede syrer slik som maleinsyre og fumarsyre, og acety-leniske dikarboksylsyrer kan også benyttes. I tillegg til 1,4-butandiol kan andre alifatiske dioler med fra 2 til 15 karbonatomer benyttes til å danne polyestere, f.eks. etylenglykol, dietylenglykol, trietylenglykol, tetraetylenglykol, etylen/propy-lenglykol, 1,3-propandiol, 1,3-butandiol, 1,6-heksandiol, 1,8-oktandiol, 1,10- dekandiol, og umettede dioler slik som 2-buten-l,4-diol og 2-butyn-l,4-diol og lignende, hvilke dioler helst inneholder hydroksylgruppene i endestilling. Andre foretrukkede polyestere er polykaprolaktoner slik som f.eks. fremstilt fra epsilon-kaprolakton eller•polypivalolakton. or unsaturated acids such as maleic acid and fumaric acid, and acetylenic dicarboxylic acids can also be used. In addition to 1,4-butanediol, other aliphatic diols with from 2 to 15 carbon atoms can be used to form polyesters, e.g. ethylene glycol, diethylene glycol, triethylene glycol, tetraethylene glycol, ethylene/propylene glycol, 1,3-propanediol, 1,3-butanediol, 1,6-hexanediol, 1,8-octanediol, 1,10-decanediol, and unsaturated diols such as 2 -butene-1,4-diol and 2-butyne-1,4-diol and the like, which diols preferably contain the hydroxyl groups in the terminal position. Other preferred polyesters are polycaprolactones such as e.g. prepared from epsilon-caprolactone or•polypivalolactone.

Selv om flere polyestere med hydroksyendegrupper kan benyttes, oppnås spesielt gode resultater når det anvendes polyestere med smeltepunkt på omkring 50°C, eksemplifisert ved de følgende polyestere: Although several polyesters with hydroxy end groups can be used, particularly good results are achieved when polyesters with a melting point of around 50°C are used, exemplified by the following polyesters:

I tillegg til det foretrukkede 4>4'-metylenbis-(cykloheksylisocyanat) er andre dinukleære cykliske alifatiske diisocyanater foretrukket, hvilke er forbundet gjennom en alkylen-gruppe med fra 1 til 3 karbonatomer, og som kan substitueres med nitro, klor, alkyl, alkoksy og andre grupper som ikke er reaktive med hydroksylgrupper (eller aktive hydrogengrupper), forutsatt at de ikke er anbragt slik at de gjør isocyanatgruppen ikke re-aktiv. Eksempler på foretrukkede dinukleære cykliske alifatiske diisocyanater er 4>4'-isopropyliden-bis(cykloheksyl-isocyanat). Mononukleære cykloalifatiske diisocyanater er også brukbare, In addition to the preferred 4>4'-methylenebis-(cyclohexyl isocyanate) other dinuclear cyclic aliphatic diisocyanates are preferred, which are connected through an alkylene group with from 1 to 3 carbon atoms, and which can be substituted with nitro, chlorine, alkyl, alkoxy and other groups which are not reactive with hydroxyl groups (or active hydrogen groups), provided that they are not placed so as to make the isocyanate group non-reactive. Examples of preferred dinuclear cyclic aliphatic diisocyanates are 4>4'-isopropylidene-bis(cyclohexyl isocyanate). Mononuclear cycloaliphatic diisocyanates are also useful,

slik som 1,4-cykloheksyl-diisocyanat. such as 1,4-cyclohexyl diisocyanate.

I tillegg til det mest foretrukkede 1,4-butandiol, kan andre foretrukkede alifatiske dioler med fra 2 til 15 karbonatomer benyttes som aktiv hydrogenforbindelse, av hvilke skal nevnes: etylenglykol, 1,3-propandiol, etylen/propylenglykol, l,3-ProPandiol, 1,3-butandiol, 1,6-heksandiol, 1,8-oktandiol, 1,10-dekandiol og umettede dioler slik som 2-buten-l,4-diol og 2-butyn-l,4-diol og lignende, hvilke dioler helst inneholder hydroksylgruppen i endestilling. Disse foretrukkede dioler har ikke eter, karboksyl, ester eller andre ikke hydrokarbonbindinger. Vanligvis er de foretrukkede aktive hydrogenforbindelser i det vesentlige difunksjonelle hydrokarboner med sluttstående hydroksylgrupper. In addition to the most preferred 1,4-butanediol, other preferred aliphatic diols with from 2 to 15 carbon atoms can be used as active hydrogen compounds, of which mention should be made: ethylene glycol, 1,3-propanediol, ethylene/propylene glycol, 1,3-Propandiol , 1,3-butanediol, 1,6-hexanediol, 1,8-octanediol, 1,10-decanediol and unsaturated diols such as 2-butene-1,4-diol and 2-butyne-1,4-diol and the like , which diols preferably contain the hydroxyl group in the terminal position. These preferred diols do not have ether, carboxyl, ester or other non-hydrocarbon linkages. Generally, the preferred active hydrogen compounds are essentially difunctional hydrocarbons with terminal hydroxyl groups.

Selv om de beste mellomsjiktspolyesteruretaner er fremstilt fra alifatiske polyestere med molekylvekter på mellom 1000 og omkring 4000, kan gode resultater oppnås med polyestere med molekylvekter på mellom omkring 750 og 5000. Hvis polyestere har en lav molekylvekt på omkring 500, er det for å oppnå den ønskede fleksibilitet og optiske klarhet nødvendig at mengden av aktiv hydrogenforbindelse reduseres til mindre enn 1 mol pr. mol polyester, f.eks. til et kvart mol til et halvt mol pr. mol polyester. Den nøyaktige benyttede mengde vil imidlertid være avhengig av de spesielle bestanddeler og disses molekylvekt. Although the best interlayer polyester urethanes are made from aliphatic polyesters with molecular weights between 1000 and about 4000, good results can be obtained with polyesters with molecular weights between about 750 and 5000. If polyesters have a low molecular weight of about 500, it is to achieve the desired flexibility and optical clarity required that the amount of active hydrogen compound be reduced to less than 1 mol per mol polyester, e.g. to a quarter mole to half a mole per moles of polyester. The exact amount used will, however, depend on the particular components and their molecular weight.

Da stoffene har forskjellige refraksjonsindekser, er det, for å oppnå et produkt med god optisk klarhet, nødvendig at polyestere utgjør en stor andel av polymere, slik at de andre segmenter foreligger i mengder som er små i forhold til bølgelengden for synlig lys, slik at mengden av lys som spaltes er liten, noe som resulterer i en svært transparent prøve. Således bør poly-esterandelen utgjøre minst omkring 40 vektprosent av polymere og helst mellom omkring 50 og omkring 70 fo. Vanligvis vil polyestrene ha en gjennomsnittlig molekylvekt på mellom omkring 750 og 4000, diisocyanatene på mellom omkring 172 og omkring 300 og den aktive hydrogenforbindelse på mellom omkring 62 og omkring 25O. Hvis stoffene benyttes innen de ovenfor nevnte molekylvekts-områder, vil det resulterende polyuretan inneholde (beregnet fra vektandelen av bestanddelene) mellom omkring 40 og omkring 80 vektprosent, helst mellom omkring 50 og 70 vektprosent polyester og mellom omkring 10 og omkring 60 vektprosehti helst mellom omkring 20 og omkring 40 vektprosent diisocyanat og, hvis i det hele tatt,'fra mellom omkring 3 til omkring 25 og helst mellom omkring 5 °g omkring 15 vektprosent aktiv hydrogenforbindelse. As the substances have different refractive indices, in order to obtain a product with good optical clarity, it is necessary that polyesters make up a large proportion of polymers, so that the other segments are present in quantities that are small in relation to the wavelength of visible light, so that the amount of light that is split is small, resulting in a highly transparent sample. Thus, the polyester proportion should make up at least about 40 percent by weight of polymers and preferably between about 50 and about 70%. Generally, the polyesters will have an average molecular weight of between about 750 and 4000, the diisocyanates between about 172 and about 300 and the active hydrogen compound between about 62 and about 250. If the substances are used within the above-mentioned molecular weight ranges, the resulting polyurethane will contain (calculated from the weight proportion of the components) between about 40 and about 80 percent by weight, preferably between about 50 and 70 percent by weight of polyester and between about 10 and about 60 percent by weight, preferably between about 20 and about 40 weight percent diisocyanate and, if at all, from between about 3 to about 25 and preferably between about 5 and about 15 weight percent active hydrogen compound.

De foretrukkede uretaner er termoplastiske og The preferred urethanes are thermoplastic and

således er i det vesentlige lineære, difunksjonelle bestand- thus are essentially linear, difunctional constitu-

deler foretrukket selv om trifunksjonelle bestanddeler kan benyttes i mindre mengder på mindre enn omkring 1 vektprosent av de reaktive grupper, og det vil allikevel oppnås et termoplastisk uretan. Vanligvis karakteriseres disse plastomere uretaner ved at de i det vesentlige er frie for kryssbinding på grunn av forgrening. De er plastomere fordi de er laget i det vesentlige av difunksjonelle reaktanter. Således er polyestere, diisocyanatet og den aktive hydrogenforbindelse (f.eks. diol) ideelle som de eneste polyfunksjonelle reaktanter som benyttes ved fremstillingen av polyuretanet. parts preferred, although trifunctional components can be used in smaller amounts of less than about 1 percent by weight of the reactive groups, and a thermoplastic urethane will still be obtained. Generally, these plastomeric urethanes are characterized by being substantially free of cross-linking due to branching. They are plastomers because they are made essentially of difunctional reactants. Thus, polyesters, the diisocyanate and the active hydrogen compound (e.g. diol) are ideal as the only polyfunctional reactants used in the production of the polyurethane.

Polyesterene som benyttes ved fremstillingen av uretanene ifølge oppfinnelsen har helst hydroksyl-endegrupper, The polyesters used in the production of the urethanes according to the invention preferably have hydroxyl end groups,

og således benyttes det ved disses fremstilling et molart forhold på mer enn 1 mol diol pr. mol syre for å oppnå lineære kjeder som har en overvekt av sluttstående hydroksylgrupper. En katalysator, hvis denne benyttes til polyesterfremstillingen, benyttes kun i en mindre mengde for ikke å påvirke den etter-følgende uretanreaksjon. Hvis ønskelig kan spesielle forholds-regler tas for å fjerne katalysatoren fra polyesteren før polyuretandannelsen. Brukbare polyestere er kommersielt oppnåelige eller de kan fremstilles lett etter fremgangsmåter som er angitt i litteraturen. and thus a molar ratio of more than 1 mol diol per mol of acid to obtain linear chains that have a predominance of terminal hydroxyl groups. A catalyst, if this is used for the polyester production, is only used in a small amount so as not to influence the subsequent urethane reaction. If desired, special precautions can be taken to remove the catalyst from the polyester before the polyurethane formation. Useful polyesters are commercially available or they can be readily prepared by methods reported in the literature.

Uretanene som benyttes i laminatene ifølge oppfinnelsen lages helst etter en ettrinns massepolymeriseringsfrem-gangsmåte slik at det oppnås et tilfeldig blokkpolymer og fordi dette er den letteste og billigste fremgangsmåte. The urethanes used in the laminates according to the invention are preferably made according to a one-step mass polymerization method so that a random block polymer is obtained and because this is the easiest and cheapest method.

I tillegg til de foretrukkede alifatiske polyestere, kan det benyttes polyestere som er dannet av andre forbindelser. Aromatiske dikarboksylsyrer som kan benyttes omfatter de mononukleære dibasiske syrer og spesielt tereftalsyre og isoftalsyre så vel som de dinukleære syrer som helst er forbundet ved hjelp av en alkylgruppe, f.eks. slik som følgende: 4>4'-isopropylidendibenzosyre, 4>4'-(2,2-butyliden)dibenzosyre, 4>4'-(l>l>2,2-tetrametyletylen)dibenzosyre, 4 > 4'-(1>1>2,2-tetrametylen)benzo-syre , 4,4'-(1,1,2,2-tetrapropyletylen)dibenzosyre, 4,4f<->(l,l,2,2-tetrabutyletylen)dibenzosyre, 3 > 3 *-isopropylidendibenzosyre, 2,2 f-isopropylidenbenzosyre, 4,4'-(1,2-dietyl-1,2-dimetyletylen)-dibenzosyre, 2,2'-(1,1,2,2-tetraetyletylen)dibenzosyre, 2,2'-(1,1,2,2-tetrabutyletylen)dibenzosyre, 4>4'-(2,2-butyliden)di-benzosyre, 3>3'-(2,2-butyliden)dibenzosyre, 2,2'-(2,2-butyliden)-dibenzosyre, 4>4'-(2,2-pentyliden)dibenzosyre, 3,3'-(2,2-penty-liden)dibenzosyre, 2,2'-(2,2-pentyliden)dibenzosyre, 4>4'-(3>3-pentyliden)dibenzosyre, 3> 3'—13>3-pentyliden)dibenzosyre, 2,2'-(3> 3-Pentyliden)dibenzosyre, 4>4'-(2,2-heksyliden)dibenzosyre, In addition to the preferred aliphatic polyesters, polyesters formed from other compounds can be used. Aromatic dicarboxylic acids which can be used include the mononuclear dibasic acids and especially terephthalic acid and isophthalic acid as well as the dinuclear acids which are preferably linked by means of an alkyl group, e.g. such as the following: 4>4'-isopropylidenedibenzoic acid, 4>4'-(2,2-butylidene)dibenzoic acid, 4>4'-(l>l>2,2-tetramethylethylene)dibenzoic acid, 4 > 4'-(1 >1>2,2-tetramethylene)benzoic acid , 4,4'-(1,1,2,2-tetrapropylethylene)dibenzoic acid, 4,4f<->(1,1,2,2-tetrabutylethylene)dibenzoic acid, 3 > 3*-isopropylidenedibenzoic acid, 2,2f-isopropylidenebenzoic acid, 4,4'-(1,2-diethyl-1,2-dimethylethylene)-dibenzoic acid, 2,2'-(1,1,2,2-tetraethylethylene) )dibenzoic acid, 2,2'-(1,1,2,2-tetrabutylethylene)dibenzoic acid, 4>4'-(2,2-butylidene)di-benzoic acid, 3>3'-(2,2-butylidene)dibenzoic acid , 2,2'-(2,2-butylidene)-dibenzoic acid, 4>4'-(2,2-pentylidene)dibenzoic acid, 3,3'-(2,2-pentylidene)dibenzoic acid, 2,2' -(2,2-pentylidene)dibenzoic acid, 4>4'-(3>3-pentylidene)dibenzoic acid, 3> 3'—13>3-pentylidene)dibenzoic acid, 2,2'-(3>3-Pentylidene)dibenzoic acid , 4>4'-(2,2-hexylidene)dibenzoic acid,

3,3'-(2,2-heksyliden)dibenzosyre, 2,2'-(2,2-heksyliden)dibenzosyre, 4,4'-(3,3-heksyliden)dibenzosyre, 4>4' -(3> 3_neptyliden)dibenzosyre, 3 > 3'-(3>3-beptyliden)dibenzosyre, 4>4'-(4>4-heptyliden)dibenzosyre, 4,4'-(4>4-°ktyliden)dibenzosyre, 3 > 3'-(4>4_oktyliden)dibenzosyre, 3,3'-(2,2-hexylidene)dibenzoic acid, 2,2'-(2,2-hexylidene)dibenzoic acid, 4,4'-(3,3-hexylidene)dibenzoic acid, 4>4' -(3> 3_neptylidene)dibenzoic acid, 3 > 3'-(3>3-peptylidene)dibenzoic acid, 4>4'-(4>4-heptylidene)dibenzoic acid, 4,4'-(4>4-°ctylidene)dibenzoic acid, 3 > 3 '-(4>4_octylidene)dibenzoic acid,

2,2'-(4,4-oktyliden)dibenzosyre, 4 > 4* -(5 >5-nonyllden)dibenzosyre, 3»31-(5 >5_nonyllden)dibenzosyre, 2,2'-(5,5-nonyliden)dibenzosyre, 2,2'-(4,4-octylidene)dibenzoic acid, 4 > 4* -(5 >5-nonylidene)dibenzoic acid, 3»31-(5 >5_nonylidene)dibenzoic acid, 2,2'-(5,5-nonylidene) )dibenzoic acid,

Diolene som omsettes med forannevnte aromatiske syrer er alifatiske dioler slik som de ovenfor nevnte, og spesielt 1,4-butandiol. The diols which are reacted with the aforementioned aromatic acids are aliphatic diols such as those mentioned above, and especially 1,4-butanediol.

I tillegg til de mest foretrukkede cykliske alifatiske diisocyanater kan rettkjedede alifatiske diisocyanater slik som 1,4-tetrametylendiisocyanat, 1,6-heksametylendiisocyanat og 1,10-dekametylendiisocyanat benyttes. In addition to the most preferred cyclic aliphatic diisocyanates, straight chain aliphatic diisocyanates such as 1,4-tetramethylene diisocyanate, 1,6-hexamethylene diisocyanate and 1,10-decamethylene diisocyanate can be used.

I tillegg kan også sterisk behindrede typer slik In addition, sterically hindered types can also do so

som 3-^isocyanatometyl-3,5,5-trimetylcykloheksyl-diisocyanat (IPDI) hvori de to isocyanatgrupper er sterkt forskjellige med henblikk på reaktiviteten, også benyttes. I tillegg kan de tilsvarende cykloalifatiske diisocyanater, fremstilt ved hydro-genering av aromatiske forbindelser, benyttes, slik som f.eks. hydrogenert toluendiisocyanat. such as 3-isocyanatomethyl-3,5,5-trimethylcyclohexyl diisocyanate (IPDI) in which the two isocyanate groups are very different with regard to reactivity, are also used. In addition, the corresponding cycloaliphatic diisocyanates, produced by hydrogenation of aromatic compounds, can be used, such as e.g. hydrogenated toluene diisocyanate.

Polyuretanene for laminatene ifølge oppfinnelsen The polyurethanes for the laminates according to the invention

kan fremstilles på forskjellige måter. Forpolymer-fremgangsmåten gir selektiv kontroll av polymeriseringstrinnet. Ved denne fremgangsmåte omsettes polyestere først med et overskudd av diisocyanat for å gi et addukt eller forpolymer med mindre molekylvekt. Forpolymere kan deretter polymeriseres (kjedeutvidet) med glykoler, diaminer eller andre aktive hydrogenforbindelser. En termoherdende eller et kryssbundet materiale kan oppnås ved bruk av noe triol eller andre trifunksjonelle stoffer i herdingstrin-net, eller kryssbinding kan oppnås ved regulering av forholdet mellom forpolymer og aktiv hydrogenforbindelse slik at det er tilstede et lett overskudd av NCO. can be produced in different ways. The prepolymer process provides selective control of the polymerization step. In this method, polyesters are first reacted with an excess of diisocyanate to give an adduct or prepolymer with a lower molecular weight. Prepolymers can then be polymerized (chain extended) with glycols, diamines or other active hydrogen compounds. A thermosetting or a cross-linked material can be achieved by using some triol or other trifunctional substances in the curing step, or cross-linking can be achieved by regulating the ratio between prepolymer and active hydrogen compound so that a slight excess of NCO is present.

I tillegg til forpolymermåten hvor reaksjonen mellom isocyanat og polyester er ferdig før den aktive hydrogenforbindelse (heri alternativt -kalt "herdningsmidlet") tilsettes, kan alle bestanddeler fortrinnsvis blandes samtidig i en såkalt ett-trinns prosess slik som beskrevet tidligere med de mest foretrukkede sammensetninger. Denne fremgangsmåte er vanligvis til-fredsstillende, når alt aktivt hydrogen reagerer med omtrent samme hastighet, slik som f.eks. når alle inneholder hydroksylgrupper som de eneste reaktive steder. In addition to the prepolymer method where the reaction between isocyanate and polyester is finished before the active hydrogen compound (herein alternatively called the "curing agent") is added, all components can preferably be mixed simultaneously in a so-called one-step process as described earlier with the most preferred compositions. This method is usually satisfactory, when all active hydrogen reacts at approximately the same rate, such as e.g. when all contain hydroxyl groups as the only reactive sites.

Katalysatorer er vanligvis ikke nødvendige for de relativt stabile alifatiske diisocyanater. Catalysts are usually not necessary for the relatively stable aliphatic diisocyanates.

Behandlingsbetingelsene som benyttes og egenskapene The treatment conditions used and the properties

i det ferdige polymer vil bestemme valget av herdningsmiddel. in the finished polymer will determine the choice of curing agent.

Når forpolymeriseringsmetoden benyttes, oppvarmes forpolymere helst til en temperatur som ligger over smeltepunktet for herdningsmidlet og,som reduserer forpolymer-viskositeten til noen hundre eller høyst noen tusen cP for på denne måten å understøtte blanding og å forhindre at herdningsmidlet blir fast. Herdningsmidlet oppvarmes også vanligvis til over sitt smeltepunkt. Blandingen av forpolymere med herdningsmiddel er et viktig trinn og omrøringen bør være utmerket. When the prepolymerization method is used, prepolymers are preferably heated to a temperature that is above the melting point of the curing agent and which reduces the prepolymer viscosity to a few hundred or at most a few thousand cP in order to support mixing in this way and prevent the curing agent from becoming solid. The curing agent is also usually heated above its melting point. The mixing of prepolymers with curing agent is an important step and the agitation should be excellent.

Tilsvarende eller bedre resultater kan oppnås ved ettrinns metoden hvis varmeutviklingen omhyggelig reguleres og hvis de relative reaksjonshastigheter for alle bestanddeler ju-steres til å være nær de samme. Hvis ikke må det benyttes en katalysator. Corresponding or better results can be obtained with the one-step method if the heat generation is carefully regulated and if the relative reaction rates for all components are adjusted to be close to the same. If not, a catalyst must be used.

Egenskapene for polyuretanene bestemmes av flere karakteristiske trekk slik som molekylvekt, kryssbinding, inter-molekylare krefter, stivheten i kjedeenhetene, rotasjonsevnen for kjedesegmentene og krystalliseringen. Disse variabler kan imidlertid forandres for å oppnå polymere med spesifikke egenskaper. Polyuretan eller polyuretanurea-segmentene som dannes fra de lavmolekylvektsaktive hydrogenforbindelser er antatt å foreligge i områder som gir stivhet i polymere, og polyesteren og andre polyolsegmenter gir fleksibilitet. Strukturen og lengden av det hårde segment, som er avledet fra den lavmolekylvektsaktive hydrogenforbindelse og diisocyanat, kan reguleres ved hjelp av mengden av typen av benyttede reaktanter. På samme måte kan strukturen og lengden av de fleksible segmenter reguleres ved hjelp av molekylvekten og typen hydroksylholdig polyester som benyttes. The properties of the polyurethanes are determined by several characteristic features such as molecular weight, cross-linking, inter-molecular forces, the stiffness of the chain units, the rotatability of the chain segments and the crystallization. However, these variables can be changed to obtain polymers with specific properties. The polyurethane or polyurethaneurea segments formed from the low molecular weight active hydrogen compounds are believed to be present in regions that provide stiffness in polymers, and the polyester and other polyol segments provide flexibility. The structure and length of the hard segment, which is derived from the low molecular weight active hydrogen compound and diisocyanate, can be controlled by the amount of the type of reactants used. In the same way, the structure and length of the flexible segments can be regulated by means of the molecular weight and the type of hydroxyl-containing polyester used.

Forholdet mellom reaktantene kan variere avhengig av de benyttede stoffer og den mente bruk av uretan, men det totale antall av labile eller aktive hydrogenatomer bør helst omtrent være ekvivalent antallet isocyanatgrupper. Forholdet mellom NCO og aktive eller labile hydrogenatomer bør-vanligvis være fra mellom omkring 0,97 °g til omkring 1,03, helst mellom omkring 0,98 og 1,01. The ratio between the reactants may vary depending on the substances used and the intended use of urethane, but the total number of labile or active hydrogen atoms should ideally be roughly equivalent to the number of isocyanate groups. The ratio of NCO to active or labile hydrogen atoms should generally be from about 0.97 to about 1.03, preferably between about 0.98 and 1.01.

Etter at reaksjonen i det vesentlige ér ferdig, overføres polymere direkte til en ekstruder og ekstruderes og/ eller males og kalandreres til den ønskelige tykkelse, eller det delvis polymeriserte -.stoff kan polymeriseres ytterligere i formingsutstyret. Hvis det ikke er mulig å foreta en direkte overføring fra reaksjonsapparaturen til formingsapparaturen, kan polyuretanstoffet helles i beholdere eller lignende og til-lates å herdne i blokker. Beholderne dekkes helst med et ekstrudert ark av det samme uretanstoff slik at polymere ikke kleber til beholderen, ellers vil fjerningen noen ganger være vanskelig. Egnede dekkmaterialer er halogenerte hydrokarboner slik som "Teflon", eller Carbauba-voks eller et arkmateriale slik som "Tedlar" kan anbringes først i karet. Vanlige granu-latorér, møller og ekstrudere kan benyttes for å omgjøre polymere til arkform. Materialet anbringes deretter helst mellom et ikke adherende beskyttende stoff, slik som et polyetylen for å utelukke støv, og forsegles helst i en beholder for å utelukke fuktighet. Det kan være ønskelig å belegge polymere med et pulver slik som f.eks. natriumbikarbonat for å forhindre at ved-siden av hverandre liggende ark kleber seg til hverandre. Før. bruk i et laminat er det ønskelig, å regulere fuktighetsinnholdet i polymere, f.eks. ved tørking i en ovn ved en temperatur på mellom romtemperatur og omkring 48,9°C i et tidsrom fra noen. timer og opptil 3 dager eller mer. Før laminering kan pulveret, hvis dette er benyttet, fjernes' i et vannbad, hvoretter arket tørkes. Polyuretanet kan deretter anbringes sammen med andre materialer for å danne det ønskede laminat. I enkelte tilfelle kan en adhesjonspromotor være nødvendig, f.eks. et alkoksysilan. Egnede stoffer omfatter: gamma-aminopropyltrietoksysilan, kommersielt oppnåelig under navnet "A-1100" og "Z6020", og N-((3-amino-etyl)gamma-aminopropyltrimetoksysilan, kommersielt oppnåelig under navnet "A-1120". -Promotoren kan innarbeides i uretan-reaktantene, påføres eksternt på arkmaterialet eller helst på-føres på glassflaten. I enkelte tilfelle kan et adhesjonsregulerende middel eller en inhibitor være nødvendig, slik som f.eks. alkylsyrefosfåtene som er beskrevet i kanadisk patent nr. 861.469. Spesielt foretrukket er stearylsyre-fosfat som er bemerket å bevirke en ønsket regulert adhesjon med utmerket diafragmavirkning og glassretensjon når et laminat brekkes. After the reaction is substantially complete, polymers are transferred directly to an extruder and extruded and/or ground and calendered to the desired thickness, or the partially polymerized material can be further polymerized in the forming equipment. If it is not possible to make a direct transfer from the reaction apparatus to the forming apparatus, the polyurethane substance can be poured into containers or the like and allowed to harden in blocks. The containers are preferably covered with an extruded sheet of the same urethane material so that polymers do not stick to the container, otherwise removal will sometimes be difficult. Suitable covering materials are halogenated hydrocarbons such as "Teflon", or Carbauba wax or a sheet material such as "Tedlar" can be placed first in the vessel. Common granulators, mills and extruders can be used to convert polymers into sheet form. The material is then preferably placed between a non-adherent protective fabric, such as a polyethylene to exclude dust, and preferably sealed in a container to exclude moisture. It may be desirable to coat polymers with a powder such as e.g. sodium bicarbonate to prevent adjacent sheets from sticking to each other. For. use in a laminate, it is desirable to regulate the moisture content in polymers, e.g. by drying in an oven at a temperature of between room temperature and about 48.9°C for a period of time from some. hours and up to 3 days or more. Before lamination, the powder, if used, can be removed in a water bath, after which the sheet is dried. The polyurethane can then be placed together with other materials to form the desired laminate. In some cases, an adhesion promoter may be necessary, e.g. an alkoxysilane. Suitable substances include: gamma-aminopropyltriethoxysilane, commercially available under the name "A-1100" and "Z6020", and N-((3-amino-ethyl)gamma-aminopropyltrimethoxysilane, commercially available under the name "A-1120". -The promoter can incorporated into the urethane reactants, applied externally to the sheet material, or preferably applied to the glass surface. In some cases, an adhesion regulator or inhibitor may be necessary, such as, for example, the alkyl acid phosphates described in Canadian Patent No. 861,469. Particularly preferred is stearyl acid phosphate noted to produce a desired controlled adhesion with excellent diaphragm action and glass retention when a laminate is fractured.

Det er funnet at når laminater fremstilles ved støping på stedet, er en adhesjonsinhibitor vanligvis nødvendig, da denne fremgangsmåte gir laminater hvor uretanet bindes heller sterkt til glasset. En promotor kan være nødvendig eller ikke, avhengig av det benyttede polymer når polyuretanet ekstruderes og/eller kalandreres til et ark slik som f.eks. ved fremstilling ved hjelp -av ett-trinns massepolymeriseringsmetoden. Inhibi-torene tilsettes vanligvis til uretanreaktantene, selv om det i It has been found that when laminates are produced by cast-in-place, an adhesion inhibitor is usually necessary, as this process produces laminates where the urethane bonds rather strongly to the glass. A promoter may or may not be necessary, depending on the polymer used, when the polyurethane is extruded and/or calendered into a sheet such as e.g. when produced by means of the one-step mass polymerization method. The inhibitors are usually added to the urethane reactants, although in

enkelte tilfelle kan belegges på arkmaterialet eller glassjiktet. Det er kun nødvendig med en liten mengde adhesjonsregulerende middel, hvis overhodet, f.eks. fra omkring 0,00001 til omkring 0,1 fo. in some cases it can be coated on the sheet material or the glass layer. Only a small amount of adhesion-regulating agent is required, if at all, e.g. from about 0.00001 to about 0.1 fo.

Etter at de ønskede sjikt er montert, må luft fjernes hvoretter laminatets kanter forsegles ved å anbringe en gummilist eller en kanal rundt kantene av laminatet og deretter å legge på et vakuum med samtidig oppvarming av laminatet til polyuretanmykningstemperaturen. Forseglingen kan gjennom-føres i løpet av fra 5 til 10 minutter ved en temperatur på 148,9°C ved et trykk på 0,7 til 1,75 kg/cm<2> manometertrykk. Laminatet kan deretter anbringes i en olje eller i en luftauto-klav inntil laminatet er forseglet ved en temperatur på mellom omkring I35 og omkring 176,7°C i et tidsrom på mellom 45 minutter og 2 timer ved fra 3»5 til 1715 kg/cm manometertrykk. Auto-klavbetingelsene vil imidlertid være avhengige av det spesielle benyttede polymere. I mangel av kantforsegling, og/eller hvis polyuretanet er festet til et enkelt glassjikt og således vil eksponeres til oljen i autoklaven, kan laminatet anbringes i en varmemotstandsdyktig varmeforseglbar pose, f.eks. en polyetylen-belagt <n>Mylar"-pose som er kommersielt oppnåelig under navnet After the desired layers have been installed, air must be removed after which the edges of the laminate are sealed by placing a rubber strip or channel around the edges of the laminate and then applying a vacuum while simultaneously heating the laminate to the polyurethane softening temperature. The sealing can be carried out within 5 to 10 minutes at a temperature of 148.9°C at a pressure of 0.7 to 1.75 kg/cm<2> gauge pressure. The laminate may then be placed in an oil or air autoclave until the laminate is sealed at a temperature of between about 135 and about 176.7°C for a period of between 45 minutes and 2 hours at from 3.5 to 1715 kg/ cm gauge pressure. The autoclave conditions will, however, depend on the particular polymer used. In the absence of an edge seal, and/or if the polyurethane is attached to a single layer of glass and will thus be exposed to the oil in the autoclave, the laminate can be placed in a heat-resistant heat-sealable bag, e.g. a polyethylene-coated <n>Mylar" bag commercially available under the name

"Polymar". Luften kan deretter fjernes ved å legge på et vakuum som forsegler posen, og kantforseglingstrinnet elimineres. "Polymar". The air can then be removed by applying a vacuum which seals the bag, eliminating the edge sealing step.

Det følgende er illustrerende for en fremgangsmåte ved hvilken det kan fremstilles tosjiktslaminater med et enkelt glassjikt. The following is illustrative of a method by which two-layer laminates with a single glass layer can be produced.

Flate copolymerark av rektangulær omkrets, tilstrekkelig store til å kunne trimmes til formen av en frontrute, og med i det vesentlige enhetlig tykkelse skjæres og lagres for fremstilling av tosjikts frontruter. Flat copolymer sheets of rectangular perimeter, large enough to be trimmed to the shape of a windshield, and of substantially uniform thickness are cut and stored to make dual-layer windshields.

Et frigjøringsmiddel fremstilles som følger: et glassharpiks "OI-65O" pulveriseres og 200 g av dette pulveri-serte organopolysiloksan oppløses i 575 cm^ vannfri n-butanol. Blandingen omrøres ved 200 omdreininger pr. minutt i omkring 1 til ll/2 time ved romtemperatur for å fullstendiggjøre opp-løsningen av organopolysiloksanet i n-butanol. Den resulterende oppløsning filtreres deretter under vakuum i en Buchner-trakt ved bruk av nr. 3 filterpapir. Denne oppløsning inneholder 30 vektprosent faststoffer og lagres i en polyetylenflaske. A release agent is prepared as follows: a glass resin "OI-65O" is pulverized and 200 g of this pulverized organopolysiloxane is dissolved in 575 cm 3 of anhydrous n-butanol. The mixture is stirred at 200 rpm. minute for about 1 to 1/2 hour at room temperature to complete the dissolution of the organopolysiloxane in n-butanol. The resulting solution is then filtered under vacuum in a Buchner funnel using No. 3 filter paper. This solution contains 30% solids by weight and is stored in a polyethylene bottle.

Et par glassplater av til hverandre passende krum-ming, tilsvarende formen av den ønskede frontrute, velges blant de på forhånd formede. En av glassplatene i paret kantbehandles for å gi en skråkant rundt hele periferien. Dette gir en peri-fer passasje som strekker seg skrått innover fra kantflaten til den konveks krummede hovedflate av den kantbehandlede glassplate, og tillater lett fjerning fra den andre glassplate. A pair of glass plates of matching curvature, corresponding to the shape of the desired windscreen, is selected from among those pre-formed. One of the glass panels in the pair is edge-treated to give a beveled edge around the entire periphery. This provides a peripheral passage extending obliquely inward from the edge surface to the convexly curved main surface of the edge-treated glass sheet, and allows easy removal from the second glass sheet.

En adhesiv-fremmende- sammensetning bestående i det vesentlige av en oppløsning av gamma-aminopropyltrietoksysilan ("A-1100rt) oppløses i vannfri ~n-butanol i en konsentrasjon på 0,3 volumprosent. Oppløsningen filtreres gjennom et nr. 3 filterpapir i en Biichner-trakt under vakuum, fortynnes og helles over den konvekse flate av en av glassplatene som skal benyttes som form. Frigjøringsmiddeloppløsningen. med JO % faststoffer som ble lagret i polyetylenflasken fortynnes med ytterligere n-butanol til en 15 vektprosentig konsentrasjon, filtreres gjennom et nr. 3 filterpapir under vakuum, avgasses inntil bobling opphører og helles over den konvekse flate av den kantbehandlede glassplate. Glassplaten som på denne måte er belagt tørkes i 30 minutter ved romtemperatur og herdes deretter i 24 timer ved 121,1°C i en ren ovn. Etter avkjøling påføres et bånd av poly-tetrafluoretylen, slik som kommersielt oppnåelig under handelsnavnet "Teflon" over kantflaten og over den avskrådde del som strekker seg fra kanten -av den kantbehandlede glassplate, og foldes over en 4»76 mm bred ramme nær kanten langs den motsatte flate av glassplaten. An adhesive-promoting composition consisting essentially of a solution of gamma-aminopropyltriethoxysilane ("A-1100rt) is dissolved in anhydrous ~n-butanol at a concentration of 0.3 percent by volume. The solution is filtered through a No. 3 filter paper in a Biichner -funnel under vacuum, diluted and poured over the convex surface of one of the glass plates to be used as a mold. The release agent solution with JO% solids which was stored in the polyethylene bottle is diluted with additional n-butanol to a 15% by weight concentration, filtered through a no. 3 filter paper under vacuum, degassed until bubbling ceases and poured over the convex surface of the edge-treated glass plate. The glass plate thus coated is dried for 30 minutes at room temperature and then cured for 24 hours at 121.1°C in a clean oven. After cooling, a strip of poly-tetrafluoroethylene, such as is commercially available under the trade name "Teflon", is applied over the edge surface and over the chamfered portion extending from the edge -of the edge-treated glass sheet, and is folded over a 4"76 mm wide frame near the edge along the opposite surface of the glass sheet.

En annen adhesiv-promotor, i det vesentlige bestående av N-(P-aminoetyl)gamma-aminopropyl-trimetoksysilan ("A-1120") oppløses i en 50 vektprosentig isopropanol/50 vektprosentig vannoppløsning til en konsentrasjon påJ. 1 vektprosent. Oppløs-ningen påføres den konkave flate av glassplaten som skal innarbeides i tosjikts-frontruten og tørkes i omtrent 10 minutter ved romtemperatur. Deretter dannes en montering bestående av den kantbehandlede glassplate, det forformede copolymerark og den andre glassplate som skal lamineres til copolymerarket. Det hele orienteres slik at en overflate av copolymerarket ligger mot den flate av glassplaten som er behandlet med den adhesiv-fremmende sammensetning, og den motsatte flate av copolymerarket ligger mot den kantbehandlede belagte overflate av formen Another adhesive promoter, consisting essentially of N-(P-aminoethyl)gamma-aminopropyl-trimethoxysilane ("A-1120") is dissolved in a 50% by weight isopropanol/50% by weight water solution to a concentration of J. 1 percent by weight. The solution is applied to the concave surface of the glass plate to be incorporated into the two-layer windscreen and dried for approximately 10 minutes at room temperature. An assembly consisting of the edge-treated glass sheet, the preformed copolymer sheet and the second glass sheet to be laminated to the copolymer sheet is then formed. The whole is oriented so that one surface of the copolymer sheet lies against the surface of the glass plate treated with the adhesive-promoting composition, and the opposite surface of the copolymer sheet lies against the edge-treated coated surface of the mold

som utgjøres av glassplaten som er belagt med "OI-650"-glass-frigjøringsharpikset. which is constituted by the glass plate coated with the "OI-650" glass release resin.

Monteringen pakkes i plast og den plastpakkede montering føres inn i en såkalt "polyma;c"-pose av den type som er beskrevet i US-patent nr. 3•3^1•517* Posen består av et yttersjikt av polyetylenglykoltereftalat ("Mylar") og et innersjikt av polyetylen bundet til dette. Posen anbringes deretter i en andre pose av samme materiale, og enheten eva-kueres og forsegles. Den forseglede enhet anbringes i en olje-autoklav og underkastes et trykk på 14 kg/cm<2> ved 135°C i 45 minutter. Enheten avkjøles deretter til romtemperatur, mens det forhøyede trykk opprettholdes. Trykket reduseres deretter. The assembly is wrapped in plastic and the plastic-wrapped assembly is placed in a so-called "polyma;c" bag of the type described in US patent no. 3•3^1•517* The bag consists of an outer layer of polyethylene glycol terephthalate ("Mylar ") and an inner layer of polyethylene bonded to this. The bag is then placed in a second bag of the same material, and the unit is evacuated and sealed. The sealed unit is placed in an oil autoclave and subjected to a pressure of 14 kg/cm<2> at 135°C for 45 minutes. The unit is then cooled to room temperature while the elevated pressure is maintained. The pressure is then reduced.

Monteringen fjernes fra autoklaven og posene og plastinnpakningen fjernes fra monteringen. Den resulterende montering anbringes med den konkave side oppe på et støttebord og et barberblad føres inn i den perifere passasje som fremkom ved kantbehandlingiav rammen av forarket, mellom båndet og copolymerarket for å forstørre passasjen. Et sirkulært verktøy lik en "pizza-skjærer" føres inn i åpningen og verktøyet føres rundt kanten av monteringen langs båndet for å fors.'1 rre den perifere åpning rundt kanten. Etter ferdig kantseparering til en dybde på omkring 25 mm trekkes formen av tosjiktsmonteringen for hånd ved bruk av et vakuumholder for å holde fast det ytre sjikt av tosjiktsfrontruten. The assembly is removed from the autoclave and the bags and plastic wrap are removed from the assembly. The resulting assembly is placed concave side up on a support table and a razor blade is inserted into the peripheral passage created by edging the frame of the presheet, between the tape and the copolymer sheet to enlarge the passage. A circular tool similar to a "pizza cutter" is inserted into the opening and the tool is passed around the edge of the assembly along the band to force the peripheral opening around the edge. After finished edge separation to a depth of about 25 mm, the form of the bi-layer assembly is pulled by hand using a vacuum holder to hold the outer layer of the bi-layer windshield.

Den resulterende tosjiktsfrontrute har en eksponert copolymeroverflate som er glatt og fri for overflateskraper på innsiden avi.kanten, langs hvilken "pizza-skjæreren" ble anvendt for å forstørre den perifere passasje mellom formen og tosjikts-frontruten. Videre har tosjiktsfrontruten utmerkede optiske egenskaper og er klar og viser utmerket overføring av synlig lys. The resulting bilayer windshield has an exposed copolymer surface that is smooth and free of surface scratches on the inside avi.edge along which the "pizza cutter" was used to enlarge the peripheral passage between the mold and the bilayer windshield. Furthermore, the dual-layer windshield has excellent optical properties and is clear and exhibits excellent transmission of visible light.

De foretrukkede uretaner har en iboende viskositet ved 30°c i 0,5 prosentige oppløsninger av silisiumoksydstabili-sert kloroform eller N-metyl-2-pyrrolidon på mellom-omkring 0,3 og 3>0, neist mellom omkring 0,8 og 1,6 pluss-minus 0,1. De mest foretrukkede uretaner, fremstilt fra polybutylenadipat, cykloalifatiske diisocyanater og alifatiske dioler faller vanligvis innenfor dette foretrukkede område. The preferred urethanes have an intrinsic viscosity at 30°C in 0.5 percent solutions of silica-stabilized chloroform or N-methyl-2-pyrrolidone of between about 0.3 and 30, preferably between about 0.8 and 1, 6 plus-minus 0.1. The most preferred urethanes, prepared from polybutylene adipate, cycloaliphatic diisocyanates and aliphatic diols generally fall within this preferred range.

Polyuretanene kan også karakteriseres ved uretan (HNCOO) konsentrasjonen. For eksempel kan, basert på 1 mol av et hvilket som helst polyol og et NCO:OH-forhold på 1, mengden av monomerisk diol og diisocyanat bestemmes ved formelen: The polyurethanes can also be characterized by the urethane (HNCOO) concentration. For example, based on 1 mole of any polyol and an NCO:OH ratio of 1, the amount of monomeric diol and diisocyanate can be determined by the formula:

hvor Wu = vektprosent av uretangruppen. where Wu = percentage by weight of the urethane group.

Polyuretaner som er brukbare ifølg.e oppfinnelsen vil vanligvis ha en Wu på mellom omkring 14.11 og. omkring 15»31 vektprosent med polyoler med en molekylvekt på 1000 og mellom omkring 12,07 °6 17 > 2? vektprosent med et optimum ved omkring 13,71 vektprosent for polyoler med en molekylvekt på 2000. Polyurethanes which are useful according to the invention will usually have a Wu of between about 14.11 and. about 15»31 percent by weight of polyols with a molecular weight of 1000 and between about 12.07 °6 17 > 2? weight percent with an optimum at around 13.71 weight percent for polyols with a molecular weight of 2000.

De foretrukkede uretaner ifølge oppfinnelsen kan karakteriseres som plastomer,- dvs. at de er elastoplastiske, og trekker seg således ikke tilbake som samme elastomere når de belastes. I tillegg er de klare, fleksible og i det vesentlige ikke adhesive ved romtemperatur. De kan også beskrives som seige og har vanligvis en relativt konstant Gehman-modul på mellom omkring -20 og 50°C på mellom 10<?> og lo<9>'<5>, log av 3 ganger skjæremodulen i dyn pr. cm 2 , maolt i henhold til "ASTM-D IO53-65". Gehman-modulen bør tas innen få dager eller ikke mer enn 1 måned etter at polyuretanarket er dannet, da modulen kan forandre seg ved aldring på grunn av nærværet av ikke omsatt isocyanat. The preferred urethanes according to the invention can be characterized as plastomes, i.e. that they are elastoplastic, and thus do not retract like the same elastomers when they are loaded. In addition, they are clear, flexible and essentially non-adhesive at room temperature. They can also be described as tough and usually have a relatively constant Gehman modulus of between about -20 and 50°C of between 10<?> and lo<9>'<5>, log of 3 times the shear modulus in dyne per cm 2 , measured according to "ASTM-D IO53-65". The Gehman modulus should be taken within a few days or no more than 1 month after the polyurethane sheet is formed, as the modulus may change with aging due to the presence of unreacted isocyanate.

De foretrukkede polyuretaner ifølge oppfinnelsen vil vanligvis ha en gjennomsnittlig molekylvekt, beregnet fra den iboende viskositet, på mellom omkring 10.000 og omkring 100.000 og helst mellom omkring 20.000 og 65.000. I tillegg vil de optiske klare polyuretaner ved oppvarming vanligvis vise en lavtemperatur-endoterm ved omkring 70°C (differensiert termisk analyse kan gjennomføres med en "DuPont 900 Thermal Analyzer"), og vanligvis opptrer ingen endoterm eller eksoterm• mellom 100 og 170°C, noe som antyder at polymere er amorft. Mykningspunkter på omkring 170°C, smeltepunkter på omkring 220°C og dekomponering ved omkring 270°C er typisk. De foretrukkede sammensetninger, egnet til bruk i automobilfrontruter møter de standardkrav f or minimum lystransmis jon på " JO % og helst 86,5 f° eller ovenfor ("Illument A, wolframlampe 2.840°K) og mindre enn 2 fo uklarhet på en avslipt prøve ("ANSI Code Z-26.1", 1966, prøve nr. l8). Prosent lystransmisjon og prosent uklarhet kan måles ved hjelp av "Hunter Pivotable Sphere Haze Meter". The preferred polyurethanes according to the invention will usually have an average molecular weight, calculated from the inherent viscosity, of between about 10,000 and about 100,000 and preferably between about 20,000 and 65,000. In addition, when heated, the optically clear polyurethanes will usually show a low-temperature endotherm at about 70°C (differentiated thermal analysis can be carried out with a "DuPont 900 Thermal Analyzer"), and usually no endotherm or exotherm • occurs between 100 and 170°C , suggesting that polymers are amorphous. Softening points of about 170°C, melting points of about 220°C and decomposition at about 270°C are typical. The preferred compositions, suitable for use in automobile windshields, meet standard requirements for minimum light transmission of " JO % and preferably 86.5 f° or above ("Illument A, tungsten lamp 2,840° K) and less than 2 fo haze on a ground sample ("ANSI Code Z-26.1", 1966, Sample No. l8). Percent light transmission and percent haze can be measured using the Hunter Pivotable Sphere Haze Meter.

En vesentlig fordel ved oppfinnelsen er således oppdagelsen at spesielle polyuretaner kan benyttes som det eneste eller hovedmellomsjiktet mellom to glassflater, eller festet til et enkelt sjikt av glass for å oppnå et laminat med gode optiske egenskaper og overlegne egenskaper med henblikk på mini-malisering av personskader. A significant advantage of the invention is thus the discovery that special polyurethanes can be used as the only or main intermediate layer between two glass surfaces, or attached to a single layer of glass to obtain a laminate with good optical properties and superior properties with a view to minimizing personal injuries .

En fremgangsmåte til fremstilling av et tresjiktslaminat beskrives i US-patent nr. 3•5^9*015• Ved denne fremgangsmåte anbringes to sjikt av glass som på forhånd er formet (hvis ønskelig) på hverandre, og avstandsstykker slik som bånd anbringes rundt omkretsen. Glassjiktene er således separert slik at det flytende polymer kan helles mellom sjiktene i den ønskede tykkelse, hvoretter uretanpolymere kan herdes. Helst ekstruderes imidlertid sammensetningene ifølge oppfinnelsen for å oppnå bedre enhetlige påkjenningsfrie plater, men de kan males og kalandreres og påføres mellom glassflatene i arkform, fulgt av et vanlig oppvarmingstrinn for å oppnå adhesjon av stoffene. Hvis et tosjiktslaminat er ønsket ved støping på stedet, kan et glassjikt behandles med et frigjøringsmiddel slik som et poly-siloksan, "Teflon" og lignende, og sjiktet fjernes etter at det andre sjikt av glass og uretanet er bundet sammen. Hvor bredden av mellomsjiktet ikke er vesentlig, kan et tosjiktslaminat fremstilles ved sprøyting av det flytende uretanpoly- A method for producing a three-layer laminate is described in US patent no. 3•5^9*015• In this method, two layers of glass that have been shaped in advance (if desired) are placed on top of each other, and spacers such as tape are placed around the perimeter . The glass layers are thus separated so that the liquid polymer can be poured between the layers in the desired thickness, after which the urethane polymers can be cured. Preferably, however, the compositions according to the invention are extruded to achieve better uniform stress-free plates, but they can be ground and calendered and applied between the glass surfaces in sheet form, followed by a normal heating step to achieve adhesion of the substances. If a two-layer laminate is desired by cast-in-place, one layer of glass may be treated with a release agent such as a poly-siloxane, "Teflon" and the like, and the layer removed after the second layer of glass and the urethane are bonded together. Where the width of the intermediate layer is not significant, a two-layer laminate can be produced by spraying the liquid urethane poly-

mer på et enkelt sjikt av glass, med derpå følgende oppvarming av laminatet. Når det er ønskelig å fremstille et tosjiktslaminat ved bruk av ekstrudert og/eller kalandrert materiale, more on a single layer of glass, with subsequent heating of the laminate. When it is desirable to produce a two-layer laminate using extruded and/or calendered material,

kan et tresjiktslaminat fremstilles hvori et sjikt av glass helst behandles med et frigjøringsmiddel slik som ovenfor, og hvor en glassplate fjernes. En trykkplate av glass eller lignende materiale kan også benyttes til festing av uretanet til et enkelt glassark. a three-layer laminate can be produced in which a layer of glass is preferably treated with a release agent as above, and where a sheet of glass is removed. A pressure plate made of glass or similar material can also be used to attach the urethane to a single sheet of glass.

Glasset som kan benyttes i oppfinnelsen kan være The glass that can be used in the invention can be

av en hvilken som helst type, avhengig av den ønskede bruk av laminatet, men bør helst være et klart, lite farget, transpa- of any type, depending on the desired use of the laminate, but should preferably be a clear, slightly colored, transparent

rent glass inkludert soda-kalk-glass, aluminiumsilikat, "Pyrex" og "Vycor", tempret glass slik som "Herculite II" og "Tuflex", kjemisk styrket -glass slik som "Chemcor", "Z-glass" og "Herculite. II", og tonet glass slik som "Solex" osv. De mest foretrukkede ; glass til bruk i sikkerhetsglasslaminater er imidlertid de tynne clean glass including soda-lime glass, aluminum silicate, "Pyrex" and "Vycor", tempered glass such as "Herculite II" and "Tuflex", chemically strengthened glass such as "Chemcor", "Z-glass" and "Herculite . II", and tinted glass such as "Solex", etc. The most preferred ; however, glass for use in safety glass laminates is the thinnest

(omtrent 1,-65 w® tykke) forannevnte kjemisk styrkede og tonede glass. (about 1.-65 w® thick) aforesaid chemically strengthened and tinted glasses.

Av spesiell interesse er de glassammeirsetninger som er spesielt formulert for ionebyttingsteknikker. Slike glass er f.eks. beskrevet i US-patent nr.. 3.357.876. Glasset kan Of particular interest are those glass emulsions specially formulated for ion exchange techniques. Such glasses are e.g. described in US patent no. 3,357,876. The glass can

være laget ved en kommersielt velkjent teknikk, slik som f.eks. "The Float Process" for fremstilling av glass slik som beskrevet i US-patent nr. 3.O83.55I, "The Pittsburgh Process", også kjent som "Pennvernon Process", til fremstilling av arkglass slik som beskrevet i US-patent nr. 1.833.379, 1.833.38O, 1.833,381 og I.833.382, og "The Continuous Plate Process" til fremstilling be made by a commercially well-known technique, such as e.g. "The Float Process" for the manufacture of glass as described in US Patent No. 3.083.55I, "The Pittsburgh Process", also known as the "Pennvernon Process", for the manufacture of sheet glass as described in US Patent No. 1,833,379, 1,833,380, 1,833,381 and I,833,382, and "The Continuous Plate Process" for the manufacture

av plateglass slik det er beskrevet i US-patent nr. 2.478.090 of plate glass as described in US Patent No. 2,478,090

og 2.5O5.IO3. and 2.5O5.103.

Et soda-kalk-silisiumoksydglass, med følgende glassammensetning, fremstilt ved "The Float Process" er foretrukket, da det .har den beste kombinasjon av optisk kvalitet parret med økonomiske produksjonsomkostninger: Na20, 10-15 vekt- . prosent, K^ O 0-5 vektprosent, CaO 5-15 vektpros&ftt, Si02 65-75 vektprosent, MgO 0-10 vektprosent, B20^ 0-5 vektprosent, A^O^A soda-lime-silica glass, with the following glass composition, made by "The Float Process" is preferred, as it has the best combination of optical quality paired with economical production costs: Na 2 O, 10-15 wt. percent, K^ O 0-5 percent by weight, CaO 5-15 percent by weight, Si02 65-75 percent by weight, MgO 0-10 percent by weight, B2O^ 0-5 percent by weight, A^O^

O-l vektprosent og Fe^ O^ 0-1 vektprosent. 0-1 percent by weight and Fe^O^ 0-1 percent by weight.

I tillegg til kjøretøyfrontruter kan det fremstilles laminater til bruk i dus-j kabinett er, faste og glidende dører eller en hvilken som helst avgrensning, spesielt hvor skader på mennesker eller dyr er mulige. In addition to vehicle windshields, laminates can be produced for use in shower enclosures, fixed and sliding doors or any boundary, especially where injury to people or animals is possible.

For bil eller andre kjøretøy-frontruter bør glasset helst ha en tykkelse på mellom omkring 1,65 mm og 4,57 xm-- Når. det benyttes et tresjiktslaminat, kan det ytre sjikt være tykkere enn det indre sjikt, men de bør helst ha den samme tykkelse, nemlig omkring 3>17 mm. Selv om tykkelsen for mellomsjiktet kan variere mellom omkring 0,125 mm og 3 mm eller mer, er det j å foretrekke at den er mellom omkring 0,375 °S 1>125 mm for i bilfrontruter for å oppnå maksimal transparens, lav uklarhet ogi god diafragmavirkning ved støt. For car or other vehicle windshields, the glass should preferably have a thickness of between about 1.65 mm and 4.57 xm-- When. a three-layer laminate is used, the outer layer can be thicker than the inner layer, but they should ideally have the same thickness, namely around 3>17 mm. Although the thickness of the intermediate layer can vary between about 0.125 mm and 3 mm or more, it is preferred that it be between about 0.375 °S 1>125 mm for in car windshields to achieve maximum transparency, low haze and good diaphragm action in case of impact .

Ved siden av en spesiell spesifisert trykkelse i slik som nevnt ovenfor bør polyuretanet være av i det vesentlige enhetlig tykkelse over hele arket for å unngå de fraksjonsfor-skjeller. Tykkelsesvariasjonen fra kant til kant bør ikke være_ mer enn + 0,125 mm» helst ikke mer enn + 0,05 mm. Analogt, men mer viktig enn kant til kant forandringen i tykkelse, er graden av tykkelsesforandringen. Hvis polyuretanet har en tykkelses-variasjon og en forandringsgrad av tykkelsen tilstrekkelig til å gi en dioptri på 0,006 og over, vil synlig optisk spredning • på grunn av variasjoner, av refraksjonsindeksen noteres. Derfor bør polyuretanet fra kant til kant være av i det vesentlige enhetlig tykkelse med en dioptri i hver overflatedel på mindre enn 0,006. In addition to a special specified printing as mentioned above, the polyurethane should be of essentially uniform thickness over the entire sheet to avoid fractional differences. The thickness variation from edge to edge should not be more than + 0.125 mm» preferably not more than + 0.05 mm. Analogously, but more important than the edge-to-edge change in thickness, is the degree of thickness change. If the polyurethane has a thickness variation and a degree of change of thickness sufficient to give a diopter of 0.006 and above, visible optical dispersion • due to variations, of the refractive index will be noted. Therefore, the edge-to-edge polyurethane should be of substantially uniform thickness with a diopter in each surface portion of less than 0.006.

I tillegg bør polyuretanet ha en avslipningsmot-. standsevne, slik den måles, ved "A.N.S.I. Code Z 26.1", forsøk ■.' nr. l8 f or-plaststoff er, på ikke mer enn -15 $ økning i uklar-heten etter 100 "Taber" cykler på en "Taber abraser". For fleksibiliteten bør polyuretanet ha en strekkfasthet på minst 70 kg/cm<2>, helst 140 til 35O kg/cm<2>, målt etter "A.S.T.M. D-638-64T". Med henblikk på adhesjon bør polyuretanet laminere til den styrkede glassplate med en bindingsstyrke på 1785,8 til 10714,8, helst 3571,6 til 5357,4 g pr. lineær cm, målt ved 90°.' avtrekningsprøve ifølge en lett modifisert fremgangsmåte etter.; In addition, the polyurethane should have a sanding resistance. stability, as measured by "A.N.S.I. Code Z 26.1", test ■.' No. l8 for plastic is, of no more than -15$ increase in haze after 100 "Taber" cycles on a "Taber abraser". For flexibility, the polyurethane should have a tensile strength of at least 70 kg/cm<2>, preferably 140 to 350 kg/cm<2>, measured according to "A.S.T.M. D-638-64T". For adhesion purposes, the polyurethane should laminate to the reinforced glass sheet with a bond strength of 1785.8 to 10714.8, preferably 3571.6 to 5357.4 g per linear cm, measured at 90°.' pull-off test according to a slightly modified method according to.;

"ASTM D-I876-6IT". Modifikasjonen av ASTM«.prøven b.es-tår-av- å--i bygge /en duk av rustfri ståltråd i den .eksponerte overflate av.- "ASTM D-I876-6IT". The modification of ASTM «.the sample b.es-tår-of- to--in building /a cloth of stainless steel wire in the .exposed surface of.-

polyuretan. Hensikten med duken er å forhindre at polyuretanet strekkes når det trekkes av overflaten. polyurethane. The purpose of the cloth is to prevent the polyurethane from stretching when it is pulled from the surface.

Ved siden av at polyuretanet, når det benyttes mellom to glassplater, har de ovenfor angitte fysikalske egenskaper, bør et laminert tosjiktsstruktur av styrket glass og et polyuretansjikt ha spesielle fysikalske egenskaper i den kombinerte laminerte konfigurasjon, spesielt når laminatet benyttes som kjøretøylukning. Minimumsstandarder for motorkjøre-tøyglass er bestemt i henhold til de fremgangsmåter som er bestemt i "ANSI Code Z 26.1". Derfor har de laminerte tosjikts-strukturer ifølge oppfinnelsen de følgende fysikalske egenskaper når de prøves ifølge den fremgangsmåte som er angitt i forsøkene ifølge "ANSI Code Z 26.1". In addition to the fact that the polyurethane, when used between two sheets of glass, has the above-mentioned physical properties, a laminated two-layer structure of reinforced glass and a polyurethane layer should have special physical properties in the combined laminated configuration, especially when the laminate is used as a vehicle closure. Minimum standards for motor vehicle glass are determined according to the procedures specified in "ANSI Code Z 26.1". Therefore, the laminated two-layer structures according to the invention have the following physical properties when tested according to the method indicated in the tests according to "ANSI Code Z 26.1".

Egenskaper for tosjiktslaminater, fremstilt Properties of two-layer laminates, prepared

ifølge foreliggende oppfinnelse. according to the present invention.

De følgende eksempler vil tjene til å illustrere oppfinnelsen og foretrukkede utførelsesformer. Alle deler og prosentandeler i de angitte eksempler er angitt ved vekt hvis ikke det motsatte er antydet. The following examples will serve to illustrate the invention and preferred embodiments. All parts and percentages in the given examples are given by weight unless otherwise indicated.

Eksempel 1 Example 1

En poly(1,4-butylenadipat)polyester (785>6 g, 0,400 mol) med en molekylvekt på 1965> et hydroksyltall på 57_ og et smeltepunkt på 51 og et syretall på 0,5> og en poly(l,4-butylenadipat)polyester (707,4 g> 0,698 mol) med en molekylvekt på 1014, et hydroksyltall på 111 og et syretall på 0,5 ble tørket sammen under omrøring i en glassreaktor for å fjerne spormengder av vann ved oppvarming til 100-105°C under et trykk 3 mm kvikksølv i 3 timer. Trykket ble frigitt, mens det ble tilført forrenset nitrogen, og vannfri 1,4-butandiol i en mengde på 260,6 g (2,892 mol, 0,03 HgO) ble tilsatt i løpet av et minutt til den omrørte blanding av tørkede polyestere ved 93°C) hvoretter blandingen ble oppvarmet til 95°0 i- 15 minutter. Den resulterende blanding var homogen. Til denne homogene blanding ble det i løpet av 1 minutt tilsatt 1046,8 g (3,989 mol) 4>4'-metylen-bis-(cykloheksyl-isocyanat) med et stereo-isomerinnhold på 19 til 21 % trans, trans, 17 til 18 fo cis, cis, og 62 til 64 fo trans, cis, inneholdende mellom 0,27 $ °g 0,40 % monoisocyanat ("Hylene W") inneholdende 0,280 g (0,01 $ av de totale reaktanter) av dibutyltinndilauratkatalysator. Butan-diolene og diisocyanatet hadde en temperatur på 22°C og til-setningene av disse ble foretatt, mens reaktoren var under en nitrogenatmosfære. Den resulterende blanding ble hurtig omrørt i omkring 1 minutt i løpet av hvilkret tidsrom temperaturen i blandingen steg fra 80 til 95°C~« Blandingen ble helt opp i en tørr "Teflon"-belagt reaktor som ble lukket og anbragt i en ikke sirkulerende ovn som kontinuerlig bie spylt med nitrogen og som holdt 130°C (temperaturen i polymere var omtrent 143°C) i omkring. 2 timer, inntil reaksjonen og polyuretandannelsen i det vesentlige var ferdig. NCO-innholdet i polymere var 0,07 vektprosent, bestemt ved infrarød-spektrometri. Det resulterende halvfaste polymer ble tillatt å avkjøle seg til romtemperatur, ble fjernet, skåret og malt (frontvalse 82,2°C og hovedvalse 57j2°C) og kalandrert på en 3 valsemølle (toppvalse 121,1°C, midtvalse 107,2°C og bunnvalse 101,7°C) til ark med "en tykkelse på 0,875 "^m °g en bredde på 35 >5^ cm. Polymeret hadde en iboende viskositet ved 30°C i en 0,5 prosentig konsentrasjon i N-metyl-2-pyrrolidon på omkring 1,40 før maling, og et NCO-innhold på 0,07 %. Den iboende viskositet etter kalandrering var omtrent den samme (1,41)• A poly(1,4-butylene adipate) polyester (785>6 g, 0.400 mol) having a molecular weight of 1965> a hydroxyl number of 57_ and a melting point of 51 and an acid number of 0.5> and a poly(l,4- butylene adipate) polyester (707.4 g> 0.698 mol) having a molecular weight of 1014, a hydroxyl number of 111 and an acid number of 0.5 was dried together with stirring in a glass reactor to remove trace amounts of water by heating to 100-105° C under a pressure of 3 mm of mercury for 3 hours. The pressure was released, while prepurified nitrogen was added, and anhydrous 1,4-butanediol in an amount of 260.6 g (2.892 mol, 0.03 HgO) was added over one minute to the stirred mixture of dried polyesters at 93°C) after which the mixture was heated to 95°C for 15 minutes. The resulting mixture was homogeneous. To this homogeneous mixture, 1046.8 g (3.989 mol) of 4>4'-methylene-bis-(cyclohexyl isocyanate) with a stereoisomer content of 19 to 21% trans, trans, 17 to 18 fo cis, cis, and 62 to 64 fo trans, cis, containing between 0.27 $ °g of 0.40% monoisocyanate ("Hylene W") containing 0.280 g (0.01 $ of the total reactants) of dibutyltin dilaurate catalyst. The butane diols and the diisocyanate had a temperature of 22°C and their additions were made while the reactor was under a nitrogen atmosphere. The resulting mixture was rapidly stirred for about 1 minute during which time the temperature of the mixture rose from 80 to 95°C~« The mixture was poured into a dry "Teflon" coated reactor which was closed and placed in a non-circulating oven which was continuously flushed with nitrogen and which maintained 130°C (the temperature in polymers was approximately 143°C) for approx. 2 hours, until the reaction and polyurethane formation was essentially complete. The NCO content of polymers was 0.07% by weight, determined by infrared spectrometry. The resulting semi-solid polymer was allowed to cool to room temperature, was removed, cut and ground (front roll 82.2°C and main roll 57.2°C) and calendered on a 3 roll mill (top roll 121.1°C, center roll 107.2° C and bottom roll 101.7°C) to sheets with "a thickness of 0.875 "^m °g a width of 35 >5^ cm. The polymer had an intrinsic viscosity at 30°C in a 0.5 percent concentration in N-methyl-2-pyrrolidone of about 1.40 before painting, and an NCO content of 0.07%. The intrinsic viscosity after calendering was approximately the same (1.41)•

Eksempel 2 Example 2

Ifølge den generelle fremgangsmåte og de betingelser som er angitt i eksempel 1, ble en poly(1,4-butylenadipat)-polyester (2,274 mol) med en molekylvekt på 1010 og et hydroksyltall på 111,1 blandet med et poly(1,4-butylenadipat) (1,295 mol) med en molekylvekt på 19&5 °S et hydroksyltall på 57»1 til hvilken agiterte blanding av tørket polyester ble først tilsatt 7,23 mol 1,4-butandiol og deretter 9»99 m°l 4>4'-metylen-bis-(cykloheksyl-isocyanat) ("Hylene W"), og blandingen ble oppvarmet til 80°C. Det var imidlertid ikke til stede noen katalysator, og den homogene masse ble oppvarmet til en ovnstemperatur på mellom 122 og 129°C i 19 timer. Det resulterende polymer hadde en iboende viskositet ved J0°C i en 0,5 prosentig konsentrasjon i N-metyl-2-pyrrolidon på omkring 0,79, °S et NCO-innhold på 0,1 vektprosent. Den iboende viskositet forble uforandret etter kalandrering. Frontvalsen i møllen hadde en temperatur på 82,2°C og hovedvalsen 57,2°C. Toppvalsen på kalanderen holdt en temperatur på 65,6°C, midtvalsen 57>2°C og bunnvalsen 5i,7°c. According to the general procedure and conditions set forth in Example 1, a poly(1,4-butylene adipate) polyester (2.274 mol) with a molecular weight of 1010 and a hydroxyl number of 111.1 was mixed with a poly(1,4 -butylene adipate) (1.295 mol) with a molecular weight of 19&5 °S a hydroxyl number of 57»1 to which agitated mixture of dried polyester was first added 7.23 mol of 1,4-butanediol and then 9»99 m°l 4>4 '-methylene-bis-(cyclohexyl isocyanate) ("Hylene W"), and the mixture was heated to 80°C. However, no catalyst was present and the homogeneous mass was heated to an oven temperature of between 122 and 129°C for 19 hours. The resulting polymer had an intrinsic viscosity at 10°C in a 0.5% concentration in N-methyl-2-pyrrolidone of about 0.79°C and an NCO content of 0.1% by weight. The intrinsic viscosity remained unchanged after calendering. The front roller in the mill had a temperature of 82.2°C and the main roller 57.2°C. The top roll of the calender maintained a temperature of 65.6°C, the middle roll 57>2°C and the bottom roll 5i.7°C.

I eksemplene 3 til 13 ble det fremstilt polyuretaner fra de spesifiserte stoffer ved å følge den generelle fremgangsmåte og under de betingelser som er angitt i eksempel 1, bortsett fra at det ikke ble anvendt noen katalysator. De iboende viskositeter for de fremstilte polyuretaner ble målt ved 30°C i en 0,5 prosentig konsentrasjon i N-metyl-2-pyrrolidon og NCO-innholdet ble bestemt ved infrarød spektrometri. In examples 3 to 13, polyurethanes were prepared from the specified substances by following the general procedure and under the conditions indicated in example 1, except that no catalyst was used. The intrinsic viscosities of the produced polyurethanes were measured at 30°C in a 0.5 percent concentration in N-methyl-2-pyrrolidone and the NCO content was determined by infrared spectrometry.

Eksempel 3. Example 3.

1 mol poly(1,4-butylenadipat), molekylvekt 1014> hydroksyltall 110,7, syretall 0,5, 0,905 mol 1,4-butandiol, 1,905 mol "Hylene W". 1 mol poly(1,4-butylene adipate), molecular weight 1014> hydroxyl number 110.7, acid number 0.5, 0.905 mol 1,4-butanediol, 1.905 mol "Hylene W".

Reaksjonstid: 19 timer ved en ovnstemperatur på 130°C, iboende viskositet 1,21, NCO-innhold 0,1 fo. Reaction time: 19 hours at an oven temperature of 130°C, intrinsic viscosity 1.21, NCO content 0.1 fo.

Eksempel 4 Example 4

1 mol poly(1,4-butylenadipat), molekylvekt 1965» hydroksyltall 57,1, syretall 0,5, 3,26 mol 1,4-butandiol, 1 mol poly(1,4-butylene adipate), molecular weight 1965» hydroxyl number 57.1, acid number 0.5, 3.26 mol 1,4-butanediol,

4,26 mol "Hylene W". 4.26 mol "Hylene W".

Reaksjonstid: 24 timer ved en ovnstemperatur på 130°C, iboende Reaction time: 24 hours at an oven temperature of 130°C, intrinsic

viskositet 0,78, NCO-innhold 0,03 viscosity 0.78, NCO content 0.03

Eksempel 5 Example 5

1 mol poly(1,4-butylenadipat), molekylvekt 1965» hydroksyltall 57>1> syretall 0,5, 2,34 mol 1,4-butandiol, 1 mol poly(1,4-butylene adipate), molecular weight 1965» hydroxyl number 57>1> acid number 0.5, 2.34 mol 1,4-butanediol,

3,34 mol "Hylene W". 3.34 mol "Hylene W".

Reaksjonstid: 19 timer ved en ovnstemperatur på 130-131°C, iboende viskositet 1,03, NCO-innhold 0,07 1°>Reaction time: 19 hours at an oven temperature of 130-131°C, intrinsic viscosity 1.03, NCO content 0.07 1°>

Eksempel 6 Example 6

1 mol poly(1,4-butylenadipat), molekylvekt 1965» hydroksyltall 57,<1> syretall 0,5, 3,40 mol 1,4-butandiol, 1 mol poly(1,4-butylene adipate), molecular weight 1965» hydroxyl number 57,<1> acid number 0.5, 3.40 mol 1,4-butanediol,

4,40 mol "Hylene W". 4.40 mol "Hylene W".

Reaksjonstid: 23 3/4 time ved en ovnstemperatur på 129-130°C> iboende viskositet 1,06, NCO-innhold 0,1 fo. Reaction time: 23 3/4 hours at an oven temperature of 129-130°C> inherent viscosity 1.06, NCO content 0.1 fo.

Eksempel 7 Example 7

1 mol poly( 1,4-butylenadipat), molekylvekt 19&5> hydroksyltall 57>1> syretall 0,5> 3>H mol 1,4-butandiol, 1 mol poly(1,4-butylene adipate), molecular weight 19&5> hydroxyl number 57>1> acid number 0.5> 3>H mol 1,4-butanediol,

4,11 mol "Hylene- W<»>. 4.11 mol "Hylene-W<»>.

Reaksjonstid: 19>5 timer ved en ovnstemperatur på 128-130°C, iboende viskositet 0,84. Reaction time: 19>5 hours at an oven temperature of 128-130°C, intrinsic viscosity 0.84.

Eksempel 8 Example 8

1 mol poly(1,4-butylenadipat), molekylvekt 19&5> hydroksyltall 57>1> syretall 0,5, 2,71 mol 1,4-butandiol, 1 mol poly(1,4-butylene adipate), molecular weight 19&5> hydroxyl number 57>1> acid number 0.5, 2.71 mol 1,4-butanediol,

3-,71 mol "Hylene W". 3-.71 mol "Hylene W".

Reaksjonstid: 19 timer ved en ovnstemperatur på 130-131°C, iboende viskositet 0,88. Reaction time: 19 hours at an oven temperature of 130-131°C, intrinsic viscosity 0.88.

Eksempel Example

1 mol poly(1,4-butylenadipat), molekylvekt 19^5» hydroksyltall 57,1, syretall 0,5, 3>26 mol 1,4-butandiol, 1 mol poly(1,4-butylene adipate), molecular weight 19^5» hydroxyl number 57.1, acid number 0.5, 3>26 mol 1,4-butanediol,

4,26 mol "Hylene W". 4.26 mol "Hylene W".

Reaksjonstid: 20 timer ved en ovnstemperatur på 130°C, iboende viskositet 1,02, NCO-innhold 0,1 Reaction time: 20 hours at an oven temperature of 130°C, intrinsic viscosity 1.02, NCO content 0.1

Eksempel 10 Example 10

1 mol poly(1,4-butylenadipat), molekylvekt 1965» hydroksyltall 57>1> syretall 0,4, 3>6l mol 1,4-butandiol, 1 mol poly(1,4-butylene adipate), molecular weight 1965» hydroxyl number 57>1> acid number 0.4, 3>6l mol 1,4-butanediol,

4,61 mol "Hylene W". 4.61 mol "Hylene W".

Reaksjonstid: 18 timer ved en ovnstemperatur på 130°C, Reaction time: 18 hours at an oven temperature of 130°C,

iboende viskositet 0,72, NCO-innhold 0,07 fo. intrinsic viscosity 0.72, NCO content 0.07 fo.

Eksempel 11 Example 11

1 mol poly(etylenadipat), molekylvekt 1902, hydroksyltall 59O, syretall 0,3, 3,5<1> mol 1,4-butandiol, 4,51 1 mol poly(ethylene adipate), molecular weight 1902, hydroxyl number 59O, acid number 0.3, 3.5<1> mol 1,4-butanediol, 4.51

mol "Hylene W", 0,01 % dibutyltinn-dilaurat, 0,6 % "Irganox 1093"> kommersielt oppnåelige multifunksjonelt behindrede fenoler. mol "Hylene W", 0.01% dibutyltin dilaurate, 0.6% "Irganox 1093"> commercially available multifunctional hindered phenols.

Reaksjonstid: 43 timer ved en ovnstemperatur på 128°C, Reaction time: 43 hours at an oven temperature of 128°C,

iboende viskositet 0,84, NCO-innhold 0, 2. fo. intrinsic viscosity 0.84, NCO content 0, 2. fo.

Eksempel 12 Example 12

1,76 mol poly(1,4-butylenadipat), molekylvekt 1010, hydroksyltall 111,1, syretall 0,5, 1 mol poly(1,4-butylenadipat) , molekylvekt I965, hydroksyltall 57,1, syretall 0,5, 1.76 mol poly(1,4-butylene adipate), molecular weight 1010, hydroxyl number 111.1, acid number 0.5, 1 mol poly(1,4-butylene adipate), molecular weight 1965, hydroxyl number 57.1, acid number 0.5,

7,36 mol 1,3-butandiolj 10,11 mol "Nacconat H-12", kommersielt oppnåelig 4>4,-metylen-bis-(cykloheksyl-isocyanat) i stereo-isomer forhold på 70 $ trans og 30 fo cis. 7.36 moles of 1,3-butanediolj 10.11 moles of "Nacconat H-12", commercially available 4>4,-methylene-bis-(cyclohexyl-isocyanate) in stereoisomeric ratio of 70 $ trans and 30 fo cis.

Reaksjonstid: 17 l/2 time ved en ovnstemperatur på 130°C, Reaction time: 17 l/2 hours at an oven temperature of 130°C,

iboende viskositet 0,62, NCO-innhold 0,03 1°-intrinsic viscosity 0.62, NCO content 0.03 1°-

Eksempel 13 Example 13

1 mol poly(etylen/propylenadipat), molekylvekt 1886, hydroksyltall 59>5> syretall 0,6, 1 mol poly(ethylene/propylene adipate), molecular weight 1886, hydroxyl number 59>5> acid number 0.6,

3,49 mol 1,4-butandiol, 3.49 mol of 1,4-butanediol,

4,49 mol "Hylene W", 4.49 mol "Hylene W",

0,01 % dibutyltinn-dilaurat, 0.01% dibutyltin dilaurate,

0,6 fo "Irganox 1093" > kommersielt oppnåelig multifunks jonelt behindrede fenoler. 0.6 fo "Irganox 1093" > commercially available multifunctional ionically hindered phenols.

Reaksjonstid: 21 timer ved en ovnstemperatur på 130°C, katalysator oppløst i diisocyanat. Iboende viskositet 0,87, NCO-innhold 0,1 %. Reaction time: 21 hours at an oven temperature of 130°C, catalyst dissolved in diisocyanate. Inherent viscosity 0.87, NCO content 0.1%.

De følgende sammensetninger fra eksemplene 14-22 ble oppvarmet i en 143°C sirkulerende luftovn i 20 timer. The following compositions from Examples 14-22 were heated in a 143°C circulating air oven for 20 hours.

Eksempel 14 Example 14

1 mol poly(1,4-butylenadipat), molekylvekt 2011, hydroksyltall 55,8, syretall 0,48, 1 mol poly(1,4-butylene adipate), molecular weight 2011, hydroxyl number 55.8, acid number 0.48,

I, 784 mol poly(1,4-butylenadipat), molekylvekt 1012, hydroksyltall 110,9, syretall 0,51, I, 784 mol poly(1,4-butylene adipate), molecular weight 1012, hydroxyl number 110.9, acid number 0.51,

8,385 mol 1,4-butandiol, 8.385 mol of 1,4-butanediol,

II. I69 mol "Hylene W". II. I69 mol "Hylene W".

Eksempel 15 Example 15

1 mol poly(1,4-butylenadipat), molekylvekt I98911 mole of poly(1,4-butylene adipate), molecular weight I9891

hydroksyltall'56,4> syretall 0,38, hydroxyl number'56.4> acid number 0.38,

1,767 mol poly(1,4-butylenadipat), molekylvekt 1012, hydroksyltall 110,9, syretall.0,51, 1.767 mol poly(1,4-butylene adipate), molecular weight 1012, hydroxyl number 110.9, acid number 0.51,

4,257 mol 1,4-butandiol, 4.257 mol of 1,4-butanediol,

7,024 mol "Hylene W", 7.024 mol "Hylene W",

iboende viskositet for polymere 0,87 ved 0,5 prosentig konsentrasjon i kloroform ved '} 0°G. intrinsic viscosity for polymers 0.87 at 0.5 percent concentration in chloroform at '} 0°G.

Eksempel 16 Example 16

1 mol poly(1,4-butylenadipat), molekylvekt 1989» hydroksyltall 56,4, syretall 0,38, 1 mol poly(1,4-butylene adipate), molecular weight 1989» hydroxyl number 56.4, acid number 0.38,

1,767 mol poly(1,4-butylenadipat), molekylvekt 1012, hydroksyltall 110,9, syretall 0,51, 1.767 mol poly(1,4-butylene adipate), molecular weight 1012, hydroxyl number 110.9, acid number 0.51,

5,474 mol 1,4-butandiol, 5.474 mol 1,4-butanediol,

8,241 mol "Hylene W", 8.241 mol "Hylene W",

iboende viskositet for polymere 1,25 ve^ 0,5 prosentig konsentrasjon i kloroform ved J0°G. intrinsic viscosity for polymers 1.25 ve^ 0.5 percent concentration in chloroform at J0°G.

Eksempel 17 Example 17

1 mol poly(1,4-butylenadipat), molekylvekt 1989» hydroksyltall 56,4, syretall 0,38. 1 mol poly(1,4-butylene adipate), molecular weight 1989» hydroxyl number 56.4, acid number 0.38.

1,767 mol poly(1,4-butylenadipat), molekylvekt 1012, hydroksyltall 110,9, syretall 0,51, 1.767 mol poly(1,4-butylene adipate), molecular weight 1012, hydroxyl number 110.9, acid number 0.51,

6,291 mol 1,4-butandiol, 6.291 mol of 1,4-butanediol,

9,058 mol "Hylene W", 9.058 mol "Hylene W",

iboende viskositet for polymere 1,08 ved 0,5 prosentig konsentrasjon i kloroform ved J0°C. intrinsic viscosity for polymers 1.08 at 0.5 percent concentration in chloroform at J0°C.

Eksempel 18 Example 18

1 mol poly(1,4-butylenadipat), molekylvekt 1989» hydroksyltall 56,4, syretall 0,38, 1 mol poly(1,4-butylene adipate), molecular weight 1989» hydroxyl number 56.4, acid number 0.38,

2,737 mol 1,4-butandiol, 2.737 mol of 1,4-butanediol,

3,737 mol "Hylene W", 3.737 mol "Hylene W",

iboende viskositet for polymere 1,10 ved 0,5 prosentig konsentrasjon i kloroform av 30°C. intrinsic viscosity for polymers 1.10 at 0.5 percent concentration in chloroform of 30°C.

Eksempel 19 Example 19

1 mol poly(1,4-butylenadipat), molekylvekt 2011, hydroksyltall 55,8, syretall 0,48, 1 mol poly(1,4-butylene adipate), molecular weight 2011, hydroxyl number 55.8, acid number 0.48,

2,150 mol 1,4-butandiol, 2.150 mol of 1,4-butanediol,

3,150 mol "Hylene W", 3.150 mol "Hylene W",

iboende viskositet for polymere 1,21 ved 0,5 prosentig konsentrasjon i kloroform av 30°C, intrinsic viscosity for polymers 1.21 at 0.5 percent concentration in chloroform of 30°C,

Eksempel 20 Example 20

1 mol poly(1,4-butylenadipat), molekylvekt 1012, hydroksyltall 110,9, syretall 0,51, 1 mol poly(1,4-butylene adipate), molecular weight 1012, hydroxyl number 110.9, acid number 0.51,

1,205 mo1 1,4-butandiol, 1.205 mo1 1,4-butanediol,

2,205 mol "Hylene W", 2.205 mol "Hylene W",

iboende viskositet for polymere 0,98 ved 0,5 prosentig konsentrasjon i kloroform av 30°C. intrinsic viscosity for polymers 0.98 at 0.5 percent concentration in chloroform of 30°C.

Eksempel 21 Example 21

1 mol poly(1,4-butylenadipat), molekylvekt 1012, hydroksyltall 110,9, syretall 0,51, 1 mol poly(1,4-butylene adipate), molecular weight 1012, hydroxyl number 110.9, acid number 0.51,

0,904 mol 1,4-butandiol, 0.904 mol of 1,4-butanediol,

1,904 mol "Hylene W", 1.904 mol "Hylene W",

iboende viskositet for polymere 1,03 ve|i 0,5 prosentig konsentrasjon i kloroform av 30°C. intrinsic viscosity for polymers 1.03 ve|in 0.5 percent concentration in chloroform of 30°C.

Eksempel 22 Example 22

1 mol poly(1,4-butylenadipat), molekylvekt 1012, hydroksyltall.110,9, syretall 0,51, 1 mol poly(1,4-butylene adipate), molecular weight 1012, hydroxyl number 110.9, acid number 0.51,

0,640 mol 1,4-butandiol, 0.640 mol of 1,4-butanediol,

1,640 mol "Hylene W". 1.640 mol "Hylene W".

Eksempel 23 Example 23

1 mol poly(1,4-butylenadipat), molekylvekt 2010, hydroksyltall 55,8, syretall 0,5, 1 mol poly(1,4-butylene adipate), molecular weight 2010, hydroxyl number 55.8, acid number 0.5,

2.354 mol 1,4-butandiol, 2,354 mol of 1,4-butanediol,

3.356 mol isopropyliden-bis-(cykloheksylisocyanat) med et stereoisomerforhold på 77»5 <$> trans og 22,5 $ cis. 3,356 moles of isopropylidene-bis-(cyclohexyl isocyanate) with a stereoisomeric ratio of 77.5 <$> trans and 22.5 $ cis.

Eksempel 24 Example 24

1 mol poly(1,4-butylenadipat), molekylvekt 4156» hydroksyltall 27, syretall 0,3, 1 mol poly(1,4-butylene adipate), molecular weight 4156» hydroxyl number 27, acid number 0.3,

7,174 mol 1,4-butandiol, 7.174 mol 1,4-butanediol,

8,174 mol "Hylene W", 8.174 mol "Hylene W",

Reaktantene blandet ved 130°C og deretter oppvarmet i 20 timer ved 143°C. The reactants were mixed at 130°C and then heated for 20 hours at 143°C.

Eksempel 25 Example 25

1 mol poly(1,4-butylenadipat), molekylvekt 2609, hydroksyltall 43, syretall 1,31, 1 mol poly(1,4-butylene adipate), molecular weight 2609, hydroxyl number 43, acid number 1.31,

5,15 mol 1,4-butandiol, 5.15 mol of 1,4-butanediol,

6,15 mol "Hylene W", 6.15 mol "Hylene W",

reaktantene blandet ved 170-l80°C, deretter helt mellom to glassark og oppvarmet til 144°c i 24 timer. the reactants mixed at 170-180°C, then poured between two glass sheets and heated to 144°C for 24 hours.

Eksempel 26 Example 26

1 mol poly(etylenadipat), molekylvekt 1603, hydr.oksyltall 70, syretall 0,117, 1 mol poly(ethylene adipate), molecular weight 1603, hydr.oxyl number 70, acid number 0.117,

2,696 mol 1,4-butandiol, 2.696 mol of 1,4-butanediol,

3,696 mol "Hylene W". 3.696 mol "Hylene W".

Reaktantene blandet ved 71°c> deretter helt mellom to glassark og oppvarmet til 143°C i 24 timer. The reactants were mixed at 71°C> then poured between two glass sheets and heated to 143°C for 24 hours.

Gehman-modulene tatt to dager etter forming for noen av de foretrukkede sammensetninger er angitt nedenfor, og er sammenlignet med mykgjort polyvinylbutyral. The Gehman moduli taken two days after molding for some of the preferred compositions are given below and are compared to plasticized polyvinyl butyral.

Log av 3 ganger sk. jæremodulen i dyn pr. cm<p>Log off 3 times the jæremodule in dyne per cm<p>

Det fremgår av disse data at de foretrukkede sammensetninger har en relativt konstant modul i seighetsområdet ved forskjellige temperaturer, mens polyvinyl-butyralsammensetningen er ute av seighetsområdet både ved -20 og 50°C, og er ikke for-holdsmessig konstant ved de andre to mellomliggende temperaturer. It appears from these data that the preferred compositions have a relatively constant modulus in the toughness range at different temperatures, while the polyvinyl butyral composition is outside the toughness range at both -20 and 50°C, and is not relatively constant at the other two intermediate temperatures .

Eksempelsammensetningene møter kravene for minimum lystransmisjon og klarhet i henhold til "ANSI Code Z-26l" 1966, forsøk nr. l8. The sample compositions meet the minimum light transmission and clarity requirements of "ANSI Code Z-26l" 1966, Test No. 18.

Sikkerhetsglasslaminater ble fremstilt ved å benytte somimellomsjikt sammensetningene fra eksemplene 1-24 °g et kommersielt polyvinyl-butyralpolymer. Laminatene som målte 30,5 x 30,5 cm benyttet glassplater med en tykkelse på 3>i7 mm og ble dannet ved å anbringe mellomsjiktene (0,75 - 1>15 mm) mellom to glassplater, og laminatet ble underkastet en temperatur på fra 135-176,7 c °g et trykk på 14 kg/cm i 45 minutter i en autoklav. Laminatene ble aldret 1 uke ved romtemperatur og deretter underkastet prøven på slagmotstandsevne. Ved dette forsøk ble en 2,25 k6 tung stålkule sluppet ned på laminatet fra forskjellige høyder for å bestemme den minimale høyde og viskositet ved hvilken kulen akkurat trengte gjennom eller splintret laminatet. Separate laminater ble benyttet for hvert forsøk og flere laminater ble prøvet ved temperaturene —17,8°C, 21,1°C og 48,9°C. Et enkel midlere gjennomtrengningshastighet ved en temperatur er angitt når alle tre kuleslippene bevirket omtrent det samme resultat. Forsøksresultatene er angitt i tabell II. Safety glass laminates were prepared using as an interlayer the compositions of Examples 1-24 and a commercial polyvinyl butyral polymer. The laminates measuring 30.5 x 30.5 cm used glass sheets with a thickness of 3>17 mm and were formed by placing the interlayers (0.75 - 1>15 mm) between two glass sheets and the laminate was subjected to a temperature of from 135-176.7 c °g a pressure of 14 kg/cm for 45 minutes in an autoclave. The laminates were aged for 1 week at room temperature and then subjected to the impact test. In this test, a 2.25 k6 heavy steel ball was dropped onto the laminate from various heights to determine the minimum height and viscosity at which the ball just penetrated or shattered the laminate. Separate laminates were used for each test and several laminates were tested at temperatures of -17.8°C, 21.1°C and 48.9°C. A simple mean penetration rate at a temperature is indicated when all three ball drops produced approximately the same result. The test results are given in Table II.

Fra denne tabell sees det at sammensetningene ifølge oppfinnelsen effektivt kan benyttes som mellomsjikt. De er virksomme over et bredt temperaturområde og er vanligvis overlegne i forhold til de kommersielle polyvinylbutyral-mellomsjikt. Videre ekan det sees at det ved å variere konsentrasjonen av reaktantene kan oppnås en sammensetning for en spesiell bruk og en spesiell temperatur. Sammensetningene er spesielt egnet for bruk i kjøretøyfrontruter på grunn av romtemperatur-egenskapene. Disse er viktige da en kjøretøyfrontrute vanligvis holdes ved eller nær romtemperatur ved anvendelsen av indre varme over vinteren og ved omgivelsestemperatur om sommeren. From this table it can be seen that the compositions according to the invention can be effectively used as an intermediate layer. They are effective over a wide temperature range and are usually superior to the commercial polyvinyl butyral interlayers. Furthermore, it is seen that by varying the concentration of the reactants, a composition for a particular use and a particular temperature can be achieved. The compositions are particularly suitable for use in vehicle windscreens due to their room temperature properties. These are important as a vehicle windshield is usually kept at or near room temperature when using interior heat during the winter and at ambient temperature during the summer.

For å gjennomføre prøver med henblikk på skadeom-fanget ble sledeforsøk gjennomført (se f.eks. "Eleventh STAPP In order to carry out tests with a view to the extent of the damage, sled tests were carried out (see e.g. "Eleventh STAPP

Car Crash Conference", utgitt av "Society of Automotive Engineers, Inc., New York," New York (I967, side 143)). Disse forsøk består i å slynge en dummy med en midlere kroppsvekt (med et hode dekket med et dobbelt sjikt av fuktig semsket skinn) med forskjellige hastigheter mot et laminert sikkerhetsglass som er holdt ved forskjellige temperaturer, hvoretter graden av skinnopprivning etter støtet skrives ned. Frontrutene monteres i en ramme ved en vinks! på 70° ved bruk av adhesivglass lik de fleste amerikanske kommersielle produktmonteringer. En skadebedømmelse gjennomføres ved følgende fremgangsmåte. Overflateskader på det ytre sjikt av det semskede skinn angis kun som "mindre" og gir en skadebedøm-melse på 1. Dyp oppskjæring gjennom begge sjikt av det semskede skinn betraktes som "alvorlig" og gir en skadebedømmelse på 5« Mellomliggende skadegrader på det semskede skinn bedømmes som 2, Car Crash Conference", published by the "Society of Automotive Engineers, Inc., New York," New York (I967, page 143)). These tests consist of throwing a dummy of an average body weight (with a head covered with a double layer of moist suede) at different speeds against a laminated safety glass held at different temperatures, after which the degree of leather tear after the impact is recorded. The windshields are mounted in a frame at an angle! of 70° using adhesive glass similar to most American commercial product assemblies. A damage assessment is carried out using the following procedure. Surface damage to the outer layer of the suede is only indicated as "minor" and gives a damage assessment of 1. Deep cutting through both layers of the suede is considered "severe" and gives a damage assessment of 5" Intermediate degrees of damage on the suede leather are assessed as 2,

3 eller 4> avhengig av skadens alvorlighet. En faktor kjent som "The Severity Index" er blitt identifisert med relativ sikkerhet for frontruter, bestemt ved slagforsøk ved bruk av en 50. percentile Alderson dummy, dekket med to sjikt av fuktig semsket skinn ved bruk av forsøksslede-apparaturen. "The Severity Index" (S.I.) beregnes etter formelen 3 or 4> depending on the severity of the damage. A factor known as "The Severity Index" has been identified with the relative safety of windshields, as determined by impact testing using a 50th percentile Alderson dummy, covered with two layers of moist suede using the test sled apparatus. "The Severity Index" (S.I.) is calculated according to the formula

hvor A er retardasjonen i gravitetsenheter og dt er tidsdiffe-rensialet i millisekunder mellom øyeblikket for støt mellom dummy'ens hode og forsøksfrontruten og den tid når et horisontalt akselerometer montert inne i dummyhodet angir en plutselig nega-tiv gang. Denne verdi bestemmes for hvert millisekund under tids-intervallet og verdien integreres for hele tidsperioden. Med andre ord beregnes "The Severity Index" fra arealet under en kurve resulterende fra en oppføring av akselerasjonen som virker på dummy'ens hode opphøyet i den 2,5 potens som en funksjon av tiden. Vanligvis øker "The Severity Index" med støthastigheten. where A is the deceleration in gravity units and dt is the time differential in milliseconds between the moment of impact between the dummy's head and the test windshield and the time when a horizontal accelerometer mounted inside the dummy's head indicates a sudden negative gait. This value is determined for each millisecond during the time interval and the value is integrated for the entire time period. In other words, "The Severity Index" is calculated from the area under a curve resulting from an entry of the acceleration acting on the dummy's head raised to the 2.5 power as a function of time. Generally, "The Severity Index" increases with impact speed.

Forsøksresultatene for frontrutene'som benytter en sammensetning som er fremstilt etter fremgangsmåten i eksempel l8 og for kommersielle polyvinylbutyral-sammensetninger som mellomsjikt er angitt i tabell III. Mellomsjiktene var omtrent 0,75 111111 og glasset ^, 1^ mai tykt. Frontrutene ble oppvarmet i en autoklav i 45 minutter ved 135°C og 14 kg/cm<2> manometertrykk. The test results for the windshields using a composition prepared according to the method of Example 18 and for commercial polyvinyl butyral compositions as an interlayer are shown in Table III. The interlayers were about 0.75 111111 and the glass ^, 1^ mai thick. The windshields were heated in an autoclave for 45 minutes at 135°C and 14 kg/cm<2> gauge pressure.

De foretrukkede polyuretaner gir frontruter med indekser på under 1000 når frontruten ikke gjennomtrenges av dummy'en og et ytre glassark treffes med en hastighet på 40>2 The preferred polyurethanes provide windshields with indices below 1000 when the windshield is not penetrated by the dummy and an outer sheet of glass is struck at a speed of 40>2

km/h av en dummy med midlere kroppsvekt, mens frontruten holdes ved en temperatur på -1,1, 23 >9 °& 43>3°c>°g den totale lengde av polyuretanopprivning er mindre enn omkring 12,7 cm>°S skade-bedømmelsen er ikke mer enn 3* km/h of a dummy of average body weight, while the windshield is kept at a temperature of -1.1, 23 >9 °& 43>3°c>°g the total length of polyurethane tear is less than about 12.7 cm>° S damage rating is no more than 3*

Fra de i tabellen angitte data sees det at sammensetningen ifølge oppfinnelsen er virksom over et vidt temperaturområde og er overlegent i forhold til PVB-mellomsjiktet ved høye støthastigheter slik dette bekreftes av de lave skadebedømmelser, den begrensede mengde av mellomsjikt-opprivning og lave indekser. From the data given in the table, it can be seen that the composition according to the invention is effective over a wide temperature range and is superior to the PVB interlayer at high impact speeds, as confirmed by the low damage assessments, the limited amount of interlayer tearing and low indices.

I tillegg til de angitte data strekkes sammensetningene ifølge oppfinnelsen i en betydelig grad og absorberes således energi og forhindrer eller minimaliserer hjerneskade, og de adherer også godt til glasset og forhindrer således spredning av knuste glass-partikler. In addition to the stated data, the compositions according to the invention are stretched to a considerable extent and thus absorb energy and prevent or minimize brain damage, and they also adhere well to the glass and thus prevent the spread of broken glass particles.

De følgende eksempler er illustrerende for tosjiktslaminater hvor sammensetningen ifølge oppfinnelsen adheres til et enkelt glassjikt. The following examples are illustrative of two-layer laminates where the composition according to the invention is adhered to a single glass layer.

Eksemplene 27- 28- 29 Examples 27- 28- 29

Tre polyuretaner, fremstilt ved fremgangsmåten og under betingelsene for eksempel 1, ble anbragt mellom to glassplater (utglødet "float glass" eller termisk tempret plateglass slik som antydet) av hvilke den ene glassplate ble dekket på grenseflaten med et frigjøringstoff av "Tedlar"-film med en tykkelse på 0,025 111111 > °g det andre ble behandlet på flaten med en adhesjonspromotor av en 1 vektprosentig oppløsning av N-(p~ aminoetyl)gamma-aminopropyltrimetoksysilan i isopropylalkohol og vann. Oppløsningen av oppløsningsmidlet ble fremstilt fra 250 ml isopropanol og 195 ml vann, hvorfra det ble tatt en andel på 99 S °g blandet med 1 g silan. Adhesjonspromotoren ble deretter sprøytet på glassplaten og tillatt å tørke. Monteringen ble deretter underkastet en temperatur på mellom 135 og 176,7°C og et trykk på 14 kg/cm<2> i 45 minutter i en autoklav. Laminatet ble deretter underkastet sledeprøven på plastsiden, og resultatene er angitt i tabell IV. Three polyurethanes, prepared by the method and under the conditions of Example 1, were placed between two glass plates (annealed "float glass" or thermally tempered plate glass as indicated) of which one glass plate was covered at the interface with a release agent of "Tedlar" film with a thickness of 0.025 111111 > °g the other was treated on the surface with an adhesion promoter of a 1% by weight solution of N-(p~aminoethyl)gamma-aminopropyltrimethoxysilane in isopropyl alcohol and water. The solution of the solvent was prepared from 250 ml of isopropanol and 195 ml of water, from which a portion of 99 S °g mixed with 1 g of silane was taken. The adhesion promoter was then sprayed onto the glass slide and allowed to dry. The assembly was then subjected to a temperature of between 135 and 176.7°C and a pressure of 14 kg/cm<2> for 45 minutes in an autoclave. The laminate was then subjected to the sled test on the plastic side, and the results are given in Table IV.

Laminat- dekstruks. ionsprøving. Laminate dextrox. ion testing.

Kulefall-resultater angis vanligvis i litteraturen som høyden hvorfra kulen slippes. For å tillate sammenligning av andre resultater med de midlere gjennomtrengningshastigheter som heri angis, er følgende tabell utarbeidet. Tabellen antyder Bullet drop results are usually given in the literature as the height from which the bullet is released. To allow comparison of other results with the average permeation rates stated herein, the following table has been prepared. The table suggests

•den omtrentelige avstand fra hvilken en kule må slippes for å tilsvare antallet km pr. time som heri er angitt: •the approximate distance from which a bullet must be released to correspond to the number of km per hour as stated herein:

NCO- innholdet i uretanet. The NCO content of the urethane.

Uretaner, egnet til bruk i laminater ifølge oppfinnelsen, omsettes i det vesentlige helt (dvs. reaksjonen og polyuretandannelsen er i det vesentlige komplett) innenfor rammen av beskrivelsen og kravene, når uretanbestanddelene oppvarmes til en temperatur på 143°C i 20 timer uten katalysator. Urethanes, suitable for use in laminates according to the invention, react essentially completely (ie the reaction and polyurethane formation is essentially complete) within the scope of the description and claims, when the urethane components are heated to a temperature of 143°C for 20 hours without a catalyst.

Fremgangsmåten som ble benyttet for å bestemme NCO-innholdet i uretanet er som følger: en 0,5 g prøve av polyuretanet anbringes mellom to stykker av "Tedlar" polyetylenfilm skåret i kvadrater på omkring 4 cm>°g sammensetningen anbringes i. en ovn i omkring 5 minutter ved en temperatur på mellom omkring l60 og 170°C inntil uretanprøven er mykgjort. Den varme sammensetning ble deretter anbragt mellom de varme plater av en "Pasadena Hydraulic Inc. Press, Model B-244">°g det ble lagt et trykk på laminatet. Uretanprøven ble deretter fjernet fra pressen og montert i en "Perkin-Elmer, Model 621, Spectrophotometer", og under-søkt mellom 2350 cm""1" og 2000 cm""<1>". Deretter ble en basislinje trukket på tvers av skuldrene for NCO-signalet ved 2250 cm""'", og absorberingen for basislinjen ved 2250 cm<->"'" ble trukket fra ab-sorberingssignalet for NCO-signalet ved 2250 cm~^~ for å bestemme netto absorberingen av NCO-signalet. Prosentandelen NC0- bestemmes deretter fra formelen: The procedure used to determine the NCO content of the urethane is as follows: a 0.5 g sample of the polyurethane is placed between two pieces of "Tedlar" polyethylene film cut into squares of about 4 cm>°g the composition is placed in. an oven in about 5 minutes at a temperature of between about 160 and 170°C until the urethane sample is softened. The hot composition was then placed between the hot plates of a "Pasadena Hydraulic Inc. Press, Model B-244" and a pressure was applied to the laminate. The urethane sample was then removed from the press and mounted in a "Perkin-Elmer, Model 621, Spectrophotometer", and examined between 2350 cm""1" and 2000 cm""<1>". Then a baseline was drawn across the shoulders of the NCO signal at 2250 cm""'", and the baseline absorbance at 2250 cm<->"'" was subtracted from the absorbance signal of the NCO signal at 2250 cm~^~ to determine the net absorption of the NCO signal The percentage NC0- is then determined from the formula:

0,32 for "Hylene W", 0.32 for "Hylene W",

hvor C = % NC0 where C = % NC0

a = absorpsjon pr. 1 fo diisocyanat pr. mm tykkelse, eller 8,1 for "Hylene W" a = absorption per 1 fo diisocyanate per mm thickness, or 8.1 for "Hylene W"

A = nettoabsorbering for NCO-signalet og A = net absorption for the NCO signal and

D = filmtykkelse. D = film thickness.

Selv om de beste resultater finnes når uretan fremstilles ved å omsette polyestere med et diisocyanat og en lav-molekylvektsforbindelse inneholdende aktivt hydrogen, slik som et alifatisk diol, er det mulig å fremstille sammensetninger uten å benytte den lavmolekylvektsaktive hydrogenforbindelse ved å benytte et polyester"med lavere gjennomsnittlig molekylvekt. Således kan f.eks. en polymer-fagmann fremstille et polyester som vil ha samme gjennomsnittlige molekylvekt som et polyester fremstilt av et høymolekylvektspolyester og en lavmolekylvektsaktiv hydrogenforbindelse, hvilket polyester deretter omsettes med et diisocyanat. Uretaner som benyttes i laminater ifølge foreliggende oppfinnelse kan også fremstilles ved andre fremgangsmåter. For eksempel kan fosgen omsettes med polyestere med hydroksyl-endegrupper og lavmolekylvekts-dioler for å frembringe bis(kloro-formater), hvoretter disse kan omsettes med et diamin, slik som diisocyanatforløperen. Alternativt kan karbamoylklorider omsettes med polyestere med hydroksy-endegrupper og lavmolekylvekts-dioler. Disse fremgangsmåter er mer nøyaktig beskrevet i US-patent nr. 3.215.668. Although the best results are found when urethane is prepared by reacting polyesters with a diisocyanate and a low molecular weight compound containing active hydrogen, such as an aliphatic diol, it is possible to prepare compositions without using the low molecular weight active hydrogen compound by using a polyester"with lower average molecular weight. Thus, for example, a polymer expert can produce a polyester which will have the same average molecular weight as a polyester produced from a high molecular weight polyester and a low molecular weight active hydrogen compound, which polyester is then reacted with a diisocyanate. Urethanes used in laminates according to the present invention invention can also be prepared by other methods. For example, phosgene can be reacted with polyesters with hydroxyl end groups and low molecular weight diols to produce bis(chloroformates), after which these can be reacted with a diamine, such as the diisocyanate precursor. Alternatively, carbamoyl chlorides can be reacted tes with polyesters with hydroxy end groups and low molecular weight diols. These methods are more precisely described in US Patent No. 3,215,668.

Spesielt viktige laminatkonfigurasjoner ifølge oppfinnelsen er tosjikts- og tresjiktslaminatene. Tresjiktslaminatet hvori polyesteruretanet støpes mellom to glassplater eller dannes til et ark og monteres mellom to glassplater og oppvarmes ved en temperatur og under trykk for å feste polyesteruretaner til glassplatene, er spesielt egnet til bilfrontruter. Dette fordi polyesteruretanmellomsjiktet vanligvis ikke ødelegges ved kollisjon, men strekkes slik at hjerneskader for passasjerer minimaliseres. Videre forhindrer polyesteruretanet spredning av glass, og forårsaker at glasset knuses til relativt små partikler, noe som reduserer sårskader for passasjerer i kjøretøyet. I den foretrukkede tresjikts-konfigurasjon er polyesteruretan-mellomsjiktet det eneste mellomsjiktsmaterialet. I tillegg til mellomsjiktsmaterialet kan det selvfølgelig mellom glassplatene være til stede adhesjonsreguleringsmidler slik som adhesjonspromotorer eller inhibitorer eller andre kjemikalier som kan omfatte rense-midler, frigjøringsmidler og lignende. Således bygges et foretrukket tynnsjiktslaminat opp av to glassplater som er anbragt i avstand fra hverandre ved hjelp av et mellomsjikt, kun laget av polyesteruretanet, bortsett fra mindre mengder kjemiske midler slik som adhesjonsreguleringsmidler, myknere og andre kjemikalier som er til stede for andre formål enn å utgjøre mellomsjikt. Particularly important laminate configurations according to the invention are the two-layer and three-layer laminates. The three-layer laminate in which the polyester urethane is molded between two sheets of glass or formed into a sheet and mounted between two sheets of glass and heated at a temperature and under pressure to attach polyester urethanes to the sheets of glass is particularly suitable for car windshields. This is because the polyester urethane intermediate layer is not usually destroyed in a collision, but is stretched so that brain damage to passengers is minimized. Furthermore, the polyester urethane prevents the scattering of glass, causing the glass to shatter into relatively small particles, reducing injuries to occupants of the vehicle. In the preferred three-layer configuration, the polyester urethane interlayer is the only interlayer material. In addition to the intermediate layer material, there may of course be adhesion regulators present between the glass plates such as adhesion promoters or inhibitors or other chemicals which may include cleaning agents, release agents and the like. Thus, a preferred thin-layer laminate is built up of two sheets of glass spaced apart by means of an intermediate layer made only of the polyester urethane, except for minor amounts of chemical agents such as adhesion regulators, plasticizers and other chemicals present for purposes other than make up the middle layer.

Tosjikts-konfigurasjoner med polyesteruretan-innersjikt er også ideelt egnet til bruk som bilfrontruter, da, i tillegg til fordelene ved et tresjiktslaminat, passasjerene er mindre utsatt for hjerneskader og sårskader når de slynges mot et tosjiktslaminat. I tosjiktskonfigurasjonen festet polyesteruretanet til en enkelt plate av glass og polyesteruretanet utgjør den indre flate av frontruten slik at passasjerer treffer polyesteruretanarket i stedet for en glassplate når de støter mot frontruten. Videre er den indre flate av polyesteruretanene selvherdende, noe som betyr at det kan skrapes i det, og at den glatte overflate vil gjenopprettes etter at- polyesteruretanet "helbredes" i løpet av få minutter. Dette forbedrer deres bruk som tosjikts- eller flersjiktslaminat når polyesteruretansjiktet kan utstyres med et tynt belegg for å opprettholde de optiske egenskaper, eller belegges med et anti-statisk middel for å redu-. sere akkumulering av skitt. Det er også mulig beskyttende å belegge den indre flate med et tynt sjikt av et skrapemotstands-dyktig transparent materiale, f.eks. et tynt sjikt av et melamin-harpiks, eller en silisiumoksyd-basert film. Vanligvis vil disse belegg eller filmer være heller tynne, med en tykkelse på kun noen mikron. Uttrykket "tosjikts"- slik det heri er brukt og slik det benyttes i kravene, angir en konfigurasjon med som de vesentlige bestanddeler kun en plate av glass med et indre sjikt laget kun av polyesteruretanet, mens det ved siden av disse hoved-bestanddeler kan omfatte adhesjonsfremmende midler og lignende Two-layer configurations with a polyester urethane inner layer are also ideally suited for use as car windshields, as, in addition to the benefits of a three-layer laminate, occupants are less prone to brain injuries and lacerations when thrown against a two-layer laminate. In the two-layer configuration, the polyester urethane adheres to a single sheet of glass and the polyester urethane forms the inner surface of the windshield so that occupants hit the polyester urethane sheet instead of a sheet of glass when impacting the windshield. Furthermore, the inner surface of the polyester urethanes is self-curing, which means that it can be scratched and the smooth surface will be restored after the polyester urethane "cures" within a few minutes. This improves their use as a two-layer or multi-layer laminate when the polyester urethane layer can be equipped with a thin coating to maintain the optical properties, or coated with an anti-static agent to redu-. sere accumulation of dirt. It is also possible to protectively coat the inner surface with a thin layer of a scratch-resistant transparent material, e.g. a thin layer of a melamine resin, or a silicon oxide-based film. Usually these coatings or films will be rather thin, with a thickness of only a few microns. The term "two-layer" - as used herein and as used in the claims - indicates a configuration with as the essential components only a plate of glass with an inner layer made only of the polyester urethane, while next to these main components it may include adhesion promoters and the like

(slik det er angitt med henblikk på tresjikts-konfigurasjonen) (as indicated for the three-layer configuration)

såvel som tynne overflatesjikt eller filmer slik som angitt ovenfor. as well as thin surface layers or films as indicated above.

I tillegg til disse tosjikts- og tresjiktskonfigu-rasjoner er bruken av polyesteruretanet, som minst en mellomsjikts-sammensetning i konfigurasjoner med fire eller flere sjikt om-fattet av foreliggende oppfinnelse. Slike konfigurasjoner er de hvor sjiktene er av glass, polykarbonat, polyvinylbutyral og andre materialer ved siden av polyester-uretansjiktet. For eksempel kan et skuddsikkert glass fremstilles av mange sjikt, men når In addition to these two-layer and three-layer configurations, the use of the polyester urethane as at least an intermediate layer composition in configurations with four or more layers is covered by the present invention. Such configurations are those where the layers are made of glass, polycarbonate, polyvinyl butyral and other materials next to the polyester-urethane layer. For example, a bulletproof glass can be made from many layers, but when

det indre sjikt er laget av polyesteruretan, vil skader på the inner layer is made of polyester urethane, will damage

personer minimaliseres ved kollisjon. Skuddsikkert glass er fremstilt med fra 3 til 25 sjikt, hvori et mellomliggende sjikt slik som polyvinylbutyral eller polykarbonat er anbragt mellom glassjikt. Tykkelsen av glassjiktene har vært fra 6,35, 9,52 persons are minimized in the event of a collision. Bulletproof glass is made with from 3 to 25 layers, in which an intermediate layer such as polyvinyl butyral or polycarbonate is placed between the glass layers. The thickness of the glass layers has been from 6.35, 9.52

til sågar 25,4 n™ tykke og det har vært benyttet polykarbonat-mellomsjikt på 3>i7> 4>76 og 6,35 mm, og plastmaterialene slik som polyvinylbutyral og polyesteruretan har vanligvis en tyk- to even 25.4 n™ thick and polycarbonate interlayers of 3>i7> 4>76 and 6.35 mm have been used, and the plastic materials such as polyvinyl butyral and polyester urethane usually have a thick

kelse på fra 0,508 til 1,016 mm. Polyesteruretanene som benyttes i laminater ifølge oppfinnelsen kan likeledes benyttes i disse flersjiktslaminater med eller uten andre plastmaterialer slik som polyvinylbutyral og polykarbonat. thickness from 0.508 to 1.016 mm. The polyester urethanes used in laminates according to the invention can likewise be used in these multilayer laminates with or without other plastic materials such as polyvinyl butyral and polycarbonate.

I de ledsagende krav angir bruken av uttrykket In the accompanying claims, the use of the expression is indicated

"optisk klart" i forbindelse med polyesteruretan et polyester- "optically clear" in connection with polyester urethane a polyester

uretan med en minimum lystransmis jon på 70 % og mindre enn 2 fo uklarhet på en avslipt prøve bestemt i henhold til "ANSI Code Z 26,1", I966, forsøk nr. 18. urethane with a minimum light transmission of 70% and less than 2 fo haze on a sanded sample determined in accordance with "ANSI Code Z 26.1", I966, Test No. 18.

"Gjénnomtrengning ved midlere hastigheter" slik det "Penetration at medium speeds" like that

er benyttet i de ledsagende krav er den gjennomsnittlige hastig- is used in the accompanying requirements is the average speed

het med hvilken en 2,25 kg tung frittfallende stålkule med en diameter på 82,55 111111 akkurat ville trenge gjennom et laminat som er laget av et polyesteruretan-mellomsjikt anbragt mellom to plater av "Float glass" med dimensjoner på 3^,5 cm x 30,5 cm x 3,17 mm som utgjør et laminat, når laminatet holdes fast, når polyesteruretansjiktet omtrent er 0,75 ^ tykt og laminatet holdes ved en temperatur på -17,8, 21,1 eller 48,9°C heat with which a 2.25 kg free-falling steel ball with a diameter of 82.55 111111 would just penetrate a laminate made of a polyester urethane interlayer placed between two sheets of "Float glass" with dimensions of 3^.5 cm x 30.5 cm x 3.17 mm that make up a laminate, when the laminate is held firmly, when the polyester urethane layer is approximately 0.75 ^ thick and the laminate is maintained at a temperature of -17.8, 21.1 or 48.9°C

Uttrykket "ark", slik det er benyttet i de ledsagende The term "sheet", as used in the accompanying documents

krav under henvisning til polyuretanene, omfatter ikke bare for- requirements with reference to the polyurethanes, do not only include pre-

formede polyuretan, men også polyuretan støpt på stedet, eller et polyuretansjikt oppnås på en hvilken som helst annen måte. molded polyurethane, but also cast-in-place polyurethane, or a polyurethane layer is obtained in any other way.

Claims (12)

1. Optisk klart, energiabsorberende laminat, omfattende minst en glassplate bundet til et ark av termoplastisk transparent polyuretan som tilnærmet er fritt for ikke omsatt cyanat og fortrinnsvis anbragt mellom to glassplater,1. Optically clear, energy-absorbing laminate, comprising at least one glass plate bonded to a sheet of thermoplastic transparent polyurethane which is substantially free of unreacted cyanate and preferably placed between two glass plates, karakterisert ved at polyuretanet er et som er erholdt ved omsetning i et trinn av a) en polyester med hydroksyendegrupper og med en gjennomsnittlig molekylvekt på mellom 500 og 5000 og som smelter over 50°C,characterized in that the polyurethane is one obtained by reaction in one step of a) a polyester with hydroxy end groups and with an average molecular weight of between 500 and 5000 and which melts above 50°C, b) et alifatisk eller cykloalifatisk hydrokarbondiiso-cyanat og c) et alifatisk diol med fra 2-15 karbonatomer og med en molekylvekt på mindre enn 25O, der molforholdet mellom (c) og (a) er fra 0,5:1 til 10:1 og øker med økende molekylvekt for (a), og der isocyanatgruppene i (b) i det vesentlige er numerisk ekvivalent summen av aktive hydrogen-og hydroksylgrupper i (c) og (a), og der molforholdet mellom (c) og (a) for å oppnå et polyesteruretan som tilnærmet er fritt for ikke omsatte isocyanatgrupper, legges innen det gitte område slik at et stivt, fastspent laminat fremstilt fra en omkring 7,62 mm tykk plate av nevnte polyesteruretan anbragt mellom to 30,5 cm x 30>5 cm x 3>i7 ^ store glassplater ikke er sprøtt ved -17,8°C og videre oppviser gjennomtrengning ved midlere hastigheter på minst J2, lQ km/h ved laminattemperaturer på -17,8°C, +21,1°C og 48,9°C når laminatet rammes med en 2,26 kg tung frittfallende stålkule. b) an aliphatic or cycloaliphatic hydrocarbon diisocyanate and c) an aliphatic diol with from 2-15 carbon atoms and with a molecular weight of less than 250, where the molar ratio between (c) and (a) is from 0.5:1 to 10:1 and increases with increasing molecular weight for (a), and where the isocyanate groups in (b) are essentially numerically equivalent to the sum of active hydrogen and hydroxyl groups in (c) and (a), and where the molar ratio between (c) and (a) to obtain a polyester urethane which is approximately free of unreacted isocyanate groups, is placed within the given range so that a rigid, clamped laminate produced from an approximately 7.62 mm thick plate of said polyester urethane placed between two 30.5 cm x 30>5 cm x 3>i7 ^ large glass plates is not brittle at -17.8°C and further exhibits penetration at average velocities of at least J2,lQ km/h at laminate temperatures of -17.8°C, +21.1°C and 48.9°C when the laminate is hit with a 2.26 kg free-falling steel ball. 2. Laminat ifølge krav 1, karakterisert ved at (c) er et diol tilnærmet fritt for ikke-hydrokarbonbindinger, med en molekylvekt på mindre enn 25O, hvor molforholdet mellom (c) og (a) er fra 0,5:1 til 7;1« 2. Laminate according to claim 1, characterized in that (c) is a diol almost free of non-hydrocarbon bonds, with a molecular weight of less than 25O, where the molar ratio between (c) and (a) is from 0.5:1 to 7 ;1« 3. Laminat ifølge krav 1, karakterisert ved at (a) er polyepsilon-kaprolakton, fortrinnsvis med en molekylvekt på 1000 til 2000. 3. Laminate according to claim 1, characterized in that (a) is polyepsilon-caprolactone, preferably with a molecular weight of 1000 to 2000. 4. Laminat ifølge krav 1, karakterisert ved at (a) er fremstilt fra en alifatisk dibasisk syre eller et anhydrid derav og et alifatisk diol, og at (b) er et eventuelt dinukleært cykloalifatisk diisocyanat og at (c) er et alifatisk diol, fortrinnsvis 1,4-butandiol. 4. Laminate according to claim 1, characterized in that (a) is produced from an aliphatic dibasic acid or an anhydride thereof and an aliphatic diol, and that (b) is an optional dinuclear cycloaliphatic diisocyanate and that (c) is an aliphatic diol, preferably 1,4-butanediol. 5. Laminat ifølge krav 1, karakterisert ved at (a) er poly(1,4-butylenadipat). 5. Laminate according to claim 1, characterized in that (a) is poly(1,4-butylene adipate). 6. Laminat ifølge krav 1, karakterisert ved at (b) er 4,4'-metylen-bis-(cykloheksyl-isocyanat), fortrinnsvis med et stereo-isomerinnhold på 19-21 fo trans, trans, 17-l8 % cis, cis og 62-64 % cis, trans. 6. Laminate according to claim 1, characterized in that (b) is 4,4'-methylene-bis-(cyclohexyl-isocyanate), preferably with a stereoisomer content of 19-21% trans, trans, 17-18% cis, cis and 62-64% cis, trans. 7. Laminat ifølge krav 1, karakterisert ved at polyesteruretanet har en iboende viskositet ved 0,5 prosentig konsentrasjon i en N-metyl-2-pyrrolidon av 30°c på mellom 0,3 og J, 0 fortrinnsvis mellom 0,8 og 1,6. 7. Laminate according to claim 1, characterized in that the polyester urethane has an inherent viscosity at 0.5 percent concentration in an N-methyl-2-pyrrolidone of 30°c of between 0.3 and J, 0 preferably between 0.8 and 1 ,6. 8. Laminat ifølge krav 1, karakterisert ved at (a) er poly(1,4-butylenadipat) med en gjennomsnittlig molekylvekt på omkring 1000, (b) er 4>4'-metylen-bis(cykloheksyl-isocyanat), fortrinnsvis med et stereoisomerinnhold på omkring 19-21 fo trans, trans, 17-l8 fo cis, cis og 62-64 % cis, trans og at (c) er 1,4-butandiol og at molforholdet mellom butandiol og polyester er mellom 0,9:1 og 1,2:1. 8. Laminate according to claim 1, characterized in that (a) is poly(1,4-butylene adipate) with an average molecular weight of about 1000, (b) is 4>4'-methylene-bis(cyclohexyl isocyanate), preferably with a stereoisomer content of about 19-21 fo trans, trans, 17-18 fo cis, cis and 62-64% cis, trans and that (c) is 1,4-butanediol and that the molar ratio between butanediol and polyester is between 0.9 :1 and 1.2:1. 9. Laminat ifølge krav 1, karakterisert ved at (a) er poly(1,4-butylenadipat) med en gjennomsnittlig molekylvekt på omkring 2000, (b) er 4»4,-metylen-bis-(cykloheksyl)-isocyanat, fortrinnsvis med et stereoisomerinnhold på omkring 19-21 fo trans, trans, 17-18 % cis, cis og 62-64 % cis, trans og at (c) er 1,4-butandiol, og at molforholdet mellom butandiol og polyester er mellom fra 2:1 til 5;1» 9. Laminate according to claim 1, characterized in that (a) is poly(1,4-butylene adipate) with an average molecular weight of about 2000, (b) is 4,4,-methylene-bis-(cyclohexyl)-isocyanate, preferably with a stereoisomer content of about 19-21 fo trans, trans, 17-18% cis, cis and 62-64% cis, trans and that (c) is 1,4-butanediol, and that the molar ratio between butanediol and polyester is between from 2:1 to 5;1" 10. Laminat ifølge krav 1, karakterisert ved at (a) er poly(1,4-butylenadipat), (b) er 4»4'-metylen-bis-(cykloheksylisocyanat), fortrinnsvis med et stereoisomerinnhold på 19-21 % trans, trans, 17-18 % cis, cis og 62-64 % cis, trans, og (c) er 1,4-butandiol, og at molforholdet mellom (c) og (a) ligger mellom linjene BH og AD i fig. 1 i den ledsagende tegning. 10. Laminate according to claim 1, characterized in that (a) is poly(1,4-butylene adipate), (b) is 4'4'-methylene-bis-(cyclohexyl isocyanate), preferably with a stereoisomer content of 19-21% trans , trans, 17-18% cis, cis and 62-64% cis, trans, and (c) is 1,4-butanediol, and that the molar ratio between (c) and (a) lies between lines BH and AD in fig. 1 in the accompanying drawing. 11. Laminat ifølge krav 1, karakterisert ved at (a), (b) og (c) er omsatt ved en temperatur på over 120°C. 11. Laminate according to claim 1, characterized in that (a), (b) and (c) are reacted at a temperature of over 120°C. 12. Laminat ifølge krav 1, karakterisert ved at det omfatter minst ett glassark bundet til et ark av polyesteruretan fremstilt av (a) poly(1,4-butylenadipat) med en gjennomsnittlig molekylvekt på mellom 1000 og 4000> (b) 4,4'-metylen-bis-(cykloheksyl-isocyanat), fortrinnsvis med et stereoisomerinnhold på 19-21 % trans, trans, 17-l8 % cis, cis og 62-64 % cis, trans og (c) 1,4-butandiol, og at polyesteruretanet er fremstilt ved hurtig tilsetning av diisocyanat til en intim blanding av butandiol og polyester under heftig omrøring ved en temperatur på minst 80°C, eventuelt minst 65°C i nærvær av en katalysator, slik at reaksjonstemperaturen hurtig oppnås og opprettholdes på minst 130°C. 13• Laminat ifølge krav 1, karakterisert ved at polyesteren er poly(l,4-butylenacelat) med en molekylvekt fra 1000 til 2000.12. Laminate according to claim 1, characterized in that it comprises at least one sheet of glass bonded to a sheet of polyester urethane produced from (a) poly(1,4-butylene adipate) with an average molecular weight of between 1000 and 4000> (b) 4.4 '-methylene-bis-(cyclohexyl isocyanate), preferably with a stereoisomer content of 19-21% trans, trans, 17-18% cis, cis and 62-64% cis, trans and (c) 1,4-butanediol, and that the polyester urethane is produced by rapid addition of diisocyanate to an intimate mixture of butanediol and polyester under vigorous stirring at a temperature of at least 80°C, possibly at least 65°C in the presence of a catalyst, so that the reaction temperature is quickly reached and maintained at at least 130°C. 13• Laminate according to claim 1, characterized in that the polyester is poly(1,4-butylene acelate) with a molecular weight from 1000 to 2000.
NO219772A 1971-06-21 1972-06-20 NO133364C (en)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US15494471A 1971-06-21 1971-06-21
US24234772A 1972-04-10 1972-04-10

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO133364B true NO133364B (en) 1976-01-12
NO133364C NO133364C (en) 1976-04-21

Family

ID=26851899

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO219772A NO133364C (en) 1971-06-21 1972-06-20

Country Status (2)

Country Link
JP (1) JPS5551744B1 (en)
NO (1) NO133364C (en)

Family Cites Families (1)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
JPS5936800B2 (en) * 1976-08-30 1984-09-05 沖エンジニアリング株式会社 Vehicle separation identification device

Also Published As

Publication number Publication date
JPS5551744B1 (en) 1980-12-26
NO133364C (en) 1976-04-21

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US3931113A (en) Impact-resistant thermoplastic polyester urethanes
US4041208A (en) Transparent, impact-resistant polyesterurethane laminates
US4024113A (en) Polycarbonate polyurethanes based on particular aliphatic/cycloaliphatic polycarbonates
US3881043A (en) Laminated safety windshields
US4584229A (en) Glazing article
US4139674A (en) Novel transparent polyurethane polyureas for lamination of glazing materials
US3764457A (en) Transparent impact resistant poly(carbonate-urethane)laminates
US4010311A (en) Impact-resistant glass-polyesterurethane laminates
US3808077A (en) Method for laminating plastic to glass employing glass mold
US4671838A (en) Preparation of bilayer laminate and preformed sheet for use therein
US4085092A (en) Transparent, optically clear poly(lactone-urethane) interlayers for laminated safety glass
US4160853A (en) Catalyst for making polycarbonate diols for use in polycarbonate urethanes
US3965057A (en) Adhesion control for safety glass laminates via polyurethane composition
JPS6328791B2 (en)
JPH0555301B2 (en)
US4035548A (en) Laminated articles prepared from transparent, non-blooming poly(lactone-urethane) interlayers
JPH0567418B2 (en)
US3900686A (en) Adhesion control for safety glass laminates
US4241140A (en) Laminated safety glass with polyurethane film
DE2237501A1 (en) CLEAR, IMPACT-TOOL POLY (AETHERURETHANE) -LAMINATE
US3781184A (en) Safe bi-modal windshields
US4174240A (en) Novel transparent polyurethane polyureas for lamination of glazing materials
KR930000775B1 (en) Laminated safety pane
DE2229794C2 (en) Energy-absorbing transparent composite with a transparent polyester-polyurethane layer
US4166149A (en) Novel transparent polyurethane polyureas for lamination of glazing materials