NO131653B

NO131653B -

Info

Publication number: NO131653B
Application number: NO2161/68A
Authority: NO
Inventors: B B Jacknow; J H Moriconi; F M Palermiti
Original assignee: Rank Xerox Ltd
Priority date: 1967-06-05
Filing date: 1968-06-04
Publication date: 1975-03-24
Also published as: NL6807895A; IL30116A; FI55588C; GB1232117A; DE1772569B2; DE1772569A1; FR1567731A; IL30116A0; DE1772569C3; NO131653C; CH516180A; FI55588B; BE716084A; SE338238B; ES354686A1; LU56197A1; DK137734B; DK137734C

Description

Xerografisk fremkallermateriale. Xerographic developer material.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et xerografisk frem-kal le rma te r ia le inneholdende tonerpartikler som inneholder findelt tonermateriale omfattende en fargegiver og en termoplastisk harpiks, for eksempel vinyl- eller vinylidenharpiks med et smeltepunkt på minst 43,3°C, et fast, stabilt, hydrofobt metallsalt av en fettsyre, samt en fast, halogenert, aromatisk forbindelse og fortrinnsvis bærerpartikler. The present invention relates to a xerographic developing material containing toner particles containing finely divided toner material comprising a colorant and a thermoplastic resin, for example vinyl or vinylidene resin with a melting point of at least 43.3°C, a solid, stable , hydrophobic metal salt of a fatty acid, as well as a solid, halogenated, aromatic compound and preferably carrier particles.

Dannelsen o'g fremkallingen av bilder på overflaten til fotoledende materialer med elektrostatiske anordninger er vel kjent. Den grunnleggende xerograf i-prosess, som beskrevet av C . F.. Carlson i U.S.-patentskrift 2.297.691, omfatter avsettingen av en jevn elektrostatisk ladning på et fotoledende, isolerende sjikt, eksponering•av sjiktet for et lys-skygge-bilde for å fortære lad-ningen i områder av sjiktet eksponert for lyset og å fremkalle det resulterende, latente, elektrostatiske "bilde ved å avsette på bildet et findelt elektroskopisk materiale i fagspråket kalt "toner". Toneren vil normalt tiltrekkes av de områder av sjiktet som har en ladning, for derved å danne et toner-bilde som til-svarer det latente elektrostatiske bilde. Dette pulverbilde kan deretter overføres til en bæreflate, såsom papir. Det overførte bilde kan deretter fikseres permanent til bæreflaten, f or eksempel med varme. I stedet for dannelse av et latent bilde ved jevn opp-ladning av det fotoledende sjikt,og deretter eksponering av sjiktet for et lys-skygge-bilde, kan man danne det latente bilde ved direkte å lade sjiktet i bildekonfigurasjon. Pulverbildet kan fikseres til det fotoledende sjikt dersom overføringen av pulverbildet ønskes eliminert. Andre hensiktsmessige fremgangsmåter for fiksering, såsom behandling med oppløsningsmiddel eller overtrekk, kan erstatte den forannevnte varme fiksering. The formation and development of images on the surface of photoconductive materials with electrostatic devices is well known. The basic xerograph in process, as described by C . F. Carlson in U.S. Patent 2,297,691, involves depositing a uniform electrostatic charge on a photoconductive insulating layer, exposing the layer to a light-shadow image to dissipate the charge in areas of the layer exposed to the light and developing the resulting latent electrostatic "image by depositing on the image a finely divided electroscopic material known in the technical language as "toner". The toner will normally be attracted to the areas of the layer that have a charge, thereby forming a toner image which corresponds to the latent electrostatic image. This powder image can then be transferred to a support surface, such as paper. The transferred image can then be permanently fixed to the support surface, for example with heat. Instead of the formation of a latent image by uniform charging of the photoconductive layer, and then exposing the layer to a light-shadow image, one can form the latent image by directly charging the layer in image configuration. The powder image can be fixed to the photoconductive s gout if the transfer of the powder image is to be eliminated. Other suitable methods of fixation, such as treatment with solvent or coating, can replace the aforementioned heat fixation.

Flere fremgangsmåter er kjent for påføring av elektroskopiske partikler på det latente elektrostatiske bilde som skal fremkalles. En fremgangsmåte for fremkalling, som er beskrevet i U.S.-patentskrift 2.618.552, er kjent som "kaskade"-fremkalling. Ifølge denne fremgangsmåte blir et fremkallermateriale som omfatter forholdsvis store bærerpartikler, elektrostatisk over-trukket med findelte toner-partikler, transportert til eller rul-let eller drysset over flaten som bærer det elektrostatiske latente bilde. Sammensetningen av bærerpartiklene er slik valgt at de lader toner-partiklene triboelektrisk til den ønskete polaritet. Når blandingen drysser eller ruller over den bildebærende flate, avsettes toner-partiklene elektrostatisk og forbindes til den ladete del av det latente bilde og avsettes ikke på de uladete deler eller bakgrunnsdeler av bildet. De fleste av tonerpartiklene som tilfeldig avsettes på bakgrunnen, fjernes av derr rullende bærer, tilsynelatende på grunn av den større elektrostatiske tiltrekning mellom toneren og bæreren enn mellom toneren og den ut-ladete bakgrunn. Bæreren og overflødig toner føres deretter tilbake i prosessen. Denne fremgangsmåte er meget god for fremkalling av bilder med strekmønster. Several methods are known for applying electroscopic particles to the latent electrostatic image to be developed. One method of development, which is described in U.S. Patent 2,618,552, is known as "cascade" development. According to this method, a developer material comprising relatively large carrier particles, electrostatically coated with finely divided toner particles, is transported to or rolled or sprinkled over the surface carrying the electrostatic latent image. The composition of the carrier particles is chosen so that they charge the toner particles triboelectrically to the desired polarity. When the mixture is sprinkled or rolled over the image bearing surface, the toner particles are electrostatically deposited and attached to the charged portion of the latent image and are not deposited on the uncharged or background portions of the image. Most of the toner particles randomly deposited on the background are removed by the rolling carrier, apparently because of the greater electrostatic attraction between the toner and the carrier than between the toner and the discharged background. The carrier and excess toner are then fed back into the process. This method is very good for developing images with line patterns.

En annen fremgangsmåte for fremkalling av elektrostatiske bilder er den fremgangsmåte med "magnetisk børste" som er beskrevet for eksempel i U.S.-patentskrift 2.874.063. Ved denne fremgangsmåte bæres et fremkallermateriale som inneholder toner og magnetiske bærerpartikler av en magnet. Magnetens magnetiske felt bevirker opprettingen av den magnetiske bærer i en børste-liknende konfigurasjon. Denne "magnetiske børste" bringes sammen med flaten som bærer det elektrostatiske bilde, og tonerpartiklene trekkes fra børsten til det latente bilde ved elektrostatisk tiltrekning. Another method of developing electrostatic images is the "magnetic brush" method described, for example, in U.S. Patent No. 2,874,063. In this method, a developer material containing toner and magnetic carrier particles is carried by a magnet. The magnetic field of the magnet causes the formation of the magnetic carrier in a brush-like configuration. This "magnetic brush" is brought together with the surface bearing the electrostatic image, and the toner particles are drawn from the brush to the latent image by electrostatic attraction.

En ytterligere fremgangsmåte for fremkalling av elektrostatiske, latente bilder er fremgangsmåten med den såkalte "pulversky", som er beskrevet for eksempel i U.S.-patentskrift 2.221.776. Yed denne fremgangsmåte føres et fremkallermateriale som omfatter elektrisk ladete tonerpartikler i et gassaktig medium forbi flaten som bærer det latente elektrostatiske bilde. Toner-partiklene trekkes ved elektrostatisk tiltrekning fra gassen til det latente bilde. Denne fremgangsmåte er særlig anvendelig ved kontinuerlig tonerfremkalling. A further method for developing electrostatic latent images is the so-called "powder cloud" method, which is described, for example, in U.S. Patent No. 2,221,776. With this method, a developer material comprising electrically charged toner particles in a gaseous medium is passed past the surface carrying the latent electrostatic image. The toner particles are drawn by electrostatic attraction from the gas to the latent image. This method is particularly useful for continuous toner development.

Andre fremgangsmåter for fremkalling, for eksempel den såkalte "nedslags" ("touchdown")-fremkalling som beskrevet i U.S.-patentskrift 3.166.432 kan benyttes hvor de er hensiktsmessige. Other methods of development, for example the so-called "touchdown" development as described in U.S. Patent 3,166,432 may be used where appropriate.

Selv om noen av de forannevnte fremkallingsmåter benyttes kommersielt i dag, er den vanligste kommersielle xerografiske fremkallerteknikk den som går under navnet "kaskade"-fremkalling. Et allsidig kontor-kopieringsapparat som benytter denne fremkal-lingsmåte er beskrevet i U.S.-patentskrift 3.099-943. Kaskade-teknikken utføres generelt i et kommersielt apparat ved å drysse en fremkallerblanding over den øverste flate til en trommel med en horisontal akse, som bærer et elektrostatisk,latent bilde. Eremkalleren transporteres fra et trau eller en sump til den øvre del av trommelen ved hjelp av en båndtransportør. Fremkalleren drysses ned på en del av trommelens flate ned i sumpen og føres deretter tilbake til fremkallersystemet for å fremkalle ytterligere elektrostatiske, latente bilder. Små mengder toner tilsettes periodisk til fremkallermateria let for å kompensere for toner som forbrukes ved fremkalling. Denne fremgangsmåten gjentas for hver kopi som fremstilles av apparatet og gjentas vanligvis flere tusen ganger i løpet av fremkallerens levetid. Although some of the aforementioned developing methods are used commercially today, the most common commercial xerographic developing technique is that which goes by the name of "cascade" development. A versatile office copier using this development method is described in U.S. Patent 3,099-943. The cascade technique is generally carried out in a commercial apparatus by sprinkling a developer mixture over the top surface of a drum with a horizontal axis, which carries an electrostatic latent image. The Eremkalner is transported from a trough or a sump to the upper part of the drum by means of a belt conveyor. The developer is sprinkled onto a portion of the drum's surface into the sump and then returned to the developer system to develop additional electrostatic latent images. Small amounts of toner are periodically added to developer material to compensate for toner consumed during development. This process is repeated for each copy produced by the apparatus and is usually repeated several thousand times during the lifetime of the developer.

Det fremgår således av den foranstående beskrivelse så vel som fra andre fremkallingsmåter at toneren utsettes for mekanisk påkjenning som forsøker å bryte ned partiklene til uønskete støv-korn. Tonerkorn er skadelig for apparatets drift fordi de er meget vanskelige å fjerne fra avbildningsflater som skal benyttes på ny og også fordi de er tilbøyelige til å overføres til andre deler av apparatet og avsettes på kritiske apparatdeler, såsom optiske linser. Dannelsen av korn bremses når toneren inneholder en seig harpiks med høy molekylvekt, som er i stand til å motstå skjærkreftene og trykkreftene som utøves på toneren i apparatet. Uheldigvis kan mange materialer med høy molekylvekt ikke benyttes i automatiske apparater for høy hastighet, fordi de ikke kan smeltes hurtig i løpet av et varmefikseringstrinn for pulverbildet. Forsøk på å smelte hurtig" en toner med høyt smeltepunkt ved hjelp av varmeenheter med overdimensjonert høy kapasitet er blitt møtt med problemer med å hindre forkulling av papirarkene og med tilstrekkelig avledning av varmen som utvikles av smelteenheten eller smelteenhetene. I noen tilfeller har mottakerarket tatt fyr etter gjennomgangen gjennom smelteenheten. For å unngå forkulling eller forbrenning er således ekstrautstyr, såsom kompliserte og kost-bare kjøleenheter, nødvendig for å avlede riktig den store varme-mengde som utvikles av smelteren. Ufullstendig bortføring av varmen som utvikles vil resultere i ubekvemhet for operatøren og skade på varmeømfintlige apparatdeler. Dessuten vil den økte plass som opptas av varme- og kjøleenhetene og de høye driftsomkostnin-gene for disse ofte oppveie fordelene som oppnås ved den økte hastighet. På den annen side er harpikser med lav molekylvekt, som varmesmeltes lett ved relativt lave temperaturer,vanligvis uønskete fordi disse materialer er tilbøyelige til å danne tykke filmer på flater av fotolederen som skal benyttes om igjen. Disse filmer er tilbøyelige til å bevirke forringelse av bildet og medvirker til å øke vedlikeholdstiden for apparatet. Mange harpikser med lav molekylvekt spaltes når de utsettes for smeltebetingelser i kopieringsapparater for høy hastighet. I tillegg er harpikser med lav molekylvekt tilbøyelig til å danne klebrige bilder på de ferdige ark som lett tilsmusses og ofte smitter av på tilstøtende ark. Dessuten kan harpikser med lav molekylvekt ofte meget vanskelig eller til og med ikke smuldres i vanlige måleapparater. Ytterligere må tonermaterialet være i stand til å oppta en ladning med riktig polaritet når det bringes i berøring med flaten av bærematerialene i kaskade- eller "touchdown"-fremkallingssys-temer. De triboelektriske egenskaper og strømningsegenskapene for mange tonere blir uheldig påvirket av forandringer i luftfuktighe-ten. For eksempel varierer de triboelektriske verdier for noen tonere med forandringer i den relative fuktighet, og dette er ikke ønskelig ved benyttelse i xerografiske systemer, særlig i automatiske presisjonsmaskiner som krever tonere med stabile og forutbestembare triboelektriske verdier,. En annen faktor som på-virker stabiliteten av bærerens triboelektriske egenskaper er tendensen til noen tonermaterialer til å "kollidere" på bærerpartiklenes overflate. Når fremkallerne benyttes i automatiske fremkallingsmaskiner som virker etter kaskadeprinsippet og gjen-anvendes mange ganger, bevirker de mange kollisjoner som opptrer mellom bæreren og tonerpartiklene i maskinen at tonerpartiklene som bæres på bærerpartikle nes overflate sveises eller på annen måte tvinges inn i overflaten som bærerpartikler. Den grad-vise oppsamling av permanent festet tonermateriale på bærerpartiklenes flate bevirker en forandring i bærerpartiklenes triboelektriske verdi og medvirker direkte til forringelse av kopikva-liteten ved eventuell ødeleggelse av bærerens bærekapasitet for tonermaterialet. Et flertall kjente bærere og tonere er av slipende art. Slipende berøring mellom tonerpartikler, bærere og xerografiske avbildningsflater øker den innbyrdes ødeleggelse av disse komponenter. Utbytting av bærerne og de elektrostatisk bildebærende flater er kostbar og tidkrevende. Xerografiske kopier bør ha god strekkontrast så vel som akseptabel dekning av flater. Hår en fremgangsmåte er utformet for å forbedre enten strekskarp-heten eller dekningen av flate områdene kan man imidlertid vente redusert kvalitet for den andre egenskap. Anstrengelser for å øke bildetettheten ved å avsette større kvanta tonerpartikler på det latente, elektrostatiske bilde belønnes vanligvis med en uønsket stigning i bakgrunnsavsetninger. Siden de fleste termoplastiske materialer oppviser mangler i ett eller flere av de forannevnte områder, finnes det et kontinuerlig behov for forbedrete toner-og fremkallermaterialer. It thus appears from the foregoing description as well as from other developing methods that the toner is exposed to mechanical stress which attempts to break down the particles into unwanted dust grains. Toner grains are detrimental to apparatus operation because they are very difficult to remove from imaging surfaces to be reused and also because they are prone to transfer to other parts of the apparatus and deposit on critical apparatus parts, such as optical lenses. The formation of grains is slowed down when the toner contains a tough, high molecular weight resin capable of withstanding the shearing and compressive forces exerted on the toner in the apparatus. Unfortunately, many high molecular weight materials cannot be used in high speed automatic apparatus because they cannot be melted quickly during a heat fixing step for the powder image. Attempts to "rapidly fuse" a high melting point toner using oversized high capacity heater units have been met with problems in preventing charring of the paper sheets and in adequately dissipating the heat developed by the fuser(s). In some cases, the receiving sheet has caught fire after passing through the melting unit. Thus, to avoid charring or burning, additional equipment, such as complicated and expensive cooling units, is necessary to properly dissipate the large amount of heat developed by the melter. Incomplete removal of the heat developed will result in operator discomfort and damage to heat-sensitive apparatus parts. Also, the increased space occupied by the heating and cooling units and the high operating costs thereof will often outweigh the advantages obtained from the increased speed. On the other hand, low molecular weight resins, which heat melt easily at relatively low temperatures, usually undesirable because these materials tend to form thick films on surfaces of the photoconductor to be reused. These films tend to cause deterioration of the image and help to increase the maintenance time of the device. Many low molecular weight resins decompose when subjected to melting conditions in high speed copiers. In addition, low molecular weight resins tend to form tacky images on the finished sheets which are easily soiled and often spread to adjacent sheets. Furthermore, low molecular weight resins are often very difficult or even impossible to crumble in conventional measuring devices. Furthermore, the toner material must be capable of receiving a charge of the correct polarity when brought into contact with the surface of the support materials in cascade or "touchdown" development systems. The triboelectric properties and flow properties of many toners are adversely affected by changes in humidity. For example, the triboelectric values for some toners vary with changes in the relative humidity, and this is not desirable when used in xerographic systems, especially in automatic precision machines that require toners with stable and predeterminable triboelectric values. Another factor affecting the stability of the triboelectric properties of the carrier is the tendency of some toner materials to "collide" on the surface of the carrier particles. When the developers are used in automatic developing machines that work according to the cascade principle and are reused many times, the many collisions that occur between the carrier and the toner particles in the machine cause the toner particles carried on the surface of the carrier particles to be welded or otherwise forced into the surface as carrier particles. The gradual accumulation of permanently attached toner material on the surface of the carrier particles causes a change in the triboelectric value of the carrier particles and contributes directly to the deterioration of the copy quality by possible destruction of the carrier's carrying capacity for the toner material. A majority of known carriers and toners are of an abrasive nature. Abrasive contact between toner particles, carriers and xerographic imaging surfaces increases the mutual destruction of these components. Replacing the carriers and the electrostatic image-bearing surfaces is expensive and time-consuming. Xerographic copies should have good line contrast as well as acceptable surface coverage. However, if a method is designed to improve either the line sharpness or the coverage of the flat areas, reduced quality can be expected for the other property. Efforts to increase image density by depositing larger quantities of toner particles on the latent electrostatic image are usually rewarded with an undesirable increase in background deposits. Since most thermoplastic materials exhibit deficiencies in one or more of the aforementioned areas, there is a continuing need for improved toner and developer materials.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å frembringe et xerografisk f re mka Herma te r ia le som inneholder tonerpartikler som er motstandsdyktige mot filmdannelse og sammenklumping, som kan smeltes ved høye hastigheter med mindre varmeenergi samt som er motstandsdyktige mot mekanisk påkjenning under fremkalling. The purpose of the present invention is to produce a xerographic printing material which contains toner particles which are resistant to film formation and clumping, which can be melted at high speeds with less heat energy and which are resistant to mechanical stress during development.

Dette oppnås ved at tonerpartiklene som den faste, halogenerte, aromatiske forbindelse omfatter minst en forbindelse med et smeltepunkt mellom 46 og 132°C og med den generelle formel hvor n' representerer 0 eller et positivt tall opp til 3 og m har en gjennomsnittlig verdi fra 0,5 til og med 2,5 This is achieved by the toner particles as the solid, halogenated, aromatic compound comprising at least one compound with a melting point between 46 and 132°C and with the general formula where n' represents 0 or a positive number up to 3 and m has an average value from 0.5 up to and including 2.5

Por optimal virksomhet ved xerografiske hurtigkopierings-maskiner som benytter papiropptakende bånd, bør toneren ha et smeltepunkts område mellom omtrent 43°C og omtrent 150°C og en smelteviskositet på mindre enn omtrent 2,0 x 10<->^ poise opp til temperaturer på 150°C. Smeltetemperaturer for toneren under 150°C foretrekkes fordi problemer med varmeavgivelse og papirforringe Ise unngås. Fremkallerne inneholder fra omtrent 0,02 til omtrent 20 vektsprosent, basert på vekten av toner i det endelige fremkallermateriale, av det faste hydrofobiske metallsalt av en høyere fettsyre. Fremkallerne inneholder fortrinnsvis fra omtrent 0,05 til omtrent 4 vektsprosent av metallsaltet fordi maksimal reduksjon av bakgrunnsavsetningen og bildetettheten derved oppnås. Uten nærværet av et fast, stabilt hydrofobt metallsalt av en høyere fettsyre i fremkalleren opptrer en meget hurtig forringelse av de gjenanvendbare avbildningsflater, for kraftig bakgrunn, redusert tetthet i tonerbildet, dårlig overføring av tonerbildet, redusert levetid på bærerpartikle ne, økt vanskelighet med å fjerne gjenværende tonermateriale fra gjenanvendbare avbildningsflater samt redusert elektrisk stabilitet. Selv om det opprinnelige potensial på den elektrostatiske avbildningsflate kan reduseres og motstandsdyktigheten mot avslipning kan forbedres når den andel av metallsalt som er til stede økes over omtrent 10$, økes de uønskete bakgrunnsavsetninger merkbart. Dersom ladingsspennin-gen reduseres for å kompensere for nærværet av metallsalt utover omtrent 10$, begynner bildene å få et "utvasket" utseende. Det er ikke avgjørende at hele flaten til hver tonerpartikkel er dekket med metallsaltet, for eksempel- er tilstrekkelig metallsalt til stede når omtrent 10 -til 16$ av t one rpart ikke lens flate er dekket med et metallsalt. Når metallsaltet er dispergert istedenfor "belagt på en toner- eller bære rpart ikke 1, trenges forholdsvis mer metallsalt for å holde en tilstrekkelig mengde av det blott-lagte salt på tone rpart ikke lens eller bære rpart ikke lens overflate. Den ekstra mengde metallsalt som trenges avhenger i stor grad av fremkallerpartiklenes overflateareal, og følgelig av den valgte partikkeldiameter. Ethvert egnet stabilt, fast hydrofobt metallsalt av en fettsyre med et smeltepunkt over omtrent 57°C kan benyttes. Optimale resultater oppnås når omtrent 0,05 til omtrent 4 vektsprosent sinkstearat, regnet etter vekten av toneren, finnes på ytterflåtene til partiklene i fremkallermaterialet. Fremkallere foretrekkes som inneholder sinkstearat fordi den resulterende blanding kjennetegnes ved fremragende smelteegenskaper, høy renseevne fra elektrostatiske avbildningsflater, større triboelektrisk stabilitet, tette tonerbilder og økt motstandsdyktighet mot mekanisk avslipning. For optimum operation in xerographic high-speed copiers using paper take-up belts, the toner should have a melting point range between about 43°C and about 150°C and a melt viscosity of less than about 2.0 x 10<->^ poise up to temperatures of 150°C. Melting temperatures for the toner below 150°C are preferred because problems with heat release and paper deterioration Ise are avoided. The developers contain from about 0.02 to about 20 percent by weight, based on the weight of toner in the final developer material, of the solid hydrophobic metal salt of a higher fatty acid. The developers preferably contain from about 0.05 to about 4 weight percent of the metal salt because maximum reduction of background deposition and image density is thereby achieved. Without the presence of a solid, stable hydrophobic metal salt of a higher fatty acid in the developer, a very rapid deterioration of the reusable imaging surfaces occurs, too heavy a background, reduced density of the toner image, poor transfer of the toner image, reduced lifetime of carrier particles, increased difficulty in removing residual toner material from reusable imaging surfaces as well as reduced electrical stability. Although the initial potential on the electrostatic imaging surface can be reduced and the resistance to abrasion can be improved when the proportion of metal salt present is increased above about 10%, the unwanted background deposits are noticeably increased. If the charging voltage is reduced to compensate for the presence of metal salt beyond about 10$, the images begin to take on a "washed out" appearance. It is not essential that the entire surface of each toner particle be covered with the metal salt, for example, sufficient metal salt is present when about 10 - 16% of the toner particle surface is covered with a metal salt. When the metal salt is dispersed instead of "coated on a toner or carrier part not 1, relatively more metal salt is needed to keep a sufficient amount of the exposed salt on the toner or carrier part not lens surface. The extra amount of metal salt which required depends largely on the surface area of the developer particles, and consequently on the particle diameter selected. Any suitable stable, solid hydrophobic metal salt of a fatty acid having a melting point above about 57°C can be used. Optimum results are obtained when about 0.05 to about 4 weight percent zinc stearate , calculated by the weight of the toner, is found on the outer surfaces of the particles in the developer material Developers containing zinc stearate are preferred because the resulting mixture is characterized by excellent melting properties, high cleanability from electrostatic imaging surfaces, greater triboelectric stability, dense toner images and increased resistance to mechanical abrasion.

Enhver egnet vinylharpiks med et smeltepunkt på minst 43,3°C kan benyttes i tonerne ifølge denne oppfinnelse. "Vinylharpikse.n kan være en homopolymer eller en sampolymer av to eller flere vinylmonomerer. Typiske monomere enheter som kan benyttes for å danne vinylpolymerer omfatter: styren, p-klorstyren, vinylnaftalen, etylenisk umettete mono-olefiner, såsom etylen, propylen, butylen, isobutylen og liknende, vinyl-estere, såsom vinylklorid, vinylbromid, vinylfluorid, vinylacetat, vinylpropionat, vinylbenzoat, vinylbutyrat og liknende, estere av alfametylen-alifatisk monocarbosykliske syrer, såsom metylakrylat, etylakrylat, n-butylakrylat, isobutylakrylat, dodecylakrylat, n-octylakrylat, 2-kloretylakrylat, fenylakrylat, metyl-alfa - klorakrylat, metylmetakrylat, etylmetakrylat, butylmetakrylat og liknende, akrylnitril, metakrylnitril, akrylamid, vinyletere, såsom vinylmetyleter, vinylisobutyleter, vinyletyleter og. liknende, vinylketoner, såsom vinylmetylketon, vinylheksylketon-, metylisopropenylketon og liknende, vinylhalogenider, såsom vinylidenklorid, vinylidenklorfluorid og liknende, samt N-vinylforbindelser, såsom N-vinylpyrrol, N-vinylcarbazol, N-vinylind-ol, N-vinylpyrroliden og liknende samt blandinger av disse. Generelt har egnete vinylharpikser som benyttes i toneren e-n gjennomsnittlig molekylvekt mellom omtrent 3.000 x>g omtrent 500.000. Any suitable vinyl resin with a melting point of at least 43.3°C can be used in the toners of this invention. "Vinyl resins can be a homopolymer or a copolymer of two or more vinyl monomers. Typical monomer units that can be used to form vinyl polymers include: styrene, p-chlorostyrene, vinylnaphthalene, ethylenically unsaturated mono-olefins, such as ethylene, propylene, butylene, isobutylene and the like, vinyl esters, such as vinyl chloride, vinyl bromide, vinyl fluoride, vinyl acetate, vinyl propionate, vinyl benzoate, vinyl butyrate and the like, esters of alphamethylene-aliphatic monocarbocyclic acids, such as methyl acrylate, ethyl acrylate, n-butyl acrylate, isobutyl acrylate, dodecyl acrylate, n-octyl acrylate, 2-chloroethyl acrylate, phenyl acrylate, methyl alpha - chloroacrylate, methyl methacrylate, ethyl methacrylate, butyl methacrylate and the like, acrylonitrile, methacrylonitrile, acrylamide, vinyl ethers, such as vinyl methyl ether, vinyl isobutyl ether, vinyl ethyl ether and the like, vinyl ketones, such as vinyl methyl ketone, vinyl hexyl ketone, methyl isopropenyl ketone and the like, vinyl halides, such as vinylidene chloride, vinylidene chlorofluoride and the like, as well as N -vinyl compounds, such as N-vinylpyrrole, N-vinylcarbazole, N-vinylind-ol, N-vinylpyrrolidene and the like as well as mixtures thereof. In general, suitable vinyl resins used in the toner have an average molecular weight between about 3,000 x>g about 500,000.

Tonerharpikser som inneholder en relativt høy andel av en styrenharpiks foretrekkes. Nærværet av en styrenharpiks foretrekkes på grunn av den større grad av bildedefinisjon som oppnås ved en gitt mengde tilsetningsmateriale. Dessuten oppnås tettere bilder når.i det minste omtrent 25 vektsprosent, basert på den totale vekt av harpiks i toneren, av en styrenharpiks er til stede i toneren. Styrenharpiksen kan være en homopolymer av styren eller styrenhomologer eller kopolymerer av styren med andre monomere grupper som inneholder en enkelt metylengruppe festet til et karbonatom med en dobbelbinding. Typiske monomere materialer som kan kopolymeres med styren ved addisjonspolymerisasjon omfatter således: p-klorstyren, vinylnaftalen, etylenisk-umettete mono-olefiner, såsom etylen, propylen, butylen, isobutylen og liknende, vinylestere, såsom vinylklorid, vinylbromid, vinylfluorid, vinylacetat, vinylpropionat, vinylbenzoat, vinylbutyrat og liknende, estere av alfa-metylenalifatiske monokarboksylsyrer, såsom metylakrylat, etylakrylat, n-butylakrylat, isobutylakrylat, dodecylakrylat, n-octylakrylat, 2-kloretylakrylat, fenylakrylat, metyl-alfa-klorakrylat, metylmetakrylat, etylmetakrylat, butylmetakrylat og liknende, akrylnitril, metakrylnitril, akrylamid, vinyletere, såsom vinylmetyleter, vinylisobutyleter, vinyletyJ-eter og liknende, vinylketoner, såsom vinylmetylketon, vinylheksylketon, metylisopropenylketon og liknende, vinylidenhaloge-nider, såsom vinylidenklorid, vinylidenklorfluorid og liknende, samt N-vinylforbindelser, såsom N-vinylpyrrol, N-vinylcarbazol, N-vinylindol, N-vinylpyrroliden og liknende samt blandinger av disse. Styrenharpiksene kan også dannes ved polymerisasjon av blandinger av to eller flere av disse umettet monomere materialer med en styrenmonorner. Uttrykket "addisjons-polymerisasjon" er ment å omfatte kjente polymerisasjonsteknikker, såsom polymerisa-sjonsmetoder med fri radikal, samt anjoniske og katjoniske poly-merisas j onsmet oder . Toner resins containing a relatively high proportion of a styrene resin are preferred. The presence of a styrene resin is preferred because of the greater degree of image definition achieved with a given amount of additive. Also, denser images are obtained when at least about 25 percent by weight, based on the total weight of resin in the toner, of a styrene resin is present in the toner. The styrene resin may be a homopolymer of styrene or styrene homologues or copolymers of styrene with other monomeric groups containing a single methylene group attached to a carbon atom by a double bond. Thus, typical monomeric materials which can be copolymerized with styrene by addition polymerization include: p-chlorostyrene, vinylnaphthalene, ethylenically unsaturated mono-olefins, such as ethylene, propylene, butylene, isobutylene and the like, vinyl esters, such as vinyl chloride, vinyl bromide, vinyl fluoride, vinyl acetate, vinyl propionate, vinyl benzoate, vinyl butyrate and the like, esters of alpha-methylenealiphatic monocarboxylic acids, such as methyl acrylate, ethyl acrylate, n-butyl acrylate, isobutyl acrylate, dodecyl acrylate, n-octyl acrylate, 2-chloroethyl acrylate, phenyl acrylate, methyl alpha-chloroacrylate, methyl methacrylate, ethyl methacrylate, butyl methacrylate and the like, acrylonitrile, methacrylonitrile, acrylamide, vinyl ethers such as vinyl methyl ether, vinyl isobutyl ether, vinyl ethyl ether and the like, vinyl ketones such as vinyl methyl ketone, vinyl hexyl ketone, methyl isopropenyl ketone and the like, vinylidene halides such as vinylidene chloride, vinylidene chlorofluoride and the like, and N-vinyl compounds such as N-vinyl pyrrole , N-vinylcarbazole, N-vinylindole, N-vinylp yrrolide and the like as well as mixtures of these. The styrene resins can also be formed by polymerization of mixtures of two or more of these unsaturated monomeric materials with a styrene monomer. The term "addition polymerization" is intended to include known polymerization techniques, such as free radical polymerization methods, as well as anionic and cationic polymerization methods.

V i ny lha rpiks ene , medregnet harpikser av. styre ntypen, kan også blandes'med en eller flere andre harpikser dersom det er ønskelig. Når vinylharpiksen blandes med en annen harpiks, er den tilsatte harpiks fortrinnsvis en annen vinylharpiks fordi den resulterende blanding kjennetegnes ved særlig god triboelektrisk stabilitet og jevn motstandsdyktighet mot fysikalsk forringelse. De benyttete vinylharpikser for sammenblanding med harpikser av styrentypen eller andre vinylharpikser kan fremstilles ved addisjonspolymerisasjon av enhver egnec vinylmonomer, såsom de forannevnte vinylmonomerer. Andre termoplastiske harpikser kan også hiandes med vinylharpiksene. Typiske termoplastiske harpikser som ikke er av vinyltypen omfatter: kolofoniummodifiserte fenolformaldehydharpikser, oljemodifiserte epoksyharpikser, poly-uretanharpikser, celluloseplastharpikser, polyeterharpikser og blandinger av disse. Når harpiks"komponenten av toneren inneholder styren kopolymerisert med en annen umettet monomer eller blanding av polystyren og et annet harpiks, foretrekkes en styrenkomponent på minst omtrent 25 vektsprosent, basert på den totale vekt av harpiksen i toneren, fordi tettere bilder oppnås og bedre bilde-def inis jon frembringes med en gitt mengde tilsetningsmateriale. V in new lha rpiks ene , including resins of. control the type, can also be mixed with one or more other resins if desired. When the vinyl resin is mixed with another resin, the added resin is preferably another vinyl resin because the resulting mixture is characterized by particularly good triboelectric stability and uniform resistance to physical deterioration. The vinyl resins used for mixing with resins of the styrene type or other vinyl resins can be prepared by addition polymerization of any suitable vinyl monomer, such as the aforementioned vinyl monomers. Other thermoplastic resins can also be used with the vinyl resins. Typical non-vinyl type thermoplastic resins include: rosin modified phenol formaldehyde resins, oil modified epoxy resins, polyurethane resins, cellulosic resins, polyether resins and mixtures thereof. When the "resin" component of the toner contains styrene copolymerized with another unsaturated monomer or mixture of polystyrene and another resin, a styrene component of at least about 25 percent by weight, based on the total weight of the resin in the toner, is preferred because denser images are obtained and better image- def inis ion is produced with a given amount of additive material.

Tonerpartiklene bør ha en tilstoppingstemperatur på minst 43°C og en smelteviskositet på mindre enn 2,5 x 10<->^ poise ved temperaturer på opptil 232°C. Når toneren har en tilstopnings-temperatur som er lavere enn 43°C, er tonerpartiklene tilbøyelige til å klumpe seg sammen under lagring og ved drift av maskinen også å danne uønskete filmer på flaten til gjenanvendbare foto-opptakere, noe som forringer bildekvaliteten. Dersom tonerens smelteviskositet er høyere enn 2,5 x 10""^ poise ved temperaturer over 232°G, vil ikke tonermaterialet ifølge oppfinnelsen klebe tilstrekkelig til et mottakerark selv ved de smeltebetingelser som finnes i et'vanlig xerografiapparat, og det kan lett fjernes ved gnidning. The toner particles should have a plugging temperature of at least 43°C and a melt viscosity of less than 2.5 x 10<->^ poise at temperatures up to 232°C. When the toner has a clogging temperature lower than 43°C, the toner particles are prone to agglomerate during storage and during operation of the machine also to form undesirable films on the surface of reusable photo recorders, which degrades the image quality. If the melt viscosity of the toner is higher than 2.5 x 10""^ poise at temperatures above 232°G, the toner material according to the invention will not adhere sufficiently to a receiving sheet even under the melting conditions found in an ordinary xerography apparatus, and it can be easily removed by rubbing.

Typiske polyklorerte polyfenyl-forbindelser som represen-teres med denne formel omfatter: p,p'-diklorbifenyl, 2,4,7,9-tetraklorbifenyl, 1,4 bis-(p-klorfenyl)-2 klorbenzen, 2,2' diklor-4,4'-(p-klorfenyl)-bifenyl og liknende. Noen av disse forbindelser er blitt solgt under varemerket "Aroclor" og under varemerket "Halowax", for eksempel "Aroclor 2565", "Aroclor 4465", "Aroclor 5442", "Aroclor 5460" og "Halowax 0077". Tonerpartiklene inneholder fortrinnsvis 5-55 vektsprosent halogenert -aromatisk forbindelse regnet av den totale vekt av tonerens harpiksholdige komponent. Når den relative mengde i toneren økes over omtrent 65 vektsprosent, vil den mekaniske styrke, motstandsevnen mot krymping og stabiliteten til det endelige smeltete tonerbilde begynne å forringes hurtig. Når sprø, ikke-polymere forbindelser, såsom de forbindelser som er beskrevet i U.S.-patentskrift 3.272.644, benyttes i automatiske kopierings- og dupliserings-maskiner, dannes således mye tonerstøv, ag de smeltete tonerbilder er tilbøyelige til å smuldre og flekkes av mottakerarkene når disse brettes. Dessuten er noen faste ikke-polymere materialer tilbøyelige til å fordampe eller sublimere og å danne giftige eller brennbare gasser. Når mindre enn omtrent 3 vektsprosent benyttes i toneren, vil tonerens egenskaper med hensyn til smelting, strømning og triboelektrisitet være omtrent som for ioner uten denne tilsetning. Dersom det ønskes, kan blandinger av forbindelser benyttes i toneren. En økning av den relative mengde av forbindelsen er tilbøyelig til å redusere den endelige toners smelteviskositet. Typical polychlorinated polyphenyl compounds represented by this formula include: p,p'-dichlorobiphenyl, 2,4,7,9-tetrachlorobiphenyl, 1,4 bis-(p-chlorophenyl)-2 chlorobenzene, 2,2' dichloro -4,4'-(p-chlorophenyl)-biphenyl and the like. Some of these compounds have been sold under the trade name "Aroclor" and under the trade name "Halowax", for example "Aroclor 2565", "Aroclor 4465", "Aroclor 5442", "Aroclor 5460" and "Halowax 0077". The toner particles preferably contain 5-55% by weight halogenated aromatic compound calculated from the total weight of the toner's resinous component. When the relative amount in the toner is increased above about 65% by weight, the mechanical strength, shrinkage resistance and stability of the final molten toner image will begin to deteriorate rapidly. Thus, when brittle, non-polymeric compounds, such as those described in U.S. Patent No. 3,272,644, are used in automatic copying and duplicating machines, much toner dust is generated, and the fused toner images are prone to crumbling and smearing from the receiving sheets when these are folded. Also, some solid non-polymeric materials are prone to vaporization or sublimation and to form toxic or flammable gases. When less than about 3% by weight is used in the toner, the properties of the toner with respect to melting, flow and triboelectricity will be about the same as for ions without this addition. If desired, mixtures of compounds may be used in the toner. An increase in the relative amount of the compound tends to decrease the melt viscosity of the final toner.

Det skal forstås at den spesielle formel som er angitt for forbindelsen representerer de aller fleste av de foreliggende forbindelser, men det skal ikke utelukkes at det finnes andre monomere enheter eller reaksjonsbestanddeler enn de som er blitt vist. Eor eksempel inneholder noen av de handelsvanlige materialer, såsom polystyren og polyklorerte polyfenyl-forbindelser,mindre mengder av homologer eller ureagerte eller delvis reagerte monomerer. Enhver mindre mengde med slike substituenter kan være til stede It should be understood that the particular formula given for the compound represents the vast majority of the present compounds, but it should not be excluded that there are other monomeric units or reaction components than those shown. For example, some of the commercially available materials, such as polystyrene and polychlorinated polyphenyl compounds, contain smaller amounts of homologues or unreacted or partially reacted monomers. Any minor amount of such substituents may be present

i materialene ifølge oppfinnelsen. in the materials according to the invention.

Ethvert egnet stabilt, fast hydrofobt metallsalt av en fettsyre med et smeltepunkt over 57°C kan benyttes. Metallsaltet bør være stort sett uoppløselig i vann. Vannopplaselige metall-salter mangler de riktige elektriske egenskaper og påvirkes uheldig av fuktighetsforandringer som vanligvis opptrer i den om-givende atmosfære. En stor del av de salter som vanligvis anses å være uoppløselige vil imidlertid i virkeligheten oppløses i en viss grad. Eor å kunne gjennomføre oppfinnelsen, bør saltets opp-løselighet være forsvinnende liten. Saltene som har de ønskete egenskaper omfatter mange salter av lineære,mettete fettsyrer, umettete fettsyrer, delvis hydrerte fettsyrer og substituerte fettsyrer og blandinger av disse. Metallsaltene kan behandles i trommel eller formales sammen med tonerpartiklene eller bærerpartiklene eller være intimt dispergert i hver toner- eller bærer-partikkel. Denne siste utførelsesform er imidlertid mindre fordelaktig enn de tromlete eller formalte blandinger, fordi en større mengde metallsalt kreves for å frembringe en tilstrekkelig mengde metallsalt blottlagt på fremkallerpartiklenes overflate. Metallsaltene blandes fortrinnsvis med tonermateriale ved å blande i trommel tidligere findelte metallsaltpartikler med tidligere fremstilte findelte tonerpartikler. Denne tromling fortsettes til metallsaltpartiklene er jevnt fordelt i massen av tonerpartikler. Fremragende tonerblandinger oppnås når tonerpartiklene tromles med metallsaltpartikler som har en størrelse i område fra omtrent 0,5 til omtrent 50 mikron. De således fremstilte blandinger foretrekkes fordi den resulterende behandlete toner oppviser meget stabile avbildningskarakteristikker under fuktighetsbetingelser som varierer sterkt. Any suitable stable, solid hydrophobic metal salt of a fatty acid with a melting point above 57°C can be used. The metal salt should be largely insoluble in water. Water-soluble metal salts lack the correct electrical properties and are adversely affected by humidity changes that usually occur in the surrounding atmosphere. However, a large part of the salts which are usually considered to be insoluble will in reality dissolve to a certain extent. To be able to carry out the invention, the solubility of the salt should be vanishingly small. The salts which have the desired properties include many salts of linear saturated fatty acids, unsaturated fatty acids, partially hydrogenated fatty acids and substituted fatty acids and mixtures thereof. The metal salts can be processed in a drum or ground together with the toner particles or carrier particles or be intimately dispersed in each toner or carrier particle. However, this latter embodiment is less advantageous than the drummed or milled mixtures, because a greater amount of metal salt is required to produce a sufficient amount of metal salt exposed on the surface of the developer particles. The metal salts are preferably mixed with toner material by mixing previously finely divided metal salt particles with previously produced finely divided toner particles in a drum. This drumming is continued until the metal salt particles are evenly distributed in the mass of toner particles. Excellent toner blends are obtained when the toner particles are drummed with metal salt particles having a size in the range of about 0.5 to about 50 microns. The compositions thus prepared are preferred because the resulting treated toner exhibits very stable imaging characteristics under widely varying humidity conditions.

Typiske fettsyrer hvorav stabile, faste, hydrofobe metall-salter kan avledes omfatter: kapronsyre, enantylinsyre, kapryl-syre, pelargonsyre, kaprinsyre, undecylensyre, laurinsyre, tride-coinsyre, myristinsyre, pentadecanoinsyre, palmitinsyre, marga-rinsyre, stearinsyre, nondecylsyre, arachinsyre, behensyre, stillinginsyre, palmitoleinsyre, oleinsyre, ricinoleinsyre, petroselininsyre, vacceninsyre, linolsyre, linolensyre, eleostea-rinsyre, licansyre, parinarsyre, gadolinsyre, arachidonsyre, cetolensyre og blandinger av disse. Typiske stabile,faste metall-salter av fettsyrer omfatter: sinkstearat, kadmiumstearat, barium-stearat, blystearat, jernstearat, nikkelstearat, koboltstearat, kobberstearat, strontiumstearat, kalsiumstearat, kadmiumstearat, magnesiumstearat, sinkoleat, manganoleat, jernoleat, koboltoleat, kobberoleat, blyoleat, magnesiumoleat, sinkpalmitat, kobolt-palmitat, kobberpaImitat, magnesiumpalmitat, aluminiumpalmitat, kalsiumpalmitat, blykaprylat, blykaproat, sinklinoleat, kobolt-linoleat, kalsiumlinoleat, sinkricinoleat, kadmiumricinoleat samt blandinger av disse. Typical fatty acids from which stable, solid, hydrophobic metal salts can be derived include: caproic acid, enanthylic acid, caprylic acid, pelargonic acid, capric acid, undecylenic acid, lauric acid, tridecoic acid, myristic acid, pentadecanoic acid, palmitic acid, margaric acid, stearic acid, nondecylic acid, arachiic acid . Typical stable solid metal salts of fatty acids include: zinc stearate, cadmium stearate, barium stearate, lead stearate, iron stearate, nickel stearate, cobalt stearate, copper stearate, strontium stearate, calcium stearate, cadmium stearate, magnesium stearate, zinc oleate, manganese oleate, iron oleate, cobalt oleate, copper oleate, lead oleate, magnesium oleate , zinc palmitate, cobalt palmitate, copper palmitate, magnesium palmitate, aluminum palmitate, calcium palmitate, lead caprylate, lead caproate, zinc linoleate, cobalt linoleate, calcium linoleate, zinc ricinoleate, cadmium ricinoleate and mixtures thereof.

Når det faste hydrofobe metallsalt av en høyere fettsyre blandes fysisk med eller påføres som et belegg på toner- eller bærerpartikler, istedenfor å bli dispergert i tonermatriksen, er metallsaltet fordelaktig til stede i en mengde fra omtrent 0,02 til omtrent 10 vektsprosent basert på vekten av toneren i den endelige fremkallerblanding. Optimale resultater oppnås med omtrent 0,05 til omtrent 4$ metallsalt. Selv om det opprinnelige potensial på den elektrostatiske avbildningsflate kan reduseres og motstandsdyktigheten mot slitasje forbedres når mengden av metallsalt som er til stede økes utover omtrent 10$, økes de uønskete bakgrunnsavsetninger merkbart. Dersom ladespenningen reduseres for å kompensere for nærværet av metallsalt utover omtrent 10$, begynner bildene å innta et "utvasket" utseende. Det er ikke avgjørende at hele flaten til hver tonerpartikke 1 dekkes med metallsaltet, for eksempel er tilstrekkelig metallsalt til stede når 10 til 16$ av tonerpartikke lens flate er belagt med metallsalt. When the solid hydrophobic metal salt of a higher fatty acid is physically mixed with or applied as a coating to toner or carrier particles, instead of being dispersed in the toner matrix, the metal salt is advantageously present in an amount of from about 0.02 to about 10 weight percent based on weight of the toner in the final developer mixture. Optimum results are obtained with about 0.05 to about 4% metal salt. Although the initial potential on the electrostatic imaging surface can be reduced and the resistance to wear improved when the amount of metal salt present is increased beyond about 10%, the unwanted background deposits are noticeably increased. If the charging voltage is reduced to compensate for the presence of metal salt beyond about 10$, the images begin to take on a "washed out" appearance. It is not essential that the entire surface of each toner particle 1 is covered with the metal salt, for example sufficient metal salt is present when 10 to 16% of the toner particle's surface is coated with the metal salt.

Når metallsaltet dispergeres istedenfor å belegges på en toner- eller bærerpartikke 1, trenges forholdsvis mer metallsalt for å holde en tilstrekkelig mengde blottlagt salt på overflaten av toner- eller bærerpartikke len. Den ytterligere mengde metallsalt som er nødvendig avhenger for en stor del av partiklenes overflatestørrelse og følgelig av diameteren på de valgte partikler. Benyttelsen av små mengder kalsiumstearat som et pigment-fuktemiddel i sinkoksyd-fremkallerpulveret er kjent og beskrevet for eksempel i U.S.-patentskrift 3.053.688, spalte 5, linje 41, When the metal salt is dispersed instead of being coated on a toner or carrier particle 1, relatively more metal salt is needed to keep a sufficient amount of exposed salt on the surface of the toner or carrier particle. The additional amount of metal salt required depends to a large extent on the surface size of the particles and consequently on the diameter of the selected particles. The use of small amounts of calcium stearate as a pigment wetting agent in the zinc oxide developer powder is known and described, for example, in U.S. Patent 3,053,688, column 5, line 41,

og i kanadisk patentskrift 633.458, spalte 9, linje 8. Mengden kalsiumstearat som benyttes ifølge nevnte patentskrifter for å lette fuktingen av pigmenter dispergert i sinkoksyd-fremkallerpulveret er imidlertid utilstrekkelig for å frembringe en effektiv mengde blottlagt kalsiumstearat på overflaten av tonerpartikkelen for de formål som ligger til grunn for den foreliggende oppfinnelse. Når mindre enn omtrent 0,02 vektsprosent metallsalt basert på vekten av toneren virkelig er til stede på overflaten av tonerpartikkelen, er dens egenskaper med hensyn til triboelektrisitet, strømning, slitasje, overføring og bildedannelse stort sett de samme som for en toner eller bærer som ikke inneholder et metallsalt av en fettsyre. Tilsynelatende er ved en gitt mengde metallsalt basert på vekten av tuneren et større volum salt til stede på' overflaten av toneren eller bæreren når metallsaltet tilsettes blandingen av forut fremstilte fargete tonerpartikler eller bærere enn når det er intimt dispergert i hver tonerpartikke 1 eller bærer. Dersom konsentrasjonen av metallsalt økes til det punkt hvor toneren består stort sett av 100$ metallsalt, vil metallsaltet danne glatte filmer på den elektrostatiske, bildebærende flate og bærerpartikle ne som benyttes til overføring av pulverbildet, fjerning av bakgrunn og rensing. U.S.-patentskrift 3.083.117 beskriver en fremgangsmåte for påføring av reaktive tonere som inneholder 100$ jernstearat på et elektrostatisk bilde og deretter overføring av det fremkalte bilde til et overførings-ark fuktet med en alkoholholdig oppløsning av gallussyre. Jern-stearatet reagerer med gallussyren for å danne et sort reaksjons-produkt. I tillegg til de problemer man støter på når det benyttes toner som inneholder 100$ metallsalt, krever elektrostatiske fremkallingsmåter av den forannevnte type væskebehandling på forhånd av -mottakerarket med en medfølgende økning i omkost-ninger og besværlighet. Dessuten vil krølling, avfarging av bil- and in Canadian Patent 633,458, column 9, line 8. The amount of calcium stearate used according to said patents to facilitate the wetting of pigments dispersed in the zinc oxide developer powder is, however, insufficient to produce an effective amount of exposed calcium stearate on the surface of the toner particle for the purposes at hand basis for the present invention. When less than about 0.02 weight percent metal salt based on the weight of the toner is actually present on the surface of the toner particle, its triboelectricity, flow, wear, transfer, and imaging properties are substantially the same as those of a toner or carrier that does not contains a metal salt of a fatty acid. Apparently, for a given amount of metal salt based on the weight of the tuner, a greater volume of salt is present on the surface of the toner or carrier when the metal salt is added to the mixture of preformed colored toner particles or carriers than when it is intimately dispersed within each toner particle or carrier. If the concentration of metal salt is increased to the point where the toner consists mostly of 100$ metal salt, the metal salt will form smooth films on the electrostatic, image-bearing surface and carrier particles used for transfer of the powder image, background removal and cleaning. U.S. Patent 3,083,117 describes a method of applying reactive toners containing 100% iron stearate to an electrostatic image and then transferring the developed image to a transfer sheet moistened with an alcoholic solution of gallic acid. The iron stearate reacts with the gallic acid to form a black reaction product. In addition to the problems encountered when toners containing 100$ metal salts are used, electrostatic developing methods of the aforementioned type require liquid treatment in advance of the receiving sheet with an accompanying increase in cost and difficulty. In addition, creasing, discolouration of car

det og smitting skje oftere når det benyttes fuktete mottakerark. Ekstrautstyr for å fjerne giftige og brennbare gasser kan også være nødvendig. that and contamination occur more often when moistened recipient sheets are used. Additional equipment to remove toxic and flammable gases may also be required.

Fremragende resultater er blitt oppnådd med sinkstearat. Når toner- og fremkallerpartikle ne ifølge denne oppfinnelse behandles med sinkstearat, særlig i området fra omtrent 0,05 til omtrent 4 vektsprosent basert på den totale vekt av toner, oppnås bedre strømning, mindre bakgrunn, høyere bildetetthet ved lavere opprinnelige ladningsspenninger, samt høyere apparathastigheter ved mindre kraftforbruk. TrommeIslitasjen reduseres merkbart. Outstanding results have been achieved with zinc stearate. When the toner and developer particles of this invention are treated with zinc stearate, particularly in the range of from about 0.05 to about 4 weight percent based on the total weight of toner, better flow, less background, higher image density at lower initial charge voltages, and higher machine speeds are achieved with less power consumption. Drum ice wear is noticeably reduced.

Ethvert egnet pigment eller fargestoff kan benyttes som fargegiver for tonerpartiklene. Tonerfargegivere er velkjent og omfatter for eksempel kjønrøk, nigrosinfarge, anilinblått, "Galco Oil Blue", kromgult, ultramarinblått, "Quinoline Yellow", metylen-blåttklorid, "Monastral Red", Sudan Black BN", "Malachite Green Oxalate", lampesort, "Rose Bengal", "Monastral Red", samt blandinger av disse. Pigmentene eller fargestoffene bør være til stede i toneren i en tilstrekkelig mengde til å gjøre den sterkt farget slik at den kommer til å danne et klart synlig bilde på et opp-takerorgan. Hvor konvensjonelle xerografiske kopier av maskin-skrevne dokumenter ønskes, kan således for eksempel toneren omfatte et stort pigment, såsom kjønrøk eller et sort fargestoff, såsom "Amaplast Black"-farge. Pigmentet benyttes fortrinnsvis i en mengde fra omtrent 3 vektsprosent til omtrent 20 vektsprosent, regnet av den totale vekt av den fargete toner. Dersom fargegi-veren som benyttes for toneren er et fargestoff, kan vesentlig mindre mengder fargegiver benyttes. Any suitable pigment or dye can be used as a colorant for the toner particles. Toner colorants are well known and include, for example, carbon black, nigrosin dye, aniline blue, "Galco Oil Blue", chrome yellow, ultramarine blue, "Quinoline Yellow", methylene blue chloride, "Monastral Red", Sudan Black BN", "Malachite Green Oxalate", lamp black, "Rose Bengal", "Monastral Red", as well as mixtures thereof. The pigments or dyes should be present in the toner in sufficient quantity to render it strongly colored so as to form a clearly visible image on a recording device . Thus, where conventional xerographic copies of typewritten documents are desired, for example, the toner may comprise a large pigment, such as carbon black or a black dye, such as "Amaplast Black" dye. The pigment is preferably used in an amount of from about 3 percent by weight to about 20 weight percent, calculated from the total weight of the colored toner If the colorant used for the toner is a dye, significantly smaller amounts of colorant can be used.

Tonersammensetningene ifølge den foreliggende oppfinnelse kan fremstilles ved hjelp av enhver kjent teknikk for tonerblanding og -oppdeling. For eksempel kan bestanddelene blandes grundig ved sammenrøring og formaling av komponentene og deretter mikro-pulverisering av den resulterende blanding. En annen velkjent teknikk for danning av tonerpartikler er å sprøytetørke en tonersammensetning som omfatter en fargegiver, en harpiks og et oppløsningsmiddel og som er malt i en kulemølle. The toner compositions according to the present invention can be prepared using any known technique for toner mixing and distribution. For example, the components can be thoroughly mixed by mixing and grinding the components and then micro-pulverizing the resulting mixture. Another well-known technique for forming toner particles is to spray dry a toner composition comprising a colorant, a resin and a solvent and which has been ground in a ball mill.

Generelt vil kvalitetsgraden til den fikserte toner ved en gitt smeltertemperatur synke med øket smelteviskositet for toneren. Som angitt foran,vil ikke tonerraaterialene klebe tilstrekkelig til et mottakerark, selv under de smeltebetingelser som finnes i et vanlig xerografiapparat, dersom sme1teviskositeten til toneren er større enn omtrent 2,5 x 10<->^ poise ved temperaturer opp til 232°C. Verdien for tonernes smelteviskositet vil derfor medvirke til forutbestemmelsen av graden av strømning og inntrengning av toneren inn i den opptakende bærer, såsom papir, under varme fikseringen. Uttrykket "smelteviskositet" som det benyttes her, er et mål for forholdet mellom skjærspenningen og hastigheten i poise ved en gitt temperatur. Alle viskositets-målinger er gjennomført med et kapillar-rheometer av merke "Instron", modell "TIC" . In general, the quality of the fixed toner at a given melter temperature will decrease with increased melt viscosity of the toner. As stated above, the toner materials will not adhere sufficiently to a receiving sheet, even under the melting conditions found in a conventional xerography apparatus, if the melt viscosity of the toner is greater than about 2.5 x 10<->^ poise at temperatures up to 232°C. The value for the toner's melt viscosity will therefore contribute to the pre-determination of the degree of flow and penetration of the toner into the recording medium, such as paper, during heat fixation. The term "melt viscosity" as used herein is a measure of the ratio of the shear stress to the velocity in poise at a given temperature. All viscosity measurements were carried out with a capillary rheometer of the brand "Instron", model "TIC".

Når tonerblandingen ifølge oppfinnelsen skal benyttes for kaskadefremstilling, bør toneren ha en gjennomsnittlig partik-kelstørrelse som er mindre enn omtrent 30 mikron og fortrinnsvis mellom 4 og 20 mikron for å gi optimale resultater. Por benyttelse ved "pulversky"-fremkalling foretrekkes partikkeldiametere som er litt mindre enn 1 mikron. When the toner mixture according to the invention is to be used for cascade production, the toner should have an average particle size of less than approximately 30 microns and preferably between 4 and 20 microns to give optimal results. For use in "powder cloud" development, particle diameters slightly smaller than 1 micron are preferred.

Egnete belagte og ubelagte bærermaterialer for kaskade- og magnetbørstefremkalling er kjent på området. Bærerpartiklene kan være elektrisk ledende, isolerende, magnetiske eller ikke-magnetiske, forutsatt at bærerpartiklene får en ladning med en motsatt polaritet av tonerpartiklene når de bringes i tett berøring med disse, slik at tonerpartiklene henger ved og omgir bærerpartiklene. Når en positiv gjengivelse av et elektrostatisk bilde ønskes, velges bærerpartiklene slik at tonerpartiklene får en ladning med motsatt polaritet av det elektrostatisk latente bildes ladning. Alternativt velges bærerpartiklene, dersom en omvendt •gjengivelse av det elektrostatiske bilde ønskes, slik at toner-partiklene får en ladning med samme polaritet som det elektrostatiske bildes ladning. Materialene for bærerpartiklene velges således i samsvar med dets triboelektriske egenskaper i forhold til den elektroskopiske toner, slik at når de blandes eller bringes i innbyrdes kontakt, vil en komponent av fremkalleren lades positivt dersom den andre komponent befinner seg under den første komponent i den triboelektriske rekke og negativt dersom den andre komponent befinner seg over den første komponent i den triboelektriske rekke. Ved riktig valg av materialer i samsvar med deres triboelektriske virkninger blir polaritetene på deres ladninger når de blandes slik at de elektroskopiske tonerpartikler henger ved og dekker overflaten på bærerpartiklene og henger også ved den del av de elektrostatisk bildebærende flater som har en større tiltrekning for toneren enn bærerpartiklene. Typiske bærere omfatter natriumklorid, ammoniumklorid, aluminium-kaliumklorid, kaliumnatriumtartrat, natriumnitrat, aluminium-nitrat, kaliumklorat, granulert zirkon, granulert silisium, metylmetakrylat, glass, silisiumdioksyd og liknende. Bærerne kan benyttes med eller uten overtrekk. Mange av de forannevnte og typiske bærere er beskrevet i U.S.-patentskrift 2.618.551, i U.S.-patentskrift 2.638.416 of i U.S.-patentskrift 2.618.552. En diameter på en ferdig belagt bære rpart ikke 1 på mellom omtrent 50 til omtrent 1000 mikron foretrekkes fordi bærerpartikkelen da har tilstrekkelig tetthet og treghet til å hindre vedheng til de elektrostatiske bilder under kaskade-fremkallingen. Det er uønskelig at bærerkorn henger ved de xerografiske trommelflater på grunn av dannelsen av dype furer i overflaten under bildeover-føringen og trommelrensing, særlig når rensingen gjennomføres ved hjelp av en båndrenser, såsom båndet som er beskrevet i U.S.-patentskrift 3.186.838. Dessuten kan trykket forsvinne når bærerkorn henger ved de xerografiske avbildningsf later. Generelt sagt oppnås tilfredsstillende resultater når omtrent 1 vektsdel toner benyttes sammen med omtrent 10 til omtrent 200 vektsdeler bærer. Suitable coated and uncoated carrier materials for cascade and magnetic brush development are known in the art. The carrier particles may be electrically conductive, insulating, magnetic or non-magnetic, provided that the carrier particles acquire a charge of an opposite polarity to the toner particles when brought into close contact with them, so that the toner particles adhere to and surround the carrier particles. When a positive reproduction of an electrostatic image is desired, the carrier particles are selected so that the toner particles receive a charge with the opposite polarity of the electrostatic latent image's charge. Alternatively, the carrier particles are selected, if an inverted rendering of the electrostatic image is desired, so that the toner particles receive a charge with the same polarity as the electrostatic image's charge. The materials for the carrier particles are thus chosen in accordance with its triboelectric properties in relation to the electroscopic toner, so that when they are mixed or brought into contact with each other, one component of the developer will be positively charged if the other component is below the first component in the triboelectric series and negative if the second component is located above the first component in the triboelectric series. By proper selection of materials in accordance with their triboelectric effects, the polarities of their charges when mixed are such that the electroscopic toner particles adhere to and cover the surface of the carrier particles and also adhere to that part of the electrostatic image-bearing surfaces which have a greater attraction for the toner than the carrier particles. Typical carriers include sodium chloride, ammonium chloride, aluminum potassium chloride, potassium sodium tartrate, sodium nitrate, aluminum nitrate, potassium chlorate, granular zircon, granular silicon, methyl methacrylate, glass, silicon dioxide and the like. The carriers can be used with or without a cover. Many of the foregoing and typical carriers are described in U.S. Patent No. 2,618,551, U.S. Patent No. 2,638,416, or U.S. Patent No. 2,618,552. A diameter of a pre-coated carrier part no 1 of between about 50 to about 1000 microns is preferred because the carrier particle then has sufficient density and inertia to prevent attachment to the electrostatic images during cascade development. It is undesirable for carrier grains to hang on the xerographic drum surfaces due to the formation of deep furrows in the surface during the image transfer and drum cleaning, especially when the cleaning is carried out by means of a belt cleaner, such as the belt described in U.S. Patent 3,186,838. Also, the pressure can disappear when carrier particles hang at the xerographic imaging surfaces. Generally speaking, satisfactory results are obtained when about 1 part by weight of toner is used together with about 10 to about 200 parts by weight of carrier.

Tonerforbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse kan benyttes for å fremkalle latente elektrostatiske bilder på enhver egnet elektrostatisk latent bildebærende flate medregnet konvensjonelle fotoledende flater. Vel kjente fotoledende. materialer omfatter glassaktig selen, organiske eller anorganiske fotoledere innleiret i en ikke-fotoledende matrise, organiske eller anorganiske fotoledere innleiret i en fotoledende matrise og liknende. Representative patentskrifter hvor fotoledende materialer be-skrives omfatter U.S.-patentskrifter 2.803.542, 2.970.906, 3.121.006 og 3.121.007, samt 3.151.982. The toner compounds according to the present invention can be used to develop latent electrostatic images on any suitable electrostatic latent image-bearing surface, including conventional photoconductive surfaces. Well-known photoconductors. materials include glassy selenium, organic or inorganic photoconductors embedded in a non-photoconductive matrix, organic or inorganic photoconductors embedded in a photoconductive matrix, and the like. Representative patents where photoconductive materials are described include U.S. Patents 2,803,542, 2,970,906, 3,121,006 and 3,121,007, as well as 3,151,982.

De følgende eksempler gir ytterligere definisjon, beskrivelse og sammenlikning av fremgangsmåter for fremstilling av tonermaterialene ifølge den foreliggende oppfinnelse, og av benyttelsen av dem for å fremkalle elektrostatisk latente bilder. Deler og prosenttall er angitt etter vekt dersom ikke annet er uttrykt. The following examples provide further definition, description and comparison of methods for producing the toner materials according to the present invention, and of their use for developing electrostatically latent images. Parts and percentages are given by weight unless otherwise stated.

Eksempel I. Example I.

En prøve på "Xerox 813" tonerpartikler ble benyttet som en prøve. Kopier av et standard prøvemønster ble fremstilt med toneren i et modifisert "813 Xerox" kopieringsapparat. Smeltetempe-råturen ble innstilt med en proporsjonal temperaturstyring og ble styrt ved hjelp av et termoelement plassert i sentrum av den øverste smelterplate. Smelterenheten omfattet plater mon-tert omtrent 19 mm fra hverandre. Tonerbildene på 20 x 33 cm kopieringsark ble transportert gjennom smelteren med det dobbelte av vanlig hastighet, det vil si med omtrent 7,5 cm pr. sekund. Fordi motoren i et standard "Xerox 813" kopieringsapparat stopper og overoppvarmes når apparatet drives med det dobbelte av normal hastighet, måtte det benyttes en motor med det dobbelte av vanlig effekt. Etter gjennomgang gjennom smelteren ble kopieringsar.kene festet til en helsides slipetrommel med en diameter på omtrent 12 cm. En vanlig "813" renseduk ble presset mot kopiarket ved hjelp av en fjærbelastet valse under et fjær-trykk på omtrent 18 kp. Ved å dreie sylinderen som bar kopierings-arket, ble hele tonerbildet på arket slipt ved friksjonsberøring med duken. En minimal smeltertemperatur ble funnet da alle prøve-bokstaver fremdeles var løsbare etter et slipeforløp på 5 omdreininger med slipetrommelen. "Xerox 813" bærerkort ble benyttet med toneren under fremkallingstrinnet. Den minimale smeltertemperatur hvorved forståelige kopier oppnås med "813"-toner ble funnet å være omtrent 321°C. Mange av kopiene som forlot smelteren hadde glødende partier og i noen tilfeller åpen ild. Mikrografiske undersøkelser av den gjenanvendbare avbildningsflate etter 5000 forløp avslørte betydelig slitasje og forringelse av flaten. A sample of "Xerox 813" toner particles was used as a sample. Copies of a standard test pattern were made with the toner in a modified "813 Xerox" copier. The melting temperature was set with a proportional temperature controller and was controlled by means of a thermocouple placed in the center of the top melting plate. The melting unit comprised plates mounted approximately 19 mm apart. The toner images on 20 x 33 cm copy sheets were transported through the fuser at twice the normal speed, that is, at approximately 7.5 cm per second. Because the motor in a standard "Xerox 813" copier stops and overheats when the machine is operated at twice the normal speed, a motor with twice the normal power had to be used. After passing through the melter, the copy sheets were attached to a full-sided sanding drum with a diameter of approximately 12 cm. A standard "813" cleaning cloth was pressed against the copy sheet by means of a spring-loaded roller under a spring pressure of about 18 kp. By rotating the cylinder that carried the copying sheet, the entire toner image on the sheet was ground by frictional contact with the cloth. A minimal melter temperature was found when all test letters were still releasable after a grinding course of 5 revolutions with the grinding drum. "Xerox 813" carrier cards were used with the toner during the development step. The minimum fusing temperature at which intelligible copies are obtained with "813" tones was found to be about 321°C. Many of the copies that left the smelter had glowing parts and in some cases open flames. Micrographic examinations of the reusable imaging surface after 5000 passes revealed significant wear and degradation of the surface.

Eksempel II. Example II.

Det ble fremstilt en tonerblanding som inneholdt omtrent 6,5 vektsdeler polystyren, omtrent 2 vektsdeler polyklorert polyfenyl og omtrent 1,5 vektsdeler kjønrøk. Tilsetningsstoffet var erholdelig under varemerket "Aroclor 5460" og var en hård, tørr, fast masse med et smeltepunkt i området fra omtrent 98°C til omtrent 160°C, en spesifikk vekt (25°C/2-5°C) på omtrent 1,67 og et klorinnhold på omtrent 58,5 til 60,6 vektsprosent. Etter smelting og innledende sammenblanding ble sammensetningen tilført til en gummimølle og malt grundig slik at det fremkom en jevnt dispergert sammensetning av tilsetningsstoffet i den termoplastiske harpiksmasse. Den resulterende blandete sammensetning ble avkjølt og deretter findelt i en strålepulverisator,slik at det fremkom tonerpartikler med en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på omtrent 10 til omtrent 18 mikron. Omtrent 1,5 vektsdeler av de pulveriserte tonerpartikler ble blandet med omtrent 0,015 vektsdeler jernoleat med en partikkelstørrelse på fra omtrent 5 til omtrent 40 mikron og omtrent 98,5 vektsdeler "813 Xerox" bærerkorn og benyttet i stedet for fremkalleren i eksempel I. Den frem-brakte toner ble avgitt lett og det ble oppnådd bilder med høy oppløsning og stort sett uten bakgrunn. Under stort sett identiske prøveforhold ble det funnet at den originale drivmotor kunne benyttes og at den minimale smeltertemperatur hvorved løsbare kopier ble oppnådd etter et slipeforløp på 5 omløp med slipetrommelen var omtrent 288°C. Dette var en reduksjon på 33°C fra smeltertem-peraturen som krevdes i eksempel I. Ingen glør eller åpen flamme ble iakttatt på kopier som kom ut av smelteren. A toner mixture was prepared which contained about 6.5 parts by weight of polystyrene, about 2 parts by weight of polychlorinated polyphenyl and about 1.5 parts by weight of carbon black. The additive was available under the trade name "Aroclor 5460" and was a hard, dry, solid mass with a melting point ranging from about 98°C to about 160°C, a specific gravity (25°C/2-5°C) of about 1.67 and a chlorine content of about 58.5 to 60.6 percent by weight. After melting and initial mixing, the composition was fed to a rubber mill and ground thoroughly so that a uniformly dispersed composition of the additive was produced in the thermoplastic resin mass. The resulting mixed composition was cooled and then comminuted in a jet pulverizer to produce toner particles having an average particle size of about 10 to about 18 microns. About 1.5 parts by weight of the powdered toner particles were mixed with about 0.015 parts by weight of iron oleate having a particle size of from about 5 to about 40 microns and about 98.5 parts by weight of "813 Xerox" carrier grains and used in place of the developer in Example I. The -brought tones were emitted easily and images were obtained with high resolution and largely without background. Under largely identical test conditions, it was found that the original drive motor could be used and that the minimum melting temperature at which releasable copies were obtained after a grinding course of 5 revolutions with the grinding drum was approximately 288°C. This was a reduction of 33°C from the melter temperature required in Example I. No embers or open flames were observed on copies emerging from the melter.

Eksempel III. Example III.

En prøve på den kontrolltoner og bærer som er beskrevet i eksempel I ble benyttet for dannelse av tonerbilder. Mindre enn omtrent 2 omdreininger med slipeapparatet var nødvendig for å frembringe en reduksjon av bildetettheten på omtrent 20$ målt med en "Densichrom" refleksjonsenhet. Det avsatte tonerbilde ble lett ødelagt ved å gni bildene med en finger. A sample of the control toner and carrier described in Example I was used to form toner images. Less than about 2 revolutions of the grinder were required to produce a reduction in image density of about 20% as measured by a "Densichrom" reflectance unit. The deposited toner image was easily destroyed by rubbing the images with a finger.

Eksempel IV. Example IV.

Det ble fremstilt en kontroll-tonerblanding som inneholdt omtrent 7 vektsdeler av en sampolymer av omtrent 80 vektsdeler styren og omtrent 20 vektsdeler isobutyl-metakrylat og omtrent 2,0 vektsdeler poly-etylensebaoat og omtrent 1,0 vektsdel kjønrøk. Dette tilsetningsstoff var en tørr, fast masse med smeltepunkt på omtrent 75°C Etter smelting og innledende sammenblanding ble blandingen tilført en gummimølle'og malt grundig hvorved det fremkom en jevnt dispergert blanding av tilsetningsstoffet i den termoplastiske harpiksmasse. Den resulterende blanding ble av-kjølt og deretter fint oppdelt i en strålepulverisator,slik at det fremkom tonerpartikler med gjennomsnittlig partikkelstørrelse fra omtrent 10 til omtrent 20 mikron. Omtrent 1 vektsdel av de pulveriserte tonerpartikler ble blandet sammen med omtrent 99 vektsdeler "813 Xerox" bærerkorn og benyttet som fremkaller som angitt i eksempel I. Den resulterende fremkaller ble benyttet for fremstilling av 10.000 kopier i et "813 Xerox" kopieringsapparat. Kopiene som ble fremstilt nær avslutningen av prøven var kjenne-tegnet ved meget lav bildetetthet og sterk bakgrunn. En under-søkelse av den xerografiske trommel etter avslutningen av prøven avslørte en kraftig film av toner på trommelens flate, hvilket var et resultat av dårlig renseevne for toneren. A control toner composition was prepared containing about 7 parts by weight of a copolymer of about 80 parts by weight styrene and about 20 parts by weight isobutyl methacrylate and about 2.0 parts by weight polyethylene sebaoate and about 1.0 part by weight carbon black. This additive was a dry, solid mass with a melting point of approximately 75°C. After melting and initial mixing, the mixture was fed to a rubber mill and ground thoroughly, resulting in a uniformly dispersed mixture of the additive in the thermoplastic resin mass. The resulting mixture was cooled and then finely divided in a jet pulverizer to yield toner particles having an average particle size of from about 10 to about 20 microns. About 1 part by weight of the powdered toner particles was mixed with about 99 parts by weight of "813 Xerox" carrier grains and used as a developer as indicated in Example I. The resulting developer was used to make 10,000 copies in an "813 Xerox" copier. The copies produced near the end of the test were characterized by very low image density and a strong background. An examination of the xerographic drum after the completion of the test revealed a heavy film of toner on the surface of the drum, which was the result of poor cleaning performance of the toner.

Claims

1. Xerographic developer material containing toner particles containing finely divided toner material comprising a colorant and a thermoplastic resin, for example vinyl or vinylidene resin

ink with a melting point of at least 43.3°C, a solid, stable, hydrophobic metal salt of a fatty acid, as well as a solid, halogenated, aromatic compound and preferably carrier particles, characterized in that the toner particles such as the solid, halogenated, aromatic compound comprise at least a compound with a melting point between 46 and 132°C and with the general formula where n' represents 0 or a positive number up to 3 and m has an average value from 0.5 up to and including 2.5.

2. Developer material in accordance with claim 1, characterized in that the toner particles have a clogging temperature of at least 43°C and a melt viscosity that is less than 2.5 x 10"^" poise at temperatures up to 232°C.

3. Developer material in accordance with claim 1 or 2, characterized in that the toner particles contain 3-65 weight percent, preferably 5-55 weight percent halogenated aromatic compound calculated from the total weight of the thermoplastic resin in the toner particles.

4. Developer material in accordance with one of claims 1 to 3, characterized in that the toner particles contain at least 25 percent by weight of a styrene resin, calculated from the total weight of the thermoplastic resin in the toner particles.